$_iskets (jøng 20 UKE 42 1 1982 f. t - 1 l \
~is hets (jøng vh ~t Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 68. ARGANG Nr. 20 - Uke 42-1982 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 Ansv. redaktør: Sigbjørn Lmelde Kntrsjef Redaksjn: Vidar Høviske/and Kari Østerv/d Tft Per Inge Hjertaker Ekspedisjn: Dagmar Meling Kari Str/i Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00 Trykt i ffset A.s Jhn Grieg Abnnement kan tegnes ved alle pststeder ved innbetaling av abnnementsbeløpet på pstgirknt 5 05 28 57, på knt nr. 0616.05.70189 Nrges Bank eller direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 100.00 pr. år. Denne pris gjelder gså fr Danmark, Finland, Island g Sverige. Øvrige utland kr. 125.00 pr. år. Fiskerifagstudenter kr. 60.00. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/4 kr. 600 1/2 kr. 1100 1/6 kr. 450 1/3 kr. 750 1/8 kr. 350 Andre annnsealternativer etter avtale 1/1 kr. 1900 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 Nrges Fiskarlag sitt landsmøte 1982: Nrwegian Fishermen's Assciatin's Assembly 1982: - Stikkrd: Kmpensasjn Keywrd: Cmpensatin - Tft gjenvalgt - Birger O'lsen ny nestfrmann Tft re-elected as president f the rganisatin - Birger Olsen the new vice-president - Reguleringsalternativene Regulatins next year - Which are the alternatives? - Støttesystemet i næringen må ikke kamuflere mstillingsbehvene The Gvernment supprt system must nt disquise the need fr structural changes in the fishing industry - Herre i eige hus? «Master n ur wn ship»? Statsbudsjettet 1983 - fiskeridepartementets budsjett The '83-budget - The fisheries sectr «Fartsgale» fiskere snyter seg selv fr mange titalls milliner årlig Speeding fishermen wastes millins each year - Mindre akkar presser prisene ppver Squid in shrt supply - Prices increasing Fiskerirganisering g interessehevding Organizing and rganizatins in Nrwegian Fisheries - -A bk review F.G. versikt ver fisket 4.10.-16.10.1982 Nrwegian fisheries this perid Etter mange års diskusjn - nå skal britene spise mer fisk! At lng last- A campaign t make Britains eat mre fish! Statistikk Statistics Redaksjnen avslutta 20.10.1982 Frsideft: Sigbjørn Lmelde 615 616 617 624 626 627 629 631 633 637 641 642
ffisltets c;ang LANDSMØTET 1982 Stikkrd: Kmpensasjn! Gjennmarbeidede innledningsfredrag g saklige rdskifte karakteriserte Nrges Fiskarlags Landsmøte 1982. Et landsmøte der stikkrdet kmpensasjn gikk igjen i mange av debattinnleggene; Øknmisk kmpensasjn fr de fangstnedskjæringer mange diskuterte frmen fr, få nødvendigheten av. rett! Fiskets Gang trykker direktør Sætersdals fredrag i neste nummer. Da bringer vi gså Fiskeriminister Thr Listaus fredrag ver emnet «Fiskerinæringens struktur g øknmi frem mt 1990-årene.» Fredraget var imøtesett med str spenning, g blei etterfulgt av en lang debatt der ptimisme eller pessimisme syntes å frdele seg langt på vei langs de vanlige partiplitiske skillelinjer. Den tredje stre saka på Landsmøtet var salgslagsstrukturen innafr sildesalgslaga. Ut fra den rganisasjnsmessige behandling, var vel avstemningsresultatet gitt på frhånd. Det blei likevel et langt g engasjert rdskifte der knklusjnen måtte bli at sjøl m sammenslåing blei nedstemt, var det ikke fr gdt! Nedst: Utsnitt fra gjestebrdet. Fra høyre mt venstre ser vi frmann g nestfrmann i Strtingets Sjørfarts- g fiskerikmite, Hermund Eian g Per J. Husabø. Videre statsråd Thr Listau, statsråd Astrid Gjertsen, Statssekretær Leiv Grønnevet, persnlig sekretær Svein Munkejrd, Strtingsmann Eivind Blle g assisterende fiskeridirektør Vigg Jan Olsen. Det var naturligvis den nrsk-arktiske trsken g neste års reguleringer av kystflåtens fiske det var tale m. Men fiskeridirektør Hallstein Rasmussen gikk gså grundig gjennm seiutvalgets innstilling i sitt innledningsfredrag. Fiskeridirektøren fikk takk g anerkjennelse fra svært mange i rdskiftet etterpå fr sin grundige g gjennmarbeidede framstilling av prblemer g reguleringsalternativer. Fredraget er i sin helhet trykket i dette nummeret av Fiskets Gang. Det er gså statsråd Astrid Gjertsens hilsen til Landsmøtet fra Regjeringa. Direktør Gunnar Sætersdals fredrag m ressurssituasjnen spredte ptimisme blant landsmøtedeltakerne. Det er lenge siden sist nrske havfrskere kunne melde m lysere utsikter fr både trsk, hyse, ldde, sild g makrellfisket. Direktør Sætersdal pengterte da gså dette var en str ppmuntring fr alle sm har arbeidet med de vanskelige reguleringsspørsmåla. l rdskiftet etterpå sl tidligere fiskeridirektør Knut Vartdal fast at dette viser at reguleringstiltakene virker sm tenkt, g at reguleringsplitikken har vært F.G. nr. 20, uke 42, 1982 615
ffishets Gang 11r ft j n er Olsen n l nestfrmann Jhan J. Tft blei gjenvalgt med aklamasjn sm frmann i Nrges Fiskarlag. Etterpå frtalte han Landsmøtet at dette var siste periden. Han gjrde det klart at han ville trekke seg på neste Landsmøte. Men det var ikke frmannsvalget, men valget av nestfrmann sm skapte spenning på Landsmøtet. Mads Bjørnerem hadde sagt fra at han ikke var kandidat til en ny peride, g dermed begynte prblema fr valgnemnda. Om man da kan kalle det prblemer å ha mange habile nestfrmannskandidater å velge mellm! Valgnemnda kunne ikke enes m en, men km med delt innstilling på følgende fire: Jstein Sirevåg, Charles Remø, Birger Olsen g Antn Leine. Etter prøvevtering der Olsen fikk 33, Remø 15, Sirevåg 13_g Lei ne 1 O stemmer (6 blanke), trakk grupperganisasjnene sitt frslag på Antn Leine. 1 første rdinære valgmgang blei Birger Olsen valgt til nestfrmann med 41 stemmer, mt 24 fr Charles Remø g 12 fr Jstein Sirevåg. Landsstyret g kntrllnemnda fikk denne sammensetningen: Påtrppende g avtrppende nestfrmann; Birger Olsen g Mads Bjørnerem. STYRET: Finnmark: Styremedlem: Birger Olsen, 9690 Havøysund. 1. varam.: Knut Thmassen, 9763 Skarsvåg. 2. varam.: Rald Evensen, 9980 Berlevåg. Trms: Styremedlem: Kåre Ludvigsen, 9110 Smmarøy. 1. varam.: Harald Jørgensen, Sandneshamn, 9100 Kvaløysletta. 2. varam.: Terje Rørbakk, 9068 Nrd-Levangen. Styremedlem: Sverre Sletten, 9343 Langhamn. 1. varam.: Nils Olsen, Oterveien 40, 9000 Trmsø. 2. varam.: Per Nilsen, 9420 Lundenes. Nrdland: Styremedlem: Jhan J. Tft, Trget, 8900 Brønnøysund. 1. varam.: Ole G. Hemsett, 8843 Husvær. 2. varam.: Bjørnar Bertheussen, 8082 Leines. Styremedlem: Åge Elvheim, 8438 Stø. 1. varam.: Nils Flæsen, 8870 Leknes. 2. varam.: Oddvar Øyan, 8480 Andenes. Nrd-Trøndelag: Styremedlem: Arnulf Finnestrand, 7970 Klvereid. 1. varam.: Jan Lein, 7633 Frsta. 2. varam.: Jarle Westgård, 7900 Rørvik. Sør-Trøndelag: Styremedlem: Asbjørn Vågø, 7273 Nrd-Dyrøy. 1. varam.: Einar Hepsø, 7743 Sandviksberget. 2. varam.: Jarle Sirivik, 7242 Hestvika. Møre g Rmsdal: Syremedlem: Carles Remø, 6094 Leinøy. 1. varam.: Klbein Tennøy, 6420 Aukra. 2. varam.: Egil Skar, 6598 Fldfjrden. Sgn g Fjrdane: Styremedlem: Alfred Myklebust, 6744 Barmen. 1. varam.: Knut Magnus Landøy, 6985 Atløy. 2. varam.: Jn Fredrik Hjønnevåg, 5990 Klgrv. Hrdaland: Styremedlem: Nils O. Galten, 5386 Glesvær. 1. varam.: Martin Hellen, 5427 Urangsvåg. 2. varam.: Øystein Rabben, 5480 Bekkjarvik. Rgaland: Styremedlem: Jstein Sirevåg, 4365 Hellvik i Eigersund. 1. varam.: David Dahl jr. 4276 Vedavågen. 2. varam.: Edvin Bakkevik, 5564 Muslandsvåg. Østlandske Fiskeriselskap: Styremedlem: Arvid Syvertsen, 4772 Hæstadsvingen. 1. varam.: Ole Dybvik, 4400 Flekkefjrd. 2. varam.: Arnt Fåvin, 3200 Sandefjrd. Oslfjrdens Fiskerlag: Styremedlem: Sigurd Helgesen, 1674 Vesterøy. 1. varam.: Martin Enghaugen, Sletvik, 1620 Gressvik. 2. varam.: Sverre Sjøstrand, Stresand, 3474 Sætre. Grupperganisasjnene: 1. styremedlem: Inge Halstensen, 5397 Bekkjarvik. 1. varam.: Odd Kjell Sjøvik, 641 O Midsund. 2. varam.: Odd Trrissen, 8178 Halsa. 2. styremedlem: N. Harld Lauritzen, 8420 Frøskeland. 1. varam.: Magnus Ytterstad, 8550 Lødingen. 2. varam.: Knut Nrdøy, 8810 Bjørn. 3. styremedlem: Antn Leine, 6094 Leinøy. 1. varam.: Egil Østebøvik, 5564 Muslandsvågen. 2. varam.: Alf C. Hansen, 9000 Trmsø. 4. styremedlem: Kjartan Arctander, 8340 Stamsund. 1. varam.: Arnld Reinhldtsen, 8490 Melbu. 2. varam.: Magnar Paulsen, 9000 Trmsø. 5. styremedlem: Trygve Hlmefjrd, 5640 Eikelandssen. 1. varam.: Trygve Brgund, 6750 Stadtlandet. 2. varam.: Arne Ytterstad, 1625 Manstad. Kntrllnemnd: 1. Mads Bjørnerem, 6050 Valderøy, frmann. 2. Sigmund Fredriksen, 9380 Gryllefjrd. 3. Tr Vika, 4020 Buøy. Varamenn: 1. Gunnar Sand, 4420 Åna-Sira. 2. Kåre Ditlefsen, 8900 Brønnøysund. 3. Håkn Hansen, 9400 Harstad. 616 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
ffishets (iang alternativene Hva frståes med reguleringer? Når en snakker m reguleringer i fiskeriene tenker en kanskje først g fremst på ulike typer kvtereguleringer; ttalkvter, fartøykvter, turkvter.s.v. Men begrepet reguleringer mfatter egentlig et mye videre felt enn dette. Andre eksempler på fiskerireguleringer er knsesjnsrdninger, redskapsreguleringer sm f.eks. maskeviddebestemmelser, minstemålsbestemmelser, bifangstbestemmelser, fredningsbestemmelser, åpningsdat, sperrede mråder, trålfrie sner, havdeling mellm redskapsgrupper, kvalitetsbestemmelser fr fisk, g kanskje en gså kan ta med kndemneringsrdninger. Disse fysiske reguleringsvirkemidlene har vært benyttet fr å ppnå flere ulike målsettinger. Den desidert viktigste målsettingen er imidlertid vern m ressursgrunnlaget. Når det gjelder Støtteavtalen g andre øknmiske virkemidler har disse tradisjnelt vært lite benyttet fr direkte å ta seg av målsettinger m ressursgrunnlaget. Disse virkemidlene har strt sett vært rettet inn mt inntektsg bsettingsmålsettingene. At en har hatt en slik tdeling av virkemiddelbruken er kanskje ikke så vanskelig å frstå. l en peride hvr nødvendige reguleringsinngrep var få g uten spesielt vidtrekkende knsekvenser var det ikke innlysende at det var nødvendig å se den ttale virkemiddelbruken i nøye sammenheng. l dagens ressurssituasjn blir imidlertid denne sammenhengen mer g mer iøynefallende, g de siste årene gir da gså eksempler på at skillet mellm øknmiske- g reguleringsvirkemidler er i ferd med å brytes ned. Kndemnerings- g salgsstøtterdningene fr ringntfartøy g ferskfisktrålere er slike eksempler. Etter disse innledende generelle betraktninger vil jeg gå ver til å vurdere frskjellige reguleringsfrmer fr trsk g sei g starter med trsken. Regulering av Nrsk-arktisk trsk Ttalkvte g reguleringsbehv l den nrsk-svjetiske fiskerikmmisjn ppnådde partene enighet m å kvtebegrense ttalfangsten av nrskarktisk trsk til 300.000 tnn årlig, både i 1981 g 1982. Dette er det laveste nivå sm er blitt avtalt. Medregnet i kvantumet på 300.000 tnn er 40.000 tnn såkalt «Murmansk trsk«. Det nrske kysttrsk-kvantumet på 40.000 tnn kmmer i tillegg slik at avtalt ttalkvantum i 1981 g 1982 til sammen utgjrde 340.000 tnn. De endelige vitenskapelige anbefalinger m ttalfangst i 1983 vil først freligge etter møte i ICES Rådgivende kmite sm blir avhldt i nvember. Nrske havfrskere har freløpig uttalt at et ttalt fangstutbytte på nivå med avtalt ttalkvte i 1981 g 1982 vil være frsvarlig i periden 1983-84 under frutsetning av at årsklassene 1977-81 vil bidra til bestanden g fangsten med samme styrke sm vist i yngel- g ungfiskundersøkelsene. Frhandlingene med Svjet m kvteavtalen fr 1983 vil tidligst finne sted i annen halvdel av nvember. Det kan derfr på det nåværende tidspunkt ikke sies ne bestemt m hvr strt kvantum Nrge vil kunne dispnere neste år. l det etterfølgende har jeg lagt til grunn at reguleringsrdningene i 1983 tilpasses slik at det ikke blir «bilgisk verfiske», d.v.s. at den avtalte ttalkvten ikke verskrides. Med en ttalkvte på 340.000 tnn, g frutsetninger m svjetisk g tredjelands fiske kan en regne ut hvr mye Nrge kan F.G. nr. 20, uke 42,1982 617
ffishets c;ang tillate seg å fiske i 1983. Setter en i et slikt regnestykke det svjetiske fiske til 75.000 tnn g tredjelands fangst til 30.000 tnn, fremkmmer et dispnibelt kvantum fr Nrge på 235.000 tnn. Hvis en frutsetter 60.000 tnn reservert fr trålerne, gjenstår det et dispnibelt kvantum fr nrske knvensjnelle redskaper på 175.000 tnn. Etter de pplysningene sm freligger i dag er det grunn til å anta at et uregulert fiske med knvensjnelle redskaper i 1982 ville gitt et ttalkvantum på ver 300.000 tnn. l 1983 kan det bli reduksjn. Anslår vi et fritt fiske med knvensjnelle redskaper neste år til 275.000 tnn fremkmmer et reguleringsbehv fr knvensjnelle redskaper i 1983 på 100.000 tnn. Det bør understrekes at reguleringsbehvet på 1 00.000 tnn er knyttet til de vennevnte frutsetninger. Avtale m ttalkvte, andre anslag ver svjetisk g tredjelands fiske g nye anslag ver fritt fiske med knvensjnelle redskaper i 1983 kan lett endre tallet fr reguleringsbehvet. Reguleringsfrmer Jeg vil nå gå ver til å mtale frskjellige frmer fr regulering av knvensjnelle redskaper i trskefisket sm har vært drøftet i reguleringsutvalget g andre fra de siste år. Spesielt vil jeg belyse frdelene g ulempene ved de ulike reguleringsalternativene. Jeg vil understreke at knkret frslag fra min side til regulering av trskefisket i 1983 først vil bli framlagt etter at den vanlige behandlingsprsedyre er gjennmført. Jeg vil først mtale rdningen med peridestpp. Peridestpp Ordningen går ut på at fiske med knvensjnelle redskaper, inkludert snurrevad blir frbudt i bestemte perider. Denne rdningen har vært praktisert i 1981 g 1982. Ved fastleggelsen av stppeperidene har en lagt til grunn statistikk ver levert kvantum - uke fr uke i det fregående år. Nå viser seg at det har vært en markert ppgang i ukefangstene fra 1980 til 1981, g en ytterligere økning i 1982. Reguleringsbehvet er derfr blitt undervurdert både i 1981 g 1982. Peridestpp sm reguleringsrdning har flere frdeler. Den er enkel å administrere, rdningen lar seg lett håndheve g kntrllere g alle fiskere i de bruksgrupper stppen mfatter er frmelt sett stilt likt. Knkurranseelementet vil ved denne reguleringsfrm frtsatt være tilstede dersm det ikke fretas inngrep i fisket utenm stpperidene. Ordningen har imidlertid en del svake sider. Det har vist seg å, være vanskelig å ppnå tilsiktet reguleringseffekt pga. ufrutsette økninger av ukefangstene mellm stpperidene. Disse økninger kan skyldes både bedre tilgjengelighet fr knvensjnelle redskaper g økt fiskeinnsats. l 1982 har sannsynligvis begge faktrer medvirket. Det har vært innvendt mt pendestpp at blir skjevheter i frdelingen, eller ulik reguleringsbelastning i de frskjellige sesngfiskeriene. Beregninger viser imidlertid at det innenfr rimelige grenser har vært en lik distriktsvis frdeling av byrdene av peridestppen. Det har gså vært påstått at peridestppen har ført til ulik reguleringsbelastning fr de frskjellige fartøygrupper innenfr de enkelte distrikter. Dersm det er gde fiskefrhld i den periden stppen gjelder, g mye uvær i den tiden fisket er tillatt, vil de største fartøyene kmme best ut siden de har større muligheter fr å kmpensere fr tapt fangst i stpperiden. Om dette er et reelt prblem er vanskelig å kntrllere. En løsning på et slikt prblem kunne være å unnta de minste båtene fra fiskefrbudet i stpp-periden. Et slikt unntak vil imidlertid medføre kntrllprblemer, g frskyvning av fiskeinnsatsen ver til de små båtene sm skal være unntatt fra stppen. Det vil gså trlig være vanskelig å finne rimelig akseptabel størrelsesgrense fr å skille ut den gruppen av «småbåter» sm eventuelt skal væ.re unntatt fra stppen. Den vesentlige svakheten ved rdningen med fiskestpp i perider vil likevel være at rdningen neppe kan brukes alene dersm fisket skal begrenses i sterk grad. Eksempelvis vil et reguleringsbehv på 100.000 tn frutsette så mange ukers stpp i første kvartal, at den neppe vil kunne gjennmføres i praksis både av hensyn til fiskerne g mttaket på land. En fiskestpprdning måtte derfr i en slik situasjn kmbineres med andre virkemidler. «Frhandlingene med Svjet m kvteavtalen fr 1983 vil tidligst finne sted i annen halvdel av ncvember. Det kan derfr på det nåværende tidspunkt ikke sies ne bestemt m hvr strt kvantum Nrge.vil kunne dispnere neste år». Reguleringsperider, reginkvter g kvter fr hver redskapsgruppe Et frslag sm i smmer har vært ppe til debatt er en rdning med sesngkvter sm deles videre pp i reginkvter g kvter fr hver redskapsgruppe. Frslaget har fått liten eller ingen støtte i de fra hvr det har vært behandlet g jeg finner derfr liten hensikt i å behandle det nærmere her. Fartøykvter, maksimalkvter g kvter pr. mann Jeg vil så si litt m frslagene sm går på fartøykvter, maksimalkvter g kvter pr. mann. l de uttalelser g vedtak sm er kmmet fra fylkesfiskarlag g andre m frskjellige frmer fr kvterdninger, synes det å være ne uklart hvilket innhld sm blir lagt i begrepene fartøykvte, maksimalkvte, kvte pr. mann g andre begrep sm blir brukt. Begrepene fartøykvte g kvte pr. mann kan defineres sm kvterdninger sm innebærer tildeling av bestemte, individuelle kvter til fartøy eller persn slik at enkeltkvtene samlet utgjør ttalkvten. 618 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
Under begrepet maksimalkvte vil jeg mtale kvterdninger sm innebærer fastsetting av kvter uten at hver deltaker får seg tildelt en kvte ved individuell tildeling. Fartøykvter g kvter pr. mann Ordningen med fartøykvte g kvte pr. mann kan legges pp slik: - Det blir stilt pp generelle vilkår fr deltaking. - Skriftlig søknad (registrering) fra dem (de enheter) sm ønsker å delta. - Individuell prøving av søknadene (registreringene) i frhld til de generelle vilkår fr deltaking sm blir fastlagt. - Den dispnible kvten blir frdelt på antallet innvilgede søknader/registeringer fr å kmme fram til kvten pr. enhet (båt-/mannskvte.) Frdelingen vil måtte være differensiert etter visse kriterier. Et eksempel på en slik rdning er reguleringen av fisket etter nrsk vårgytende sild der det er listet pp en rekke generelle vilkår fr deltaking i fisket. En reguleringsrdning fr nrskarktisk trsk kan ha andre g et mindre antall generelle vilkår fr deltaking, men det er på ingen måte selvsagt hvilke vilkår sm skal stilles. De vedtak sm er fattet m fartøykvteregulering av fylkesfiskarlagene i Finnmark g Trms g av landsstyret i Nrges Fiskarlag innehlder ikke antydninger m hvilke vilkår sm skal stilles fr deltakelse eller etter hvilke kriterier det anses sm rimelig å differensiere kvtene. l vedtakene m trskeregulering sm er gjrt av fylkesfiskarlagene i Nrdland g Sør-Trøndelag er tidligere deltakelse i trskefiske g mfanget av deltakelse i andre fiskerier antydet sm kriteria fr å avgjøre rett til deltakelse i trskefiske. l reguleringen fr nrsk vårgytende sild er kvtene bare differensiert ut fra størrelsen på mannskapet på fartøyet. l regulering av fisket etter nrsk-arktisk trsk kan det tenkes differensiert etter følgende kriterier: - størrelsen på mannskapet. - g størrelse på båten. - tidligere nivå på deltaking (ttal årsfangst eller sesng-fangst). - deltakelse i andre fiskeri (fr båt eller mannskap/eier). - redskap. Omfanget av den individuelle prøvingen vil være avhengig av hvrdan vilkårene er utfrmet g hvr mange vilkår sm blir stilt pp, g dessuten av kriteriene fr frdeling. Agjørelse m rett til deltakelse vil reelt bli en knsesjn fr å delta i trskefisket i det angjeldende året. l juridisk frstand vil avgjørelsene bli enkeltvedtak sm vil medføre klage-adgang. Selv med enighet m vilkårene fr deltaking g kriteriene fr differensiering av kvte, g selv m disse vilkårene g kriteriene er enkle g klare g relativt lette å kntrllere fr hver enkel enhet, vil en slik reguleringsfrm resultere i et enrmt antall enkeltsaker. Både arbeidsmessig g tidsmessig vil det stre antallet saker skape stre prblemer g kreve stre ressurser fr behandlingen. Sm sammenligning kan nevnes at fr 1982 er det kmmet ca. 1.150 søknader m tillatelse til å fiske nrsk vårgytende sild med nt. Det vil ta mlag 2 måneder å behandle disse søknadene i første mgang. Klagebehandling av nt-søknadene g klagebehandling av garn-søknadene (sm i første mgang er behandlet av fiskerisjefene) vil først være ferdig ut i nvember. l prinsippet vil en kvte pr. mann i stedet fr kvte pr. båt bli det samme. Imidlertid vil antallet enkeltsaker bli enrmt mye større. Med en deltakelse på rundt 15.000 mann ville en slik rdning få uhåndterlige dimensjner bare i utvelgelses- g kvteberegningsfasen. Dersm tidligere deltakelse i trskefiske ble et vilkår fr tildeling av kvte ville spørsmålet m nyrekruttering være et strt prblem. Spørsmålet er da hvilke vilkår sm i tilfelle skulle stilles pp fr nye deltakere. Maksimalkvter Utfrmingen av rdningen kan tenkes slik: Fartøyene deles inn i grupper ut fra et eller flere knkrete kriterier (f.eks. lengde eller BRT). Fartøyene i hver gruppe blir underlagt en maksimalkvte. Vi må være klar ver at dersm vi vil ppnå en str kvantumsbegrensende effekt ved maksimalkvter, brukt alene, må disse settes svært lavt. l direktratet har vi i den siste tiden fretatt beregninger av maksimalkvter under ulike frutsetninger En av beregningene frutsetter maksimalkvter sm eneste reguleringsrdning hvr 1 00.000 tnn skal reguleres vekk i 1983. Sm et eksempel på resultat av denne beregningen kan jeg nevne at fr periden 1. januar til 30. :Fishets c;ang «Dersm tidligere deltakelse i trskefisket ble et vilkår fr tildeling av kvte, ville spørsmålet m nyrekruttering være et strt prblem». april ville maksimalkvten fr fartøy mellm 15 g 18 meter lengste lengde (47,8-57,4 nrske ft) bli i størrelsesrden 85 tnn rund vekt. Beregningene sm er basert på fangstfrdelingen i 1981 viser at ca. halvparten av fartøyene i denne størrelsesgruppen vil bli berørt av maksimalkvten. De båtene sm blir hardest rammet vil få fangsten redusert med flere hundre tnn. Ttalt fr alle båter ver 8 meter lengste lengde (25,5 nrske ft) vil ca. en tredjepart av flåten bli begrenset av rdningen. Selv en maksimalkvterdning sm bare tar sikte på å dekke 25% av reguleringsbehvet i 1983 vil kunne ramme enkelte fartøy g distrikter hardt. Med en slik rdning vil ca. 1 O% av flåten ver 8 meter bli berørt. Siktemålet med en maksimalkvterdning, sett islert, må først g fremst være inntektsutjevning. Spørsmålet m på hvilket nivå maksimalkvten skal settes, må da bestemmes ut fra hvr sterk inntektsutjevning en ønsker å ppnå. Kntrllen med en slik maksimalkvterdning ville måtte bygge på egenkntrll, g en etterkntrll basert på salgsppgaver. Ved en slik etterkntrll kan man gripe inn verfr de enkelte sm har verskredet maksimalkvten med et fartøy, men en vil vanskelig kunne frhindre at eiere av fartøy sm har nådd pp i «taket» leier andre fartøy sm ikke tidligere har drevet eller bare delvis har drevet trskefiske. F.G. nr. 20, uke 42, 1982 619
ffishets Qang Maksimalkvterdningen kan tenkes kmbinert med andre virkemidler, slik sm peridestpp eller en ttalkvte. På den måten vil en sikre seg mt at ttalfangsten verstiger det sm er frutsatt. Frdeler g ulemper ved hver av disse reguleringsfrmer har jeg mtalt tidligere. Maksimalkvterdningen kan sm andre reguleringsrdninger gså tenkes kmbinert med øknmiske virkemidler sm indirekte kan virke begrensende på fangstinnsatsen. Med hensyn til administrativ inndragning ved verskridelse av fartøy- eller maksimalkvte vil dette påligge salgslagene Ofr. Deltakerlvens 1 O b g kgl. res. av 30. juni 1978). Dersm det er aktuelt med straff i tillegg til den administrative inndraging av verdi g fangst ut ver kvten er det klart at det stre antall saker det kunne bli tale m i seg selv ville være en vanskelighet. Prblemer kan ppstå i frbindelse med registrering av fangst, innsending av pplysninger, samrdning av pplysninger m landinger ved frskjellige landanlegg, statistikkføring.s.v. sm kan gjøre grunnlag fr vurdering av reaksjn ved eventuelle vertredelser usikkert. Utvidet helgefredning Med utvidet helgefredning menes frbud mt å fiske g å ha redskap stående i sjøen fra fredag til mandag. En slik reguleringsfrm fremmet jeg frslag m i januar 1981. Frslaget innehldt både pplegg til reguleringsmåte g beregninger av kvantumseffekt. Frslaget frutsatte at snurrevad gså skulle ha frbud mt å fiske på mandag. En eventuell rdning med utvidet helgefredning hele året har den stre frdelen at byrden med reguleringen blir frdelt ut ver året, g at en unngår den fullstendige stppen sm fiskefrie perider innebærer. Den jevne råstfftilgang til industrien vil gså være en str frdel med denne reguleringsfrmen. Videre innebærer en slik reguleringsfrm indirekte at redskapsmengden vil bli mindre frdi båtene vil bli avhengige av å ta med all redskapen til lands på fredag. Ordningen vil gså ha en psitiv kvalitetsmessig effekt. Videre må det sies å være en frdel med denne reguleringsfrmen at den gså kan gjennmføres med små administrative g kntrllmessige vansker. De sm nå bruker de største redskapsmengdene vil måtte legge m fiskemønsteret mest fr å kunne ta all redskap til lands før helgedagsfredningen. Disse vil kunne hevde at de kmmer dårligere ut i frhld til de sm har et fiskemønster sm li!t!ter til rette fr en slik regulering. Men ellers vil knkurranseelementet mellm fiskerne bli ppretthldt med denne reguleringsfrmen. Det har vært hevdet at utvidet helgefredning vil bety en sikkerhetsrisik frdi båtene vil bli verbelastet når det går til lands før helgen. Jeg vil anse dette sm ikke relevant i vurderingen av reguleringsrdningen. Ansvaret fr sikkerheten g vurderingen av risik vil alltid måtte tilligge skipper/-høvedsmann uansett reguleringsfrm. Redskapsreguleringer. På dette felt kan nevnes fire aktuelle reguleringsfrmer: - Maskevidde-økning i snurrevad. - Fastsettelse av minste maskevidde i garn. - Begrensning i garnmengden i trskefiske. - Påbud m å trekke redskaper hver dag. Det kan gså tenkes reguleringer rettet mt line, f.eks. bestemmelser m krkstørrelse g antall angler, men slike reguleringer anses fr tiden sm lite aktuelle. Fr snurrevad er det allerede 6.4.82 fastsatt utvidelse av minste maskevidde nrd fr 64 n.br. fra 11 O mm til 135 mm (145 mm fr plyetylen g plyprpylen), gjeldende fra 1.1.1983. Denne bestemmelsen vil trlig ha en effekt på ppfisket kvantum med snurrevad, men hvr mye er usikkert. l alle tilfeller vil det i reguleringsmessig sammenheng ha mindre betydning. Begrunnelsen fr utvidelsen g den stre frdelen med denne reguleringen er at det medfører en mer rasjnell beskatning av fiskeressursene. Frslag m å fastsette en minstemaskevidde i trskegarn ~r behandlet i Reguleringsutvalget i desember f.å. Vansken med å fastsette bestemmelsen består i at fr å ha en bilgisk effekt må den minste maskevidden settes så str at det skaper prblemer fr det typiske fjrdfisket. På den andre siden vil en rdning med t maskevidder - en fr fjrd-fiske g en fr kystg hav-fiske- skape prblemer m.h.t. grensedragning - g kntrll. Nrges Fiskarlag har frøvrig denne saken til vurdering. En reguleringsrdning med begrensning i garnmengden i trskefisket kan beskrives slik: - rdningen gjelder i mrådet fr utbredelsen av nrsk-arktisk trsk. - det fastsettes et maksimalt antall garn pr. mann gradert etter en skala fr 1-manns båt, 2-mannsbåt.s.v. Det var gså plass til smilet på Landsmøtet. Det viser Fiskeridirektør Hallstein Rasmussen, fiskebåtreder Erling Østebøvik g direktør Arnulv Midtgaard i en pause i frhandlingene. 620 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
ffishets (iang - samme bestemmelse m maksimalt antall garn pr. mann gjelder i hele mrådet. - det fastsettes bestemmelse m maksimal lengde g dybde fr hvert enkelt garn. Kvantumseffekten av reguleringen vil være usikker, g belastningen/prblemene med reguleringen vil være ulikt frdelt mellm distriktene avhengig av hvr det i dag er vanlig å bruke stre redskapsmengder. På den andre siden må det telles med sm psitivt at en reduksjn i verståtte bruk i distrikter der dette nå er vanlig vil ppnå en klar kvalitetsmessig frbedring. Prblemene med denne reguleringsrdningen knytter seg til kntrllen g merkstnader ved fiske. Det har gså vist seg vanskelig å kmme fram til hvrdan skalaen fr antall garn skal se ut. En eventuell kmbinasjn av garnbegrensning g utvidet helgefredning vil kunne lette kntrllprblemene ne, ettersm båtene da vil kunne kntrlleres ved avslutningen av fisket før helga. Mange av de frhld sm er nevnt under en rdning med regulering med begrensning av garnmengden vil gså gjelde fr et påbud m daglig trekking. Effekten vil gså fr denne rdningen bli at bruken av ekstremt stre redskapsmengder blir vanskeliggjrt. Det er likevel viktige frskjeller sm må vurderes psitivt fr denne rdningen med daglig trekking i frhld til direkte regulering av garntallet. Ordningen er allerede gjennmført g utprøvd fr en del av kysten. Fr trskefisket i Møre g Rmsdal er det innført en slik rdning med en bestemmelse sm lyder: «Alle fartøy plikter å trekke sine garn g liner hver dag unntatt på søn- g helligdager, ved værhindring g ved havari på fartøy eller mtr». Etter de pplysninger jeg har fått har rdningen virket bra i dette mrådet, men jeg er gså klar ver at virkningen av en slik reguleringsrdning kan få andre knsekvenser i andre distrikter særlig hvr det tradisjnelt brukes stre garnmengder. Det synes å være bred enighet m at det i 1983 må være et mål å begrense det nrske fisket etter nrsk-arktisk trsk med knvensjnelle redskaper på en slik måte at man unngår et «bilgisk verfiske». Jeg har i rienteringen mtalt frdeler g ulemper ved de reguleringsfrmer sm har vært ppe til diskusjn i fiskerrganisasjnen, reguleringsutvalget g i fiskeriadministrasjnen. Under behandlingen i de frskjellige fylkesfiskarlag har man ikke samlet seg m å anbefale ett enkelt reguleringsalternativ. Selv m nen g hver av ss kan ha klare ppfatninger m hvilken reguleringfrmer sm er nevnt. Jeg ser det ser jeg fr meg at man fr 1983 neppe vil bli enig m en enkelt av de reguleringsfrmer sm er nevnt. Jeg ser det derfr slik at en fr neste år antagelig blir nødt til å finne en rdning sm er en kmbinasjn av flere av de reguleringsfrmer sm jeg har mtalt. Ordningen fr 1983 vil sannsynligvis måtte bygge på følgende elementer: peridestpp, utvidet helgefredning g maksimalkvter. Persnlig skulle jeg gjerne se at redskapsbegrensning gså km med i rdningen. Jeg kan ikke her g nå si ne m hvilken tyngde de enkelte elementer må få i den ttale reguleringsrdning. Dette må studeres g vurderes nøye med en endelig utfrming av rdningen hvr en må ha hevedmålsettingene klart fr seg, nemlig at den skal gi den ønskede reduksjn av fangstkvantum g at den skal virke så rettferdig sm mulig både distriktene g fiskerne imellm. Jeg vil imidlertid understreke at j flere faktrer en trekker inn i en slik reguleringsrdning dess vanskeligere blir den både å utfrme g gjennmføre. Jeg skal nå gå ver til å behandle framtidige reguleringsfrmer i seifisket, g tar da utgangspunkt i innstillingen fra det såkalte «sei utvalget». Oppnevnelse av Seiutvalget, sammensetning g mandat På bakgrunn av tilrådinger fra ICES m en reduksjn av ntfisket etter sei g etter krav fra Nrges Fiskarlags Landsstyre nedsatte jeg i tråd med min uttalelse på Landsmøtet høsten 1980 et utvalg fr gjennm innsamling g analyse av data å gi en versikt ver den aktuelle situasjnen i det nrske seifisket. Jeg fant det mest hensiktsmessig at dette versiktsarbeid ble utført i Fiskeridirektratet g ppnevnte på denne bakgrunn et internt utvalg med kntrsjef Arne Wåge sm frmann til å frestå denne ppgave. Det var imidlertid min frutsetning at det interne utvalg skulle suppleres med representanter fra Nrges Fiskarlag fr nærmere utredning g vurdering av eventuelle frslag til reguleringstiltak i seifisket med knsekvensvurderinger. «Et øket minstmål vil få stre knsekvenser fr ntfisket etter sei». På min anmdning ppnevnte Nrges Fiskarlag 6 medlemmer i utvalget. På bakgrunn av ønske m representasjn i utvalget fra Fiskeindustrien Landsfrening g Nrsk Nærings- g Nytelsesmiddelarbeiderfrbund ble utvalget ytterligere utvidet med 1 representant fra hver av disse rganisasjnene. Utvalget ble gitt følgende mandat: «Utvalget skal utrede g legge fram frslag til reguleringstiltak i det nrske seifisket nrd g sør fr 62 N med sikte på å ppnå en øknmisk g rasjnell beskatning. Utvalget skal utrede g freslå krtsiktige såvel sm mer langsiktige tiltak. l utredningen skal inngå knsekvensvurderinger av de ulike frslag. Utvalgets arbeid skal legges pp slik at seifisket nrd fr 62 N behandles først, g slik at frslag til krtsiktige tiltak skal kunne legges fram fr Fiskeridirektøren så snart sm mulig. Utvalget kan avgi del-innstillinger.» Seiutvalgets innstilling Generelt. Seiutvalget la fram sin innstilling den 4. juni d.å. Utvalget har i sin innstilling lagt hvedvekten på å kmme med frslag til reguleringstiltak fr å ppnå et mer blgisk riktig beskatningsmønster i seifisket. Når det gjelder spørsmålet m å verhlde fastsatte kvter har utvalget begrenset seg til å gi anvisninger på det mer prinsipielle plan g jeg F.G. nr. 20, uke 42, 1982 621
ffishets Gang går ikke nærmere inn på denne prblemstilling. Ressurssituasjnen fr sei har dannet utgangspunktet fr utvalgets tilrådinger g er utførlig behandlet i innstillingen. Det vises til at det både sør g nrd fr 62 N har skjedd en sterk reduksjn av gytebestanden. l Nrdsjøen har gytebestanden de siste år ligget i størrelsesrden 300.000 tnn g nrd fr 62 N 150.000-200.000 tnn mt ver 500.000 tnn fr begge mrådene i første halvdel av 1970-årene. Med nåværende beskatning ventes en ppgang i gytebestanden i Nrdsjøen til 400.000 tnn, sm må ansees å være et bilgisk frsvarlig nivå. Nrd fr 62 N ventes gytebestanden å øke til 300.000 tnn sm imidlertid bare er 60% av 1975 nivået. Hvrvidt dette kan medføre svikt i rekrutteringen er uvisst. Med nåværende beskatningsmønster g under frutsetning av at de årlige kvteanbefalingene verhldes, frventes langtidsutbyttet å ligge i størrelsesrden 190.000 tnn sør fr 62 N g 200.000 tnn nrd fr 62 N. Til sammenligning var fangstene i 1981 henhldsvis 124.000 tnn g 172.000 tnn. Utfra nåværende bestandssituasjn er utvalget av den ppfatning at det er ønskelig med en reduksjn av beskatningen, spesielt av hensyn til gytebestanden. Lavere beskatning av småsei vil dessuten kunne gi en betydelig økning av langtidsutbyttet. Størst effekt vil ppnås ved å regulere ntfisket etter sei. Gevinsten av et redusert ntfiske etter småsei vil være størst på Vestlandet. Her vil en reduksjn av ntkvantumet med f.eks. 1.000 tnn pr.år på lang sikt føre til en ppgang på andre redskaper med 2. 700 tnn pr. år uten å øke innsatsen. Effekten på langtidsutbyttet av et redusert ntfiske avtar gradvis nrdver g er i Finnmark beregnet til tilnærmet lik O. Fr å hindre drastiske knsekvenser fr flåte g industri mener imidlertid utvalget at nedtrappingen av ntfisket etter småsei bør skje gradvis. Fr å ppnå målsettingen m et mer bilgisk rasjnelt seifiske har utvalget gjrt framlegg m knkrete reguleringstiltak fr hvedsaklig nt- g trålfisket etter sei. Frskjellige driftsmønster fra redskapsgruppe til redskapsgruppe g innenfr gruppene g frskjeller i bilgiske g fangstmessige frhld langs kysten har ført til at utvalget har måttet freslå nyanserte virkemidler. En har søkt å finne fram til de reguleringstiltak sm passer best fr flåten i de frskjellige deler av landet. Sm eksempel kan nevnes utvalgets frslag til maskevidde i trål i mrådet mellm 62 g 64 N g utvalgets frslag til minstemål. Utvalgets begrunnelse g frslag til reguleringstiltak i seifisket er følgende: Minstemål Ntfanget sei øker sm kjent i størrelse dess lenger nrdver en kmmer. Dette har sammenheng med at seien vandrer tidligere ut fra kysten i sør enn i nrd. Et minstemål på 40 cm nrd fr 62 N vil etter alt å dømme føre til en meget sterk reduksjn av småseifisket i Møre g Rmsdal g i Trøndelag g reduksjnen vil gså bli merkbar i Nrdland. Et flertall i utvalget har hatt sm klar målsetting at det fastsettes et størst mulig minstemål i de enkelte distrikter, uten at minstemålet vil umuliggjøre en rimelig rasjnell drift fr flåten. De ssiale g øknmiske knsekvenser sm vil være resultatet av en innføring av et minstemål på 40 cm langs hele kysten, vil bli i en slik størrelsesrden at flertallet ikke har kunnet fremme et slikt frslag. På denne bakgrunn freslår flertallet følgende minstemål innført: Nrd fr Lftveggen:........ 40 cm Mellm Lftveggen g 65 30'N: 37cm Mellm 65 30'N g Stad:... 35 cm Sør fr Stad:................ 32 cm Flertallet freslår ppretthldt bestemmelsen m at fangst innenfr 4 n.mil av grunnlinjen kan innehlde inntil 1 O% i vekt av undermålsfisk. Flertallet frutsetter at minstemålet etter en prøveperide på 3 år tas pp til ny vurdering med sikte på en ytterligere økning. Et mindretall på ett medlem i utvalget går inn fr følgende minstemål: Nrd fr 65 30'N:... 40 cm Fra 65 30'N:... 35 cm Sør fr Stad:................ 32 cm Mindretallet freslår 1 O% innblanding av undermålsfisk, med unntak fr mrådene mellm Lftveggen g 65 30'N hvr innblandingsprsenten freslås fastsatt til 20% i en vergangsperide på 2 år. Disse minstemål frslås gjrt gjeldende i en prøveperide på 3 år. En av mindretallets begrunnelser fr sitt minstemålsfrslag er havfrskernes utsagn m en nrdlig g en sørlig seibestand g at seien fra mråder mkring 65 30'N i str grad vandrer sørver. Minstevekt Seien er generelt sett magrest i vinterhalvåret. Fr å begrense fisket i mråder med et minstemål på 32 cm, tilrår utvalget at det i vinterhalvåret innføres en minste gjennmsnittsvekt på 300 g i tillegg til minstemålet på 32 cm. l praksis vil dette føre til en ppjustering av minstemålet m vinteren med et par cm. Frslag til reguleringstiltak spesielt i seintfisket Sm jeg har nevnt tidligere har utvalgsflertallet bare i begrenset grad brukt minstemålet sm et virkemiddel til å begrense fisket etter småsei. Fr å kmpensere fr dette frhld har utvalget gså freslått andre reguleringstiltak fr å begrense ntfisket etter småsei: Et flertall i utvalget går inn fr at det innføres utvidet helgefredning i mråder med minstemål under 40 cm, det vil etter flertallets frslag si sør fr Lftveggen fra fredag kl. 2400 til mandag kl. 0800 hele året. Bakgrunnen fr at flertallet ikke går inn fr utvidet helgefredning nrd fr denne grense er at det tas større fisk i de nrdligste fylker enn i landet fr øvrig. Mindretallet sm utgjør 2 utvalgsmedlemmer tilrår at det gså i mråder med 40 cm minstemål innføres utvidet helgefredning. Helgefredningen freslås her fastsatt fra fredag kl. 24 til mandag kl. 0800 hele året. Sør fr Lftveggen freslår mindretallet utvidet helgefredning fra fredag kl. 1400 til mandag kl. 0800 hele året. En utvikling i retning av stadig dypere g lengre nøter innebærer en ekspansjn i seintfisket. Dessuten vil fte fisk sam tas på stre dyp bli neddrept under ppsnurping. Et flertall i utvalget går på denne bakgrunn inn fr at maksimumsdybden på seinøter fastsettes til 85 favner. Et mindretall på ett medlem freslår at største tillatte ntdybde på kysten sør fr Stad fastsettes til 40 favner. Utvalget finner det bilgiske urasjnelt å drive et utstrakt fiske etter sei under 35 cm. Et flertall i utvalget går på denne bakgrunn inn fr at det fastsettes en ttalkvte i mrådet sør fr Stad fr å hindre ekspansjn i dette fisket. Mindretallet sm utgjør ett medlem i utvalget, tilrår at en eventuell ttalkvte 622 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
fr ntfiske må mfatte hele mrådet fr den sørlige seistammen. Dersm utvalgets frslag til reguleringstiltak i ntfisket etter småsei ikke i tilstrekkelig grad skulle vise seg å begrense fisket, bør en ytterligere begrensning etter utvalgets ppfatning skje ved en peridefredning i vinterhalvåret. Frslag til reguleringstiltak spesielt i trålfisket etter sei Ut fra hensynet til et mer rasjnelt beskatningsmønster g fr å begrense utkast av småsei fra strtrålerne fremhlder et flertall i utvalget at det bør være en langsiktig målsetning med en pptrapping av maskevidden til 125 mm både i Nrdsjøen g mellm 62 g 64 N. Fr å unngå et merkbart krtsiktig tap freslås i første mgang at maskevidden økes til 11 O mm i disse mråder. Flertallet er av den ppfatning at selv m det ikke lykkes å få EF med på en slik maskeviddeøkning i Nrdsjøen, bør Nrge likevel gå til et slikt skritt i nrsk sne. Småtrålerne har begrenset mbilitet g er således avhengig av skalleseifisket på bankene utenfr Møre g Rmsdal. Fr disse freslås maskeviddeøkningen til11 O mm bare gjrt gjeldende i Nrdsjøen. Et flertall tilrår at begrensningen av denne gruppes fiske i mrådet mellm 62 g 64 N skjer ved en fartøykvteregulering. Grensen fr adgangen til å benytte 1 00 mm maskevidde i dette mrådet freslås fastsatt til 200 BRT g 112 ft I.l., sm er grensen sm ikke må verskrides fr å kunne fiske i trålfri sne på Stregga. Et mindretall på et utvalgsmedlem går imt en maskevidde økning i Nrdsjøen sm et ensidig nrsk tiltak. Medlemmet går videre imt å øke maskevidden i mrådet mellm 62 g 64 N. Høring Seiutvalgets innstiling er sendt de berørte rganisasjner g institusjner til uttalelse. Fristen fr å avgi uttalelse ble satt til 15. september d.å. Nrges Fiskarlag anmdet m utsettelse av uttalefristen til etter dette Landsmøtet. Denne anmdning er imøtekmmet. Midlertidig gjennmføring av enkelte utvalgs tilrådinger Dispensasjnene fra minstemålet fra 40 cm ned til 35 cm i mrådet mellm Stad g 69 30'N var sm kjent gitt med gyldiget fram til 1. juli 1982. l påvente av behandlingen av Seiutvalgets innstilling bemyndiget Fiskeridepartementet 24. juni 1982 sm en midlertidig rdning, Fiskeridirektøren til å dispensere fra minstemålsbestemmelsene fr sei i verensstemmelse med Seiutvalgets innstilling. 1. juli 1982 ble følgende minstemål fastsatt: Nrd fr Lftveggen:........ 40 cm Mellm Lftveggen g 65 30' N: 37cm Mellm 65 30' g Stad:... 35 cm Sør fr Stad:................ 32 cm Andre av Seiutvalgets tilrådinger er ikke gjennmført. Framtidige reguleringsfrmer i seifisket Jeg har nå i grve trekk redegjrt fr hvedpunktene i Seiutvalgets innstilling. Jeg vil presisere at disse er utvalgets g ikke mine tilrådinger. Når det er sagt må gså sies at Seiutvalgets innstilling vil være et nyttig g interessant grunnlag fr drøftelsen av framtidige reguleringsfrmer i seifisket. Sm nevnt er innstillingen ute til høring blant de berørte rganisasjner g institusjner. Deres uttalelser vil frhåpentligvis gi et verdifulltbidrag til vurderingen av disse spørsmål. På bakgrunn av den behandlingsmåte sm er valgt fr å få belyst prblemene i seifisket, trr jeg at jeg har frsamlingens frståelse fr at jeg ikke her g nå går ut med knkrete frslag til reguleringstiltak i dette fisket. Imidlertid vil jeg peke på enkelte hvedhensyn sm etter min mening bør legges til grunn ved vurderingen av framtidige reguleringsfrmer. Men først vil jeg presisere de målsettinger en bør ha fr reguleringen av fisket: Den verrdnede målsetting bør være å bygge pp seibestanden på et nivå g beskatte denne på en måte sm vil gi et ptimalt langtidsutbytte. Fr å ppnå denne målsetting er det etter de utredninger sm freligger nødvendig å redusere fisket etter småsei. Dette har gså vært det sentrale utgangspunkt fr Seiutvalgets tilrådinger. Reduksjn i småseifisket kan ppnås ved bruk av flere g frskjelligartede reguleringstiltak. Ett av disse tiltakene er å gjøre bruk av minstemål. Sm ffishets c;ang kjent har minstemålet i flere år stått sentralt i debatten m regulering av dette fisket. Bruk av minstemål er et enkelt virkemiddel med sikte på å få redusert beskatningen av den minste seien. Det vil således ha en psitiv bilgisk effekt å fastsette et minstemål på f.eks. 40 cm langs hele kysten. Det må imidlertid antas at den psitive virkningen på bestanden vil bli dempet ved at fartøy sør i landet sm vil bli berørt av et slikt minstemål, vil dra nrdver til Trms g Finnmark hvr et minstemål på 40 cm nrmalt ikke vil få knsekvenser fr fisket. dette vil på sikt kunne medføre en sterk belastning på seiressursene i disse mrådene. Et øket minstemål vil få stre knsekvenser fr ntfisket etter sei. l praksis vil et minstemål på f.eks. 40 cm nrd fr 62 N ta brt grunnlaget fr et rimelig rasjnelt seintfiske i Møre g Rmsdal g tildels i Trøndelag. Virkningene av et slikt minstemål vil gså bli merkbar i Nrdland. Ikke bare fangstleddet, men gså landsiden vil bli rammet med fare fr tap av arbeidsplasser. Jeg vil fr min del stille spørsmål ved m det i en slik situsajn ikke vil være mer hensiktsmessig å bruke andre virkemidler i tillegg til minstemålet fr å ppnå samme effekt sm en vil ppnå ved bruk av et minstemål på f.eks. 40 cm. l denne frbindelse har Seiutvalget pekt på en rekke virkemidler. l tillegg til minstemålet vil det være behv fr å innføre kvantumsregulerende tiltak i tråd med den målsetting fr regulering av fisket sm jeg innledningsvis har skissert. Jeg fr min del vil tr at det i frbindelse med et differensiert minstemål gså vil være behv fr kvantumsregulerende tiltak. Ikke minst vil dette gjøre seg gjeldende fr reguleringen av den sørlige bestand hvr vi i år allerede nå nærmer ss det kvtetak sm er fatlagt fr inneværende år. Dette vil i neste mgang medføre at vi gså må vurdere frdeling av det ttale kvantum på de frskjellige redskapsgrupper. Så snart uttalelsene m Seiutvalgets innstilling freligger fra høringsinstansene, vil vi i Fiskeridirektratet vurdere det innkmne materiale g jeg tar sikte på å fremme frslag m regulering av seifisket fr Reguleringsutvalget i løpet av året. Reguleringsutvalgets tilrådinger vil danne basis fr min endelige uttalelse til Fiskeridepartementet i denne sak. F.G. nr. 20, uke 42, 1982 623
t n fl r m illi l Ill På vegne av Regjeringen vil jeg på denne måten få verbringe en hilsen til Landsmøtet, g samtidig takke fr innbydelsen, sm gir meg anledning til å få møte et så representativt utvalg av landets fiskeribeflkning. Det prgram sm er lagt pp fr møtet innehlder en rekke viktige saker av str betydning, ikke bare fr fiskerstanden, men fr hele den nrske fiskerinæringen. riene da det ble pprettet fr 1 O år siden. Det blir ikke lenge før vi skal møtes igjen ved frhandlingsbrdet. Jeg går ut fra at Fiskarlaget er travelt pptatt med utarbeidelse av kravet til neste års avtale. Det skulle kanskje derfr være av interesse at jeg krt kmmer inn på Regjeringens syn på den generelle øknmiske utvikling. Frbruker- g administrasjnsminister Astrid Gjertsen. Den internasjnale økmmiske situasjn kan fr øyeblikket beskrives slik: - fr det første er det lav vekst så vel i ttalprduksjnen sm i industriprduksjnen i de fleste land - fr det andre er det en frtsatt avtakende pris- g lønnsvekst - g fr det tredje er det en høy g økende arbeidsløshet. Utvikling i næringen generell øknmi Fiskeriyrket har gjennm lang tid gjennmgått en rivende utvikling. Mderne fartøyer har gjrt frhldene mbrd bedre g tryggere. Samtidig har ny teknlgi bidratt til å gjøre arbeidsperasjnene enklere, lettere g mindre mannskapskrevende. Fiskeryrket er nk frtsatt et relativt hardt yrke, men situasjnen kan på ingen måte sammenlignes med tidligere tiders slit. l takt med velstandsutviklingen i samfunnet fr øvrig har gså fiskerne fått bedret sine ssiale g øknmiske kår. Denne utviklingen er fr en str del et resultat av samarbeide mellm myndighetene g fiskernes rganisasjner. l dette arbeidet har Nrges Fiskarlag stått sentralt. Takket være en sterk rganisasjn g dyktige ledere har Fiskarlaget en vesentlig del av æren fr den utvikling sm har vært. Jeg vil benytte anledningen til å gi Nrges Fiskarlag hnnør fr den innsats sm laget har gjrt fr nrsk fiskerinæring. Jeg håper at vi kan føre videre et gdt samarbeide mellm Nrges Fiskarlag g myndighetene gså i årene framver. Jeg har latt meg frtelle at det er første gang en statsråd fra Frbrukerg administrasjnsdepartementet besøker landsmøtet. Sm dere vil vite fikk dette departementet sm en av sine mange viktige ppgaver ansvaret fr frhandlingene m støttetiltak fr fiske- 624 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
ffishets (iøng Knjunkturppgangen sm har vært ventet i mange år nå synes dessverre ytterligere frsinket. Det er imidlertid ting sm tyder på at en viss pgang har startet i USA. Det er å håpe at denne etterhvert kan bidra til en viss bedring gså i andre industriland. Men selv i beste fall er det neppe grunn til å anta at det vil bli mer enn en mderat knjunkturppgang. Den svake internasjnale situasjnen sm nå har vart i ver 20 år, setter i økende grad sitt preg på nrske frhld. Våre eksprtnæringer arbeider i dag gjennmgående med lav utnyttelse av kapasiteten g med dårlig lønnsmhet. Arbeidsledigheten har vist en økende tendens frem til august da den utgjrde ca. 2, 7 pst. av arbeidsstyrken. l september gikk ledigheten ne ned igjen, til 2,5 pst. Dette er langt lavere enn i de aller fleste andre land, men er likevel et alvrlig prblem fr ss. Å sikre arbeid fr alle g å trygge g videreutvikle velferdssamfunnet er helt sentrale mål fr Regjeringen. Skal dette ppnås er det nødvendig at vekslkraften i nrsk øknmi gjenreises. l Regjeringens øknmiske pplegg fr 1983 sm presenteres i mrgen, blir det lagt et grunnlag fr en gradvis bedring av den øknmiske utviklingen. l tillegg er det et abslutt behv fr aktiv ppslutning m en slik linje fra alle grupper i samfunnet. Jeg vil understreke at vi alle har ansvar fr å trygge sysselsettingen i tiden fremver. Dette stiller krav til hver enkelt m både å vise måtehld g mderasjn g til mstillinger g innsatsvilje. l denne situasjnen er det nødvendig fr Regjeringen å føre en mest mulig nøktern linje m.h.t. alle ffentlige utgifter. Kmbinasjnen av svikt i viktige fiskebestander g øknmisk innstrammingsplitikk er selvsagt ikke ne ideelt utgangspunkt fr fiskerinæringen videre fremver. Men det er en situasjn sm næringen må tilpasse seg. Hvedavtalen Regjeringen er innstilt på at Hvedavtalen mellm staten g Nrges Fiskarlag frtsatt må brukes fr å sikre fiskerne en frsvarlig inntekt. Men Regjeringen vil ikke finne det frsvarlig å bruke stre statlige midler til å ppretthlde en næring med str verkapasitet, - eller til å fryse fast strukturelle trekk i næringen sm ikke lenger er hensiktsmesige. Støttesystemet i næringen må ikke brukes på en slik måte at mstillingsbehvene blir kamuflert. Tilpasingsprsessen blir dermed både mer langvarig, mer kstbar g mer smertelig enn hva sm er nødvendig. Da Hvedavtalen i sin tid ble inngått, ble den meget klart prfilert sm et effektiviseringshjelpemiddel. Jeg trr at vi nå i tiden fremver, i fellesskap må frsøke å bringe effektiviseringsaspektene enda klarere frem enn hva sm har vært tilfelle de siste årene. Reguleringer Jeg er klar ver at reguleringene i fisket skaper stre vanskeligheter fr fiskerne g fr næringen fr øvrig. Det er frståelig at kystfiskerne reagerer når gså fisket med passive redskaper må reguleres. Det er ikke de passive redskapene sm er årsaken til den bedrøvelige situasjnen sm vi nå er inne i, men vi kmmer likevel ikke utenm at gså kystfiskerne må være med på å ta belastningen fr at vi skal kunne bygge pp igjen trskebestanden. At vi må begrense innsatsen i fisket av ressurshensyn, er ne vi alle kan frstå g akseptere. Derimt er det vanskelig å gdta at hvalfangst g selfangst er truet- ikke av ressurshensyn, men frdi enkelte stre miljøvernrganisasjner har klart å påvirke betydelige nasjner til å legge hindringer i veien fr frtsatt fangst, til trss fr vitenskapelige anbefalinger. Regjeringens standpunkt er fremdeles at Nrge gså i fremtiden skal kunne høste av det verskudd sm finnes i disse bestander. Vi har gjrt stre anstrengelser fr å mtvirke den utvikling sm lenge har vært på gang internasjnalt, g arbeidet med å frfekte det nrske syn vil frtsette. Fiskerinæringen vil frtsatt være grunnlaget fr bsettingen langs kysten Fiskerinæringen har pp gjennm tidene vært grunnlaget fr det vesentlige av virksmhet g bsetting langs kysten. l svært mange distrikter er det slik gså i dag, - g det vil antakelig ta adskillige år før ljeindustri eller annen virksmhet kan endre på den mstendighet at fiskerinæringen representerer grunnlaget fr sysselsetting g bsetting mange steder langs kysten. Vi ønsker alle at dette skal være trygge g gde arbeidsplasser. Den eneste måten sm i lengden effektivt kan sikre dette målet, er gd lønnsmhet. Jeg håper at vi gjennm felles anstrengelser fr å styrke lønnsmheten i næringen skal være i stand til å bygge pp under grunnlaget fr fiskerinæringens viktige rlle i sysselsettings- g bsettingsplitikken på kysten. Med disse rd vil jeg ønske Nrges Fiskarlag lykke til med Landsmøtet! HA VFORSKN l NGS l NSTITUTTET har fått nytt tlf. nr. 32 77 60 Kunngjøring fra Garantikassen fr fiskere Gdskriving av driftstid ved beregning av minsteltt skjer på følgende måte: l. Dersm en reguleringsperide er iverksatt ved garantiperidens begynnelse, vil tidspunktet fr minstelttsberegning først løpe fra det tidspunkt fisket tar til. 2. Dersm reguleringer ppstår etter at fisket er startet i en garanti peride, beregnes minsteltt gså fr reguleringsperiden, begrenset av garantiperidens varighet. 3. Tidsrm fr beregning av minsteltt gdskrives samtidig sm driftstid i ferierdningen. Frskritenes bestemmelser gjelder frøvrig. F.G. nr. 20, uke 42, 1982 625
ffishets c;ang rr l e1 1111 1111 Fleire talarar, mellm dei Håkn Hansen Ole Hlm, Jakb Strand g Knut Vartdal tk pp prblema med Svalbardsna. Tidlegare Fiskeridirektør Knut Vartdal sa at det sm skjer i Svalbardsna sår tvil ikkje berre m Svalbardplitikken, men m heile den nrske plitikken i plarmråda. Inge Halstensen sa det slik: l innleiingsfredraga har ein alt nemnt dei prblem sm den uvisse statusen til Svalbard-sna har skapt. Frå ~rskesida har det i fl eire år vre peika på kr viktig det er a skapa rdna frhld rundt Salbard. Seinast i dag har dir. Sætersdal bedt m skikkeleg vern fr ungtrsken i desse farvatna. Prblema i Svalbard-snen har ikkje vrte mindre dette året: Tvert imt- dei har auka g spredt seg til å bli følbare gså fr den andre stre sektren av nrsk fiskerinæring - sildesektren. Eg tenkjer på det aukande utanlandske, dvs. danske, fisket etter ldde i smmarhalvåret. Til n er det berre 5-6 danske ringntbåtar sm har drive dette fisket, men dei kan fiska utan restriksjnar. Frå slutten av juli til byrjinga av nvember kan eit dansk farty fiska g levera i heimlandet m lag 100.000 hl, til ein verdi av ca. 4 mill. nrske krner. Eit nrsk farty av same strleik har ein sesng-kvte mellm 40.000 g 50.000 hl, dvs. under halvparten. Det er t grunnar til at dette frhldet kjennest bittert fr nrske lddefiskarar. 1. Gjennm fleire år med harde reguleringar har nrs~e fiskarar g frskarar arbeidd fr å berga g byggja ppatt lddebestanden i Barentzhavet. Dette har ført til nedbygging av ringntflåten, g til frgjelding av den del av flåten sm en n er att. Kravet m å få redusert flåten endå meir, heng framleis ver ss. Det er berre nrske fiskarar sm er blitt ramma av desse reguleringane, russarane har år m anna hatt så rmsleg kvte at dei har kunna føra ldde ver til vår kvte. Eg minner her m den urimelege frdelingsavtalen med Svjet, basert på tilhørighet g ikkje på histrisk fiske. Nrske fiskarar har såleis måtta tla g fra myke, men n er lddebestanden endeleg på veg pp, eg viser til det dir. Sætersdal har sagt i dag. Me har atterreist ein ressurs, sm n ligg pen fr eit ukntrllert dansk, engelsk, færøysk, islandsk fiske, der ringntbåtar med saftige jafs tek med seg 8-10-12.000 hl pr. tur. 2. Det er ikkje nk nytt at brderflket vårt i sør driv dette spelet. Dei har gjrt det sidan 200 mils-regimet vart innført. l lo år har me vre vitne til eit praktisk talt fritt dansk fiske etter sild, brisling, makrell. Eg viser til det dir. Sætersdal sa m silda i Skagerak. l fjr fekk me så eit avtalefritt dansk fiske etter ldde ved Jan Mayen/ Grønland, g i år km så turen til ldda i Svalbard-sna. Her er ei klår utvikling. - Dei utvidar sine mråde g sine muligheter, me innskrenkar, kndemnerer g permitterer. - Dei fiskar g lastar pp år etter år - sutalaust -, me sit i kmmisjnar, delegasjnar g reguleringsutval, g er bekymra g seriøse g lvlydige. - Dei går i skytteltrafikk mellm fabrikkane sine g våre presumptive farvatn, me heiser flagget sm teiken på at kvten er teken g kursar heimver- lvlydige- fr å tigga m avdragsutsetting eller kndemnering. Ved Arnøya møter me våre danske vener, sm fssar mt nrd- dei skal fiska i en n ein månad der ppe. Fr t år sidan var dette ei av hvudsakene på landsmøtet i NF. Fiskarane møtte frståing heilt pp til statsministeren. Me må i dag berre knstatera at praktisk talt ingen ting har skjedd. -Eller har det skjedd nk? -l dei siste vekene harme høyrt at smme nrske fiskarar har fiska ulvleg i Skagerak g Nrdsjøen. Dette er sjølvsagt å beklaga, men styresmaktene bør registrera at dette kan vera eit teikn på at det minkar med det nrske tlmdet, dei kan kma til å missa kntrllen ver sine eigne, det kan ha ksta fr mykje å måtta vera «snillaste guten i klassen. Eg viser her til det landsstyret sa m saka i 1980: «...» Det~e er trskesektren sin debatt - dei treng å få rdna frhld n, spesielt med msyn til kystfisket etter trsk. Men i ein reguleringsdebatt på eit landsmøte kan me ikkje unngå å dra fram Svalbard-prblemet. Det siste danske trekket der ppe har ført til at det n er eit unisnt krav frå ei samla nrsk fiskerinæring m full nrsk jurisdiksjn i Svalbard-sna. 626 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
l r1 1111 1111 Saltvannsfiskeriene Under dette prgrammrådet er det en nedgang i bevilgningsfrslaget fr 1983 i frhld til bevilgning i 1982 på36,6%, fra 1335 mill. til847 mill. kr. Dette skyldes i hvedsak følgende: - Fiskeristøtten er ført pp med 500 mill. krner mt bevilget i 1891 992 mill. krner. Det endelige resultatet fremkmmer etter frhandlinger mellm Staten g Nrges Fiskarlag. - Lånerdningen under kap. 1 051 er verført til Statens Fiskarbank, slik at bevilgning under dette kapittel brtfaller. - Rentedekning fr Stønads- g 2. priritetslån er heller ikke ppført, idet banken frutsettes å dekke disse utgiftene ver eget driftsbudsjett. - Tilskudd til «Olje/fisk-fndet» er ført pp med 1 O mill. kr. i 1983. Blant de tingene sm er priritert nevnes særskilt: Fiskeridepartementet vil få 3 nye stillinger i 1983. Dette gjelder embete sm departementsråd, byråsjef i nytt kntr fr budsjett g øknmi g underdirektør sm leder fr ny seksjn fr kystadministrasjn i departementet. De t siste stillingene freslås pprettet mt inndragning av 1 saksbehandlerstilling g et engasjement. Fiskeridepartementet har i 1982 65 faste g 2 midlertidige stillinger. Rettledningstjenesta Fiskeridepartementet går inn fr å gjøre syv midlertidige stillinger sm fiskeppdrettsknsulenter i rettledningstjenesten fr fiskeriene til faste stillinger. Stillingene er lagt til fiskerisjefskntrene i Rgaland, Hrdaland, Sgn g Fjrdane, Møre g Rmsdal, Trøndelag, Nrdland g tatsbudsjettet 1983 ffishets (]ang p rt entets budsjett Trms. Departementet freslår at det gså pprettes t stillinger sm seksjnsledere fr henhldsvis infrmasjn g rettledning på det nye kntret fr infrmasjn g rettledningstjeneste i Fiskeridirektratet. Etter frslaget vil det ttalt være 134 stillinger i rettledningstjenesten neste år. «Jhan Hjrt» Fiskeridepartementet går inn fr å styrke havfrskningen ved leie av fartøyer i 1983. l frslaget til budsjett fr neste år er det avsatt 11, 77 milliner krner til leie av fartøyer. 9,5 milliner vil gå til dekning av utgifter til leie av fartøy sm kan erstatte F/F «Jhan Hjrt». «Jhan Hjrt» er nå fr gammel g uhensiktsmessig, g tilfredsstiller ikke dagens krav. Det er videre avsatt t milliner krner til leie av tråler fr å styrke frskningen på den nrskarktiske trskestammen i Barentshavet. Dette tiltaket har klar sammenheng med den vanskelige ressurssituasjnen i trskefiskeriene. NFFR/FTFI Etter frslaget til budsjett fr Fiskeridepartementet vil Nrges Fiskerifrskningsråd (NFFR) neste år få en bevilgning på 57,6 milliner krner, mt 46,1 milliner i 1982. Av dette er 12 milliner krner avsatt til nybygg fr Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt (FTFI) i Trmsø. Det er tidligere avsatt vel 11,6 milliner til bygget, sm har en ttal kstnadsramme på 34,1 milliner krner. Nybygget vil bli på 2.600 kvadratmeter. NSSR l Fiskeridepartementets budsjettfrslag fr neste år er det avsatt 33,8 milliner til Nrsk Selskap til Skibbrudnes Redning (NSSR). Dette vil dekke 60% av NSSRs gdkjente driftsbudsjett. Etter budsjettfrslaget vil selskapet ha 34 skøyter i drift neste år. Spørsmålet m NSSRs framtidige virksmhet g finansiering har vært drøftet i flere møter mellm selskapet g departementet. NSSR har selv fretatt en studie g analyse av driften i årene framver. Dette arbeidet er nå til behandling i Fiskeridepartementet. Fintr AlS Fiskeridepartementet har ikke funnet å kunne gå inn fr etablering av et fiskeindustrianlegg drevet av Fintr AlS på Svartnes ved Vardø. l frslaget til statsbudsjett fr neste år blir det knstatert at det ikke er bedriftsøknmisk grunnlag fr en slik etablering. l frbindelse med behandlingen av St. prp. nr. 56 (198Q-81) - Om refinansiering g mrganisering av Fintr AlS, vedtk Strtinget at det skulle planlegges g bygges et fiskeindustrianlegg på Svartnes til erstatning fr Fintrs anlegg sm brant ned i Vardø. Det er nå utarbeidet et frprsjekt fr et nytt anlegg, g investeringene sm må til fr en etablering, eksklusive byggelånsrenter g avgifter, er beregnet til mlag 95 milliner krner. Fiskeridirektøren har vurdert frprsjektet g kmmet fram til at de ttale kstnadene vil bli på 130 milliner krner. Det er utarbeidet driftsbudsjett sm viser at det nye anlegget vil kunne frrente 15 milliner krner. l kmmentarene til budsjett fr neste år sier Fiskeridepartementet blant annet at en på grunn av ressurssituasjnen ikke kan regne med nen vesentlig råstfføkning i fiskeindustrien i Vardø-mrådet i årene framver. Det er derfr fare fr at et nytt anlegg på Svartnes vil frsterke prblemene fr den øvrige fiskeindustrien i mrådet. Utbyggingen slik den er planlagt vil heller ikke føre til økt sysselsetting i fiskeindustrien. Etter Regjeringens ppfatning F.G. nr. 20, uke 42, 1982 627
ffishets c;ang må Fintr gjennm de rdinære virkemidlene enten søke å ruste pp sitt nåværende anlegg, eller innlede samarbeid med andre industribedrifter i Vardø. Den frmen sm velges må bestemmes ut fra hva sm etter en samlet vurdering er mest tjenlig fr Fintr g Fiskeindustrien i Vardø frøvrig, heter det i kmmentarene til budsjett. Havnetjenesten Bevilgningsfrslaget fr 1983 er på 109,5 mill. kr. mt bevilget i 1982 108 mill. kr. Dette vil bety en redusert aktivitet i havnetjenestene. Fiskeridepartementet frutsetter imidlertid at den reduserte virksmheten skal skje sm følge av naturlig avgang, slik at ingen skal sies pp. Dersm bemanningen ved naturlig avgang ikke kan reduseres slik sm departementet frutsetter, vil saken bli frelagt Strtinget på et senere tidspunkt. F/F «Jhan Hjrt» sm ny..--------- LÅN & LØYVE------. P/R Eldbrg v/rar Wldstad, Ålesund, har fått kr. 282.420,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Alf Ola Omland, Sirevåg, har fått kr. 7.025,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Didrik Østhus, Vedavågen, har fått kr. 2.670,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. «Espevær» Arne Eidesvik, Bøml,har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til msøkte 1 O% i m/s «Espevær», H-444-B. Kjell Espes g Alf Ove Sæstad, begge Egersund, har fått kr. 34.470,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Paul Mannes, Vedavågen, har fått 4.350,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. «Vågakall» Erling P. Nilsen, Ramfjrdbtn, har fått ervervs-, lddetrål-, reketrål-, g rekefryseknsesjn fr m/s «Vågakall» (ex N-6-V). Fartøyet gis følgende kapasiteter: Fryselagervlum 120 m 3 g kmpressrkapasitet 156.000 Nkcal (tilsvarer ca. 44.000 kcal v. -.;- 35/+ 25 C), v/-35/ Q % 0C). AlS Leka Fiskefr, Leka, Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets Kntrllverk, Trndheim, har AlS Leka Fiskefr fått gdkjent sitt anlegg fr ferskfiskpakking, tørrfisktilvirkning, saltfisktilvirkning g rekemttak. Fra samme tidsrm strykes P. M. Pettersen, Leka, i fiskebruksregisteret. Gdkjenningen fr anlegget gis midlertidig. Anlegget innføres i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg med reg. nr. NT-65 under avdeling 01,06,07 g 1 O. «Gardar» K. Halstensen AlS, v/lnge Halstensen, Bekkjarvik, har fått tillatelse til å endre den tillatte lastekapasiteten fr m/s «Gardar», H-2- AV, fra 7000 til 9600 hl, fra smmerlddesesngen 1982. Endringen er gjrt gjeldende etter at m/s «Trbas», M-35-HØ, er trukket ut av fiske. 628 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
<< l )) fi f r ti li Olje fr mange titall milliner går til spille mbrd i nrske fiskebåter. Mange fiskere har ennå en tendens til å kjøre båtene fr frt, g det er i første rekke dette sm driver ljefrbruket i været. sm har innsett dette, g slakker på farten, risikere likevel å bruke fr mye drivstff, m ikke de slakker ned på rett måte. Fr enkeltbåter kan det dreie seg m direkte tap på flere hundre tusen krner. Fr å bøte på dette trengs bedre pplæring i bruk av mtr g prpellanlegg, mener frskere ved Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt. Instituttets fartøyseksjn i Trndheim har utviklet en drivstff-simulatr sm et nytt hjelpemiddel i denne pplæringen. Riktig bruk av vriprpell g mtranlegg kan spare fiskeflåten fr milliner årlig. Spørsmålet er bare: Hva er riktig bruk? Dette kan frskere ved Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt gi svaret på. Et nytt hjelpemiddel i denne sammenhengen er en drivstffsimulatr sm er utviklet ved instituttets fartøyseksjn i Trndheim. Prttypen ble presentert under fiskerimessa «Nr-Fishing 82», g vakte betydelig interesse blant båtflk. Hva kan så simulatren brukes til? Sivilingeniør Trbjørn Digernes ved FTFI svarer: -l hvedsak brukes den til t ting: A demnstrere hvrdan frskjellige kmbinasjner av prpellstigning g turtall påvirker drivstff-frbruket, g hvrdan frbruket påvirkes av den farten man velger. Bestemmer hva sm er øknmisk fart Simulatren er utfrmet sm manøverpanelet på en fiskebåt, med hendler g instrumentering, bl.a. fr fart g drivstff-frbruk. Man bruker manøverhendlene på samme måten sm mbrd i en båt, g alle visere g instrumenter gir utslag sm m man befant seg mbrd. l tillegg til de vanlige instrumentene finnes det ett sm brukes å bestemme den mest øknmiske fart fr båten. Et slikt instrument, sm er frhldsvis enkelt, vil kunne mnteres mbrd i enhver fiskebåt sm har fartslgg g drivstffmåler. Man kan gså regne seg fram til den mest øknmiske farten uten et eget instrument, så lenge man kjenner fart g drivstff-frbruk pr. time. Tiden kster penger, gså fr fiskeren Det instrumentet det er tale m, viser det en kan kalle distansekstnad. Det vil si det sm går med av tid g drivstff fr å seile en gitt distanse. Distansekstnaden brukes til å beregne hva sm er den mest øknmiske farten fr fartøyet under frskjellige frhld. Dette avhenger både av drivstffprisen g hva tiden er verd fr fartøyet. Tidsverdien må skipperen selv anslå ut fra r seg selv illi ner årlig fangstfrhldene i øyeblikket, - med andre rd: Hvr str nettfangstinntekt båten kan få ut av en ekstra time på feltet. Denne verdien må så veies mt den ekstra drivstffkstnaden sm går med fr å kmme fram til feltet en time tidligere. Større fartøyer kan tape hundretusener -Hvr mye kan en tape ved å bruke fr høy fart eller feil turtall g stigning? - Det varierer selvfølgelig fra båt til båt, men fr større fartøyer kan det dreie seg m hundretusener i året med den ljeprisen vi har nå. Det største usikkerhetsmmemtet ved beregning av øknmisk fart er tidsverdien. Den er ikke gitt en gang fr alle, men er avhengig av situasjnen. Her må en ta med i beregningen fangstfrhld g eventuelle reguleringer i fisket. En nenlunde realistisk vurdering av hva tiden er verd er derfr viktig. Dersm tidsverdien jevnt ver settes 50-1 00 prsent høyere enn det man faktisk klarer å få ut av innspart tid, vil gi et verfrbruk av drivstff på 40-80 prsent. F.G. nr. 20, uke 42, 1982 629
ffisltets t;ang Høy prpellstigning g lavt turtall Selv m det tte kan synes vanskelig å anslå tidsverdien, nytter det ikke å si at dette er umulig, g så bare stå på fr fullt. En tidsverdi satt etter beste skjønn er den eneste farbare veien fr å kmme fram til en riktig balanse mellm tidsfrbruk g drivstff-frbruk. Når det gjelder bruk av vri prpellen, gjelder en tmmelfingerregel: Man skal gå med høy stigning g lavt turtall. Gjør man mvent, går med høyt turtall g redusert stigning, vil man ved 8~90% av full fart bruke 15--20% mer drivstff pr. mil. Simulatren bygget pp mkring en datamaskin Drivstff-simulatren er bygget mkring en liten datamaskin, der en har prgrammert alle de faktrer sm til sammen bestemmer drivstfffrbruket. Ved siden av det sm allerede er nevnt, har man bygd inn simulering av båtens ppførsel under tråling, g en kan vise hvrdan dårlig vær g lastet båt påvirker frbruket. Slike frhld gir markerte utslag. Lastet båt i sjøgang bruker gjerne dbbelt så mye pr. mil sm lett båt i stille vær. Kan simulere fem frskjellige fartøyer Prgrammet mfatter data fr fem frskjellige fartøystørrelser. Fr hvert fartøy vises drivstff-frbruket med t frskjellige prpell-størelser. På denne måten kan simulatren gså vise hva man sparer på å velge riktig prpell. Også her er det stre penger å hente, - eller tape, m man velger feil. Rundt regnet kim det utgjøre 2~25% fr de fleste alminnelige fiskebåter. Fiskarfagskler g frsvaret interessert - Hvilke planer har instituttet fr denne simulatren? - Det vi i første mgang satser på, er å få utviklet en prduksjnsklar prttype. Det er ennå et stykke igjen før vi når dit. Deretter regner vi med at det i alle fall vil bli laget en liten serie slike maskiner, slik at interesserte fiskarfagskler g andre maritime skler kan skaffe seg en. Selv regner vi med å bruke simulatren bl.a. under kurs fr fiskere. Simulatren har egentlig gså anvendelse fr andre typer fartøyer enn fiskebåter. De frhldene sm belyses gjelder fr alle fartøyer med vriprpell. Innsikt i frbruksmønsteret er spesielt viktig når man bruker mtren lavere enn full ytelse, slik det er vanlig i dag fr de fleste fartøytyper. Vi har allerede hatt en henvendelse fra Sjøfrsvarets Maskin- g Elektrskle sm vurderer å få med disse frhldene i sine simulatrsystemer. Kan brukes ved planlegging av nye båter Det er gså mulig å utvikle simulatren slik at gså verksteder eller mtrleverandører kan legge inn data fr et planlagt fartøy g demnstrere frbruksegenskapene under slike driftsfrhld. Denne g andre utviklingsretninger er imidlertid avhengig av den interesse sm melder seg fra aktuelle brukere, sier Digernes. «Eidjarn» frskningsfartøy Fiskeridepartementet har bestemt seg fr å leige m/s «Eidjarn», H-127-AV, sm erstatningsfartøy fr tlf «Jhan Hjrt». Samstundes er det bestemt at m/s «Eidjarn» skal leigast med mannskap. M/S «Eidjarn» er bygd i 1979 g tilhøyrer Tr Østervld m. fleire på Trangsvåg. Lengste lengde er 60,3 m g den har ein brutttnnasje på 1.043 tnn. Mtren er ein MAK 3.400 hk, gså den er bygd i 1979. Under prøver med akustisk utstyr synte «Eidjarn» seg å vere svært gdt egna til bruk sm frskningsfartøy. Og det, saman med høg standard g lågt anbud, fekk departementet til å velje den framfr andre interesserte. 630 F.G. nr. 20, uke 42, 1982
Med heimel i 6 i Fiskeridirektøren sine føresegner av 26. juli 1982 m regulering av fiske etter sild innanfr grunnlinene på kyststrekningen Lindesnes-Stad har fiskeridirektøren den 4. ktber 1982 fastsett følgjande føresegner: 1 Snurpentbruk med påmeldt farty på 40 ft største lengde eller større kan fiska inntil 400 hl sild. Snurpentbruk med påmeldt farty under 40 ft største lengde g land ntbruk kan fiska inntil 200 hl. 2 2 Fiske etter sild innanfr grunnlinjene på kyststrekningen Lindesnes-Stad {62 11.2' N.BR.) l 1982. Desse føresegnene tek til å gjelda straks. J. 110/82 Frskrifter m frbud mt å fiske sild i Ulvågan, Vågan kmmune, Nrdland. l medhld av 1 g 37 i lv av 25. juni 1937 m sild- g brislingfiskeriene, jfr. kgl. res. av 17. januar 1964, har Fiskeridepartementet 4.1 0.1982 bestemt: Det er frbudt å fiske sild i følgende mråde: Vågan kmmune: Ulvågan, sjøkart nr. 69, innenfr en rett linje fra Fjrdneset til Vedbergan. Denne frskrift trer i kraft straks. 1 (Jfr. J.meld. 101/82)... l l IC./0/C.