ARBEIDSMILJØLOVENS OM VERN AV VARSLERE

Transkript

1 VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: Klokkeslett: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Godkjenning av møteprotokollen fra møte den SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0013/06 06/00496 ARBEIDSMILJØLOVENS OM VERN AV VARSLERE Vadsø, Ann Rita Hammer Leder

2 ARBEIDSMILJØLOVENS OM VERN AV VARSLERE Saksbehandler: Marita Skansen Arkivkode: 030 Arkivsaksnr.: 06/00496 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0013/06 Administrasjonsutvalget / Formannskapet Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter seg til rådmannens vurderinger og tilrådning hva gjelder håndtering av Arbeidsmiljølovens 2-4 om vern av varslere. Vedlegg: Bakgrunn Formannskapet gjorde i møte den følgende vedtak: Formannskapet er kjent med at Stortinget har bedt regjeringen legge frem forslag til en lovregulering av ansattes ytringsfrihet, herunder varsling whistle-blowing. Selv om den aktuelle paragrafen i arbeidsmiljøloven ennå ikke er trådt i kraft bør ikke dette være til hinder for at Vadsø kommune, som flere andre arbeidsgivere, tar egne initiativ for å gjøre ansattes ytringsfrihet mer reell. Ved et slikt initiativ kan kommunen vise at man har en reell vilje til å lytte til varslere og ikke innfører en slik ordning kun på bakgrunn av en lovendring. På denne måten kan kommunen bidra til at kritikkverdige forhold kan komme til overflaten og belyses på en skikkelig måte. Rådmannen bes i egen sak fremlegge et forslag til hvordan såkalte varslere ( whistleblowers ) kan ivaretas i Vadsø kommune, herunder en vurdering om det trengs eget regelverk og/eller et organ i eller utenfor kommunen for varslere å henvende seg til. Rådmannen bes i saken redegjøre for relevant lovverk, herunder undersøke hvor langt den varslede lovregulering av whistle-blowing har kommet, og om det er virksomheter eller andre kommuner som allerede har innført slike ordninger/regler som Vadsø kommune kan lære av. Side 2 av 5

3 Hva sier lovverket om varsling/varslere? Lov av 17.juni 2005 nr.62 (arbeidsmiljøloven) trådte i kraft 1.januar 2006, med unntak av 2-4 om vern av varslere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i løpet av vinteren/våren 2006 utarbeidet en ny proposisjon med forslag om regulering av ytringsfrihet i arbeidsforhold, herunder varsling. Proposisjonen (Ot.prp.nr.84 ( )) vil bli behandlet av Stortinget høsten Varsling inngår i det generelle spørsmålet om ansattes ytringsfrihet, som gjelder alle ytringer som arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der vedkommende er ansatt. En form for ytring er deltakelse i politisk eller faglig debatt innenfor virksomhetens fagområde, mens varsling om virksomhetsrelaterte forhold er annen form for ytring. Den ansattes ytringsfrihet er nedfelt i Grunnlovens 100 og i menneskerettighetene, og den ansattes ytringsfrihet er et aspekt av den alminnelige ytringsfriheten. Et ansettelsesforhold reiser særlige ytringsfrihetsspørsmål fordi arbeidsgiver har krav på en viss lojalitet fra sine ansatte, og for å overholde lojalitetsplikten kan den ansatte bli nødt til å avstå fra visse ytringer. Departementet legger i sitt forslag til nye regler om varsling vekt på at disse skal bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold. Reglene som foreslås skal fremme åpenhet og bidra til bedre ytringsklima i den enkelte virksomhet. Departementet foreslår en ny 2-4 som slår fast at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Formålet er å signalisere at varsling er både lovlig og ønsket. Med varsling menes de tilfeller der arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, såkalt whistleblowing. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med lov eller med etiske normer, som f.eks. korrupsjon, annen økonomisk kriminalitet, fare for pasienters liv og helse, farlige produkter eller dårlig arbeidsmiljø. Varsling skjer i det øyeblikk arbeidstaker sier i fra om slike forhold internt til ledelsen/til andre i virksomheten eller eksternt til tilsynsmyndigheter, media mv. Departementet foreslår å lovfeste at arbeidstaker alltid skal ha rett til å varsle tilsynsmyndigheter og til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Videre foreslås å lovfeste at dersom arbeidsgiver påstår at arbeidstaker har varslet i strid med bestemmelsen, er det arbeidsgiver som må påvise at varslingen var urettmessig. Departementet forslår også en ny 2-5 som skal styrke vernet mot gjengjeldelse overfor arbeidstakere som har varslet. På denne måten vil den ansattes rett til å varsle bli mer reell. Departementet legger til grunn at det må være arbeidsgivers ansvar å sørge for et godt ytringsklima i virksomheten. Det foreslås derfor en ny 3-6 som slår fast at arbeidsgiver, når forholdene i virksomheten tilsier det, skal utarbeide rutiner for varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling av kritikkverdige forhold. Vurdering Ved fremlegging av forslaget til ny lovtekst er departementet klar på at der er et behov for å lovfeste ansattes rett til ytringsfrihet. Dette ut fra en begrunnelse om behovet for bedre veiledning overfor både ansatte og arbeidsgivere mht. retten til å ytre seg og hvilke grenser Side 3 av 5

4 ytringsfriheten skal ha. Videre er det et argument at en lovregulering vil ha en sterk signaleffekt og i større grad sette ytringsfriheten på dagsorden i de enkelte virksomheter. Rådmannen er bedt om å legge frem et forslag til følgende: Hvordan såkalte varslere ( whistle-blowers ) kan ivaretas i Vadsø kommune, herunder en vurdering om det trengs eget regelverk og/eller et organ i eller utenfor kommunen for varslere å henvende seg til. For Vadsø kommune innebærer forslaget til ny lovtekst at kommunen som arbeidsgiver må legge forholdene til rette for varsling. Hva som ligger i det å legge forholdene til rette vil være gjenstand for diskusjon, og spørsmålet er bl.a. om hvorvidt det skal etableres særskilte rutiner for varsling, etableres særskilte varslingsorgan utenfor kommuneorganisasjonen eller andre relevante tiltak. Departementet har videre vurdert om plikten til å iverksette tiltak skal gjelde alle arbeidsgivere eller bare noen utvalgte. I deres forslag ligger at alle arbeidsgivere har en plikt til å iverksette tiltak dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Behovet vil bl.a. avhenge av ytringsklimaet i virksomheten. Tilrettelegge for varsling Slik rådmannen vurderer det vil utgangspunktet for et godt ytringsklima først og fremst være et godt arbeidsmiljø. Dermed vil kontinuerlig arbeid med og fokus på arbeidsmiljøet være det viktigste tilretteleggingstiltak på virksomhetsnivå. Videre vil det etter rådmannens vurdering være naturlig at den enkelte virksomhet knytter tilretteleggingstiltak til virksomhetens øvrige HMS-arbeid. Dette kan f.eks. gjøres ved at virksomheten, på lik linje med andre HMS-rutiner, utvikler egne rutiner for varsling. Med rutiner menes her prosedyrer for når det skal varsles, hvem det skal varsles til (navngitt person) og hvordan det skal varsles. Som et alternativ til rutiner kan andre tiltak også vurderes i henhold til virksomhetens behov. Rådmannen vil understreke at forutsetningen for et godt arbeidsmiljø, og dermed et godt klima for ytringer, er lojalitet og åpenhet. For Vadsø kommune gjelder følgende presisering og håndtering av disse to begrepene: Lojalitet Det følger av lojalitetsplikten at kommuneansatte skal reise de nødvendige motforestillinger før en avgjørelse tas, slik at det som til slutt presenteres (saken/produktet/tjenesten) gir et mest mulig fullstendig bilde av de hensyn og verdier som gjelder for virksomheten. Når en avgjørelse er tatt, følger det like tydelig av lojalitetsplikten at avgjørelsen skal iverksettes raskt og effektivt innenfor de rammer som er gitt, og uavhengig av hva kommunens ansatte måtte ha av faglige og politiske oppfatninger knyttet til avgjørelsen. Kommunens ansatte skal heller ikke gi uriktige eller villedende opplysninger til medier eller allmennheten. Av lojalitetsplikten følger også at ansatte har en rapporteringsplikt til arbeidsgiver om kritikkverdige forhold i virksomheten. Rapportering skal normalt skje til virksomhetsleder, som er den som har ansvaret for å håndtere saken videre. Dersom en ansatt har vanskeligheter med å rapportere direkte til sin virksomhetsleder skal dette skje via tillitsvalgte eller verneombudet. Side 4 av 5

5 Virksomhetsleder har et særlig ansvar for at ansatte som melder fra om kritikkverdige forhold ikke blir utsatt for represalier e.l. fra arbeidsgiver eller kolleger. Åpenhet Arbeidsgiver skal legge til rette for en kultur på arbeidsplassen som sikrer at relevant informasjon, herunder også kritiske ytringer, når frem til relevant mottaker. Innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep skal alle ansatte bidra til størst mulig åpenhet om virksomheten, samt at det skal være rom for at ansatte kan delta i den offentlige debatten. Innskrenkninger i ytringsfriheten må begrunnes særskilt, og her vil arbeidstakers lojalitetsplikt overfor virksomheten være en slik særskilt begrunnelse. Etablering av et eget organ Hva gjelder behovet for etablering av et eget organ i eller utenfor kommunen for ivaretakelse av varslere er det mange argumenter som taler for dette. Et eget organ vil kunne dekke behovet for konkret oppfølging, samt bidra til å legge forholdene bedre til rette for at den enkelte arbeidstaker skal kunne benytte seg av ytringsfriheten. Opprettelsen og eksistensen av et slikt organ vil dessuten i seg selv gi et signal om at man tar ansattes ytringsfrihet på alvor. Rådmannen er imidlertid på linje med arbeidsgruppa som anser det som ikke hensiktsmessig å etablere et slikt organ. Dette bl.a. på bakgrunn av følgende argumenter; for det første er ytringsfriheten en menneskerettighet gitt i grunnloven, og har således i seg selv et særlig sterkt vern. Lovendringen i Arbeidsmiljøloven vil naturlig også være en styrke i så henseende. Videre vil etablering av et nytt organ være ressurskrevende, både hva gjelder økonomi og kompetanse, og vi har p.t. ingen empirisk materiale som tilsier at behovet for et slikt organ er så stort at en etablering vil være ressursmessig forsvarlig. Rådmannens tilrådning På bakgrunn av disse vurderingene vil rådmannen tilrå at tilretteleggingstiltak knyttet til varsling tilpasses den enkelte virksomhets behov og knyttes til virksomhetens HMS-system. Virksomhetsleder er ansvarlig for ivaretakelse av dette. Etablering av særskilte rutiner for varsling vil være ett av flere mulige tiltak, et annet vil være enkeltstående informasjonstiltak. I hvilken grad etablering av rutiner er det mest hensiktsmessige tiltaket må avgjøres av den enkelte virksomhet. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 5 av 5