Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagkonferanse «Kompetanse for mangfold» 230915 Trond Lekang trond.lekang@uin.no
Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt Skape interesse for utviklingsverktøy Mål for økta
Kompetanse for mangfold Rektor Mimi Bjerkestrand ved Slettebakken skole forteller at de blinket ut tre satsingsområder for Kompetanse for mangfold: Foreldrekommunikasjon/samarbeid, Overgang barnehage/skole og Å lære norsk som andrespråk. Kompetansehevingen skjer gjennom en rekke foredrag og samlinger som er planlagt i samarbeid med høgskolen. Vi som jobber i skolen, har hele tiden behov for kompetanseheving innenfor det minoritetsspråklige og flerkulturelle området. Dette prosjektet gir oss muligheten til å forstå og bearbeide egne holdninger, og til å utfordre hverandres holdninger, sier rektor Bjerkestrand. Barnehagen og skolen bør i samarbeid med kommuneleddet og høgskolen utvikle problemstilling som blir fokusområdet på kompetansehevinga på barnehagen/skolen
Læring skjer begge veier Jeg tror det skjer noe når vi i høgskolen går ut for å møte behovene i barnehager og skoler. Det er spennende å bryte en geografisk barriere. Det er mange ved høgskolen i Bergen som gjerne vil bidra, sier Orseth (HiB). Det er barnehager og skoler som bestiller kompetanse fra høgskolen, men læringen går begge veier. Underveis i satsingen har det spesielt vært spørsmål om kompetanseheving innen foreldresamarbeid, språkopplæring og intern samhandling blant personalet.
Profesjonell kompetanse (Dale 2001; St. meld. 11 (2008-09)) Profesjonell kompetanse betyr å reflektere kritisk over egen og barnehagens/skolens praksis, og være bevisst hvordan tradisjon og kultur har påvirket rutiner, tradisjoner og tenkning kunne begrunne gyldigheten til avgjørelser og valg som tas og argumentere faglig/pedagogisk for egne synspunkt sette seg inn i ny forskning og delta aktivt med å videreutvikle og fornye egen og barnehagens/skolens praksis
Å være profesjonell I dag brukes ordet profesjonell også som et adjektiv, når vi vil fortelle at noen er dyktig ut over det gjennomsnittlige. Han håndterte situasjonen profesjonelt, forteller at personen framviste ferdigheter som vi ikke forventer av hvem som helst. Det knyttes med andre ord forventninger om kompetansenivå til den som er profesjonsutøver. Det forventes å ha profesjonell kunnskap.
Lærernes profesjonelle arbeid Tre kjennetegn ved lærernes profesjon (Maustehagen, 2015): Bygger på vitenskaplig kunnskap Har autonomi i yrkesutøvelsen Spesielt ansvar og mandat Nye forventninger til lærerprofesjonen tilsier en kollektiv tenkning i barnehagen og skolen.
Lærernes kunnskap Beskrives ofte som erfaringsbasert og taus enn å være teoretisk (Eraut, 2010; Mausethhagen, 2015) Det betyr at lærernes praksis baseres på erfaringer som lærer og mindre på forskning og pedagogiske teorier Fagspråket til lærerne må tydeliggjøres Oppmerksomhet omkring det å begrunne praksis Når lærere behersker både det faglige og relasjonelle, trives barna/elevene og får gode resultater (Nordenbo, 2008; Hattie, 2009)
Profesjon og organisasjonskultur «Det ser ut til å være en svakt utviklet organisasjonskultur i norsk skole. Det er en tendens til å betrakte både den daglige undervisningen og lærernes kompetanseutvikling som den enkeltes ansvar.»
Hva er skolebasert kompetanseutvikling? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Utdanningsdirektoratets definisjon Rammeverk for skolebasert kompetanseheving, s. 6
Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse
Udir - Skolebasert kompetanseutvikling Nasjonal og internasjonal forskning viser at lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskningen viser også at det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Forbedring av undervisningen bør dessuten bygge på forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. Den forskningsbaserte kunnskapen må sees i sammenheng med lærernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium,og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.
UiNs rolle i UiU Faglig støtte for skoler og skoleeiere for å vurdere utviklingsbehov og retning på utviklingsarbeidet Tilrettelegge for faglig refleksjon hvor skoleledere og lærere deltar for å forløse kunnskap i personalet og tilføre relevant forskningsbasert kunnskap innenfor det tema det arbeides med. Samhandlingen mellom UiN og skolene skal skape kreativ spenning for å utvikle organisasjonen videre Bjørnsrud m.fl (2014)
«UiU, en gavepakke for ungdomstrinnet» Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i hverandres klasserom. Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra skoleledelsen. Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves og gjøres eksplisitt. Udir, 2013
«En gavepakke for ungdomstrinnet2» I perioden fram til skoleåret 2013/2014 ble tiltakene under satsingsområdene utviklet og utprøvd i et utvalg pilotskoler. Erfaringene ble evaluert av en forskergruppe fra NTNU (Postholm mfl, 2013). Evalueringen viste store ulikheter (1) mellom skoler når det gjelder hvordan de arbeider med å få til varige forbedringer (2) når det gjelder rektorenes ledelse (3)i samarbeidsformer mellom skolene og kompetansemiljøer, (4) innad i lærerpersonalet. Et hovedfunn i evalueringen er at kompetanseutvikling i form av kurs alene ikke er nok til å få bærekraftige forandringer i undervisningen som kan forbedre elevenes læring. Skal vi forklare hvorfor noen skoler (ifølge lærerne) har utviklet seg mer enn andre, må vi søke den forklaringen i forhold rundt måten som lærerne arbeider og underviser på og hvordan dette arbeidet er organisert på skolenivå.
Lærernes dyktighet «Du er ikke dyktig hvis du ikke kan bruke dyktigheten din til å gjøre andre dyktige!«nils Arne Eggen
Idealog vi arbeider med utfordringer Idealog -hver deltaker skriver ned sin problemstilling/utfordring i forhold til tema. Etter en gitt tid sender du din lapp til den som sitter ved din høyre side. Selv mottar du en lapp fra den som sitter ved din venstre side. Dette gjentas tre ganger til du sitter med lappen du startet med. Idealog er en variant av en metode som kalles brainwrite. Det finnes flere avarter av denne metoden hvor hovedprinsippet er å bygge videre på andres ideer, og gjennom dette skape nye forslag til løsninger på utfordringer. Praktisk oppgave
Oversettelsesmetaforen (Lund 2012) Organisasjonsutvikling handler om å pakke ut ideer Flere og flere ideer treffer barnehagen og skolen, hurtigere og hurtigere Translatørkompetansen stadig viktigere Dårlig oversetterarbeid er ofte årsak til dårlig lokalt utviklingsarbeid Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen 27.05.2015
«Oversette» og skape sammenhenger «Oversette», sette det i sammenheng med kjerneaktivitetene Synliggjøre sammenhengene med andre utviklingsområder, mål og verdier Konkretisere, operasjonalisere, «hva betyr dette for oss?» Skape troverdighet gjennom legitimitet, begrunnelser, gode argumenter Involvere, gjøre delaktig, gi eierskap, bygge kollektivt
Røvik mener at vi må tenke nytt når reformer skal iverksettes. Ledelsen må i tillegg ha grundig kjennskap til og respekt for den kunnskapen som allerede finnes i barnehagen/skolen. En dyktig oversetter har mot til å trekke litt fra og legge litt til reformideen. Vi ser at behovet for oversetterkompetanse har økt dramatisk. Den gode oversetter bør ha inngående kjennskap til reformideen. Personen må også kjenne til konteksten den skal oversettes til. Eiere bør dessuten minne seg selv på at ideer må modnes. Reformer Ledernettverk pulje 3 Lofoten/Vesterålen 27.05.2015
Figur 10. Læringssituasjoner i hverdagen Mellom det trygge og velkjente og det uvanlige og utrygge
Varig utviklingsarbeid - We do pilot projects - We decleare them a success - We stop doing them - We start another project Ben Levin (2012)
Komfortable soner og læringssoner I læringssonene utforsker vi nye muligheter og hvordan vi kan lære, alene og sammen med andre I de komfortable sonene holder vi oss til våre etablerte mønstre Irgens 2008: Figur 11. Komfortable soner, læringssoner, hasardiøse soner og selvutslettende soner
Enkeltkretslæring Enkeltkretslæring er en justering av det vil allerede holder på med, for eksempel en tilpasning av det undervisningsprogrammet vi har startet eller den planen vi har begynt å arbeide etter. Vi er på rett vei, alt vi trenger å gjøre er å justere kursen litt, endre på målsettingene i planen vår, sette sammen arbeidsgruppen litt annerledes eller sørge for at maskinen som produserer feil får en ny del. Figur 32. Enkelkretslæring (etter Argyris, 1990)
Dobbeltkretslæring Dobbeltkretslæring en ekstra krets tilbake: Vi undersøker forutsetningene og gjør eventuelt noe med dem. Dobbeltkretslæring stoppes ofte av forsvarsmekanismer som vi selv tar i bruk (stoppskiltet i figuren).
Ringstadbekkrysset Hva var bra? - Lærerne satte stor pris på blikk utenfra som gav verdifulle tilbakemeldinger - Det var konkret og profesjonelle tilbakemeldinger - Akvariemetoden ble positivt opplevd på teammøtene. Viktig for å skape positivt engasjement om metoden hos mange!! Hvorfor? - Dyktige aktører som alle var positivt innstilt - En naturlig del av skolens utviklingsarbeid som fokuserer på å styrke undervisninga elevenes læring Hva kan bli bedre? Muligheten for å kunne gjøre dette systematisk Hvordan? Avtale om årlige besøk..?
Evaluering av målene for økta Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og det å oversette gode ideer Se på likhetstrekk mellom ulike utviklingsprosjekt Skape interesse for utviklingsverktøy