Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Transkript

1 Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau

2 Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4

3 1. Leddbetennelse hos lam

4 Symptomer Leddbetennelse: infeksjon i ett eller flere ledd Ofte i løpet av de første leveukene Starter med feber og allmennpåkjenning (ikke så lett å oppdage!) Halthet, hevelse og smerter i ett eller flere ledd Ofte betennelser andre steder i kroppen også (navle, lever..). Byller i ryggen -> lammelser. 7

5 Forekomst 2016 og 2017: Fra sporadiske tilfeller til behandling av ca. 40 % av lammene Hovedsakelig store besetninger en annen smittedynamikk Sjukdomsutbruddene starter et stykke uti lamminga Høyt smittepress når det blir tett med dyr inne Vesterålen: Utbrudd tidligere nå enn de første årene? Vanskelig å håndtere utbruddssituasjonen «ingenting hjelper» når det har utviklet seg til et utbrudd. 9

6 Når blir lammene sjuke? Ca. 2/3 av lammene ble sjuke den første uka, med flest tilfeller på dag fire og fem. Dette tyder på at de blir smittet kort tid etter fødselen. 10

7 Bakteriefunn 2016 og 2017, prøver fra ledd 2016 (prøver fra 57 lam) 2017 (prøver fra 78 lam) Prøver fra totalt 135 dyr Streptococcus dysgalactiae dominerer i alle besetninger med store utbrudd Ellers ble det funnet stafylokokker, E. coli, T. pyogenes m.m. vanlige bakterier på dyra og i fjøsmiljø. Rødsjukebakterien ble ikke påvist. 12

8 Bakteriefunn 2017, prøver fra dyr og miljø Det ble tatt prøver fra Lam: Sår rundt øremerker, hud, nese/munn Søyer: Skjeden. Melkeprøver (mange prøver i Gudbrandsdalen ikke streptokokker) Miljø: Gulv/avføring Funn av S. dysgalactiae Ører: 9/31 prøver (29%) Skjede søyer: 5/100 prøver (5%). Alle i én besetning/forsendelse tidlig i utbruddet Ikke funn i andre prøver fra dyr og miljø Metodeproblem Mange ulike bakterier i prøven hvordan oppformere S. dysgalactiae? 13

9 Streptococcus dysgalactiae subsp. dysgalactiae Også internasjonalt kjent for å forårsake leddbetennelser hos lam, kalv, kje og spegris Mastitt hos melkeku: økende problem med S. dysgalactiae, S. agalactiae og S. uberis Store besetninger, løsdrift, robot Større sjanse for spredning og oppformering av S. agalactiae i løsdriftsfjøs med fuktig miljø 14

10 S. dysgalactiae - sau Kjent som årsak til utbrudd av leddbetennelse Vanligste smittestoff i undersøkelser fra England og Wales Ofte mange som blir sjuke (opptil 50% er beskrevet). De fleste blir sjuke i løpet av de første leveukene Assosiert med store flokker og høy dyretetthet Man vet lite om bakteriens reservoar, smitteveier, oppformering og spredning. Påvist i prøver fra skjede, munn eller jur fra noen søyer (samme som fra ku) (Anon 2006; Lacasta et al. 2008). Oppformering i miljøet (høyt smittepress - sjukdom) Smitteveier er antagelig både navle, munn, øremerker, sår m.m. 15

11 Forskningsprosjekt om streptokokker hos sau og storfe Animalia, Veterinærinstituttet, NMBU og TINE 17

12 2. Tiltak

13 Vaksine mot S. dysgalactiae Inaktivert helcellevaksine fra bakterieisolater i besetninger med utbrudd. Vaxxinova i Tyskland har laget vaksinen. Vaksinering i 5 besetninger i Vesterålen og noen besetninger i Gudbrandsdalen og Sandnes. Søyer før lamming (2x). Sjukdomsutbrudd 2016/2017 OG S. dysgalactiae i leddprøver Beskyttelse av lam via immunstoffer i råmelka En slik vaksine har ikke blitt prøvd ut tidligere. Vi vet ikke om den virker. Behandlingslister (lam med leddbetennelse) samles inn etter lamminga. 20

14 ANDRE TILTAK Øke dyras motstandskraft - redusere smittepresset 23

15 Tiltak for å forebygge utbrudd av leddbetennelse Lang innetid er en risiko Været rår vi ikke over sein vår i fjor. Slike år er utfordrende. Legg lammingstidspunktet slik at lammene kan slippes ut tidlig gunstig mtp leddbetennelsene. Men her er det jo mange hensyn å ta i egen drift. Ha nok hjelp i lamminga slik at arbeidsmengden kan håndteres Riktig, men ikke for sterk fôring. Unngå løs avføring. Tørt grovfôr i lammingsperioden er gunstig Dyretetthet avlastningsareal i lamminga Dyreflyt: Alle dyr blir sluset gjennom fødeavdelingen. Sjuke dyr vil fort smitte ut miljøet og andre dyr -> smitteoverføringen eskalerer Men: dette er vanskelig å gjøre noe med i praksis muligheter? 25

16 Rutiner for oppfølging av nyfødte lam - eksempel Ved fødsel Råmelk, raskt og rikelig (RRR) NB! Vaksine. Er juret og spenene i orden? Melke ut noen stråler Merke seg utforming (store spener, marispener osv.) tiltak og ekstra oppfølging på problemdyr. Tørke av skitne jur Navledesinfeksjon i besetninger med sjukdom ikke nødvendig ellers 1-4 timer etter fødsel Binger med uro (lammene skriker) Observere de nyfødte lamma Innsunkne i svangene Har de vært på juret? Risikobasert tilsyn Følg spesielt med risikolam (slappe lam, store kull o.l.). Lam som ikke klarer å suge selv/søya har lite melk: må tilleggsfôres med flaske eller evt. sonde. Alle lam bør få minst ett mål råmelk fra (vaksinert) sau før de får andre erstatninger (kuråmelk o.l.). 26

17 Hygiene Tenkt hygiene og smittevern i lamminga, både ved fødselshjelp, merking, bruk av sonder, smokker o.l. Fødselshjelp - Søyer som er skitne bak bør i hvert fall vaskes/tørkes, f.eks. engangskluter. - Hansker: Oppbevaring, vreng hansken før bruk, nye hansker for hver sau. - Rikelig glidemiddel - Unngå å «grave» inni munnen til lammet ved fjerning av fosterhinner. Sonder - Egen sjukesonde! Bør helst kokes. - Rengjøring? F.eks. en bøtte med skitne og en med reine sonder. Skylle av, vaske med såpe, virkonbad o.l. 27

18 Øremerker Erfaringer fra en del besetninger med utbrudd tyder på at øremerkene er en viktig smittevei. 28 Tidlig merking - risiko? Lammene bør ikke merkes før de er tørre. Det er nok gunstig å vente til de er noen dager gamle hvis/når det er mulig. Hygiene - Oppbevare merkene i plast - Ikke ta på tappen av øremerket - Riktig plassering - ikke i brusken - Evt. desinfeksjon hud? Ved utbrudd: Slutte å merke til det har roet seg?

19 Miljø - tørt og reint Våt og skitten når man settes seg ned i bingen: gode forhold for bakteriene Tett, tørt og trekkfritt (TTT) underlag til lammene Rengjøring av lammingsbinger mellom søyer Fjerne etterbyrden Unngå «lag på lag» med halm/høy. Vaske hvis det er skittent Evt. kalk, flis eller annet strø. Vask av fjøs etter utslipp Mekanisk rengjøring, fjerne organisk materiale Spyle, gjerne bruke såpe. God bløtlegging, spyling. Opptørking gjennom sommeren Vaske før lamminga? Hvis det er skittent. Men ugunstig at det blir veldig fuktig. F.eks. bruke terassevasker o.l. 29

20 Tiltak ved utbrudd av leddbetennelse Gode kontroll- og overvåkningsrutiner for å oppdage nye sjukdomstilfeller så fort som mulig Send inn prøver slik at tiltakene kan tilpasses bakterietype Dyreflyt: Er det mulig å gjøre noe for å begrense smittespredningen? Sauer med sjuke lam i egen avdeling o.l. Hygiene og smittevern Bruk engangshansker Håndter sjuke dyr etter friske Reduser fuktighet og dyretall Tørt grovfôr Slipp ut dyr Navledesinfeksjon av lam Spray med klorheksidin, Vetericyn, jodsprit (ferdig-spray 7-10%) o.l. Anbefaler ikke navleklemmer. 30

21 Tap av lam på beite Utfordringer i deres beiteområde? Tiltak for å forebygge tap som har fungert hos dere? 45

22 Lykke til med lamminga! Foto: Vibeke Tømmerberg Bilder (der ikke annet er oppgitt): Grethe Ringdal - Animalia