Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune

Transkript

1 Kommunal planstrategi for Flekkefjord kommune

2 Innhold: 1. Formålet 2. Det kommunale plansystem 3. Fordeling av myndighet i plansaker 4. Utviklingstrekk og utfordringer 5. Planstrategiens rolle 6. Oversikt over planstrukturen i Flekkefjord kommune 7. Levekår og folkehelse 8. Utfordringer prioritert fremover i planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. (vedtatt i formannskapet ) 9. Interkommunalt samarbeid Lister 1. Formålet med kommunal planstrategi Noen betraktninger rundt planlegging kan være nyttig ved starten av en planprosess. Planlegging handler ganske enkelt om å bestemme i dag over det som skal skje i fremtiden. Planlegging er og har vært det viktigste verktøyet for å bygge det samfunnet vi ønsker. Det gjelder investeringer som er viktige for fremtiden og det gjelder vern av ressurser og arealer som vi trenger i dag og i fremtiden. Planlegging handler om å skaffe det nødvendige handlingsrommet som vil eller kan komme i fremtiden. Gjennom planstrategien skal Flekkefjord gjøre det tydelig for omgivelsene hva som blir prioritert i kommende periode. Det er kommunen som forvalter arealressursene i Norge. Kommunene må gjøre dette på en bærekraftig måte. Det innebærer at vi må planlegge slik at vi tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å tilfredsstille sine. Dette er et overordnet prinsipp for areal og ressursforvaltning. Det vil ofte være konflikter om bruken av for eksempel areal. Når arealplanen blir fastsatt i kommuneplanen, vil det være bestemmende for behandling av enkeltsaker for ettertiden. Gjennom dette forebygges konflikter fordi det blir kjent hvilke valg kommunen har gjort for arealbruken i det aktuelle område. Planlegging handler først og fremst om fremtiden, men må også gi klare føringer om hva som skal prioriteres i dag. Kommunal planstrategi er et verktøy gjennom Plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver i kommunen som bør startes opp/revideres, eller videreføres i kommunestyreperioden. Den kommunale planstrategien skal avklare hvilke planer kommunen bør starte opp for å legge til rette for en ønsket utvikling. 1

3 Planstrategien skal være behovsprøvd og ikke gjøres mer omfattende enn det som er nødvendig. Planstrategien skal bidra til å målstyre kommunens planarbeid og avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Hjemmelsgrunnlag: Plan- og bygningslov Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. 2

4 2. Det kommunale plansystemet Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Planen skal vær styrende for kommunens aktivitet og gir grunnlag for konkrete prioriteringer som bidrar til bedre helhetsløsninger. Planen skal bidra til mer forutsigbare rammevilkår for de forskjellige sektorenes virksomhet, - og for befolkningen. I kommuneplanen skal det inngå en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i de påfølgende fire år, - eller mer. Planen skal revideres årlig. Økonomiplanen kan etter kommunelovens 44 inngå i handlingsplandelen. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte temaer, områder, eller virksomhetsområder, såkalte kommunedelplaner. Det utarbeides områderegulering der det er krav om det i kommuneplanens arealdel, eller der Plan og bygningsloven (PBL) stiller krav om det for å sikre ansvarlig planavklaring og gjennomføring av tiltak. Disse planene vil som regel omfatte større områder og flere eiendommer. Områderegulering er en planform som utarbeides av kommunen, men kan også overlates til andre myndigheter, eller private. Områderegulering er fra sentralt hold ment i noen grad å erstatte kommunedelplaner og store detaljreguleringsplaner. 3

5 Detaljregulering brukes for å følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, eller områderegulering. Detaljregulering er en planform for bruk og vern av mindre områder, ofte enkelteiendommer (utforming, bruk og vern av bygninger, uterom og anlegg). Detaljregulering utarbeides i hovedsak av private aktører. 3. Fordeling/prosess i plansaker: Bystyret Rådmannen/arbeidsgruppe Oppvekst og kompetanse Helse og Samfunn og teknikk 4. Utviklingstrekk og utfordringer I kommunens planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av formannskapet 23.februar 2012 ble det utarbeidet et utfordringsbilde for Flekkefjord kommune (se, vedlegg 1). Det er også laget et felles utfordringsbilde for Lister-regionen (vedlegg 2). I planstrategien er det viktig å knytte det videre arbeidet opp mot de utfordringer som fremkommer i disse utfordringsbildene. Sentrale deler som en bør arbeide videre med: Flekkefjord i det regionale bildet Næringsutvikling og samferdsel Oppvekst, kultur og utdanning Byutvikling Flekkefjord som bokommune Turisme 4

6 Lav befolkningsvekst: I januar 2012 hadde Flekkefjord 9046 innbyggere. Flekkefjord har over tid hatt en gjennomsnittlig folketilvekst under landsgjennomsnittet. Figur 1: Befolkningsutvikling i Flekkefjord 5

7 Figur 2, kilde SSB (Statistisk sentralbyrå): Befolkningen i Flekkefjord de siste 45 årene og prognosene fremover i to scenarier, middels og lav vekst. Flekkefjord ligger nok nærmest lav vekst. Årstall Totalt 0-5 år 6-15 år år år år år 90 år og over Lav vekst Middels vekst

8 En by mellom to regioner i vekst Flekkefjord ligger midt mellom Kristiansand og Stavanger. Fra tusenårsskiftet har disse byene vokst med henholdsvis personer i Kristiansand og personer i Stavanger. Kristiansand har altså alene vokst mer enn innbyggertallet hele Flekkefjord i løpet av et tiår. Randkommunene til Stavanger har også en så stor vekst at de setter inn tiltak for å begrense tilflyttingen. Figur 3, vekstrate Stavanger, Kristiansand og Flekkefjord 7

9 Negativ trend i regionen: Trenden med for lav vekst i forhold til landsgjennomsnittet er gjennomgående i Listerkommunen fra tusenårsskiftet. Flekkefjord har hatt en befolkningsvekst på 162, Kvinesdal har hatt 262 og Sirdal har hatt 57. De kommunene som skiller seg mest ut, negativt og positivt, i regionen er Farsund som har hatt en befolkningsnedgang på 215 og Lyngdal som har hatt en befolkningsvekst på 751 personer fra år Figur 4: Folketall i Lister-kommunene Planstrategiens rolle Kommunal planstrategi skal være et redskap for å spisse kommunens innsats i kommunestyreperioden for og nå den overordnede målsettingen i kommuneplanens samfunnsdel. Hovedmålet med strategien er å konkretisere delmål og satsingsområder. Bystyret har uttalt at befolkningsutviklingen bør følge landsgjennomsnittet. Den overordnede målsettingen blir derfor å øke folketallet i kommune. Utforming av målsetting og strategier vil bli en del av arbeidet med kommunedelens samfunnsdel. Planstrategien er ment å sikre en målrettet planlegging som bidrar til at Flekkefjord kommune når sine mål. Gjennom planstrategien skal det foretas en vurdering av hvilke planer som bør rulleres og/eller om det er behov for å utarbeide nye planer i perioden Planstrategien er begrenset til bystyreperioden for at de til enhver tid sittende politikerne skal kunne styre og påvirke retningen i kommunens planarbeid. Dette bør likevel ikke innebære at en ikke skuer 8

10 videre fremover. En sentral del av planleggingen er å sikre helhetlig og langsiktig planlegging. Dette gjøres best ved å balansere mikro- og makronivå. PBL bestemmelse om kommunal planstrategi ( 10-1) er ment å tydeliggjøre hva bystyret mener skal prioriteres. Dette skal skape forutsigbarhet for innbyggerne, virksomhetene, organisasjonene, lag og foreninger. Ved utnyttelse av PBL på denne måten kan lokaldemokratiet bli mer «gjennomsiktig». Planstrategien skal først og fremst legge en strategi for å spisse og konkretisere kommunens innsats i kommunestyreperioden for å nå våre felles satte mål. Tabell for viktige rulleringer i henhold til plan- og bygningsloven: Plan navn Når må planarbeidet starte Ansvar for oppstart Planlagt ferdig til 1.gangsbeh. Planlagt vedtatt Kommuneplanens Startet i 2011 Rådmann Juni 2012 Januar 2014 samfunnsdel Kommunedelplan Februar 2013 Rådmann Februar 2014 Februar 2015 for bykjernen Kommuneplan for August 2013 Rådmann August 2014 August 2015 sentrum Områderegulering Desember 2012 Rådmann Desember 2013 Desember 2014 næringsområde Djupviksveien Kystsoneplanen 2008 Rådmann Områderegulering Nonåsen, Gyland Områderegulering Tjørsvågstrand Områderegulering Gangstø Reguleringsplan Fiskerihavn Ullerøy og Laugøy Detaljregulering Austad - Sletthei Kommuneplanens arealdel 2010 Kom.sjef. teknisk 2008 Kom.sjef. teknisk 2012 Kom.sjef. teknisk 2008 Kom.sjef. teknisk 2008 Kom.sjef. teknisk 2015 Kom.sjef. teknisk

11 6. Oversikt over Planstrukturen i Flekkefjord Område Plan navn Gjelder fra: Når må planen revideres: Beredskap Plan for Kriseledelse Hvert 4. år ved revisjon av Beredskap Beredskap Beredskap Beredskap Plan for informasjonsberedskap Plan for evakuerte og pårørendesenter Planer for psykososialt kriseteam Risiko og sårbarhetsanalyse kommune-planen PHS2, Smittevern plan PHS3, Beredskapspl an Helse- og Omsorgsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan for psykisk helsearbeid Plan for folkehelse Demensplan Nevroplan Boligsosial handlingsplan Plan for legetjenester

12 Område Plan navn Gjelder fra: Når må planen revideres: IKT e-strategi Idrett og nærmiljø Kultur Kultur Næring Næring Idrett og nærmiljø Kulturplan Rammeplan for kulturskolen. På vei til mangfold Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan, Lister (SNP Lister) /14 Oppvekst Helhetlig plan for skole og barnehage Personal Plan for /13 kompetanseut vikling Personal Seniorpolitisk plan Personal Lønns politisk plan Personal Plan for et mer inkluderende arbeidsliv Personal HMS- plan Personal Plan for lederutvikling

13 Samfunn og teknikk Samfunn og teknikk Samfunn og teknikk Samfunn og teknikk Samfunn og teknikk Plan navn Gjelder fra: Når må planen revideres: Klima og (skal vurderes energiplan sammen med planstrategien hvert Kommunedel plan for Åna- Sira Kommunedel plan for Sira Forvaltningsp lan, lanskapsvern eområde Trafikksikker hetsplan fjerde år) Rådmann/Le der- gruppe Likestilling i Flekkefjord Rulleres kontinuerlig sammen med økonomiplan Økonomi Økonomiplan Innen I tillegg er det flere titalls private reguleringsforslag under behandling og bearbeiding. Disse er i stor grad prioritert foran kommunens egne planer. Ved å utvide plankapasiteten fra en til tre stillinger vurderes det at kommunen kan redusere saksbehandlertiden på private reguleringsplaner samtidig som en vil kunne gjennomføre planer initiert av kommunen innenfor forventet tidsforbruk. 7. Levekår og folkehelse Se vedlegg Utfordringer prioritert fremover i planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. (vedtatt i formannskapet ) Befolkningsstørrelsen i Flekkefjord har endret seg lite de siste årene. Inntektssystemet for kommunene innebærer at man for å opprettholde tjenestetilbudet minst bør følge landsgjennomsnittet i forhold til befolkningsvekst. Bystyret har vedtatt at det er en målsetting at Flekkefjord skal ha en befolkningsvekst på nivå med landsgjennomsnittet. Kommunen bør i det videre kommuneplanarbeidet vektlegge Formannskapets målsetting med følgende underpunkter. Flekkefjord i det regionale bildet Næringsutvikling og samferdsel Oppvekst, kultur og utdanning 12

14 Byutvikling Flekkefjord som bokommune Turisme Hovedutfordringen fremover blir å øke inntektsgrunnlaget gjennom befolkningsvekst. Utover planer som er nevnt i denne fremstillingen kan arbeid med kommuneplanens samfunnsdel innebære at en også må arbeide med nye tematiske kommunedelplaner. En vil videre starte opp arbeidet med en kommunikasjonsstrategi. Det vises også til at handlingsplan for likestilling rulleres kontinuerlig sammen med behandlingen av økonomiplan (vedlegg 4). 9. Interkommunalt samarbeid - Lister Planer i Lister: Navn på plan: Vedtatt: Lister klima- og energiplan 2009 Geodataplan for Agder Listerplanen 2006 Interkommunalt samarbeid. Kartverket samordner (fylkesdelplan) Strategisk Næringsplan 2013/2014 Eventuelle nye planer i Lister Psykisk helsearbeid - det vurderes nå om det skal en felles plan for Lister kommunene Helhetlig rus politisk handlingsplan Igangsatt - er på høring 2012 Interkommunalt samarbeid Lister regionen 13

15 Vedlegg: 1. Kommunens planprogram for kommuneplanens samfunnsdel 2. Felles utfordringsbilde for Lister-regionen 3. Folkehelseprofilen for Flekkefjord (folkehelseinstituttet) 4. Handlingsplan for likestilling i Flekkefjord kommune 5. PLP for planstrategi for Flekkefjord kommune 14