BIOCHECK.UGENT SVIN 2.1 NORSK. Faculty of Veterinary Medicine Department of Reproduction, Obstetrics and Herd Health Epidemiology Unit

Transkript

1 SVIN 2.1 NORSK Faculty f Veterinary Medicine Department f Reprductin, Obstetrics and Herd Health Epidemilgy Unit E Jeren.Dewulf@UGent.be T Salisburylaan 133, 9820 Merelbeke Belgium

2 A. PERSONLIG INFORMASJON Kntaktinfrmasjn er valgfritt g kun nyttig dersm du ønsker å bruke bicheck-siden igjen g finne tilbake til dine data i fremtiden. Uansett lagres din infrmasjn annymt g vil aldri deles med andre. 1. Eiers navn.. 2. Adresse.. 3. Pstnummer.. 4. Pststed.. 5. Land.. 6. Telefnnummer.. 2/23

3 B. BESKRIVELSE AV GÅRDEN 7. Er det andre arter av prduksjnsdyr tilstede på gården?, hvilke.. 8. Antall purker (årspurker) :.. 9. Antall avvente grisunger (årlig): Antall slaktegris (årlig) : Antall råner (gjennmsnitt til enhver tid): Hvr mange års erfaring med grisehld har den sm er ansvarlig fr drifta?.. år 13. Hvr mange persner jbber i besetningen?.. persner 14. Hvr gammelt er det eldste bygget hvr det hldes gris på gården?.. år 15. Hvr gammelt er det nyeste bygget hvr det hldes gris på gården?.. år 3/23

4 C. INNKJØP AV AVLSDYR 1. Kjøpes det inn avlsdyr? (Purker, ungpurker, råner) (gå til spørsmål 10) 2. Kmmer avlsdyrene fra samme eller frskjellige leverandører? Velg mellm følgende Alltid fra samme leverandør Frskjellige leverandører 3. Er det sørget fr at helsestatus i besetningene hvr avlsdyrene kmmer fra er like gd eller bedre enn den i egen besetning? Besetning med kjent helsestatus = fri fr et flertall viktige sjukdmmer (f.eks skabb, nysesjuke, dysenteri, ) g derfr garanterer et prdukt (dyr/sæd) sm gså er fri fr disse sjukdmmene. 4. Stilles det hygieniske krav til transprten sm frakter avlsdyr? (eks rengjøring g desinfeksjn, tm bil) 5. Hvr mange ganger i året leveres det avlsdyr til besetningen? 2 ganger eller færre Mellm 3 g 6 ganger årlig Mellm 6 g 12 ganger årlig Mer enn 12 ganger årlig 6. Finnes det et separat karantenerm fr ppstalling av nyankmne avlsdyr? Karantenermmet kan være i samme bygning men bør ha en separat inngang fr dyr g persnell, separate vegger, en egen gjødselkum g eget ventilasjnsanlegg. (gå til spørsmål 10) 7. Gjelder strikt alt-inn-alt-ut regime fr karantenermmet? Alt inn-alt ut betyr at rmmet fylles g tømmes i en mgang. Det viktigste er at nye dyr aldri ppstalles i binger hvr det står igjen dyr fra frrige prduksjnsrunde. 8. Hvr lenge står dyrene i karantene (minimum antall dager):.. dager 4/23

5 9. Er det egen smittesluse til karantenermmet? En smittesluse er et rm hvr det skiftes til mrådespesifikke klær g støvler. 5/23

6 D. KJØP AV SMÅGRIS 10. Kjøpes det inn smågris? (gå til spørsmål 15) 11. Kmmer smågrisen fra samme smågrisprdusent? Velg mellm følgende alternativer Alltid fra samme leverandør Frskjellige leverandører 12. Er det sørget fr at helsestatus i besetningene hvr smågrisene kmmer fra er like gd eller bedre enn den i egen besetning? Besetninger med kjent helsestatus = besetning sm er fri fr et flertall viktige sjukdmmer (f.eks skabb, nysesjuke, dysenteri, ) g derfr garanterer et prdukt (dyr/sæd) sm gså er fri fr disse sjukdmmene., bedre eller lik, dette tas det ikke hensyn til Vet ikke 13. Stilles det hygieniske krav til transprten sm frakter smågris? (eks rengjøring g desinfeksjn, tm bil) Vet ikke 14. Hvr mange ganger i året blir det levert smågris til besetningen? T ganger eller mindre per år Mellm 3 g 6 ganger i året Mellm 6 g 12 ganger i året Mer enn 12 ganger i året 6/23

7 E. INSEMINERING 15. Kjøpes det inn rånesæd? (gå til spørsmål 17) 16. Kmmer sæden fra en besetning eller rånestasjn med lik eller høyere helsestatus enn denne besetningen? Besetninger med kjent helsestatus = besetning sm er fri fr et flertall viktige sjukdmmer (f.eks skabb, nysesjuke, dysenteri, ) g derfr garanterer et prdukt (dyr/sæd) sm gså er fri fr disse sjukdmmene. Vet ikke 7/23

8 F. TRANSPORT AV DYR 17. Transprteres slaktegris fra denne besetningen til slakteriet? (gå til spørsmål 20) 18. Er transprten alltid tm når den kmmer til denne gården fr å hente dyr? Velg mellm følgende alternativer, alltid tm Nen ganger tm (gå til spørsmål 20), aldri tm (gå til spørsmål 20) Vet ikke (gå til spørsmål 20) 19. Er transprten alltid rengjrt g desinfisert før den ankmmer denne gården fr å hente slaktegris? Velg mellm følgende alternativer:, alltid rengjrt g desinfisert Nen ganger rengjrt g desinfisert (gå til spørsmål 20), aldri rengjrt g desinfisert (gå til spørsmål 20) Vet ikke (gå til spørsmål 20) 20. Transprteres det levende purker fra denne besetningen til andre besetninger eller slakteri? (gå til spørsmål 23) 21. Er transprten alltid tm når den kmmer til denne gården fr å hente purker? Velg mellm følgende alternativer, alltid tm Nen ganger tm (gå til spørsmål 23), aldri tm (gå til spørsmål 23) Vet ikke (gå til spørsmål 23) 22. Er transprten alltid rengjrt g desinfisert før den ankmmer denne gården fr å hente purker? Velg mellm følgende alternativer, alltid rengjrt g desinfisert Nen ganger rengjrt g desinfisert (gå til spørsmål 23), aldri rengjrt g desinfisert (gå til spørsmål 23) Vet ikke (gå til spørsmål 23) 23. Blir det transprtert smågris fra denne besetningen til andre besetninger? (gå til spørsmål 26) 24. Er transprten alltid tm når den kmmer hit fr å hente smågriser? Velg mellm følgende alternativer, alltid tm Nen ganger tm (gå til spørsmål 26), aldri tm (gå til spørsmål 26) Vet ikke (gå til spørsmål 26) 8/23

9 25. Er transprten alltid rengjrt g desinfisert før den ankmmer denne gården fr å hente smågriser? Velg mellm følgende alternativer, alltid rengjrt g desinfisert Nen ganger rengjrt g desinfisert (gå til spørsmål 26), aldri rengjrt g desinfisert (gå til spørsmål 26) Vet ikke (gå til spørsmål 26) 26. Har dyrebilsjåføren tilgang til fjøset når han lsser av eller på dyr? (gå til spørsmål 28) 27. Blir dyrebilsjåføren ikledd besetningens eget tøy g støvler? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger (gå til spørsmål 28) Aldri (gå til spørsmål 28) 28. Blir dyrene lsset via et separat mråde eller direkte fra fjøset/fjøsgangen? Velg mellm følgende alternativer Eget utlastingsmråde/rm (gå til spørsmål 28) Fjøsgang eller dyrerm 29. Er det mulig at dyr kmmer tilbake til dyrermmet, enten ved at det snur eller ved at det tas med tilbake, etter å ha vært m brd på transprten? 9/23

10 G. FÔRING OG VANNTILGANG 30. Kan fôrleverandøren levere fôr i silen uten å bevege seg inn på «rent mråde»? Definisjn av ren sne: Dette er mråder på gården sm regnes sm innenfr smitteslusa, hvr kun besetningens dyr g besetningseget utstyr befinner seg. Urent mråde inkluderer alle andre mråder på gården der besøkende g kjøretøy utenifra lett kan kmme til. Urent mråde inkluderer gså ppbevaringsplassen fr kadavre. 31. Har vedkmmende sm leverer fôr tilgang til fjøset? (gå til spørsmål 35) 32. Benyttes en fôrleverandør sm sikrer at fôret møter spesifikke hygieniske krav? (eks. fri fr Salmnella ssp., varmebehandling)? Velg mellm følgende alternativer Vet ikke 33. Testes vannkvaliteten fr bakterier årlig ved kilden? (Kmmunalt vann? Brønn?) 34. Testes vannkvaliteten fr bakterier årlig ved hveduttakspunktene? (Der dyrene drikker) 10/23

11 H. GJØDSEL- OG KADAVERHÅNDTERING 35. Fjernes gjødsel via «urene veier»? 36. Brukes slangene sm benyttes til å tømme gjødselkummen kun i denne besetningen? 37. Er kadaverppbevaringen fysisk adskilt fra fjøset? (gå til spørsmål 43) 38. Er kadaverppbevaringen i «uren sne» på gården? 39. Kan kadaverbilen ha tilgang til å hente kadaver fra ffentlig veiuten å kmme inn på eiendmmen? 40. Er kadaverppbevaringen lukket slik at skadedyr, hunder g katter ikke får tilgang? 41. Blir kadaverppbevaringen rengjrt regelmessig? (Etter hver henting?) 42. Er kadaverppbevaringen nedkjølt? 43. Brukes det engangshansker sm kastes (evt knsekvent håndvask g desinfeksjn) etter håndtering av døde dyr? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger Aldri 11/23

12 I. ADGANG FOR BESØKENDE OG PERSONELL 44. Føres det besøkslgg hvr besøkende må sjekke inn før de får kme inn i fjøset? 45. Er det krav m at besøkende ikke skal ha vært i kntakt med gris andre steder de siste 12 timene før de får adgang til fjøset? 46. Er det en smittesluse tilgjengelig fr besøkende? Smittesluse er et rm hvr man skifter fra egne klær g sk til gårdens egen bekledning eller rent engangsvertrekk, g det er fasiliteter fr håndvask tilgjengelig. (gå til spørsmål 49) 47. Har besøkende tilgang til fjøset uten å ha passert smitteslusa først? 48. Er det en fysisk adskillelse/klar grense mellm rent g urent mråde i smitteslusa? Uren sne er der hvr persnalet g besøkende kmmer inn i slusa, g der hvr de ppbevarer persnlige klær g sk. Håndvask g desinfeksjn skjer i uren sne. Ren sne er der hvr besetningseget tøy g sk tas på. 49. Må besøkende ikle seg besetningens eget tøy (engangsvertrekk eller rene kjeledresser)? 50. Må besøkende ikle seg besetningens egne støvler? 51. Må alle vaske g desinfisere hendene før de får adgang til fjøset? 52. Følger alle sm jbber her disse hygieniske rutinene selv før de kan gå inn i fjøset? 12/23

13 J. MATERIALELEVERANSER 53. Håndteres nytt driftsutstyr på en spesifikk måte ved ankmst til gården fr å bli klarert? (Eks. UVkabinett) 54. Blir nyankmmet materiale vasket, desinfisert eller satt i karantene ved ankmst? 13/23

14 K. GNAGER OG FUGLEKONTROLL 55. Anses skadedyr fr å være et prblem på gården? 56. Er det ryddet g rengjrt rundt veggene på driftsbygningene slik at skadedyr ikke kan gjemme seg der? (av prdusenten, persnale eller et prfesjnelt firma) 57. Er det iverksatt et bekjempelsesprgram mt skadedyr her? Velg mellm følgende alternativer (av prdusenten, persnale eller et prfesjnelt firma) 58. Har kjæledyr tilgang til fjøset, fôrlager eller strølager? 59. Har fugler tilgang til husdyrrm, fôrlager eller strølager? 60. Er det gitter fran luftinntakene? 14/23

15 L. GÅRDENS LOKALISASJON 61. Ligger gården i et mråde med høy eller lav tetthet av gris? Velg mellm følgende alternativer (Høy tetthet = >300gris/km2 i kmmunen.) Høy tetthet Lav tetthet 62. Finnes det andre gårder med svin innen en radius på 500 meter fra denne gården? 63. Blir gjødsel fra andre gårder spredd på tilgrensende mark, sm ligger <500 meter fra ditt fjøs? 64. Kjører det transprter med svin fra andre gårder på veier mindre enn 100 meter fra denne gården fte? (fte = minimum 1 gang daglig) 65. Har det blitt bservert villsvin i mrådet (radius 10 km)? (gå til spørsmål 67) 66. Er gården avsperret (med gjerder el.)? 15/23

16 M. SYKDOMSHÅNDTERING 67. Følger du et fastsatt vaksinasjnsprgram g en prtkll fr strategisk behandling (tilsetninger, antibitika eller andre legemidler)? Dersm frebyggende behandling med sikkerhet ikke er anbefalt fr din regin, kan du huke av under. 68. Blir det årlig eller ftere gjrt en vurdering av helsestatus på gården (med bldprøver g gjennmgang av slakterifunn)? 69. Blir tapere g syke dyr islert fra friske dyr (enten i egne binger eller avlivet)? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger Aldri 70. Håndteres de sjukedyrene knsekvent til slutt (de friske først, de sjuke sist)? 16/23

17 N. FØDEAVDELING 71. Finnes det purker i besetningen? (gå til spørsmål 79) 72. Blir purkene vasket før de flyttes til fødeavdelingen? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger Aldri 73. Blir spedgris flyttet mellm purker (kullutjevning)? (gå til spørsmål 76) 74. Skjer flytting av spedgris mellm purker en gang eller mer enn en gang? (per spedgris) Velg mellm følgende alternativer En gang Mer enn en gang 75. Skjer flytting av spedgris nen gang etter at de er 4 dager gamle? 76. Hvr mange ganger håndteres spedgrisen rutinemessig mellm fødsel g avvenning? (vaksine, tannfiling, jernbehandling, kastrering, øremerking) =.. ganger 77. Blir utstyr sm benyttes til rutinebehandling rengjrt g eller desinfisert mellm kull? 78. Fregår kastrering med t "kniver" hvr den ene ligger til desinfisering når den andre blir brukt? Eventuelt, byttes det skalpell mellm hvert kull? /vi kastrerer ikke/nytt skalpellblad fr hvert kull 17/23

18 O. SMÅGRISAVDELING (avveningsavdeling) 79. Er det en smågrisavdeling i besetningen? Smågrisavdeling = avdeling der avvente griser huses. (gå til spørsmål 85) 80. Føres det strikt alt-inn-alt-ut system i hver avdeling? Alt inn-alt ( AI/AO) ut betyr at rmmet fylles g tømmes i en mgang. Det viktigste er at nye dyr aldri ppstalles i binger hvr det står igjen dyr fra frrige prduksjnsrunde. 81. Blir eldre grisunger nen ganger blandet med nen sm er yngre? 82. Hva er maksimal dyretetthet i smågrisavdelingen? Velg mellm følgende alternativer 3 griser eller færre per m2 4 griser per m2 5 griser per m2 6 griser per m2 83. Er smågrisavdelingen fysisk adskilt fra purkeavdelingen? (=ingen direkte kntakt eller tilgang fra purkene via dør til smågrisavdelingen) Er det en egen smittesluse inn til smågrisavdelingen? 18/23

19 P. SLAKTEGRISAVDELINGEN 85. Er det slaktegrisavdeling i besetningen? (gå til spørsmål 91) 86. Er det strikt alt-inn-alt-ut system i alle avdelingene i slaktegrishldet? (kun gris fra samme innsett/ alder i hvert rm) Alt inn-alt ( AI/AO) ut betyr at rmmet fylles g tømmes i en mgang. Det viktigste er at nye dyr aldri ppstalles i binger hvr det står igjen dyr fra frrige prduksjnsrunde. 87. Er det alt-inn-alt-ut system fr hver binge i avdelingene i slaktegrishldet? (ingen flytting av gris på tvers av binger etter innsett) 88. Er ulike aldersgrupper fysisk adskilt i frskjellige avdelinger (uten direkte frbindelse mellm avdelingene)? 89. Blir eldre slaktegris nen ganger blandet med griser sm er yngre? 90. Hva er den maksimale dyretettheten i en binge i slaktegrisavdelingen? Velg mellm følgende alternativer 1 eller flere per m2 Mellm 0,7 g 0,9 m2 per dyr Mellm 0,7 g 0,7 m2 per dyr Mindre enn 0,6 m2 per dyr 19/23

20 Q. TILTAK MELLOM AVDELINGER MED AVDELING MENES ET AVGRENSET OMRÅDE HVOR DYR AV SAMME ALDER/OPPHAV OPPSTALLES 91. Byttes klær g støvler mellm avdelingene? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger Aldri 92. Blir hender vasket g/eller desinfisert mellm avdelingene/enhetene? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger Aldri 93. Blir det benyttet ftbad/støvelvask ved vergang mellm avdelinger, eller blir det byttet støvler? 20/23

21 R. ARBEIDSREKKEFØLGE 94. Starter arbeidet alltid med de yngste g avsluttes med de eldste? 95. Er det satt ut utstyr sm benyttes i en aldersgruppe slik at det følger arbeidsrekkefølgen? 21/23

22 S. BRUK AV UTSTYR 96. Blir utstyr sm skraper g kster rengjrt g desinfisert etter bruk? 97. Er utstyr tydelig merket i frhld til hvilken avdeling det tilhører, fr eksempel med farge? 98. Blir drivlemmer rengjrt mellm innsett? 99. Finnes det utstyr sm kmmer i direkte kntakt med dyrene her sm gså blir benyttet i andre besetninger? 100. Brukes det egne sprøyter til hver aldersgruppe? 101. Brukes det egne nåler til injeksjn av medisiner fr hver aldersgruppe? 102. Etter hvr mange injeksjner/stikk bytter du nål i verste fall (antall stikk)?.. stikk 22/23

23 T. RENHOLD OG HYGIENE 103. Følges et fastsatt rengjørings g desinfeksjnsprgram sm er laget i henhld til anbefalinger? Velg mellm følgende alternativer Alltid Nen ganger Aldri 104. Blir renhldet fulgt pp ved fr eksempel å gjennmføre et hygiengram (mengde bakterier i miljø) eller annen renhetstest? Hygiengram = kvantitativ bakteriestatus i miljøet 105. Blir dyrermmene rengjrt etter hvert innsett? Spørsmålet gjelder i alle avdelinger Etter rengjøring, blir det nk tid til pptørking g regulering av temperatur i dyrermmene før det kmmer nye dyr? (Nk tid = når det er tørt i rmmet) Blir drivganger g lssemråde vasket g desinfisert etter at det har blitt flyttet dyr? Nen ganger 108. Blir det brukt ftbad/støvelvask ved inngangene til fjøset? (gå til slutten) 109. Blir ftbadene byttet ut umiddelbart når de er synlig tilgriset? 23/23