Disposisjon til kap 2 Seksualitet

Transkript

1 Dispsisjn til kap 2 Seksualitet Frelskelse Hjertebank, kribling i krppen, man blir klønete, uknsentrert g fjern Frårsaket av et stff, fenyletylamin, i hjernen sm påvirker de samme delene av hjernen sm blir berørt hvis man tar narktiske stffer. Å bli kåt Synsinntrykk, lukter, følelser, tanker g fantasier kan gjøre en kåt. Altså har denne følelsen utspring fra hjernen. Fysilgiske reaksjner: Hjertet slår raskere, hurtig pust, bld til kjønnsrganene penis blir stiv, skjeden blir våt+ klitris svulmer pp følsmme kjønnsrganer krppen gjør seg klar til samleie. Sykdm, usikkerhet g stress gjør at vi ikke blir like lett kåte. Onani/Masturbasjn Vil si å stimulere egne kjønnsrgan. Gd g trygg måte å bli kjent med egen seksualitet. Jenter: Kan bruke fingeren til å stimulere klitris, kjønnslepper, skjedeåpningen g ytterst i kjeden. Gutter: Bruker fingre g hånden til å beføle g stimulere penis. Ergene sner: er steder på krppen sm er spesielt følsmme fr berøring kan gjøre ss pphisset. Eks. huden, leppene, tungen, kinnene, halsen g brystvrtene. Orgasme Intens nytelse i hele krppen sm resultat av seksuell pphisselse. Muskler i underlivet trekkes sammen Fr gutter er rgasmen sm regel knyttet sammen med sædavgang Jenter pplever at skjeden blir våtere. Etter rgasmen trekker bldet seg tilbake fra kjønnsrganet. Dette er avslutningen fr de fleste menn g en del kvinner, g det trengs en pause. Andre kvinner kan ppleve å ha en serie av mindre g større rgasmer. Ikke alle kvinner kan få rgasme under samleie(vaginal rgasme). Det betyr ikke at mannen eller kvinnen gjør ne galt, men bare at det må andre stimuleringer til(f.eks stimulering av klitris eller g- punkt g/eller andre ergene sner). Både kvinner g menn kan, av frskjellige årsaker, ha prblemer med å få rgasme. Dette kan ha med mangel på trygghet å gjøre VIKTIG å være trygg på partneren, unngå press. Samleie Når t unge mennesker blir kjærester, er det vanlig at de etter hvert får et seksuelt frhld. Dette trenger ikke invlvere samleie i begynnelsen, det er lurt å utvikle frhldet gradvis med kyss, berøring, kjærtegn. Det er fullt mulig å ppnå rgasme med å bruke munnen, huden g hendene g stimulere hverandre. Det er viktig å snakke ut, g avklare en del spørsmål før en bestemmer seg fr å ha samleie. En del praktiske ting, sm f.eks hvem sm skaffer prevensjn, bør være avklart på frhånd. Lag en trygg ramme rundt pplevelsen, f.eks er det lurt å sørge fr at man ikke blir frstyrret, ne sm kan føre til en vnd pplevelse.

2 Seksuell debut Seksuell debut blir regnet fra når man har samleie første gang. Den reelle gjennmsnittlige seksuelle debutalderen er mellm 17 g 18 år. Men mye fkus på sex i mediene, snakk i venneflkken, g skryt i kameratflkken, fører til at mange ungdmmer trr at alle andre har gjrt det. Det er du sm bestemmer når du er klar, ikke venner eller TVNrge. Seksuell lavalder Heterfili Hmfili Den seksuelle lavalder i Nrge er 16 år. Det vil si at en persn ver 16 år ikke har lv å ha sex med en persn under 16 år. Hensikten med lven er at barn g ungdm ikke skal bli utnyttet av vksne. Persner sm frelsker seg i persner av mtsatt kjønn er heterfile. Persner sm frelsker seg i persner av samme kjønn kalles hmfile. Hmfile jenter kalles fte fr lesbiske. Omtrent 3-5% av beflkningen er hmfile. De fleste hmfile ppdager legningen sin i barne g ungdmsårene, men mange undertrykker legningen sin pp til vksen alder, av frykt fr hvrdan venner g familie vil reagere. Det er vanlig at en del ungdmmer er usikre på egen seksualitet i puberteten. At en har en seksuell drøm m venninna eller kmpisen trenger ikke bety at en er hmfil. Partnerskapslven (1993) gjør at hmfile kan inngå partnerskap g få rettighetene sm andre gifte par har. Puberteten Kjønnskjertlene(eggstkkene/testiklene) begynner i puberteten å prdusere kjønnshrmn(kvinner: prgestern g østrgener/menn: teststern). Dette fører til en krppslig frandring fra barn til vksen. Kjønnskjertlene begynner å prdusere kjønnsceller, eggceller hs kvinner g sædceller hs menn. Mannens kjønnsrganer(du må kunne de sm er med fet skrift) 1. Urinblære. 11 Ductus ejaculatrius 2. Kjønnsbeinet 12 Prstata 3. Penis 13 Cwpers kjertel 4. Svamplegemet 14 Endetarmsåpningen 5. Penishde 15 Sædlederne 6. Frhuden 16 Bitestikkelen 7. Urinrørsåpningen 17 Testiklene 8. Urinleder 18 Pungen 9. Endetarmen 10. Sædblæren

3 Kvinnens kjønnsrganer (du må kunne de sm er med fet skrift) 1. Eggleder 2. Urinblære 3. Kjønnsben 4. G-punkt 5. Klitris 6. Urinrør 7. Skjede 8. Eggstkk 9. Cln sigmideum 10. Livmr 11. Frnix vaginae 12. Livmrhals 13. Endetarm 14. Endetarmsåpning Indre kjønnslepper Ytre kjønnslepper Menstruasjnssyklus Menstruasjn: Blødning sm skyldes at det ytterste laget av slimhinna i livmren løsner g kmmer ut med litt bld. Menstruasjnssyklusen kan vare fra dager, men rundt 28 dager er nrmalt. Blir regnet fra første menstruasjnsdag til neste gang menstruasjn starter. Blødningen varer pluss minus 4 dager, g deretter får hrmnet østrgen slimhinna i livmra til å øke i tykkelse igjen. Eggløsning: midt i periden (ca 14 dager etter første menstruasjnsdag) løsner et egg fra en av eggstkkene. Dette egget kan befruktes av en sædcelle, sm ftest i egglederen. Deretter skal det befruktede egget feste seg på slimhinna i livmra. Dersm egget er ubefruktet kvitter krppen seg med dette g slimhinna. Befruktning Ved eggløsning løsner egget fra eggstkken g begynner ferden ned egglederen. Om samleie har funnet sted de siste 4-5 dagene kan egget bli befruktet av en sædcelle De første sædcellene bryter ned et mråde i hinna rundt egget. Straks den første sædcella har kmmet inn i eggcella, blir hinna igjen ugjennmtrengelig. Kjernen i sædcella med 23 krmsm fra far frenes med kjernen i eggcella med 23 krmsm fra mr en celle med 46 krmsmer et nytt menneske! Den første celledelingen skjer etter ca 24 timer, så frtsetter celledelingen. Celleklumpen/ egget bruker 2-4 dager ned til livmra, der det fester seg til livmrveggen etter en uke. Nå får celleklumpen næring fra livmra, g det utvikles navlestreng g mrkake.

4 Fsterutvikling Nen av cellene i celleklumpen utvikler seg til et fster. Etter hvert blir fsteret liggende i en væskefylt sekk, g navlestrengen blir frbindelsen til mrs bld der næring mttas g avfallsstffer blir skilt ut. 4-5 uker( ca 1 cm) Hjertet slår i uke 3 Nå kan man begynne å skimte små armer, bein g et ansikt. Sentralnervesystemet(hjerne g ryggsøyle) dannes Nervesystemet utvikles Tarmen begynner å vkse Hvedpulsåren begynner å fungere, men vil ikke lede bld før i uke 6 Lever, nyrer g bukspyttkjertel begynner å dannes. 8 uker (ca 4 cm) I den syvende uken blir ansiktsstrukturene gjenkjennelige, g man kan begynne å gjenkjenne fsteret. Hjertet, hvedpulsåren g lungearterien utvikles ferdig Armer g bein utvikles, slik at fingre g tær blir synlige. 12 uker (ca 9 cm) De fleste indre rganer sm lunger, nyrer, lever sv begynner å bli klar. De frskjellige hjernedelene(str- g lillehjernen, hjernestammen) dannes. Kjønnsrganene begynner å bli frskjellige. 21 uker (25-30 cm, 800g) Etter 15 uker er nyrene utviklet g fsteret kan tisse, ne den gså gjør. Øynene åpnes nen uker etter 22.fsteruke, samtidig sm øyebryn, øyevipper g hår på hdet begynner å gr. Fingeravtrykk blir dannet. Man får fingeravtrykk frdi huden vkser i litt frskjellig temp. Ved en ultralydundersøkelse kan man se hva slags kjønn det blir, m den har nen sykdmmer, alderen sv. Fsteret frtsetter å vkse g utvikle seg frem til det er ca 38 uker, da setter fødselen inn!!

5 Fødsel Fødselen starter ca 9 mnd(40 uker) etter befruktning, ved at hrmner får musklene i livmren til å trekke seg sammen rier eller fødselsveer. Når riene blir regelmessige(hvert 10 minutt) tar en kntakt med fødeavdelingen. Riene får hinnene rundt fsteret til å briste fstervannet renner ut, vannet går. Når livmren trekkes sammen i rier, presses fsteret ned g utvider livmrhalsen. Ved ca 8 cm åpning skal en begynne å presse på riene(pressrier). Når åpningen er så str at barnets hde kan passere, presses barnet gjennm livmren g ut av skjeden. Navlestrengen klippes barnets rganer, lunger sv, må klare seg selv. Abrt Spntan abrt: En abrt sm kvinnen ikke har kntrll ver. Rundt 10-15% av graviditeter ender slik. Krppen støter fra seg fsteret frdi det er ne galt med fsteret eller mrkaka. Prvsert abrt Er når kvinnen velger å fjerne fsteret. Medisinsk abrt skjer ved bruk av tabletter g stikkpiller i skjeden sm utløser en blødning slik at krppen støter ut innhldet i livmren(fsteret). Kvinner i Nrge kan velge å ta abrt før utgangen av 12. Svangerskapsuke Er kvinnen mer enn 12 uker på vei må medisinsk sakkyndige være med på avgjørelsen, g det må være spesielle medisinske eller emsjnelle grunner. Å ta abrt er sm regel en str psykisk belastning fr kvinnen. Prevensjn: Prevensjn er betegnelsen på tiltak fr å unngå graviditet. Kndm: En tynn gummistrømpe sm rulles på den stive penis før samleie. Viktig å åpne frsiktig(pass tenner/skarpe negler), g tre riktig på. Viktig å hlde på kndmet når penis trekkes ut etter utløsning(kan skli av!). Eneste prevensjn sm gir sikker beskyttelse både mt graviditet g kjønnssykdmmer!!!! Spiral Består av plast g kbber, g plasseres av lege inni livmren. Ser ut sm en T Hindrer et befruktet egg i å feste seg i livmrveggen. Anbefales til ne eldre kvinner(ca 30år), g kan ligge i livmren i flere år.

6 Hrmnspiral P-piller Virker sm en vanlig spiral, men gir i tillegg fra seg hrmner sm hindrer eggløsning enda sikrere enn kbberspiral. Innehlder t hrmner sm gir følgende virkninger: Påvirker eggstkkene slik at egg ikke mdnes g løsner Hindrer sædceller i å kmme inn i livmra Frandrer slimhinna i livmra slik at egg ikke fester seg. Viktig å ta en pille hver dag! (nytter ikke å ta bare en før samleie) Kan i begynnelsen gi nen bivirkninger sm kvalme, humørfrandring, vektøkning Viktig å finne den typen P- piller sm passer deg best. P-sprøyte: Kvinnen får en sprøyte med et av hrmnene i P- piller, i setemuskelen en gang hver 12. Uke. P- stav: Innehlder samme hrmn sm P- sprøyta, men er en plaststav på størrelse med ei fyrstikk sm legen fører inn under huden på verarmen. Staven varer i ca 3 år. P- ring: Innehlder de samme hrmnene sm i P- piller. P- ring er en ring av plast sm kvinnen selv setter inn i skjeden, der den skal sitte i 3 uker. Så tas den ut fr at kvinnen skal ha en uke menstruasjnsblødning, før en ny settes inn. P- plaster: Innehlder samme hrmner sm P- ring. Limes feks. på sete, mage, verarm Dagen- derpå-pille( angrepillen ): Hvis det ikke er brukt prevensjn under samleie, g kvinnen er redd fr å bli gravid kan en ta nødprevensjn(angrepillen) Kjøpes på aptek uten resept, men bør ikke brukes sm prevensjn(nødløsning!) Innehlder hrmner sm gjør at egget ikke løsner eller fester seg i livmrhinna. Må tas innen 72 timer etter samleie, j tidligere etter samleie, j bedre. Seksuelt verførbare infeksjner Seksuelt verførbare infeksjner smitter ved seksuell kntakt. Klamydia Den mest utbredte kjønnssykdmmen( nye tilfeller i Nrge i 2007) Bakterie sm trenger inn gjennm smårifter i slimhinnene ved samleie. Kan gi svie ved tissing, utfld fra skjede/åpningen på penis. Uten behandling kan klamydia føre til sterilitet(en kan ikke få barn) Behandles med antibitika. Beste beskyttelse mt klamydia er kndm.

7 Kjønnsvrter En virusinfeksjn sm gir vrter på kjønnsrganene g rundt endetarmsåpningen. Vrtene kan klø g gjøre vndt under samleie, men er ellers ufarlige. Vrtene kan fjernes hs lege, men viruset blir ikke brte vrtene kan kmme tilbake. Kndm beskytter kjønnsrganet, MEN slimhinner g hud sm ikke er dekket er utsatt fr smitte. Herpes Et virus sm kan gjemme seg i nervecellene. Herpes 1 er frkjølelsessår, herpes 2 er det vi kaller kjønnsherpes. Herpes 2 verføres ved seksuell kntakt g gir sviende g ømme sår/blemmer på kjønnsrganet. Første utbrudd varer 2-3 uker, er det verste. Tabletter kan slå tilbake et utbrudd Viruset frsvinner ikke. Smittefaren er liten når det ikke er utbrudd. Kndm beskytter kjønnsrganet, MEN slimhinner g hud sm ikke er dekket er utsatt fr smitte. Unngå seksuell kntakt under et utbrudd(åpne sår.l.) Trichmnas- infeksjn: Frårsaket av en parasitt. Kan gi utfld g betente slimhinner hs kvinnen. Behandles med antibitika. Gnre g syfilis: Lite utbredt. Behandles med medisin. HIV(humant immunsvikt- virus) AIDS HIV er et virus. Når den HIV- smittede utvikler sykdmmen AIDS, ødelegges immunfrsvaret. HIV- viruset ødelegger de hvite bldcellene, de sm skal beskytte mt infeksjner AIDS er en dødelig sykdm, men medisiner kan gi HIV- smittede flere år før AIDS utvikles. Den AIDS- syke dør tilslutt av uskyldige sykdmmer sm influensa, eller lungebetennelse, frdi immunfrsvaret er brutt ned. HIV smitter gjennm bld, g dette gir flere måter å bli smittet på: Ved samleie: den vanligste måten å bli smittet. BRUK KONDOM!! Ved bldverføringer: alt slikt bld blir testet i Nrge. Fra mr til fster: Finnes medisiner sm hindrer dette. Ved bruk av urene sprøyter: Vanlig smitte blant narkmane. PS: En kan være smittet av en kjønnssykdm uten å vite det. Har en hatt ubeskyttet/ usikker sex bør en kmme seg til helsestasjn/lege g teste seg før en smitter andre!! PPSS: BRUK KONDOM SÅ UNNGÅR DU MANGE SORGER!! D. Hølland 2009