Kommunereform Nord-Østerdal. Per Olav Lund Tynset, 4. mai 2016

Like dokumenter
Folkemøte om kommunereformen. Kommunereform i Nord-Østerdal/ Sør - Østerdalen Rendalen kommune 30. Mars 2016

Grendemøter Nasjonal kommunereform

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

Agenda møte

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune?

Kommunereform Kommuner i Nord-Østerdal

Kommunereformen. Kommunestyret

Hobøl i Fremtiden Tingvoll

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

Kommunereformen. Folkemøter 2 og 3 mai 2016 Rådhussalen, Straumen og Nordsia oppvekstsenter

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Kommunereform. Statssekretær Per-Willy Amundsen. Bodø, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Fylkesmannens faglige tilrådning

Kommunereformen. Drammen kommune

Østre Agder Verktøykasse

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Fylkesmannens faglige tilrådning

Attraktiv hovedstad i Nord

Kommunereformen. Tilråding fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereformen i Hedmark. Status og videre framdrift

Ny regjering, samhandling og ny region.

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Framtidens kommunestruktur - hvor går kommunene i Trondheimsregionen?

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Kommunereform. Kirkenes 10. juni Statssekretær Jardar Jensen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Skal vi slå oss sammen?

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Sigdal kommunestyre 12. desember 2014

Kan Meråker bestå som egen kommune?

Kriterier for god kommunestruktur

Oppsummering fra folkemøte om kommunereform i Tolga kommune

Folkemøte kommunereform

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Prosjektplan for kommunereformen

Kommunereform. Utredning for alternativet Holtålen, Os og Røros. Felles tjenester lokal identitet?

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.

STORTINGSVALGET SEPTEMBER 2013

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Landskonferansen for regionråd 2011

Kommunereform Personalseminar

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Folkemøte i Hof Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Fylkesmannens ideelle løsning. Dialogmøte om kommunereformen 2. september Strand hotell Fevik Dag Petter Sødal og Stein A.

Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Kriterier for god kommunestruktur

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Kommunestruktur i Lister

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen Fagdirektør Eli Blakstad

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret Aurskog Høland : Anne-Marie Vikla prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

KOMMUNEREFORMEN. Tom Egerhei ass. fylkesmann. Fylkesmannen i Vest-Agder

Felles samling kommunestyrene Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron 19. november Arild S Stana, KS-Konsulent AS

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Kommunereform - endelig vedtak Stjørdal kommune

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Folkemøte i Lardal Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Kommunereformen - viktige utfordringer ved opprettholdelse av Fosnes kommune som egen kommune (selvstendighetsalternativet)

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen - videre arbeid i Follo og Ås kommune. Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Kriterierfor god kommunestruktur

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

:en bak FYLKESMANNEN I HEDMARK. Vår dato Arkivnr Det vises til Fylkesmannens besøk i samtlige kommuner og gjennomgang av status og

1. Bakgrunn Regjeringens grunnlagsmateriale Ekspertutvalgets delrapport 1 mars Forskning, statistikk og utredning

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Kommunereformen. Fylkesmannens faglige tilrådning til fremtidig kommunestruktur for Finnmark fylke

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene

MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Kommunereform, veien videre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereformen. Samling for ledere Barnehage- og utdanningssektoren 2. desember 2014 Klækken. Fagdirektør Odd Rune Andersen

Gruppedialog/refleksjon

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

KOMMUNEREFORMEN. Presentasjon for formannskapet Rådmann Siri Hovde. Kilde: distriktssenteret.no

Kommunereform i Oppland. Eli Blakstad, fagdirektør hos Fylkesmannen i Oppland

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer

Dialog med Malvik kommune om kommunereformen

Transkript:

Kommunereform Nord-Østerdal Per Olav Lund Tynset, 4. mai 2016

Kommunereform Nord-Østerdal Den største ulempen med demokratiet er at bare opposisjonspartiene vet hvordan landet skal styres. (Sitat: ukjent) Per Olav Lund Tynset, 4. mai 2016

Tema som belyses Bakgrunn Formål og problemstillinger Metode og gjennomføring Sentral resultater Drøfting av alternativene Avsluttende refleksjoner

Bakgrunn Kommunereformen Behandlet i Stortinget i juni 2014 Hovedmål Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet Ekspertutvalget Økonomiske virkemidler I rapporten og omforent økonomisk opplegg fremover

Ekspertutvalgets anbefalinger Kriterier for kommunens fire roller Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Kommunen bør har minst 15 20 000 innbyggere Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Redusert detaljstyring fra Staten Videreutvikling av ordninger for politisk deltakelse

Formål og problemstillinger Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper på lang sikt tre reformalternativ: 0 alternativet Selvstendige kommuner fortsette som i dag 0+ Selvstendige kommuner med utvidet interkommunalt samarbeid 6K En storkommune i Nord-Østerdal

Belyser med utgangspunkt i Fremtidig befolkning- og næringsutvikling Økonomisk status Tjenesteyting og myndighetsutøver Samfunnsutvikling Demokratisk arena Lokale mål, resultater og vurderinger får vanligvis liten plass; Spesielt samfunnsutvikling Lokaldemokrati

Basis for arbeidet var derfor: Ekspertutvalget Lokale mål, synspunkter og vurderinger Fremtidig utvikling

1151 Utsira 1145 Bokn 1526 Stordal 0938 Bygland 0541 Etnedal 1927 Tranøy 1849 Hamarøy 1838 Gildeskål 0833 Tokke 0911 Gjerstad 1417 Vik 1430 Gaular 1141 Finnøy 0119 Marker 1664 Selbu 1529 Skodje 0521 Øyer 1216 Sveio 0914 Tvedestrand 0819 Nome 0135 Råde 1532 Giske 1841 Fauske 0227 Fet 1224 Kvinnherad 0124 Askim 1120 Klepp 0237 Eidsvoll 0101 Halden 0602 Drammen Hvor store er kommunene? 50000 30000 Alvdal Tynset 1986 2016 10000-10000 I snitt 2016: 12.182 personer (matematisk) 4.705 personer (median)

1151 Utsira 1265 Fedje 1928 Torsken 1632 Roan 2015 Hasvik 1926 Dyrøy 1743 Høylandet 0541 Etnedal 0632 Rollag 0545 Vang 1622 Agdenes 1939 Storfjord 0912 Vegårshei 1851 Lødingen 0833 Tokke 1411 Gulen 1711 Meråker 0430 Stor-Elvdal 1441 Selje 1941 Skjervøy 1911 Kvæfjord 1141 Finnøy 1925 Sørreisa 0834 Vinje 2020 Porsanger 0822 Sauherad 0617 Gol 1627 Bjugn 0521 Øyer 1517 Hareid 1640 Røros 0719 Andebu Hvor store er kommunene i Nord-Østerdal? 8000 7000 Tynset 6000 5000 4000 Rendalen 3000 Folldal 1986 2016 2000 Alvdal 1000 Os Tolga 0

Hva menes med funksjonelle regioner? En region er funksjonell hvis kommunene innenfor regionen samhandler mer med hverandre enn de samhandler med kommuner utenfor regionen.

For Nord-Østerdal har vi vurdert dette som sentralt: Kommunene i regionen bør være mest mulig funksjonelle samfunnsutviklingsområder Evaluering mot kriteriene for kommunens fire roller Tjenesteyter Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Demokratisk arena Med særlig vekt på de tre første. Demokratisk arena kan utvikles og er mer et spørsmål om politisk vilje til å tilrettelegge for utvikling av en god modell.

Dette kjennetegner regionen; Befolkning: Befolkningsnedgang på 5 prosent siden 2000 Svak vekst frem mot 2030. Tynset og Alvdal vekst Tolga og Os svak vekst Rendalen og Folldal nedgang Alderstyngdepunktet øker Næring: Arbeidsplassvekst fra 2000 på 2 prosent Veksten er i Tynset og Alvdal Ugunstig næringsstruktur

Dette kjennetegner regionen; Tjenesteyting og myndighetsutøvelse: Kommunenes egenevaluering: På de fleste tjenester oppfyller kommune ekspertutvalgets kriterier Beredskap og kommuneplanlegging Valgfrihet Tilstrekkelig distanse ikke et problem Kostra og spørreundersøkelsen: Tjenestene fremstår som gode Noe rekrutteringsutfordringer Små og sårbare miljøer Økte behov og fremtidig evne til å levere er utfordrende

Dette kjennetegner regionen; Samfunnsutvikling: Oversiktlige kommuner kjennetegnet ved nærhet Sterk identitet og stor dugnadsånd Felles IKS løsning og godt samarbeid på flere samfunnsutviklingsrelaterte områder. Utfordringene er: Geografiske avstander Sentraliseringstendenser Kommunen må ta utviklerrollen alene

Dette kjennetegner regionen; Demokratisk arena: Høy valgdeltakelse Sterkt lokalt engasjement lokale lister er vanlig Generell oppfatning av at lokaldemokratiet fungerer godt.

6K En storkommune bestående av Rendalen, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os

Sterke sider og muligheter Helhetlig politisk styring og utvikling av regionen Store enheter gir redusert risiko Redusert behov for interkommunale samarbeidsløsninger Styrket forhandlingsposisjon i fylket og overfor nasjonale myndigheter? Økonomi Omstillingsmidler Stordriftsfordeler

Svake sider og trusler Etter 20 år faller inndelingstilskuddet bort Generelt sterk motvilje Betydelige organiserings og tilretteleggingsutfordringer : Norges største kommune 11 639 km 2 med desentral bosetting fordelt over hele kommunen Noe kan løses med tekniske løsninger, men ikke alt. Sentralisering av ansatte i 6K vil trolig forsterke sentraliseringstendensen i kommunen Sentralisering kan påvirke landbruksnæringen negativt Svekket representativitet i distriktene?

0 til 0+ Dagens situasjon med økt interkommunalt samarbeid

Sterke sider og muligheter Nærhet mellom innbyggere, kommunen og næringslivet. Kompetansearbeidsplasser regionalt. Fastsette og prioritere lokale målsettinger 0 alternativer har sterk lokal forankring

Svake sider og trusler Økonomi Forutsetter distriktsvennlig finansieringsordning Krevende å effektivisere samtidig som alderssammensetning krever omstilling av ressursbruken. Risiko for tjenesteleveranser fremover Utvidet interkommunalt samarbeid ikke bare positivt Transaksjonskostnader og økt avstand til folkevalgt styring Samfunnsutvikling begrenses av lokal nytteoptimering Nye oppgaver må løses ved samarbeid

3K/ 4K Tynset, Alvdal og Tolga Folldal består som egen kommune eller blir del av Tynset, Alvdal og Tolga (4K) Os består som egen kommune eller blir del av Røros og Holtålen Rendalen består som egen kommune

Overordnet Nærhet mellom innbyggere, kommunen og næringslivet kan videreføres i Alvdal, Tolga og Tynset Det er overkommelig reisevei fra Alvdal og Tolga til Tynset. Rendalens innbyggere får fortsatt lokal styring og tilgjengelighet. Støtte i forslag om nytt strukturkriterie Folldal: Har også støtte i forslaget om strukturkriteriet. Kompetansearbeidsplasser regionalt. 0 alternativer har sterk lokal forankring

Sterke sider og muligheter 3K Innbyggersterk kommune om lag 9 600, med forventet vekst frem mot 2030 Styrker regionsenteret Tynset Økonomi Tjenesteyting og myndighetsutøving Redusert sentraliseringseffekt? Har trolig noe støtte lokalt.

Svake sider og trusler; 3K Inndelingstilskuddet faller bort etter 20 år Forutsetter samarbeid med andre kommuner i Fjellregionen Stor nok for fremtidige utfordringer? Krevende gjennomføring av kommunereformprosessen?

Folldal; Selvstendig eller 4K? Økonomi Forslaget til strukturkriteriet legger til rette for selvstendig kommune. Avhengig av fortsatt distriktsvennlig finansieringsordning. Omstilling fremover blir veldig krevende Tjenesteyting og myndighetsutøvelse betydelig risiko Avhengig av interkommunalt samarbeid Avstandsproblematikk i 4K Mye taler for begge alternativer kan ikke konkludere.

OS; Vende seg mot Røros og Holtålen Smådriftsulemper som i 0 og 0+ Få argumenter for å bli del av 3K/ 4K Ikke del av funksjonelt bo- og arbeidsmarked i Nord- Østerdal. Hører til Røros. Rørosalternativet synes å ha mer støtte. Konklusjonen i Holtålen, Os, Røros heller mot 3+ (selvstendige kommuner med utvidet samarbeid)?

Rendalen; Selvstendig Bosettingsmønster og avstandsargumentet til Tynset er viktigste argument. Smådriftsulemper som i 0 og 0+ Økonomi trolig løst gjennom strukturkriteriet. Lokale inntekter og fond gir fortsatt handlingsrom Avhengig av økt interkommunalt samarbeid. Befolkningssammensetningen fremover vil kreve omfattende omstilling og omprioritering Storkommune med Stor-Elvdal OG Engerdal neppe et alternativ. Men kanskje utvidet samarbeid med Stor-Elvdal?

Avsluttende refleksjoner Helhetlig samfunnsutvikling bør vektlegges Hvor uheldig er det egentlig med sentralisering? Realistisk konsekvensvurdering av risiko Uheldig at statens økonomiske opplegg simulerer sammenslåing så sterkt. Evne til nye oppgaver bør tillegges vekt Regionmeldingen

Takk for oppmerksomheten