INNHOLD- CONTENTS. Mi'llionunderskot i vente for fleire fartøygrupper Several groups of Norw. fishing vessels will have an average

Transkript

1 16 9.AUGUST 1979

2 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren 65. ARGANG NR aug Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD- CONTENTS deficit amunting t mre than 1 mill. n.kr. this year Statens Fiskarbank: Vi ønsker ss mer penger The State Fishery Bank: We need mre mney 465 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /2 kr /3 kr /4 kr /6kr /8 kr. 125 Omslagets 4. side (1/3 s.) kr Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjelder gså fr Danmark, Finland, Island g Sverige. Øvrige utland kr pr. år. Abnnement kan tegnes ved alle pststeder ved innbetaling av abnnementsbeløpet på pstgirknt , på knt nr Nrges Bank eller direkte i Fiskeridirektratets kassa kntr. Trykk: A.s Jhn Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Telt.: (05) Redaksjn: SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: GUNNAR GUNDERSEN Avdelingsdirektør ffiishets (iøng Frsideft: Arnld Nielsen. Mtiv fra Trmsø Mengde g verdi av det nrske fisket i april 1979 g jan.april 1978 g 1979 Quantity and Value f the Nrweg:an Fisheries in April 1979 and Jan.-April 1978 and 1979 Utførse'len av viktige fisk- g fiskeprdukter januar-mai 1979 frdelt på land Exprt f imprtant fish and fishprducts Jan.-May 1979 by cuntries Lver g frskrifter Laws and regulatins NFFR - fiskerimyndighetenes rådgiver i frskningsspørsmål The Nrwegian Cuncil fr Fisheries Research, - a presentatin Ingar Hlberg - landets første fiskerirettleder mønstrer av Ingar Hlberg - ur first lcal fishery advicer becmes a pensiner Nybygg, kjøp g salg av fiskebåter, 1. halvår 1979 The fishing vessel market, 1. half f 1979 Fis~{arfagsklen i Nrge 40 år The fishermen 's schls, - 40 year anniversary in 1979 Fiskerikandidatstudiet - et blinkskudd fr fiskerinæringen Fishery educatin n university level, a big success Fis~eriutdanningen i Nrge på sig framver Nrwegian fishery educatin makes prgress Klar økning i antall advarsler, g flere båter er ppbrakt Cnsiderable increased number f warnings, mre vessels arrested than last year Mi'llinunderskt i vente fr fleire fartøygrupper Several grups f Nrw. fishing vessels will have an average l

3 Velkmmen l tittelen vanfr legg vi minst t ting: Dette nummeret av «Fiskets Gang» er trykt i ekstra strt pplag, g derfr: Helsing utan tvil få brei plass på denne messa. Fiskeridirektratet er representert med eigen stand, g vi ønskjer publikum vel møtt til ein prat med havfrskarar, representantar fr Kntrllverket g andre representantar fr Fiskeridirektratet. Her skal det bli rikeleg høve til å diskutere aktuefle fiskerispørsmål med flk frå lkal g vil falle i smak. l intervju, reprtasjer, statistikk g spesialskrivne artiklar prøver vi august er sett av til den nrd-nrske næringslivsmessa. Fiskerinæringa vil skriv til ss, enten fr å kmmentere innhaldet i artiklane eller intervjua, eller m brd i det nyaste frskings- g leitefartøyet vi har. «Michael Sars» sm er på å fange inn litt av det sm skjer i nrsk fiskerinæring nett nå. Vi ser gjerne at du sentral fiskeriadministrasjn. Dersm alt klaffar vil det gså bli høve til å gå i fiskerinæringa er eitt av måla våre: fr å gi ss gde råd. Utvida kntakt mellm fiskeriadministrasjnen g utøvarane reketkt, men har planlagt å svippe innm Trmsø. Velkmmen til alle nye lesarar. Dessutan, velkmmen til Trmsø, der dagane Dette nummeret av Fiskets «Gang» er nk utvida, g vi håpar at stff-utvalet Redaksjnen i «Fiskets Gang»

4 Millinunderskt i verite fr fleire fartøygrupper Berre 2 av 29 grupp,errfår Overskt i år?; -~.... ~..:: Kvass kritikk mt styresmaktene. Fiskarlaget stør kravet m sildefiske g fritt fiske etter nrsk-arktisk trsk fr passive reiska.p gså i F. G. nr. 16, 9. aug Nrsk fiskerinæring i stampesjø kunne dette bildet illustrere. Men vel så gdt illustrerer det kr harde arbeidsvukår fiskarane kan ha. Bildet viser dåverande m/s «Sillj» under lddefisket på Thr Iversen-banken vinteren (Ft: Hans A. Høgset). «Fiskets Gang» intervjuar: Jørn Krg, generalsekretær, Nrges Fiskarlag * Berre 2 av 29 fartøygrupper ser ut ti l å få * Ferskfisk-, saltfisk-, fabrikktrålarane g stre driftsverskt i år. ri~gntbåtar får millinunderskt i år. * Knvensjnelle reiskap må få fiske fritt etter nrsk-artisk trsk gså i 1980, meiner fleirtal i Nrges Fiskarlag. Trålfisket må innsatsregu lerast slik at færre båtar deltar i fisket. Utr:ekningar i Nrges Fiskarlag viser: -

5 * Reduserte kvtar av nrsk-artisk trsk g hyse kan gi ein inntekts-svikt på 300 mill. kr neste år. * Str med verknad frå samfunnet si side må ti l fr å berge nrsk fiskernæring gjennm dei første å ra. * Fiskarlaget djupt skuffa ver utviklinga i Jan Mayen-spørsmålet. «Styresmaktene har spela krta sine dårleg», meinar generalsekretæren i Fiska rlaget. Dette er ein del av hvudpunkta i ein samtale sm «Fiskets Gang» har hatt med generalsekretær Jørn Krg i Nrges Fiskarlag teiknar til å bli eit svært vanskeleg år fr nrsk fiskerinæring, men vi går enda vanskelegare år i møte. Lønsevna har i gjennmsnitt utvikla seg slik: Trskefiskeri a Sildefiskeri a Ttalt 1974: kr kr kr : kr kr kr : kr kr kr : kr kr kr Beregna tal : 1978: kr kr kr : kr kr kr 21 dci' Tala fr er ffisielle tal frå «Budsjettnemnda fr fiskerinæringen». Tala fr 1978 g 1979 er beregna, g må derfr takast med eit visst atterhald. - Desse tala skulle likevel seie nk m situasjnen g 1977 var t gde år. Kvantum, marknad g «Det ser dystert ut fr trskekvtene neste år.» «Drastiske tiltak i trskefisket». «Bunkersutgiftene har auka 50 prsent sidan nyttår». «Rekefiskerne lt seg ikke stagge av sterkt Fiskarlags-initiativ». «Sildefiskerne vil aksjnere». Dette er ein del avisverskrifter frå siste månaden. Står det verkeleg så dårleg til sm mange hevdar, eller er svartmålinga ein del av taktikken fr å få størst mgleg bit av stats-kaka? - Generalsekretær Jørn Krg i Nrges Fiskarlag, kan du dkumentere påstanden m at flåten arbeider tungt? grupper i trskesektren eit gjennmsnittleg driftsunderskt. l 1978 ser det ut til at 14 grupper kjem ut med underslwt, g i av 23 grupper. Tilsvarande utvikling finn vi fr sildefiskeria. La meg gså streke under at dette er beregningar sm gså ffentlege styresmakter går gd fr, seier generaisekretær Krg. Dei fartøygruppene det her er vist til, gjeld budsjettnemnda si gruppering av heilårsdrevne båtar ver 40 ft. Einskilde fartøygrupper får svært stre underskt på driftsresultata fr 1979 i følgje beregningane. Ringntbåtar med lastekapasitet på ver hl ser ut til - Dei beregningane vi har gjrt fr dei ulike gruppene sine driftsresultat i 1979 viser at i berre 2 av 29 fartøygrupper kjem gjennmsnittsbåten til å gå 1 mill. kr. Også fabrikk-, saltfisk g ferskfisktrålarane kan vente seg underskt i «millinklassen». med verskt i år. Dette er ei klår frverring i høve til tidlegare år. l 1977 hadde berre 4 av 23 fartøy fr båtane i denne gruppa kme til å ligge gdt ver g beregna avskrivingar. Kstnadene inkluderer ikkje arbeidsgdtgjersle fr mannskapet. å få størst underskt. l gjennmsnitt kan undersktet Sviktande lønsevne Krg kan gså legge på brdet tal sm viser utviklinga i lønsevne fr flåten. Lønsevne er her definert sm sum inntekter minus sum kstnader inkludert... enter på lånekapital, beregna renter på eigenkaital kr ver lønsevna pr årsverk. Når arbeidsgdtgjersla er større enn lønsevna, medverkar dette til eit mindre bra driftsresultat. Her vil eg gså gjerne peika på at ein fiskar sitt årsverk i gjennmsnitt utgjer timeverk mt timeverk i industrien. Dette saman med andre ulemper sm fiskaren har, må det kmpenserast fr. Vi må akseptere at arbeidsgdtgjersla pr. årsverk skal vere høgare enn fr andre grupper, g at det derfr må finnast andre måtar å rette pp far- kstnader utvikla seg psitivt. Men fr 1978 g 1979 har ikkje Staten vre villig til å diskutere vår lønsevne målsetting. Dette frdi Staten ikkje gdtar vår beregningsmåte fr lønsevna. Vårt krav m at gså beregna avskrivingar, renter på eigenkapital g prduktavgift må vere med på kstnadssida, er ikkje gdtatt. Dette utgjer mill. kr i skilnad mellm vår g Staten sin reknemåte. l 1979 er prinsippet fr Staten sin reknemåte gjennmført fullt ut. Det kan vi nå tydeleg sjå knsekvensane av i utviklinga av lønsevna g enda sterkare fr driftsresultata, seier Krg. vanskelege situasjnen blir brukt sm pressmiddel fr å rasjnalisere flåte g fiskarar, seier generalsekretær Krg. {Arkivft). Vi treng dei fiskarane vi har. Men vi fryktar nå at den - Kva med arbeidsgdtgjersla til mannskapet? - Til g med 1977 låg denne i gjennmsnitt 15- F. G. nr. 16, 9. aug

6 underskt. lndustritrålarane er lkkje blant dei sm kjem på pluss-sida, i følgje beregningane. {Arkivft). finansieringsrdning. Vidare må det vere styresmaktene sitt ansvar å legge tilhøva til rette slik at ei driftskalkyle kan henge i hp. Nei til regulering av passivt fiske Det Internasjnale Havfrsl<ningsrådet har tilrådd ein kvte på tnn nrsk-arktisk trsk i 1980, g at maskevidda i trål blir auka til 155 mm. Dersm vi går ut frå at den nrske kvten fr 1980 blir m lag tnn, betyr dette at kvten fr heile F. G. nr. 16, 9. aug l fiskeria skifter tidene frt, - dei siste åra så frt at det mest har vre uråd å spå utviklinga berre eit halvår fram i tida. l gde år er det dessutan vanskeleg å mstille seg mentalt sjølv m ein veit at det kjem dårlegare tider. Fleire gde år i 70-åra gjrde at det vart kntrahert mange nye ringntbåtar. Det same har ikkje skjedd i tilsvarande grad i trskefiskeria. Gjennm utlåns-systemet har vi alt ein slik kntrllmekanisme sm du etterlyser, men det nyttar lite når uvedkmande legg seg brt i fiskeriplitikken, slik sm når bygging av fiskebåtar vart eit verkemiddel fr å berge verftsindustrien. Knklusjnen er likevel ikkje at all investering må stggast i dårlege år. Dette ville vere ei fallitterklæring. Vi må trass alt feste lit til dei mål sm er fastlagt i langtidsplanen g handle i samsvar med desse. Men dersm ein framleis vil at flåten skal frnyast, er det i høg grad trang fr ei betre - Dei siste åra er det gjrt sire investeringar i bygging av nye fiskebåtar på trass av spådmmane m øknmisk krise. Treng vi ikkje eit system sm kan hindre slike farlege investeringar? - Strt sett må vi seie at det er fleire båtar i den havgåande flåten sm har prblem enn i kystflåten. l kystflåten er det likevel svært stre variasjnar, g særleg kystflåten i Finnmark g i Trøndelag/Helgeland har stre vanskar. Eg har inntrykk av at kystfiskarane fte møter prblema ved å stramme inn livreima g suge på labben ei stund. Havfiskeflåten har lettare fr å søke t.d. m likviditetslån fr å kme seg ut av knipa, seier generalsekretær Krg. Kystflåten kan lettare suge på labben tøya sine driftsresultat på, enn å redusere arbeidsgdtgjersla til fiskarane - dersm nkn kunne tenke seg det. Det er viktig å vere merksam på at dei tala vi her har nytta fr driftsresultat g lønsevne er gjennmsnitts-tal. l dei ulike gruppene kan det derfr vere båtar sm går med verskt, nk sm sjølvsagt inneber at andre båtar har langt større underskt enn dei gjennmsnittstala vi her har brukt. Dei fleste fartøygruppene må rekne med til dels stre driftsunderskt i 1979, berre 2 av 29 grupper kan rekne med - Innsatsregulering må vere vegen å gå, det vil seie at færre trålarar deltar i fisket enn nå. Føresetnaden fr dette må vere at trålarant? på ein eller annan måte får dekka kstnadene sine. Mange i trålnæringa, i alle fall i ferskfisktrålargruppa, er psitive til ei slik løysing. l dei andre gruppene, saltfisk- g fabrikktrålarane, ~an det bli vanskelegare å gjennmføre innsatsregulering. Det er pplagt at ei slik reguleringsfrm gir øknmisk gevinst, men den byr på minst t prblem: Omsynet til mannskapet g utplukkinga av dei båtane sm skal få delta i fisket. Slik det nå ser ut vil reduksjnen av fisket etter nrsk-arktisk trsk g hyse føre til ein inntektssvikt på kring 300 mill. kr. - Krleis bør ein slik reduksjn gjennmførast? - Med andre rd, trålarane må bere det meste av reguleringa? - Det er klårt at trålarane sine kvtar blir vesentleg redusert neste år tnn er ikkje strt meir enn knvensjnelle reiskap kan fiske aleine. Nå er vel tida inne til å regulere dette fisket gså? -Vi kan få eit enrmt reguleringsprblem neste år, g eg vil ikkje spå løysinga av dette. Desse spørsmåla er alt til diskusjn i rganisasjnen. Men det er heilt klårt at det framleis er fleirtal i Nrges Fiskarlag fr at fisket med passive reiskap skal vere fritt gså i Dei sm driv med passive reiskap har ikkje øydelagd trskebestanden, g dei går såleis ikkje med på å bli straffa fr andre sine synder. Derimt er dei innstilt på visse reguleringar ut frå msynet til kvaliteten på fisken. blir mindre enn vi har tatt i 1. halvår i l første halvår i år har Nreg tatt tnn nrsk-arktisk trsk. Dette er ein reduksjn på 22 prsent i høve til same tidsrm i fjr. Vil Nrges Fiskarlag akseptere ein så drastisk reduksjn sm det her er snakk m, spurde vi Jørn Krg. - Vi er samd med havfrskarane i at bestanden er svært dårleg, g at kvten bør reduserast. Det ser gså ut til at bestanden er dårlegare enn frskarane tidlegare har trudd. Nk må gjerast, men det er pp til landsstyret å gjere vedtak m Nrges Fiskarlag sitt syn i saka. Eg trur gså at trålarnæringa er budd på å gdta auke i maskevidda, men dette bør ha internasjnalt mfang. Ein annan ting er at Havfrskningsrådet burde tilrådd kvte fr 1980 på grunnlag av 120 mm maskevidde. Det er sjølvsagt ikkje mgleg å få til ein auke alt frå 1. januar 1980.

7 - Stundm tår ein inntrykk av at Staten betaler det meste i nrsk fiskerinæring. Nå er vel tida inne til å ssialisere heile næringa ? - Først vil eg gjerne seie at intervjuaren sitt inntrykk ikkje er riktig. Systemet fr prisfastsetting inneber at industrien i prisfrhandlingar med salslaga får dekka alle sine kstnader, g at det blir rm fr ei viss frteneste. Det sm blir igjen av marknadsverdien etter at industrien har fått sitt, fell på fiskarane. Blir denne resten fr liten, må det støtte til. Sm eit resultat av dette, fell den langt største delen av verføringane til næringa på det første leddet i heile kjeden. Nei til færre fiskarar Generalsekretæren fryktar at utviklinga nå vil føre til eit mfattande rasjnaliserings-press mt fiskarar g flåte, g at situasjnen fr fiskerinæringa i tida sm kjem vil kunne føre til sterke ønskje m å endre einskilde av dei målsettingane sm er fastlagde i langtidsplanen. Vi må ikkje gå inn på ein plitikk sm tvingar fiskarar ut av yrket g sm gir dårlege vilkår fr dei sm blir igjen. Fiskarane har krav på dei vilkår dei frtener. Ein ting er å redusere talet på båtar, ein heilt annan ting er å redusere talet på fiskarar. Da må vi heller legge pp til t mannskap på kvar båt g på den måten gi flk betre arbeidsvilkår. Vi treng dei fiskarane vi har, slår Krg fast. Det er ikkje tvil m at dette gså vil skape enrme prblem fr industrien på land. Meir enn nkn gng blir det nødvendig å rasjnalisere denne delen av næringa. Situasjnen blir i det heile nå så alvrleg at berre str medverknad frå samfunnet si side kan berge nrsk fiskerinæring gjennm dei førstkmande åra, hevdar Jørn Krg. Generalse!<retær Krg er ikkje nøgd med Staten si haldning til fiskerinæringa, han peikar på Nrges Fiskarlag sm ein ansvarleg rgaf!isasjn, g han frsvarer kravet m sildefiske g m fritt knvensjnelt fiske etter nrsk-arktisk trsk i F. G. nr. 16, 9. aug ~6 3 Ja til sildefiske - Nrges Fiskarlag ser på seg sjølv sm ein ansvar/eg rganisasjn. Det vitnar ikkje m sær/eg ansvar å tilrå å tiske hl atlant-skandisk sild når bestanden er på eit lågmål? - Det rår sakleg usemje m kr str sildebestanden er sak/eg var vel sterkt sagt? - La gå med at ein del av argumentasjnen har vre usakleg, men eg held fast på at det er sakleg Åtvaring mt ville aksjnar - Den siste tida har vi pplevd aksjnar g trugsmål m aksjnar trå tiskarane si side. Er det berre aksjnar sm er pplest g vedtatt i Nrges Fiskarlag sm kan vente rganisasjnen si støtte? - Nrges Fiskarlag ønskjer å ppføre seg sm ein ansvarleg granisasjn verfr styresmaktene. Vi vil følgje spelereglane vi har i avtaleverket, g dette set klåre rammer fr kva vi kan gjere. Spelereglane inneber at frhandlingsvegen må prøvast først, g kanskje litt lenger enn einskilde fiskarar likar. Eg har ikkje vanskeleg fr å føle sympati med spntane aksjnar, men slike verkemiddel må dirigerast av Nrges Fiskarlag. Det er elles ei farleg utvikling dersm styresmaktene må ha ein aksjn på nakken fr å endre syn i ei sak. Styresmaktene må lytte til signal sm kjem frå rganisasjnen tør ein aksjn kjem i stand, det tener ikkje til nk å ri kjepphestar i slike tilfelle. Ville aksjnar er gså farleg frdi andre grupper kan tru det er aksjnen sm har ført til resultat, medan det i realiteten er rganisasjnen sm har løyst flkene, -ikkje på grunn av aksjnen, men på trass av den. Aksjnen frå rekefiskarane nå i smmar er eit eksempel på dette. Eg vil derfr seie det slik at når Staten gjennm fiskeriavtalen dekker ein ikkje liten del av førstehandsverdien på fisk, kan dette likegdt skuldast vanskelege driftstilhøve fr industrien sm fr fiskeflåten. Sett i høve til den ttale verdi nrsk fiskerinæring skaper, blir verføringane trass alt nkså små. Blant anna derfr er spørsmålet m ssialisering framand fr fiskarane. Dessutan har ein fiskar si frie stilling alltid vare eit viktig mtiv g ein inspirasjn til å gå inn i fiskaryrket. l dag er det heilt utenkeleg å ssialisere fiskerinæringa, meiner Krg.

8 med Island, fr det andre at ein ikkje ønskjer ein knflikt med Svjet samtidig, g fr det tredje msynet til den internasjnale pinin sm synes å ha større sympati fr Island enn fr Nreg. Vi er svært skuffa ver at det ikkje er ppretta ei sne. Dette spørsmålet er ei klår havretts-sak. Plitikarane derimt tar msyn til følelsar, frdi det er det dei lever av. Nreg har spela krta sine dårleg. Hadde vi ppretta snen fr eitt år sidan, hadde Island knapt prtestert. Island har ppdaga at Nreg er svak i denne saka, g handlar deretter. - Du føyer deg pent inn i rekka av havimperialistar......? - La meg først seie at i dei beregningane sm låg til grunn fr dei statlege verføringane til næringa i år, var det kalkulert med eit visst kvantum atlantskandisk sild. Utsagnet i prpsisjnen m pris- g lønnsstpp m at inntektene i fisket skal haldast på eit rimeleg nivå synest eg kjem i eit litt merkeleg lys når slike endringar skjer utan at vi får tilbd m ei eller anna frm fr kmpensasjn. - Kanskje særleg i dette tilfelle, der det er snakk m klåre lågtlønsgrupper i fiskeria. Det er heller ikkje kystfiskarane sm har fiska pp silda. Vi krev såleis at Staten ppfyller målsettinqa m å gi fiskarane eit skikkeleg inntektsgrunnlag. Stønaden kunne t.d. blitt gitt sm auka pristilskt på annan fisk. Men dette vart ikkje gjrt, frdi vi hadde rekna med at det ville bli lv å fiske eit mindre kvantum sild i år, seier Krg. Øknmisk sne ved Jan Maven straks. Dette er eit krav Nrqes Fiskarlag har stått hardt på, men sm til nå ikkje er innfridd. Kvifr har ikkie styresmaktene ppretta ei slik sne? Generalsekretær Krg trur dette er hvudårsakene: - Fr det første at Nreg ikkje vil ha ein knflikt Skuffa ver Jan Mayen-utviklinga grunnlag fr usemje. Etter vår meining er bestanden str nk til å fiske litt av den. Her er det heller ikkje berre snakk m å følgje havfrskarane sitt råd eller ikkje. Ein ansvarleg rganisasjn må gså ta andre msyn. Dei tradisjnelle sildefiskarane på kysten ligg i dag blant dei lågaste i inntekt. Dei har eit feilslått Lftfiske bak seg, mange har ikkje fått kns3jn fr laksefiske, g på tppen blir krabbefisket regulert med ein kvte pr. mann. På denne bakgrunn var sjølv små kvantum sild det sm kunne sikre ei rimeleg årsinntekt fr denne gruppa fiskarar. Vi kan derfr ikkje akseptere at styresmaktene følgde frskarane sitt råd utan å sørge fr at fiskarane får kmpensasjn fr frbdet. Dette er uansvarleg plitikk av styresmaktene. 464 F. G. nr. 16, 9. aug Med andre rd, Staten skal i prinsippet betale erstatning når ein fiskebestand er ruinert? - Påstanden m havimperialisme i denne saka er ein gedigen misfrståelse, dersm ein da ikkje ppfattar dei øknmiske snene sm eit kyststats-imperialistisk system i seg sjølv. Dei sm snakkar m havimperialisme har gløymt kva øknmiske sner er. l dette tilfelle ville Island ha minst like str frdel av ei sne sm Nreg. Ldda er ein fellesbestand mellm Island g Nreg sm dei t landa vil måtte dele seg imellm. At ein stenger andre land ute, er i tilfelle den imperialistiske knsekvensen av ei slik sne. Men vi må innsjå at ressursane ikkje strekk til fr alle. Kva er da meir naturleg enn at kyststatane får førsteretten? spør Krg sm dessutan er misnøgd med at dei nrske styresmaktene ppfrdra nrske fiskarar til å halde seg brte frå det mstridde mrådet mellm Island g Jan Mayen. Dei mange str.idsspørsmåla g kampen m den største biten av kaka frå Staten set harde krav gså til Fiskarlaget sin administrasjn. Berre 1 O persn ar sit i dag i administrasjnen fr fiskarane sin rganisasjn, medan Nrges Bndelag har seks gnger så mange til å administrere kring dbbelt så mange bønder. «Tenk m vi hadde litt meir rmsleg øknmi», er generalsekretæren sitt hjartesukk. Dei aller fleste blant Fiskarlaget sine medlemmar kan nk slutte seg til det ønskjet. blir blant dei sm får tunge bører i dei næraste åra. Ingen skulle vere i tvil m at Nrges Fiskarlag gså

9 De advarende pekefingre kan neppe være myntet på Statens Fiskarbank. l dag ppnevner medlemmene, 5 i alt, hvrav Fiskarlaget innstiller 2. De 12 medlemmene i rådet fr Banken må låne F. G. nr. 16, 9. aug Det er ingen tvil m at vi representerer et viktig fiskeriplitisk virkemiddel, sier adm. direktør Arnulv Midtgaard i Statens Fiskarbank. Statsbankene er i søkelyset. Fra flere hld, gså fra det såkalte Skånland-utvalget, er det hevet advarende pekefingre mt at de får en fr str del av kredittmarkedet, til frtrengsel fr de vanlige kredittkildene. Det vil først g fremst si frretnings- g sparebankene. banken. Vi frvalter det apparat staten har pprettet fr å nå en rekke klare mål. l så måte er vi myndighetenes frlengede arm, er det neppe nen andre kredittinstitusjner sm hverken vitle eller kunne skaffe viss partiplitisk frdeling av tillitsmennene. Vi har full adgang til f.eks. å gi myndighetene råd m lånerammene fr virksmheten vår. fiskeriene den kapitalen Fiskarbanken besørger. l gde tider klarer næringen seg langt på vei selv. Men i dårlige tider, sm nå, er denne banken kanskje det viktigste sikkerhetsnettet man har fr at spesielt fiskeflåten ikke skal falle helt ut gjennm bunnen av knjunkturkurvene. - Det er ingen tvil m at vi representerer et viktig fiskeriplitisk virkemiddel. Vi skal bidra til å klart slått fast i retningslinjene fr hjelpe fram næringen, det er helt dere bedriver plitikk, ved siden sier administrerende direktør Arnulv Midtgaard til Fiskets Gang. - Men det betyr vel gså at myndighetene? av å være et utførende rgan fr Strtinget g Regjering, med en - Våre rganer er pprettet av bør dekke. Vi sitter ikke bare stille g venter på det sm faller ned i fanget på ss. Våre rganer består valgt fr å følge pp de direktivene banken til enhver tid får. Men vi har ikke blandet ss inn i Det heter i lvens paragraf 1 at banken har til frmål å hjelpe fram nrsk fiskerinæring. Og i frskriftene heter det at banken gjennm sin utlånsvirksmhet skal søke å fremme en hensiktsmessig utvikling av nrsk fiskerinæring, i samsvar med de plitiske retningslinjene Fiskeridepartementet gir. Bankan skal i samråd med planleggings- g utbyggingsmyndighetene Statens Fiskarbank ble pprettet ved lv i begynnelsen av 1920-årene. Frmålet var- å bedre Vi setter selv pp frslag til budsjett hvert år. Også på andre mråder kan vi gi vår mening tilkjenne, fr eksempel m hvilke mråder vi medvirke til en hensiktsmessig lkalisering g utbygging innen næringen g medvirke til en best mulig vår pgave, sier Midtgaard. styr~t. skal frmann g nestfrmann være utpekt av Strtinget. Resten er ppnevnt av regjeringen, av aktive samfunnsbrgere. De er nrsk fiskeriplitikk. Det er ikke Gammel institusjn finansieringsmulighetene i fisket. krdinering av utlånsvirksmheten gjennm ulike ffentlige låneinstitusjner. Av de 7 medlemmene av hved Fiskarbanken. Dessuten har den vertatt den utlånsvirksmheten til tilvirkningsanlegg sm Industribanken tidligere drev med. Da banken ble pprettet, skaffet den pengene til utlån ved å. gå ut på det åpne bligasjnsmarkedet g låne penger selv. - Flk trr at det er staten sm må låne inn det vi skal låne ut. Men nå går vi ikke lenger ut på det åpne markedet. Vi låner pengene av Finansdepartementet, g må betale renter fr de pengene vi låner. Det betyr igjen at vi må gamle fiske- g fangstfartøyer, til g 3 av disse er innstillet av Nrges Fiskarlag. Også i de 4 avdelingsstyrene, i Trmsø, Bdø, Alesund g Bergen, er det regjeringen sm ningslinjene fr utlånsvirksmheten. Banken kan gi lån til nye g til fiske g fangst. All statlig medvirkning ved utlån har vi lv til å plassere i frretningsbanker, slik at vi får renter av det. Vi må j ha dispnible penger til enhver tid. Men vi får til fiskefartøyer skal gå gjennm banken er alle ppnevnt av Strtinget. Banken står under tilsyn av Fiskeridepartementet, sm årlig fastsetter de fiskeriplitiske ret fiskeredskaper, til tilvirkningsanlegg, pphalingsslipper g reparasjnsverksteder, samt gi driftskreditt eller garanti fr driftskreditt lønnsmhet nk til å bære våre egne driftskstnader. De likvide bevilger de pengene fiskerne låner av ss. Det er ikke riktig. Vi drive helt fretningsmessig, med midlene vi til enhver tid måtte ha, gde penger, sier Midtgaard. ikke lv til å spekulere fr å tjene

10 Dette vil si at alt i alt mlag 80 prsent av midlene havner i selve fiskeflåten. -Det var da gså flåten sm helt fra starten var utgangspunktet fr bankens virksmhet, sier Midtgaard. Gjensidig kntakt 466 F. G. nr. 16, 9. aug Behv fr høyere rente Overskuddet av bankens drift er i dag ikke strt nk til å dekke driftskstnadene. Bankens hvedstyre har derfr søkt m å få heve renten på 1. priritet med en halv prsent fra 1. januar Hvis ikke må banken få støtte fra staten i frm av en rentestøtte. - Vi har utestående ca. 1,4 milliarder krner i 1. priritets lån. Det gis ss 7 milliner i inntekt hvis vi får heve utlånsrenten den halve prsenten. Vi skal ikke sm andre banker tjene penger i g fr seg. Men vi skal ha et reservefnd til å bære tap. l fjr var det fndet ca. 25 milliner krner. Tapet samme år var ca krner. Vi står juridisk ansvarlig fr tapet. Men det er klart at staten står bak hvis det skulle gå helt galt, selv m vi først må frsøke å finne løsninger selv, m det så skal kste ss hele reservefndet, sier han. l\4ange funksjner Hvedsaken fr banken har hele tiden vært å yte 1. priritetslån, først g fremst til fiskefartøyer. Men banken kan gså gi 2. priritetslån. Det heter i lvens paragraf 1 at den kan gi lån, garanti, støndaadsslån g tilskudd av penger sm Strtinget stiller til rådighet g sm banken blir pålagt å administrere. Både det såkalte 2. priritetsfndet g stønadslåne- rdningen kmmer inn under dette. Dessuten er det vanligvis Fiskarbanken sm administrerer spesielle rdninger sm likviditetslån, kndemneringsrdninger g liknende. Spesiell misjn - Hvr mye av den ttale kapital til nrske fiskerier er det egentlig dere sm skaffer? - Det freligger det ikke beregninger ver. Det vil naturligvis gså variere mye fra år til år. Men det er sikkert en temmelig str prsentdel. Vi har naturligvis en spesiell misjn med 1. priritetslånene. Vi har str smidighet i perider med svikt i inntektene fr fiskeriene, ved at vi kan være liberale med å skyve ut avdrag. Slik det har utviklet seg de siste årene, vil jeg påstå at det i dag knapt er mulig å investere i nye fartøyer uten at vi er med. Unntaket har hittil vært fabrikktrålerne. Også ved større mbygginger er vi med i de fleste prsjektene. Midtgaard sier at ca. 60 prsent av de samlede utlånsmidler går til selve fiskeflåten. Av dette går ca. 60 prsent til nybygg, g ca. 20 prsent til mbygginger g reparasjner. Av resten av ttalutlånene går ca. 10 prsent til finansiering av brukte fartøyer, 1 O prsent til anlegg på land,mens resten går til ting sm redskapslån g annet. l dag klarer Fiskarbanken å dekke bare m lag 40 prsent av søknadsmassen ttalt. Omtrent 60 prsent av utlånsmidlene går til selve fiskeflåten. (Ft: FTFI). Midtgaard pplyser at banken til å begynne med frvaltet 2. priritetslånene på vegne av staten ver et spesielt fnd sm ble tilført midler ved direkte bevilgninger ver statsbudsjettet. l dag er man i ferd med å avvikle selve det såkalte 2. priritetsfndet. l stedet låner man gså her inn penger, g differansen mellm innlån- g utlånsrenten samt eventuelle tap dekkes ver statsbudsjettet. Det samme gjelder fr stønadslånene. Likviditetslånene er derimt midler sm er stillet direkte til dispsisjn ver statsbudsjettet. Banken bare frvalter, mens regjeringen utarbeider knkrete retningslinjer sm må følges til punkt g prikke. Det samme vil gjelde fr kndemneringsrdningene i år. Banken beregner seg så en gdtgjørelse av staten fr administrasjnen av det hele. Stadig utvikling Avgjørelsen av enkeltsaker er helt g fullt verlatt banken selv. Men når det gjelder stønadslån, likviditetslån g kndemneringstilskudd, kan lånesøkeren anke bankens avgjørelse til departementet. - Denne retten til å avgjøre sakene på egen hånd styrker vel bildet av en maktfaktr? - Den innebærer at vi er med på å avgjøre hvilke utvidelser g frnyelser man får. Men vi må hele tiden. rette ss etter de retningslinjer vi får fra departementet. Vi har en viss mulighet til å påvirke flåtestrukturen. Vi uttaler ss m behvet fr midler hvert år, g vi kanaliserer impulser g bidrar med statistiske pplysninger. Det riktige er vel å si at vi har en gjensidig kntakt, sm gså departementet h'ar str nytte av. Men det står klinkende klart at departementet har instruksjnsmyndigheten g trekker pp de generelle retningslinjene.

11 pplegg gjennm Fiskarbanken fr slik driftskreditt. Dette er da gså tatt pp av Nrges Fiskarlag, men saken er ikke endelig utredet. En slik rdning kunne gdt kanliseres gjennm frretningsbankene. Det ville ikke være hensiktsmessig at vi std fr selve frvaltningen. Det har vi ikke apparat eller lkalkunnskap til. Men vi kunne stille garanti fr slik kreditt verfr de private banker. Dette er et hull vi antagelig må fylle ut. Fr lite penger stemme hvr mye sm skal gå til hva. Prblemet vårt er bl.a. gså å dekke behvet fr 1. priritetslån ved land-anleggene. Tilvirkerne klager. Men med knappe rammer må vi knipe inn veralt. Prblemet kan ikke løses ved at midler øremerkes. Rammen er nk fr lav i frhld til det virkelige behvet. Vi klarer å dekke bare ca. 40 prsent av søknadsmassen ttalt. Vi ønsker ss rett g slett større utlånsrammer. Dette er nødvend m en skal kunne øke lønnsmheten i fiskeriene på lengre sikt. Hittil har vi i alle fall ikke hatt stre tap fr banken. Næringen har vært en meget sikker betaler. Subsidiene av kapitalen betyr heller ikke mye i ttalbildet, sier adm. dir. Arnulv Midtgaard i Statens Fiskarbank. båten. det nødvendig å etablere spesielle likviditetslånrdninger. Vi burde imidlertid hatt et mere permanent - Er banken i dag mye frskjellig fra det den var i starten? - Det har stadig skjedd en utvikling. l de senere år er subsidiering av kapitalen kmmet inn, g Fremtiden vil avhenge av hvr mye man ønsker å frtsette en slik subsidiering. Vi er vel gså i økende grad blitt et statlig frvaltningsrgan. - Er det sektrer dere burde kmme inn på? - Vi burde vel sterkere inn på Fiskarane finn ikkje at det er nk sm helst rimeleg samsvar mellm Lkale fiskarar hevder at den utanlandske trålaraktiviteten på Fiskeristyret i Møre g Rmsdal ser 1ramlegget m ei trålfri sne på Stregga sm ei særs viktig sak fr fylket, g har i eit vedtak ppmda fylkeskmmunen m å stø framlegget. Det er gså dette sm har gjrt fiskefelta utanfr Møre har auka. Til sildeundersøkelser på strekningen Møre-Lften i tiden pelagisk trål med trålsnde. T persner fra Havfrskningsinstituttet skal delta på tktet. ønsker Fiskeridirektøren å leie en tråler på ca ft med mannskap, plass, snar, ekklddutstyr, trålutstyr, bunkersfrbruk m.m. g leiefrlangende basert på fri lje sendes innen 10. september d.å. dermed har vår betydning økt. Skriftlig tilbud med pplysninger m fartøy, mannskapsstørrelse, lugar Leie av tråler til sildeundersøkelser Fiskeristyret i Møre g Rmsdal stør frslaget m trålfri sne på Stregga 5001 Bergen, driftskredittsiden. l perider kan pstbks 185, FISKERIDIREKTØREN det være vanskelig fr fiskerne å finansiere driften gjennm leverandørkreditt g de private banker. - Burde banken invlvere seg sterkere på land? - De rammene fr utlån vi får fra år til år er ikke øremerket flåte eller landanlegg. Vi må selv be- fektiv nk g at kvtane vert verfiska, heiter det i vedtaket på fiskeristyret. Fiskarane ser med tte på denne sjnar på at kntrllen ikkje er ef mfanget av trålaraktiviteten g dei kvtar dei einskilde nasjnar har fått tildelt. Det er sterke indika utviklinga g er alvrleg redd fr Utlendingar fiskar først g fremst at fiskeressursane vert verfiska. mange fisketilvirkningsanlegg i fylket. Det er difr maktpåliggande å sikre ptimal avkastning av seibestanden. etter sei, men det er grunn til å rekne med at dei tek ein gd del trsk g anna fisk under gytevand Vesterøy, har fått løyve til å verta eigedmsretten til m/s «Brdd Senir» VA-100-LS. Dei ' nye eigarane kan rekne med å få løyve ti l viktigaste råstffgrunnlaget fr ringa. Seien er vel utan tvil den viktigaste ressursen på fiskefelta utanfr Møre g Rmsdal. Sei er g «Brdd Senir» Einar W. L. Jensen, Egersund, har fått løyve til å verta eigedmsretten til m/s «Jarl Finn» M-306- HØ. Jensen har gså fått trålløyve til Vesterøy etter industrifisk sør fr 64 grader nrd, eter knsumfisk sør fr 65 industritråling i Nrdsjøen med «Jarl Finn» til Egersund fr båten. Løyvet gjeld trålfiske ldde g plartrsk. grader nrd, g etter klmule, Tre Kaalaas g Odd Karlsen, F. G. nr. 16, 9. aug

12 nrsk øknmisk sne g Svalbard-snen år: Klar økning i antall flere båter er advarsler, ppbragt g de- seks første månedene i år har Kystvakten gjennmført 604 inspeksjner i nrsk øknmisk sne g i vernesnen ved Svalbard. Dette er hele 140 flere inspeksjner enn i samme tidsrm i fjr. Resultatene har ikke uteblitt. Både tallet på skriftlige advarsler, muntlige advarsler g ppbrakte fartøy, har økt betraktelig, pplyser kntrsjef Trben Fss i Fiskeridirektratet til «Fiskets Gang». l nrsk øknmisk sne g i Svalbard-snen ble det gitt 99 skriftlige g 39 muntlige advarsler i periden fra januar til g med mai i år. Tallene fr samme peride i 1978 var henhldsvis 40 g 26 advarsler. Videre er det i de fem første månedene i år ppbrakt 9 båter, mt 6 i fjr. Denne ppstillingen viser fr øvrig Kystvaktens aktivitet i år, g her er gså tatt med ttaltallene fr 1978: Tt. ant. inspeksj Tt. ant. skrift!. adv Tt. ant. munfl. adv Tt. ant. ppbr. fartøy 1 O 9 6 Økningen i antall advarsler har særlig sammenheng med at alle fartøyer sm fisker i Svalbardsnen uten å rapprtere fangstene får skriftlig advarsel. Følgelig vil alle svjetiske fartøyer sm blir inspisert i dette mrådet få slik advarsel. Men antallet advarsler viser økning selv m vi bare ser på nrsk øknmisk sne. Dette er framstilt i figur 1. l dette mrådet er det gitt 80 advarsler pr , mt 60 pr Figur 2 viser fr øvrig Kystvaktens inspeksjner i de frskjellige månedene i nrsk øknmisk sne, sammenlignet med Tre straffemåter Vi har tre ulike måter å reagere på verfr de sm ikke følger reglene fr fiske i nrsk sne, sier Figur 1. Denne framstirlingen viser antall inspeksjner sm Kystvakten har gjennmført i nrsk øknmisk sne (ekskl. Svalbard-snen) i periden januar-mai 1979 sammenlignet med samme tidsrm (Figurtegning: Trill Eliassen) Denne framstillingen viser antall advarte fartøyer i nrsk øknmisk sne i periden januar-mai 1979 sammenlignet med samme peride i (Figurtegning: Trill Eliassen) l nen av tilfellene synes vi -nk at bøtene har vært i laveste laget, sier kntrsjef Trben Fss. kntrsjef Fss. Ved mindre vertredelser blir det gitt muntlige eller skriftlige advarsler. Dette kan være mindre brudd på maskeviddebestemmelsene, bifangstreguleringene eller reglene fr fiske innenfr de trålfrie snene. Ved større vertredelser av de samme reglene blir reaksjnsmåten en annen. Da blir båten ppbrakt g tatt med til land. Deretter gir plitiet et frelegg sm båtens skipper kan akseptere eller ikke. Dersm han ikke gdtar frelegget går saken til dmstlene. Til denne tid har dette ikke skjedd, alle har gdtatt plitiets frelegg. l ett tilfelle har plitiet frafalt frelegget. Vanligvis blir gså fangst g ulvlig redskap beslaglagt når en båt blir ppbrakt. Nrmalt blir ikke nrske båter ppbrakt. Dette er ikke nødvendig da nrske båter vanskelig kan stikke av slik sm utenlandske båter har muligheten til dersm de ikke blir tatt til lands. Den tredje reaksjnsmåten er å frata båten lisensen fr fiske i nrsk sne. Dette er det Fiskeridirektøren sm avgjør i hvert enkelt tilfelle. Båten mister ikke lisensen autmatisk, men i alvrlige tilfeller benytter Fiskeridirek- 468 F. G. nr. 16, 9. aug. 1979

13 heter. Lvbrudd på dette grunnlag er ikke ne annet enn svindel g ren kriminell virksmhet, g bør belønnes med særlig streng straffereaksjn, sier kntrsjef Fss. Kntrsjef Fss ser meget psitivt på den stre aktiviteten fra Kystvaktens side i år. Alle ser imidlertid fram til at Kystvakten skal få nye fartøyer med mulighete; fr å bruke helikpter i tjenesten. Dette vil gi Kystvakten mulighet tøren seg av denne straffe-reaksjnen. Særlig henger lisensen i en tynn tråd dersm lvbruddet er et grvt brudd på tillitsfrhldet mellm nrske myndigheter g båten, fr eksempel at båten har frsøkt å nekte inspeksjn eller at den har frsøkt å stikke av. Dette ser fiskerimyndighetene meget alvrlig på. Også gjentatte brudd på reglene kan gi lisenstap, i tillegg til at båten kan bli ppbrakt dersm den blir knepet flere ganger fr mindre vertredelser. Fr lave bøter? Båtene sm er blitt ppbrakt har fte fått bøter g inndratt fangst g redskap til en verdi på mellm g krner. Men nen har sluppet langt billigere unna. - Er ikke dette en ne ujevn praksis, kntrsjef Fss? - Bøtenes størrelse er det påtalemyndighetene sm avgjør. l enkelte tilfelle synes vi nk at reaksjnen har vært fr mild. Vi mener at reaksjnen bør være nkså hard slik at den kan ha frebyggende virkning, men vi kan j frstå at påtalemyndighetene gså tar andre hensyn når,de avgjør straffe reaksjnen. Vi følger dette nøye, g dersm vi ikke er frnøyd med bøtenes størrelse, har vi j muligheten til å ta saken pp med Riksadvkaten, sier kntrsjef Fss. Han peker gså på at vi nå er i ferd med å få en «2. generasjns» lvbrytere. Dette er skippere sm meget gdt kjenner reglene fr fisket, men sm samtidig kjenner kntrll-systemets mulige svak- Fiskeridirektratets EDB-anlegg er et viktig redskap i kntrllen av det utenlandske fisket i nrsk sne. Her er det fra v. den svjetiske ambassadør i Nrge, fiskeriminister Eivind Blle g Svjets fiskeriminister Vladimir Kamentsev, sm studerer anlegget. På et øyeblikk kunne Unni Hammer vise ministrene hvr mange svjetiske båter sm var i fiske i nrsk sne. F. G. nr. 16, 9. aug Tele,r.: samtlige steder A1nfraynine Fryaebåter fr transprt av frane varer Tillitsmann i fiskeværene Nrske Fina bunkeranlegg: TROMSØ Kunstisanlegg: VARDØ - BÅTSFJORD - KjØLLEFjORD HONNINSVÅG Fryselager fr agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KjØLLE FjORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR,. SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR- TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hvedkntr: TROMSØ Sentralbrd Telex fr å kmme uventet på fartøyene. l dag har vi et visst inntrykk av at flåten samarbeider fr å hlde rede på hvr Kystvakten befinner seg, g de med svart samvittighet har derfr mulighet til å kmme seg unna, sier kntrsjef Fss.

14 Utdanning er en vesentlig faktr fr utvikling av enhver næring - gså fiskerinæringen. l de siste år har debatten m en frbedret fiskeriutdanning blitt ført En sammenlikning mellm framtid innen dette, men heller spørre hva resultatet har blitt. l skleåret 1977/78 var det mer enn elever ved fagsklene i landbruket, mens ca studerte ved Landbrukshøysklen på As. Ved fagsklene i fiskerinæringen var det i samme skleår mkring 300 elever, mens studerte fiskerifag ved distriktshøyskler g universiteter. Frskjellen er himmelvid g understrekes ytterligere av en undersøkelse utført ved Fiskerisjefen i Finnmark, sm viser at mindre enn t primærnæringer 1 O prsent av de yrkesaktive fiskerne har fagutdannelse. Dette må antas å være den faktiske situasjn gså i de øvrige fylker. mer intenst enn på mange årtier. Den mest pstive utvikling har en pplevd innen Betydningen av at en næring har en egen prfesjn sm kan ivareta næringens interesser på alle plan g i alle deler av den private g høyere fiskeriundervisning g innen fiske g fangst på mellmnivået (videregående sklenivå.) Hva så innen fiskeindustrifagene? tørste ble faktisk etablert 122 år før den første fiskarfagsklen. Jacbsen i en artikkel med tittelen «Infrmasjnstilgang g likebehandling i den ffentlige virksmhet.» Kan en delfrklaring til dagens virkelige krise i fiskerinæringen være at næringen har manglet en Landbruket startet undervisning på høyere nivå ver 100 år før fiskerinæringen. Jeg skal ikke i denne artikkelen dvele ved årsakene til igang med sine fagskler. Den i fiskerinæringen Mangel på egen prfesjn ffentlige sektr ble allerede i 1965 utmerket beskrevet av Knut Kahl 470 F. G. nr. 16, 9. aug Landbruket km meget tidlig gdt gjenge. De første fiskerikandidatene har begynt å virke g etterspørselen er større enn tilbudet. Frskerutdanningen er gså klarlagt. Sklen har alltid spilt en sentral rlle når det gjelder de unges yrkesvalg. Derfr må fiskeriundervisningen i grunnsklen vies større ppmerksmhet. Tilbudet har ikke fiskeriutdaning Psitive tegn innen Her er det sklen i Hnningsvåg sammen med Fagsklen fr fiskeindustri Vardø, sm tilbyr undervisning. Fiskarfagsklene har fått vind i seilene., Statens Fiskarfagskle, Hnningsvåg Stat ens Fagskle fr fiskeindustri, Vardø egen prfesjn sm kunne virket i alle deler av g på alle plan i næringen g i ffentlig frvaltning g på denne måten skapt stabilitet? Den høyere fiskeriutdanning er i nrsk fiskerinæring... Ønsker du å skape deg en Ta din utdannelse ved: til nye undervisningspplegg g større spredning av undervisningstilbudene. - fiskarfagsklene frmelt ble største endringer har funnet sted. Man kan faktisk, med unntak av visse fylker, si at undervisningen på dette felt har fått ny vind i seilene. Dette kan bl.a. tilskrives at - Nrges Fiskarlag de siste åra mønster sm gjelder den øvrige videregående utdanning. - lærerne ved fiskarfagsklene har nedlagt et betydelig arbeid i skaper ny giv m frsøksarbeid» sm utgis av Frsøksrådet fr skleverket.) - det er lagt pp til desentraliserte g fleksible pplegg med bl.a. kurs ute i distriktene. mrådet tiske g fangst at de Planmessig handling vært g er heller ikke så gdt sm ønskelig. Visse endringer er på gang. Bl.a. i Finnmark har en spesielt engasjert seg i utarbeidelse av lærebøker i fiskerifag med lkalt tilsnitt g i utdanning av lærere En arbeidsgruppe nedsatt av Frsøksrådet fr skleverket i 1977 etter henstilling fra KUD, vurderer den praktiske pplæringen i fiskeg fangstundervisningen g behvet fr fartøy til bruk i denne pplæringen. Slikt skaper ptimisme. Fiskarfagsklene har sm har arbeidet systematisk fr å få sm kan undervise i disse fag i grunnsklen. Erfaringene er psitive g bør følges pp gså andre steder i landet. underlagt Kirke- g undervisningsdepartementet g innrdnet det frbindelse med de nye undervisningsppleggene. - det ble fretatt en mfattende utredning m behvet fr utdanning i fiskeflåten, samt det faglige innhld i undervisningen. (Se rapprt nr. 71 i serien «Infrmasjn På mellmnivået er det innen

15 Økning av undervisning innen fiskeindustrien er påkrevd. Fagsklen i Vardø må pprustes betraktelig fr å tilfredsstille kravene g fr å makte vergangen til 3-årig undervisnij'!g. kjent måttet unnvære undervisningsfartøy helt siden starten. Få andre skleslag har blitt så sultefret på hjelpemidler i den praktiske pplæringen. Undervisningen innen fiskeindustri fram til i dag l 1883 ble det i Bergen g Bdø satt igang 3 måneders kurs i fisketilvirkning. Det ble gitt både teretisk g praktisk pplæring. Rundt århundreskiftet ble disse sklene nedlagt g «avløst» av en rdning med vandrelærere. Først i 1938 ble det pprettet en egen skle - sm primært skulle drive undervisning innen fisketilvirkning, nemlig Statens Frsøks- g Lærebruk i Vardø. Fram til 1963/64 ble kursplanen av 1938 nyttet. Det ble tilbudt et høstkurs på 3 mndr. g et vårkurs på 5 mndr. Trankurset var på 3 mndr. l 1964/65 ble undervisningspplegget revidert g sklens navn endret til Statens Fagskle fr fiskeindustri. Undervisningspplegget ble på nytt revidert i 1975/76, samtidig sm en frsøkte å tilpasse uridervisningen til det øvrige videregående skleverk. Dette arbeid pågår ennå. l tillegg er det etablert grunnkurs i Melbu g planlagt igangsatt i Skjervøy. g Hammerfest. Erfaringene er ikke helt psitive, spesielt når det gjelder elevsøkningen. Størst behv i fiskeindustrien Om andelen fiskere med fagutdannelse synes lavt, så er den i følge undersøkelsen i Finnmark, ennå lavere blant de ansatte i fiskeindustrien. En pprustning g utbygging av undervisningen på dette mrådet, må sm innen fiskeg fangst, snarest settes igang. La ss i den frbindelse se på nen av de mål sm er satt pp fr fiskeindustrien, slik de er nedfelt i Langtidsplan fr nrsk fiskerinæring: - bedre utnyttelse av råstffet - nye g unyttede ressurser må tas i bruk - økt grad av viderefredling må tilstrebes - bedring av indre g ytre miljøfrhld Disse mål skal realiseres i en peride hvr fiskeindustrien arbeider under meget skjerpede driftsbetingelser, g hvr man samtidig har en debatt gående m sanering av et betydelig antall fiskefredlingsbedrifter. Det må være klinkende klart at dersm fiskeindustrien skal makte de arbeidsppgaver den er pålagt, må denne industrien tilføres teknisk g øknmisk fagkunnskap av et helt annet mfang enn hva sm har vært tilfelle til idag. Statens Fagskle fr Fiskeindustri- et fundament En økning av undervisningen innen fiskeindustrien er påkrevet. Denne bør være tilpasset pplegget i det videregående skleverk frøvrig. En tre-årig utdanning skaper muligheter fr å lkalisere grunnkursene ut til distriktene. Dette vil sikre et bredest mulig rekrutteringsgrunnlag. Det er i den sammenheng viktig å understreke følgende frhld: Det er kun fagsklen i Vardø sm de første 7-8 år faglig vil være istand til å tilby undervisning i videregående kurs 11 (tredje året.). Rådet fr Statens fagskle fr fiskeindustri la i 1976 fram en mderniserings- g utbyggingsplan fr sklen. Det er kalkulert med 90 elevplasser g en investering på 25 millin krner. Sklen må pprustes betraktelig fr å tilfredsstille de miljøkrav sm stilles til en fiskeindustribedrift g fr å kunne makte vergangen til 3-årig undervisning på lik linje med det øvrige videregående skleverk. På denne bakgrunn ville det eventuelt være uriktig å stille den planlagte utbyggingen av en fagskle i Ålesund pp mt de pprustningsplaner sm freligger fr sklen i Vardø. Hva vil skje fremver? Fiskeridepartementet har nedsatt et utvalg sm skal «vurdere behvet fr fagutdannelse innen fisketilvirkningssektren i Nrge.» Utvalgets innstilling vil trlig bli lagt fram høsten Det er sterkt å ønske at man i den debatten sm nå må kmme m disse ting i hvert fall fkuserer på følgende frhld: 1. Vil en verføring av Statens fagskle fr fiskeindustri i Vardø fra Fiskeridepartementet til Kirkeg undervisningsdeparteme~tet kunne bidra ti l en mer psitiv utvikling innen fiskeindustrifagene, slik en har ppnådd innen fagfeltet fiske g fangst? Finnmark Fiskeristyre har bedt m at en slik verføring blir vurdert. 2. Dersm det skjer en verføring til KUD bør Undervisningsutvalget fr fiskeri- g sjøfartsfag ppløses g erstattes av et nytt utvalg fr fiske g fangst, fiskeppdrett g fiskeindustri. Idag er det registrert et ønske fra fiskerihld m å splitte fiske g fangst g sjøfartsfagene pp i egne undervisningsutvalg. 3. Hva kan fiskeindustrien selv qjøre fr å bøte på mangelen på faqlært persnell? Idag kvalifiserer f.eks. ikke fagutdannelse til økt lønn når vedkmmende arbeider prduksjnen. Debatten må gså ta pp spørs- F. G. nr. 16, 9. aug

16 Dette i mtsetning til andre sammenlignbare næringer. Dette frhld er gdt belyst i en artikkel m «Fiskeriutdanning, Ringntløyve fr «Nrd bas» vilga ringnt løyve fr båten. Lastekapasiteten er sett til hl. KIS Odd g Stig Trheim, Brkenes, har fått løyve til å drive fiske med ringnt med m/s «Nrdbas» T-88-KF (ex. «Herøyværing»). «Haugagut» får auka kapasitet etter kjøp av «Vesthlm» målet m fiskerinæringen frtsatt skal bære kstnadene fr pplæringen av de sm er sysselsatt i næringen. l dag belastes fiskerinæringen med stre kstnader frdi den selv må drive pplæring av sine ansatte på grunn av mangelfullt utbygd fiskeriundervisning. mment sm virkelig telte med. fiske. Seljaren av «Vesthlm», Laurits Eidesvik, Bøml, kan ikkje rekne med ringntløyve fr eit anna fartøy til erstatning fr «Vesthlm». kstnadsfrdeling g sysselsetting» lastekapasiteten fr «Haugagut» H-402-AV frå hl til _hl. av Abraham Hallenstvedt i Fiskerikandidaten nr. 2/79. Artikkelen viser at en økt fiskeriutdanning gså har klart psitive effekter på sysselsettingssiden. l dagens «krisedebatt» burde dette være et Mikkel Østervld, Ole S. Østervld g Einar Trland, Bekkjarvik, Fiskeridepartementet har fastsett har fått løyve til å verta eigedmsretten til m/s «Vesthlm» H-205-B, g Fiskeridepartementet har inn lastekapasiteten til 1 O 000 hl pr tur. Vilkåret fr dette er at «Vesthlm» 472 F. G. nr. 16, 9. aug Mikkel Østervld løyve til å auke blir trekt ut av knsesjnspliktig Vidare har departementet gitt prsent av de yrkesaktive fiskerne har fagutdannelse. ikke bare pessimist, - den frie tisker med egen båt vil frtsatt være liv laga, sier statsråd Blle, g påpeker samtidig at mer begrensa fangster sannsynligvis vil føre til at nye fiskeslag vil kunne nyttes sm matfisk. l nrske farvann befinner seg 208 frskjellige fiskesrter, g alle regnes fr å være spiselige. Breiflabb g steinbit sm tør ble kastet ver brd, betraktes i dag sm utsøkt fisk i luksusklassen. På enkelte restauranter i l sjøen er det mange delikatesser sm nrdmenn sjelden eller aldri har gjrt seg nytte av. Blekksprut er et eksempel på dette. Her har representanter fr Bergen Kkk- g Stuertskle anrettet et fat med nydelig griljert akkar. En undersøkelse utført ved Fiskerisjefen i Finnmark viser at mindre enn 10 etter sin frm, eller buttnase. Både japanere g tyskere har vist interesse fr den etter å ha prøvesmakt den i Nrge. derfr må fiskerne regne med å leve med reguleringer i tisket i verskuelig framtid, sier fiskeriminister Eivind Blle. Men fiskeriministeren er Osl er nå en ny ufisk blitt pphøyd til delikatesse. Fisken kalles sklest Nrske myndigheter kan ikke gdta at fiskearter skal bli helt utryddet, Fiskeriministeren trr på nye fiskeslag,. sm matfisk

17 Landbruket fikk sin høgskleutdanning i Industrien fikk høyere utdanning ved etableringen av NTH i Handelsnæringen ble tilknyttet høgsklesystemet i 1936 ved etableringen av Nrges Handelshøgskle. Da fiskerinæringen fikk sin høyere utdanning i 1972 var det i sannhet på høy tid. Etableringen av det 5-årige fiskerikandidat-studiet ved Nrges Fiskerihøgskle/Universitetet i Trmsø bidr til at fiskerinæringen endelig ble likestilt med andre næringer når det gjelder høyere utdanning. - Hvrdan har rekrutteringen til tiskerikandidatstudiet vært i disse 8 årene? Fiskerikandidatane får ikke studenterlue, men derimt gul sydvest med dusk.... Fiskeri kandidat studiet «Fiskets Gang» har spurt frmannen, dsent Arne Strøm g den administrative leder, Odd Handegård ved Institutt fr fiskerifag, m fiskerifagstudiet har svart til de frventningene man hadde ved starten i På de fleste mråder har instituttet fått gjennmført sine målsettinger. Det gjelder både undervisningen g frskningen. Slik vi ser det har vi i grunnen bare hatt enkelte frbigående prblemer på et par fagmråder, g det gjelder rekrutteringen av fast, vitenskapelig persnale- særlig i fiskeriøknmi. Også dette ser nå ut til å rette på seg. Fiskerikandidatstudiet - et blinkskudd fr fiskerinæringen - Hvrdan har fiskerinæringen tatt i mt de nye fiskerikandidatene? Gunstig arbeidsmarked - Opptaket av nye studenter har strt sett ligget mellm 13 g 17, men studenttallet synes nå å ha stabilisert seg rundt 20 nye studenter pr. år. l 1979 vil studentpptaket bli enda høyere. Dette er bra i frhld til universitetets pprinnelige målsettinger, men trlig ikke nk til å dekke arbeidsmarkedets etterspørsel sm har vist seg å være langt sterkere enn de største ptimister regnet med fr bare et par år siden. Studentene er rekruttert fra hele landet g gså fra de øvrige nrdiske land. Av de 140 studentene sm til sammen har vært tatt pp ved instituttet, kmmer vel 60 prsent fra de tre nrdligste fylkene. Vestlandet er gså sterkt representert med 33 studenter, mens Trøndelag g Sørlandet freløpig står svakere. Ellers har instituttet 11 studenter fra Island, 4 fra Færøyene studenter fra Plen, Nigeria g Tyrkia! Ser man brt fra at en del av studentene til enhver tid har permisjn fra studiet frdi de på en eller annen måte er knyttet til bestemte arbeidsppdrag i fiskerinæringen, er det nå 100 studenter ved instituttet. Dette er ikke ne strt tall, men i frhld til utqangspunktet da man startet i 1972 symbliserer dette ne av det gledeliqste sm har skjedd i 1970-årene når det gjelder høyere utdanning. Etter at man hadde pratet g utredet i årtier uten at det skjedde ne særliq med utviklingen av den høvere fiskeriundervisninq, har fiskerikandidatstudiet i Trmsø nærmest resultert i en eksplsiv utvikling av undervisningstilbudene, sier Strøm g Handegård. ende utvikling. l høst får vi gså ternasjnale kntaktnettet er i rivende g 2 fra Danmark g det internasjnale Rekrutteringen av studenter F. G. nr. 16, 9. aug En av grunnene til at næringen har tatt så gdt i mt fiskerikandidatene, er etter manges syn et særtrekk ved fiskerikandidatstudiet i frhld til andre universitetsfag: Det kreves nemlig minst 18 måneders yrkespraksis fra næringen fr å kunne bli tatt pp ved studiet. Fra enkelte utenfrstående har dette praksiskravet vært kritisert, g instituttet drøfter frsåvidt spørsmålet m en viss ppmyking. Men trss eventuelle mindre justeringer, har instituttet etter hvert fått gde hldepunkter fr sitt standpunkt m at praksiskravet i hved- - Det har vært en tendens innenfr andre høgskleutdanninger at man har gått brt fra krav m mfattende yrkespraksis sm en nødvendig del av inngangsbilletten til studiene. Dere har gått den mtsatte veien med nkså mfattende krav til studentenes bakgrunn i fiskerinæringen. Hvrfr? Yrkespraksis - De fleste nyutdannede fiskerikandidatene har hatt flere tilbud m arbeid lenge før de har tatt avsluttende eksamen ved instituttet. Fiskerinæringen har virkelig vist å verdsette denne nye utdanningen. Fr de tre første kullene sm er uteksaminert, har det ffentlige tatt 2/3 av kandidatene. På bakgrunn av utbyggingen av rettledningstjenesten g fylkesadministrasjnene, er ikke det særlig verraskende. Men gså industrien g faglige g øknmiske rganisasjner har rekruttert en del fiskerikandidater. Det samme har nrsk utviklingshjelp. Og interessen synes å være stigende m man skal tr alle de henvendelser instituttet får fra fiskerinæringen. Særlig interessant synes vi det er at j flere kandidater sm går inn i fiskerinæringen på ulike nivåer g i ulike sammenhenger, dest større blir etterspørselen etter nye kandidater. Dette er naturligvis den viktigste årsaken til den ptimismen sm i dag rår på instituttet, både blant studenter g lærere.

18 Det er gså klart at lang yrkespraksis på en helt annen måte enn et gymnas gir studentene innsikt i g frståelse av verden g virkeligheten, ne sm bidrar til å gi mening til de i hvedsaken teretiske studiene på et universitet. Bindeledd mellm frskning g næring - Har Institutt fr fiskerifag nye studiep!aner på beddingen? hele. fagsstudenter tilknyttet vårt institutt. Yrkesbakgrunn i ei eller annen grein av fiskerinæringa er en frutsetning fr alle sm vil ta fatt på fiskerikandidatstudiet i Trmsø. (Arkivft). trekkene bør ppretthldes nenlunde sm i dag. Fr det første er det klart at de studentene sm tas pp ved fiskerikandidatstudiet nødvendigvis vil ha en høyere gjen- 474 F. G. nr. 16, 9. aug nmsnittsalder enn andre studenter. Erfaringene viser at dette har mye å si fr studentenes mtivasjn g mdenhet ved starten av studiet. fiskeri kandidatene. Til slutt kan vi tilføye at instituttets realfagsseksjn (ressursbilgi g fiskerikjemi) har åpnet adgang grad skal ha mulighet fr å utdanne gså frskere g universitetslærere med en tverrvitenskaplig synes å ha blitt et blinkskudd fr de arbeidsmarkedene det er aktuelt å levere kandidater til. Nen valgmuligheter i studiet. Det er det - De diskusjner man har hatt på instituttet de siste årene tyder på at fiskerikandidatstudiet nå i hvedtrekkene har funnet sin frm. særlige endringer i selve fiskerikandidatstudiet er det derfr ikke Det tverrfaglige studiepplegget, med innføring i hele spekteret av knkrete planer m. På litt sikt kan det kanskje bli innført ne større fiskerifaglige prblemstillinger, påbygging av fiskerikandidatstudiet. Det er naturlig at instituttet nå tar pp spørsmålet m hvrdan rganiseres. Instituttet tar sikte på å ha avklart denne saken i løpet av 1979, slik at dette utdar~ ningstilbudet vil kunne settes i verk fra g med Målet er at man i nen fr pptak av hvedfagsstudenter i frskerutdanningen ved IFF skal fiskerifag. l dag er 13 slike hved bakgrunn 'sm den vi i dag gir Derimt har man planer m en

19 Ordinær sklemessig undervisning fr fiskere km i gang i 1939 på Aukra i Møre g Rmsdal. Statens fiskarfagskle, Aukra, var således den første i sitt slag g har i år 40-å.rs jubileum. Senere U tviklinga i undervisninga Den første linja var høvedsmannslinja med nautiske- g fiskerifag (senere kalt fiskeskipperlinja). l 1950 ble maskinpasserkurset fr første gang startet på Aukra. Dette er et halvårskurs. Videre har enkelte skler fiskebåtstuertkurs, gså halvårskurs. fikk vi fiskarfagskler i: Bdø 1946, Flrø 1947, Laksevåg 1951, Hnningsvåg 1955 g Trndheim Flrø (Flra) ble nedlagt i 1965, g sklen i Bdø ble i 1963 flyttet til Gravdal i Lften. Det er uriktig å si at vi ikke har hatt undervisning fr fiskere tidligere, men det var mer spradisk. l Bdø g Bergen ble det fra 1890-årene drevet skle fr fiskere g fisketilvirkere. Videre ble det på Aukra flkehøgskle (1918) gitt navigasjnsundervisning i tilknytting til flkehøgsklefagene. Det samme ble gjrt ved flkehøgsklen i Flrø. l tillegg til dette gav navigasjnslven av 7. april 1906 mulighet fr fiskere å skaffe seg pplæring i nautiske fag. Det har i den frbindelse blitt arrangert 2. kl. kystskipperkurs rundt i fiskeridistriktene med støtte fra Fiskeridirektratet. Også andre kurs er blitt arrangert. Dette gjelder gså nå fr tiden. l 1973 gikk sklene administrativt ver fra Fiskeridepartementet til Kirke- g undervisningsdepartementet. Da vi fikk Lv m videregående pplæring av 21. juni 1974 km fiskarfagsklene under denne. Sm nevnt var fiskarfagsklene statsdrevne skler, men fra 1976 g framver er sklene etter hvert blitt verført til de respektive fylker. F. G. nr. 16, 9. aug Disse tre linjene, fiskeskipper, maskinpasser g fiskebåtstuert var de vanlige helt frem til Skleåret 1973/74 ble det satt i gang Grunnkurs i fiske- g fangst (ett-årig) ved Aukra fiskarfagskle. Frsøksrådet km her naturlig inn i bildet med pedaggisk g øknmisk støtte. Dette grunnkurset, sm nå heter Grunnkurs i fiskerifag, utgjør det første året i den 3-årige videregående utdannelse fr fiskere innenfr studieretning Fiske g sjøfart. Etter grunnkurset følger «Videregående l» sm er systematisk pplæring m brd, g det arbeides i disse dager med fagplaner fr videregående Il (t redje året). Sklene i Austevll g Gravdal kmmer sannsynligvis i gang med «Videregående Il» fra høsten Den rdinære fiskeskipperlinjen frtsetter inntil de nye planer kan realiseres. MASKINPASSERKURSET (5 måneder) Fra 1976 ble maskinpasserkurset endret etter fagplan fr 5- måneders maskinpasserkurs. Dette kurset gir 9-måneders praksistid g teller gså sm første halvår på grunnl. mask./mek. Nye planer er nå under utarbeidelse der maskinpasserkurset trlig blir erstattet med Sjøteknikerkurs Ill sm bl.a. bygger på grunn!. mask./ mek. FISKEBATSTUERTKURS C/2-årig) Disse kursene blir drevet ved de fleste fiskarfagsklene. Utviklingen går nk i retning av ettårige grunnkurs i kkkfag sm vil gi grunnlag fr sertifikat i fiskeflåten g fr videre utdannelse. OPPDRETT (akvakultur) Der er nå utarbeidet fagplaner fr «Videregående l» i akvakultur (fiskeppdrett m.m.). Ved t skler vil det bli satt i gang frsøk med dette allerede 1979/80 (Austevll g Gravdal). l g med at sklene nå er underlagt Lv m videregående pplæring er gså andre studieretninger kmmed inn. Ved Aukra fiskarfagskle ble startet grunnleggende maskin/mekanikerkurs i Videre har en g husstellinje ved enkelte skler. Sklene er nå gdt utbygget. Nye skler har vi fått i Aukra i Dette er den nye fiskarfagsklen i Austevll i Hrdaland. Denne sklen ble tatt i bruk i Et skleverk i utvikling FISKARFAGSKOLEN l NORGE - 40 ÅR av rektr Peder Høidal, Aukra Fiskarfagskle

20 at vi har Fagsklen fr fiskeindustri, grunnkurs i fiskeindustrifag. Videre har vi fått høyere undervisning i Trmsø, Trndheim g Bergen, samt OH-sklen i Bdø. Planer m fiskeritekniske høyskler er utarbeidet fr Bdø g Alesund. Mulighetene fr utdannelse i fiskerisektren km sent, men vi får håpe gdt. VÅRT VERKSTED ØNSKER Statens Kjølemaskinistskle i Trndheim tar inn pptil 40 elever hvert år. Skleåret varer i 10 måneder g begynner ca. 25. august. Undervisningen er lagt pp fr utdannelse av maskinister, mntører g teknikere i kjølebransjen, men gir gså grunnlag fr arbeide i tilgrensende fag sm luftbehandling, prsessindustri, gass g lje. Sk'len er gratis. Fr å bli tatt pp ved sklen kreves det nrmalt 1 års verkstedspraksis, men dette kan fravikes hvis søkeren har annen praksis sm passer fr utdannelsen. Det er 476 F. G. nr. 16, 9. aug g på Austevll i 1978, i ti l legg til sklen i Gravdal i 1963 g Hnningsvåg i 1'955. Sklen i Trndheim er tilknyttet det maritime sklesentrum på Ladehammeren. Søkningen til de fleste sklene har i den siste tiden vært gd, ne sm gså skyldes økning i tilbudene. l tillegg til undervisninga i fiskarfagsklene kan her nevnes etter stre utvidelser velkmmen ALLE FISKERE langs hele kysten, fr ny-mntering g reparasjner Pstbks 17, 4371 Egersund Tlf Statens Kjølemaskinistskle ønsker velkmmen Egersund Trålverksted AJS av alle typer fiskeredskaper. Åpent fra kl Elevene kan få lån g stipend i Statens lånekasse fr studerende ungdm. Sklen sender gjerne skleplan g pplysninger. Statens Kjølemaskinistskle ble pprettet i Etter en del år i frdel å ha f.eks. 2. maskinistskle ikke satt bestemte krav til teretiske frkunnskaper, men det er en (3. maskinistskle etter eldre rdning), ettårig yrkesskle fr jerng metallarbeidere, realskle etc. Minstealder ved pptak er 19 år. Sklen har ikke internat. Elevene må derfr selv skaffe seg husrm, men sklen er såvidt mulig.behjelpelig med å skaffe hybler. prvisriske lkaler har nå sklen eget, mderne bygg. Bl.a. har sklen der et maskinlabratrium på ca. 500 m 2 med allsidig maskinutstyr g et mindre labratrium beregnet på arbeide med mindre utstyr sm autmatikk g små kmpressrer. Overtaking av «Seafd Queen» Inglf Frantzen, Grunnfarnes, har fått løyve til å verta eigedmsretten til m/s «Seafd Queen» T- 25-T. Fiskeridepartementet har gitt tilsagn m at Frantzen får drive meridianen g aust av O-meridianen i mrådet nrd fr 64 grader nrd. Olai Hillersøy g Einar H. Hillersøy, Bulandet, har fått løyve til å verta eigedmsretten til m/s «Sigfred» N-20-BR. trålfiske etter reker med båten g fryselagervlumet er sett til 400 kbm. Seljaren av båten, K/S A/S Seafd Shipping & C. kan ikkje rekne med å få reketrålløyve fr ein annan båt til erstatning fr «Seafd Queen». Frantzen har gså fått tilsagn m løyve til å drive fiske med trål etter ldde, plartrsk g etter klmule vest av O «Sigfred» til Bulandet