ØF-rapprt 07/2006 Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet av Svein Frydenlund
ØF-rapprt 07/2006 Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet av Svein Frydenlund
Tittel: Frfattere: Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet Svein Frydenlund ØF-rapprt nr.: 07/2006 ISBN nr.: 82-7356-586-6 ISSN nr.: 0809-1617 Prsjektnummer: 10036 Prsjektnavn: Oppdragsgiver: Prsjektleder: Referat: Sammendrag: Emnerd: Evaluering av prsjektet Design i Innlandet Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland Svein Frydenlund Rapprten mhandler evalueringen av prsjektet Design i Innlandet sm har blitt gjennmført av Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland ver 2-årsperiden april 2004 - mars 2006. Prsjektet har hatt sm mandat å stimulere til økt bruk av design blant bedrifter i Innlandet gjennm etablering av et eget designfrmidlingsprsjekt. Prsjektet har vært ledet av persn med sterk designfaglig bakgrunn. Evalueringen har hatt sm mål å avdekke freløpige resultater sm bakgrunn fr å avgjøre m prsjektet fungerer sm et verktøy til å stimulere til økt verdiskaping gjennm prmtering av designprsjekter. Evalueringen viser at bedriftene har hatt strt utbytte av deltakelsen i prsjektet, g at satsingen begynner å gi knkrete kvalitative g kvantitative resultater. Bevisstgjøringen m at design er et strategisk viktig virkemiddel blir befestet blant bedriftene etter hvert sm bedriftene avanserer i designfrmidlingsprsessen. Prsjektlederens rlle er mfattende, g vedkmmendes evne til å fungere praktivt sm mentr mellm bedrift g designbyrå er et vesentlig suksesskriterium. Utfrdringene fremver ligger i integreringen av prsjektet inn mt Innvasjn Nrges øvrige strukturer i Hedmark g Oppland, samt en ppgradering av databasen ver designere sm er et viktig verktøy fr satsingen. Nrsk design, innvasjn, nyskapning, næringsutvikling, Innlandet, Key wrds: Dat: Februar 2006 Antall sider: 30 Pris: Kr 80,- Utgiver: Østlandsfrskning Servicebks 2626 Lillehammer Telefn 61 26 57 00 Telefax 61 25 41 65 e-mail: pst@stfrsk.n http://www.stfrsk.n Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenersgate 1 0050 Osl 1. Eksemplarfremstilling i strid med åndsverklven er straffbart g kan medføre erstatningsansvar.
Frrd Østlandsfrskning (ØF) har på ppdrag av Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland evaluert prsjektet Design i Innlandet sm har blitt gjennmført av Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland ver 2-års periden april 2004 - mars 2006. Prsjektet har hatt sm mandat å stimulere til økt bruk av design blant bedrifter i Innlandet gjennm etablering av et eget designfrmidlingsprsjekt. Evalueringen har hatt sm mål å avdekke freløpige resultater sm bakgrunn fr å avgjøre m prsjektet fungerer sm et verktøy til å stimulere til økt verdiskaping gjennm prmtering av designprsjekter. Svein Frydenlund har vært ansvarlig fr gjennmføringen av dette evalueringsarbeidet g har stått fr utfrmingen av rapprten. Frskningsleder Ståle Størdal har kmmentert tidligere utkast av rapprten. Det rettes en spesiell takk til prsjektleder, styringsgruppen g bedriftene sm har deltatt g delt sine erfaringer g synspunkter g velvillig har svart på alle spørsmål. Ståle Størdal Frskningsleder Svein Frydenlund Prsjektleder
Innhld Krt sammendrag... 7 Kap. 1 Innledning... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Rammen fr evalueringen... 8 1.3 Metde g datagrunnlag... 9 1.4 Evalueringens fkus... 10 Kap 2. Design sm verktøy fr økt innvasjn g lønnsmhet... 11 Kap 3: Design i Innlandet - frankring g knseptfrståelse... 13 3.1 Frankring i plandkumenter lkalt g nasjnalt... 13 3.2 Organisering... 13 Prsjektansvar g prsjektledelse... 13 Prsjektleder... 14 3.3 Intensjner g målsettinger... 14 Intensjner... 14 Knkrete prsjektmål (2004-2006):... 15 3.4 Designfrmidlingsprsessen... 15 3.5 Finansieringsrdninger... 15 Kap. 4: Erfaringer g resultater fra prsjektet... 16 4.1 Knseptevaluering... 16 4.2 Frankringen av prsjektet... 16 4.3 Organisering... 17 Styringsgruppen... 17 Prsjektleder... 17 4.4 Finansiering... 18 4.5 Designfrmidlingsprsessen... 19 4.6 Kvalitative g kvantitative resultater... 20 4.7 Samarbeidet Innvasjn Nrge g Nrske Designråd... 20 4.8 Oppsummering - resultater, erfaringer g refleksjner... 21 Kap. 5 Knklusjn g anbefalinger... 24 Knklusjn... 24 Anbefaling... 24 Litteraturliste... 25 Vedlegg: Vedlegg I: Vedlegg II: Evalueringens mandat Oversikt ver bedrifter intervjuet, designbyrå invlvert g status på bedriftens designprsjekt. Vedlegg III: Intervjuguide bedriftsintervjuer Vedlegg IV: Sitater fra bedrifter.
Krt sammendrag Design i Innlandet er et løpende prsjekt sm drives av Innvasjn Nrge. Prsjektet setter fkus på bruk av design fr å øke verdiskapingen g knkurranseevnen til bedrifter i Hedmark g Oppland. Prsjektet har vært gjennmført i periden april 2004 mars 2006 sm et samarbeid mellm Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland g Nrsk Designråd, g har hatt sm mål å igangsette g gjennmføre designfrmidlingsprsesser blant bedrifter i Innlandet sm et tiltak fr å øke bevisstheten m design sm et strategisk virkemiddel. Styringsgruppa fr Design i Innlandet har ønsket å få utført en studie sm viser freløpig målppnåelse til prsjektet. Dette har vært fkuset i evalueringen i tillegg til det sentrale spørsmålet m hvrvidt prsjektet, sm prmterer design, er et egnet verktøy til å stimulere til økt verdiskaping g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evalueringen er tenkt brukt sm grunnlag fr en eventuell videreføring av prsjektet. Evalueringen viser at bedriftene har hatt strt utbytte av deltakelsen i prsjektet, g at satsingen begynner å gi knkrete kvalitative g kvantitative resultater. Bevisstgjøringen m at design er et strategisk viktig virkemiddel blir befestet blant bedriftene etter hvert sm bedriftene avanserer i designfrmidlingsprsessen. Videre viser evalueringen at prsjektlederens rlle er mfattende, g vedkmmendes evne til å fungere praktivt sm mentr mellm bedrift g designbyrå er et vesentlig suksesskriterium. Design i Innlandet har lykkes her, g prsjektleder får anerkjennelse fr sin praktive rlle sm rådgiver g mentr fr bedriftene. Evalueringen viser at prsjektknseptet sm ligger til grunn fr design i Innlandet sikrer at Design i Innladet fremstår sm et egnet verktøy fr prmtering av design sm en viktig satsing fr økt verdiskaping g vekst. Utfrdringene fremver ligger i integreringen av prsjektet inn mt Innvasjn Nrges øvrige strukturer både sentralt g i Hedmark g Oppland. En hvedkmpnent i prsjektknseptet er samarbeidsavtalen med Nrsk Designråd g tilgangen til Designrådets database. Det er en vesentlig utfrdring fr designsatsingen i Design i Innlandet g Innvasjn Nrge generelt, at Nrsk Designrådets database ver designere g designbyrå trenger vesentlig ppgradering fr å kunne fungere gdt sm et fullverdig verktøy fr identifisering av prfesjnelle g gdkjente designmiljøer. 7
Kap. 1 Innledning Dette kapitlet vil ta fr seg bakgrunnen fr evalueringen av prsjektet Design i Innlandet, samt rammene fr evalueringsarbeidet g sentrale spørsmål sm søkes besvart gjennm evalueringen. 1.1 Bakgrunn Med målsettingen m å bidra til økt innvasjn blant bedrifter i Innlandet har Innvasjn Nrge iverksatt prsjektet Design i Innlandet sm et verktøy fr å sette fkus på bruk av design fr økt verdiskaping g knkurranseevne blant bedrifter i Hedmark g Oppland. Design Innlandet har blitt utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med design andre steder i landet g følger metden utarbeidet i kjølvannet av Innvasjn Nrges arbeid med design i Agderfylkene nen år tilbake ( Agdermdellen ). Design i Innlandet har vært gjennmført sm et samarbeidsprsjekt ver 2 år mellm Innvasjn Nrges kntrer i Hedmark g Oppland, Fylkeskmmunne i Hedmark g Oppland g Nrsk Designråd. Sm et innspill i debatten rundt en videreføring av prsjektet har styringsgruppa fr Design i Innlandet sett behvet fr å få utført en studie sm viser prsjektets freløpige målppnåelse. Mandatet til evalueringen finnes i vedlegg I. 1.2 Rammen fr evalueringen Evalueringer kan gjennmføres på mange måter g med ulike fkus. Evalueringslitteraturen gir ikke grunnlag fr å hevde at et evalueringsarbeid skiller seg prinsipielt fra annet anvendt frskningsarbeid, verken når det gjelder prblemstillinger, faglig tilnærming eller metde. Både ppdragsgivers behv g evaluatrs faglige ståsted vil være avgjørende premisser. Det er likevel vanlig å skille mellm ulike typer evalueringer, avhengig av hva det legges mest vekt på. Hvedskillene går mellm det sm kalles resultatrientert g prsessrienterte evalueringer. I resultatrienterte evalueringer analyseres, slik begrepet tilsier, resultater eller effekter av ulike tiltak eller virksmheter, g disse sammenhldes med det sm var intensjnen eller målsettingene med tiltaket eller virksmheten. Prsessevaluering innebærer at man er pptatt av selve prsessene, den løpende utviklingen i tiltaket med tanke på å finne ut ne m det ssiale samspillet i tilknytning til tiltaket, g med str vekt på de subjektive erfaringer hs dem sm har vært tilknyttet tiltaket. Prsessevalueringen er pptatt av å belyse hvrfr ting har blitt sm de har blitt, g gir slik et utgangspunkt fr videre planlegging g eventuelle endringer av arbeidet/tiltaket (Almås 1990 1, Repstad 1998 2 ) I dette evalueringsarbeidet har ikke frskeren medvirket i prsjektet sm skal evalueres, men kmmet inn i sluttfasen av prsjektet. Evalueringen er resultatrientert ved at det er fretatt en vurdering av resultatene av arbeidet i frhld til målsettingen fr det. Det er et generelt 1 Almås, r. (1990): evaluering på nrsk. Ei innføring i vurdering av prsjektarbeid g handlingsretta frskning. Univeritetsfrlaget. Osl 2 Repstad, P. (1998): Mellm nærhet g distanse. Universitetsfrlaget. Osl 8
prblem med resultatevalueringer, at en sjelden finner effekter sm klart g tydelig kan identifiseres sm resultat av det sm evalueres. Fr gså å kunne si ne m hvrfr en får eller ikke får de endringer en ønsker seg, er der derfr hensiktmessig å fkusere på prsessene sm finner sted underveis i ulike tiltak. I en prsessanalyse ser en på knseptene sm ligger bak prsessene, planlegging, rganisering, gjennmføring g lignende, g hvrdan dette kan relateres til effekten av tiltakene. 1.3 Metde g datagrunnlag Evalueringen er i sin helhet basert på kvalitative frskningsmetder. Det sm i hvedsak skiller kvalitative metder fra kvantitative metder er at en studerer innhld mer enn hyppighet, i kvalitative studier er en pptatt av å studere et miljø, et prsjekt eller tiltak sm helhet med alle dets knkrete nyanser, mens en i kvantitative studier gjerne abstraherer, dvs. trekker ut fra den knkrete virkeligheten nen få trekk eller egenskaper sm kalles variabler. Kvalitative tilnærmingsmåter beskriver nyansert det sm finnes g er mindre pptatt av hvr det finnes, eller hvr generelt et fenmen er i en større sammenheng (Repstad 1998). Ne av det sm kjennetegner kvalitative evalueringer er at tiltaket sm evalueres, blir belyst av ulike aktører g dermed fra ulike perspektiver. I denne evalueringen er det lagt spesiell vekt på at bedriftene sm har dratt nytte av prsjektet skal kmme til rde, videre at evalueringen gså skal mfatte synspunkter fra prsjektleder g representanter i styringsgruppen. Følgende bedrifter g persner har blitt intervjuer: Bedrifter: Jemtland Verksted (Oppland) v/paul Mrten Jemtland Simenstad Gård (Hedmark) v/brit Skurdal Braastad Melkeveien (Oppland) v/ Sverre Gjefsen Gd Shape Trading (Oppland) v/gudveig Dalbakk Gudbrandsdalen Reiseliv (Oppland) v/ole Smidesang Arne Børresen (Hedmark) v/brede Kristiansen Rønning Treski (Hedmark) v/ulf Rønning Alvdal Skurlag (Hedmark) v/ Rar Vll Os Trekultur (Hedmark) v/helge Kkvll Østerdal Smia (Hedmark) v/ Leif Olav Ryen Valdres Rakfisk (Oppland) v/unni Nraker Andre: Elin Mørch Langl, Prsjektleder Design i Innlandet, Innvasjn Nrge, Hed/Oppl. Sven Egil Hlmsen, Innvasjn Nrge, Hedmark Anne Mette Iversen, Innvasjn Nrge, Oppland Fred Pedersen, Nrsk Designråd Elin Gjevre, Hedmark Fylkeskmmune Fr ytterligere infrmasjn m hvilke designbyrå de enkelte bedrifter brukt samt status på designprsjektene henvises det til vedlegg II. 9
Bakgrunnsinfrmasjnen sm har ligget til grunn fr evalueringen er dkumentet sm beskriver mandatet til evalueringen, prsjektdkument utarbeidet av prsjektleder fr prsjektet, et ppstartsmøte fr evalueringen hvr t av styringsgruppens medlemmer g prsjektet deltk, samt infrmasjns m Innvasjn Nrges g Nrsk Designråds arbeid med designfrmidling innhentet via søk på internett. Sm et verktøy fr gjennmføring av de individuelle telefnintervjuer med bedriftene, ble det utarbeidet en intervjuguide sm har fungert sm en rettesnr fr disse samtalene. Intervjuguide fr bedriftsintervju ligger vedlagt sm vedlegg III. 1.4 Evalueringens fkus Evalueringen vil ha fkus på analyse av hvilke erfaringer bedriftene har hatt ved deltakelse i prsjektet, g hvrdan disse erfaringene har bidratt til å se design sm et strategisk virkemiddel fr å øke innvasjnsevne g læring hs den enkelte bedrift. Her vil bl.a spørsmålet m metder, verktøy g prsjektleders funksjn være viktig. I tillegg vil rganiseringen av prsjektet, frankring, ansvar- g rlleavklaring stå sentralt. Evalueringen gir en vurdering av hvrvidt Innvasjn Nrges eksisterende struktur i Innlandet er tilstrekkelig invlvert til hensiktsmessig å kunne videreføre designsatsingen ved en eventuell terminering av Design i Innlandet prsjektet. Med det vennevnte sm bakteppe vil evalueringen avklare på hvilken måte prsjektet Design i Innlandet evner å fungere sm verktøy fr å utløse g gjennmføre designprsjekter i Innlandet, g hvilket verdiskapingsptensial arbeidet med design kan utløse. Verdiskapingsptensialet vil her bli sett på prsjektets evne, på krt eller lang sikt, til å ha psitiv effekt på bedriftens resultat. I evalueringen vil det spesielt bli lagt vekt på kvantitative g kvalitative resultater av både direkte g indirekte karakter. Vi stiller spørsmålene m hva designsatsingen har betydd fr bedriftene når det gjelder frståelse g kunnskap m design, effekt i frhld til kundegrunnlag g marked, hvrvidt innsatsen har resultert i nye arbeidsplasser eller arbeidsprsesser, g m man kan se økt msetning g frtjeneste sm knkrete resultat. Eksempler på slike resultater inkluderer identifisering av knkrete øknmiske resultater, bevissthet rundt bedriftens markedspsisjn, kundegrunnlag, prduktutviklingsprsesser, endret atferd, sv. 10
Kap 2. Design sm verktøy fr økt innvasjn g lønnsmhet Selv sm design sm strategisk virkemiddel i utviklingen av kmmersiell virksmhet hittil har hatt en begrenset psisjn i tradisjnell bedriftsøknmisk litteratur, viser studier gjennmført de siste årene at design får stadig større betydning sett i frhld til prduktutviklingen g i markedskmmunikasjnen fr bedriftene. Begrepet design blir i dag brukt i mange ulike kntekster, g det finnes derfr ikke en ensidig gjeldende definisjn av begrepet. Begrepet er fte brukt fr å beskrive bl.a. teknlgiske plattfrmer eller strukturer, gjenstander av kunstnerisk eller trend-rientert utførelse, eller sm et synnym på en grafisk fremstilling av en plan. I frbindelse med dette prsjektet frstår design sm et strategisk virkemiddel sm kan bistå bedrifter med økt innvasjnsevne gjennm bistand innen prduktutvikling g/eller markedskmmunikasjn. Birgitta Brja de Mzta er en ledende skikkelse innen fagfeltet design management g hun beskriver design sm en prsess sm frembringer en frm gjennm å frene strukturelle, funksjnelle g symblske krav 3 (Brja de Mzta., B (2002)) Design management sm fagfelt har de senere år fått et sterkere ftfeste, g da spesielt i bransjer hvr det har blitt vanskelig å skille seg fra andre kun gjennm teknlgisk kmpetanse g evnen til å prdusere, markedsføre g distribuere. I dagens kunnskapsøknmi ser man økt fkus på design sm viktig spesielt i utviklingen av nisjeprdukter, utviklingen av nye brukerfrdeler g legging av tilleggsverdier i utvikling av prdukter sm bidrar til at de skiller seg ut i knkurransen med andre. Fkus ligger på det å skape tjenester g prdukter sm kan tilfredsstille en stadig mer individuell g krevende etterspørsel. Samtidig handler det m å gjøre prduktet så unikt fr knsumenten at bedriften kan hente ut en merverdi man ellers ikke ville hatt tilgang til. I denne sammenheng har designeren en unik kmpetanse, g design bør stå sentralt i prduktutviklingsprsessen g i frmidlingen av prduktet mt markedet. Trss frhldsvis lite tilgjengelig frskning g dkumentasjn på knkrete resultater av økt fkus på design sm strategisk virkemiddel, viser en britisk undersøkelse fra små g mellmstre bedrifter at de aller fleste realiserte prsjekter ppnådde kmmersielle effekter av en prfesjnell designinnsats. En nrsk undersøkelse fra Stiftelsen fr samfunns- g næringsfrskning (SNF) ble i 1995 4 lagt frem på ppdrag fr nrsk designråd. Denne dkumenterte et mfattende knstruktivt designsamarbeid i fem mellmstre kundefrhld internasjnalt, økt viten g kmpetanse, samt en revitalisert bedrift. STEP-Gruppen (Gruppen fr studier i teknlgi, innvasjn g øknmisk plitikk) belyste i en studie 5 gjennmført i 1996 hvrfr bedrifter i samme bransje ppnår ulik lønnsmhet. Knklusjnene er klare: De bedrifter sm benytter design er langt mer innvative, utviklingsrienterte g lønnsmme enn de sm ikke benytter design aktivt. 25 % av nrske 3 De Mzta, B. (2002): Design Management, Using Design t Build Brand Value and Crprate Innvatin. Watsn-Guptill Publicatins Design 4 Jevnaker, B. (1995): Den skjulte frmuen: industridesign sm kreativ knkurranse faktr. Stiftelsen fr samfunns- g næringslivsfrskning. 5 Nås, S.O. (1996): Hw innvative is Nrway? AN internatinal cmparisn, STEP, rapprt 02-1996. 11
bedrifter mener at de bruker design systematisk, mens bare en av åtte kan gi en definisjn av design sm mfatter grunnleggende analyse av brukerbehv g krav til funksjn. Dansk Design Centre (DDC) gjennmførte en undersøkelse i september 2003 5, sm viste at det finnes et psitivt frhld mellm investeringer i design g lønnsmhet. British Design Cuncil har en egen frskningsavdeling g gjennmfører stre frskningsprsjekter sm skal avdekke den samfunns- g bedriftsøknmiske verdien av design. I 2004 lanserte de rapprten "Impact f design n stck market perfrmance", sm fulgte den øknmiske utviklingen til ver 100 britiske designdrevne bedrifter. I 2004 fulgte SVID (Svenske Industridesignere) pp med rapprten "Svenska företag m design - attityder, lönsamhet ch designmgnad" 7. Rapprten viste at det viktige er ikke at bedriftene bruker design, men hvrdan de bruker design. Resultatene viser at bedrifter sm systematisk arbeider med design er mer lønnsmme g har større eksprt enn bedrifter sm ikke tar i bruk design. Med andre rd: de bedriftene med høyest designmdenhet, er de sm har den beste øknmiske utviklingen. (Stiftelsen Svensk Industridesign, 2004) Det bør videre nevnes at frskning på tematikken gis økt fkus i dag. Nrsk Designråd samarbeider med en rekke eurpeiske designrganisasjner fr å krdinere frskning g undersøkelser relatert til næringslivets bruk av design. Målet med samarbeidet er å bruke et lite antall felles spørsmål i våre undersøkelser fr å ppnå kmparative data m bruk av design i det enkelte land. 5 Danish Design Center (2003): Designs øknmiske effecter, på ppdrag fr Ervervs g bligstyrelsen, Danmark. 7 QNB Analys & Kmmunikatin AB (2004): Svenska företag m design - attityder, lönsamhet ch designmgnad, på ppdarg fr Stiftelsen Svensk Industridesign. 12
Kap 3: Design i Innlandet - frankring g knseptfrståelse 3.1 Frankring i plandkumenter lkalt g nasjnalt Erfaring fra flere fylker i landet viser at mange bedrifter g da spesielle små g mellmstre bedrifter har liten erfaring med bruk av prfesjnelle designere. Kartlegging fra bl.a. Agderfylkene, Buskerud g Vestfld dkumenterer at mange bedrifter ikke har brukt prfesjnelle designere i sin prduktutviklings- g markedsstrategi. Situasjnen er tilsvarende i Hedmark g Oppland hvr strt sett kun større bedrifter har erfaring med bruk av prfesjnelle designere. Nødvendigheten av økt fkus på design i frhld til merkevarebygging g økt knkurransekraft er gdt frankret i Innlandet gjennm følgende plandkumenter g avtaler: Reginalt utviklingsprgram (RUP) 2004-2007), Hedmark Fylkeskmmune, gjennm innledningen til prgrammrådene Reginalt handlingsprgram (RHP 2004), Oppland fylkeskmmune, kap. 4.5, Hvedpririteringer næring: Utvikle nye strategier fr Innvasjn i Oppland Omstillingsprgrammet fr Hedmark g Oppland Innvasjn Nrges satsingsmråde; strategi fr kmpetanseheving g innvasjn Samarbeidsavtale mellm Innvasjn Nrge g Nrges Designråd sm ble inngått i 1998. Internt i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland møter kundesansvarlig stadig aktuelle brukere av design. Mangel både på tid g dels kmpetanse i frhld til å ta tak i aktuelle prsjekter har avdekket et udekket behv i markledet g manglende mulighet til å ta tak i prblemstillingen. Design i Innlandet har blitt etablert sm et prsjekt fr å dekke dette behvet g fungere sm et verktøy sm på sikt vil kunne integrere design sm en del av prduktprtefølje i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland. Innlandets relativt stre avhengighet av verdikjedene knyttet til primærnæringene, gir et ytterligere behv fr å ta tak i design sm knkurransefrtrinn. Overlevelsen fr disse bransjene er nemlig avhengig av at det blant annet utvikles g bygges merkenavn, ne sm er vanskelig uten et bevisst frhld til design. Det ffentlige virkemiddelapparatet har ingen samlet versikt ver hvem sm bruker prfesjnell design g hvr en eventuelt ser ptensialet fr nye designbrukere. Prsjektet søker av den grunn, i nært samarbeid med Innvasjn Nrge-kntrene, tidlig å identifisere aktuelle bedrifter sm ønsker å knytte til seg designkmpetanse. 3.2 Organisering Prsjektansvar g prsjektledelse Prsjektet har været styrt av en styringsgruppe sm har hatt det verrdnede ansvaret fr prsjektets fremdrift g målsetting. Det har vært enkelte utskiftinger av persner i gruppen i løpet av prsjektperiden g per desember 2005 består styringsgruppen av følgende representanter: Sven Egil Hlmsen (prsjektansvarlig), Innvasjn Nrge Hedmark 13
Anne Mette Iversen, Innvasjn Nrge Oppland Fred Pedersen, Nrsk Designråd Elin Gjevre, Hedmark Fylkeskmmune Ellen Saltermark, Innvasjn Nrge Dag-Arne Henriksen, Oppland Fylkeskmune Prsjektleder Rllen sm prsjektleder er vesentlig i prsjektet g skal stå fr alle tiltak g sikre utviking g drift av prsjektet i henhld til intensjn g målsettinger. Prsjektleder skal inneha designfaglig kmpetanse g være en rådgiver g mentr både i frhld til å mtivere bedrifter til å satse på design samt å være en støtte fr bedriften i en designfrmidlingsprsess. Prsjektleder Elin Mørch Langl er rekruttert sm prsjektleder. Hun er utdannet prduktdesigner/siv.ing. fra NTNU i Trndheim ved institutt fr prduktdesign. Hun har tilleggutdannelse innen merkevarebygging, markedsstrategi g scenarielæring. Prsjektleders arbeidsfrm består av prmtering av prsjektet i frm av seminarer/ presentasjner, identifisering av bedrifter i samarbeid med kundeansvarlig i Innvasjn Nrge, ppfølging av direkte henvendelser fra bedrifter. Prsjektleder har fkus på designfrmidlingsprsessen g er ikke ansvarlig fr finansieringen av designprsjekter. Prsjektleder vil har igjennm hele prsjektperiden hatt et nært samarbeid med fylkeskmmunene i Hedmark g Oppland, Innvasjn Nrge Hedmark, Innvasjn Nrge Oppland, samt næringsknsulentene i de ulike kmmunene. 3.3 Intensjner g målsettinger Intensjner Bedrifter i Innlandet har i liten grad utnyttet muligheten fr differensiering sm design gir. Innvasjn Nrge g fylkeskmmunene i Hedmark g Oppland har derfr pprettet en prsjektlederstilling fr å sette sterke fkus på strategisk bruk av design i Innlandet. En viktig del avarbeidet med designfrmidling fr bedrifter i Hedmark g Oppland er å øke sannsynligheten fr å lykkes med designsatsingen, samt å øke kvaliteten på de prsjektene sm settes i gang. En psitiv tilleggseffekt vil være at bedriftene ppnår kmpetanseutvikling i prsessen. Det er viktig fr satsingene at bedriftene sm invlveres i prsjektet (piltbedriftene) pplever sine designprsjekter sm en suksess. Bedriftene vil være sannhetsvitner fra reginene i frhld til effekten av design. Det vil alltid være en viss risik ved investering i design, men ved hjelp av en velstrukturert designfrmidlingsprsess skal det være mulig å redusere risiken fr bedriftene. Viktige faktrer her inkluderer: Bedriften er bevisst hvem de er g hvr de vil (strategisk g markedsstrategisk fundament) Gd markedsfrståelse/målgruppefrståelse Bruk av prfesjnelt designbyrå med rett kmpetanse, erfaring g talent Gd designbrief: bedriften vet hva de ønsker å ppnå ved å bruke design Klar prsjektledelse g prsesstyring 14
Øknmisk bistand. Knkrete prsjektmål (2004-2006): Design i Innlandet skal (på bakgrunn av prsjektplaner fr 2004 g 2005) ha bidratt til iverksettingen av 37 designfrmidlinger. 3.4 Designfrmidlingsprsessen Prsjektleder har frtløpende g etter behv frmidlet designere til aktuelle bedrifter, g har i nært samarbeid med knutepunktsansvarlig fr design i Innvasjn Nrge gjennmført frmidlingen der designerne har vært kvalitetssikret gjennm Nrsk Designråds database. Designfrmidlingsprsessen består av følgende hvedfaser (gså kalt Agdermdellen ): Identifisering av prsjekter Møte mellm bedrift g prsjektleder fr å avdekke behv Utarbeidelse av designbrief Søk & identifisering av designbyråer Aktuelle designbyråer presenteres bedriften Vurdering & gdkjenning av designbyråets tilbud Gjennmføring Oppfølging 3.5 Finansieringsrdninger Det er i hvedsak bygdeutviklingsmidler, etableringsstøtte g andre distriktsvirkemidler sm er tilgjengelig fr finansiering av designprsjekter. Innvasjn Nrge har en egen tilskuddsrdning Isbryterrdningen i 2005. Dette betyr at designprsjekter i sentrale kmmuner vil knkurrere m en meget liten tilskuddsptt. Det har blitt lagt inn ca. 200.000 krner årlig i en egen tilskuddsrdning fr prsjektet. Disse pengene skal primært brukes på prsjekter i bedrifter i sentrale strøk. Fr øvrig er det mulig med Skattefunnfinansiering av en del prsjekter. Det er kundeansvarlig/rådgiver i Innvasjn Nrge g Nrsk Designråd sm vurderer søknader m støtte til designprsjekter, samt innstiller på midler til designprsjekter gjennm isbryterrdningen. 15
Kap. 4: Erfaringer g resultater fra prsjektet Prsjektets knkrete resultater må sees i frhld til de mål g målsettinger prsjektet er rganisert ut fra. I dette prsjektet er det snakk m flere type mål: designfrmidlingsmål (antall designprsjekter iverksatt g fullført), resultatmål (kvantitative resultater i bedriftene sm kan relateres til prsjektet) g effektmål (læring g kvalitative resultater både hs bedriftene, i næringslivet generelt g internt i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland). Representanter fr utvalgte bedrifter, styringsgruppen g prsjektleder har igjennm intervjuer delt sine psitive g negative erfaringer med prsjektet. Resultatene fra disse intervjuene har blitt sett i sammenheng med prsjektets ulike mål g gjengis nedenfr på en strukturert måte fr å sikre nødvendig ppfølging i lys en eventuell videreføring. 4.1 Knseptevaluering Design i Innlandet har blitt gjennmført i periden april 2004 - mars 2006 g har blitt implementert på bakgrunn av en prsjektmdell utarbeidet fr nen år av Innvasjn Nrge i samarbeid med Nrsk Designråd (Agdermdellen). Mdellen har fkus på designfrmidling der Innvasjn Nrge prmterer design sm et strategisk virkemiddel ved å trekke på bistand fra Nrsk Designråd g deres database i identifiseringen av prfesjnelle designere sm kan bistå næringslivet med å løse designfaglige utfrdringer. Rllefrdelingen i knseptet er klar. Kundegrensesnittet dialgen g kntakten med bedriftene - sm søker designhjelp inkludert finansieringsspørsmål håndteres av Innvasjn Nrge. I tillegg innehar designansvarlig (prsjektleder) en mentrrlle g bistår bedriftene i frhld til designbyråene. Nrsk Designråd er behjelpelig verfr prsjektleder g bedriftene gjennm å bistå i identifiseringen av aktuelle designleverandører. Evalueringen viser at det har vært hensiktmessig å bygge prsjektet i henhld til Agdermdellen. Dette har gitt muligheten til å kmme raskt i gang g dra nytte av etablerte rutiner fr designarbeid i Innvasjn Nrge sentralt. Samtidig har man med dette hatt muligheten til å hente ut synerger sett i frhld til den eksisterende samarbeidsavtale mellm Innvasjn Nrge g Nrsk Designråd. 4.2 Frankringen av prsjektet Den strategiske betydningen av design sm et virkemiddel fr innvasjn g vekst er gdt frankret internt i Innvasjn Nrge sentralt samt i føringer gitt av reginale myndigheter i Hedmark g Oppland. Bedriftene sm har blitt intervjuet bekrefter at frståelsen av design sm et strategisk virkemiddel manifesteres gjennm en mdningsprsess sm tar tid, g bedriftene bekrefter at betydningen av design i denne sammenheng må mdnes blant målgruppen av næringslivsaktører sm alle har begrenset erfaring med bruk av prfesjnelle designere. Når man ser på prsjektets knseptuelle frankring internt i Innvasjn Nrge kan det syntes sm m alt frtsatt ikke er helt på plass. Ulike finansieringsmekanismer tilsier at beslutninger g frvaltning av midler til design ligger både på reginalt g sentralt nivå avhengig av 16
søkerbedrifts gegrafiske beliggenhet. Bedriftene pplever dette sm et tegn på at det designfaglige frtsatt ikke er gdt innarbeidet i Innvasjn Nrges tjenesteprtefølje. Det er str bevissthet g kunnskap blant Innvasjn Nrges ansatte i Hedmark g Oppland m at prsjektet gjennmføres. Strt arbeidspress innen et spekter av aktiviteter blant kundeansvarlige, kmbinert med begrenset tidsressurser hs prsjektleder har derimt gjrt det til en utfrdring å få verført kunnskap fra prsjektleder til kundeansvarlig både m design sm fag samt prsjektets metder g verktøy. Resultatet er at design sm tema får liten plass i møter med bedriftene. Området har lett fr å bli priritert vekk på grunn av større fkus på finansiering g andre typer utviklingsprsjekter. På en måte kan prsjektleders høye aktivitetsnivå, selvdrevende natur g kmpetente håndtering av prsjektet vise seg å bli en svepute i frhld til kmpetanseppbygging m prsjektet internt i Innvasjn Nrge i Hedmark g Oppland. Bedriftene merker dette ved at kundeansvarlige kan ha prblemer med å svare på henvendelser relatert til prsjektet eller design generelt. På bakgrunn av dette vil designsatsingen i Innlandet lide strt m man skulle velge å avslutte prsjektet på nåværende tidspunkt. 4.3 Organisering Styringsgruppen Organiseringsmdellen fr prsjektet syntes å fungere gdt. Styringsgruppen tar fr seg strategiske g driftsmessige utfrdringer g fungerer sm et gdt styrings- g utviklingsfra fr prsjektet. Prsjektleder deltar i alle styringsgruppemøter. Prsjektleder Rllen sm prsjektleder i Design i Innlandet har mange fasetter sm hver er krevende på sin måte. I selve prsjektlederrllen skal man evne g drifte g gjennmføre prsjektet i henhld til mål g budsjetter. I tillegg skal man rydde plass, prmtere g frvalte prsjektet internt g eksternt i henhld til prsjekteiers kultur g verdimønster. Sm designfaglig rådgiver skal man identifisere bedrifter sm kan være aktuelle fr designfrmidling, bistå bedriften med identifisering av designfaglige utfrdringer, g endelig bistå i iverksetting g gjennmføring av designfrmidling. I rllen sm mentr g megler skal prsjektleder bistå bedriftene i avklaringen av designfaglige spørsmål sm måtte ppstå i dialgen mellm bedrift g byrå. Prsjektlederen fr Design i Innlandet høster str anerkjennelse blant bedriftene fr sin rlle sm designfaglig rådgiver g evne til å være megler g støtte i dialgen mellm bedrift g designbyrå. Det å arbeide prfesjnelt med design er en ny utfrdring fr disse bedriftene, g mange respnderer at det har tatt mye energi g at satsingen har vært krevende. Samtidig pplever bedriftene at det har vært nødvendig å bruke tid på selve prsessens g på etableringen av en gd dialg med designeren. Tilgangen til en persn sm praktivt er med å dra prsessen fremver g kan være en samtalepartner når ting blir uklare g vanskelige har vært vesentlig fr til slutt å ppnå resultater. Bedriftene gir dermed mye av æren fr at de har klart å gjennmføre prsjektene til prsjektleder. Designfaglig kmpetanse er viktig i dette prsjektet, g prsjektleders mfattende nettverk i det nrsk designermiljøet har vært et vesentlig bidrag i å sikre fremdrift g identifisering av aktuelle designbyråer sm supplement til søk på designbyrå via Nrsk Designråds database. 17
Nrsk Designråd fremhever at prsjektleder har vært en gd g meget kmpetent sparringspartner i prmteringen av design sm strategisk virkemiddel. Prsjektleder har i sitt mandat å dekke t fylker. Av praktiske grunner er hun rganisasjnsmessig knyttet til Innvasjn Nrges kntr i Hedmark. Prsjektlederen er mye ute på besøk hs bedrifter g tilbringer derfr frhldsvis lite tid på kntret. Med hvedbase hs Innvasjn Nrge Hedmark pplever Innvasjn Nrge Oppland at de ser fr lite til prsjektlederen. 4.4 Finansiering Uten en etablert frståelse fr betydningen av design sm et strategisk virkemiddel bekrefter bedriftene at det sitter langt inne å iverksette en prsess i samarbeid med prfesjnelle designere fr å få på plass en ny grafisk prfil eller design i en prduktutviklingsprsess. Evalueringen viser at Innvasjn Nrges bistand til finansiering har vært helt avgjørende fr at bedriftene i det hele tatt har ønsket å gjennmføre en designsatsing. Finansieringen er i utgangspunktet satt til maksimalt 50% av kstnadene relatert til innkjøp av kmpetanse til utviklingen av en designprfil. Innvasjn Nrge dekker ikke selve prduksjnen av designprduktene (brevark, knvlutt, nettside hvis grafisk design, g prduksjn av msettelige vare dersm prsjektet handler m prduktdesign). Den endelige kstnadsdekningen bekreftes på bakgrunn av en søknad fra bedriften til Innvasjn Nrge sm vurderer denne i henhld til de ulike rdninger sm er tilgjengelig. Dette igjen er avhengig av type designassistanse sm etterspørres, bedriftens sektrtilhørighet g bedriftens gegrafiske beliggenhet. Flere ppgir at designfrmidlingen har inngått sm en del av en større pakke iverksatt i samarbeid med Innvasjn Nrge g at de dermed er usikre på den ttale kstnadsdekningen. Det er kundeansvarlig i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland sm har ansvaret fr behandlingen av søknaden fr midler til designsatsingen. Dersm bedriften er lkalisert utenfr mrådet til de reginale virkemidlene kan designsatsingen dekkes av Isbryterrdningen sm håndteres av Innvasjn Nrge sentralt. Evalueringen av de ulike finansieringsrdningene er ikke en del av evalueringens mandat, men det kan synes sm m det er ulike finansieringsrdninger avhengig av fylke, sektr g bedriftens gegrafisk beliggenhet. Generelt sett så tyder evalueringen på at Oppland har tilgang til flere g mer fleksible midler enn Hedmark, g det er en utfrdring at det ikke er nk midler til bedrifter sm er lkalisert i sentrale strøk utenfr mrådet fr de reginale virkemidler. Bedriftene rapprterer at søknadsprsesser har gått greit g det har vært få verraskelser i behandlingene av disse. Bedriftene mttar gjerne først et muntlig tilsagn sm bakgrunn fr å gå i endelig dialg med designbyrå. Deretter mttar de skriftlig tilsagn etter at innsendelse av kntrakt med designbyrået de har valgt. Bedriftene pplever denne delen av saksbehandlingen sm ryddig g velfungerende. Det er derimt nen bedrifter sm pplever ne frustrasjn ved at de pplever det vanskelig å få midler utbetalt fra Innvasjn Nrge til å dekke påløpte kstnader i frbindelse med avslutningen av designprsjektene. Innvasjn Nrge ppfrdres til å gå igjennm prteføljen g avklare situasjnen med hensyn til rapprteringskrav etc. fra den enkelte bedrift fr å få prsjektene ferdigstilt både øknmisk g administrativt. 18
4.5 Designfrmidlingsprsessen Sm nevnt pplever de fleste at det å arbeide strategisk g prfesjnelt med design er en ny, krevende g givende erfaring. Bedriftene pplever at det har vært utfrdrende å hlde fkus på en prsess sm har vært langt mer tids- g ressurskrevende enn antatt, g enkelte elementer er krevende frdi det inkluderer analyse- g frarbeid sm ikke nødvendigvis inngår sm en del av bedriftenes kjernevirksmhet. Videre pplever bedriftene det givende g interessant å lære nye ting g bl. a. ppdage at et fagfelt de tidligere har hatt liten frståelse fr, viser seg å ha str betydning. Et vesentlig funn i evalueringen er at bedriftene pplever at det er selve designfrmidlingsprsessen sm kanskje har vært det mest betydningsfulle i hele satsingen. Frmidlingsprsessen sm har gått ver langt tid, g de ulike prsessfasene har krevd mdning g bevisstgjøring hs bedriftene. Denne bevisstgjøringen blir verdsatt høyt da den har skapt større trygghet g selvsikkerhet blant ledelse g ansatte rundt de valg sm gjøres i bedriften. Knkrete resultater i denne sammenheng er derfr større bevissthet rundt egne muligheter, styrker g svakheter. Dette med at prsessen er en mdningsprsess kmmer gså tydelig når man spør m bedriftenes frståelse av betydningen av design. Evalueringen viser at de sm har kmmet lengt i prsessen eller har ferdigstilt sitt designprsjekt, i langt større grad ser design sm et viktig strategisk utviklingsverktøy enn de sm mye senere har startet med en designfrmidlingsprsess. Uten å gå i detalj på hver enkelt fase i designfrmidlingsprsessen viser evalueringen at enkelte faser i denne har vært viktigere eller mer krevende enn andre når det gjelder å utløse g gjennmføre designprsjekter. Identifiseringen av bedrifter aktuelle fr designfrmidling. Den første fasen, identifisering av aktuelle bedrifter, viser at er str variasjn i måten bedrifter blir invlvert i Design i Innlandet prsjektet. Det er ikke uvanlig at bedrifter tar kntakt med Innvasjn Nrge etter av å ha hørt andre bedrifter snakke m prsjektet, fr eksempel på et seminar/wrkshp hvr prsjektleder har deltatt g rientert m prsjektet. Interessant er det gså at flere bedrifter har gjennmført mfattende designprsjekter i kjølvannet av at bedriften hadde tatt kntakt med Innvasjn Nrge av helt andre grunner, men at Innvasjn Nrge fresl g inkrprerte design sm en del av et tverrfaglig utviklingsprgram fr bedriften. I slike situasjner det er en praktiv hldning fra Innvasjn Nrge sm har vært utløsende fr bedriftens satsing på design. Utarbeidelse av designbrief: De fleste bedrifter pplever utarbeidelsen av designbriefen sm den mest krevende da bedriften må gjennmføre et mfattende arbeid med å definere sin prfil g beskrive nå- g fremtidsbilder hva gjelder bedriftens verdier, identitet, markedspsisjn, sterke g svake sider, etc. Fr mange er dette et tungt g tidkrevende arbeid. Dette er en fase sm krever mye analysearbeid g mange etterspør hjelp g støtte fra Design i Innlandet fr å håndtere dette på en gd strukturert måte. Det er tydelig at persner sm tidligere har fått relevant kmpetanseverføring bl.a. i frbindelse med etableringspplæring eller deltar i andre prgram i regi av Innvasjn Nrge (fr eksempel Fram-prgrammet) har en lagt større frutsetning fr enkelt å kunne gjennmføre denne fasen. 19
Det ville på sikt være ressursbesparende både fr Innvasjn Nrge g bedriftene m Innvasjn Nrge vurderte å utarbeide et verktøy fr å bistå bedriftene i denne fasen. En større vektlegging av den strategiske betydningen av markedskmmunikasjn i flere av Innvasjn Nrges maler g arbeidsverktøy, bl.a. mal fr frretningsplan, vil kunne ha en psitiv effekt på kundemassen g kundeansvarliges fkus på betydningen av design. Møte mellm designbyrå g bedrift. Prsjektleders meglerrlle har vist seg å være en vesentlig del av prsjektknseptet g frmidlingsprsessen. Designbyråers faglige tilnærming g språkbruk kan til tider ppleves både vanskelig g i enkelte tilfeller truende fr bedrifter med lite erfaring fra samarbeid med prfesjnelle designere. Det å få avklart byråenes kmpetanseprfil, bedriftens behv g bestilling, partenes frventninger til hverandre g leveranse kan være vanskelig når man har vidt frskjellige faglige ståsted. Prsjektleders tilbud til bedriftene m å være til stede g være en praktiv støtte fr bedriftene i møter mellm bedrift g byrå har blitt sett på sm en meget verdifull del av Design i Innlandet prsjektet. 4.6 Kvalitative g kvantitative resultater Sm nevnt verfr ppleves designfrmidlingsprsessen sm en mdningsprsess, g bedriftene pplever at det tar tid å få ting på plass. Knkrete resultater er dermed hvedsakelig kvalitative i frhld til læring g bevisstgjøring. Den relativt krte tiden prsjektet har vært i gang tilsier at det kun kan være et fåtall bedrifter sm har kmmet såpass langt at man evner å identifisere faktiske øknmiske resultater fra prsjektet. Videre er det en kjensgjerning at det er en utfrdring å avdekke m øknmisk fremgang faktisk han sees sm et resultat av et enkelt tiltak eller m gså andre faktrer har påvirket resultatene. Til trss fr denne kmpleksiteten viser evalueringen at bedrifter sm har ferdigstilt et designprsjekt kan bekrefte at Design i Innlandet har resultert i større msetning. De pplever at de blir de lagt merke til på en ny måte, ansett sm mer prfesjnelle g dermed fått tilgang til nye markedskanaler g et større marked. De pplever de får langt flere henvendelser fra et marked de tidligere ikke kunne nå. 4.7 Samarbeidet Innvasjn Nrge g Nrske Designråd Samarbeidet mellm Nrsks Design g Innvasjn Nrge har eksistert siden 1998 g har fungert gdt da Nrske Designråd har tilført Innvasjn Nrge en kmpetanse selskapet ikke har eid selv. Sammen med generell designfaglig kmpetansetilgang har samarbeidsavtalen inkludert Innvasjn Nrges tilgang til Nrsk Designråds database ver gdkjente designere g designbyråer. Nrsk Designråd har t persner ansatt til å støtte Innvasjn Nrge i designfrmidlingsarbeidet, g både Designrådet g prsjektleder fr Design i Innlandet pplever at de har et gdt samarbeid g utfyller hverandre bra. Innvasjn Nrge har ver de siste par år økt sin satsing på en designfrmidling sm passer gdt inn i samarbeidsavtalene med Nrsk Designråd. Innvasjn Nrge vil i løpet av krt tid ha en designansvarlig i de fleste fylker. Økt satsing på design i Innvasjn Nrge resulterer da samtidig i en større etterspørsel etter Designrådets assistanse. 20