Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Transkript

1 Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

2 Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider: Stortingsmelding nr. 12 ( ) Om dyrehold og dyrevelferd, og innstilling fra Stortingets næringskomite Høringsnotat til ny lov Ot.prp. 15 ( ), og innstilling fra næringskomiteen Internasjonalt regelverk EU-regelverk Europarådsanbefalinger, Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) - standarder 2

3 Dyrevelferdslovens formål 1: fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. 3

4 Lover, forskrifter, retningslinjer Dyrevelferdsloven(2009) Forskrift om hold av svin (2003) Forskrift om hold av storfe (2004) Forskrift om hold av pelsdyr (2011) Retningslinjer/veileder Retningslinjer/veileder Forskrift om hold av høns og kalkun (2001) Forskrift om velferd for småfe (2005) Forskrift om velferd for hest (2005) Forvaltes av Mattilsynet + Debio 4

5 Dyrevelferd Brambellkommisjonen De «fem friheter» Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra unormal kulde og varme Frihet fra frykt og stress Frihet fra skade og sykdom Frihet til å utøve normal adferd 5

6 Dyrevelferd ulike dimensjoner Vonne Lund Naturlig liv; biotop, atferdsrepertoar Subjektiv opplevelse; emosjoner Biologisk funksjon; helse, atferd, reproduksjon 6

7 Dyrevelferd - definisjoner The welfare of an individual is its state as regards its attempts to cope with its environment. Broom, 1986 Velferd er balansen mellom positive (belønning, tilfredsstillelse) og negative (stress) opplevelser eller tilstander Duncan, 1996; Spruijt et al., 2001 Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø Etologigruppa ved IHA,

8 Kan velferd måles? The assessment of welfare can be carried out in a scientific way without the involvement of moral considerations. The term welfare refers to the state of the animal and not to any human care for the animal. Fraser og Broom,

9 Velferdsparametere Ressursbaserte Indirekte Dyrebaserte Direkte 9

10 Velferdsparametere direkte/dyrebaserte Fysiologiske parametere (hjertefrekvens, ACTH etc) Produksjon og helse (mortalitet, tilvekst etc) Adferdsparametere (liggetid, stereotypier etc) 10

11 Velferd hos husdyr: Modell Simonsen Atferd Sunnhet Fysiologi Velferd Normal reaksjon Konfliktatferd Unormal atferd Stereotypier Klinisk sunnhet Produksjonsog miljøbetingede sykdommer Normale fysiologiske parametere Fysiologisk stress Maksimal velferd Akseptabel eller Apati uakseptabel Apati Ukompensert stress Regulert av dyrevernlov 11

12 Dyrevelferd - registrere 12

13 Plass og dyrevelferd Plass = areal Plass = utforming og organisering Plass = kvalitet 13

14 Plasskrav og økonomi Produksjonsparametere Helseparametere Adferdsparametere Større areal / mer plass vil medføre høyere kostnader Kompromiss mellom dyrevelferd og kostnader 14

15 Krav til areal under «intensive» driftsforhold Ved individuell oppstalling: Fysiske plasskrav = Statisk plass + dynamisk plass Ved oppstalling i gruppe: Sosialt plasskrav = Fysiske plasskrav + sosial avstand 15

16 Statiske plasskrav = kroppsmål Den plass som kreves for å: Stå (kroppslengde x bredde) Ligge i bukleie Ligge i sideleie (kroppslengde x mankehøyde) Grunnlag for beregning av størrelse på f.eks liggeareal og eteplasser Stå Bukleie Sideleie 16

17 Dynamiske plasskrav - Plass til å spise Reise-leggebevegelser Snu seg rundt Kroppspleie Strekke seg Fjørfe: Flakse med vingene 17

18 Reise-leggebevegelsen hos storfe Reise seg Legge seg 18

19 Fødebinger for løsgående purker Sveitisk feltundersøkelse i Løsgående Fiksert Antall besetninger Antall kull Alder ved avvenning (dager) 35,8 35,1 Antall dødfødte 0,6 0,7 Kullstørrelse ved fødsel 11,0 11,0 Kullstørrelse ved avvenning 9,6 9,6 19

20 Sosialt plasskrav Den plass som kreves for å utøve ulike former for sosialatferd og for å unngå sosiale interaksjoner eller, Den plass som kreves av en gruppe dyr for å kunne posisjonere seg hensiktsmessig til hverandre (Keeling, 1994) Det sosiale plasskravet kommer i tillegg til dyrets fysiske krav til plass 20

21 Kviger ulik størrelse på liggeområdet Størrelse på liggeområde (m 2 / kvige) Atferd 1,8 m 2 2,7 m 2 3,6 m 2 Total liggetid (min/dag) Synkron liggetid (min/dag) 202 a 439 b 458 b Aggressive int. (ant.) 6,5 a 5,8 b 3,5 b Fortrengninger (ant.) 0,7 a 0,2 b 0,2 b 21

22 Purker i løsdrift effekt av areal Areal/purke (m 2 ) Atferd 2,0 m 2 2,4 m 2 3,6 m 2 4,8 m 2 Total liggetid (% av obs.) 84,8 86,1 86,1 85,6 Stå inaktiv (% av obs.) 4,03 a 2,93 ab 2,42 b 2,05 b Aggressive int. (% av obs.) 24,7 a 13,1 b 14,6 b 9,5 c 22

23 Sosial plass og fysiske skiller 23

24 Sosial plass og fysiske skiller 24

25 Organisering av plass Fôr/vann Aktivitet/ gjødsel/urin Ligge Aktivitet/ gjødsel/urin Ligge Fôr/vann 25

26 Myke liggeunderlag til storfe Concre te Rubber Soft mats Multilayer mats Mattress es Number of herds to 305 d milk yield Clinical Mastitis Teat lesions Removal Ruud, L. E., Bøe, K. E., Østerås, O., Associations of soft flooring materials in free stalls with milk yield, clinical mastitis, teat lesions, and removal of dairy cows. J. Dairy Sci., 93 :

27 Stimulirikt miljø Rotemateriale til gris Ikke strø Sagflis Antall grupper Halm Total aktivitet (% av døgn) 20,9 26,6 30,3 Rote og tygge strø (% av døgn) - 2,3 17,3 Rote/tygge andre griser (% av døgn) 3,8 3,2 1,7 Andel griser uten halesår (%)

28 Takk for oppmerksomheten 28