Når er det varsling? Personalledersamling, Møre og Romsdal juni 2018 Bente Stenberg-Nilsen, avdelingsdirektør KS

Transkript

1 Når er det varsling? Personalledersamling, Møre og Romsdal juni 2018 Bente Stenberg-Nilsen, avdelingsdirektør KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

2 Dagen i dag Hva er varsling? Reglene om ytringsfrihet og varsling. Varsling versus god ledelse? Hvordan håndtere et varsel?

3 Varsling i arbeidslivet ikke varsling i politiske organisasjoner

4 Hva er varsling?

5 Varsling en spesiell form for ytring Varsling en ytring om kritikkverdige forhold i virksomheten Det kritikkverdige forhold skal bringes til opphør Varsler er vernet mot gjengjeldelse

6 Arbeidsmiljøloven kapittel 2A 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten 2 A-2. Vern mot gjengjeldelse ved varsling 2 A-3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling 2 A-4. Taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet

7 Ytringsfrihet og varsling i kommunal sektor Rundt én av fem har vært vitne til kritikkverdige forhold som burde vært stoppet. Fire av ti av disse varsler ikke. Mange oppgir at de tror ubehagelighetene ville blitt for store. En ganske stor andel varslinger gjelder psykososiale arbeidsmiljøproblemer som ofte kjennetegnes av subjektivitet og ulike oppfatninger. En stor andel varslinger gjelder ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet. Arbeidstakere med høyere utdannelse varsler mindre enn de med lavere utdannelse. Kvinner varsler mer enn menn.

8 Interne og eksterne ytringsbetingelser Det er stor takhøyde for å diskutere arbeidsrelaterte problemer 59% 26% 15% Diskusjoner om arbeidsrelaterte problemer foregår i hovedsak i uformelle fora 48% 33% 19% Jeg risikerer å blit møtt med uvilje fra leder/sjef hvis jeg kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben 27% 22% 51% Mine muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede 38% 33% 29% Toppledelsen verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter 24% 40% 36% Helt/ganske enig Verken enig/uenig Helt/ganske uenig

9 Reglene om ytringsfrihet og varsling

10 Arbeidstakers ytringsfrihet noen utgangspunkt Arbeidsgiver står fritt til å regulere hva som skal sies på vegne av virksomheten Arbeidstaker har ytringsfrihet på egne vegne Arbeidstaker har rett til å ytre seg (kritisk) om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i og delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten

11 Ytringsfrihet en menneskerett Enhver har ytringsfrihet i henhold til EMK artikkel 10 og Grunnloven 100 Hensynene bak ytringsfriheten Sannhetssøken Demokrati Individets frie meningsdannelse Begrensninger i ytringsfriheten kan følge av lov, avtale om taushetsplikt eller arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver

12 Utgangpunktet arbeidstakers ytringsfrihet Arbeidstaker har ytringsfrihet på egne vegne Arbeidsgiver står fritt til å regulere hva som skal sies på vegne av virksomheten Arbeidstaker har rett til å ytre seg (kritisk) om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i og delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten. Gjelder selv om virksomheten kan bli skadelidende Begrensninger i ytringsfriheten krever et særskilt grunnlag Begrensninger kan følge av lov, avtale om taushetsplikt eller arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver Ot. prp. nr. 84 ( )

13 Somb «Tilgang til en informert offentlig debatt er viktig for et velfungerende demokrati. Ansatte vil kunne ha spesiell kompetanse, innsikt og erfaring knyttet til arbeidsforholdet. Det vil ofte være nettopp i egenskap av å ha førstehånds kjennskap til området, at den ansattes ytringer har betydning i den offentlige debatten.»

14 Somb «Det er vid adgang for offentlig tilsatte å gi uttrykk for sine meninger i det offentlige rom. Dette gjelder særlig der det er tale om ytringer som er ment som innlegg i en debatt om generelle samfunnsmessige forhold som ligger innenfor det fagområdet meningsytreren til vanlig arbeider med. Også ytringer som gir uttrykk for kritikk av faglige forhold ved arbeidsplassen må arbeidsgiver tåle i atskillig utstrekning. Dersom kommunen mente at As avisartikkel medførte en risiko for skade på arbeidsgivers interesser, kunne det i tilfelle ha vært avverget gjennom et innlegg i samme avis som imøtegikk As argumentasjon.»

15 Momenter lojalitetsvurderingen Skade på arbeidsgivers legitime interesser? Arbeidstakers stilling eller posisjon I eller utenfor arbeidssituasjonen Fakta- eller meningsytringer Allmenn interesse Tidspunktet for ytringen Form, hensikt og måte

16 Til refleksjon Når er det varsling? Når er en ansatt en varsler?

17 Hva er varsling? Varsling forekommer når noen sier fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen og påkaller oppmerksomhet ved å «blåse i fløyta»(whistleblowing), (Trygstad, Fafo)

18 Hva er et varsel? Varsel En spesiell form for ytring Knyttes til ytringens innhold

19 Kritikkverdige forhold versus kritisk ytring? Kritikkverdige forhold Straffesanksjonerte forhold Andre lovbrudd (påbud/forbud) Brudd med virksomhetens etiske retningslinjer Alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet Kritiske ytringer Faglig eller politisk uenighet? Avviksmelding?

20 Til refleksjon Er det viktig å skille mellom kritiske ytringer og varsel om kritikkverdige forhold? Eventuelt hvorfor/hvorfor ikke? Finn eksempler fra egen virksomhet på faglig uenighet

21 Kritikkverdige forhold allmenn interesse «Hva som er kritikkverdig bør fortolkes i lys av hvilken allmenn interesse opplysningene har. Forhold som en arbeidstaker mener er kritikkverdig kun ut fra sin personlige etiske overbevisning bør således falle utenfor. Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske er det ikke naturlig å regne som varsling, som for eksempel sykepleiere som går ut med kritikk av budsjett- eller bemanningssituasjonen på sykehuset der de arbeider. For at det skal være tale om varsling må det i tillegg dreie seg om opplysninger som ikke er allment tilgjengelige, men som arbeidstaker har kommet til i kraft av ansettelsesforholdet.» Ot.prp. 84 ( ) side 37

22 Eksempler på kritikkverdig forhold Korrupsjon Underslag/tyveri Seksuelle overgrep Brudd på taushetsplikt Forhold som medfører fare for liv og helse Rettighetsbrudd Maktmisbruk Mobbing og trakassering Diskriminering

23 Forsvarlig fremgangsmåte «Ved å legge vekt på fremgangsmåten gis det er signal om at arbeidstaker som utgangspunkt alltid har rett til å varsle, spørsmålet er i stedet hvordan det skal skje. Regelen skal ivareta arbeidsgivers/virksomhetenes saklige og tungtveiende interesser som i særlige tilfeller ikke bør vike for hensynene bak ytringsfriheten. Lovteksten skal gi bedre informasjon om retten til å varsle enn det som følger av dagens ulovfestede regler.» Ot. Prp. nr. 84 ( )

24 Forsvarlig fremgangsmåte forts. Normalt forsvarlig å varsle internt i virksomheten Ansvarlig person med påvirknings- og beslutningsmyndighet Tillitsvalgt Verneombud Alltid forsvarlig å varsle i tråd med varslingsplikt F eks. arbeidsmiljøloven 2-3 andre ledd bokstav b og d Helsepersonelloven 17 Alltid forsvarlig å varsle i tråd med interne rutiner F eks til varslingssekretariat eller via varslingsskjema Alltid forsvarlig å varsle til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter F eks Fylkesmannen eller politiet Forsvarlig å varsle offentlig? Forsvarlighetskravet skjerpes skadepotensialet er større

25 Forbud mot gjengjeldelser Trakassering Forbigåelse ved tilsetting Omplassering Dårligere lønnsutvikling Fratakelse av arbeidsoppgaver Advarsel Oppsigelse Avskjed

26 Varsling versus god ledelse?

27

28

29

30 Lederansvar å sørge for en god ytringskultur hvor det er trygt å varsle Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner arbeider aktivt og målrettet for å sikre en god ytringskultur, som også gjør det er trygt å ytre seg kritisk om forhold i egen virksomhet. Kommunal og fylkeskommunal virksomhet forvalter fellesskapets ressurser og løser viktige samfunnsoppdrag. Det er alvorlig dersom arbeidstakere ikke tør varsle om kritikkverdige forhold, blant annet av frykt for ubehageligheter eller personlige belastninger. Dette er alvorlig både for de arbeidstakerne dette gjelder, men også for ledelsen og virksomhetens legitimitet. Ledere på alle nivå har et stort ansvar for å legge til rette for et godt ytringsklima der det oppleves som trygt å ta opp kritikkverdige forhold. Uttalelse fra KS Hovedstyre august 2017

31 Håndtering av varsel et lederansvar Lederansvar Tilby best mulig tjenester Forsvarlig drift Forsvarlig arbeidsmiljø Ansatte sitter med viktig informasjon viktig at det er trygt å varsle og fremme kritikk Kritikkverdige forhold må frem i lyset og stoppes

32 Til refleksjon Har kommunen egne rutiner for varsling? Hvordan er rutinene gjort kjent i organisasjonen? Kjenner også midlertidig tilsatte/deltidsansatte rutinene?

33 Begrunnelse for plikt til å utarbeide skriftlige rutiner Gode varslingsrutiner har positiv innvirkning på: ytringsklimaet i en virksomhet varslingsaktivitet (varsler oftere) varslingseffektivitet (større grad av endring av kritikkverdige forhold etter varsling) håndtering av varslingssakene (større forutsigbarhet og tryggere å varsle) Rutiner bør være kjent hos ledere og medarbeidere på alle nivåer i organisasjonen

34 Plikt til å utarbeide skriftlige rutiner Ikke nærmere definert hva rutine er Utarbeides i samarbeid med arbeidstakere og tillitsvalgte Ikke tilstrekkelig å drøfte Rutinen skal ikke begrense ansattes rett til å varsle Skal minst inneholde: Oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold Fremgangsmåten for varsling Fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten

35 Flyt-diagram om varsling Nærmeste leder Overordnet leder Ekstern bistand Kritikk/ytring Kritikkverdig forhold Varsling Omsorg Ros-analyse Særskilte tiltak

36 Varslingsmottak utenfor linjen Kommunen bør ha et alternativt varslingsmottak utenfor linjen, f eks varslingssekretariat eller advokatkontor Ansatte i kommunen? En eller flere eksterne medlemmer? Bør ha kompetanse innenfor arbeidsmiljø, jus og økonomi Mandat må avklares Forundersøkelse før oversendelse i linje? Rådmannens rolle bør avklares (innsyns- og instruksjonsrett) Saksbehandlingsregler

37 Noen oppfølgingspunkter Behandling av varslet Oppfølging av varsler Varsel om kritikkverdig forhold Behandlingen av dem/de det varsles på FORMÅL

38 Hva gjør vi? Hvordan håndteres et varsel?

39 Varslers rett på informasjon Varsleren er normalt ikke part Parten har innsyn; person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder Tilbakemelding til den som varsler? Hensynet til den det varsles om? Taushetsplikt?

40 Taushetsplikt om varslers identitet Tilsynsmyndighetene har taushetsplikt om varsler navn og andre identifiserende opplysninger Varsler kan frita tilsynsmyndighetene for taushetsplikt Har arbeidsgiver taushetsplikt om varslers identitet? Overfor allmennheten Overfor parten

41 Mulighet til å varsle anonymt Anonym varsling Varslers identitet ikke kjent for arbeidsgiver Digitalt system for kommunikasjon med varsler Fortrolig behandling Begrense hvem som får tilgang til saken/blir involvert Sivil- og straffeprosessuelle regler om vitneplikt

42 Case Peder Ås sender et varsel til rådmannen på sin nærmeste leder, avdelingssjef Marte Kirkerud. Hun skal i følge varselet trakassere ham og øvrige medarbeidere i avdelingen. Kirkerud ønsker å lese varselet, mens Peder Ås ønsker ikke at Marte Kirkerud skal lese dette. Dersom hun får lese varselet, skal i alle fall hans navn sladdes. Drøft om Marte Kirkerud har rett til å se varselet. Hva med varslers identitet?

43 Oppfølging av varselet Tilstrekkelig at nærmeste leder mottar varselet for å gjøre korrigerende tiltak? Det sentrale er at det/de kritikkverdige forhold(ene) skal opphøre Håndteres av overordnet leder? Hva hvis varselet gjelder rådmannen? Setterådmann? Ekstern bistand?

44 Nærmere om den det varsles om Kan ha partsrettigheter En person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder Vanskelig å ta stilling til tidlig i undersøkelsesfasen Bør nok da gi partsrettigheter ved tvil Videre saksbehandling må ivareta ulovfestede krav til forsvarlig saksbehandling og kontradiksjon uavhengig av partsrettigheter

45

46 Takk for oppmerksomheten! Bente Stenberg-Nilsen