DELRAPPORT Utredning 3, Grunnleggende avtale Midtre Agder



Like dokumenter
Framtidens kommunealternativ for Audnedal? Hvilket alternativ sikrer innbyggerne i Audnedal kommune best mulig tjenester i framtida? De neste 50 år?

Hvilke reelle valg har vi?

Agenda møte

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

STYRINGSGRUPPA REFERAT

Rapport for prosjekt Midtre Agder. Utredning 1

Velkommen! TIL FELLES FORMANNSKAPSMØTE 19.MAI 2015

UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 37/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Østre Agder Verktøykasse

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Strategisk plangruppe Kommunestyret

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Kriterier for god kommunestruktur

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kommunestruktur i Lister

Audnedal kommune SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret

RAPPORT Utredning 2, Midtre Agder

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Namdalseid ungdomsråd

Kommunereform utvikling av Oppland

MÅLSETTINGER FRA PROSJEKTBESKRIVELSEN

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kriterier for god kommunestruktur

Svein Ove Nepstad og Åse Reidun Lande deltok under sak 2/15

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

Intensjonsavtale Sist revidert

STYRINGSGRUPPA REFERAT. Styre/organ: Styringsgruppa for «prosjekt kommunereformen» Sted: Åseral rådhus, Kommunestyresalen. Dato:

Alle snakker om kommunesammenslåing. men hva skjer med kommunens egne ansatte?

KARTLEGGING AV FORHOLD RUNDT KOMMUNESTRUKTUR

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

STYRINGSGRUPPA REFERAT. Styre/organ: Styringsgruppa for «prosjekt kommunereformen» Sted: Høgtun, Marnardal. Dato: Tidsrom:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

Rapport Utredning 2, Midtre Agder

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 93/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

KOMMUNEREFORMEN Nasjonale føringer og status på Agder

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen

Folkemøte kommunereform

Kommunereformen. Drammen kommune

Intensjonsavtale Sist revidert

Stortinget sitt oppdrag til kommunane. Opemøte i Sel og Vågå om kommunereformen 27., 28. og 29. april 2015

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030

Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner

Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Agenda, Informasjonsmøte

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune

Møtebok. Saksbehandler: Hege Walør Fagertun Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 14/

Attraktiv hovedstad i Nord

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kartlegging og mulighetsstudie for flersenterkommunen Holmestrand Sande - Hof - Re. Kommuneplanlegger Inger Christensen

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Gruppedialog/refleksjon

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

PS 64/14 Knutepunktet Sørlandet - Mandat for utredning av Kommunereform

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Saksframlegg. 1) Kommunestyret slutter seg til anbefalingene i utredningen om framtidig kommunestruktur i Kristiansandsregionen.

Bakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V

Hobøl i Fremtiden Tingvoll

INVITASJON TIL SAMARBEID OM INTENSJONSAVTALE - AUDNEDAL OG MARNARDAL UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 72/16 Formannskapet

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Å bygge en ny kommune Informasjonsmøte 22 juni 2017 kl. 18

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 9/ Kommunestyret 4/ Følgende skal rapporteres innen 1. februar til Fylkesmannen:

Å bygge en kommune Erfaringer fra Re

Avdeling: Enhet: Saksbehandler: Stilling: Telefon: E post:

Avtale om «Mål og prosess for et styrket kommunesamarbeid i Grenland». Hvordan gjennomføres prosjektet?

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Mandat styringsgruppen for kommunereform i Bodø kommune

Konsekvenser av mulig sammenslåing av Bjugn og Ørland kommuner

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Transkript:

DELRAPPORT Utredning 3, Grunnleggende avtale Midtre Agder Delrapport til utredning 3; en grunnleggende avtale som et grunnlag for en eventuell søknad om kommunesammenslåing av Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral kommune 2015 2015

INNHOLD: Forord.1 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Hensikten med utredning 3... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.2.1 Konkretisering av målsettingene... 6 1.3 Organisering av utredningen/prosjektet... 6 1.4 Avgrensning.7 2. TEORI/FAKTA... 8 2.1 Roller og kriterier for en kommune... 8 2.2 Andre kommunesammenslåingsutredninger... 9 3. DRØFTINGER OG AVKLARINGER... 10 3.1 Geografisk plassering og funksjonsfordeling... 10 3.2 Interkommunale sammarbeid... 10 3.3 Rollen som samfunnsutvikler... 10 3.4 Økonomisk bærekraftig driftsnivå... 11 3.5 Hvorfor velge midtre Agder... 11 4. AVSLUTNING... 11 4.1 Veien videre søknad... 11 VEDLEGG Vedlegg 1: Geografisk plassering og funksjonsfordeling Vedlegg 2: Interkommunale samarbeid 1

Forord Kommunestyrene behandlet Utredning 2 for kommunereformprosjektet Midtre Agder i mars 2015. Etter vedtak i de fire kommunestyrene har styringsgruppa arbeidet videre med Utredning 3. Særlig spørsmål omkring lokalisering og interkommunalt samarbeid har styringsgruppa sett som viktig å få avklart før Utredning 3 eventuelt fortsetter. Utredning 3 skal til slutt ende opp i en overordnet avtale som eventuelt skal danne grunnlag for søknad om kommunesammenslåing. Spørsmålene omkring lokalisering har vært krevende. For å fram et prosjekt til behandling har det vært nødvendig for alle kommunene å være konstruktive og rause overfor hverandre. Samtidig har styringsgruppa etter beste evne forsøkt å ivareta målsettingene som er vedtatt tidligere i prosjektet. Nå er det opp til det enkelte kommunestyre å behandle første delrapport for Utredning 3 og eventuelt gå videre med å utrede de øvrige punktene fra Utredning 2, samt utarbeide en søknad om kommunesammenslåing. Vi benytter anledningen til å takke alle involverte i prosessen, både politikere og ikke minst administrasjonene i de 4 kommunene. 24.05.2015 Ordførere i Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral Tønnes Seland Ånen Werdal Helge Sandåker Oddmund Ljosland 2

1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Kommunestyrene i Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral besluttet våren 2014 å utrede grunnlaget for et samarbeid om kommunesammenslåing. Rapporten fra utredning 1 ble høsten 2014 behandlet og det ble besluttet å arbeide videre med ytterligere utredninger. Rapporten for utredning 2 ble våren 2015 behandlet. Utredning 2 var et grunnlag for kommunestyrene i Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral, slik at de kunne vurdere om det var et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å fatte et foreløpig retningsvalg om fremtidens kommune. Alle kommunene besluttet å gå videre til utredning 3. Utredning 3 har til hensikt å skissere mulige løsninger på viktige spørsmål vedrørende organisering og håndtering av en kommunesammenslåing. Disse avklaringene nedfelles i denne overordnede avtalen. Avtalen danner så grunnlag for behandling i de respektive kommunestyrene om en framsending av en søknad om kommunesammenslåing. Kommunene har i utredning 1 avklart de overordnede målene for en ny kommune, slik: Den nye kommune skal ha som mål: Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning Utvikling over «alt» Videreutvikle arbeidsplasser (offentlige og private) Gi et godt tjenestetilbud Faglig rekruttering og gode fagmiljø (trygghet og kompetanse) Robuste for å løse nye oppgaver Lokalpolitisk deltakelse og medvirkning Øke bosettingen over alt Økonomisk forpliktelser iht felleskapet Ivareta inngangspengene (gjeld, kapital, inntekter...) Sikre sysselsetting og utvikle arbeidsplasser for å møte framtidig utfordringsbilde Kommunene har ved vedtak av utredning 2 klarlagt følgende: Dette vil vi/er vi enig om: Jamfør økonomiutredningen, vil Midtre Agder ha en mulighet for en robust økonomi så fremt det tas ut stordriftsfordeler som et resultat av sammenslåingen Midtre Agder skal ha et desentralisert tjenestetilbud. I dette ligger det at enhetsstrukturen (for eksempel skolen, barnehage, sykehjem) tar utgangspunkt i dagens struktur. 3

Dagens sentra skal videreutvikles dagens 9 sentra (Konsmo, Byremo, Kyrkjebygda, Marnardal, Øyslebø, Laudal, Bjelland, Eiken, Birkeland) Det legges arbeidsplasser til dagens 4 rådhus Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart hvilke oppgaver dette er. Dette må avklares i neste fase Sentraladministrasjonen i Midtre Agder må samlokaliseres (organiseres på en annen måte enn i dag). Innhold, funksjoner og oppgaver må avklares i neste utredning Ansatte i dagens kommuner gis en jobbgaranti i Midtre Agder. Nye oppgaver og arbeidssted kan være aktuelt (endringsoppsigelser). Politisk modell skal i Midtre Agder være etter formannskapsmodellen Midtre Agder kan håndtere spørsmål vedrørende habilitet Midtre Agder vil, med hjelp av interkommunalt samarbeid, ha kompetanse til å håndtere og gi alle innbyggere likeverdig tilbud på tjenester iht lover og forskrifter. Midtre Agder vil få større fagmiljøer som kan håndtere sårbarhet og kompetanse, samt håndtere trygghet i tjenesteutøvelse og rekruttering Eiendomsskatt på verk og bruk må innføres i hele Midtre Agder Midtre Agder er avhengig av fortsatt interkommunalt samarbeid Rollen som samfunnsutvikler er ikke tilstrekkelig avklart Kommunen har etter vedtak av utredning 2 besluttet at følgende skal utredes videre: Forprosjekt/plan for etablering av ny kommune (interim/prosjektorganisasjon) Politisk organisering. Delegasjon til politisk utvalg og rådmann. Geografisk plassering og funksjonsfordeling (støttefunksjoner og spesialistfunksjoner) i forhold til sentraladministrasjonen, politisk ledelse og dagens 4 rådhus. Herunder prosess og rammer for arbeidet (Hvilke politiske føringer og faglige anbefalinger foreligger) For eksempel plassering regnskapskontor, arkiv, teknisk, NAV mfl servicetjenester. Kommunale avgifter og nivå på eiendomsskatt Administrativ organisasjonsmodell (bemanning, kompetanse mm) Interkommunale samarbeider (videreføres, opphører, endres) Økonomiske bærekraftig driftsnivå over tid (Harmonisering av driftsnivå) Handlingsplanene (framtidige investeringer og nivå) Rollen som samfunnsutvikler, utvikling av lokalsamfunnet Herunder innovasjon, næringsfond, næringsutvikling, infrastruktur Konsekvenser ift eventuelle nye oppgaver til kommunene Hvorfor velge Midtre Agder? Konkretiseringer 4

Rapporten som nå foreligger er en delrapport til utredning 3. De spørsmål som styringsgruppa har behandlet er: Geografisk plassering og funksjonsfordeling (støttefunksjoner og spesialistfunksjoner) i forhold til sentraladministrasjonen, politisk ledelse og dagens 4 rådhus. Herunder prosess og rammer for arbeidet (Hvilke politiske føringer og faglige anbefalinger foreligger) For eksempel plassering regnskapskontor, arkiv, teknisk, NAV mfl servicetjenester. Rollen som samfunnsutvikler, utvikling av lokalsamfunnet Herunder innovasjon, næringsfond, næringsutvikling, infrastruktur Styringsgruppa har definert hva de mener samfunnsutviklerrollen består av. Interkommunale samarbeider (videreføres, opphører, endres) Økonomiske bærekraftig driftsnivå over tid (Harmonisering av driftsnivå) Styringsgruppa har vedtatt prinsipper som dette arbeidet skal bygge på. Styringsgruppa anbefaler at sentraladministrasjonen plasseres i Marnardal. Videre er det gjort en konkret fordeling av enheter og arbeidsplasser til de andre rådhusene. For detaljer se vedlegg 1. Oversikt over interkommunale samarbeid er samlet i vedlegg 2. Her er det også konkretisert hvilke samarbeid som må fortsette, hvilke som vil utgå og hvilke som kan endres på. Kommunestyrene skal ved behandling av denne delrapport til utredning 3 avklare om det er grunnlag for å gå videre med arbeidet til en overordnet avtale. Utredning 3 skal avklare om det er grunnlag til å kunne fatte vedtak om å slå seg sammen til en kommune. Deretter må kommunene ta beslutning om det skal sendes søknad om sammenslåing. 1.2 Hensikten med utredning 3 I vedtatt prosjektbeskrivelse er målet for prosjektet som følger: Utvikle en modell for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt i en grunnleggende avtale, rundt en ny større kommune. Modellen må ivareta kulturelle og politiske tradisjoner de eksisterende kommunene er uttrykk for. Utredningen tar sikte på å avklare balansen mellom sentral og desentral tjenesteproduksjon og hvordan det folkevalgte styringsnivået skal forankres i de eksisterende kommunene. Videre presentere en økonomisk fordeling som ivaretar de eksisterende kommuners ståsted og den nye storkommunens interesser. Herunder bl.a. se på eksisterende kapital, inntekter og gjeld. 5

1.2.1 Konkretisering av målsettingene Det overordnede spørsmålet er om en sammenslåing av kommunene til en større kommune vil kunne ivareta innbyggerne på en bedre måte. Herunder om kommunen settes i bedre stand til å håndtere rollene og de oppgaver som ligger til kommunen i dag og i framtiden. Samt om kommunen har nødvendig økonomisk forutsigbarhet og handlefrihet til å kunne løse oppgavene i framtiden. Kommunene har i utredning 1 bestemt at de overordnede målene for en eventuell sammenslåing er: o Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning o Utvikling over «alt» o Videreutvikle arbeidsplasser (offentlige og private) o Gi et godt tjenestetilbud o Faglig rekruttering og gode fagmiljø (trygghet og kompetanse) o Robuste for å løse nye oppgaver o Lokalpolitisk deltakelse og medvirkning o Øke bosettingen over alt o Økonomisk forpliktelser iht felleskapet o Ivareta inngangspengene (gjeld, kapital, inntekter...) o Sikre sysselsetting og utvikle arbeidsplasser for å møte framtidig utfordringsbilde 1.3 Organisering av utredningen/prosjektet Prosjektet er organisert med følgende nivåer, deltakere og aktiviteter: Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektgruppe Folkemøter og innbyggerhøring/spørreundersøkelse har vært opp til den enkelte kommune å gjennomføre og har ikke vært en konkret del av dette prosjektet. Styringsgruppen: For å få til en bred forankring politisk, av prosjektet i de kommunene som deltok, ble det opprettet en styringsgruppe bestående av politikere fra deltakerkommunene. Det var videre ønskelig med tett kontakt inn mot regional statlig myndighet og det er derfor ble Fylkesmannen i Vest-Agder og KS invitert til å delta i styringsgruppa som observatører. Styringsgruppa består av følgende medlemmer: Ordførerne + 2 politikere fra hver av de deltakende kommunene Rådmenn og prosjektsekretær 1 tillitsvalgt fra hver av kommunene Representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder (observatørstatus med talerett) Representant fra KS-Agder (observatørstatus med talerett) 6

Det er avholdt møter i styringsgruppa. Leder for styringsgruppa er ordfører i Hægebostad kommune, Ånen Werdal. Referansegruppen: Det ble gjennomført et felles formannskapsmøte i utredning 1. Referansegruppa i utredning 2 har vært et felles kommunestyremøte. Det har ikke vært gjennomført møter i referansegruppa så langt i utredning 3. Prosjektgruppen: Prosjektgruppa består av rådmennene i de kommunene som deltar samt prosjektsekretær. Prosjektleder er rådmannen i Audnedal, Kjell Olav Hæåk. I tillegg kunne prosjektgruppa trekke inn ressurspersoner i kommunene etter behov. Kommunene er også med i småkommuneprogrammet og omdømmeskolen der Distriktssenteret er sentralt. Det var et ønske om at Distriktssenteret skulle bidra i prosjektet. Etter forespørsel fra prosjektgruppa svarte Distriktssenteret at de ikke hadde anledning til å bistå. Det har vært gjennomført møter i prosjektgruppa. 1.4 Avgrensning Delrapporten, utredning 3 har avklart følgende områder: Geografisk plassering og funksjonsfordeling Interkommunalt samarbeid Rollen som samfunnsutvikler, Økonomisk bærekraftig driftsnivå over tid (Harmonisering av driftsnivået) 2. TEORI/FAKTA 2.1 Roller og kriterier for en kommune En kommune har 4 roller; tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og en demokratisk arena. Ekspertutvalget, som regjeringen satte ned, har satt opp 10 kriterier som en kommune blir målt, vurdert ut i fra. Kriterier som må være tilstede for å kunne oppfylle rollene. Samfunnsmessige hensyn «Roller» TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet Kriterier For å sikre rollen sier ekspertutvalget at følgende må være tilstede: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse 7

Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Disse overordnede føringene sammen med målene i utredning 1 har dannet et bakteppe og føringer for arbeidet med kunnskap og kjennskap til kommunen i Midtre Agder. I kapitel 3, Drøftinger og avklaringer, drøftes styrker/svakheter og muligheter/utfordringer i lys av disse føringene/målsettingene. 2.2 Andre kommunesammenslåingsutredninger Kommunene som deltar i utredning 3, Midtre Agder er også med i andre prosjekter; slik: Lindesnes, Mandal og Marnardal Audnedal, Lyngdal, Lindesnes, Hægebostad, Bygland, Evje og Hornnes, Åseral, Flekkefjord, Kvinesdal, Lyngdal, Farsund, Hægebostad Lister 5 Nye Lindesnes Lyngdal 4 Indre Agder Audnedal Hægebostad Marnardal Åseral I utredning 2, retningsvalg, var det en målsetting at kommunestyrene i alle ovennevnte utredninger skulle ha fattet et retningsvalg pr 31.03.15. Alle kommunene er fortsatt med i flere samarbeid. Det er nå igjen en målsetting om at denne delrapporten skal gi grunnlag for kommunene til å ta retningsvalg ved kommunestyrebehandlingen i juni. Åseral har vedtak om at retningsvalg skal behandles i en folkeavstemming ved kommunevalget i september og Marnardal vurderer om de skal utredesammenslåing med med knutepunktkommune.. Dette kan først skje etter 30.juni pga interne avtaler mellom knutepunktkommunene. 8

3. DRØFTINGER OG AVKLARINGER Styringsgruppa har i 3 møter fra mars-mai arbeidet med ulike sider ved en eventuell kommunesammenslåing mellom de 4 kommunene. Utgangspunktet har vært de overordnede rollene og kriteriene til en framtidig kommune. Samt de vedtatte målene for Midtre Agder. Se aktuelle punkter i kapitel 1. 3.1 Geografisk plassering og funksjonsfordeling Geografisk plassering og funksjonsdeling tar sikte på å fordele arbeidsplasser og funksjoner i henhold til de overordnede prinsippene. Helheten i forslaget bygger på følgende: Utvikling over «alt»/opprettholde arbeidsplasser En fordeling av arbeidsplasser til alle kommunedelssentrene, men særlig hensyntatt Åseral pga sterkere behov for offentlige arbeidsplasser enn de andre kommunedelssentrene Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning Utnytte de områder der kommunene i dag er sterke Samling av fagmiljø og stabsfunksjoner Gi et godt tjenestetilbud Skille mellom publikumsrettede tjenester og rene interne adm tjenester Faglig rekruttering Geografisk plassering i forhold til arbeidsmarked og i forhold til dagens kompetanse i kommunene Robuste for å løse nye oppgaver Større og mer attraktive fagmiljø med rett kompetanse Styringsgruppa har kommet fram til en slik fordeling i vedlegg 1. 9

3.2 Interkommunalt samarbeid Nye kommunegrenser vil medføre en grundig gjennomgang av alle interkommunale samarbeid. Enkelte samarbeid vil det være naturlig å videreføre uansett kommunestruktur. Dette gjelder eksempelvis Brannvesenet Sør og samarbeid om legevakt og lokalmedisinske sentra, for å nevne noen. Andre interkommunale samarbeid vil kommunen om ønskelig håndtere på en faglig forsvarlig og kvalitetsmessig god måte innenfor egen ny storkommune. Det er også sannsynlig at enkelte nåværende interkommunale samarbeid oppløses og etableres på nytt igjen basert på nye geografiske grenser. Midtre Agder vil som ny kommune, på noen områder, være avhengig av interkommunalt samarbeid. De aktuelle områdene det her er snakk om er skissert i vedlegg 2. Denne lista er ikke uttømmende. Det kan være aktuelt å opprette nye evt avslutte andre. Disse aktuelle fagområdene er merket med et spørsmålstegn. 3.3 Rollen som samfunnsutvikler I utredning 2 var den en felles oppfatning om at rollen som samfunnsutvikler burde vies større oppmerksomhet i den nye kommunen. Styringsgruppa legger følgende i en slik oppgave: Strategisk utvikling av: - Samfunnsutviklingen på generelt grunnlag - Næring, turisme, infrastruktur, areal etc i hele kommunen - Samordnet næringsutvikling i hele kommunen - Koordinere og være kontaktpunkt inn mot eksterne aktører - Håndtere statistikk og erfaringstall for kommunen (Kostra, GSI mfl) Rollen bør samlokaliseres med sentraladministrasjonen. Oppgavene og innholdet i en slik ny rolle må avklares i det videre arbeid. 3.4 Økonomisk bærekraftig driftsnivå over tid (Harmonisering av driftsnivå) Styringsgruppa er enig om at harmonisering av tjenestenivået og kostnadsnivået for tjenestene i den nye kommunen må avklares etter følgende prinsipper: 1. Harmonisering av tjenestenivået i ny kommune avklares i en serviceerklæring for hvert av hovedtjenesteområdene. 2. Ambisjonen for den nye kommunen vil være å ha et kostnadsnivå på tjenestene som avspeiler tjenestekvaliteten i serviceerklæringen og speiles opp mot kostnadsnivået for den aktuell kostragruppe det er naturlig å sammenlikne seg med. 3. Satser og gebyrer er like i hele kommunen. 4. Næringstilskudd må harmoniseres og gjelde i hele den nye kommunen 5. Særordninger som praktiseres ulikt i dagens kommuner må gjennomgås og harmoniseres i ny kommune. 10

Serviceerklæringen vil vise hvilket nivå og hvordan tjenestetilbudet skal leveres i den nye kommunen, Midtre Agder. Dette er et stort arbeid som det kan arbeides videre med i tiden fram til en eventuell søknad. 3.5 Hvorfor velge Midtre Agder Styringsgruppa fikk ikke tid til drøfte dette punktet ytterligere før delrapporten ble ferdigstilt. 4. AVSLUTNING 4.1 Veien videre Kommunene vil bli forelagt delrapporten for utredning 3 i løpet av mai 2015. Etter dette er det en naturlig fortsettelse at det respektive kommunestyrer saksbehandler rapporten etter et saksframlegg fra rådmannen. Kommunestyrene skal ved behandling av delrapporten for utredning 3, vedta om det er grunnlag for å gå videre i utredningsprosessen om Midtre Agder. Da fortsetter prosessen fram mot en overordnet avtale og utarbeidelse av en eventuell søknad om kommunesammenslåing. Denne fasen kan karakteriseres å være særlig krevende. Dette fordi flere kommuner er i samtaler om og i prosess hvor grunnlagene, avklaringene er på ulikt ståsted. Rapporten vil minne om tidsfristene som gjelder for å være med i løp 1, innen 31.12.15 eller i løp 2, innen juni 2016. Styringsgruppa for Midtre Agder har foreløpig som målsetting å være ferdig slik at det eventuelt kan sendes søknad om kommunesammenslåing innen 31.12.15, altså løp 1. 11

Vedlegg 1 LOKALISERING I MIDTRE AGDER 12

1. Målsettinger i lokaliseringen: Utvikling over «alt»/opprettholde arbeidsplasser Effektive beslutningsprosesser og oppgaveløsning Utnytte de områder der kommunene i dag er sterke Samling av fagmiljø og stabsfunksjoner Geografisk avstand innad i kommunen Gi et godt tjenestetilbud Skille mellom publikumsrettede tjenester og rene interne adm tjenester Faglig rekruttering Geografisk plassering i forhold til arbeidsmarked og i forhold til dagens kompetanse i kommunene Robuste for å løse nye oppgaver Større og mer attraktive fagmiljø med rett kompetanse 1. Lokalisering 2.1 Marnardal - Sentraladministrasjon, 8-10 stillinger -Landbruk/næring (interkommunalt landbrukskontor lokalisert i Marnardal i dag) 3-4 stillinger, må avklares om dette skal være interkommunalt Begrunnelse: Muligheter for rekruttering av rett kompetanse -Nærme rekrutteringsmiljø langs kysten Effektiv drift -Marnardal har et velfungerende interkommunalt landbrukskontor i dag Utvikling- Næring, satsing på innovasjon og samfunnsutvikling i nærhet til kommuneledelsen 2.2 Hægebostad -Sentralenhet for hjemmebaserte tjenester (leder for enhet helse og hjemmetjenester), 1-2 stillinger -Kommuneoverlege, 1 stilling -Barnevern (mye samarbeid med hjemmebaserte tjenester), 5-7 stillinger. Må avklares om dette skal være interkommunalt. Dersom de 2 usikre enheten (BV og NAV) blir avklart og ikke havner i Hægebostad, må det omdisponeres og legges andre funksjoner til Hægebostad kommune. Dette ansvaret er avklart og ligger til Åseral kommune. -NAV 3-4 stillinger (+ statlig personell). Må avklares med staten. 13

Begrunnelse: Muligheter for rekruttering det gir stordriftsfordeler og større fagmiljø å samlokalisere disse enhetene 2.3 Åseral -Avdeling for teknisk drift 2 stillinger (formenn og utearbeidere er desentralisert) -Avdeling for plan og bygg (forvaltning) 3-4 stillinger (øvrige stillinger desentralisert pga oppgaven) -Avdeling for arkiv, postmottak, service, sentralbord, 5-6 stillinger -Avdeling for regnskap/lønn/innfordring, 6-7 stillinger -Avdeling for personal og HMS, 2-3 stillinger -Turisme, 1 stilling Begrunnelse: Effektiv drift og muligheter for rekruttering - Åseral har store og gode fagmiljøer innenfor teknisk og plan i dag. Effektiv drift avd for regnskap/lønn/innfordring og personal/hms hører naturlig sammen (f.eks behov for nær kontakt mellom fagmiljøene personal og lønn) Utvikling - Åseral har det største behov for disse tjenestene pga sine store hyttefelt Effektiv drift-arkiv, postmottak service og sentralbord er naturlig å samlokalisere Effektivdrift/publikumsrettede tjenester-teknisk er den avdeling som er mest i tilknytning til publikum. Derfor kan det være naturlig å samlokalisere denne tjenesten med service/sentralbord Utvikling/desentralisering-Åseral tilgodesees ekstra i forhold til større utfordringer i forhold til arbeidsplasser 2.4 Audnedal -Folkehelsekoordinator og friluftsliv 1-2 stillinger (interkommunalt samarbeid i FLIR i dag kommer i tillegg) -Kulturadm. og kulturskole (i tillegg behov for desentraliserte stillinger, eks Minne og reiseliv) 1-2 stillinger -Voksenopplæring og flyktningekons. lokaliseres til Audnedal/Byremo, 1-2 stillinger+vox Begrunnelse: Infrastruktur ligger til rette for transport av elever til voksenopplæringen, f.eks bruk av eksisterende skoletransport til BUS og BvG 14

Vedlegg 2 INTERKOMMUNALE SAMARBEID I MIDTRE AGDER 15

1. Interkommunale samarbeid Den nye kommunen, Midtre Agder vil ha behov for interkommunalt samarbeid. I dag har de 4 kommunen mange og ulike samarbeid på mange tjenesteområder. Dersom de 4 kommunen slås sammen til en ny kommune er det nødvendig og behov å gjennomgå alle samarbeid for å vurdere disse. Nedenfor er de interkommunale samarbeidsområdene som kan være aktuelle for den nye kommunen. Noen vil opphøre og andre måtte fortsette. For de tjenestene som det er satt? bak betyr dette at ordningen spesielt må vurderes. Samarbeid Samarbeid som opphører, tas inn i driften, etter sammenslåing Midtre Agder Interkommunalt samarbeid/vertsk ommune som fortsetter etter sammenslåing Midtre Agder Kulturskole Ungdomsskole Barnevern?? Brannvesen Sør Andre samarbeid/ eierskap (samarbeid med andre aktører; Vaf, private) fortsetter etter sammenslåing Kommentarer Kompetansesenter Sør Legevakt/Medisinsk e senter Maren/HÅR Næringshage Agder Energi Varodd/Ameto/Min dus industrier Kommunerevisjon Vest IKAVA Sørlandske kompetansefond Turiststiftelsen? 16

DDV OFA Agder sekretariat Felles planressurs FLIR Visit Sørlandet Vest-Agder museum Interkommunalt beredskap forurensning Geodata? Landbrukskontor?? Jordmor Nullvisjon Navleder Kalkingsprosjeket Vest-Agder krisesenter 17