Høgskolen i Telemark Styret

Transkript

1 Høgsklen i Telemark Styret Møtedat: Saksnummer: Saksbehandler: Jurnalnummer: Magne Hegna 2007/903 FASTSETTING AV VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i krte trekk Med bakgrunn i arbeidsmiljølven 3-6 har det vært nedsatt et partssammensatt utvalg til å utarbeide frslag til varslingsrutiner ved Høgsklen i Telemark (HiT). Utvalget la fram sitt frslag Frslaget har vært sendt på høring til driftsenhetene. På grunnlag av innspill g kmmentarer sm har kmmet fram i frbindelse med høringsrunden, er det gjrt frslag m nen endringer i utvalgets frslag til varslingsrutiner. Tilråding Med frbehld m mulige endringer sm følge av drøftingsmøte med rganisasjnene , tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: Bakgrunn 1. Styret fastsetter varslingsrutiner ved Høgsklen i Telemark i samsvar med frslag Styret gir høgskledirektøren fullmakt til å gjøre eventuelle språklige g redaksjnelle justeringer i varslingsrutinene. 3. Styret gir rektr fullmakt til å gdkjenne den endelige versjnen av varslingsrutinene. I arbeidsmiljølven (aml) 2-4 heter det: (1) Arbeidstaker har rett til å varsle m kritikkverdige frhld i virksmheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være frsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksmhetens rutiner fr varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre ffentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden fr at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. Videre heter det i lvens 3-6: Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- g sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner fr intern varsling eller sette i verk andre tiltak sm legger frhldene til rette fr intern varsling m kritikkverdige frhld i virksmheten i samsvar med 2-4, dersm frhldene i virksmheten tilsier det. I D-sak 36/07 ble det lagt fram sak m varslingsrutiner i statstjenesten. På grunnlag av det sm ble lagt fram i nevnte sak, gjrde høgskledirektøren slikt vedtak:

2 2 1. Det blir sett ned eit partssamansett utval med t medlemmer frå kvar av partane til å arbeide ut framlegg m interne varslingsrutinar fr Høgsklen i Telemark. 2. Utvalet skal gjere framlegg m rutinar fr varsling av kritikkverdige tilhøve g fr ppfølginga av slik varsling. Utgangspunktet fr framlegget skal vere ei vurdering av behvet i høgsklen. Arbeidet skal byggje på retningsliner fr varslingsrutinar i statstenesta, utarbeidde av Frnyings- g administrasjnsdepartementet, Etiske retningslinjer fr statstjenesten g anna relevant materiale. Utvalet får frist til til å leggje fram tilråding. Fristen kan bli vurdert på nytt når retningslinene frå FAD vert endeleg fastsette. Det partssammensatte utvalget sm har vært nedsatt, la fram sitt frslag , jf. vedlegg 1. Sm det går fram, bygger utvalgets arbeid bl.a. på Retningslinjer fr utarbeidelse av lkale varslingsrutiner i staten, jf. vedlegg 2. Frslaget ble sendt på høring til driftsenhetene med svarfrist Det har kmmet svar fra følgende driftsenheter: Avdeling fr allmennvitenskapelige fag (AF) i internt ntat m/ vedlegg, jf. vedlegg 3. Avdeling fr helse- g ssialfag (HS) i internt ntat , jf. vedlegg 4. Avdeling fr teknlgiske fag (TF) i internt ntat , jf. vedlegg 5. Vurdering Av de høringsinstansene sm har svart, har verken HS eller TF merknader til frslaget til varslingsrutiner. Når det gjelder AF, har avdelingen lagt ved kmmentarer fra Nils Ivar Agøy, sm er medlem i lkal-amu ved studiested Bø, g fra Tne Reiten sm er leder av lkal-amu g vernembud ved samme studiested. Selv m Agøy er medlem av lkal-amu ved studiested Bø, ppfatter jeg det slik at han uttaler seg sm ansatt ved høgsklen, g ikke på vegne av lkal-amu i Bø. Men det går gså fram at lederen i lkal-amu har lest gjennm Agøys innspill g stiller seg bak en del av kmmentarene sm der framkmmer. Avdelingen viser til innspillene fra Agøy g Reiten, g uttaler at den ikke har kmmentarer utver dette. Jeg legger derfr til grunn at avdelingen slutter seg til innspillene fra Agøy g Reiten g at høringssvaret i så måte kmmer fra avdelingen. Nedenfr vil jeg kmmentere AFs innspill knyttet til hvert enkelt punkt i frslaget til varslingsrutiner (nedenfr kalt varslingsrutinene). Pkt. 1 Innledning. AF mener dette bør kuttes ut eller plasseres helt til slutt i varslingsrutinene. Til dette er å bemerke at det ikke er uvanlig innledningsvis å redegjøre fr det lvmessige grunnlaget fr interne regler/retningslinjer. Fr øvrig viser jeg til at det i dkumentet Varsling m kritikkverdige frhld på arbeidsplassen sm er Arbeidstilsynets generelle veileder fr varsling bl.a. heter: Rutinene bør ha en referanse til relevante lver g regler g eventuelt si ne m hvilke etiske nrmer sm særlig vektlegges i virksmheten (virksmhetens etiske plattfrm). Ut fra dette mener jeg at pkt. 1 bør behldes sm nå. HiT har freløpig ikke fastsatt verrdnede etiske retningslinjer. Dersm høgsklen hadde hatt slike retningslinjer, ville det trlig vært naturlig innledningsvis gså å vise til disse.

3 3 Pkt. 2 Frmål. AF stiller spørsmål m de freslåtte varslingsrutiner helt ut innfrir det sm står i 1. g 3. kulepunkt under Frmål. Det blir gså stilt spørsmål ved m det sm er nevnt under Frmål kan inngå i en innledning. Tanken med dette punktet, slik jeg ppfatter det, er å tydeliggjøre hensikten med varslingsrutinene, g jeg mener at det bør stå sm det gjør. Når det gjelder 1. g 3. kulepunkt, trr jeg det er vanskelig å si m disse lver mer enn det varslingsrutinene kan innfri før en har fått ne erfaring med hvrdan disse virker i praksis. Pkt. 3 Definisjn. AF synes begrepet definisjn virker fremmedgjørende, g at dette punktet, slik det er frmulert, kan ppfattes sm m alt sm er galt skal mfattes av varslingsrutinene. Jeg er enig i at definisjn ikke er nen gd verskrift på dette punktet. Jeg vil freslå at punktet i stedet får verskriften Hva er varsling? Da blir det gså mer i språklig stil med verskriften i de påfølgende punktene. Når det gjelder punktets innhld, er det i tråd med det sm står i pkt. 4 i retningslinjene. Jeg viser i den frbindelse til retningslinjenes pkt. 4 der det står: Varsling er å si fra m kritikkverdige frhld i virksmheten. Første avsnitt i pkt. 3 i det freliggende frslag til varslingsrutiner er altså helt i samsvar med retningslinjene. Om hva sm menes med kritikkverdige frhld, står det i retningslinjene bl.a.: Arbeidsmiljølvens varslingsregler mfatter alle tilfeller der arbeidstakeren sier fra m frhld sm arbeidstakeren blir kjent med gjennm arbeidsfrhld g sm er eller kan være i strid med: Lver g regler Virksmhetens retningslinjer g instrukser Alminnelig ppfatning av hva sm er frsvarlig eller etisk akseptabelt Jeg mener at det sm står i retningslinjene er fulgt pp i andre avsnitt i pkt. 3 i varslingsrutinene. Men fr at det skal bli enda mer samsvar mellm retningslinjer g varslingsrutiner, freslår jeg at siste setning i andre avsnitt i pkt. 3 endres til: Videre innebærer det frhld sm kan være i strid med alminnelig ppfatning av hva sm er frsvarlig eller etisk akseptabelt, dvs. at alminnelig ppfatning er tatt inn i setningen. I retningslinjene er det fr øvrig gitt eksempler på hva sm menes med kritikkverdige frhld. Dette er ikke gjrt i frslaget til varslingsrutiner fr HiT, g jeg mener det er riktig. Dersm det skal listes pp knkrete frhld i regler eller retningslinjer, bør det kun gjøres dersm listen kan gjøres uttømmende. Det er umulig å sette pp en uttømmende liste ver hva sm kan tenkes å være kritikkkverdige frhld. AF peker ellers på at pkt. 3 ikke samsvarer med det sm står i pkt. 5. Dette kmmer jeg tilbake til i kmmentarene under pkt. 5. Pkt. 4 Når kan det varsles? AF mener at punktet er verflødig.

4 4 Det er jeg ikke enig i. Når en skal varsle, er nevnt sm et eget punkt i retningslinjenes pkt. 4, Huskeliste til bruk fr utarbeidelse av varslingsrutiner, g det heter m dette: Dersm du har varlingsplikt, må du varsle straks/så snart du har blitt ppmerksm på/kjent med frhldet, jf. aml. 2-3 nr. 2, bkstav b g d. Fr øvrig er det du sm bestemmer m g når du ønsker å varsle m kritikkverdige frhld. Aml 2 nr. 3, sm det er referert til, mhandler arbeidstakers medvirkningsplikt. Iht. aml 2-3 nr. 2 bkstav b skal arbeidstaker straks underrette bl.a. arbeidsgiver når han blir ppmerksm på feil eller mangler sm kan medføre fare fr liv g helse. Iht. aml. 2-3 nr. 2 bkstav d skal arbeidstaker sørge fr at arbeidsgiver eller vernembud blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det frekmmer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Pkt. 5 Hvem kan varsle? AF mener at dette punktet, slik det nå er frmulert, virker frvirrende, g at det like gjerne kunne stå at alle kan varsle m kritikkverdige frhld uansett m de er ansatt ved høgsklen eller ikke. I retningslinjenes kap. 3 står det bl.a. følgende m hvem sm kan varsle: Alle sm er ansatt i staten har rett til å varsle. Det vil likevel ikke være avgjørende m det er en ansatt sm varsler. Dette gjelder særlig dersm varslet avdekker alvrlige kritikkverdige frhld sm skader virksmheten, ansatte eller samfunnet. Virksmhetens varslingsrutiner vil i slike tilfeller få anvendelse så langt de passer. Og videre i kap. 4, sm mhandler nevnte huskeliste fr utarbeidelse av lkale varslingsrutiner: Rutinen gjelder sm utgangspunkt alle sm har et ansettelsesfrhld i statstjenesten. Eksterne persner uten tilknytning til statstjenesten kan gså varsle m ethvert kritikkverdig frhld i virksmheten, særlig dersm dette er knyttet til bruken av tilskuddsmidler på budsjett. Fr denne gruppen persner gjelder retningslinjene så langt de passer. Ut fra dette synes det klart at det i retningslinjene er gjrt et skille mellm virksmhetens egne ansatte g eksterne persner. Dette mener jeg bør kmme til uttrykk i varslingsrutinene. Når det gjelder eksterne varslere, vil varslingsrutinene gjelde så langt de passer, g akkurat dette bør nk kmme klarere fram. Jeg vil derfr freslå at det i siste avsnitt i pkt. 5 føyes til følgende setning: Fr disse gjelder varslingsrutinene så langt de passer. Pkt. 6 Vern mt gjengjeldelse. AF mener at dette punktet, slik det nå er frmulert, stiller krav sm ingen kan ppfylle. Det pekes på at det er umulig å garantere at ikke ledere eller medarbeidere møter varslere med negative reaksjner. Til dette vil jeg bemerke at dette er et viktig punkt sm mhandler risiken ved å varsle. Om dette heter det i kap. 4 i retningslinjene: Gjengjeldelse mt arbeidstaker sm varsler er frbudt, jf. aml. 2-5 nr. 1, første punktum. I kap. 3 i retningslinjene er gjengjeldelse nærmere utdypet, g det heter: Det er i strid med arbeidsmiljølven å reagere negativt mt en ansatt sm varsler m kritikkverdige frhld på en frsvarlig måte. Sm gjengjeldelse i en slik sammenheng må regnes:

5 5 At vedkmmende blir fratatt arbeidsppgaver eller blir frbigått i frhld til muligheter fr faglig utvikling g lønnsutvikling. Mbbing g trakassering. Fr øvrig alle negative sanksjner sm er en følge av varslingen. Arbeidsgiver har ansvaret fr at varsleren ikke møtes med negative reaksjner, verken fra ledere eller medarbeidere. Arbeidsgiver har gså bevisbyrden dersm den ansatte legger fram pplysninger sm gir grunn til å tr at det har funnet sted en gjengjeldelse, jf. arbeidsmiljølven 2-5. Det er mulig at det under dette punktet i varslingsrutinene bør tas inn en nærmere frklaring på hva gjengjeldelse er. Sm det går fram, er det i retningslinjene nevnt hva sm må regnes sm gjengjeldelse. Men jeg mener at det gså kan være andre eksempler. Det er derfr vanskelig å sette pp en uttømmende liste ver dette. Det sm etter min mening er det viktigste, er det sm står i retningslinjene m at arbeidsgiver har ansvaret fr at varsleren ikke møtes med negative reaksjner. Dersm varsleren selv mener vedkmmende har blitt utsatt fr negative reaksjner, er det pp til arbeidsgiver eventuelt å kunne bevise at så ikke har skjedd. Ellers er jeg enig i at det er umulig å utstede garantier m at varslere ikke vil bli møtt med negative reaksjner. Men slike negative reaksjner vil i så fall være et brudd på arbeidsmiljølven, jf. retningslinjene. Høgsklens rutiner fr varsling kan ikke være mindre frpliktende enn det lven faktisk bestemmer. Jeg mener derfr at frmuleringen i pkt. 6 må behldes sm nå. Pkt. 7 Hvem skal det varsles til? AF mener at det ikke er så lett å avgjøre hva sm er varsling til allmennheten sammenlignet med annen ekstern varsling. Dette bør derfr klargjøres. Jeg viser til at det i retningslinjene skilles mellm intern varsling g ekstern varsling. Om intern varsling heter det i kap. 3 bl.a.: Intern varsling er varsling innenfr virksmheten jf. virksmhetsbegrepet i Hvedavtalen 40. Utgangspunktet bør være at man varsler i linjen. Det vil si til nærmeste verrdnede eller til den persn eller enhet sm har myndighet til å gjøre ne med prblemet. Dersm det er uhensiktsmessig å gå til nærmeste fresatte, kan den ansatte gå videre i linjen Å si fra til vernembud eller tillitsvalgt regnes gså sm intern varsling. Frlaget til varslingsrutiner er, så vidt jeg kan se, i tråd med dette. Om ekstern varsling heter det bl.a.: Ekstern varsling er varsling til tilsyns- eller kntrllmyndigheter, sm fr eksempel pliti, Mattilsynet, Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Likestillings- g diskrimineringsmbudet, Sivilmbudsmannen, Riksrevisjnen eller lignende instanser Varsling til verrdnet myndighet er ikke mtalt sm et alternativ i lven g frarbeidene, g adgangen til slik varsling må mtales i de interne rutinene da dette regnes sm ekstern varsling.

6 6 er varsling til allmennheten sm aviser, radi, TV, blgging på Internett eller lignende Ekstern varsling er altså enten varsling til tilsyns- g kntrllmyndighet, verrdnet myndighet eller til allmennheten. Dette mener jeg kmmer fram i frslaget til varslingsrutiner, men fr å gjøre det enda klarere, freslår jeg at pkt. 7 frmuleres sm følger f..m. 4. avsnitt: Ekstern varsling er: varsling til tilsyns- eller kntrllmyndigheter (fr eksempel Arbeidstilsynet g bedriftshelsetjenesten) eller til verrdnet myndighet, varsling til allmennheten (media m.v.). Ved varsling til allmennheten må det utøves særlig aktsmhet. Slik varsling bør nrmalt ikke skje før det er varslet internt, eventuelt til tilsyns- eller kntrllmyndighet eller verrdnet myndighet, uten at saken er tatt pp. Pkt. 8 Hvrdan kan varsling skje? AF mener at pplistingen av måter å varsle på er verflødig. Videre mener avdelingen at siste setning i 2. avsnitt er vanskelig å frstå da vurdering av m tilbørlige hensyn er tatt, lgisk sett ikke kan skje før det allerede er varslet. I kap. 4 i retningslinjene heter det m dette: Varsling kan gjøres skriftlig eller muntlig, fr eksempel per telefn, e-pst, i brev eller ved persnlig fremmøte. I varslingsrutinene er det tatt utgangspunkt i dette, men jeg er enig i at pplistingen er uhensiktsmessig, jf. det sm tidligere er uttalt m at dersm en skal ta inn slike pplistinger, bør de være uttømmende. Jeg vil derfr freslå at første avsnitt i pkt. 8 endres til: Varsling kan gjøres skriftlig eller muntlig, g ellers på den måten sm varsleren finner mest hensiktsmessig. Når det gjelder siste setning i 2. avsnitt, vises igjen til retningslinjenes kap. 4 der det bl.a. står følgende m hvilke krav sm stilles til varsling: Framgangsmåten ved varsling skal være frsvarlig, jf. aml. 2-4 nr. 2 første punktum, jf. Innstillingen fra arbeids- g ssialkmitėen Inst. O nr. 6 ( ) side 10 flg. Hva sm er frsvarlig framgangsmåte vil avhenge av en knkret g skjønnsmessig helhetsvurdering hvr vurderingstemaet i hvedsak vil være m du har frsvarlig grunnlag fr kritikken g m du har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. Frmuleringen i frslaget til varlingsrutiner er således i tråd med retningslinjene på dette punktet. Kjernen i dette punktet dreier seg m frsvarlig framgangsmåte ved varsling. Dette er gså nærmere utdypet i Arbeidstilsynets veileder. Der det bl.a. heter: Påstander m kritikkverdige frhld kan være en belastning både fr den det varsles m, g fr klleger g miljøet på arbeidsplassen. Fr virksmheten vil ubegrunnede varslinger kunne føre til str g kanskje upprettelig skade. Fr å unngå at arbeidsgiver g virksmheten skades unødig, skal arbeidstaker derfr velge en frsvarlig framgangsmåte ved varslingen. Etter min mening er det dette sm kmmer til uttrykk i pkt. 8, g jeg ser derfr ikke grunn til å endre dette.

7 7 Pkt. 9 Saksbehandling ved intern varsling. I AFs innspill blir det pekt på at 1. kulepunkt er frvirrende. Det stilles spørsmål m hva sm skjer dersm varsleren ikke kmmer med slik anmdning sm nevnt i dette punktet. Når det gjelder 7. kulepunkt, stilles det spørsmål ved uttrykket etterfrskning g m høgsklen er kmpetent til å drive etterfrskning. I 8. kulepunkt mener avdelingen at det gis løfter ut ver det sm kan hldes når det står at varslerens identitet kun skal være kjent fr den persn sm mttar varslet, g eventuelt fr de persner sm skal ta del i den nærmere undersøkelse av saken. Når det gjelder 1. kulepunkt i pkt. 9 i varslingsrutinene, må det ses i sammenheng med pkt. 7 der det framgår at ved intern varsling kan det varsles til nærmeste verrdende, dvs. i linjen, til vernembud eller tillitsvalgt. Om dette heter det i Arbeidstilsynets veileder bl.a.: Ofte vil det være naturlig å varsle i linjen, dvs. til nærmeste leder. Intern varsling kan gså skje til ledere høyere pp i linjen, eventuelt til virksmhetens øverste leder. Arbeidstaker kan eventuelt varsle internt til ledelsen via tillitsvalgt, vernembud, kllega eller annen rådgiver. Penget er at arbeidstaker bør sørge fr at nen i virksmheten sm har påvirkningsmulighet, beslutningsmyndighet eller ansvar i frhld til de spørsmål eller persner det gjelder, får vite m frhldene slik at arbeidsgiver får en mulighet til å rydde pp. Første kulepunkt i pkt. 9 mhandler bl.a. en situasjn der varsling skjer via vernembud eller tillitsvalgt. Jeg er imidlertid enig i at frmuleringen etter anmdning fra varsleren kan virke frvirrende g bør strykes. Det sm er viktig, er at arbeidstakeren sier fra m det aktuelle frhldet til nen sm har påvirkningsmyndighet, g at arbeidsgiver blir kjent med dette g får mulighet til å rdne pp. Generelt kan sies at spørsmålet m hvilke saksbehandlingsregler sm skal gjelde ved varsling, vil avhenge av situasjnen. Ofte kan en samtale med nærmeste leder, vernembud eller tillitsvalgt løse saken på en enkel måte. Det 7. kulepunktet mhandler hensynet til den/de det blir varslet m. Om dette heter det i retningslinjenes kap. 3 bl.a.: Hvis arbeidsgiver bestemmer seg fr å frfølge saken, skal den det blir varslet m, i utgangspunktet gjøres kjent med varslet g med hvilke pplysninger sm er gitt. På denne måten får vedkmmende anledning til å kmme med sin versjn av saken. Det må likevel tas frbehld i saker hvr det, av hensyn til den videre etterfrskning, er viktig at vedkmmende ikke gjøres kjent med varslet. Sm det går fram, er frmuleringen i frslaget til varslingsrutiner i samsvar med det sm er uttrykt i retningslinjene. Når begrepet etterfrskning er brukt, er det med tanke på saker av en slik art at pliti er kblet inn, fr eksempel i saker der det freligger mistanke m øknmiske misligheter m.v. Når det her er snakk m etterfrskning, er det altså ikke tenkt at det er høgsklen sm driver denne etterfrskningen. Punktet bør ikke endres. Når det gjelder spørsmålet m frtrlighet, heter det i retningslinjenes kap. 3 bl.a.: Varslerens identitet skal ikke være kjent av flere enn det sm er abslutt nødvendig fr den videre saksbehandlingen. Rutinene skal si klart fra m hvem sm skal kjenne varslerens identitet g at andre ikke vil få vite hvem sm har varslet. Rutinene skal pplyse m at det kan bli nødvendig å gjøre varlerens identitet kjent fr de persner sm vil ta del i den nærmere undersøkelse av saken.

8 8 Dette er etter min mening fulgt pp i det 8. kulepunkt i pkt. 9. Pkt. 10 Annym varsling. AF mener at dette punktet burde nevnes tidligere i varslingsrutinene. Videre pekes det på at det unntaksvis kanskje bør erstattes av ne mer beskrivende, samt at det kan være aktuelt å nevne knkrete frhld sm gjør at annym varsling har sine ulemper. Jeg er ikke enig i at muligheten fr annym varsling bør nevnes tidligere da jeg mener at dette må være å anse sm unntaket fra det sm er hvedregelen fr framgangsmåten ved varsling, Jeg viser i denne frbindelse til retningslinjene, der det bl.a. heter: Med annym varsling menes varsling uten at varslerens identitet er kjent fr den sm mttar varslet. Annym varsling bør bare benyttes unntaksvis, ettersm det vil være vanskelig fr virksmheten å følge pp varslingen på en rdentlig måte. Sm påpekt, har annym varsling klare ulemper. Fr at dette skal fram i varslingsrutinene, freslår jeg at første setning i pkt. 10 endres til lyde: Annym varsling er mulig men bør kun benyttes unntaksvis, ettersm det vil være vanskelig fr virksmheten å følge pp varslingen på rdentlig måte. Pkt. 11 Hva bør varslet innehlde? Etter AFs mening passer ikke pplistingen i dette punktet så bra med det sm er sagt m at det ikke skal være frmelle krav til hva varslet skal innehlde. Avdelingen mener gså at dersm det er snakk m muntlig henvendelse til nærmeste leder m ne sm har bygd seg pp ver tid, er både 1., 2. g 3. kulepunkt irrelevante, g 4. kulepunkt kan være lite relevant. Om hva varslet bør innehlde, heter det i kap. 4 i retningslinjene bl.a.: Det kan ikke settes frmelle krav til innhldet i et varsel. Det gjelder enten varslet blir gitt muntlig eller skriftlig, åpent eller annymt. Arbeidsgivers evne til å følge pp varslet g sette en stpper fr de kritikkverdige frhld henger imidlertid sammen med hvr utfyllende varslet er. J mer utfyllende et varsel er med hensyn til arten av det kritikkverdige frhldet, tid, sted, hva sm ble gjrt, hvem sm var til stede, hvem varsler anser fr ansvarlig med videre, j lettere g raskere kan arbeidsgiver reagere. De kulepunktene sm er listet pp i pkt. 11 er i samsvar med de punktene sm er nevnt i retningslinjene kap. 4 når det gjelder hva varslingen bør innehlde. Jeg vil derfr tilrå at disse blir stående. Pkt. 12 Frhldet til persnpplysningslven m.v. AF stiller spørsmål ved m dette punktet bør være med i varslingsrutinene. Frhldet til persnpplysningslven er mtalt i retningslinjene, g det heter bl.a.: Varslingsrutinene må derfr utfrmes slik at kravene til pplysningenes kvalitet er i samsvar med persnpplysningslven. Jeg mener at det ut fra dette er riktig å ha med et eget punkt i varslingsrutinene med henvisning til persnpplysningslvens bestemmelser.

9 9 Fr øvrig er det slått fast i retningslinjene at varslingsrutinene skal være tilgjengelige fr alle det måtte angå. Jeg mener det er riktig at dette tas inn i retningslinjene med pplysning m hvr rutinene er å finne. Generelle kmmentarer. I sine generelle kmmentarer tar AF pp spørsmålet m språk, samt at varslingsrutinene mer synes å være skrevet fr administrasjnen. Avdelingen er innfrstått med at varslingsrutinene må innehlde retningslinjer fr saksbehandlingen, men spør m disse kan samles til slutt. I tilknytning til dette viser jeg til frrdet i retningslinjene, der det går fram at varslingsrutinene bl.a. både må beskrive på hvilken måte ansatte kan varsle, samt at rutinene må innehlde saksbehandlingsregler fr håndtering av et varsel m kritikkverdige frhld. Ut fra dette finner jeg det naturlig at varslingsrutinene har et eget punkt m saksbehandling ved intern varsling, slik sm freslått. Videre mener jeg at punktet har en naturlig innplassering der det nå står. Når det gjelder spørsmål m språk, er jeg enig i at det sikkert kan være grunn til å se på m det kan gjøres språklige g redaksjnelle endringer sm gjør varslingsrutinene mer lettfattelige uten at det skjer på bekstning av det substansielle innhldet. Jeg vil freslå at høgskledirektøren gis fullmakt til å gjøre eventuelle språklige g redaksjnelle endringer, g at rektr gis fullmakt til å gdkjenne den endelige versjnen av varslingsrutinene. Avsluttende merknader. De frslag til endringer sm er nevnt i saksframstillingen venfr, er innarbeidet i vedlagte frslag til varslingsrutiner, merket frslag , jf. vedlegg 7. Jeg tilrår at det fastsettes varslingsrutiner ved HiT i samsvar med dette frslaget. Nils Røttingen høgskledirektør Vedlegg: 1. Varslingsrutiner fr Høgsklen i Telemark frslag fra partssammensatt utvalg. 2. Retningslinjer fr utarbeidelse av lkale varslingsrutiner i staten. 3. Internt ntat m/ vedlegg fra Avdeling fr allmennvitenskapelige fag. 4. Internt ntat fra Avdeling fr helse- g ssialfag. 5. Internt ntat fra Avdeling fr teknlgiske fag. 6. Interne varslingsrutiner ved Høgsklen i Telemark - frslag