A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

Transkript

1 Prsjektpriritering prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir versikt ver «state f the art» innen frvaltning av drikkevannskilder. Veiledning skal gi en systematisk versikt ver alle faktrene sm har betydning fr frvaltning av drikkevannskilder, kunnskapsfrnten fr disse g dermed et grunnlag fr den enkelte kmmune i sitt arbeid med frvaltning av egne drikkevannskilder. BAKGRUNN Beskyttelse g frvaltning av nedbørfelt er svært viktig fr å ha kntrll på risiken fr redusert råvannskvalitet. Dårlig råvannskvalitet medfører en økt risik fr redusert kvalitet på det ferdig behandlede vannet. Fjerning av patgener i vannbehandlingen er en prsentvis reduksjn av disse utgangspunktet bestemmer hva sm blir igjen etter vannbehandling. Frverring av råvannskvaliteten utver hva anlegget er dimensjnert fr, vil gi behv g krav m ytterligere investeringer. I tillegg økes risiken ved svikt eller feil i anlegget. Tilsvarende vil frverring i fysisk/kjemisk kvalitet medføre behv fr økt mfang i vannbehandlingen. Gd kntrll på råvannskvalitet krever gd frvaltning av vannkildene. Ved etablering av nye vannkilder, blant annet i Trndheim, har det vært vanskelig å få knkrete svar fra fagmiljøene på hvilken risik ulike typer aktivitet rundt kilden utgjør. Dette resulterer i usikkerhet knyttet til hva sm er frsvarlig nivå på beskyttelse av kilden. Haugesund kmmune peker på følgende utfrdringer i sin frvaltning av vannkildene; bakteriell frurensning fra beiting/husdyrgjødsel økende fargetall, humustilførsel fra skg, utmark g beitemråder. Nedenfr er det satt pp nen av de spørsmålene Haugesund ikke har funnet entydige svar på. Disse er tatt med fr å eksemplifisere de prblemstillingene sm man møter i det daglige. Kan vi gjøre tiltak i nedbørsfeltet fr å bremse eller reversere den uheldige utviklingen i farge/humusinnhld i vannet. Bør vi fjerne eller tynne ut mest mulig skg? Er det gunstig å skifte treslag fra bartrær til lauvtrær? Hvilke treslag er mest gunstig? Er åpent gras g lyngdekt terreng bedre enn skg? Effekten av beiting i nedbørsfeltet er gså et svært aktuelt tema. Klausuleringsbestemmelsene setter en del begrensninger, men vi er usikre på m reglene er gde nk. I klausuleringsbestemmelsene er det i nedbørsfeltet til Stakkastadvatnet tillatt med beiting fra 1. april til 30. september. Bør beiting frbys helt i nedbørsfeltet eller i en større sne rundt vannet? Bør beitesesngen krtes inn til smmermånedene med stabilt sprangsjikt i vannet? Fr småfe er tillatt beitesesng fra 16. januar til 9. nvember. Beiting med småfe gir mye mindre tråkkskader i terrenget, men sesngen er så lang at det er fare fr avrenning av fersk fekal frurensning under både høst- g vårsirkulasjn. Beiting med sau/geit er et effektivt tiltak fr å hindre gjengring av areal. Dersm gjengring bidrar til økning i humustilførselen til vannet, kan beiting med sau/geit i en krt peride midt på smmeren (juni/juli) være gunstig fr vannet? I beitemrådene er det krav m 10 meter inngjerdet vegetasjnssne mt vannkilden. Det har gså vært stilt spørsmål m hvr mye g hvilken type trær det bør være i en ideell vegetasjnssne, fr å ppnå best mulig filtrering både i feltsjiktet g rtsnen. Fra andre kmmuner er liknende prblemstillinger løftet frem hvr det er vanskelig å finne entydige svar eller tilgjengelig/systematisert kunnskap. Nen eksempler: Vurdering av ulike typer husdyrgjødsel g fekal frurensning (mennesker g dyr), dvs. hvilke bakterier/virus/parasitter g hvilke mengder sm hver enkelt dyrerase fører med g hvilken risik dette medfører mht smittespredning. Risik/håndtering vedr andre aktiviteter hvr frurensningsbelastningen ikke kan måles direkte (fiske, isfiske, mtrbåt, sjøflyhavn etc). Private avløpsanlegg hvilke løsninger er gde nk? Skal det være krav m frbrenningstalett, tett tank, minirenseanlegg, bilgisk talett? Haugesund kmmune ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag fr å vurdere hvilke tiltak sm skal settes inn fr å bedre

2 Prsjektpriritering prsjektbeskrivelser Side 15 av 98 råvannskvaliteten. Deler av denne kunnskapen, spesielt arealbrukens betydning fr fysisk/kjemisk kvalitet, freligger i eksisterende fagmiljøer, men disse har i liten grad vært kblet pp til vannfrsyningsprblematikk. Et viktig frmål med prsjektet vil være å samle inn, systematisere g tilrettelegge kunnskapen fr bruk i nrsk vannbransje. Årsaken til g prsessene bak økende fargetall er spørsmål det nå søkes svar på gjennm mfattende frskningsprsjekter. Frvaltning av dagens lvverk, mer presist 4 i Drikkevannsfrskriften, har skapt str usikkerhet knyttet til det juridiske grunnlaget fr beskyttelse av drikkevannskilder. Drikkevannsfrskriften er under revisjn g prblemstillingen tas følgelig ikke med inn i dette prsjektet. Samhandlingen mellm aktører i ulike nivåer av frvaltningen (stat, fylke, kmmune) med ansvar fr utarbeidelse av planer, har vist seg mangelfull i flere situasjner. Ne sm har medført uheldige situasjner hvr vannverk i ettertid må arbeide fr å sette stpper fr planfrslag sm ikke tar hensyn til vannkilder g nedbørsfelt. Lik praksis i frvaltning av arealbruksbestemmelser g samhandling mellm kmmuner g fylker har gså vist seg vanskelig når vannkilden strekker seg ver kmmune g fylkesgrenser. Slike knflikter øker gså i styrke når ulike instanser innen samme kmmune behandler arealbruken i nedbørfelt med ulike knklusjner mellm etatene. Et viktig eksempel er at vannverk har gjennmført klausulering g utbetalt erstatninger fr gjennmførte restriksjner, hvretter kmmunens plitikere «pphever» restriksjnene g tillater aktiviteter sm allerede er begrenset ved klausulering g erstatning. Rapprten skal gi en «State f the art» versikt på bedømming av mikrbilgisk risik. Gjennm dette legge grunnlaget fr den faglige vurdering fr utfrming av klausuleringsbestemmelse g håndheving av disse. Prsjektet skal videre gi en versikt ver mulige typer av frurensing g mulige interesseknflikter dette skaper, g hvilke regelverk de frvaltes under g hvem sm er ansvarlig. Rapprten vil danne et faglig underlag fr prsjektfrslag D-5: Vannfrskriften Gd myndighetsutøvelse. Tiltak sm framkmmer i frbindelse med gjennmføringen av prsjektet sammenhldes med tabell 3.4 i rapprt 170, Gd desinfeksjnsprakis, slik at det eventuelt fører til en revidert g utvidet tabell 3.4 mht fastsettelse av lg-kreditt. PROSJEKTOPPLEGG/KORT BESKRIVELSE Det finnes mye tilgjengelig litteratur g kunnskap på mrådet i Nrden g tilsvarende fagmiljøer i Eurpa g USA/Canada. Men denne er fragmentert g tungt tilgjengelig. Et viktig element i prsjektet er å systematisere denne kunnskapen, g sette den inn i en metdisk g frvaltningsmessig sammenheng med utgangspunkt i nrske frhld. Prsjektet mfatter ikke grunnvannskilder. Følgende hvedelementer inngår i prsjektet: Metdisk del hvrdan gjennmføre bedømmelse av risik vurdering av nedbørsfelt vurdering av kilden (innsjø, elv g bekk) vurdering av ptensielle frurensningskilder mdellering prøvetakingsprgram Oversikt ver eksisterende kunnskap m (mikrbilgisk)risik ved å ppsummere eksisterende viten fra Mikrrisk, VISK, Livsmedelsverkets publikasjner, internasjnal litteratur, Nrsk Vann rapprter g andre kunnskapskilder. Dette vil være grunnlag fr g input til risikvurderingen. Frvalting av nedbørsfelt g dets betydning fr 1) fysisk-kjemisk kvalitet g 2) mikrbilgisk kvalitet; vegetasjn i nedbørsfeltet vegetasjnssner fangdammer menneskelig aktivitet (friluftsliv, jakt) hytter g annen bebyggelse jrdbruk.. (listen er ikke fullstendig) Veiledning til vannkildefrvaltning; hvrdan etablere/vedlikehlde tilstrekkelig beskyttelse av nedbørsfeltet, frvaltningsmessig fremgangsmåte. Herunder beskyttelsens status ver tid, vilkår fr gdkjennelse g revideringer av gdkjenningsvilkår. Eksempler på klausuleringsbestemmelser. Gde rutiner fr inspeksjnspraksis; eksempler på framgangsmåter fr kartlegging av faktisk aktivitetsvirksmhet i nedslagsfelt/vannkilde g prblemstillinger knyttet til inspeksjner. Samhandling mellm ulike myndigheter g mellm plannivåer

3 Prsjektpriritering prsjektbeskrivelser Side 16 av 98 versikt ver saksgang fr planutarbeidelse på alle nivåer, slik berørte vannverk kan gi innspill til riktig tidspunkt. Og mtsatt vannverk blir inkludert i høringsrundene hvem fastsetter hva sm er frsvarlig samfunnsrisik? rller g myndighet fr fagflk, myndigheter g plitikere samhandling g lik praksis når vannkilden strekker seg ver kmmune- g fylkesgrense sjekklister infmateriell Det arbeides fr tiden mye med frskning på virkningsmekanismer fr økningen av rganisk materiale i vannkilder, g materialets sammensetning g endringenes betydning fr vannbehandling. I dette prsjektet gis det en ppsummering av kunnskapsstatus, men kunnskapen vil trlig utvikle seg videre i de neste fire til seks år. Denne Nrsk Vann rapprten vil være et nyttig rammeverk fr å sette kmmende kunnskap inn i en helhet. Flere kmmuner har gjennmført, eller er i gang med å gjennmføre nye ROS-analyser av sine vannkilder. Faglige g frvaltningsmessige erfaringer fra dette arbeidet vil være viktig grunnlag fr prsjektet. Prsjektet innebærer følgende delaktiviteter: Avhlde ppstartsmøte mellm styringsgruppe g rådgiver fr prsjektet fr å drøfte nærmere hvrdan prsjektet best skal løses, herunder antall møter g møteplan Innhente nødvendig grunnlagsinfrmasjn fr å besvare ppgaven Utarbeide frslag til rapprt Gjennmføre wrkshp med styrings- g referansegruppe fr drøfting av rapprt Revidere rapprt Gjennmføre høring av revidert rapprtfrslag i styrings- g referansegruppen Utarbeide endelig rapprt Avhlde avslutningsmøte mellm styringsgruppe g rådgiver fr å behandle endelig rapprt g avtale videre ppfølging av rapprten Markedsføre g implementere resultatene ORGANISERING/DELTAGERE Prsjektet gjennmføres av rådgiver sm har rammeavtale med Nrsk Vann g har vunnet mini-knkurranse m ppdraget. Det pprettes en styringsgruppe fr prsjektet, med representanter ppnevnt av Nrsk Vanns vannkmite. Styringsgruppen vil freslå deltakere i en referansegruppe, sm blir invitert til å delta med innspill i prsessen g til å gi innspill til rapprten. Nrsk Vanns sekretariat vil ivareta prsjektadministrasjn, trykking/markedsføring mv. Prsjektet gjennmføres sm en prsess der medlemmene inviteres til å kmme med innspill, slik at det er aksept fr anbefalingene sm fremmes. KOSTNADER/FINANSIERING Prsjektkstnader er anslått til kr g bør i sin helhet finansieres av Nrsk Vann prsjekt. Prsjektet har følgende budsjettpster: Kstnader Faglig utredning g rapprtering Møter styrings-/referansegrupper Trykking g frmidling Prsjektadministrasjn Ufrutsett Ttalt Finansiering Nrsk Vann prsjekt

4 Prsjektpriritering prsjektbeskrivelser Ekstern - Ttalt Psten «Faglig utredning g rapprtering» angir maks. ramme fr utredningsarbeidet, herunder timekstnader, reisekstnader, møter g ev. bimkstninger. Side 17 av 98 KOST/NYTTE Mange vannverk møter stadig større press på å tillate økt aktivitet nær sine drikkevannskilder. Spesielt i de mråder hvr kildene ligger nær bebyggelse g utgjør attraktive mråder fr utvikling av bebyggelse eller øke aktivitet g bruk generelt. En slik utvikling kan få stre knsekvenser siden den i liten grad er reversibel. En rapprt sm gir vannverk g kmmunene en versikt ver tilgjengelig kunnskap g status innen frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder, vil gi verdifull støtte i arbeidet. TIDSPLAN Mai - desember RAPPORTERING Prsjektet rapprteres i frm av en Nrsk Vann rapprt. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders infrmasjnsark samt artikkel. I tillegg lages en krt vide fr bruk på nett. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Nrsk Vanns prsjektsystem mttar et eksemplar av rapprten fra prsjektet, g 2-siders infrmasjnsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på knferanser mv. Resultatene fra prsjektet presenteres dessuten i Bulletin g på nrskvann.n. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter sm Kmmunal Rapprt, VANN, Kmmunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Nrsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter m anbefalinger sm evt. fremkmmer i prsjektet. Haugesund g Hamar, 1. ktber 2013, sist revidert Tril Steinsvik, Haugesund kmmune Kjetil Furuberg, Nrsk Vann Direktørens frslag til priritering: Vannkildene er utsatt fr økt ytre press. Prsjektet mhandler en prblemstilling sm har vært svært mye debattert, berører mange g hvr det er tvil m hva sm er beste fremgangsmåte g faglig grunnlag fr frvaltning av vannkilder. Gd frvaltning av vannkilder er svært viktig, g har ikke vært belyst gjennm NVs prsjektsystem tidligere. Bør gjennmføres i Innspill fra høringsrunden Samfunnsutviklingskmitéen Samfunnskmiteen støtter direktørens vurdering. Vannkmitéen A-7 bør ha høy priritet fr gjennmføring i Det anbefales å ha styringsgruppemøte før miniknkurranse, slik at prsjektbeskrivelsen strammes inn/ spisses. Avløpskmitéen Avløpskmitéen støtter direktørens anbefaling. VASK Følgende fra VASK har priritert dette/ansett prsjektet sm spesielt viktig: Osl Bærum Trndheim

5 Prsjektpriritering prsjektbeskrivelser IKS Ingen kmmentar til direktørens anbefaling. Side 18 av 98 Driftsassistansene Driftsassistanser sm anser dette prsjektet sm viktig: Driftsassistansen i Telemark Direktørens Innstilling til PU Prsjektet gjennmføres i 2014 Behandling i PU januar 2014: PU støtter direktørens innstilling. Kmmentar: PU ppfrdrer til kntkakt med Svenskt Vatten siden de har gjennmført relevante prsjekter immenfr samme tema. Direktørens innstilling til styret: Prsjektet gjennmføres i 2014.