Veileder for bekjempelse av ondarta fotråte hos sau og geit

Transkript

1 Veileder fr bekjempelse av ndarta ftråte hs sau g geit Frmål Frmålet er å frebygge, bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Virkemråde Veilederen skal bidra til enhetlig frvaltning når det gjelder båndlegging på mistanke, utredning av diagnse, g grunnlag fr ppheving av restriksjner, samt kvalitetssikring av behandlingen av dispensasjnssøknader fr å slippe dyr på fellesbeite med mderat eller liten smitterisik. VEILEDER FOR BEKJEMPELSE AV ONDARTA FOTRÅTE HOS SAU OG GEIT 1. Definisjner - Ondarta ftråte: Infeksjn med virulente D. ndsus hs sau eller geit i besetninger med eller uten kliniske symptmer. - Virulente D. ndsus: Bakterier sm prduserer termstabile prteaser, undersøkes ved hjelp av gelatinase geltest, gså kalt GG-psitive (GG+) islater. - Lavvirulente D. ndsus: Bakterier sm prduserer termlabile prteaser, undersøkes ved hjelp av gelatinase geltest, gså kalt GG-negative (GG-) islater. - Gradering av symptmer: Klinisk beskrivelse av klauvfrandringer hs sau g geit (se Vedlegg 1). - Klinisk mistanke: Klauvfrandringer av grad 2 5 på ett eller flere dyr, før dyrking g virulenstesting freligger. - Avkrefting av klinisk mistanke: Påvising av ttalt minst 5 lavvirulente islater. Disse 5 islatene skal være fra minst tre frskjellige dyr. Krav til antall islater må vurderes i frhld til de kliniske symptmene (se gså punkt 5.2.). - Risik-mråde: Område/fylke der det enten er frekmst av ndarta ftråte eller er fare fr smittekntakt fra besetning sm har ndarta ftråte til besetning sm ikke har påvist sjukdmmen - Primærbesetning: Besetning sm får påvist ndarta ftråte. - Smittemessig enhet: Driftsenhet av sau g/eller strfe sm har hatt permanent smittemessig kntakt intern eller med annen primærbesetning på innmark, kulturbeite eller i driftsbygninger. - Kntaktbesetning: Besetning sm i løpet av de siste 2 årene har hatt smittemessig kntakt med primærbesetning. Tidsperiden må vurderes ut fra sjukdmshistrien i primærbesetningen. Kntakter graderes g følges pp i henhld til risiknivå (se Vedlegg 3). Det må fretas en skjønnsmessig vurdering av risik basert på infrmasjn i hvert enkelt tilfelle. - Ftbad: frvask i såpevann etterfulgt av minst 15 minutter i 15 % sinksulfatløsning g avslutningsvis pphld på tørt underlag i minst 60 minutter. - Sanering: Gjennmføre bekjempelsestiltak sm beskrevet i saneringsplanen fr hver enkelt besetning, i samsvar med Saneringsprgram fr ftråte sm er gdkjent av Mattilsynets hvedkntr. - Klauvinspektør: Persn med spesialpplæring i undersøkelse g prøvetaking fr ftråte. - Beitetyper kategrisert på grunnlag av smitterisik: Side 1 av 7

2 Fellesbeite med høy smitterisik: Når t eller flere besetninger beiter sammen på såkalte «husmrbeiter» (felles høstbeite i utmark fr vksne søyer) eller på andre utmarksbeiter med tilsvarende smittemessig kntakt mellm besetninger. Fellesbeite med mderat smitterisik: Beite i utmark der t eller flere besetninger beiter sammen eller der det er felles salte- g/eller sanke- g skilleplass. Fellesbeite med liten smitterisik: Beite i utmark der dyr fra en enkelt besetning går fritt i et mråde, men bare har spradisk g tilfeldig kntakt med dyr fra andre besetninger på grunn av str avstand eller naturlig skille. Utmarksbeite uten smitterisik: Beite der dyr fra en besetning beiter i et mråde sm er fysisk helt atskilt fra andre beiter gjennm naturlige skiller. Hjemmebeite: Beiter der kun dyr fra samme smittemessige enhet går innegjerdet på egne beiter gjennm hele beiteperiden. 2. Målsetting g bakgrunn Målet er å utrydde ndarta ftråte hs sau g geit i Nrge gjennm å stppe utbredelsen av g bekjempe virulente varianter av bakterien D. ndsus. Dette gjøres gjennm kartlegging, båndlegging g sanering i smitta besetninger, utredning av kntaktbesetninger, samt gjennmføring av generelle smittefrebyggende tiltak i sauehldet. Sanering i den enkelte besetning består av flere smittereduserende g -frebyggende tiltak sm beskrevet i Saneringsprgram fr ftråte (se punkt 1). Målet m å bekjempe bare virulente varianter av D. ndsus er basert på ny kunnskap fra Nrge. De virulente variantene er med str sannsynlighet kmmet til Rgaland med imprt av levende sau g har spredt seg innenfr en begrenset del av fylket. De lavvirulente variantene er påvist hs både småfe g strfe ver hele Nrge. Begge variantene kan påvises i klinisk friske besetninger. Lavvirulente varianter kan gi mild til mderat sjukdm, men det er bare de virulente sm gir de mest alvrlige symptmene med såleløsning hs flere dyr i besetningen. Det kan være vanskelig å påvise smitte i kntaktbesetninger, særlig tidlig i frløpet g under perider med kaldt g tørt klima. Ved utredning av kntakter gjøres derfr undersøkelsen sm hvedregel etter en inkubasjnsperide g etter en risikperide på beite. Fuktighet, varme g høy dyretetthet er frhld sm medfører at smitten kan spres lettere g gi seg utslag i kliniske symptmer. Disse frhldene ligger til grunn fr utredningsalternativene sm er beskrevet i vedlegg 4. Ved klauvundersøkelse skal det tas prøver fr dyrking. Observasjn ver tid g gjentatte undersøkelser kan være nødvendig i enkelte situasjner. 3. Båndlegging, klauvundersøkelse g prøvetaking 3.1. Båndlegging av primærbesetning Besetninger der det påvises ndarta ftråte (se punkt 1) skal båndlegges. Ved klinisk mistanke der det ikke er mulig å dyrke tilstrekkelig antall islater til å avkrefte en klinisk mistanke (se punkt 1), kan besetningen båndlegges på grunnlag av symptmer av grad 3 5 g en epidemilgisk vurdering Båndlegging på mistanke Følgende besetningen skal båndlegges på mistanke: - Kntaktbesetninger sm av Mattilsynet defineres sm høyrisikkntakter (se Vedlegg 3). - Besetninger sm er under utredning på grunn av symptmer sm kan indikere ftråte, båndlegges på grunnlag av mistanke ved funn av ett eller flere levende dyr eller slakt med grad 3 5. Dersm besetningen er i, eller har hatt smittemessig kntakt med et risik-mråde, vil gså funn av grad 2 medføre båndlegging på grunnlag av mistanke Kartlegging av kntaktbesetninger Mattilsynets distriktskntr skal så raskt sm mulig spre kntaktbesetninger g vurdere grad av smitterisik i henhld til Vedlegg 3. Eier av kntaktbesetningen skal infrmeres m at besetningen er kntakt av høy eller lav risik g frklares hva dette innebærer. Mattilsynet skal videre infrmere eier m at hun/han plikter å være ekstra ppmerksm g melde fra ved mulig mistanke m ftråte. Båndlegging g utredning skjer i henhld til punkt 3.2 g 5. Distriktskntret skal gi umiddelbar melding til prsjekt Friske føtter m hvilke besetninger sm er båndlagt g skal utredes. Side 2 av 7

3 3.4. Klauvundersøkelse Undersøkelse av besetninger sm er båndlagt på grunnlag av mistanke, innebærer at alle klauver hs alle sauer g geiter eldre enn seks måneder g minst 20 % av lam/kje sm er født samme år, skal undersøkes av klauvinspektører. I tillegg skal klauvinspektør bservere alle lam/kje. Alle dyr sm har symptmer sm kan indikere ftråte, skal undersøkes uansett alder. Ved undersøkelse etter endt slaktesesng skal alle gjenværende sauer g geiter undersøkes Prøvetaking ved utredning av kntaktbesetninger g annen mistanke Prøve skal frtrinnsvis tas av dyr med typiske symptmer g helst av dyr med grad 2, da disse har mest bakterier g er lettest å dyrke fra. I flkker uten grad 2 5 skal det tas prøver av eventuelle dyr med grad 1. Veterinærinstituttet skal kntaktes før innsending av prøver (se Veterinærinstituttets prøvetakingsinstruks). - Ved utredning av kntaktbesetninger uten klinisk mistanke skal det ved klauvundersøkelsen tas prøve av minst 5 dyr (1 prøve per dyr). - Ved utredning av kntaktbesetninger med klinisk mistanke skal det tas ttalt 8 10 prøver fra minst 5 dyr Dette fr å sikre ttalt minst 5 islater fra minst 3 dyr sm grunnlag fr en endelig diagnse. Antall prøver kan eventuelt reduseres ut fra en vurdering av antall dyr g type kliniske funn ved klauvundersøkelsen. - Ved utredning av andre besetninger sm melder m symptmer, g der veterinær eller klauvinspektører finner dyr med klinisk mistanke (grad 2 5), skal det tas 8 10 prøver av minst 5 dyr. Antall prøver kan vurderes i hvert enkelt tilfelle der det er mindre typiske symptmer. - Frnyet prøvetaking: Ved klinisk mistanke, men utilstrekkelig antall lavvirulente islater (fyller ikke kriteriene fr avkrefting av klinisk mistanke), skal ny klauvundersøkelse g prøvetaking gjennmføres så snart sm mulig etter at første prøvesvar freligger. 4. Håndtering av primærbesetning Mattilsynets distriktskntr stiller diagnsen på grunnlag av påvisning av virulente islater, jamfør punkt 3.1. Besetninger båndlegges g restriksjner pålegges i henhld til 18 i frskrift nr. 732 m bekjempelse av dyresjukdmmer (bekjempelsesfrskriften). Restriksjnene skal gså mfatte strfe dersm det har vært smittemessig kntakt mellm småfe g strfe Dispensasjner Mattilsynets reginkntr kan i særlige tilfeller i henhld til 29 i bekjempelsesfrskriften, dispensere fra frbudet mt å sende sau g geit på fellesbeite med mderat eller liten smitterisik dersm: - Sanering er påbegynt. - Besetningen er i bservasjnsfasen g det er gjennmført tiltak i henhld til saneringsprgrammet med minst tre ftbad g t tilhørende etterkntrller. - Eventuelle tilfeller av halthet i bservasjnsperiden, der ftråte ikke kunne utelukkes, er fulgt pp av saneringsveterinær, slik at mistanke m tilbakefall kan avkreftes. - Klauvundersøkelse g prøvetaking er gjennmført i henhld til punktene 3.4. g 3.5. g tidligst 1. juni. - Kliniske funn g labratriefunn er ett av følgende: Ingen funn av grad 2 5 g enten negative PCR-prøver eller påvisning av lavvirulente islater. Ingen funn av grad 2 5, psitiv(e) PCR-prøve(r), men ingen islater. Funn av dyr med grad 2, men negativ PCR-prøve fr alle disse dyra. Funn av grad 2, men psitiv PCR-prøve g påvisning av lavvirulente islater fra alle dyr med grad 2 eller ttalt minst 5 lavvirulente islater fra minst tre dyr (se punkt 1). - Dyr sm skal slippes på fellesbeite, skal ftbades. Etter ftbading skal dyra enten direkte på transprtmiddel til beite, eller til ppstalling på reint underlag eller beite sm ikke er brukt av klauvdyr siste 14 dager. Disse dyra må ikke ha smittemessig kntakt med andre dyr i besetningen. - Dyra transprteres til beite i henhld til Vedlegg 2. Mattilsynets distriktskntr kan fatte enkeltvedtak m at strfe kan føres ut av besetningen på vilkår av at disse er ftbadet inn g ut av én ukes karantene på tørt underlag. Krav m ftbading gjelder ikke når strfe føres direkte til slakteri Tiltak Eier plikter å: - Iverksette midlertidige tiltak fr å ivareta dyrevelferden g hlde smittepresset i flkken på et lavt nivå Side 3 av 7

4 - Sørge fr tilstrekkelig gjerdehld slik at besetningens dyr ikke blander seg med dyr fra andre besetninger - Kntakte dyrlege eller prsjekt Friske føtter fr å få gde råd m behandling g smittereduserende tiltak Oppheving av båndlegging i primærbesetning Grunnlag fr ppheving av restriksjner hs sau g geit er: Sanering skal være gjennmført Det skal ha gått minst sju måneder etter siste ftbad i henhld til saneringsprgrammet. Dersm det gjennmføres ekstra ftbad i frbindelse med etterkntrller eller sm vilkår fr dispensasjn til fellesbeite, kan kravet m sju måneder fravikes etter særskilt vurdering Alle sauer g geiter i besetningen er undersøkt av klauvinspektør eller veterinær etter at dyra har vært på smmerbeite i minst tre måneder, men før innsett g før 15. ktber Det skal tas minst 5 prøver til dyrking fra dyr med grad 1 (dersm slike finnes) eller fra minst fem tilfeldige dyr dersm alle dyr har grad 0. Ved funn av grad 2 eller mer skal det tas 8 10 prøver (jamfør punkt 3.5.) Kliniske funn g labratriefunn er ett av følgende: Ingen funn av grad 2 5 g negative PCR-prøver. Ingen funn av grad 2 5, men psitive PCR-prøver g påvisning av lavvirulente islater. Ingen funn av grad 2 5, men psitive PCR-prøver, men ingen islater trss t frsøk på dyrking. Funn av dyr med grad 2, men negativ PCR-prøver fr disse dyra Funn av grad 2 eller mer, men psitiv PCR-prøve g påvisning av lavvirulente islater fra alle dyr med grad 2 eller mer; alternativt ttalt minst fem lavvirulente islater fra minst tre dyr (se punkt 1). Dersm det ikke freligger tilstrekkelig antall islater skal undersøkelse g prøvetaking gjentas etter at første prøvesvar freligger. Videre håndtering må vurderes ut fra den kliniske situasjnen i besetningen g andre relevante frhld Det har etter siste etterkntrll i saneringsprgrammet ikke vært benyttet desinfiserende ftbad eller annen medisinsk behandling mt symptmer sm kan skyldes ftråte, uten at dette er avtalt g gdkjent av saneringsveterinær g Mattilsynet etter anbefaling fra prsjekt Friske føtter Ingen dyr er sjaltet ut på grunn av symptmer sm kan skyldes ftråte eller på grunn av annen mistanke m ftråte etter siste etterkntrll i saneringsprgrammet, uten at dette er avtalt g gdkjent av saneringsveterinær g Mattilsynet etter anbefaling fra prsjekt Friske føtter Det skal freligge egenmelding fra besetningseier sm bekrefter punkt g Grunnlag fr ppheving av restriksjner hs strfe er at tiltak i henhld til saneringsplan fr gjeldende besetning er dkumentert gjennmført. Oppheving kan ikke skje dersm det er smittemessig kntakt med båndlagt småfe. I slike tilfeller må ppheving skje parallelt hs småfe g strfe. 5. Utredning g tiltak i besetninger båndlagt på mistanke Mattilsynets distriktskntr skal båndlegge g pålegge restriksjner i henhld til 18 i bekjempelsesfrskriften ved mistanke m ndarta ftråte i en besetning. Restriksjnene skal gså mfatte strfe dersm det er påvist kliniske symptmer hs sau eller geit g det har vært smittemessig kntakt mellm småfe g strfe Dispensasjner Mattilsynets reginkntr kan i særlige tilfeller, i henhld til 29 i bekjempelsesfrskriften, dispensere fra frbudet mt å sende sau g geit på fellesbeite med mderat eller liten smitterisik dersm: - Klauvundersøkelse g prøvetaking er gjennmført i henhld til punktene 3.4. g 3.5. Valg av tidspunktet fr undersøkelsen(ene) g vurdering av resultatene gjøres i henhld til Vedlegg 4. - Dyr sm skal slippes på fellesbeite, skal ftbades. Etter ftbading skal dyra enten direkte på transprtmiddel til beite, eller til ppstalling på reint underlag eller beite sm ikke er brukt av klauvdyr siste 14 dager. Disse dyra må ikke ha smittemessig kntakt med andre dyr i besetningen. - Dyra transprteres til beite i henhld til Vedlegg 2. Dispensasjn til deltagelse på fellesbeite med høy smitterisik («husmrbeite») kan gis bare etter en særskilt vurdering av ttalrisik Utredning g ppheving av båndlegging på mistanke Utredning gjennmføres innen rimelig tid g består av klauvundersøkelse g prøvetaking i henhld til punktene 3.4. g 3.5. Valg av tidspunkt fr undersøkelsen(ene) g vurdering av resultatene gjøres i henhld til Vedlegg 4. Side 4 av 7

5 Fr at båndleggingen skal kunne ppheves må følgende krav være ppfylt: - Alle PCR-prøver må være negative eller ttalt minst fem islater fra minst tre frskjellige dyr (se punkt 1) må være lavvirulente fr å kunne avkrefte en klinisk mistanke (grad 2-5). Frnyet prøvetaking (jamfør punkt 3.5.) kan være aktuelt. Krav til antall islater må vurderes i frhld til de kliniske symptmene. - Det skal ikke freligge kunnskap m at det har vært kliniske symptmer på ftråte i besetningen. - Det skal freligge egenmelding fra besetningseier sm bekrefter at: Dyra i besetningen ikke har hatt kliniske symptmer på ftråte eller fått medisinsk behandling fr halthet på grunn av mulig ftråte, uten at dette er vurdert g gdkjent av Mattilsynet g/eller prsjekt Friske føtter. Ingen dyr er sjaltet ut på grunn av halthet frårsaket av ftråte eller på grunn av annen mistanke m ftråte etter at besetningen er båndlagt, uten at dette er vurdert g gdkjent av Mattilsynet g/eller prsjekt Friske føtter. Vedlegg 1 Klauvfrandringer, kliniske symptmer på ftråte Beskrivelse av klauvfrandringer basert på australsk definisjn, men mderert fr nrske frhld 0: ingen frandringer 1: litt rød g fuktig klauvspalte; kan skyldes klauvspalteeksem eller tidlig /mildt stadium av ftråte 2a: tydeligere betennelse i huden i klauvspalten 2b: nedsmelting i vergangen mellm hud g hrn i klauvspalten 2c: underminering av hrnet i klauvspalten (fte i aksialfura); ingen underminering av sålen 3-5 underminering av sålehrn g evt av hrnet i yttervegg (abaksialt) 3: halvmånefrmig fra aksialfura/klauvspalten 4: hele sålen ut til hardt hrn i ytterveggen 5: underminering gså av ytterveggen i klauvkapselen (deler/hele); må ikke frveksles med løsning i den hvite linje K: krniske frandringer: defrmerte klauver; kan være vanskelig å skille fra andre årsaker Vedlegg 2 Smittefrebyggende tiltak i båndlagt besetning ved transprt til beite, beiteslipp, beitebruk, sanking/skilling g hjemtransprt - Besetning sm er båndlagt fr ftråte, skal transprteres til beite i eget transprtmiddel. - Transprtmiddelet skal være reinvaska g ha nytt strø fr hver transprt. Etter transprt av båndlagt besetning, skal transprtmiddelet reingjøres grundig g desinfiseres. - Båndlagt besetning skal slippes fr seg. - Dersm avlessingsplassen blir brukt av flere besetninger, skal båndlagt besetning slippes sist g drives til beitemrådet uten pphld. - Halte dyr skal undersøkes g eventuelt tas hjem. - Dersm det blir brukt saltslikkesteiner, skal det være så mange at dyrene har tilgang til dem uten å måtte trekke ver lange avstander. - Eventuelle saltslikkesteiner skal utplasseres på tørt g fast underlag g, m nødvendig, flyttes i beitetiden. - Dyrene skal skilles etter besetning straks de har kmmet i skillekve. Besetningene skal være atskilt g transprteres i eget transprtmiddel eller i egen avdeling innerst i transprtmiddelet. Side 5 av 7

6 Vedlegg 3 Gradering av kntaktbesetninger etter risiknivå Mattilsynet vurderer i hvert enkelt tilfelle grad av risik. Tabellen nedenfr er bare ment sm en veiledning. Det vil være bruk fr str grad av skjønn. Erfaring g kunnskap fra nrske frhld viser at naber til primærbesetning har økt risik fr smitte. Det er viktig å ta høyde fr dette ved utredningen av kntakter. Nivå Type kntakt med primærbesetning Utdyping, faktrer sm bør vurderes Høyrisik Lav risik a. Deltatt i felles værring b. Overført livdyr (av begge kjønn) fra primærbesetning c. Deltatt på fellesbeite med høy smitterisik (inkludert «husmrbeite») d. Dyr fra primærbesetning har beitet i flkken på hjemmebeite/ kulturbeite e. Nab f. Overført hdyr g værer eldre enn ett år til primærbesetning g. Overført værlam til primærbesetning h. Deltatt på fellesbeite med mderat smitterisik i. Naber: Se e). a. Frutsatt utveksling av værer med primærbesetning b. Tidspunkt fr kjøp i frhld til tidspunkt fr utbrudd. c. Ingen unntak d. Ingen unntak e. Vurder grad av felles gjerder g veier mellm/gjennm mrådene, samt frekmst av naturlige skiller (elv, større vei g lignende). f. Vurder smittemessig kntakt til risik-mråder. * Frskrift m frbd mt å verføre levande sau mellm buskapar i Rgaland. g. Vanligvis lavrisik, gså i risik-mråder, dersm tiltak i henhld til snefrskriften* (ftbad g karantene) kan dkumenteres. h. Frhld i skille- g sankekve (-plass) g grad av kliniske symptmer i primærbesetning ved sanking i. Naber: Se e). Vedlegg 4. Utredning av kntaktbesetninger båndlagt på mistanke, grunnlag fr dispensasjn til fellesbeite g grunnlag fr ppheving Utredning innebærer klauvundersøkelse g prøvetaking jamfør punktene 3.4. g 3.5. Skjønn må utøves, g en ttalvurdering av smittefaren ut fra funn hs resten av andre kntaktflkkene i samme kategri vektlegges. Valg av utredningsalternativ gjøres i samråd med prsjekt Friske føtter. Alternativ 1 fretrekkes m kriteriene er ppfylt; hvis ikke, må alternativ 2 eller 3 benyttes. Ved alternativ 2 g 3 gjennmføres t undersøkelser fr å øke sannsynligheten fr å avdekke smitte. Rask undersøkelse gir mulighet til å avdekke smitte g sette i gang sanering på et tidlig tidspunkt. Ved påvisning av virulente islater (GG+), se punkt 3.1. Side 6 av 7

7 Utrednings alternativ 1: Høst Bare 1 undersøkelse 2: Vinter g vår T undersøkelser. Brukes når kriteriene fr alt. 1 ikke er ppfylt. Fr de sm blir kntakter høst/tidlig vinter. 3: Vår g høst Sm alt 2. Gjelder de sm blir kntakter sein vinter/ vår g trenger fellesbeite. Tidspunkt g kriterier fr undersøkelse Fyller følgende kriterier: Før innsett g før 1. nv Har vært minst t måneder på beite Minst t måneder siden smittekntakt Ikke ftbadet i løpet av siste åtte uker Vinter: Den første av t undersøkelser Vår: Den andre av t undersøkelser. Grunnlag fr dispensasjn til fellesbeite eller fr ppheving etter fire uker på beite g tidligst 15. mai I besetninger sm ikke skal på fellesbeite, kan andre snuing gjøres utpå smmeren eller til høsten. Vår: Første undersøkelse: fr disp. til fellesbeite etter fire uker på beite g tidligst 15. mai Høst: Andre undersøkelse: fr ppheving Resultater av klauvundersøkelse*, PCR g GG-test # Klinikk OK, PCR-/+, dyrking - Klinikk OK, PCR+, GG- Klinisk mistanke, minst 5 GGislater fra minst tre dyr Klinisk mistanke, PCR+, dyrkingeller færre enn 5 GG- islater Frvaltning Ny prøvetaking** Ingen funn (Ved funn: Se punkt 4.) Avvente andre undersøkelse (vår) Klinikk OK, PCR-/+, dyrking- Klinikk OK, PCR+, GG- Klinikk OK, dyrking pågår Dispensasjn, ftbad Klinisk mistanke, PCR-, dyrking- Klinisk mistanke, minst 5 GG- islater fra minst tre dyr Klinisk mistanke, PCR+, dyrking - Ny prøvetaking** eller færre enn 5 GG- islater Klinikk OK, PCR-/+, dyrking- Dispensasjn, ftbad Klinikk OK, PCR+, GG- Dispensasjn, ftbad Klinikk OK, dyrking pågår Dispensasjn, ftbad Klinisk mistanke, minst 5 GG- Dispensasjn, ftbad islater fra minst tre dyr Klinisk mistanke, PCR+, dyrking - Ny prøvetaking** eller færre enn 5 GG- islater Sm ved alternativ 1. Sm ved alternativ 1. *Klinikk OK: ikke klinisk mistanke, det vil si ingen dyr med grad 2 5. # GG-test: gelatinase geltest brukes til å påvise varmestabile g varmelabile prteaser. GG+: virulente D. ndsus, GG-:lavvirulente D. ndsus. **: Ved ny prøvetaking må det vurderes m ny klauvundersøkelse skal gjennmføres. : Sm vilkår fr dispensasjn skal dyra ftbades (se punkt 1) Endringer Utarbei det av Endring rhau Sjukdmsbetegnelsen er endret til ndarta ftråte, målsettingen er endret til å bekjempe g utrydde ndarta ftråte hs sau g geit. Det har vist seg at strfe gså kan ha virulente varianter av D. ndsus. I besetning med strfe g småfe skal strfebesetningen båndlegges dersm det er klinisk mistanke m eller påvises ndarta ftråte på småfe g det er smittekntakt mellm strfe g småfe. Videre er reglene fr å håndtere kliniske mistanker g påvise sjukdmstilfeller strammet inn fr å sikre best mulig beskyttelse av friske besetninger. Oppsummering andre endringer Fjernet gammelt punkt 1 (m sjukdmmen) g 5 m kntaktbesetninger. Innhldet i pkt.1 strt sett å finne under definisjner, g pkt. 5 tatt inn under pkt. 3 Nen nye definisjner, bl.a. risik-mråde, smittemessig enhet, klauvinspektører g ftbad Flyttet pplisting av kntakttyper til vedlegg 3, gått fra 3 til 2 kategrier g åpner fr ikke å undersøke selgerbesetning av værlam til primærbesetninger når snefrskriften er fulgt. Nytt vedlegg 4 m utredning av kntakter Grunnlaget fr å båndlegge er endret g frenklet, ikke lenger prsentandel dyr med klauvfrandringer Eget punkt m prøvetaking Gjerdehld er flyttet til tiltak, nytt tiltak: redusere smitterisik gjennm behandling Sluttkntrll: siste frist flyttet fra 1.11 til g tiden fra siste ftbad er redusert fra 8 til 7mnd Krav m å ftbade flkker sm er i sanering når de skal på fellesbeite (likt med båndlagte kntakter) Side 7 av 7