Folkemøte på Nøtterøy 18.11.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester innbyggerne i fokus Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Handler om struktur og om oppgaver Grønt lys fra Stortinget 18. juni. Bred politisk enighet om reformens hovedlinjer og mål. Også fra Arbeiderpartiet 2
Dagens situasjon 428 generalistkommuner; dvs. like krav til alle 50 år siden forrige reform. Kommunene har fått mange nye store oppgaver. Kommuner i Norge har større ansvar enn i andre land Kapasitet og kompetanse under press. Sårbare fagmiljø utfordrer både rettssikkerhet kvalitet, og arbeidsmiljø Mye statlig detaljstyring og fylkeskommunal overstyring 3
Dagens situasjon Store endringer i transport og bosetting har gitt mange grenser som deler byer og lokalsamfunn uhensiktsmessig Mye og sprikende interkommunalt samarbeid utfordrer demokratisk styring og rådmannens økonomistyring Nå trengs det nye kommuner for de neste 50 år! En aldrende befolkning trenger sterkere kommuner Nasjonal reform. Over 50% av norske kommuner har under 5000 innbyggere. 40% har under 3200!
1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunn-skole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 5
Kommunereformen - mål Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted: Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektive tjenester og administrasjon Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling «rydde opp» i delte byer og lokalsamfunn Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk Styrket lokaldemokrati og rammestyring, mindre overstyring (stat og fylkeskommune) Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid 7
Engangskostnader Kr. 100 000 til innbyggerundersøkelse. Standard Engangskostnader; standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og innbyggere Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 8
Reformstøtte kan brukes som kommunen ønsker Nå: generell reformstøtte, kan benyttes fritt. Tidligere bl.a. støtte til infrastrukturtiltak osv., etter søknad Standardisert modell, ingen søknad til kommuner der det fattes nasjonale vedtak i reformperioden Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 0 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 9
TNT- økonomisk effekt Innbyggere: 67 880 Engangskostnader: 40 millioner Reformstøtte: 30 millioner Sum direkte støtte: 70 millioner (hvis vedtak i denne perioden etter det vet vi ikke) I tillegg inndelingstilskudd (2014) ca. 24,6 mill. kr. per år i 15 + 5 år! Nåverdi 350 mill. kr.
TN- økonomisk effekt Innbyggere: 26 330 Engangskostnader: 25 millioner Reformstøtte: 20 millioner Sum direkte støtte: 45 millioner I tillegg inndelingstilskudd (2014) ca. 12,3 mill. kr. per år i 15 + 5 år! Nåverdi 175 mill kr.
Fremdriftsplan: to løp; men i perioden 1. Vedtak om sammenslåing ilø av høsten 2015: kongelig res. i 2016. Ekstraordinært kommunevalg med stortingsvalget h-17. Ny kommune 01.01.18. Styr selv-modellen! Må oppfylle reformens mål 2. Fylkesmannen oppsummerer lokale prosesser og vedtak h-16. Selvstendig vurdering ut fra helheten i fylket. Samleproposisjon om kommunestruktur og ev nye oppgaver til Stortinget v -17. Vedtak juni -17 Valg til de nye kommunene h-19. Sammenslåingene iverksettes senest fra 1. januar 2020 12
Bred enighet om: Reformbehov Mål for reformen Stortinget Oppstart regionale prosesser H-2014 I hovedsak enighet om økonomiske virkemidler
Stortinget frivillighet vs. «tvang» Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn H, FrP, KrF, V, AP
Nye oppgaver, større kommuner Ekspertutvalget des. 2014. Forslag i melding til Stortinget våren 2015 Statlig styring tema i meldingen Samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur
Situasjonen for Nøtterøy? Tjømes utfordringer er også Nøtterøys Mulige nye oppgaver (desember / vår 2015); rigge seg for fremtiden Mange Nøtterøy-innbyggere jobber i Tønsberg og byens befolkning har øyene som viktigste rekreasjonsområde. Gjensidig avhengige Grensen mellom Tønsberg og Nøtterøy deler lokalsamfunnet i to. Det fliser opp mulighetene til å fatte gode beslutninger om boligbygging, næringsarealer, veier og transport, som tar nok hensyn til jordvern, klima, artsmangfold, friluftsliv og rekreasjon. Om kommunene blir seg selv nok, innenfor grenser utviklingen har løpt fra, så øker sjansene for at langsiktige miljøhensyn som skal sikre kommende generasjoner fortsatt bærekraftige og attraktive øysamfunn, blir de største taperne Nøttlendingen vil fortsatt være fra Nøtterøy, selv om kommunen går sammen med naboene. Identitet til sted vs. kommune
Mer informasjon: www.kommunereform.no http://www.nykommune.no/ Takk for oppmerksomheten