Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

Transkript

1 Grunnlagsdokument «Lyngdal 5» Styringsgruppemøte 3.februar 2015 Rådmann Norman Udland

2 Agenda Velkommen v/ Jan Kristensen Valg av leder og nesteleder i styringsgruppen Valg av leder og nesteleder i prosjektgruppen Representasjon av tillitsvalgte Hvordan? Deltakelse fra Fylkesmannen og KS Finansiering av prosjektet

3 Agenda Styringsgruppemøte

4 Hvordan har vi jobbet? Prosjektgruppen 3 møter Rådmennene med sekretær Ann Karin Fuglestad Samling med ledere og tillitsvalgte fra alle kommunene Lunsj til lunsj samling på Farsund Resort Prosessveileder Håvard Moe, KS Konsulent

5 Prosjektmål Det foreligger et dokument som utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for kommunestyrene til å fatte et retningsvalg om fremtidens kommune

6 Gjennomgang av Grunnlagsdokument

7 Innhold Økonomi Økonomisk status i kommunene Økonomiske virkemidler i reformen Kommunebarometeret sammenligning av tjenester Grunnskole / Eldreomsorg / Barnehage / Enhetskostnader SWOT Styrker og svakheter Muligheter og utfordringer Tjenesteyting / Myndighetsutøvelse / Samfunnsutvikling / Demokratisk arena

8 Målsetting: Robuste kommuner for fremtiden Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

9 ØKONOMI

10 Ulikt økonomisk utgangspunkt

11 Økonomiske nøkketall 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Kostnadsindeks 1,247 1,242 1,1105 1,102 1,0308 Tilskudd 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Basistilskudd Småkommunestilskudd Distriktstilskudd Sør N Prognose 2014 Audnedal Hægebostad Lindesnes Lyngdal Farsund Andel skatteinntekter av landssnitt 74,8% 80,5% 72,3 % 78,0% 85,6%

12 Gjeld Langsiktig gjeld i mill.. kr* Langsiktig gjeld per innbygger Gjeld i % av brutto driftsinntekter Audnedal 103, ,8% Hægebostad 94, ,4% Lindesnes 295, ,0% Lyngdal 431, ,2% Farsund ,9% Storkommune 1545,2

13 Fond / Aksjer i AE Eierandel Bokført verdi Anslått verdi Utbytte 2013 Audnedal 0,391% 31 mill. 56,7 mill. 2,7 mill. Hægebostad 1,359% 109 mill. 197,1 mill. 9,6 mill. Lindesnes 1,49% 119 mill. 215,7 mill. 9,1 mill. Lyngdal 2,349% 188 mill. 340,7 mill. 14,6 mill. Farsund 1,299% 104 mill. 9,4 mill. Sum 551 mill. 45,4 mill. Pr i mill. kr Ubundne driftsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringfond Bundne investeringfond Sum fond Audnedal 47,7 3,6 149,0 0,4 200,7 Hægebostad 10,4 6,4 11,6 0,2 28,6 Lindesnes 14,3 20,5 18,3 23,3 76,4 Lyngdal 35,0 14,5 14,3 7,2 70,9 Farsund 6,3 28,9 130,3,5 166 Sum 113,7 73,9 323,5 31,6 542,6

14 Eiendomsskatt Audnedal kommune: Skattesatsene for 2014 i Audnedal kommune er på 2 promille for hus, fritidseiendommer og ubebygd eiendom. 7 promille for næring, verk og bruk. Farsund kommune: Full eiendomsskatt, men kun 2 på boliger og fritidsboliger. Lindesnes kommune: Eiendomsskatt på verker og bruk Hægebostad og Lyngdal kommune: Ingen eiendomsskatt

15 Virkninger av reformen Engangsstøtte kr. 55 mill. Reformstøtte kr. 20 mill. Inndelingstilskudd kr. 70 mill. hvert år i 15 år siden nedtrapping over 5 år.

16 Inndelingstilskuddet

17 Kommunale tjenester

18

19 SWOT analyse

20 Hjelp til å nå målet Hinder til å nå målet SWOT analyse Internt fokus Eksternt fokus Styrke Muligheter Svakhet Trusler

21 Kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

22

23

24

25

26 Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

27 Sterk vekst rundt Kristiansand Birkenes 47 % Vennesla 46 % Iveland 45 % Songdalen 44 % Froland 44 % Grimstad 37 % Audnedal 36 % Lillesand 33 % Evje og Hornnes 33 % Kristiansand 32 % Lyngdal 31 % Endring i folke tall fram til 2040 (mellomalternativet) 4 til +16 prosent prosent prosent Mer enn 36 prosent Søgne 29 % Marnardal 27 % Vegårshei 26 % Arendal 25 % Hægebostad 23 % Mandal 23 % Lindesnes 20 % Åseral 20 % Sirdal 20 % Risør 18 % Kvinesdal 17 % Gjerstad 14 % Valle 11 % Farsund 11 % Bykle 10 % Bygland 10 % Tvedestrand 9 % Flekkefjord 3 % Åmli 4 %

28 Agderkommunene I Kristiansa Arendal Grimstad Mandal Vennesla

29 Agderkommunene II Flekkefjor d Lyngd al Søgn e Lillesan d Farsu nd

30 Agderkommunene IV Lindesnes Birken es Evje og GjerstaHornnes d Marnar dal

31 Agderkommunene V Vegårsh ei Audneda Sird l Hægebos al tad Åmli

32 Tettsteder En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca boliger). Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.

33 Nærings NM (10 års NM) Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal

34 Oppsumert De fleste kommunestrukturprosjektene på Agder er tuftet på eksisterende regionsamarbeid. Dette er naturlig da kommunene kjenner hverandre godt og er vant til å samarbeide både på politisk og administrativt nivå. «Lyngdal 5» er en ny konstruksjon med kommuner fra Lindesnesregionen og Listerregionen. Med sine innbyggere, økende til i 2040, vil denne nye kommunen bli den nest største i Vest Agder og et tyngdepunkt mellom Kristiansand og Stavanger. Dermed vil den nye kommunen kunne være en mer tydelig aktør mot sentrale myndigheter.

35 Oppsumert Det er en god infrastruktur hva angår kommunikasjon med både E 39, havn og tog. Trafikk knutepunktet som i dag ligger i Lyngdal kommune, vil forsterke seg vesentlig med etablering av ny E 39 med fire felt standard. Næringsutviklingen i Lyngdal har siden år 2000 hatt samme vekst som Stavangerregionen, og det ligger til rette for at dette vil kunne forsterke seg ved etablering av ny stamvei. Denne arbeidsplass veksten bør kunne gi synergier til hele den nye kommunen.

36 Oppsumert De deltakende kommunene har gode kommunale tjenester og scorer i toppen av Kommunebarometeret. Særlig leveres det gode tjenester innen eldreomsorg. Dette borger for en god videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. Det er en god skolestruktur i den nye kommunen både på grunnskole og videregående nivå. Blant annet er det gode videregående skoler både i Farsund, Lyngdal og Audnedal. Skolesenteret på Byremo bør kunne styrke sin situasjon gjennom denne prosessen.

37 Oppsumert Den nye kommunen vil også score høyt på både bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet. Attraksjoner som Lindesnes fyr, Lista strendene, Hekkfjell, Barnevandrersenter, Sørlandsbadet, Laksetrapp og mange flere, vil kunne utvikles til å gi livskvalitet til innbyggerne og bidra til å trekke besøkende til kommunen.

38 Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer