UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 93/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Transkript

1 Hægebostad kommune Arkiv: 002/234 Saksmappe: 2014/87-39 Sakshandsamar: Ivan Sagebakken Dato: KOMMUNEREFORM - RETNINGSVALG UTVALSNR : UTVAL : MØTEDATO : 93/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksprotokoll i Kommunestyret : Handsaming: Forslag fra Tverrpolitisk liste, Krf, Senterpartiet, Samarbeidslisten og Frp: 1. Kommunestyret vedtar å innlede forhandlinger med Midtre Agder og Lyngdal 4 om en felles intensjonsavtale. 2. Nullalternativ og Lister 5 anses ikke aktuelle på nåværende tidspunkt. Dersom forhandlingene nevnt i punkt 1 ikke fører fram eller andre alternativer kommer opp underveis, vil vurdere å gå videre med andre alternativer. Formannskapet får fullmakt til å gjøre vedtak etter dette punktet (pkt. 2). 3. Forslaget i pkt. 1 tar utgangspunkt i retningsgivende vedtak i alle kommunene i Midtre Agder og Lyngdal 4 i juni Formannskapet får fullmakt til å vurdere videre forhandlinger dersom en eller flere kommuner ikke har gjort positivt vedtak. 4. Det er gitt signal om at minst en kommune i hver av Midtre Agder og Lyngdal 4, vil ha rådgivende folkeavstemming i samband med kommunestyrevalget i september. Det er egentlig resultatet etter nevnte rådgivning med påfølgende vedtak i de kommunene som har rådgivende avstemming, som avgjør om det er grunnlag for videre forhandling. Dersom alle kommuner i Midtre Agder og Lyngdal 4, er interessert i videre forhandlinger, avgjør kommunestyret om det skal forhandles videre med ett alternativ. 5. Kravet er at kommunen skal legge fram framforhandlet avtale for innbyggerne jfr. Inndelingsloven 10. vedtar å avvikle folkeavstemming når det foreligger fremforhandlet intensjonsavtale. 6. Rådgivende folkeavstemming vil koste inntil kr ,-. Midlene tas av formannskapets tilleggsbevilgning.

2 Forslaget fra Tverrpolitisk liste, Krf, Senterpartiet, Samarbeidslisten og Frp ble vedtatt med 20 mot 1 stemme. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å innlede forhandlinger med Midtre Agder og Lyngdal 4 om en felles intensjonsavtale. 2. Nullalternativ og Lister 5 anses ikke aktuelle på nåværende tidspunkt. Dersom forhandlingene nevnt i punkt 1 ikke fører fram eller andre alternativer kommer opp underveis, vil vurdere å gå videre med andre alternativer. Formannskapet får fullmakt til å gjøre vedtak etter dette punktet (pkt. 2). 3. Forslaget i pkt. 1 tar utgangspunkt i retningsgivende vedtak i alle kommunene i Midtre Agder og Lyngdal 4 i juni Formannskapet får fullmakt til å vurdere videre forhandlinger dersom en eller flere kommuner ikke har gjort positivt vedtak. 4. Det er gitt signal om at minst en kommune i hver av Midtre Agder og Lyngdal 4, vil ha rådgivende folkeavstemming i samband med kommunestyrevalget i september. Det er egentlig resultatet etter nevnte rådgivning med påfølgende vedtak i de kommunene som har rådgivende avstemming, som avgjør om det er grunnlag for videre forhandling. Dersom alle kommuner i Midtre Agder og Lyngdal 4, er interessert i videre forhandlinger, avgjør kommunestyret om det skal forhandles videre med ett alternativ. 5. Kravet er at kommunen skal legge fram framforhandlet avtale for innbyggerne jfr. Inndelingsloven 10. vedtar å avvikle folkeavstemming når det foreligger fremforhandlet intensjonsavtale. 6. Rådgivende folkeavstemming vil koste inntil kr ,-. Midlene tas av formannskapets tilleggsbevilgning. Saksprotokoll i Formannskapet : Handsaming: Forslag fra Tverrpolitisk liste: 1. Kommunestyret vedtar å innlede forhandlinger med Midtre Agder og Lyngdal 4 om en felles intensjonsavtale. 2. Nullalternativ og Lister 5 anses ikke aktuelle på nåværende tidspunkt.

3 3. Forslaget i pkt. 1 tar utgangspunkt i retningsgivende vedtak i alle kommunene i Midtre Agder og Lyngdal 4 i juni Formannskapet får fullmakt til å vurdere videre forhandlinger dersom en eller flere kommuner ikke har gjort positivt vedtak. 4. Det er gitt signal om at minst en kommune i hver av Midtre Agder og Lyngdal 4, vil ha rådgivende folkeavstemming i samband med kommunestyrevalget i september. Det er egentlig resultatet etter nevnte rådgivning med påfølgende vedtak i de kommunene som har rådgivende avstemming, som avgjør om det er grunnlag for videre forhandling. Dersom alle kommuner i Midtre Agder og Lyngdal 4, er interessert i videre forhandlinger, avgjør kommunestyret om det skal forhandles videre med ett alternativ. Dersom en eller flere kommuner i begge alternativer nevnt i pkt. 1, ikke gjør positive vedtak, vurderes spørsmål om retningsvalg på nytt. 5. Kravet er at kommunen skal legge fram framforhandlet avtale for innbyggerne jfr. Inndelingsloven 10. Loven sier ikke noe om innledende retningsgivende forhandlinger, som denne saken omhandler. Dette er likevel et så viktig spørsmål at avvikler retningsgivende avstemming i samband med høstens kommunestyrevalg. Formannskapet godkjennes spørsmålsstillingen på aktuelt valg. 6. Rådgivende folkeavstemming vil koste inntil kr ,-. Midlene tas av formannskapets tilleggsbevilgning. 4 stemte for forslaget til Tverrpolitisk liste, 1 stemte for rådmannen sitt forslag. Tilråding: 1. Kommunestyret vedtar å innlede forhandlinger med Midtre Agder og Lyngdal 4 om en felles intensjonsavtale. 2. Nullalternativ og Lister 5 anses ikke aktuelle på nåværende tidspunkt. 3. Forslaget i pkt. 1 tar utgangspunkt i retningsgivende vedtak i alle kommunene i Midtre Agder og Lyngdal 4 i juni Formannskapet får fullmakt til å vurdere videre forhandlinger dersom en eller flere kommuner ikke har gjort positivt vedtak. 4. Det er gitt signal om at minst en kommune i hver av Midtre Agder og Lyngdal 4, vil ha rådgivende folkeavstemming i samband med kommunestyrevalget i september. Det er egentlig resultatet etter nevnte rådgivning med påfølgende vedtak i de kommunene som har rådgivende avstemming, som avgjør om det er grunnlag for videre forhandling. Dersom alle kommuner i Midtre Agder og Lyngdal 4, er interessert i videre forhandlinger, avgjør kommunestyret om det skal forhandles videre med ett alternativ.

4 Dersom en eller flere kommuner i begge alternativer nevnt i pkt. 1, ikke gjør positive vedtak, vurderes spørsmål om retningsvalg på nytt. 5. Kravet er at kommunen kal legge fram framforhandlet avtale for innbyggerne jfr. Inndelingsloven 10. Loven sier ikke noe om innledende retningsgivende forhandlinger, som denne saken omhandler. Dette er likevel et så viktig spørsmål at avvikler retningsgivende avstemming i samband med høstens kommunestyrevalg. Formannskapet godkjennes spørsmålsstillingen på aktuelt valg. 6. Rådgivende folkeavstemming vil koste inntil kr ,-. Midlene tas av formannskapets tilleggsbevilgning. Rådmannen si innstilling: innleder forhandlinger om en felles intensjonsavtale med kommunene: Lindesnes, Audnedal og Lyngdal med sikte på å fatte endelig vedtak om sammenslåing innen Vedtaket om forhandlinger forutsetter at alle kommunene i kommunestruktur prosjektet «Lyngdal 4» vedtar å delta i disse forhandlingene. Før fremforhandlet avtale legges fram for kommunestyret skal innbyggerne informeres og høres, jfr. Inndelingslova 10. Dersom Lyngdal 4 ikke blir realisert vil vurdere Lister 5, Midtre Agder og evt. andre nye mulige kommunesammenslåingsprosjekt på nytt. Det delegeres til formannskapet å fatte denne vurderingen. ser på nåværende tidspunkt «null» alternativet, dvs. å ikke slå seg sammen med andre kommuner i reformperioden, som uaktuelt. Samandrag: deltar i 3 ulike kommunereform prosjekter. Disse er Lyngdal 5 hvor kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal deltar. Lister 5 hvor kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal deltar. Midtre- Agder hvor kommunene Audnedal, Hægebostad, Åseral og Marnardal deltar. Kommunestyret bør fatte et retningsvalg dvs. hvilke(t) prosjekt(er) som kommunen ønsker å arbeide videre med for at kommunens innbyggere skal få et best mulig tjenestetilbud nå og i fremtiden. Bakgrunn: Dokumenter i sak: Nr Type Dato Dokument tittel Avsendar/mottakar 1 I Prosjektsøknad - Audnedal kommune kommunesamanslåing 2 S Prosjektsøknad 3 U Særutskrift. Prosjektsøknad Audnedal kommune

5 m.fl. Åseral kommune 4 I Prosjekt: Kommunemodell - modell for samanslåing 5 I Kommunestruktur - søknad fra Norman Udland Lyngdal og Farsund 6 S Deltakelse i kommuneprosjekt sammen med Lyngdal og Farsund m.v. 7 U Særutskrift. Deltakelse i Lyngdal kommune kommuneprosjekt sammen med m.fl. Lyngdal og Farsund m.v. 8 I Flekkefjord kommune - Flekkefjord kommune Kommunesammenslåing utredningssøknad 9 I Anmodning om politisk behandling KS av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform. 10 S KS medvirkning i lokale og regionale prosesser i en kommunereform 11 I Kommunereform - Tildeling av Fylkesmannen i Vestrestmidler- prosjektskjønn 2014 Agder 12 U Særutskrift. KS medvirkning i KS-Agder m.fl. lokale og regionale prosesser i en kommunereform 13 X Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken X Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken X Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken X Referat fra møte i styringsgruppen Ivan Sagebakken X Interkommunalt samarbeid 2014 Ivan Sagebakken 18 X Faktabrev Ivan Sagebakken 19 X Ny kommune presentasjon Ivan Sagebakken 20 X Økonomi prosjektrapport Ivan Sagebakken 21 X Prosjektrapport nr 1 Ivan Sagebakken 22 S Kommunereformprosjekt Midtre Agder - Utredning 1 - forprosjekt 23 I Referat fra møte i styringsgruppa for Midtre Agder-prosjektet U Særutskrift. Kommunereformprosjekt Midtre Agder - Utredning 1 - forprosjekt 25 I Dokumenter og referat fra felles kommunestyremøte I Rapport utredning 2 kommunereformprosjektet "Midtre Agder" Audnedal kommune v/rådmannen Farsund kommune m.fl. Audnedal kommune Rådmann Kjell Olav Hæåk 27 S Kommunereform 28 I Rapport utredning 2 Kjell Olav Hæåk

6 kommunereformprosjektet "Midtre Agder" 29 I Lister 5 - utredning Svein Vangen 30 I Agenda med flere dok. til møte i Ann Karin Fuglestad "Lyngdal 5" I Møteprotokoll/Referat for Felles Lyndal kommune kommunestyremøte I Kommunereformen - første Audnedal kommune retningsvalg 33 X Særutskrift - Kommunereform 34 I Kommunereformen i Lister og Den norske kirke Kirkeverge i Lyngdal og Hægebostad 35 I Utredning 3-delraport "Midtre Kjell Olav Hæåk Agder" 36 I Rundskriv - til utsending Kjell Olav Hæåk 37 I Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Kommunal- og Moderniseringsdep. 38 I "Lyngdal 4", referat fra møte Ann Karin Fuglestad mm 39 S Kommunereform - retningsvalg 40 X "Null" alternativ utredningen Ivan Sagebakken 41 X Innkalling til møte 8. juni i Lister 5 Ivan Sagebakken Vedlegg/øvrige dokumenter: 1 Lyngdal 4 - rev.dokument Delrapport utredning 3 3 Innkalling til møte 8. juni i Lister 5 4 "Null" alternativ utredningen 5 Kommunereformen i Lister og Den norske kirke - Til rådmennene i Lister kommunene 6 Kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen Denne saksfremstillingen bygger på sak som kommunestyret hadde til behandling Kommunestyret vedtok i møte følgende Vedtak: Prosjektrapport for Utredning 1 forprosjekt vedtas. deltar videre i prosjektet i Utredning 2. styre viderefører følgende representanter i styringsgruppa: Ordfører Ånen Werdal Vara: Geir Eikeland Tor Arild Bakke Vara: Kåre Vatne Lars Terje Grostøl Vara: Arne Neset Det delegeres til formannskapet å avgjøre om skal gå i diskusjoner med andre kommuner vedr. kommunereformen. Kommunestyret fattet følgende vedtak : 1. styre vil innen utgangen av juni 2015 vedta hvilke kommunereformprosjekt man skal delta videre i, med sikte på kommunesammenslåing fra

7 2. Alle 4 kommunereformprosjektene dvs. Lyngdal 4, Lister 5, Midtre Agder og nullalternativet videreføres inntil pkt. 1 over er vedtatt i juni. Kommunen deltar p.t. i 3 ulike prosjekter. Disse er: Lister 5 som består av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal. Lyngdal 5 som består av kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal. (I skrivende stund er det knyttet usikkerhet til om Farsund vil fortsette å delta i dette prosjektet) Midtre Agder som består av kommunene Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral I tillegg er det blitt utarbeidet eget dokument knyttet til «null» alternativet som ligger vedlagt. Dette dokumentet har blitt utarbeidet av rådmannen, og har vært på høring til aktuelle ledere som har hatt mulighet til å gi innspill og rettelser. Det er utarbeidet dokumenter til de ulike prosjektene, og de siste utredningene ligger vedlagt. For eldre dokument vises til kommunens hjemmeside og tidligere utsendte sakspapir. Hovedtillitsvalgt fra Delta har deltatt som representant for de ansatte i i de ulike styringsgruppene. I tillegg har kommunereformen vært tema i faste møtene med de Hovedtillitsvalgte. Bakgrunnen for arbeidet er flertallet på Stortinget har vedtatt å igangsette en kommunereform. Det er utarbeidet en veileder i tilknytning til kommunereformen hvor det bl.a fremgår at Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. Styrket lokaldemokrati. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og til å tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov. Videre pekes det på at kommunereformen er en velferdsreform som handler om bedre velferdstjenester der folk bor, nå og i fremtiden; gode skoler, pleie og omsorg når vi blir eldre, trygge barnehager for barna våre. Reformen handler også om hva som skal til for å ta vare på de innbyggerne som trenger det aller mest: Barn som trenger barnevernet, rusavhengige, mennesker med psykiske helseutfordringer og

8 de som faller utenfor. Videre handler kommunereformen om en bedre organisering i områder der både innbyggere og næringsliv daglig krysser flere kommunegrenser, og der større kommuner vil kunne gi en mer helhetlig og god planlegging til det beste for innbyggerne. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunene som alle kommuner må vurdere: 1. Tilstrekkelig kapasitet. 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kommunens ansvarsområder blir ofte inndelt i 4 ulike områder som er tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. I forhold til de 10 kriterier over er det naturlig å tenke seg at kriteriene 1,2,3,4,5 og 6 er knyttet til områdene tjenesteyter og myndighetsutøver. Kriteriet 7 og 10 er knyttet til området som samfunnsutvikler og kriteriene 8 og 9 er knyttet til den demokratiske arenaen. Ekspertutvalget mener at en ny kommune bør ha et innbyggertall på ca 15 til innbyggere. I veilederen om kommunereform er det stilt en rekke spørsmål som kan være aktuelle for kommunene. Spørsmål som kan være aktuelle for Hægebostad kommunen å stille seg i forhold til kriteriene kan innenfor de 4 skisserte områdene være: Tjenesteyter Hva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Hva er utfordringene i forhold til forventet demografisk utvikling? Hvilke utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid? Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall? Myndighetsutøvelse Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvelsen? Hvordan er saksbehandlingstidene og kvaliteten på saksbehandlingen? Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? I hvilken grad er det problemer med habilitet, og hvilke utfordringer skaper dette? Samfunnsutvikler Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling, både hver for seg for regionen som helhet? Hvordan er situasjonen i kommunene når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? Hvilke oppgaver og utfordringer krever felles løsninger på tvers av kommunegrensene? Demokratisk arena

9 Hvordan er lokaldemokratiet organisert i dag, og hvilke deltakelsesformer er etablert? Hvordan er rekrutteringen og engasjementet for å drive politisk arbeid? Hvilke partier er representert og hvordan er aktiviteten i partiorganisasjonene? Hvordan er valgdeltakelsen og det lokalpolitiske engasjementet? Hvordan drives lokalpolitisk styring - overordnet styring eller detaljstyring? I de 3 ulike kommunereformprosjektene, samt «null» alternativ utredningen, har man besvart mesteparten av disse spørsmålene, og man har også diskutert andre tema som er aktuelle for det enkelte prosjekt som f.eks økonomi og eiendomsskatt, se vedlagte utredninger. I tillegg vises til og kommunens hjemmeside. Vurdering: Utredningene som er gjennomført er grundige, og viser at kommunene som deltar i de ulike kommunereformprosjektene leverer gode tjenester og har en robust økonomi. I de 3 kommunereformprosjektene er det kommuner som er minsteinntekt kommuner, og noen er rike kraftkommuner. På tross av forskjellen i inntektsnivå viser utredningene at tjenestene, som innbyggerne mottar i den enkelte kommune, er relativ gode innenfor tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samt i rollen som samfunnsutvikler, og som demokratisk arena. Deler av dette bekreftes bl.a. gjennom kommunebarometeret, som viser at kommunene i regionen jevnt over leverer gode tjenester til innbyggerne. Men i forhold til inntekter per innbygger vil nok Midtre Agder være det prosjektet som gir mest inntekt, og økonomisk handlingsrom. Det er kanskje derfor mer fruktbart å se på forskjellene mellom de ulike prosjektene enn likhetene. Noen av likhetene i prosjektene som man kort bør nevnes er jobbsikkerhet for de ansatte, lys i alle rådhus, effektivisering av drift over tid, satsing på næringsutvikling og samfunnsutvikling. Det vises til vedlagte rapporter for mer detaljer og lesing. Hovedtrekket i rapportene kan oppsummeres til at det kan være forskjeller innenfor følgende områder: Rekruttere og beholde arbeidstaker. o sliter i dag med å rekruttere og beholde stillinger som krever høyere utdanning som f.eks. lærere, førskolelærere, enhetsledere, ingeniører osv. Det kan se ut som om kystkommunene har lettere for å rekruttere og beholde disse yrkene. Det vil være naturlig å anta at det vil være vanskeligere for Midtre Agder å rekruttere og beholde disse yrkene enn hva som vil være tilfelle for Lister 5 og Lyngdal 4. Interkommunale selskaper o Midtre Agder vil være avhengig av at det fortsatt er interkommunale selskap som leverer tjenester. Lister 5 og Lyngdal 4 vil være mindre avhengig av interkommunale selskaper. Det vil være naturlig å anta at det blir færre interkommunale selskap i Lister 5 og Lyngdal 4 enn i Midtre Agder. Eiendomsskatt o I de prosjektene hvor kraftkommuner deltakere dvs. Lister 5 og Midtre Agder vil det være vanskelig å se for seg at eiendomsskatt på verk- og bruk kan være lavere enn 7 promille. I Lyngdal 4 kan det se ut som det er mulig å få til en lavere eiendomsskatt på verk- og bruk enn 7 promille. I forhold til eiendomsskatt på hus og hytte vil det i

10 utgangspunktet være samme vurderinger som må legges til grunn i alle 3 prosjektene. I forhold til betraktninger om eiendomsskatt bør være klar over at Scheel utvalget i NOU 2014:13 foreslår å innføre statlig eiendomsskatt. Administrativ sentrum o Lyngdal 4 har lagt til grunn at rådmann og ordfører skal ha tilholdssted i Lyngdal. o I Midtre Agder er det lagt til grunn at rådmann og ordfører skal ha tilholdssted i Marnardal. o I Lister er det forslag på at rådmann og ordfører skal ha tilholdssted i en av dagens rådhus. Sårbarhet o Det må kunne antas at mulighetene til å bygge større fagmiljø, og flere fagmiljø sannsynligvis er proporsjonal med kommunestørrelsen, men dette er selvsagt også avhengig av ressurstilgang dvs. økonomi og kompetanse. I tillegg vil små kommuner være mer utsatt for endring i demografi som bla. erfarer. Lokal politikk o I Lyngdal 4 og Lister 5 vil det kreves flere stemmer fra velgerne for å bli valgt inn i kommunestyret. Dette kan føre til færre lokale bygdelister, men vil sannsynligvis øke tilslutningen til etablerte partier i disse prosjektene. For Midtre Agder vil sannsynligvis fortsatt være mulighet for lokale bygdelister. o I forhold til påvirkning vil valgstemmene fra Hægebostad kunne ha mest påvirkning i Midtre Agder, deretter Lyngdal 4, og minst i Lister 5. Samfunnsutvikling Slagkraft o Hvilket av 3 prosjektene vil være er best på samfunnsutvikling kan være vanskelig å forutsi. Hvis man innfører begrepet «slagkraft» vil man naturlig kunne tenke seg at store kommuner har økt slagkraft i forbindelse med f.eks. påvirkning overfor fylkeskommune (eks. infrastruktur dvs veier, gangstier, bredbånd m.v), storting (eks. Fengsel, andre statlig institusjoner), fylkesmann (eks. arealforvaltning eks. verneområde) osv. Dette vil selvsagt også avhenge av sakenes karakter m.v. Dersom man ser på utvikling i antall arbeidsplasser utmerker Lyngdal seg spesielt i positiv retning og har nesten den samme utvikling som Stavanger området har, se «Null» alternativ vedlegget. o Vedr. navn på kommunene er det tenkt at Lyngdal 5 (4) skal gis navnet Lindesnes, og Lister 5 skal gis navnet Lister. I Midtre Agder er navnet på kommunen ikke avklart i skrivende stund. Man kan oppsummere forskjellene mellom de enkelte kommunereformprosjektene i følgende enkle tabell:

11 Kommunereform Lyngdal 5 Lister 5 Midtre Agder Null alternativet Økonomi OK OK OK + OK - - Eiendomsskatt? Innføres Innføres? Tjenesteproduksjon, rekruttering og mulighet til større fagmiljø OK OK OK - OK - Forvaltning OK OK OK OK - Lokal demokrati - Interkommunale selskap OK OK Avhengig av IK Avhengig av IK - Påvirkning fra innbyggerne i Hægebostad OK OK - OK OK+ - Slagkraft OK + OK + OK OK - Samfunnsutvikler - Næringsutvikling, infrastruktur, levekår - Næringsutvikling OK OK OK OK - Infrastruktur - Sykkelstier, Mobil, Bredbånd, Veier OK + OK + OK OK - - Levekår OK OK OK OK - Naturlig sentrum Lyngdal? Marnardal Som i dag Man vil også kunne finne andre forskjeller, og det vises til vedlagte rapporter dersom man ønsker å gå nærmere inn på disse. Alle prosjektene blir store geografisk. Dette vil kunne kreve at vel og lokale lag blir tillagt roller utover hva som er tilfelle i dag. I forhold til vurdering om fortsatt skal bestå som egen kommune vises til vedlegg. Oppsummert kan man si at kommunen har en vanskelige økonomisk situasjon pt, og det er usikkerhet knyttet til varselet omlegging i inntektssystemet Kommunen har problemer med å rekruttere kompetanse, og kommunen er avhengig av interkommunale selskaper for å produsere gode tjenester. I tillegg vises til demografisk utvikling som vil medfører økt press på kommunens tjenester, spesielt innenfor pleie- og omsorg. På bakgrunn av disse forhold anbefales derfor ikke det såkalte «null-alternativet» på nåværende tidspunkt. Dersom det fra stortingets side skulle vises seg at reformen ikke blir gjennomført vil selvsagt denne anbefalingen endres. Lyngdal 4 og Lister 5 oppfyller ekspertutvalget anbefaling i forhold til antall innbyggere for å sikre en god og robust tjenesteproduksjon. Midtre Agder har færre innbyggere enn hva som er anbefalingen fra ekspertutvalget. I forhold til påvirkning vil man kunne anta at innbyggerne i Hægebostad, sammen med innbygger i Audnedal, vil kunne ha relativ bedre påvirkning i Lyngdal 4 med ca innbyggere enn i Lister 5 med ca innbyggere. Ved en samlet vurdering av prosjektene i forhold til hverandre anbefales det å gå videre med Lyngdal 4 under forutsetning av at alle deltakere kommunene er positiv til dette prosjektet. Dersom Lyngdal 4 ikke lar seg realiserer bør man ta en ny vurdering i forhold til å arbeide videre med Lister 5 og Midtre Agder, samt evt. andre nye prosjekter som kan være aktuelle. Konklusjon: Det anbefales at kommunen på dette tidspunktet markerer at man ikke ønsker å være egen kommune. Etter en totalvurdering bør man arbeide videre med Lyngdal 4 prosjektet med tanke på kommunesammenslåing. Lister 5 og Midtre Agder settes på «vent» for Hægebostad sin del inntil Lyngdal 4 prosjektet er endelig avklart.