Hva er Den norske mor og barn-undersøkelsen?
|
|
- Krister Christensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er Den nrske mr g barn-undersøkelsen? Den nrske mr g barn-undersøkelsen startet rekrutteringen av gravide kvinner i Fedrene ble gså invitert. I 2008 var målet nådd. Over svangerskap var inkludert. Både bilgisk materiale g spørreskjemadata er samlet inn allerede fra 17. svangerskapsuke - ne sm gjør undersøkelsen helt spesiell. Frmålet med studien er å finne årsaker til sykdmmer. Det finnes etter hvert gde hldepunkter fr at frhld i svangerskapet g tidlig barnealder kan ha str betydning fr barnets senere helse. Flkehelseinstituttet ønsker derfr å hlde kntakt med familiene i mange år framver g samle inn stadig nytt materiale, Vi ønsker å skape en nrsk frskningsdatabank med høy kvalitet. Histrikk Undersøkelsen startet i 1999 under tidligere Statens institutt fr flkehelse i samarbeid med Medisinsk fødselsregister i Bergen. Disse t institusjnene ble samlet i Nasjnalt flkehelseinstitutt i Flkehelseinstituttet har databehandlingsansvaret i dag. I Tidsskrift fr Den Nrske Lægefrening nr,13-14, 2006; 126: har styringsgruppen fr undersøkelsen redegjrt fr hvrfr undersøkelsen er viktig, fr hvrdan den gjennmføres g fr diverse delprsjekter (se egen lenke på nettsidene). Innledning Den nrske mr g barn-undersøkelsen er en studie av årsaker til sykdm hs mr g barn. Vi har bedt gravide g deres partnere m å hjelpe ss. Det verrdnede målet med undersøkelsen er å kunne frebygge helseskade hs mr eller barn. Årsakskunnskap er en av frutsetningene fr å kunne frebygge. Vi må fr eksempel vite m det er miljøgifter, infeksjner, ksthldsfaktrer, arbeidsbelastninger eller andre faktrer (ekspneringer) sm er ansvarlig fr nedsatt helse. Vi er gså pptatt av arvelige faktrer. Frskningen må gjennmføres på en måte sm kan gi gde svar. Det gjør vi ved å spørre m faktrer sm kan tenkes å være årsaker på frhånd, altså før nen sykdm har utviklet seg. Dermed får vi mer presise målinger enn m vi hadde spurt kvinnene etter at sykdmmene hadde ppstått. Vi er nødt til å spørre så mange sm gravide frdi nen viktige miljøfaktrer er sjeldne g frdi mange av sykdmmene, slik sm kreft i barnealder er sjeldne. Det er økende ppmerksmhet mkring fars betydning fr barnets helse. Bakgrunnen er bekymringer fr m menn i sin yrkessituasjn eller på andre måter utsettes fr ekspneringer sm fører til frandringer i arvestffet i kjønnscellene med derpå følgende skader (medfødte misdannelser, kreft) hs barnet. Undersøkelsen er basert på mrs g fars samtykke g velvillige ppslutning. Til gjengjeld lver vi i prsjektet at pplysningene vi får skal frvaltes skikkelig persnvernet skal være sterkt, g vi skal drive så gd analyse sm mulig med hjelp av nrsk g internasjnal tppekspertise innen de ulike frskningsspørsmålene.
2 Spørreskjemaer Muligheten fr å fylle ut følgende skjemaer er passert fr alle i MBa: I svangerskapet. Uke 15 (mr g far hvert sitt), uke 22 (mr) g uke 30 (mr) Vi spør m: tidligere g nåværende svangerskap, den gravides generelle helse, ksthld, utdanning g yrke, hjemmefrhld g livsstil. Vi spør gså m kvinnen vil gi en bldprøve g en urinprøve til prsjektet i svangerskapet g en etter fødselen, g m vi kan få en bldprøve fra navlestrengen etter fødselen. Vi ønsker gså å få en bldprøve fra far. 6 måneder etter fødsel Vi spør m: mr g barn ved fødselen, ksthld, helse g utvikling de første månedene av barnets liv. 18 måneder Vi spør m: mrs g barnets helse, i tillegg til ksthld g utvikling hs barnet. Disse spørreskjemaene kmmer etter hvert sm barna vkser pp: 3 år 5 år 7 år 8 år Vi spør m: mrs g barnets helse, i tillegg til ksthld g utvikling hs barnet. Vi spør m: femåringens helse med hvedvekt på språk g kmmunikasjn. Vi spør m: barnets helse, livsstil g ksthld. Vi spør m: barnets adferd g språkutvikling samt mrs psykiske helse g livsstil 12 år (sendes ut første gang i løpet av 2013) Vi spør m: barnets helse med hvedvekt på psykisk helse g utvikling. Bakgrunn Bakgrunnen fr prsjektet er vår manglende kunnskap m årsaker til alvrlige sykdmmer. I vårt århundre har vi pplevd hvr viktig det er å kunne frebygge sykdm g tidlig død. Plimyelitt g difteri fryktes ikke lenger i Nrge, blant annet frdi kunnskap m årsakene (mikrrganismene) la grunnlaget fr utvikling av vaksiner g antibitika. Det er få sm vil være uenig i at lidelse vil unngås dersm barn g unge vksne slipper å rammes av alvrlige skader g sykdmmer. Erfaringer fra medisinsk årsaksfrskning etter den andre verdenskrig er at prspektive undersøkelser, sm starter med friske persner g sm registrerer de ptensielle årsaksfaktrer før sykdmmene utvikler seg, gir mest pålitelige resultater. Undersøkelsene må være stre, frdi mange av de alvrlige sykdmmene er relativt sjeldne hver fr seg. Frskningen er spesifikk, g legges pp etter knkrete prblemstillinger sm tar hensyn til utbredelsen g variasjnen i årsaksfaktrene g frekmsten av sykdm. Når vi legger sammen frekmsten av mange av de alvrlige tilstandene vi snakker m (kreft, dødfødsler, alvrlige medfødte misdannelser, diabetes, leddgikt, alvrlige psykiatriske g nevrlgiske sykdmmer) blir det likevel mange sm rammes, gså i ung alder. Fr alle
3 sykdmmene vil det være slik at det er en årsakskjede med mange elementer. Det er ingen mtsetning mellm vår frståelse av sykdmmer sm multifaktrielle eller vår ppfatning av helse sm et begrep med mange dimensjner, g den spesifikke årsaksfrskningen. Lærdmmen fra de sykdmmer vi har klart å gjøre ne med er at vi kmmer langt hvis vi finner de kritiske punktene i årsakskjeden. Kunnskap m årsaker vil være viktig av tre grunner: 1. spesifikk kunnskap kan føre til direkte frebygging. Vet vi at et giftstff eller et medikament er en direkte årsak, kan vi frebygge ved å fjerne årsaksfaktren. Er det en infeksjn kan vi gi smittevernråd g utvikle vaksiner. 2. Frskningen kan føre til helbredende eller lindrende behandling. Dette gjelder gså i de tilfellene vi ikke kan frebygge sykdmmen. Et eksempel er den arvelige Føllings sykdm sm kan behandles med diett. Det er frøvrig viktig å finne ut at en sykdm er arvelig g å finne frem til hvilke arveanlegg sm er årsaker, frdi dette vil føre til videre labratriefrskning sm kan frembringe effektive medikamenter. Det er analgier til infeksjnssykdmmene her. Fr eksempel viste epidemilgiske undersøkelser i frrige århundre at vannfrsyning g klakk hadde betydning fr spredning av klera. Neste skritt var påvisning av bakterien sm frårsaket sykdmmen. Men deretter var det lite man kunne gjøre før effektive medikamenter g vaksiner kunne utvikles. Fr klera er det nødvendig å kjenne detaljert til krppens frsvarsmekanismer g bakteriens mlekylære ppbygning fr å lage vaksiner g medikamenter, g ennå er man ennå ikke kmmet langt nk fr denne sykdmmen. 3. Kunnskap i seg selv, selv m det ikke fører til frebygging eller helbredelse, er vesentlig fr at vi skal slippe å engste ss unødig. Vi ønsker å avkrefte mistanker m årsakssammenhenger. I en situasjn der vi ikke vet årsakene til fr eksempel alvrlige medfødte misdannelser, har vi en tendens til å skylde på ss selv eller på faktrer i miljøet eller i ksthldet g levevanene. Årsaksfrskning knyttet til mr g barn har vært lavt priritert. De seneste tiårene er det hjerte-karsykdmmene g kreftsykdmmene, med prspektive undersøkelser der deltakerne ved starten var i gdt vksen alder, sm har dminert den medisinske frskningsarenaen. Årsakene til mange sykdmmer g kmplikasjner sm ppstår i svangerskapet er i hvedsak ukjent. Et eksempel er årsakene til dødfødsler g et annet er årsakene til alvrlige medfødte misdannelser. Vi vet lite m årsakene til fr tidlig fødsel. Fr mange sykdmmer sm kan ppstå i barnealderen g sm krever stre ressurser i behandlingen, slik sm diabetes, autisme, leddgikt g allergi, er kunnskapene m årsaker svært ufullstendige. Mange av de plagene g sykdmmene sm rammer kvinner under svangerskapet g etter fødselen, er gså lite frstått. Eksempler er kvalme, svangerskapsfrgiftning, bekkenløsning g depresjner. Vi trr at hvis vi kan bidra til å frstå årsakene til nen få av alle de sykdmmer sm vil bli studert i dette prsjektet, er det verdt innsatsen. Kunnskapen vil i de fleste tilfeller være generaliserbar, det vil si at den vil være gyldig fr fremtiden g fr kvinner g barn utenfr
4 Nrges grenser. Fra et vitenskapsteretisk synspunkt er vi klar ver at vi aldri kan bevise at en viss ekspnering er en årsak. Likevel er det riktig å tenke i knkrete årsaksmdeller (fremfr mer diffuse risikmdeller), g derfr velger vi å bruke rdet årsaksfaktr fr å kunne gjøre prblemstillingene presise g lette å sette seg inn i. Frebyggende arbeid Svangerskapsmsrgen ble i sin tid satt i gang fr å bekjempe svangerskapfrgiftning (eklampsi). Ennå i dag kjenner vi ikke de egentlige årsakene til svangerskapsfrgiftning, selv m frekmst g dødelighet er drastisk redusert grunnet betydelig innsats på behandlingssiden. Frebygging er den eneste rette tilnærming hvis vi skal kmme videre i bekjempelsen av en rekke sykdmmer både hs mr g barn. Veien til frebygging kan bare gå gjennm frskningsbasert viten av den typen sm Den nrske mr g barn undersøkelsen kan fremskaffe. Fr ca 20 år siden fant en nrsk frsker, Anders Frsdahl, i Finnmark, en frapperende samvariasjn mellm dødeligheten hs vksne menn g spedbarnsdødeligheten i hjemstedsfylket mkring deres fødselstidspunkt. Hans teri var at dødeligheten i vksen alder ble "bestemt" allerede i fsterlivet. Dette er tatt pp i en rekke studier internasjnalt, g teriene i dag går ut på at en lang rekke av våre flkesykdmmer, spesielt på hjerte-kar siden, bestemmes av tidlige påvirkninger, i fsterliv eller tidlig barnealder. Frsdahls studie, g de fleste av dagens undersøkelser, er retrspektive. Dvs. de bygger på data sm kan hentes fra gamle jurnaler g registreringer. Vi får selvsagt langt sikrere g bedre data dersm vi kan følge utviklingen fra fsterliv g fremver. Ingen har utført slike ppfølgende studier sm gså inkluderer fsterlivet. Dette er en av årsakene til at vi i Den nrske mr g barn undersøkelsen gjerne vil følge khrtene i lang tid fremver g helt inn i vksen alder. Flere fagflk mener at en ikke kmmer lenger i årsaksfrskning ved å studere de eksisterende risikfaktrer, men at man må ta i betraktning tidlige påvirkninger i livet. De miljøfaktrer sm ikke skaper sykdm er gså viktig å identifisere. Det vil i årene fremver kmme frem mistanke m mange faktrer man trr kan fremkalle sykdm, men sm i virkeligheten ikke gjør det. Vi trenger derfr en frsvarlig metde fr å avkrefte slike påståtte falske årsakssammenhenger. I årene fremver vil vi stadig støte på spørsmål av typen: Gir kraftledninger kreft? Ødelegger mbiltelefner hjernen? Fører høyt klrinnhld i vannet til helseskader vi ikke kjenner til? Bør gravide hlde seg brte fra dataskjermer av hensyn til barnet? Bør gravide kvinner skjermes fra larmende arbeidsplasser av hensyn til fsteret? Har den nye mtrveien påført de barna sm br i nærheten, mer astma? Tåler gravide kvinner å arbeide på ljeplattfrm? Er det blitt mer allergi etter at den kjemiske industrien tk i bruk den nye "vidunderljen"? Er det hrmnkjøttet sm landbruket nå prduserer, trygt eller gir det helseskade? Finnes det stffer i ppdrettsfisken sm kan skade fsteret?
5 Det kan kste enkeltindivider g samfunnet dyrt å gi gale svar på disse spørsmålene. Skal spørsmålene på en pålitelig måte besvares, må det fremskaffes data hvr en kan se etter m det faktisk var slik at det var en verhyppighet av sykdm blant f.eks. barn av gravide sm jbbet fran dataskjermer eller blant kabinpersnalet innen luftfarten. Det er slike svar denne undersøkelsen kan gi. Nrge har helt spesielle frutsetninger fr å følge en slik studiegruppe på en gd måte. Vi er et velrdnet samfunn, den enkelte vil gi pålitelige pplysninger m seg selv, g vi har str ssial stabilitet. Dessuten har vi frdelen av å ha nen gde helseregistre. Hvilken utfrming har undersøkelsen? Vi kaller denne undersøkelsen fr en khrtstudie. Dette innebærer at vi rekrutterer persner fra beflkningen sm ikke er syke, g fretar en ppfølging videre fremver. I dette tilfelle betyr det at vi inviterer alle gravide gjennm en peride til å delta. Vi ønsker å få i alt kvinner med på undersøkelsen, g følge både dem g deres barn i lang tid fremver. En slik prspektiv undersøkelse regnes fr å gi de sikreste pplysninger m sykdm g helse g faktrer sm kan ha påvirket disse. Dette er frdi at hvis sykdm allerede har ppstått, er det langt vanskeligere å huske tilbake. Vi kan dessuten kble sammen den prspektive undersøkelsen med case-kntrll undersøkelser, hvr gså de friske persnene (kntrllene) hentes ut fra hvedstudien. Dette er regnet fr å ta det beste av begge utfrminger. Hva er det vi måler? Vi søker å finne hvilke påvirkninger (ekspneringer) den gravide har vært utsatt fr gjennm graviditeten. Det kan være påvirkninger fra miljøet, fra ksthld g levevaner g gjennmgåtte sykdmmer. Dette kan vi bare få greie på gjennm å spørre. Derfr baserer undersøkelsen seg på spørreskjema, hvr den gravide, g senere mr g barn, fyller ut svar på ferdige spørsmål. Brtsett fra dette, samler vi inn bldprøver, g fryser dem ned til de eventuelt skal analyseres. I bldprøvene kan vi bestemme faktrer sm har å gjøre med infeksjner, miljøgifter, medikamenter g andre miljøfaktrer å gjøre. Bldprøvene er viktige av t grunner: Bldprøvene kan avsløre nen viktige miljøekspneringer. Vi kan fr eksempel se m den svangre har gjennmgått infeksjner, eller m vi kan finne igjen miljøgifter i bldet. Vi har ikke metdikk fr alt i dag, men metdikken på mrådet er under rask utvikling. Ved å bruke arvemateriale (DNA) sm kan utvinnes fra bldprøvene både fra mr g barn, kan arvelige dispsisjner fr sykdm studeres. Dette er spesielt verdifullt når man kan sammenhlde dette med miljøekspneringer fr å se på samspillet arv-miljø. Hvrdan velger vi ut spørsmålene? De fleste spørsmål baserer seg på visse hypteser fr sammenheng mellm helse/sykdm (sm utfall) g ekspneringer. Nen spørsmål er relativt brede, andre retter seg mt helst spesifikke prblemstillinger, g vil være et prsjekt i prsjektet, eller et delprsjekt. Alle delprsjekter vil måtte bruke de samme pplysninger m bakgrunnsfaktrer, men det kan freligge spørsmål sm bare er beregnet å gi svar på spesifikke hypteser.
6 Det er flere fagflk sm har meldt sin interesse i helt spesifikke prblemstillinger, vi gir en liste ver slike delprsjekter senere. Knytter det seg etiske prblemer til prsjektet? Grunnlagsdkumentet fr etiske frhld i medisinsk frskning er Helsinkideklarasjnen. Retningslinjene mtaler først g fremst klinisk frskning, g det har vært nødvendig å få egne retningslinjer fr epidemilgisk frskning, gitt av CIOMS Cuncil fr Internatinal Organizatins f Medical Sciences. Frskjellen berr først g fremst på at det innenfr epidemilgi først g fremst er bserverende undersøkelser sm fretas, fr eksempel gjennm spørreskjema sm i dette prsjektet. Imidlertid skal det gså innsamles bldprøver, sm riktignk er et svært lite fysisk inngrep fr deltakerne, men diskusjnen har dreiet seg m bruk av bldprøvene. De følgende punktene er vurdert g diskutert i frhld til gjennmføringen av prsjektet: Vil selve spørsmålene vi stiller deltakerne virke prvserende g skape engstelse? Er persnvernet gdt nk i varetatt? Prsjektet er ppfølgende, g data kan ikke ttalt annymiseres. Derimt skal kpling mellm persnidentifikasjn g resultater ikke kunne gjøres av frskerne, g adgangen til persndata vil bli strengt begrenset. Deltakerne får ikke tilbakemelding m resultater fra undersøkelsen annet enn gjennm publikasjner på gruppeplan, selv m det kan freligge ønske m slike tilbakemeldinger fra deltakerne, Analysene av bldprøvene vil gjelde både genetiske g miljømessige frhld. Nye spørsmål vil kunne dukke pp underveis i prsjektet, slik at man kan ikke på frhånd verskue alt hva sm kan gjøres i fremtiden. Spørsmålene er vurdert gjennm de rganer g institusjner sm finnes fr slike vurderinger. Innenfr medisin finnes det etiske kmiteer fr hver helseregin, g Datatilsynet vurderer persnvernet. Når det gjelder dette prsjektet har Datatilsynet gitt knsesjn fr pprettelse av de frskjellige registre knyttet til prsjektet. Det vil alltid ppstå etiske vurderinger underveis, g det kan være nødvendig med nye søknader når fr eksempel delprsjekter tilknyttet hvedstudien skal vurderes. Prsjektrganisasjn Prsjektet er frvaltningsmessig frankret ved Nasjnalt flkehelseinstitutt i Osl g Bergen (Flkehelseinstituttet). Interessen fr prsjektet km fra Medisinsk fødselsregister i Bergen g Seksjn fr epidemilgi ved Flkehelsa i Osl. Fra 1. januar 2002 er disse institusjnene gått inn i det nye Nasjnalt flkehelseinstitutt. Ved Flkehelseistituttet er Per Magnus prsjektleder g Charltte Birke administrativ leder fr MBa. En prsjektgruppe, sm består av en rekke persner i Osl g Bergen, frdeler alle arbeidsppgaver seg imellm.
Til bruker som har fylt 16 år: Spørsmål om deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfold
Senter fr sykelig vervekt i Helse Sør-Øst Seksjn fr barn g unge (SSO-SBU) www.siv.n/ss Til bruker sm har fylt 16 år: Spørsmål m deltakelse i Barnefedmeregisteret i Vestfld Bakgrunn g hensikt Du er henvist
DetaljerRetningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014
Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...
DetaljerBeregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE
Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll
Detaljer1 Om forvaltningsrevisjon
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerForskningssenter for fødselshjelp og kvinnesykdommer P R E E K L A M P S I
Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer P R E E K L A M P S I Infrmasjn fra Frskningssenter fr fødselshjelp g kvinnesykdmmer, Osl universitetssykehus Universitetet i Osl HVA ER PREEKLAMPSI? Preeklampsi,
DetaljerDELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3
HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...
DetaljerHøringsinnspill fra SkoleProffene i Forandringsfabrikken til Inkluderende felleskap for barn og unge
Høringsinnspill fra SklePrffene i Frandringsfabrikken til Inkluderende felleskap fr barn g unge Frandringsfabrikken er et kunnskapssenter, sm innhenter erfaringer g råd fra barn rundt i Nrge m hvrdan skle
DetaljerSTATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006
STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune
Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund
DetaljerDiaHelse. DiaHelse er et prosjekt for å bedre helsetilstanden for kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes og/eller nedsatt glukosetoleranse.
DiaHelse MESTRINGSTILBUD TIL KVINNER MED IKKE VESTLIGE INNVANDRERBAKGRUNN DiaHelse er et prsjekt fr å bedre helsetilstanden fr kvinner med ikke vestlig bakgrunn med diabetes g/eller nedsatt gluksetleranse.
DetaljerBiologisk (anti-tnf) behandling ved Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. En informasjonsbrosjyre for pasienter og pårørende
Bilgisk (anti-tnf) behandling ved Crhns sykdm g ulcerøs klitt En infrmasjnsbrsjyre fr pasienter g pårørende Innhld Bilgisk behandling... 1 Hvem bør få bilgisk behandling?... 2 Hvr lenge virker behandlingen?...
DetaljerFLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi
FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler
DetaljerÅrsrapport 2013 - BOLYST
Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:
DetaljerSAK 6: Handlingsplan for 2014
SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes
DetaljerHandlingsplan med budsjett for 2013 - Hå kommune
Handlingsplan med budsjett fr 2013 - Hå kmmune Hå kmmune er i gang med versiktsarbeidet, men har fr 2013 basert handlingsplanen fr flkhelsearbeidet på tall fra flkehelsebarmeteret. Nen sentrale trekk ved
DetaljerBRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU. 1 Skjerming og tilgangsgrupper Versjon/dato for revisjon: 25.09.2014
BRUKERVEILEDNING - P360 VED NMBU 1 Skjerming g tilgangsgrupper Versjn/dat fr revisjn: 25.09.2014 P360-klient: Outlk g web Utarbeidet av: Mnica Narum Dat: 25.09.2014 Ansvarlig: Arkivet/Dkumentsenteret Frmålet
DetaljerForebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte
Frebygging g håndtering av vld g trusler mt ansatte - retningslinjer i Gausdal kmmune Innhld: A. Generelt, - m begrepet vld g trusler - m arbeidsmiljølven. B. Kartlegging av risik fr vld g trusler - vurdere
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerEvaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket
Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb
DetaljerSAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper
SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving
DetaljerMona Sigvartsen Haugen. Barns trivsel voksnes ansvar
Mna Sigvartsen Haugen Barns trivsel vksnes ansvar «Alle barn skal ppleve en gd hverdag hver dag!» Barnehagen skal tilby alle barn under pplærlingspliktig alder et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste
DetaljerRAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012
RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerÅrsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007
Årsplan fr Institutt fr ssilgi g samfunnsgegrafi 2007 Vedtatt på møte i instituttstyret den 27. februar 2007 Innledning Hensikten med årsplanen fr 2007 er å gjøre rede fr instituttets pririteringer innen
DetaljerTrinn vedlegg 11: Det utsatte barnet
Trinn vedlegg 11: Det utsatte barnet Signaler m at ne er galt Mange barn sm er utsatt fr seksuelle vergrep ønsker eller klarer ikke å frtelle m dette til andre. Dette skyldes fte str grad av ljalitet g/eller
DetaljerDisposisjon til kap 2 Seksualitet
Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm
DetaljerVi bruker mer og dyrere medisiner
Samfunnsspeilet / Vi bruker mer g dyrere medisiner Elin Skretting Lunde En rekke mennesker er avhengige av legemidler fr å hlde sykdmmen i sjakk eller fr å mestre hverdagen. Fr mange medfører sykdm eller
DetaljerBoligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune
Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,
DetaljerSluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR
SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes
DetaljerSpørsmål og svar til Konkurransegrunnlag
Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til
DetaljerTrivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.
Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling
DetaljerRapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid
Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene
DetaljerTelefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.
NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011
DetaljerTvang ved etablering. Referent Trond Hatling
Tvang ved etablering Referent Trnd Hatling Bredt sammensatt gruppe Klinikere (leger/sykepleiere), pårørende, jurister (juridisk fakultet), SSB (tvangsstatistikken), underviser på høgskle (antrplg), UiTø
DetaljerHovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64
Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall
DetaljerDet Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU
Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen
DetaljerAlveld en oppdatering
Alveld en ppdatering Årsmøte i Sgn g Fjrdane Sau g Geit 17. februar 2012 Helene Wisløff Alveld Betydning Frekmst Årsak Sjukdmsutvikling Symptmer Behandling Frebyggende tiltak Status når det gjelder frskning
DetaljerÅrsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016
Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser
DetaljerUtlysning av prosjektmidler «Program for undervisningskvalitet» ved UiT Norges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde)
1 Utlysning av prsjektmidler «Prgram fr undervisningskvalitet» ved UiT Nrges arktiske universitet Våren 2019 (femte utlysingsrunde) UiT pririterer å styrke undervisnings- g læringskvaliteten ved egen institusjn.
DetaljerUniversitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap
Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE
PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT
DetaljerDen skal danne grunnlaget for arbeidet til AV-OG-TIL i 2015 og brukes som utgangspunkt for søknad om tilskudd til aktiviteten fra Helsedirektoratet.
SAK 6: Handlingsplan fr 2015 Handlingsplan fr 2015 er utarbeidet med utgangspunkt i Overrdnet strategi fr AV-OG-TIL 2010-2015. Handlingsplanen har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner.
DetaljerÅrsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011
Årsmelding Tysvær Frivilligsentral 2011 Stiftelsen Kirkens Bymisjn, bymisjnstiltak på Haugalandet. VISJON: Ut fra et hus med mange rm g med en frdig hage utenfr, er vår ide g verrdnede hensikt at Tysvær
DetaljerVeileder til arbeid med årsplanen
Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele
DetaljerÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA
ÅS KOMMUNE PERIODEPLAN FRYDENHAUG BARNEHAGE AVD. EIKA Januar Mars 2011 GODT NYTTÅR! Så er vi klare fr et nytt år med mange nye muligheter! Den første tiden i høst ble brukt til å få alle barna på plass
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2016
Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge 2016 Denne undersøkelsen er utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember 2016.
Detaljerbehovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg
Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette
DetaljerStudenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:
Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave
DetaljerHandlingsplan 2014-2015
Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer
DetaljerInnkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning
Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi
DetaljerFOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer
FOKUS-virksmhetenes arbeid med flerspråklige barn g ungdmmer NAFOs Østfldknferanse 13.11.12 Observasjn g samtaler fra Kjølberg, Os, Malakff g Verket skler, tspråklige lærere g FRIS i Østfld, Kulås g Prestenga
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2018
Rapprt: Bruk av alternativ behandling i Nrge Denne undersøkelsen ble utført fr NAFKAM (Nasjnalt frskningssenter innen kmplementær g alternativ medisin) av Ipss MMI sm telefnintervju i nvember. Bakgrunn
DetaljerYoung Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013
Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager
DetaljerVeileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit
Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder
DetaljerSaksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:
Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje
DetaljerSpørsmål og svar om nyheter og endringer for Bondelagets personforsikringer
Spørsmål g svar m nyheter g endringer fr Bndelagets persnfrsikringer Denne versikten med spørsmål g svar er aktuell i frbindelse med leverandørskifte fr Bndelagets gruppelivs- g ulykkesfrsikringer fra
DetaljerA- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder
Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir
DetaljerTil alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.
Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner
DetaljerViktig sikkerhetsinformasjon for pasienter/omsorgspersoner
Viktig sikkerhetsinfrmasjn fr pasienter/msrgspersner Hemlibra (emicizumab) Injeksjn under huden (subkutant) Dette materiellet beskriver anbefalinger fr å minimere eller frhindre viktige risiker med legemidlet.
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at
DetaljerPROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI
STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig
DetaljerFagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015
Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,
DetaljerHØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ
Helse- g msrgsdepartementet Rådgiver Trunn Omland Granlund Pb. 8011 0030 OSLO Deres ref.: vår ref: 200602587-2/MLP /008 Dat : 18.05.2006 HØRING - NASJONALE MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE - SVAR FRA DET MEDISINSKE
DetaljerAmnesty International i Norges landsmøte i Trondheim november Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter
Amnesty Internatinal i Nrges landsmøte i Trndheim 4.-6. nvember 2016 Arbeidsgruppe III: Menneskerettigheter Innhld MR 1/16 Strategisk mål 1... 2 MR 2/16 Strategisk mål 2... 3 MR 3/16 Strategisk mål 3...
DetaljerHALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015
HALVÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK HØSTEN 2015 DEL 2 BARNEHAGENS VISJON: En lekende hverdag fylt med læring g mestring. 1 INNHOLD Avdelingen vår, side 3 Persnalet på avdelingen, side 3 Vi er pptatt av, side 4-7
DetaljerSvar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag
Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000
DetaljerPLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET
Høgsklen i Sørøst-Nrge Telemark Praksis i utlandet 2017 PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET BARNEHAGELÆRERUTDANNING Innhld PRAKSIS 3. STUDIEÅR -HØSTSEMESTERET... 3 Praksis i utlandet... 3 Innledning... 3 Oppgaver
DetaljerFORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.
SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser
DetaljerNår far får depresjon
Når far får depresjn Svangerskap g barnets første år er en spennende tid sm gså fører med seg mye ansvar g nye utfrdringer. Omlag 1 av 20 menn sliter med depressive plager i tiden rundt svangerskap g fødsel.
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget
PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens
DetaljerBelbinrapport Samspill i par
Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt
DetaljerObligatorisk oppgave INF3221/4221
Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten
DetaljerBrukerundersøkelse om språkkafe
Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse
DetaljerHøringsfrist 1. oktober
Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016
DetaljerBrannInformasjonsForum. Brannvesenkonferansen 20.-21. mars 2013
BrannInfrmasjnsFrum Brannvesenknferansen 20.-21. mars 2013 Trine Sivertsen Smmerlade 39 år Utdannet medieviter Jbbet med infrmasjn i 13 år Infrmasjnsrådgiver i Bergen brannvesen siste 4 år Er her fr å
DetaljerInnledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt
Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.
1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA
DetaljerVi fryser for å spare energi
Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY
DetaljerHÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE
HÅNDBOK FOR PRAKSISSTUDIER BACHELOR I SYKEPLEIE Høgsklen i Gjøvik Seksjn fr sykepleie 2012/2013 INNHOLD PRAKSISSTUDIER 1 RETNINGSLINJER FOR STUDENTENES VAKTPLAN. 2 MAL FOR VAKTPLAN 3 RETNINGSLINJER FOR
DetaljerSå har vi fått et nytt medlem i klubben. Hvordan skal vi beholde medlemmet?
Så har vi fått et nytt medlem i klubben Og erfaring viser: Mange slutter før de har vært 3 år De sm blir 3 til 5 år, - blir lenge. Hvrdan skal vi behlde medlemmet? Fadderskapet i Rtary Nen tanker m fadderskapet
DetaljerIngeniørenes hverdag
Ingeniørenes hverdag Ingeniøren Tillegges ppgaver sm: - er diffust frmulerte - fte er en del av en større helhet (flerfaglige av karakter) - skal løses innenfr gitte tids- g kstnadsrammer 1 Ingeniørenes
DetaljerOppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008
Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering
DetaljerNotat om foranalysene. Fellestrekk og refleksjonsspørsmål
Ntat m franalysene Bakgrunn fr presentasjn av franalysene i Bligssialt utviklingsprgram fr kmmunene Bærum, Hamar, Lillehammer g Lørenskg Fellestrekk g refleksjnsspørsmål Husbanken Regin øst 2.september
DetaljerTips til oppstartsfasen
1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.
DetaljerRapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum
Rapprt Prsessbistand Struves meridianbue Alta museum nvember 2018 INNLEDNING Alta museum har fått delegert ansvar fra Finnmark fylkeskmmune fr verdensarven Struves meridianbue g leier ut en verdensarvkrdinatr
Detaljer«Et godt midlertidig hjem» Kompetanseutviklingsprogram i mottak for enslige mindreårige asylsøkere
«Et gdt midlertidig hjem» Kmpetanseutviklingsprgram i mttak fr enslige mindreårige asylsøkere Innledning Versjn: 24.05.2018 Dette er et kmpetanseutviklingsprgram utviklet av RVTS Sør. Prgrammet er fr ansatte
DetaljerSTYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV
Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING
DetaljerSTORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE
Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning
DetaljerEffekt av tiltak for å lette livsoverganger for barn og unge med funksjonsnedsettelser
Rapprt fra Kunnskapssenteret S. Wllscheid & K. Thune Hammerstrøm (2012) Systematisk versikt Effekt av tiltak fr å lette livsverganger fr barn g unge med funksjnsnedsettelser Heid Nøkleby, frsker 2 Frskningsspørsmål
DetaljerVirksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.
Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3
DetaljerPraksisgjennomgang. Rapport. Stiftelsen Hvasser
Praksisgjennmgang Rapprt Stiftelsen Hvasser Pega Human as Trettestykket 51 1388 Brgen Organisasjnsnr. 986 228 179 MVA Telefn 66 78 50 11 Mbiltelefn 962 21 270 e-pst pst@pegahuman.n www.pegahuman.n 2 Rapprtansvarlig:
DetaljerTilstandsrapport 2016
Tilstandsrapprt 2016 Barnehagens navn: Tgrenda barnehage 1. Vurdering av de viktigste tiltakene fr å bedre kvaliteten i 2016 Barnehagen gjennmførte flere pedaggiske prsjekter gjennm året. Vurdering: prsjektene
DetaljerStikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.
1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene
DetaljerUttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder
Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse
DetaljerHele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner
Høringsuttalelse fra NLA høgsklen Det ble på høringsknferansen bedt m at en svart på høringen på et verrdnet måte slik at en så på elementer sm er viktig fr hele sektren. Dette er en str sak sm har mange
Detaljer