220.000 innbyggere i Hedmark i 2020? Planlegging som verktøy for å nå mål Guri Ulltveit-Moe, Miljøverndepartementet Terningen Arena, 28. februar 2012
Plan- og bygningsloven Viktigste loven for samfunns- og arealplanlegging i Norge Lov for utvikling Lov for vern 2
Plan- og bygningsloven 86% av landets areal forvaltes gjennom plan- og bygningsloven Kommunestyrene vedtar ca 3 000 arealplaner i året Dette innebærer at lokale folkevalgte har hovedansvaret for å forvalte arealene på vegne av storsamfunnet og At statlige sektorer må bruke lokal og regional planlegging for å nå nasjonale mål 3
Plansaker (3000) og innsigelser (50) Avgjort av Miljøverndepartementet Ca 50 saker, dvs 2 % Avgjort ved mekling Fremmet innsigelse Egengodkjent av kommunen, Ca 2500 Uten innsigelse 4 Kilde: Miljøverndepartementet
Plan- og bygningsloven Nasjonale forventninger (2011) Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelser Statlig plan Regionale planstrategier (2012) Regionale planer Regionale planbestemmelser Kommunale planstrategier (2012) Kommuneplaner/ delplaner Reguleringsplaner 5 Kilde: Miljøverndepartementet
7 Sammenheng planhierarkiet
8
Hva sier loven? De nasjonale forventningene skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking (jf. 6-1) I forhold til arbeidet med planstrategier I forhold til arbeidet med konkrete planer 9
Hva er nasjonale forventninger? De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkene og kommunene tar opp i sin planlegging etter plan- og bygningsloven i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk. En klargjøring av regjeringens forventninger er ment å bidra til at planleggingen blir målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig Omfatter prioriterte tema, men ikke alle statlige interesser Formidler vedtatt politikk 10
Forventningene er ulike og krever ulik form for oppfølging Noen forventninger er rettet mot regional planlegging, noen mot kommunal, og noen mot begge nivåer Noen forventninger er rettet mot planstrategiarbeidet, andre mot den løpende planleggingen Viktig å drøfte hvilke forventninger som er relevante for den konkrete planoppgaven og hvordan de kan og bør følges opp 11
Forventningene er: Vedtatt i statsråd 24.06.11 Resultat av en bred og interdepartemental prosess Regjeringens forventninger 12
13
Viktige utviklingstrekk og utfordringer Vi blir stadig flere: Vi øker fra 4,9 mill i 2010 til ca 7 mill i 2060 (SSB) Befolkningen vil preges av en større andel innvandrere og eldre. Levealderen øker. Antall personer over 67 år i 2010: 625.000. I 2060: 1,5 mill Vi blir stadig mindre fysisk aktive Sentraliseringen fortsetter, både på nasjonalt og regionalt nivå 14
Viktige utviklingstrekk og utfordringer forts. Sysselsettingen øker mest i kunnskapsbaserte næringer Klimagassutslippene øker Trafikkveksten fortsetter, også med bil Urørt natur forsvinner, arter og naturtyper trues av utbygging og strandsonen bygges ned Omdisponering av dyrka mark er fortsatt høy 15
Klima og energi Samferdsel og infrastruktur By og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 16
Klima og energi Norges målsetting frem til 2020 å redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 30% av utslippene i 1990 Lokalisering og utforming av næringsvirksomhet, boliger og infrastruktur vil påvirke energibruk og utslipp i lang tid fremover Forventningene er bl.a. knyttet til: regionale og kommunale klima- og energiplaner oppfølging av SPR klima og energi samordnet areal- og transportplanlegging klimatilpasning i planleggingen klimatiltak i sektorplanlegging (eks. landbruk) Tilrettelegging - fornybar energi 17
By- og tettstedsutvikling Nesten 80% bor i byer og tettsteder hvor gjennomsnittlig innbyggertetthet er mer enn 1600 innb/km 2 Utviklingen av byene har stor betydning for viktige velferds-, areal- og miljøfaktorer Forventningene er bl.a. knyttet til: bypakker, helhetlige løsninger senterstruktur og kjøpesenterlokalisering transportutvikling i byene fortetting og transformasjon grønnstruktur, friområder og møteplasser klimatilpasset byplanlegging 18
Forventninger til fylkeskommunen Fylkeskommunene forventes å utarbeide: Regionale planer for samordnet areal og transport, overordnet senterstruktur og kjøpesenteretableringer Regionale villreinplaner (innen 2013) Regionale vannforvaltningsplaner (innen 2015) samt å vurdere behovet for å utarbeide (eller revidere): Regionale planer for vindkraft og små vasskraftverk Regionale kystsoneplaner Revisjon av regionale klima- og energiplaner samt delta aktivt i statlig transportplanlegging* 23
Kobling mot regional og kommunal planstrategi Forventningene det viktigste overordnede dok. for planstrategiene, men ikke eneste Forventningene er generelle og må sees i sammenheng med de ulike utfordringene regionalt Hovedtemaene bør drøftes i planstrategien og konsekvenser for planbehovet avklares For temaer med konkrete forventninger om planer må dette avklares i planstrategien 24
Regional og kommunal planstrategi Politisk styringsverktøy Skal fastsette prioriterte planoppgaver i valgperioden Gjøre planarbeidet mer målrettet 25
Regional planlegging Regional planstrategi er et nytt virkemiddel i planleggingen eneste obligatoriske plankrav på regionalt nivå Regionale planer m/handlingsprogram Regional planbestemmelse 26
Hva er regional planstrategi?..planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre planlegging. (Plan- og bygningsloven 7-1) 27
220.000 i 2020 i Hedmark Bruk regional planstrategi til å: Slå fast målet Forankre målet hos regionale aktører, kommunene m.fl Vurdere utfordringer knyttet til å nå målet Vurdere hvordan nå målet Fastslå hva som skal gjøres for å nå målet 28
Forholdet mellom regionale og kommunale planstrategier Viktig å ivareta best mulig kontakt og gjensidig involvering mellom sentrale aktører Fylkeskommunen bør tilrettelegge for best mulig koordinering av arbeidet med regional og kommunal planstrategi Regional planstrategi kan omfatte temaer som bør følges opp i interkommunale planer eller i kommunale planer Kommunal planstrategi kan diskutere utfordringer som bør behandles i regional planstrategi Samarbeid om felles statistisk grunnlagsmateriale 29
Kommunal planlegging Kommunal planstrategi et nytt virkemiddel i planleggingen Erstatter ikke kommuneplan Kommuneplan er obligatorisk Samfunnsdelen Arealdelen Handlingsdelen 30
31
Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Utviklingstrekk utfordringer (Behov for planer) Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Handlingsprogram Iverksetting 32
33
Kommunal planstrategi Er ikke en plantype, men et verktøy for kommunen til å fastlegge videre planarbeid Fastsette planoppgaver kommunen bør iverksette i planperioden (4-års-peripoden)eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen Planstrategien erstatter ikke kravet om kommuneplan Kan gjerne være kort Ses i sammenheng med regional planstrategi 34
Mulige elementer i en planstrategi Hvor står vi? Forutsetninger, planlegging som er gjort, vurdering av utviklingen, befolkningsanalyser Hvor vil vi? Visjoner, scenarier, alternativer som bør inngå i kommende planprosesser Hvordan gikk det? Evaluering av tidligere planer i forhold til utviklingen Hva gjør vi? Utarbeiding/revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel, delplaner, andre planer. Tiltak fram mot visjoner og mål: samarbeidstiltak/partnerskap, koordinere kommuneplan med økonomiplan, interkommunalt samarbeid 35
220.000 i 2020 i Hedmark Bruk kommunal planstrategi til å: Slå fast målet Fastslå hvilke planoppgaver kommunen skal gjøre for å nå målet 36
Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. (Plan- og bygningsloven 11-1) 37
Kommuneplanens samfunnsdel : Visjon, mål, strategier, satsingsområder For kommunen som samfunnsutvikler tjenesteyter Innspill til arealdelen, f.eks utbyggingsmønster 38
Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings-og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. (Plan- og bygningsloven 11-3) Handlingsdelen kan samordnes med økonomiplan 39
Utfordring: God sammenheng mellom samfunnsdelen og handlingsdelen / økonomiplanen 40
1 - årshjul 4 - årshjul Planstrategi Handlingsprogram Handlingsdel med handlingsprogram, budsjett og økonomiplan Planprogram Årsmelding Kommuneplan Samfunnsdel og arealdel 41
Arealdelen Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenheng mellom fremtidig samfunnsutvikling og arealbruk Skal angi hovedtrekkene ved arealdisponeringen rammer og betingelse for nye tiltak/arealbruk viktige hensyn som skal ivaretas ved arealdisponeringen 42
Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner skal det om ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet Planprogrammet skal omfatte: Formål og premisser for planarbeidet Om innholdet i ny plan Opplegg for konsekvensutredning Planprosessen: Frister, deltakere og medvirkning 43
Alle kommuner og fylkeskommuner skal lage planstrategi i 2012 Nytt i plandelen av plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, som trådte i kraft 1. juli 2009 Styrker politikernes muligheter for å bruke kommuneplanlegging og regional planlegging strategisk planstrategi er politikk Legge opp til en planlegging som retter seg mot utfordringer, muligheter og utvikling i egen kommune - helhet og langsiktighet 44
Det store planløftet Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2012 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut kursen framover mange tusen politikere skal tenke helhetlig og framtidsrettet, og de skal åpne diskusjonen ut mot befolkningen! 45
MD Plan-delen i plan og bygningsloven KRD Kommuneloven Distrikts- og regionalpolitikk 46
Innsats gjennom fylkeskommunane Forvaltar 2,16 milliardar i 2012 80 prosent av løyvingane til distrikts- og regionalpolitikken Fylkeskommunane forvaltar midlane i tråd med eigne mål Brei satsing i 2010: 1,2 mrd. til næringsutvikling 451 mill. til kompetanse og infrastruktur 363 millionar til attraktive lokalsamfunn 47 KRD
Næringsutvikling i heile landet Næringshagar: 40 mill. i 2012 dobling frå 2010 Kommunale næringsfond: 225 mill. kr i 2012 48 Entreprenørskap blant unge i distrikta 13 mill. kr til Ungt Entreprenørskap Fem mill. kr til nyskaping blant unge i nord gjennom Innovasjon Noreg KRD
Attraktive lokalsamfunn MERKUR-programmet (47,2 mill kr) Modernisere butikkar Styrke tilgang til drivstoff i distrikta Ruste opp anlegg for butikkar Bulyst (42 mill.kr) LUK (30 mill. kr) Distriktssenteret: Støttar lokal utviklingskraft 49 49 KRD
Nye ordningar frå 2012 Verdiskapingsprogram for regionale natur- og kulturparkar (10 mill kr) Tilskot til bustadetablering i distrikta (20 mill kr) Drivstofftilgang som del av MERKUR-programmet Statens pris for attraktiv stad 50 KRD
51
52
53
54
55 350 400.000 nye innbyggere i 2030
220.000 i 2020 i Hedmark Regional planstrategi for Hedmark som sier : Vi vil og hvordan Kommunale planstrategier og kommuneplaner som sier : Vi vil og hvordan 56
57 Identitet?
På www.planlegging.no finnes nasjonale forventninger veileder om regional planstrategi veileder om kommunal planstrategi Lykke til! 59
60