PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE"

Hildegunn Dagny Espeland
10 år siden
Visninger:

1 PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE BAUSTAD HELSETJENESTEN SVIN

RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST

2 INNLEDNING Beskrevet i Irland 1938, i Norge i 1947 Vanlig forekommende sjukdom gjennom flere ti-år Økende antall rapporter om sjukdommen de aller siste årene, ofte som besetningsproblem På 90-tallet rapportert tilfeller årlig

rapporter om sjukdommen de aller siste årene, ofte som

3 ÅRSAKSFORHOLD Spesielle stammer av E. coli (EHEC = EnteroHemorhagisk E.coli) Vanligste O-typer: O138, O139 og O141 Adhesin F 18ab Toksin, verotoksinet VT2e (St2e) Kan ha andre adhesiner og toksiner i tillegg, og få andre symptomer

4 SJUKDOMSUTVIKLING Adhesiner fester bakterien til tarmveggen Tarmveggen må ha reseptor (mottaker) Forekomst av reseptorer er arvelig Oppformering av bakterier Toksin absorberes fra tarmen, fører til skade på blodkar Utsiving av væske fra blodkar Gir opphoping av væske i vev (ødem) Vanligst 1-3 uker etter avvenning

bakterier Toksin absorberes fra tarmen, fører til skade på blodkar Utsiving av

5 KLINISKE SYMPTOMER Synlige ødemer i øyelokk og panne Pipende stemmeleie Nervøse symptomer Slengete gange Liggende flatsides, stjernekikkere Nedsatt/ikke matlyst Vanligvis ikke feber Høy dødelighet hos sjuke dyr

Liggende flatsides, stjernekikkere Nedsatt/ikke

6 FOREBYGGING (1) Alt inn/alt ut og vask i mellom Høy nok temperatur på liggeplassen Tørr og trekkfri liggeplass Ikke blande smågriskull Ikke for stor dyretetthet God hygiene på eteplass og i bingen Store/gamle nok griser spist pellet? Reduksjon i den generelle stress-belastningen på grisene

for stor dyretetthet God hygiene på eteplass og i bingen Store/gamle nok

7 FOREBYGGING (2) God vanntilførsel Avvenningsfôr Restriktiv fôring Grisene skal spise opp på minutter. TROPLASS TIL ALLE! Ca 70 % av vanlig fôrmengde Deles på minst fire fôringer Forsøksvis sulting et døgn før problemene pleier å starte

8 FOREBYGGING (3) Ekstra surgjøring av fôret 0,5-1,0 % av tørrstoffet, avhengig av syretilsetting i kraftfôret og andre tilskudd med syre Avvenningstorv Ca 1 liter to - tre x daglig til et kull

9 FOREBYGGING (4) PROBIOTIKA Flere forskjellige bakterietyper, mjølkesyreproduserende Erfaring og noen forsøk viser effekt ved spedgris- og avvenningsdiare Hva med effekt ved ødemsjuke? Effekt: >>> pilotforsøk

10 FOREBYGGING (5) SINK Sinkoksyd, ZnO, oftest brukt Varierende oppstartstidspunkt Varierende tilskuddsperiode Varierende mengde angitt Effekt: forsøk >>> Andre sinkkilder (sinksulfat, aminosyrechelatert sink)

tilskuddsperiode Varierende mengde angitt Effekt:

11 FOREBYGGING (6) Vaksiner De finnes, men ikke kommersielt tilgjengelige Effekt: god Serum Finnes dansk-produsert, må eventuelt søke om å få tatt dette inn til helt spesielle besetninger Effekt: god

12 FOREBYGGING (7) ARV Mangel på reseptor for adhesinet nedarves med enkel recessiv arvefaktor Vet ikke utbredelse av denne hos norske griser, rasevariasjon Laboratorieanalyser for å påvise genotype/reseptor (ikke i Norge) Patent i utlandet Effekt: god

norske griser, rasevariasjon Laboratorieanalyser for å påvise

13 FORSØKSBESETNING Kombinert besetning 5 1/2 ukes puljedrift, ca 26 avvente/årspurke To-klimabinger, kull blandes ved avvenning Tørrfôring fra automat, fri tilgang på fôr Vann fra nipler, 2 per binge Ofte ikke vask mellom innsett i bingene Før tiltak opp til 20 % tap etter avvenning, klinikk og obduksjon forenlig med ødemsjuke Gode noteringer/dokumentasjon

Vann fra nipler, 2 per binge Ofte ikke vask mellom innsett i bingene Før tiltak opp til

14 PILOTFORSØK 1, forsøksopplegg Gruppe 1 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 2 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Gruppe 2 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 4 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning Gruppe 3 Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning

avvenning og i 4 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Sinkoksyd 2,5 g/kg

15 PILOTFORSØK 2, forsøksopplegg Gruppe 1 Biacton 4 g/kg i fôret før avvenning og i 2 uker, deretter 2 g/kg i ytterligere 2 uker Gruppe 3 Sinkoksyd 2,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning

16 PILOTFORSØK 1 og 2, resultater Gruppe 1 ca 12 % tap etter avvenning Gruppe 2 ca 5 % tap etter avvenning Gruppe 3 ca 5 % tap etter avvenning Hypotese: Tydelig effekt av sinkoksyd Kan effekten økes ved større dosering?

Gruppe 3 ca 5 % tap etter avvenning Hypotese: Tydelig

17 PILOTFORSØK 3, opplegg & resultat Opplegg Sinkoksyd 3,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning, deretter avtrapping med 0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Resultat Det døde 2 av 244 avvente grisunger, tilsvarende ca 1 % tap Ikke kontrollgruppe

0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Resultat Det døde 2 av

18 FORSØK SINKOKSYD Sinkoksyd, fôrkvalitet, 3,5 g/kg fôr i 2 uker etter avvenning, deretter avtrapping med 0,5 g/kg fôr per dag i tredje uka Grisene i kontrollgruppa fikk ikke sinkoksyd Sinkoksyd blandet manuelt i Svin Elite Appetittfôring fra automat Forsøksperioden var ni avvenninger Sjuke griser ble ikke behandlet Så vidt mulig ble grisene obdusert

ikke sinkoksyd Sinkoksyd blandet manuelt i Svin Elite Appetittfôring fra automat

19 RESULTAT AV FORSØKET I gruppen med sinkoksyd døde 5 av 233 avvente grisunger I kontrollgruppen uten sinkoksyd døde 16 av 236 avvente grisunger Forskjellen er statistisk sikker (p<0,05)

20 FØR OG ETTER SINKOKSYD Satellitt i purkering, ødemsjukeproblem stadfestet ved klinikk og obduksjon Vanlige tiltak var forsøkt Tap året før tilsetting av sinkoksyd startet var 76 av 1448 avvente: 5,3 % Tap første året med tilsetting av sinkoksyd var 6 av 1446 avvente: 0,4 %

året før tilsetting av sinkoksyd startet var 76 av 1448 avvente: 5,3

21 PROBLEMER MED SINKOKSYD Bruken skal ha klar indikasjon og forskrevet av veterinær Det er nå unødvendig bruk/misbruk som er økende! ANDRE TILTAK!!! Fare for overdosering, men må også ha en minstemengde i tarmen Dårlig blanding/segregering i fôret Dødsfall etter seponering Innhold av tungmetaller (bly)

22 KONKLUSJONER FOREBYGGING, 1 Et vidt spekter av forskjellige tiltak vedrørende produksjonsforhold, miljø, fôr og tilsetninger kan være positive alene eller samtidig Sinkoksyd det mest effektive i dag Burde tilsettes i pelletproduksjonen Bruken bør reserveres ødemsjuke Start tilsetting før sjukdomsutbrudd

23 KONKLUSJONER FOREBYGGING, 2 Vet ikke effekten av nedtrappingen i mengde sinkoksyd i tredje uke Noen dødsfall etter seponering Må ha en minstemengde i tarmen Vaksine er effektivt, ikke tilgjengelig Serum er effektivt, ikke tilgjengelig Seleksjon for arvelig resistens er teoretisk mulig, hva i praksis???

24 ØDEMSJUKE det er FALI det!!!

Like dokumenter

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Artikkelen ble publisert i Sau og Geit Nr.2/2017 Vibeke Tømmerberg og Tore Tollersrud (Helsetjenesten for sau - Animalia), Silvia Salzano (Animalia), Are Koren