Formingsveileder. Furåsen hyttefelt

Transkript

1 Frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt Tjørhm, Sirdal kmmune Karttjenester as Dat: PlanID:

2 Frrd På ppdrag fra grunneier Gunn Åse Pettersen / Per Pettersen har Karttjenester AS laget en frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, i Sirdal kmmune. Frmingsveilederen er utarbeidet med utgangspunkt i rapprten Kvalitet i hyttebygging i Sirdal utarbeidet av landskapsarkitektene grønn_strek as (2007), jf. bestemmelser til kmmuneplanen, pkt. 1.5 samt Miljøverndepartementets Veileder T-1450 Planlegging av fritidsbebyggelse (2005). Tnstad, nvember 2014 Bildene i rapprten er tatt av Jøren-Ola Ousdal. Referanse: Ousdal, J. O. g Ueland, A.M Frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt 10/3 i Sirdal kmmune. Frmingsveileder, Karttjenester AS. 7 s. 2

3 INNHOLD FORORD INNHOLD PROSJEKTBESKRIVELSE FURÅSENHYTTEFELT - TJØRHOMI SIRDAL KOMMUNE UTBYGGINGSPLANENE TILTAKSHAVERS MÅLSETTINGER FORUTBYGGING AV MULEHEI HYTTEFELT FORMINGSVEILEDERENOGFORHOLDET TIL REGULERINGSPLANEN BEBYGGELSEN TOMTEKVALITET HELNINGSFORHOLDOGTERRENGTILPASSING STØRRELSE BYGNINGSVOLUM, SLEKTSKAP FARGEBRUK TERRASSER FELLESBYGG VEIER, GANGVEIER, TURSTIER OG SKILØYPER ADKOMSTVEI TIL HYTTEFELTET STIER OGGANGVEIER UTEAREALER FRILUFTSOMRÅDER FELLES UTEOPPHOLDSAREAL ELEMENTER, SKILTING OG BELYSNING TEKNISKE ANLEGG BEBYGGELSEKNYTTET TIL TEKNISKE ANLEGG GRØFTER VEGETASJON TILSÅING OG ISTANDSETTING AV ANLEGGSOMRÅ DER REFERANSER

4 1 Prsjektbeskrivelse 1.1 Furåsen hyttefelt - Tjørhm i Sirdal kmmune Furåsen hyttefelt ligger i søndre del av Furåsen på Tjørhm, Sirdal kmmune. Hyttefeltet er bebygd etter tidligere regulering g det blir fretatt frtetting av planmrådet. De nye tmtene ligger ca 600m.h i vergangen mellm den skgkledte lia g det mer åpne mrådet venfr (fig. 1.1). Figur 1.1 Området fr ny bebyggelse nedenfr eksisterende bebyggelse g i vergangen mellm lia g det mer åpne mrådet venfr. 1.2 Utbyggingsplanene Planmrådet har 13 eksisterende hytter. Ny plan legger til rette fr frtetting av 10 nye hytter (tmtenr Bff1 Bff10). Nye tmter har størrelse mellm 380m2 g 800m2. Feltet har avkjørsel fra fylkesveien like før denne krysser Sira. Det går vei pp til eksisterende helårs-parkeringsplasser ca 100m nedenfr hyttemrådet. Herfra går det smmervei et stykke videre sm benyttes ved vareleveranser med mer. Det skal bygges ny parkeringsplass fr de nye hyttene. 1.3 Tiltakshavers målsettinger fr utbygging av Furåsen hyttefelt Til grunn fr utfrming av frtetting i Furåsen hyttefelt skal ligge: Bebyggelsen skal ha gd stedstilpasning. Bebyggelsen innenfr planmrådet skal tilpasses terrenget på en gd måte. Eventuelle naturmråder, naturfrmasjner eller vegetasjn sm anses å ha spesiell verdi, så sm spesielle steiner/fjellfrmasjner, trær, kilder m.v., skal ikke bebygges. Stedets eksisterende frutsetninger g muligheter skal utnyttes. Feltet skal gjennmføres med en enhetlig arkitektur g en helhetlig g gjennmført bruk av materialer med gd kvalitet. Dette gjelder gså eventuelle anneks, uthus g fellesbygg samt elementer sm binder feltet sammen g gir identitet. 4

5 Utemråder skal være tilpasset brukere med ulikt behv fr tilgjengelighet, aktivitet g rienterbarhet. Feltet skal utfrmes på en slik måte at det inviterer til et gdt ssialt miljø med trivelige møteplasser g aktivitetsmråder. 1.4 Frmingsveilederen g frhldet til reguleringsplanen Frmingsveilederen følger sm vedlegg til reguleringsplanen fr mrådet. Den er retningsgivende g kan fravikes dersm de freslåtte løsningene ikke fungerer etter hensikten eller det freligger andre tungtveiende g dkumenterte grunner til fravik. 2 Bebyggelsen 2.1 Tmtekvalitet helningsfrhld g terren gtilpassing Terrenget er skrånende g gd terrengtilpassing av bebyggelse vil være viktig innen planmrådet. Følgende punkter bør tas hensyn til ved plassering av hytter i terrenget: Størrelse g høyde bør tilpasses den enkelte tmt. Bygningens hvedvlum bør ligge med møneretningen parallelt med terrengktene. Trvtak vil være en gd løsning g bidrar fte til at hyttene virker mindre dminerende i landskapet, men taktekke i grå skifer eller tre kan gså aksepteres. Stre terrasser bør unngås. Høydefrskjell mellm terrasse g terreng bør være liten. Avtrappingsløsninger g ppdeling bør vurderes fr å bidra til gd terrengtilpassing. Grunnmuren bør fungere sm et bindeledd mellm bygget g terrenget uten å bli fr dminerende. Bder/garasje bygges sm del av hyttene g bør i størrelse g utfrming avstemmes til bygningenes øvrige funksjner g bygges slik at de bidrar psitivt til terrengtilpassing (dempe inntrykket av stre vertikale flater mv.). Skjermende vegetasjn bør bevares i størst mulig grad. 2.2 Størrelse bygningsvlum, slektskap Hyttenes grunnflate, prprsjner g bygningsvlum (inkludert mønehøyde, møneretning m.v.) må tilpasses de enkelte tmtene. Reguleringsbestemmelsenes gir rammer fr de enkelte hyttene, men innenfr disse bør knkrete vurderinger gjøres fr hver tmt. Bruk av ppstuer eller ramlft mønt på tvers av bygningskrppens hvedretning kan tillates der dette ikke bryter med gd terrengtilpassing. På samme bygning bør det på ulike takflater frtrinnsvis benyttes samme takvinkel. Hyttene kan ha liggende eller stående brdkledning. 2.3 Fargebruk Hyttene kan være ubehandlet, malt eller beiset i ulike nyanser av grått (ikke fr lyse) eller brunt sm er gdt tilpasset terrengets farger. Anneks g uthus/garasje bør være behandlet på samme måte sm hytta. Dør- g vindusmramminger, vindskier g andre detaljer kan være hvite dersm ikke nyanser av hyttas hvedfarge følges. 5

6 2.4 Terrasser Terrasser terrengtilpasses g avtrappes/ppdeles. Uteplasser i terrengnivå bør vurderes sm alternativ til ufrhldsmessig stre terrasser. Terrasser/utegulv utføres i tre eller naturstein. 2.5 Fellesbygg Fellesbygg sm grillhytter m.v. utføres på en måte sm ikke bryter med øvrig bebyggelse. Slike bygg skal være med på å frsterke den helheten g identiteten sm ligger i feltet. 3 Veier, gangveier, turstier g skiløyper 3.1 Adkmstvei til hyttefeltet Adkmstveier skal ivareta aktuell funksjn g trafikksikkerhet på en gd måte, men ikke virke verdimensjnert. Veifyllinger bør kles med jrd g tilsås så snart veianlegget er ferdig. Terrenget nedenfr fyllinger hldes mest mulig urørt g fritt fr steinblkker g verskuddsmasser. 3.2 Stier g gangveier Stier etableres med liten grad av pparbeiding av grunnen (enkel tilrettelegging av steiner mv.) g med rydding av vegetasjn i begrenset bredde (nrmalt 1,0 1,5 m trasébredde). Gangveier kan ha planert underlag g grus sm tppdekke (maks. bredde 2,0 m). 4 Utearealer 4.1 Friluftsmråder Opprinnelig natur innenfr friluftsmråder bør bevares i størst mulig grad. Dette med bakgrunn i at det vil skjerme fr innsyn, redusere uheldige virkninger av terrenginngrep m.v. 4.2 Felles utepphldsareal Det er innregulert et mråde fr Lek g et mråde fr Aking / skilek. Disse arealene kan pparbeides / tilrettelegges fr å tjene frmålene. Ved pparbeidelse i slike mråder bør det generelt tas vare på pprinnelige naturelementer g vegetasjn sm bidrar til å skape trivsel, særpreg g variasjn. 5 Elementer, skilting g belysning Sittebenker utføres i tre eller naturstein. Murer kan være i naturstein. Murer bør hldes så lave sm mulig g tilpasses terrenget. Utelys på hytter, terrasser, uthus m.v. bør være tilpasset bygningenes utfrming. Ren effektbelysning av vegetasjn, landskapselementer, bygninger m.v. bør ikke frekmme. 6

7 Skilting fr infrmasjn g henvisning innen planmrådet utføres på en helhetlig måte g tilpasses natur g bebyggelse innen planmrådet. 6 Tekniske anlegg 6.1 Bebyggelse knyttet til tekniske anlegg Pumpestasjner, trafkisker m.v. bør utføres på en helhetlig måte i frhld til den øvrige bebyggelse. I praksis betyr dette at materialbruk g utfrming skal være den samme sm på hytter g eventuelle fellesbygg. 6.2 Grøfter Grøfter fr ledninger g kabler uføres på en slik måte at terrenginngrepene blir minst mulig. Ferdige grøftetraseer tilplantes eller såes til i henhld til reguleringsbestemmelsene. 7 Vegetasjn tilsåing g istandsetting av anleggsmråder Mest mulig av den pprinnelige vegetasjn bør behldes da denne vil kunne gi avskjerming i frhld til innsyn til feltet g være til hjelp ved terrengtilpassingen. Opprinnelig vegetasjn vil gså kunne bidra til avskjerming mellm de enkelte hyttene. Berørte arealer istandsettes så raskt sm mulig etter at anleggsperiden er ver. 8 Referanser Grønn_strek as, Kvalitet i hyttebygging i Sirdal. En vurdering av nye g eldre hyttefelt i Sirdal kmmune. Miljøverndepartementet Planlegging av fritidsbebyggelse. Veileder T