Grov flistalle til sau og storfe

Transkript

1 Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.

2 Flisblandinger 2,5 cm flis 2,5 cm +torv 5 cm flis 5 cm +torv Halm

3 Hansen, I., Jørgensen, G.H.M., Lind, V. & Uhlig, C Woodchip bedding for sheep in Northern Norway. Small Ruminant Research (subm.).

4 Registreringer sau Synkronisert liggeatferd Reinhetsgrad Dyrehelse o o o Helse Halthet Snyltere Tallekvalitet o o o Tørrstoff Temperatur Muggsopp S10 Halm S5 S9 2,5 cm flis S4 S8 5 cm flis Fôrbrett S3 S7 5 cm flis + 20 % torv S2 S6 2,5 cm flis + 20 % torv S1 2,5 cm flis 5 cm flis + 20 % torv 2,5 cm flis + 20 % torv Halm 5 cm flis Figur 3. Bingefordeling og flisblandinger i sauefjøset, Bioforsk Nord Tjøtta, vinteren 2009.

5 Tallens temperaturdynamikk datalogger 0 cm 10 cm 20 cm 30 cm 40 cm

6 Synkronisert liggeatferd hos sau

7 Tabell 2. «Reinhetsgrad» målt som total reinhetsscore for søyer innen talletype, i snitt for dagene , og (mean ±SEM, der 0=rein, 6=møkkete). Forskjellige bokstaver indikerer signifikant forskjell på 5 % nivå. Talletype Reinhetsgrad (total score pr dyr, der 0=rein, 6= møkkete) ±SEM Signifikante forskjeller Liten flis 1,44 0,141 ab Stor flis 1,47 0,137 a Liten flis med torv 1,24 0,111 ab Stor flis med torv 1,52 0,191 a Halm 0,70 0,123 b

8 Tørrstoff Figur 9. Tørrstoffprosent i sauetallen innen hver behandling (gj.sn ±SEM). Forskjellige bokstaver indikerer signifikant forskjell (P<0.05).

9

10 Parasittbelastning Figur 11. Parasittbelastning vist som antall rundorm-egg per gram (gj.sn±se) i avføring hos sau innen behandling.

11 Muggsoppanalyser Resultatene fra muggsoppanalyser tatt ved oppstart og avslutning av forsøket. Målt i kolonidannende enheter per gram (KDE/g). Røde tall indikerer forekomster nær/over antatte helseskadelige verdier i talle. Prøvemateriale Ved innsett: Muggsopp (KDE/g) Penicillium spp (KDE/g) Gjærsopp (KDE/g) Liten flis Stor flis Torv Halm Ved avslutning: Liten flis Stor flis Torv Halm Talleblanding: Liten flis Liten flis med torv Halm

12 Hansen, I., Lind, V., Jørgensen, G.H.M. & Uhlig, C Cleanliness and milk quality of dairy cows on woodchip bedding, J. Agric. Sci. Techn.(subm.).

13 Registreringer storfe Synkronisert liggeatferd Reinhetsgrad Dyrehelse K1 Tallekvalitet o o o Tørrstoff Temperatur Muggsopp 5 cm flis + 20 % torv 2 kjøttfe K2 5 cm flis 2 kjøttfe Fôrbrett K3 2,5 cm flis + 20 % torv 2 kjøttfe K4 2,5 cm flis 2 kjøttfe A B Figur 3. Bingefordeling og flisblandinger i storfefjøset, Bioforsk Nord Tjøtta, vinteren Feltbesetning A: ytre Helgeland Feltbesetning B: indre Helgeland

14 Resultater kjøttfe Ingen signifikant forskjell i sykron liggeatferd eller reinhetsgrad mellom behandlinger Jo våtere flistalle, desto skitnere dyr (r p =0,67, p<0,001) Mest flis nødvendig i bingen med 2,5 cm flis (K4) Ingen varmgang i noen av talleblandingene Svært dårlig tallekvalitet på belastede arealer (eteareal) Forsøket avsluttet seks uker før planlagt grunnet dyrevelferdsmessige hensyn

15 Resultater mjølkekyr Besetn. A Besetn. B P-verdi Årsavdrått (snitt ) Celletall/ml < Bakterietall/ml Tørrstoff råflis (%) Ns Tørrstoff flistalle (%) Ns Skittenhetsgrad (maks 12 p) 7,78 6,0 <0,001 Klauvhelse Mye merkn. Få merkn.

16 Temperaturutvikling

17 Aktivitetsmålinger i besetning B Figur 13. Gjennomsnittlig liggetid og antall steg per ku og døgn. Verdier for liggetid leses av på Y-akse til venstre og verdier for antall steg leses av på Y-akse til høyre.

18 Drifting av flistalle til sau og storfe Størrelsen på flisa og innblanding av torv har liten innvirkning på tallekvalitet og dyrevelferd Et vanninnhold på maks 30 % er trolig nødvendig for at flisa skal ha en tilstrekkelig absorberingsevne. Dette minimerer også flisforbruket For storfe er det nødvendig at flisarealet kun benyttes som hvileareal, etearealet må ha gjødseloppsamling. Fôring av sauen ute vil avlaste tallearealet og redusere mengden treflis som må benyttes Benytt grovfôr med relativt høgt tørrstoffinnhold. Flisforbruket øker med økende vanninnhold i fôret Lufting/vending av tallen er en fordel for å øke oksygentilgangen og den mikrobielle aktiviteten, men varmgang i tallen er vanskelig å oppnå mens dyra går på/belaster tallen. Varmgang i flistallen er heller ikke nødvendig for å sikre god dyrevelferd. God dyrevelferd sikres ved å etterfylle flis ofte, men små mengder av gangen, slik at dyra alltid har en tørr og rein liggeplass. Dette vil være den mest aktuelle måten å drifte flistallen på under norske forhold. Grunnen under tallen bør være drenerende Bruk av treflisbasert talle krever håndtering av forholdsvis store mengder flis. Dette forutsetter mulighet for mekanisk håndtering, som f.eks. gjennom bruk av traktor eller frontlaster Arealkrav (minimum) per dyr på flistalle: sau 1,5 m 2 ; kjøttfe kviger: 6,5 m 2 ; mjølkekyr: 7,5 m 2 odd-arild.finnes@bioforsk.no

19 Dette er god dyrevelferd!