Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS.

Transkript

1 Uoff jf fvl 13.1 SVEIN VIDAR REPSHUS Repshus 2230 SKOTTERUD Deres ref: Vår ref: 2013/ Dato: Org.nr: VEDTAK OM PÅLEGG Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS. Mattilsynet har i henhold til dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven. Saken gjelder Svinehold, Produsentnummer Virksomheten er vurdert etter følgende regelverk Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) FOR nr 175: Forskrift 18. feb nr. 175 om hold av svin (forskrift om hold av svin) Brev med varsel om vedtak ble oversendt Vi har ikke mottatt uttalelse fra dere innen uttalelsesfristen. Kopi sendes til Landbrukskontoret i Eidskog og Debio. Dyreholder må alltid ha tilfredsstillende liggeplasser for grisene i dyreholdet sitt. Dyreholder må sørge for, innen vedtatt frist, å ha ferdig etablert nye løsninger slik at bygningen vil fungere tilfredsstillende i den kalde årstiden. I rom 4 hadde grisene nå tørr halm å ligge på i ca halve arealet i bingen. Alle grisene kunne Mattilsynet Distriktskontoret Øst-Hedmark Saksbehandler: Sigrid Marie Aastad Heldal Tlf: / Besøksadresse: Kirkeveien 58, Elverum E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 under tilsynet ligge samtidig på tørt liggeunderlag. Det ble likevel påpekt at tilstanden fort kan forverres. Dyreholder informerer om at han legger inn halm ved å selv dra det inn fra en dør like ved bingen. Det diskuteres under tilsynet løsninger for hvordan dyreholder på en enklere måte kan få tilgang på større mengde halm mer effektivt. I denne bingen må alle grisene flyttes til et annet rom for at møkk kan kjøres ut. Under tilsynet diskuteres det at møkk må kjøres ut oftere enn det er gjort tidligere. Se Forskrift om hold av svin 20 Renhold. Rom 1 var forberedt til smågris som skulle komme få dager etter tilsynet. Rommet var kaldt, men skulle bli oppvarmet til grisene kom. I halve arealet av bingene bestod talla av flis og halm. I resten av arealet og like under flisen/halmen bestod talla av frossen møkk fra gris som har stått der tidligere. Dyreholder forklarer at det ikke er mulig å kjøre ut talle fra gris som har stått der tidligere fordi is fra luftegårdene (der også inngangsdørene for traktor er) hindrer inngang med traktor. Om det blir sikret at dyreholder får leveranse med økologisk gris i fremtiden vil han åpne opp en ny dør på siden av bygget. Dette vil gi han tilgang med traktor også på vinteren, og han kan fjernet talle mellom hvert innsett. Se Forskrift om hold av svin 20 Renhold. Det er ved tidligere tilsyn funnet svært møkkete dyr enten i taller som ikke fungerer eller i binger. Under dette varslede tilsynet var dyrene rene og liggeunderlaget akseptabelt. Det ble likevel observert taller som fort ikke lenger vil være tilfredsstillende, dette bl.a. pga av bygningsløsninger som gjør det umulig å ta ut talle på vinteren eller umulig å ta ut mens det er gris i bingen. I regelverket står det at strø skal brukes i nødvendig utstrekning for å holde dyra tørre og rene, og i slik utstrekning at det alltid er strø på liggeplassen. Talle skal strøs etter behov. Det blir fattet et vedtak på renhold for å forhindre at problemer med ikke tilfredsstillende talle vil dukke opp igjen. I rom 4 må møkkete talle kjøres ut oftere enn det som til nå er observert. I tillegg må det brukes mer halm (strø) i talla. Dette for at det til enhver tid skal være tørr liggeplass og rene dyr. I rom 1 var det frossen møkk under halmen og flisen. Det fryktes at så fort dette tiner vil smågrisene tråkke gjennom strøet og rett ned i den møkkete talla. Dette vil da ikke være en tilfredsstillende talle, og ikke et akseptabelt miljø for smågris. Derfor må det før neste vinter være på plass en løsning for å få tatt ut møkkete talle fra forrige innsett før ny smågris slippes inn. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om hold av svin 20 Renhold Frist for gjennomføring: Dyreholder må gi Mattilsynet dokumentasjon på at ventilasjonsanlegget og tilkoblede alarmsystemet er vurdert av kompetent fagpersonell. I brev med saksnr. 2012/050613, ble det fattet vedtak om at dyreholder skulle legge frem dokumentasjon på at ventilasjonsanlegget og tilkoblede alarmsystemet er vurdert av kompetent fagpersonell. Mattilsynet har enda ikke mottatt denne dokumentasjonen. Dyreholder sier under tilsynet at dette kan fremskaffes. Se Forskrift om hold av svin 13 Klima. Vedtaket er i tillegg tidligere blitt fattet, men ikke utført. Vedtaket fattes derfor på nytt med ny frist. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om hold av svin 13 Klima "Mekaniske ventilasjonsanlegg skal være tilkoblet alarmsystem som varsler ved strømbrudd og ved for høy eller for lav temperatur i dyrerommet." Frist for gjennomføring: Side 2 av 8

3 Dyreholder må gi Mattilsynet dokumentasjon på at det har vært faglig kontroll på brannvarslingsanlegget i løpet av de tre siste årene. I brev med saksnr. 2012/050613, ble det fattet vedtak om at dyreholder bl.a. skulle legge frem dokumentasjon på at det har vært en faglig kontroll på brannvarslingsanlegget i løpet av de tre siste årene. Mattilsynet har enda ikke mottatt denne dokumentasjonen. Dyreholder sier under tilsynet at dette kan fremskaffes. Se Forskrift om hold av svin 16 Brannsikring i driftsbygninger med gris. Siden vedtak tidligere ikke er utført, fattes vedtaket herved på nytt med ny frist. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om hold av svin 16 Brannsikring i driftsbygninger med gris "Dyreholder skal sørge for og kunne dokumentere at det gjennomføres faglig kontroll av elektriske anlegg minimum hvert tredje år." Frist for gjennomføring: Dyreholder må skaffe til veie en fungerende smittesluse. Både dyreholder og besøkende må bruke smitteslusen. Det ble ikke observert en fungerende smittesluse i fjøset. I rommet som var ment som smittesluse fantes det ikke en klar grense mellom ren og uren sone. Vann var ikke innlagt i rommet. Se Forskrift om hold av svin 7 Bygning, rom m.m.. I regelverket står det at inngangspartiet til dyrerom skal være utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god hygiene. Det skal være en inngang/utgang (smittesluse) som skal ha egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og rengjøre utstyr. Inngangspartiet i dette grisefjøset har ikke en fungerende smittesluse, dette er ikke i henhold til regelverket. For å hindre smitte av sykdom inn og ut at grisefjøset er det svært viktig at dyreholder lager istand en fungerende smittesluse, og ser til at særlig veterinærer og besøkende bruker smitteslusen. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om hold av svin 7 Bygning, rom m.m. Frist for gjennomføring: Dyreholder må finne en løsning for å få ventilasjonen til å fungere og få en tilfredsstillende temperatur i rommene med luftegård. I rom 2 var temperaturen lav, ubehagelig og rommet kjentes kaldt. Grisene lå sammen i klynger og bevegde seg lite. I dette rommet er det luker til luftegårdene, slik at grisene kan gå ut og inn som de vil. I rom 1 var det svært kaldt. Her var det enda ikke gris, og dyreholder sa han skulle varme opp rommet til de kom. Se Forskrift om hold av svin 13 Klima. Side 3 av 8

4 Det er ved tidligere tilsyn observert lave temperaturer i rom 1 og 2, i tillegg til gris som ligger i klynger og fryser. Under dette tilsynet var både rom 1 og rom 2 for kalde. I rom 1 var det enda ingen gris, men i rom 2 lå grisene lå tett sammen i klynger og viste tegn på at de frøs. Dette er ikke i henhold til regelverket. Ved at disse rommene har luker hvor kald luft strømmer inn, vil ventilasjonsanlegget i dette fjøset fungere slik det skal og klarer derfor ikke holde temperaturen på et akseptabelt nivå. Det er grunnleggende dyrevelferd at dyra har frihet fra å fryse. For å sikre at rommene holdes varme nok til neste vinter, må dyreholder før vinteren finne en løsning for dette problemet. Dyreholder må se til at alle rommene holder en akseptabel temperatur der grisene trives. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om hold av svin 13 Klima "Temperaturen og luftkvaliten i dyrerommet skal være tilpasset dyras behov." Retningslinjer for hold av svin. 2: Anbefalingene i det følgende gjelder isolerte dyrerom med klimaregulering Lufttemperatur [...] Avvente smågriser: C (20-26 C på liggeplassen, avhengig av alder) Slaktegriser: C " Frist for gjennomføring: Tilbakemelding til Mattilsynet Dere må gi skriftlig tilbakemelding om utførte tiltak når fristen for å gjennomføre vedtak er løpt ut. Vi ber om at dere gir tilbakemeldingen på det vedlagte tilbakemeldingsskjemaet. Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Dersom Mattilsynet må gjennomføre et nytt fysisk tilsynsbesøk for å kontrollere at vedtak er etterkommet, vil det bli ilagt et gebyr på kr 1500,-. Krav om gebyr er hjemlet i forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) 1, jf. kontrollforordningen artikkel 28, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen 15a. Med hilsen Siv Jorunn Nordlund distriktssjef Sigrid Heldal førsteinspektør Side 4 av 8

5 Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Tilbakemeldingsskjema i forbindelse med vedtak Side 5 av 8

6 Avsender Mattilsynet Distriktskontoret Øst-Hedmark Felles postmottak Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans SVEIN VIDAR REPSHUS Repshus 2230 SKOTTERUD Mattilsynet, Regionkontoret Hedmark og Oppland Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Fristen til å klage Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Side 6 av 8

7 Mattilsynet Distriktskontoret Øst-Hedmark v/ Sigrid Marie Aastad Heldal Felles postmottak, Postboks Brumunddal Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: TILBAKEMELDING OM OPPFYLT VEDTAK (UTFØRTE TILTAK) Det vises til vedtak fra Mattilsynet, Distriktskontoret Øst-Hedmark gitt i rapport datert med saksnummer 2013/ Tilbakemelding gjelder: SVEIN VIDAR REPSHUS Her gis en beskrivelse av tiltak som er utført. Eventuelt ytterligere opplysninger, som for eksempel kopi av utfylt avviksskjema, gis i vedlegg. Vedtak Dyreholder må finne en løsning for å få ventilasjonen til å fungere og få en tilfredsstillende temperatur i rommene med luftegård. Frist for gjennomføring Beskrivelse av utført tiltak Dyreholder må skaffe til veie en fungerende smittesluse. Både dyreholder og besøkende må bruke smitteslusen Dyreholder må alltid ha tilfredsstillende liggeplasser for grisene i dyreholdet sitt. Dyreholder må sørge for, innen vedtatt frist, å ha ferdig etablert nye løsninger slik at bygningen vil fungere tilfredsstillende i den kalde årstiden. Dyreholder må gi Mattilsynet dokumentasjon på at det har vært faglig kontroll på brannvarslingsanlegget i løpet av de tre siste årene Side 7 av 8

8 Dyreholder må gi Mattilsynet dokumentasjon på at ventilasjonsanlegget og tilkoblede alarmsystemet er vurdert av kompetent fagpersonell Sted: Dato:. Underskrift av ansvarlig for virksomheten Side 8 av 8