Umeå 31.10.2017
Statlig og regional initiativ i Norge Viktige faktorer i nettverksarbeid og lærende møter To eksempler på lærende nettverk og innovasjonsarbeid Ungdomstrinn i utvikling- utviklingsprogram for skolen Helgelandsnettverket- kompetanseprogram for ansatte i PPT Modell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø Umeå 31.10.2017 2
Det politiske grunnlagsdokumentet : Meld. St. 22 (2010-11) Motivasjon, mestring, muligheter ungdomstrinnet. Tre hovedvirkemidler: Skolebasert kompetanseutvikling, Nettbaserte pedagogiske ressurser Lærende nettverk. Samarbeid praksisfelt- kompetanse- forskningsmiljø Umeå 31.10.2017 3
Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing og alle skoler med ungdomstrinn får tilbud om å delta Skolene som deltar jobber med ett eller flere satsingsområder Satsingsområdene er lesing, skriving og regning som grunnleggende ferdighet, og klasseledelse Arbeidet skal øke motivasjon for læring og styrke elevenes grunnleggende ferdigheter, sikre god klasseledelse og Umeå 31.10.2017 4 vurderingspraksis
Puljeoversikt Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Høst 2016 Vår 2017 Høst 2017 1 2 3 4 Antall skoler Antall lærere Antall elever 252 309 308 245 5369 5363 4661 3403 46719 53493 52417 37205 Umeå 31.10.2017 5
Utviklingsprogram over tre semester Samling skole Arbeid på den enkelte skole Dialog -sam taler Lederveiledning Arbeid på den enkelte skole Dialog sam taler Oppsum merende samling Opp start skoleledere Skoleeiere Nettverk Skoleutvikling i praksisfeltet Umeå 31.10.2017 6
Innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid Arbeidsmåten kjennetegnes av kollektiv innsats og innsats over tid Utdanningsdirektoratet 2012 Umeå 31.10.2017 7
Grunnlagsdokumenter Filmer Lysbilder til bruk i skolens arbeid Kontakt med veiledere Evaluering Umeå 31.10.2017 8
Kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling Fremmer innovasjonskompetansen Implementeringsstrategi: Hierarki «top- down» Nettverk- interaksjon Umeå Profesjon/kollegium 31.10.2017 «bottom-up) 9
Nasjonale og fylkesvise nettverk for utviklingsveiledere Regionale nettverk for skoleeiere og skoleledere Nettverk for skoler organiseres av skoleeiere Nettverk for kompetansemiljøer (UH- sektor, nasjonale kompetansesentre) Umeå 31.10.2017 10
LÆRENDE MØTER (ROALD, 2012) Møtedeltagerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger Hver møtedeltaker spiller inn sine refleksjoner, rekkeframlegg Gruppedrøfting, rekkeframlegg i plenum Avtale om å utelate motforestillinger i innledende runde Vurdere positive resultat før negative Jakt sammenhenger og løsninger mer enn årsaker Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummering, referat Medskaping ikke medbestemmelse! Umeå 31.10.2017 11
-Møteinnkalling sendes ut i god tid -Tydelige mål på sakslista -Roller avklart på forhånd -Møteledelse og referent -Prosessverktøy klart på forhånd -Teori/fagstoff vedlagt -Forventninger om forberedelse til møtet -Avklaring av resultat og videre arbeid etter møtet. Umeå 31.10.2017 12
Ny praksis Justering av praksis og ny utprøving Modellering som svar på bestilling Refleksjon Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Erfaringsdeling på hvert hovedtrinn Umeå 31.10.2017 13
Skoleeier: vi øver på lærende møter, «finner spor av grunntanken «Utviklingsveiledere: etablert strukturer for kommunikasjon mellom nivåene UH-sektor: En del tid til avklaring av eget mandat Skoleleder: Kunnskapsdeling fremfor kunnskapsutvikling, innovasjonsbasert ikke tydelig implementert Ressurslærer: mer struktur enn arbeidsmåte Lærere: virkemiddel i arbeidet med delingskultur Umeå 31.10.2017 14
Bedre kontakt mellom praksisfelt og universitet Økt kunnskap på universitet som skolens virksomhet og utfordringer Bidrag til forbedring av lærerutdanninga i form av oppdaterte lærere Lærere i skolen dra nytte av kunnskap som fagansatte kan bidra med Sentral tenking- rene ungdomsskoler finnes lite av i distriktene- modellen måtte tilpasses 1-10 skoler Videreføring av samarbeid i enkelte kommuner etter prosjektperioden- FORKOMMUNE Umeå 31.10.2017 15
«65 % av 1. klassingene høsten 2017 vil komme til å arbeide i næringer og jobber som ennå ikke finnes.» World Economic Forum ref, i St.meld.21(2016-17) Umeå 31.10.2017 16
KOMPETANSEUTVIKLING OG PROFESJONSUTVIKLING Regionalt samarbeid om kompetanseutvikling- praksisfelt og UH- sektor Oppfølgingsordning Innovasjonsordning Kompetansepakke til skoler og barnehager (2018) Styrke rettigheter til elever som blir mobbet og deres foreldre Modulbaset tilbud om videreutdanning Høringsforslag bemanningsnorm i barnehagene Kompetanse for framtidens barnehage (2017) Umeå 31.10.2017 17
Kompetanseutviklingsmidler Evaluering Staten finansierer og setter overordnede mål Kompetanseutviklings tiltak Fylkesmannen Samarbeidsforum med kommuner, lokal Umeå 31.10.2017 UH og andre aktører 18
Umeå 31.10.2017 19
Umeå 31.10.2017 20
Nettverk som alliansebygger i utviklingsarbeid Kunnskapsdeling handler om at god praksis ikke lukkes inne hos enkeltansatte, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den (Hargreaves, 2004). Kunnskapsutvikling handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes på mange arbeidsplasser for å skape ny praksis We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84) Nettverk som arbeidsform handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til endring og videreutvikling av praksis. Nettverkene bør være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon over praksis som støttes opp med teori og forskning (Udir 2016).
En kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringsituasjon og i forhold til behov for spesialundervisning (Udir). Konkrete arbeidsoppgaver: Kartlegging, utredning, veiledning, rådgivning og sakkyndig vurdering i forhold til enkeltindivider og læringsmiljø PP-tjenesten skal hjelpe barn, elever, lærekandidater, lærlinger, praksisbrevkandidater og voksne med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. PP-tjenesten skal også hjelpe barnehager og skoler med å legge til rette for barn og elever med særskilte behov
Ledergruppa: Overordnet ansvar - PPT-lederne på Helgeland og representant for rektor Høgskolen i Nesna/Dekan Profesjonshøgskolen, Nord universitet Faglig ansvar for kursinnhold og kursgjennomføringene - Høgskolen i Nesna/Profesjonshøgskolen, Nord universitet i samarbeid med ledergruppa Ansvar for evaluering av kompetanseprogrammet - Forskningsteam Helgelandsnettverket (FTH)
Forskningsbaserte forelesninger: Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger Høgskolen i Nesna/Nord universitet
Ledermøte Hovedtema Innhold ulike kurs basert på informasjon om behov i PPT 3-årig plan Økonomi Ansvarsfordeling Sted for samlingene Fagamlinger Alle ansatte 2 ganger pr år, à 2 dager Eksterne og interne forelesere Planlegge utviklingsarbeid i kommende mellomperiode Legge fram utviklingsarbeid fra mellomperioder Studenter leverer refleksjonsoppgave for vurdering Kursevaluering Mellomperioder Videre planlegging og gjennomføring av praksisrelatert utviklingsarbeid basert på innholdet i fagsamlingen Samarbeid med skoler/barnehager Planlegge presentasjon Evaluering av kompetanseprogrammet Spørreskjemaundersøkelse Informanter: Alle ansatte Ansvar: Forskningsteam Helgelandsnettet (FTH) Eksamen for studenter Fagartikkel Fagartiklene gis ut i et eget hefte
Fagsamling Fagsamling Mellomperiode Mellomperiode Fagsamling
a) Gruppe etterutdanning: 56 % av de fagansatte og merkantilt ansatte ved PPT Helgelandsnettverket b) Gruppe videreutdanning (30 ETCS): 44 % av de fagansatte ved PPT Helgelandsnettverket. Krav om innlevering av refleksjonsoppgaver for vurdering fra utviklingsarbeid i mellomperiodene, og avsluttende eksamen (fagartikkel)
1. Relasjoner og maktanalyse. Høsten 2013. 2. Skolevegring og psykososialt miljø. Våren 2014. 3. Utviklingsarbeid i barnehagen. Høsten 2014. 4. Tilpasset opplæring. Våren 2015. 5. Digital programvare for tilpasset opplæring. Høsten 2015. 6. Gjennomføring av kurs i skole og barnehage. Våren 2016. Egne tilpassede kurs for merkantilt ansatte
MÅL FOR EVALUERINGEN Å få informasjon fra deltakerne om hvordan de hadde opplevd organiseringen, metodene og nytteverdien av kompetanseprogrammet Inkluderende læringsmiljø 2013-2016, og kompetanseprogrammet som studietilbud
Utvalget for undersøkelsen: Fagansatte ved PPT-kontorene på Helgeland Vi valgte å benytte en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse på grunn av et stort antall informanter Til hver variabel ble det lagt inn muligheter for å kunne supplere med kvalitativ informasjon
Innholdet i kursene: Et stort flertall av de som svarte mente at kurstemaene på fagsamlingene samlet sett har vært meget relevante eller relevante for eget arbeid i PPT. I forhold til de enkelte temaene varierer resultatene noe. Men det er en overvekt av vurderingene meget gode eller gode for alle kurstemaene. Organiseringen av fagsamlingene: Det er også en overvekt av meget god eller god vurdering av organiseringen av fagsamlingene. Denne omfatter informasjon før fagsamlingene, forholdet mellom forelesninger, erfaringsutvekslinger og gruppearbeid, tidsrammen for fagsamlingene og mulighetene for å kunne bygge relasjoner og nettverk på fagsamlingene. Arbeidet i mellomperiodene: Resultatet er noe mer nyansert når det gjelder arbeidet i mellomperiodene. Men samlet sett er tilbakemeldingene på et gjennomsnittlig godt nivå. Dette omfatter det å ta i bruk ny kunnskap i eget arbeid, faglig utvikling ved det enkelte PPT-kontoret, intern støtte og oppfølging av egen kompetanseutvikling, og opplevelse av å kunne bidra selv på neste fagsamling. Studiet: Vurderingene av studiet Inkluderende læringsmiljø, ligger samlet sett på et gjennomsnittlig bra nivå. Det var best resultat på vurderingen av studieplanen og eksamensordningen, mens vurderingen av klasserom på nett fikk noe svakere resultat.