PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE
|
|
- Hildegunn Dagny Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE BAUSTAD HELSETJENESTEN SVIN
2 INNLEDNING Beskrevet i Irland 1938, i Norge i 1947 Vanlig forekommende sjukdom gjennom flere ti-år Økende antall rapporter om sjukdommen de aller siste årene, ofte som besetningsproblem På 90-tallet rapportert tilfeller årlig
3 ÅRSAKSFORHOLD Spesielle stammer av E. coli (EHEC = EnteroHemorhagisk E.coli) Vanligste O-typer: O138, O139 og O141 Adhesin F 18ab Toksin, verotoksinet VT2e (St2e) Kan ha andre adhesiner og toksiner i tillegg, og få andre symptomer
4 SJUKDOMSUTVIKLING Adhesiner fester bakterien til tarmveggen Tarmveggen må ha reseptor (mottaker) Forekomst av reseptorer er arvelig Oppformering av bakterier Toksin absorberes fra tarmen, fører til skade på blodkar Utsiving av væske fra blodkar Gir opphoping av væske i vev (ødem) Vanligst 1-3 uker etter avvenning
5 KLINISKE SYMPTOMER Synlige ødemer i øyelokk og panne Pipende stemmeleie Nervøse symptomer Slengete gange Liggende flatsides, stjernekikkere Nedsatt/ikke matlyst Vanligvis ikke feber Høy dødelighet hos sjuke dyr
6 FOREBYGGING (1) Alt inn/alt ut og vask i mellom Høy nok temperatur på liggeplassen Tørr og trekkfri liggeplass Ikke blande smågriskull Ikke for stor dyretetthet God hygiene på eteplass og i bingen Store/gamle nok griser spist pellet? Reduksjon i den generelle stress-belastningen på grisene
7 FOREBYGGING (2) God vanntilførsel Avvenningsfôr Restriktiv fôring Grisene skal spise opp på minutter. TROPLASS TIL ALLE! Ca 70 % av vanlig fôrmengde Deles på minst fire fôringer Forsøksvis sulting et døgn før problemene pleier å starte
8 FOREBYGGING (3) Ekstra surgjøring av fôret 0,5-1,0 % av tørrstoffet, avhengig av syretilsetting i kraftfôret og andre tilskudd med syre Avvenningstorv Ca 1 liter to - tre x daglig til et kull
9 FOREBYGGING (4) PROBIOTIKA Flere forskjellige bakterietyper, mjølkesyreproduserende Erfaring og noen forsøk viser effekt ved spedgris- og avvenningsdiare Hva med effekt ved ødemsjuke? Effekt: >>> pilotforsøk
10 FOREBYGGING (5) SINK Sinkoksyd, ZnO, oftest brukt Varierende oppstartstidspunkt Varierende tilskuddsperiode Varierende mengde angitt Effekt: forsøk >>> Andre sinkkilder (sinksulfat, aminosyrechelatert sink)
11 FOREBYGGING (6) Vaksiner De finnes, men ikke kommersielt tilgjengelige Effekt: god Serum Finnes dansk-produsert, må eventuelt søke om å få tatt dette inn til helt spesielle besetninger Effekt: god
12 FOREBYGGING (7) ARV Mangel på reseptor for adhesinet nedarves med enkel recessiv arvefaktor Vet ikke utbredelse av denne hos norske griser, rasevariasjon Laboratorieanalyser for å påvise genotype/reseptor (ikke i Norge) Patent i utlandet Effekt: god
13 FORSØKSBESETNING Kombinert besetning 5 1/2 ukes puljedrift, ca 26 avvente/årspurke To-klimabinger, kull blandes ved avvenning Tørrfôring fra automat, fri tilgang på fôr Vann fra nipler, 2 per binge Ofte ikke vask mellom innsett i bingene Før tiltak opp til 20 % tap etter avvenning, klinikk og obduksjon forenlig med ødemsjuke Gode noteringer/dokumentasjon
14 PILOTFORSØK 1, forsøksopplegg Gruppe 1 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 2 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Gruppe 2 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 4 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning Gruppe 3 Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning
15 PILOTFORSØK 2, forsøksopplegg Gruppe 1 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 2 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Gruppe 3 Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning
16 PILOTFORSØK 1 og 2, resultater Gruppe 1 ca 12 % tap etter avvenning Gruppe 2 ca 5 % tap etter avvenning Gruppe 3 ca 5 % tap etter avvenning Hypotese: Tydelig effekt av sinkoksyd Kan effekten økes ved større dosering?
17 PILOTFORSØK 3, opplegg & resultat Opplegg Sinkoksyd 3,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning, deretter avtrapping med 0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Resultat Det døde 2 av 244 avvente grisunger, tilsvarende ca 1 % tap Ikke kontrollgruppe
18 FORSØK SINKOKSYD Sinkoksyd, fôrkvalitet, 3,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning, deretter avtrapping med 0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Grisene i kontrollgruppa fikk ikke sinkoksyd Sinkoksyd blandet manuelt i Svin Elite Appetittfôring fra automat Forsøksperioden var ni avvenninger Sjuke griser ble ikke behandlet Så vidt mulig ble grisene obdusert
19 RESULTAT AV FORSØKET I gruppen med sinkoksyd døde 5 av 233 avvente grisunger I kontrollgruppen uten sinkoksyd døde 16 av 236 avvente grisunger Forskjellen er statistisk sikker (p<0,05)
20 FØR OG ETTER SINKOKSYD Satellitt i purkering, ødemsjukeproblem stadfestet ved klinikk og obduksjon Vanlige tiltak var forsøkt Tap året før tilsetting av sinkoksyd startet var 76 av 1448 avvente: 5,3 % Tap første året med tilsetting av sinkoksyd var 6 av 1446 avvente: 0,4 %
21 PROBLEMER MED SINKOKSYD Bruken skal ha klar indikasjon og forskrevet av veterinær Det er nå unødvendig bruk/misbruk som er økende! ANDRE TILTAK!!! Fare for overdosering, men må også ha en minstemengde i tarmen Dårlig blanding/segregering i fôret Dødsfall etter seponering Innhold av tungmetaller (bly)
22 KONKLUSJONER FOREBYGGING, 1 Et vidt spekter av forskjellige tiltak vedrørende produksjonsforhold, miljø, fôr og tilsetninger kan være positive alene eller samtidig Sinkoksyd det mest effektive i dag Burde tilsettes i pelletproduksjonen Bruken bør reserveres ødemsjuke Start tilsetting før sjukdomsutbrudd
23 KONKLUSJONER FOREBYGGING, 2 Vet ikke effekten av nedtrappingen i mengde sinkoksyd i tredje uke Noen dødsfall etter seponering Må ha en minstemengde i tarmen Vaksine er effektivt, ikke tilgjengelig Serum er effektivt, ikke tilgjengelig Seleksjon for arvelig resistens er teoretisk mulig, hva i praksis???
24 ØDEMSJUKE det er FALI det!!!
Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam
Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Artikkelen ble publisert i Sau og Geit Nr.2/2017 Vibeke Tømmerberg og Tore Tollersrud (Helsetjenesten for sau - Animalia), Silvia Salzano (Animalia), Are Koren
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerKraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris
Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Felleskjøpets spe- og smågrisfôr FORMAT Babypellets FORMAT Start 170 FORMAT Kvikk 160 FORMAT Robust 150 FORMAT Kvikk 140 Side 2 KRAFTFÔR TIL SMÅGRIS Målet i smågrisproduksjonen
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerBesetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerJORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET. Stine Gregersen Vhile IHA, UMB
JORDSKOKK I FÔR TIL GRIS I PERIODEN FØR SLAKT -EFFEKTER PÅ KJØTTKVALITET Stine Gregersen Vhile IHA, UMB INNHOLD Hvorfor skal vi fôre hanngris med jordskokk? Foreløpige resultater Foreløpig konklusjon HVORFOR
DetaljerFiberrikt fôr til purker
Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet
Detaljer2007-2009. Helsetjenesten for svin
2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet
DetaljerÅrsrapport 2012. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for
DetaljerSPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?
SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen
DetaljerVaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016
Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose
DetaljerByllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke
Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerFôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri
Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1/18 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Neocolipor injeksjonsvæske, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): Per dose på 2 ml: E.coli adhesin F4 (F4ab, F4ac,
DetaljerÅrsrapport 2011. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.
DetaljerHelsemessige utfordringer i kopplamoppdrett
Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten
DetaljerHelsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria
Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom
DetaljerTEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen
Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram
DetaljerLeddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau
Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Enterisol Ileitis vet. lyofilisat og væske til mikstur, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Svekket, levende Lawsonia
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerAktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet
178 F a g a k t u e l t Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser fra og Mattilsynet Redigert av Bjørn Lium, Fisk Ferskvannsbakterie gir problemer også etter sjøsetting Immunhistokjemi viser rød merking av
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerGrov flistalle til sau og storfe
Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerTil Stortinget. Bakgrunn. (2014-201s)
Representantforslag... S (2014-201s) fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv Signe Navarsete Dokument 8: S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Liv
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerVaredeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost
Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost Varetype: Kompost produsert i 2016 og 2017 ettermodnet og analysert Bruksområde: Jordforbedringsmiddel INFO til mottaker av kompost:
DetaljerPrinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe
Prinsipper for helseovervåkning og besetningsdiagnostikk av fjørfe R. Bruce David, Veterinærinstituttet Innhold Generelt... 2 Besetningsbesøk... 2 1. Innledende samtale med produsenten eller driftsansvarlig...
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerMeningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse
Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
DetaljerPAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund
PAKNINGSVEDLEGG Veraflox 60 mg og 120 mg tabletter til hund 1. NAVN OG ADRESSE PÅ INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE SAMT PÅ TILVIRKER SOM ER ANSVARLIG FOR BATCHFRIGIVELSE, HVIS DE ER FORSKJELLIGE Innehaver
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Ecoporc SHIGA injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver 1 ml dose inneholder: Virkestoff: Genetisk modifisert
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerSkarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette
DetaljerResultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje
Rubin-konferansen 2007 Rica Hell Hotel, Stjørdal, 7. og 8. februar 2007 Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje Date, reference version, etc 1 Deltagende bedrifter Biomega Aquarius
DetaljerHvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA
Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere
DetaljerVerpehøns. Juni Verpehøns
Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom
DetaljerEksem. Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer.
Eksem Av Morten Akerbæk, 24.02.2010 Eksem er en samlebetegnelse som omfatter forskjellige kløende hudsykdommer. ATOPISK EKSEM er arvelig og dels knyttet til allergi. De dominerende symptomene ved atopisk
DetaljerInaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller
DetaljerLøpende kontroll, økt lønnsomhet?
Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerSmittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre
DetaljerGRISEFINE LUNGER. Din hjelp er uvurderlig. Takk for at du ønsker å bidra til innsamlingsarbeidet i «Grisefine lunger».
GRISEFINE LUNGER INFORMASJONSSKRIV TIL PRØVETAGNINGSPAKKE Din hjelp er uvurderlig. Takk for at du ønsker å bidra til innsamlingsarbeidet i «Grisefine lunger». Målet med dette prosjektet er å øke forståelsen
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerAntibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital
Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerLandbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon
Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
Detaljer1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose inneholder: Virkestoff: levende kyllinganemivirus (CAV*), stamme Cux-1: 10
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere
DetaljerVIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler
VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus
DetaljerMastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau
NSG - Norsk Sau og Geit Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau Forfatter Tore Skeidsvoll Tollersrud, HT Sau Lisbeth Hektoen, NMBU Sammendrag Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerAVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark,
AVKORTING - MATTILSYNSSAKER Kommunesamling Hedmark, 26.09.2017 ERFARINGER FRA ROGALAND Foto: Linn Borsheim 2 GODT UTGANGSPUNKT Kommunene ønsker å følge opp Mattilsynssaker Mattilsynet er positive til samarbeidsavtalen
DetaljerURINVEISINFEKSJON Sølvi Antonsen Oktober 06 Urinveisinfeksjoner 10-15% 15% prevalens i medisinske avdelinger 1/3 av alle nosokomiale infeksjoner I Norge: - > 100 000 konsultasjoner årlig - > 20 000 sykehusinnleggelser
DetaljerOppgave- Kompetanse: nummer P prosess, B - Begrepsforståelse 1 P: Trekke eller evaluere konklusjoner. 4 P: Gjenkjenne spørsmål som kan besvares
OPPGAVER I NATURFAG Dagboka til Semmelweis Ozon Oppgave- Kompetanse: nummer P prosess, B - Begrepsforståelse 1 P: Trekke eller evaluere konklusjoner 2 P: Gjenkjenne spørsmål som kan besvares gjennom naturvitenskap
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis APP vet. injeksjonsvæske, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver dose på 2 ml inneholder: Virkestoffer: 600 mg Actinobacillus
DetaljerNLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer
NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges landbrukshøgskole Postboks
DetaljerHestens saltbehov og væskebalanse
Hestens saltbehov og væskebalanse Veterinær Kristin Brækken Fagsjef hest FKA Vann er viktigere enn du tror. Hestens væskebalanse påvirker både helse og prestasjoner. Du kan gjøre mye for hesten ved å tilby
DetaljerInnledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Dysect vet 12,5 g/l påhellingsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff: Alfacypermetrin 12,5 g/l Hjelpestoffer: Klorofyll-kobberkompleks
DetaljerLangtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010
Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid
Detaljerved inflammatorisk tarmsykdom
BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling
Detaljerrosacea Informasjon om et voksent problem
rosacea Informasjon om et voksent problem 1 RosaceA er den medisinske betegnelsen på et antall hudsymptomer som oftest forekommer hos personer Over 30 år. (må ikke forveksles med akne) Hudproblemer Kviser
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerManagement, purkeegenskaper og fysisk miljø
Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer
DetaljerSosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerSeptember Fôring av verpehøns. Dekalb White
September 2018 Fôring av verpehøns Dekalb White Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og bra røkting. Riktig
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerHvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl
Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl 28.02.2018 Da jeg var nyutdannet: Antibiotikabehandling angikk ikke sykehusdirektører Antibiotikaeventyret startet med Flemmings Lancetartikkel
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
Detaljer1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E
X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget
DetaljerFebruar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18
Februar 2019 Fôring av verpehøns Dekalb White Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd 1 07.02.2019 19:04:18 Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring,
DetaljerFlått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?
Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold
DetaljerForfangenhet hos hest
Forfangenhet hos hest Forfangenhet hos hest Forfangenhet (laminitis) er en sykdom som gir opphav til en betennelse i hovens lamellag. Sykdommen er vanligst i beiteperioden (maiseptember), men kan også
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerPertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø
Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine
Detaljer«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11
«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 Fagdag 17.1.2017. Inger Skjerve Bjartnes Avkorting ved regelverksbrudd PT /AVL forskriftens 11 Dersom foretaket uaktsomt
DetaljerSeptember Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic
September 2018 Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic Bruk av Verp til Lohmann LSL-Classic Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og
DetaljerKoksidiose hos lam. Kort oppsummert. Utvikling av parasitten. Lam Koksidiose hos lam. Ane Odden, stipendiat NMBU
Ane Odden, stipendiat NMBU Lam 2017 Kort oppsummert 1. Vit når lammene dine blir smittet (inne eller ute), bruk dette når du bestemmer behandlingstidspunkt. 2. Koksidiene bruker ca to uker fra de tas opp
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerVEDLEGG I PREPARATOMTALE
VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Hyobac App Multi Vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoffer Per dose (1,0 ml) Actinobacillus pleuropneumoniae,
DetaljerEHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd
EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:
DetaljerEffekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått
NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard
DetaljerHØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR
Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt
Detaljer