Saksframlegg. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 007 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Komite omsorg Komite kultur, næring og miljø Komite oppvekst Komite plan Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune Rådmannens forslag til innstilling 1. Vedlagte Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune vedtas. 2. Vedlagte Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat vedtas. 3. Rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune og Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat gjelder fra dags dato. 4. Revideringer foretas heretter av Administrasjonsutvalget. Til formannskap, komiteer, nemnder: 1. Rutine for intern varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune 2. Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat 3. Skjema for varsling av kritikkverdige forhold Til kommunestyret: 1. Rutine for intern varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune 2. Retningslinjer for Stjørdal kommunes varslingssekretariat

2 3. Skjema for varsling av kritikkverdige forhold Sammendrag: Arbeidsmiljøloven 3-6 har regler om arbeidsgivers plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med aml Rådmannen har utarbeidet forslag til rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune på bakgrunn av arbeidsmiljølovens regler om varsling, jf. aml 2-4 og 2-5. I forslaget blir det lagt vekt på retten til å varsle, vern av varsler og vern av den det blir varslet om. Det blir også åpnet for anonym varsling. Saksopplysninger 1. Bakgrunnen for Stjørdal kommunes rutiner for varsling Ytringsfrihet Den alminnelige ytringsfriheten som er nedfelt i Grunnloven 100 og i menneskerettighetskonvensjonene gjelder alle mennesker i Norge, uavhengig av ansettelsesforhold. Ansattes ytringsfrihet gjelder for alle ytringer som en arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der arbeidstakeren er ansatt. Arbeidsgiver har krav på en viss lojalitet fra sine ansatte. Ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom strekker seg likevel langt, og intensjonen bak de nye reglene om varsling i arbeidsmiljøloven er at de skal bidra til å styrke ytringsfriheten i ansettelsesforhold. Varslingsreglene skal fremme åpenhet og bidra til et godt ytringsklima i organisasjonen. Arbeidsmiljøloven Da ny arbeidsmiljølov trådte i kraft var ikke bestemmelsene om varsling på plass ennå, og det ble satt ned en gruppe på departementsnivå som skulle vurdere ytringsfrihet og lojalitetsplikt for arbeidstakere. Reglene om varsling ble derfor tilføyd ved lov 1. des nr. 64 og trådte i kraft Bestemmelsene om varsling i arbeidsmiljøloven er som følger: 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet.

3 (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. ******* Retten til å varsle Aml. 2-4 slår fast at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Varslingen kan skje muntlig, skriftlig, via e-post eller på en hvilken som helst annen måte som er egnet til å få sagt i fra kritikkverdige forhold i kommunen. Bestemmelsen omfatter både ekstern og intern varsling. Hva er kritikkverdige forhold? I følge KS veileder om varsling er kritikkverdige forhold brudd på lov, interne regler/retningslinjer eller allment aksepterte etiske normer. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være: Forhold som kan medføre fare for liv og helse, mobbing og trakassering, korrupsjon, maktmisbruk, underslag, tyveri, diskriminering, brudd på taushetsplikt m.m. Faglig eller politisk uenighet anses ikke å være innenfor lovens begrep. Forsvarlig framgangsmåte Arbeidsmiljøloven setter som krav for lovlig varsling at framgangsmåten ved varslingen skal være forsvarlig. Ved å legge vekt på framgangsmåten gis det et signal om at arbeidstaker som utgangspunkt alltid har rett til å varsle, spørsmålet er i stedet hvordan det skal skje. Forarbeidene til loven sier at vurderingen av dette i hovedsak vil være om arbeidstaker har tilstrekkelig grunnlag for kritikken, og om arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til kommunens saklige interesser med hensyn til måten det varsles på. Kommunens saklige interesser vil blant annet være hensynet til brukerne av kommunale tjenester, hensynet til overholdelse av taushetsplikten og hensynet til kommunens posisjon i forhandlinger og inngåelse av kontraktsforhold. Kravet om forsvarlighet har fått en del kritikk, da mange mener at forsvarlighetskravet fører til at ytringsfriheten innskrenkes i forhold til tidligere, i stedet for å bli utvidet slik intensjonen var. Krevet til forsvarlighet er imidlertid ikke strengt, det skal mye til for at en varsling vil bli sett på som uforsvarlig i lovens forstand, særlig hvis arbeidstaker var i god tro om sannheten i det som det ble varslet om. I tillegg er det arbeidsgiver som har bevisbyrden for at varslingen ikke er forsvarlig. Det vil alltid være forsvarlig å varsle internt til en ansvarlig person i virksomheten eller i henhold til interne retningslinjer for varsling. Det samme gjelder for varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige organer. I noen tilfeller foreligger det en varslingsplikt. Eksempler på lovbestemmelser som innebærer en slik plikt er bl.a. arbeidsmiljøloven 2-3 nr. 2, helsepersonelloven 17 og straffeloven 139 og 172.

4 Vern mot gjengjeldelse Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med loven er forbudt og kan føre til rett til erstatning for økonomisk tap og oppreisning. Vernet gjelder alle former for gjengjeldelse, som for eksempel trakassering, ubegrunnet omplassering, dårligere lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsoppgaver, oppsigelse og avskjed. Motargumenter fra arbeidsgiver er ikke å regne som gjengjeldelse. Dersom det viser seg at varslet var ubegrunnet, det forelå m.a.o. ikke kritikkverdige forhold, er varsler vernet mot gjengjeldelse såfremt vedkommende har handlet i god tro. Hvis framgangsmåten ved varslingen ikke var forsvarlig, er den ansatte ikke vernet av forbudet mot gjengjeldelse. Arbeidsgivers reaksjon må likevel stå i forhold til bruddet på forsvarlighetskravet. Dersom arbeidstaker legger fram opplysninger som tyder på at arbeidsgiver har gjengjeldt i strid med loven må arbeidsgiver sannsynliggjøre at slik gjengjeldelse ikke har funnet sted. Varslingsrutiner Etter den nye 3-6 plikter arbeidsgiver å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Dette skal skje i tilknytning til det systematiske HMS-arbeidet. Det er med andre ord en skjønnsmessig vurdering om arbeidsgiver har plikt til å utarbeide rutiner for varsling eller ikke, men terskelen er lav. Stjørdal kommune er en stor arbeidsgiver og en offentlig virksomhet. Det er hevet over enhver tvil at Stjørdal kommune er forpliktet etter denne lovbestemmelsen til å utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak. 2. Forslag til rutiner for Stjørdal kommune Utgangspunkt I arbeidet med å utarbeide forslag til rutiner for varsling av kritikkverdige forhold i Stjørdal kommune, har rådmannen tatt utgangspunkt i lovtekst og lovforarbeider, KS veileder på området, samt hva andre kommuner og bedrifter har gjort i sine nye rutiner. Det er viktig å lage gode rutiner som både fyller lovens krav og lar seg gjennomføre i praksis. Prinsipper for Stjørdal kommunes varslingsordning Alle varsler skal tas på alvor og undersøkes Kritikkverdige forhold må endres eller stoppes Åpenhet og ærlighet er viktig Kommunen trenger arbeidstakere som sier i fra Alle saker bør som regel tas opp med nærmeste leder Den som varsler skal ivaretas på en god måte Den det varsles om har krav på rettssikkerhet Det skal være mulig å varsle anonymt Varslingskanaler De ordinære varslingskanalene vil være ledelsen i linjen, tillitsvalgte eller verneombud. Dersom en arbeidstaker kjenner til forhold som det bør gjøres noe med, bør han/hun som hovedregel ta opp dette på sin egen arbeidsplass, helst med nærmeste leder. Dersom varselet gjelder nærmeste leder, eller nærmeste leder ikke gjør noe med varselet, kan arbeidstaker varsle videre tjenestevei, forbi leder og evt. helt opp til rådmannen. Dersom varsler kjenner til forhold som involverer den øverste ledelsen eller den øverste ledelsen ikke tar varselet alvorlig, kan kontrollutvalget være et alternativ å varsle til.

5 I rådmannens forslag til varslingsrutiner er det lagt opp til at Stjørdal kommune skal ha en særskilt varslingskanal i tillegg til de ordinære et varslingssekretariat. Det er utarbeidet forslag til egne saksbehandlingsregler for varslingssekretariatet. Vurdering Ytringsfrihet og offentlighet er viktig for å gi innsyn i, og kontroll med, kommunen som forvalter av viktige samfunnsoppgaver og fellesskapets verdier. Rådmannen ønsker at vi skal ha en åpen kultur og et godt ytringsklima i organisasjonen. At ansatte varsler fra om kritikkverdige forhold er både nødvendig og ønskelig. Det er i arbeidsgivers og samfunnet forøvrigs interesse at arbeidstakere varsler om forhold som kan være skadelige og/eller uheldige for kommunen, ansatte eller tredjeperson. Ledelsen i Stjørdal kommune må gå foran og etterspørre kritikk og nye ideer uten å gjengjelde overfor den som bringer fram kritikkverdige forhold. I en åpen kultur blir behovet for å varsle mindre. Stjørdal kommune har en visjon som sier: Stjørdal - et godt valg for framtida. Det er viktig at Stjørdal kommune lever opp til denne visjonen ikke bare ved å yte gode tjenester til innbyggerne, men også ved å være et godt valg som arbeidsgiver. Skal kommunen klare å nå målene om helhet og mangfold, bærekraftig utvikling, verdiskaping, kvalitet og trivsel, må vi ha ansatte som tør varsle fra dersom dette ikke blir overholdt. Rådmannens forslag til rutiner for varsling i Stjørdal kommune gjelder intern varsling. Dette betyr ikke at det bare er intern varsling som er lovlig etter arbeidsmiljølovens regler. Ansatte har ytringsfrihet og kan også ytre seg eksternt, men ved å etablere gode rutiner for intern varsling vil det være mindre behov for ekstern varsling. Varslingssekretariatet Rådmannen foreslår å opprette et varslingssekretariat som en særskilt varslingskanal. Dette er for å ha en uavhengig og nøytral instans som har som oppgave å ta innkommende varsel på alvor. Dette vil kunne senke terskelen for å varsle, og skape tillit til at Stjørdal kommune ønsker å legge best mulig til rette for varsling. Varslingssekretariatet vil også ha en rolle i forhold til å holde den som har varslet informert om saken, undersøke forholdende ved mistanke om ulovlig gjengjeldelse mot varsler, og passe på rettsikkerheten til den eller de det blir varslet om. Anonym varsling I rådmannens forslag til rutiner for varsling er det åpnet for at ansatte skal kunne varsle anonymt. Anonym varsling har både negative og positive sider. Forhold som taler imot anonym varsling er hensynet til sakens opplysning. Den som mottar et anonymt varsel har ikke mulighet til å kommunisere med den som varsler. Dette kan føre til at man ikke har nok opplysninger til å gjøre noe mer med saken. Muligheten for å varsle anonymt kan også føre til at man får flere useriøse varsler. På den andre siden, så vil muligheten for å varsle anonymt kunne føre til at man får varsel om saker som det er viktig for Stjørdal kommune å vite om, men som man ikke hadde fått kjennskap til dersom varsler hadde vært nødt til å oppgi sin identitet. Selv om gjengjeldelse mot varsler er forbudt i arbeidsmiljøloven, vet vi at mange lar være å varsle av frykt for nettopp gjengjeldelse. Det tilrås at forslagene vedtas.