Norsk e-helsebarometer April 2018

Transkript

1 Nrsk e-helsebarmeter 2018 April 2018

2 OPPDRAGSGIVER METODE DIPS ASA Tr Arne Viksjø Kvantitativ metde, webundersøkelse, stratifisert utvalg (ca. 100 per fylke) FORMÅL Kartlegge hldninger g erfaringer knyttet til pasientbehandling g e-helse i Nrge MÅLGRUPPE Beflkning, Nrge, 16 år+ Helsepersnell m/pasientkntakt, Nrge GJENNOMFØRING Feltarbeidet er gjennmført i april 2017 UTVALG Beflkning, n= 2010 Helsepersnell, n= 200 2

3 Kjønn Alder OM UTVALGET - beflkningen Utvalgskriterier Kvinne Mann år + Stratifisert utvalg (ca.100 per fylke) Jevn frdeling på menn g kvinner Aldersgruppe 16 år + Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Nrge RHF Helse Nrd RHF Helseregin Finnmark Trms Nrdland Trøndelag Møre g Rmsdal Sgn g Fjrdane Hrdaland Rgaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfld Buskerud Oppland Hedmark Østfld Akershus Osl Fylke

4 Kjønn Alder OM UTVALGET - helsepersnell Målgruppekriterier Kvinne Mann år år år 50 år intervju Arbeid Landsdel Lege 8 Nrd-Nrge 9 Sykepleier 41 Midt-Nrge 16 Psyklg 2 Vestlandet 13 Psykiater 1 Østlandet 36 Tannlege 1 Sørlandet 6 Annet 48 Osl 21 4

5 Del 1 - GENERELT 5

6 Oppsummering Del 1 - GENERELT Bedre ppfatning av helsesektrens digitale drift / digitalisering - andelen sm mener helsesektren i Nrge ligger mtrent på samme nivå sm andre sammenlignbare samfunnsinstitusjner har økt. Men en tredjedel av beflkningen mener helsesektren frtsatt henger etter digitalt. Økt kjennskap til Helsenrge.n i beflkningen. 7 av 10 har lgget inn på helsenrge.n. De sm har lgget inn pplever at digital tilgang gjør det enklere å skaffe seg versikt ver egne helsepplysninger. Kun 16 % av beflkningen svarer at de har mttatt infrmasjn fra myndighetene m digitaliseringen, men de sm har mttatt infrmasjn er frnøyd med den. Bare 1 av 4 er kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal. 1 av 5 kjenner til at de har tilgang til egen digital pasientjurnal. 2 av 3 ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet. De sm ikke ønsker mer digital kmmunikasjn ppgir reduksjn av menneskelig kntakt sm viktigste årsak. 2 av 3 har tillit til nrsk helsevesen, men skepsis til følgende frhld: pasientsikkerhet fullføre ambisjnen m å samle alle helsepplysninger på ett sted - én innbygger én jurnal infrmasjn m persnlige knsekvenser knyttet til digitalisering av helse-nrge

7 Beflkningen En tredjedel av beflkningen i Nrge mener helsesektren henger etter digitalt Utvikling ver tid: andelen sm mener helsesektren i Nrge ligger mtrent på samme nivå sm andre har økt. 4 av 10 mener sektren ligger på samme nivå. Andelen sm mener de henger etter har gått ned. 34% 33% 42% 49% 46% 34% 14% 15% % Kjønn: Ingen frskjeller på menn g kvinners ppfatning av helsesektrens digitalisering. 7% 7% 5% Alder: De fra mener i mindre grad at sektren ligger bak andre sektrer.... fran andre mtrent på nivå med andre bak andre Vet ikke n= 2010 Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående mlegging til digital drift, der stadig flere ppgaver g funksjner kan utføres ver internett. Dette kalles fte «digitalisering». Hvr ppfatter du at helsesektren i Nrge generelt, altså leger g sykehus, befinner seg i en slik digitaliseringsprsess? Ligger den fran eller bak andre samfunnsinstitusjner det er naturlig å sammenligne den med? 7

8 Q1 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Helsesektren ligger bak andre 34 % 35 % 33 % 17 % 37 % 34 % 36 % 34 % 37 % * 30 % * 29 % * 33 % Helsesektren er mtrent på nivå med andre 42 % 42 % 43 % 30 % 43 % 44 % 44 % 42 % 39 % * 46 % * 50 % * 43 % Helsesektren ligger fran andre 5 % 6 % 4 % 9 % 8 % 4 % 3 % 4 % 5 % 5 % 5 % 5 % Vet ikke / ingen frmening 18 % 17 % 20 % 43 % 13 % 18 % 18 % 19 % 19 % 19 % 16 % 19 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: Ingen frskjeller på menn g kvinners ppfatning av helsesektrens digitalisering. I 2016 mente mennene i større grad at sektren lå «langt bak». Alder: De fra mener i mindre grad at sektren ligger bak andre sektrer tilsvarende i 2017, men har samtidig i mye større grad ingen ppfatning. Helseregin: Helse Sør-Øst (37 %) mener i større grad enn Helse-Vest (30 %) g Helse Midt-Nrge (29 %) at sektren ligger bak andre. (2017: Helse Sør Øst g Helse Midt Nrge mener i størst grad at sektren «langt bak» andre).

9 Helsepersnell Helsepersnell mer psitive enn beflkningen i synet på digital mdenhet Sammenlignet med beflkningen: Oppfatning m hvr helsesektren befinner seg i digitaliseringsprsessen samsvarer i str grad med nrsk beflkning men høyere andel sm svarer at de er mtrent på samme nivå i helsesektren. 31% 33% 51% 48% 45% 37% 14% 15% % 7% 4% 8% Kjønn: Ingen frskjeller på menn g kvinners ppfatning av helsesektrens digitalisering... fran andre mtrent på nivå med andre bak andre Vet ikke n= 200 Q1 I mange deler av samfunnet er det en pågående mlegging til digital drift, der stadig flere ppgaver g funksjner kan utføres ver internett. Dette kalles fte «digitalisering». Hvr ppfatter du at helsesektren i Nrge generelt, altså leger g sykehus, befinner seg i en slik digitaliseringsprsess? Ligger den fran eller bak andre samfunnsinstitusjner det er naturlig å sammenligne den med? 9

10 Q1 Helsepersnell Kjønn TOTAL Mann Kvinne BASE Helsesektren ligger bak andre 37 % 41 % 36 % Helsesektren er mtrent på nivå med andre 51 % 47 % 52 % Helsesektren ligger fran andre 4 % 4 % 4 % Vet ikke / ingen frmening 8 % 8 % 8 % TOTAL 100 % 100 % 100 %

11 Helsepersnell 3 av 4 mener det er viktig at helsesektren er på lik linje med andre 3 av 4 mener det er viktig at helsesektren ppfattes å være på lik linje med andre samfunnsinstitusjner når det gjelder digitalisering flere svarer «svært str betydning» i 2018 sammenlignet med Kjønn: Flere menn enn kvinner mener det er av svært str betydning (43 % mt 26 %) % 44% 31% 21% 15% 16% 8% 9% 4% 1% 1% 2% Svært liten betydning Ganske liten betydning Verken eller Ganske str betydning Svært str betydning Vet ikke n= 200 Q2 Hvr viktig mener du det er at helsesektren i Nrge ppfattes å være på linje med andre samfunnsinstitusjner når det gjelder digitalisering? Med andre samfunnsinstitusjner mener vi fr eksempel banker g frvaltningsrganer i stat g kmmune. 11

12 Helsepersnell Stabilt syn på pasientmedvirkning i behandling Utvikling ver tid: Små frskjell fra % 37% 9% 12% 2% % 44% 8% 11% 2% % 42% 8% 10% 2% Str frdel Viss fdel Verken eller Viss ulempe Str ulempe Ingen ppfatning n= 200 Q3 Det er et ønske fra nrske helsemyndigheter at pasienter i større grad enn før skal være delaktige i behandlingen av seg selv gjennm å ha løpende tilgang til mer infrmasjn. Hva er ditt syn på dette? Mener du det er en. 12

13 Beflkningen Økt kjennskap til Helsenrge.n i beflkningen Utvikling ver tid: Økning i kjennskap fr Helsenrge.n. MinJurnal.n er på nivå med % 55% 61% Kjønn: Høyere kjennskap blant kvinner enn menn 27% 40% 37% 30% 31% 30% Alder: Høyere kjennskap til Helsenrge.n i aldersgruppen år enn de 35 år +. Lavest kjennskap til MinJurnal.n i den yngst aldersgruppen Helseregin: Høyest kjennskap til MinJurnal.n i Helse Sør-Øst. Helsenrge.n MinJurnal.n Ingen av disse n= 2010 Q2 Hvilke av følgende kjenner du til eller har du hørt m? 13

14 Q2 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin Helse Midt- TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Nrge Helse Nrd BASE Helsenrge.n 61 % 57 % 65 % 64 % 70 % * 58 % * 61 % * 53 % * 59 % 64 % 58 % 66 % MinJurnal.n 37 % 35 % 39 % 8 % 33 % 42 % 42 % 39 % 41 % 33 % 33 % 31 % Ingen av disse 30 % 35 % 26 % 34 % 23 % 31 % 29 % 38 % 31 % 28 % 32 % 27 % TOTAL 128 % 126 % 130 % 106 % 126 % 131 % 132 % 129 % 131 % 125 % 123 % 124 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: Høyere kjennskap blant kvinner enn menn Helsenrge.n (65 % mt 39 %) MinJurnal.n (39 % mt 35 %) Alder: Høyere kjennskap til Helsenrge.n i aldersgruppen år enn de 35 år +. Lavest kjennskap til MinJurnal.n i den yngst aldersgruppen. Helseregin: Høyest kjennskap til MinJurnal.n i Helse Sør-Øst.

15 Beflkningen 7 av 10 har lgget inn på helsenrge.n (2017: 69%) Kjønn: Flere kvinner enn menn har lgget på 74 % vs. 68 % Ja Nei Vet ikke Alder: Færrest under 20 år sm har lgget inn på helsenrge.n: 35% 73% 71% 80% 73% 26% 3% år år år år 65 år + Helseregin: Flest i Helse vest sm har lgget inn på helsenrge.n 72% 69% 78% 69% 73% Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge Helse Nrd n= 2010 Q3 Har du selv nen gang lgget inn på helsenrge.n? 15

16 Beflkningen Flest (1 av 3) har vært inne på helsenrge.n 2-3 ganger i løpet av siste året Kjønn: Flere menn enn kvinner sm ikke har lgget seg inn eller kun vært inne en gang i løpet av de siste 12 måneder. Flere kvinner sm svarer at de har vært inne 4 ganger eller mer. 36% 22% 18% 18% 4% 3% Ingen gang i løpet av siste 12 måneder 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6 ganger eller mer Vet ikke / husker ikke n= 872 Q3 Omtrent hvr mange ganger har du selv lgget deg inn på helsenrge.n i løpet av de siste 12 månedene? 16

17 Beflkningen 8 av 10 pplever at digital tilgang gjør det enklere å skaffe seg versikt ver egne helsepplysninger Alder: de mellm år pplever i større grad at digital tilgang gjør det enklere 78% 88% 79% 74% 71% 79% år år år år 65 år + 13% 4% 5% Enklere Ingen frskjell Vanskeligere Vet ikke n= 872 Q3 Opplever du at digital tilgang til egne helsepplysninger gjør det enklere eller vanskeligere fr deg å skaffe deg versikt? 17

18 Beflkningen 16 % svarer at de har mttatt infrmasjn m digitalisering Alder: flere i aldersgruppen år sm svarer at de har mttatt infrmasjn fra myndighetene m digitalisering. Ja Nei, ikke sm jeg kjenner til 16% 8% 23% 18% 14% 9% år år år år 65 år + 84% n= 2010 Q4 Har du selv mttatt infrmasjnen fra myndighetene m digitaliseringen, sm f eks at det blir mer tid til hver pasient, raskere diagnse, riktigere diagnse/behandling, mer effektiv behandling, mindre risik fr feilbehandling, g lignende? 18

19 Beflkningen 8 av 10 av de sm har mttatt infrmasjn er frnøyd med infrmasjnen de fikk Kjønn: kvinner er mer frnøyd med infrmasjnene de har fått enn menn 79% 88% Ja Nei 16% Menn Kvinner Alder: tendens til at de ver 65 år er lit mindre frnøyd med infrmasjnen 69 % 84% n= 312 Q4 Er du frnøyd med den infrmasjnen du har mttatt? 19

20 Helsepersnell Over halvparten trr at publikum i liten grad klarer å skille mellm kjernejurnal g pasientjurnal Kjønn: flere menn enn kvinner sm trr at publikum i svært liten grad klarer å skille mellm disse t jurnalene 20 % mt 9 %. 43% 19% 25% 12% 2% I svært str grad I ganske str grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad n= 200 Q3 Alle persner med nrsk fødselsnummer g sm ikke har reservert seg har tilgang til sin egen kjernejurnal via nettstedet helsenrge.n. Innhldet i kjernejurnalen er et helt annet innhld enn det man finner i pasientjurnalen, men gså pasientjurnalen er tilgjengelig digitalt fr publikum i enkelte deler av landet. I hvilken grad trr du publikum klarer å skille mellm disse t jurnalene? 20

21 Beflkningen 1 av 4 er kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal Kjønn: flere kvinner enn menn sm er kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal Ja Nei Oppfattet ikke nen frskjell 21% 29% 11% 25% Menn Kvinner Alder: de under 20 år er minst kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal 9% 27% 26% 31% 21% 64% år år år år 65 år + n= xxx Q5 Var du kjent med frskjellen på kjernejurnal g pasientjurnal? 21

22 Beflkningen 1 av 5 sier de har tilgang til egen digital pasientjurnal Utvikling: andelen sm svarer at de har tilgang til egen digital pasientjurnal har gått pp. Alder: Færrest under 20 sm har tilgang: % 61% 6% 24% 22% 22% 25% 34% år år år år 65 år + Helseregin: Flest i Helse Nrd g Helse Vest med tilgang på EPJ 17% 22% 17% 20% 28% 16% 35% Ja, har tilgang til denne Nei, har IKKE tilgang til denne Vet ikke Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge Helse Nrd n= 2010 Q6 Kjenner du til m du selv har tilgang til din egen, digitale (elektrniske) pasientjurnal i dag? 22

23 Q6 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Ja, har tilgang til denne 22 % 21 % 23 % 6 % 24 % 22 % 22 % 25 % 20 % 28 % 16 % 35 % Nei, har IKKE tilgang til denne 17 % 17 % 17 % 23 % 16 % 17 % 20 % 15 % 19 % 13 % 21 % 13 % Vet ikke 61 % 61 % 60 % 71 % 60 % 61 % 58 % 59 % 62 % 59 % 63 % 52 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Alder: færre under 20 år sm svarer at de har tilgang til egen digital pasientjurnal en høyere andels m svarer at de ikke vet. Helseregin: flere i Helse Nrd g Helse Vest sm svarer at de har tilgang.

24 Beflkningen 2 av 3 ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet Ja Nei Vet ikke Kjønn: flere menn sm svarer at de ikke ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet. Alder: aldergruppen år er mer psitive til økt kntakt via digitale kanaler sammenlignet med de ver 50 år g under 20 år. 30 % av de mellm år svarer «vet ikke» 52% 73% 68% 62% 62% 17% 17% 66% år år år år 65 år + n= 2010 Q7 Ønsker du i større grad enn i dag å ha kntakt med helsevesenet via digitale kanaler, fr eksempel ved at du selv har tilgang til din egen pasientjurnal? 24

25 Beflkningen Reduksjn av menneskelig kntakt er viktigste årsak til at man IKKE ønsker mer digital kmmunikasjn Over halvparten av de sm ikke ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet ppgir at årsaken er at det reduserer viktig menneskelig kntakt. Jeg mener det reduserer viktig menneskelig kntakt Jeg pplever det sm usikkert eller utrygt 27% 53% Jeg føler meg fremmedgjrt ved bruk av teknlgi 14% Jeg synes det er kmplisert / er bekymret fr at jeg ikke mestrer teknlgien 12% Andre grunner 16% Ingen bestemt grunn / vet ikke 20% n= 349 Q7 Hva er den eller de viktigste årsakene til at du ikke ønsker mer digital kmmunikasjn med helsevesenet? 25

26 Q7 - Beflkningen Kjønn Alder TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + BASE Jeg mener det reduserer viktig menneskelig kntakt 53 % 50 % 58 % 34 % * 43 % * 53 % 64 % * 57 % Jeg pplever det sm usikkert eller utrygt 27 % 24 % 30 % 11 % 32 % * 35 % * 33 % * 18 % * Jeg føler meg fremmedgjrt ved bruk av teknlgi 14 % 15 % 14 % 6 % 8 % 13 % 10 % 24 % Jeg synes det er kmplisert / er bekymret fr at jeg ikke mestrer teknlgien 12 % 10 % 13 % 12 % 9 % 9 % 10 % 16 % Andre grunner 16 % 19 % 13 % 13 % 23 % 18 % 17 % 12 % Ingen bestemt grunn / vet ikke 20 % 21 % 19 % 47 % * 27 % 19 % * 9 % * 18 % * TOTAL 143 % 139 % 147 % 123 % 143 % 146 % 142 % 145 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Alder: de mellm år svarer i større grad enn de under 35 år at årsaken til at de ikke ønsker mer digital kntakt er reduksjn av viktig menneskelig kntakt.

27 Det mest nyttige med EPJ er å kunne lese behandlers vurdering Tpp 2 scre Kunne lese legens eller sykehusets vurdering 50% 32% 8% 3% 2% 5% 82 % 83 % Kunne gå gjennm min egen pasientjurnal g histrikk 42% 34% 12% 4% 3% 5% 76 % 80 % Bestille legetime hs fastlege 48% 26% 12% 4% 5% 5% 74 % 72 % Velge eller bytte fastlege 40% 33% 15% 3% 4% 5% 73 % 74 % Bestille legetime hs spesialist eller sykehus 43% 28% 13% 4% 4% 8% 71 % 73 % Kmmunisere direkte med helse- g legepersnell 39% 30% 15% 4% 4% 8% 69 % 74 % Få infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud 34% 35% 15% 5% 4% 7% 69 % 73 % Kunne velge hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset 38% 31% 15% 5% 4% 7% 69 % 73 % Legge inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal (EPJ) 23% 30% 20% 8% 6% 12% 53 % 55 % Svært nyttig Ganske nyttig Verken eller Ganske lite nyttig Svært lite nyttig Vet ikke n= 2010 Q8 Hvr verdifullt eller nyttig mener du hvert av følgende vil være fr deg ved å ha tilgang til egen pasientjurnal?

28 Gjennmgående ne lav tillit i beflkningen Leger har nødvendig kmpetanse når det gjelder å fylle ut digitale jurnaler 9% 37% 27% 13% 3% 10% Pasientdata ppbevares trygt slik at ikke uvedkmmende får tilgang til disse 9% 32% 23% 21% 10% 6% Infrmasjn m pasienter kan ikke misbrukes av andre 9% 29% 27% 21% 8% 7% Nrske myndigheter har evne til å fullføre ambisjnen m at alle innbyggere i Nrge skal finne alle sine helsepplysninger på ett sted 6% 28% 30% 18% 7% 11% Nrske myndigheter gir meg tilstrekkelig infrmasjn når det gjelder digitalisering av helse-nrge 4% 18% 35% 24% 8% 11% Nrske myndigheter gir meg tilstrekkelig infrmasjn m hvilke knsekvenser digitalisering av helse-nrge har fr meg persnlig 4% 15% 34% 26% 11% 11% Svært høy tillit Ganske høy tillit Verken eller Ganske lav tillit Svært lav tillit Ingen frmening n= 2010 Q10 I hvilken grad har du tillit til hvert av følgende frhld innenfr helsevesenet:

29 Gjennmgående gså lav tillit blant helsepersnell Leger har nødvendig kmpetanse når det gjelder å fylle ut digitale jurnaler 8% 35% 36% 17% 5% Pasientdata ppbevares trygt slik at ikke uvedkmmende får tilgang til disse 5% 36% 25% 25% 11% Infrmasjn m pasienter kan ikke misbrukes av andre 5% 34% 27% 28% 8% Nrske myndigheter har evne til å fullføre ambisjnen m at alle innbyggere i Nrge skal finne alle sine helsepplysninger på ett sted 3% 31% 35% 26% 6% Nrske myndigheter gir publikum tilstrekkelig infrmasjn når det gjelder digitalisering av helse-nrge 2% 21% 35% 37% 7% Nrske myndigheter gir publikum tilstrekkelig infrmasjn m hvilke knsekvenser digitalisering av helse-nrge har fr meg persnlig 18% 33% 37% 12% Svært høy tillit Ganske høy tillit Verken eller Ganske lav tillit Svært lav tillit n= 200 Q4 I hvilken grad har du tillit til hvert av følgende frhld innenfr helsevesenet:

30 Helsepersnell 1 av 4 trr at visjnen m én innbygger én jurnal vil være en realitet innen 2025 Kjønn: flere menn enn kvinner sm trr at én innbygger én jurnal vil være en realitet innen % mt 19 %. Flere kvinner sm trr at det vil være en realitet senere enn % mt 2 %. Innen 2025 Innen % 29% Innen % Senere enn % Aldri 3% Vet ikke 20% n= 200 Q5 Hvr langt frem i tid trr du selv at visjnen m én innbygger én jurnal vil kunne være en realitet? 30

31 Flest (4 av 10) er enig i at behandlingspplegget blir mer effektivt.... behandlingspplegget blir mer effektivt slik at man blir raskere frisk 42% 18% 40%... diagnser blir stilt raskere enn før 36% 18% 46%... leger g helsepersnell får mer tid til pasientkntakt 31% 28% 41%... det blir mindre feilbehandling enn tidligere 29% 21% 50%... diagnser sm blir stilt er riktigere enn før 26% 20% 54% Strt sett enig Strt sett uenig Vet ikke n= 2010 Q11 Er du strt sett enig eller uenig i hver av følgende påstander? Digitaliseringen av nrsk helsevesen fører til at...

32 Helsepersnell gså mest enig i at behandlingspplegget blir mer effektivt.... behandlingspplegget blir mer effektivt slik at man blir raskere frisk 57% 21% 22%... diagnser blir stilt raskere enn før 50% 25% 25%... diagnser sm blir stilt er riktigere enn før 46% 27% 28%... det blir mindre feilbehandling enn tidligere 43% 26% 32%... leger g helsepersnell får mer tid til pasientkntakt 25% 52% 24% Strt sett enig Strt sett uenig Vet ikke n= 200 Q6 Er du strt sett enig eller uenig i hver av følgende påstander? Digitaliseringen av nrsk helsevesen fører til at...

33 Beflkningen Halvparten er blitt mer bekymret fr pasientsikkerhet grunnet nyheter m at utenlandske selskaper har hatt tilgang til pplysninger m nrske pasienter Mer bekymret Mindre bekymret Ufrandret Kjønn: høyere andel menn enn kvinner sm svarer at de har blitt mindre bekymret. Alder: de ver 35 år er mer bekymret mest bekymret er de ver 50 år. 38% 41% 52% 60% 63% 44% 53% år år år år 65 år + Helseregin: Flere bekymret i Helse-Nrd enn i Sør-Øst g Vest. 51% 51% 55% 61% 3% Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge Helse Nrd I nyhetene har vi den senere tid blant annet hørt at ansatte i utenlandske selskaper har hatt tilgang til pplysninger m nrske n= 2010 Q12 pasienter. Dette er flk sm har arbeidet med ett av helsefretakenes datasystemer. Har det gjrt deg mer eller mindre bekymret når det gjelder pasientsikkerhet eller har dette ikke påvirket synet ditt? 33

34 Beflkningen 7 av 10 mener det bør være krav m at helsedata fr nrske pasienter lagres innenfr Nrges grenser Ja, det bør være et krav m dette Nei, det er ikke grunnlag fr et slikt krav Ingen frmening Kjønn: flere menn sm svarer at det ikke er grunnlag fr et slik krav. Alder: de ver 20 år mener i større grad at det burde være krav høyest andel ver 50 år. 44% 65% 69% 82% 83% 11% 17% år år år år 65 år + 72% n= 2010 Q13 Mener du at det bør være et krav m at helsedata fr nrske pasienter lagres innenfr Nrges grenser eller er det ikke grunnlag fr et slikt krav? 34

35 Inf på avveie g misbruk bekymrer like mye sm feilbehandling Andel litt/svært bekymret At alt helsepersnell kan lese hele jurnalen min (uavhengig av hvr de jbber) 11% 18% 16% 35% 16% 4% 51 % 49 % At infrmasjnen m meg kan misbrukes 7% 20% 15% 39% 15% 4% 54 % 59 % At uvedkmmende kan få tilgang til sensitiv infrmasjn m meg 8% 18% 13% 41% 18% 3% 59 % 61 % At helsepersnell skal mangle viktig infrmasjn m min helsetilstand når jeg mttar behandling 6% 21% 18% 37% 13% 5% 50 % 53 % Svært lite bekymret Lite bekymret Verken eller Litt bekymret Svært bekymret Vet ikke n= 2010 Q14 Når det gjelder helsepersnell sin tilgang til infrmasjn m deg. I hvilken grad er du bekymret fr følgende:

36 Beflkningen 2 av 3 har tillit til nrsk helsevesen Kjønn: flere menn enn kvinner svarer at de har svært høy tillit til nrsk helsevesen 13 % vs. 9 % Helseregin: flere i Helse Midt-Nrge sm har svært høy tillit til nrsk helsevesen 57% 23% 11% 8% 2% Svært høy Ganske høy Verken eller Ganske lav Svært lav n= 2010 Q15 Hvr str tillit har du generelt til nrsk helsevesen? 36

37 Q15 - Beflkningen Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Svært lav 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % 2 % 2 % 1 % 1 % 1 % 1 % 4 % Ganske lav 8 % 8 % 7 % 5 % 9 % 8 % 8 % 7 % 8 % 6 % 6 % 10 % Verken eller 23 % 21 % 25 % 32 % * 20 % * 24 % 22 % * 23 % * 22 % 27 % 19 % 24 % Ganske høy 57 % 56 % 58 % 51 % 56 % 57 % 57 % 59 % 58 % 55 % 56 % 55 % Svært høy 11 % 13 % 9 % 10 % 13 % 9 % 11 % 11 % 10 % 11 % 17 % 7 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Kjønn: flere menn enn kvinner svarer at de har svært høy tillit til nrsk helsevesen. Helseregin: flere i Helse Midt-Nrge sm har svært høy tillit til nrsk helsevesen

38 Beflkningen Over halvparten av beflkningen er ikke kjent med at det finnes helse-app er sm lagrer infrmasjn Kjønn: flere kvinner sm IKKE er klar ver at det finnes helse-app er sm lagrer infrmasjn autmatisk 49% 64% Nei, er ikke klar ver dette Ja, er klar ver dette Menn Kvinner Alder: de ver 65 år er minst kjent med lagring av infrmasjn 43% 57% 50% 53% 54% 59% 64% år år år år 65 år + På mderne såkalte smarte mbiltelefner finnes det helse-app er sm dels lagrer infrmasjn autmatisk, g dels åpner fr n= 2010 Q16 at du selv kan legge inn helsedata. Er du klar ver at slik infrmasjn lagres på stre servere sm eies av selskaper sm fr eksempel Facebk, Ggle, Apple g andre? 38

39 Beflkningen 1 av 2 er bekymret fr at slik infrmasjn kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål Kjønn: flere menn sm svarer at de er svært bekymret fr at slik infrmasjn kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål 38% Alder: de ver 35 år er mer bekymret mest bekymret er de ver 50 år. 37% 43% 52% 61% 67% 16% 26% 15% år år år år 65 år + Helseregin: Flere bekymret i Helse-Nrd 5% 54% 53% 55% 62% I svært str grad I ganske str grad Verken eller I ganske liten grad I svært liten grad Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Nrge Helse Nrd n= 2010 Q16 I hvilken grad er du bekymret fr at slik infrmasjn m deg kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål? 39

40 Q16 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE I svært liten grad 5 % 7 % 3 % 7 % 8 % 4 % 5 % 4 % 5 % 6 % 6 % 3 % I ganske liten grad 15 % 14 % 15 % 17 % 17 % 16 % 12 % 12 % 15 % 14 % 16 % 12 % Verken eller 26 % 23 % 28 % 38 % 32 % 28 % 22 % 17 % 26 % 27 % 23 % 23 % I ganske str grad 38 % 36 % 40 % 26 % 30 % 39 % 43 % 45 % 38 % 39 % 37 % 37 % I svært str grad 16 % 19 % 14 % 12 % 13 % 13 % 18 % 22 % 15 % * 14 % * 18 % 25 % * TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: flere menn enn kvinner svarer at de er svært bekymret fr at slik infrmasjn kan bli brukt til markedsførings- g salgsfrmål. Helseregin: høyere bekymring blant de ver 35 år høyest bekymring blant de ver 50 år

41 DEL 2 - ERFARINGER 41

42 Oppsummering DEL 2 - ERFARINGER Fastlegen er den viktigste infrmasjnskilden når det gjelder spørsmål m egen helsetilstand (59 %). Kun 2 % svarer elektrnisk pasientjurnal. 2 av 3 fretrekker at kmmunikasjn med leger / helsepersnell skjer ved persnlig ppmøte. Elektrniske løsninger brukes primært til timebestilling g valg av fastlege gde tilbakemeldinger fra bruker 1 av 4 har gått gjennm egen pasientjurnal g -histrikk 2 av 3 er alt i alt frnøyd med pplevelsen. Innsynsmulighet bidrar til økt trygghet hs pasienten. Helsepersnell uttrykker str bekymring rundt EPJ, men trss bekymringer er det et klart flertall sm er psitive til innføring av løsninger sm gir pasienter innsyn i egen EPJ. Halvparten av helsepersnellet (54 %) er frnøyd med dagens jurnalsystem. 43 % trr at jurnalsystemet vil være bedre m 4-5 år 46 % trr det vil være mtrent sm i dag. Halvparten ønsker at pasienter i fremtiden skal delta mer aktivt ved å registrere egne helsepplysninger 6 av 10 kjenner til DIPS / DIPS Arena.

43 Beflkningen Fastlegen er den viktigste infrmasjnskilden til egen helsetilstand Fastlegen: mindre viktig fr de under 20 år andelen sm mener fastlegen er viktigste kilde øker med alderen viktigst fr de ver 65 år Fastlegen Meg selv 19% 59% Meg selv: viktigere fr de ver 35 år enn de under 20 år. Internett / Ggle 8% Internett / ggle: andelen reduseres med alderen. Familie / venner / kjente 5% Familie / venner / kjente: mer viktig fr den yngste aldersgruppen - flere menn enn kvinner - flere i Helse Vest Sykepleier / annet helsepersnell Elektrnisk pasientjurnal 3% 2% Andre kilder / steder 2% Vet ikke 3% n= 2010 Q17 Hvilken av følgende infrmasjnskilde er viktigst når det gjelder spørsmål m din egen helsetilstand? 43

44 Q17 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Fastlegen 59 % 57 % 61 % 32 % 49 % 56 % 65 % 74 % 60 % 56 % 58 % 61 % Meg selv 19 % 20 % 19 % 11 % * 18 % 22 % * 21 % * 19 % * 19 % 21 % 19 % 20 % Internett / Ggle 8 % 8 % 7 % 17 % 13 % 9 % 4 % 1 % 8 % 7 % 7 % 8 % Familie / venner / kjente 5 % 6 % 3 % 23 % 8 % 3 % 3 % 1 % 5 % 7 % 3 % 3 % Sykepleier / annet helsepersnell 3 % 2 % 3 % 3 % * 5 % * 3 % * 2 % 1 % * 3 % 3 % 4 % 2 % Elektrnisk pasientjurnal 2 % 1 % 2 % 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % 1 % 1 % 4 % 3 % Andre kilder / steder 2 % 1 % 2 % 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % 2 % 0 % 2 % 1 % Vet ikke 3 % 4 % 3 % 9 % 5 % 4 % 1 % 2 % 3 % 4 % 3 % 3 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: flere menn enn kvinner sm ppgir familie / venner / kjente sm viktigste infrmasjnskilde. Alder: - fastlegen: mindre viktig fr de under 20 år andelen sm mener fastlegen er viktigste kilde øker med alderen viktigst fr de ver 65 år. - meg selv: viktigere fr de ver 35 år enn de under 20 år. - internett / ggle: andelen reduseres med alderen. - familie / venner / kjente: mer viktig fr den yngste aldersgruppen Helseregin: flere i Helse Vest sm svarer familie / venner / kjente

45 Beflkningen 2 av 3 fretrekker at kmmunikasjn med leger / helsepersnell skjer ved persnlig ppmøte Persnlig ppmøte: de ver 50 år fretrekker i større grad at kmmunikasjnene skjer ved persnlig ppmøte - flere kvinner enn menn. Persnlig ved at du møter pp på legekntret 68% Digital kmmunikasjn: De mellm år er mest åpne fr digital kmmunikasjn. Digitalt, via MinJurnal.n 14% Digitalt, f.eks. via epst 10% Vet ikke / kan ikke svare 8% n= 2010 Q18 Når det gjelder kmmunikasjn med leger g helsepersnell, fretrekker hvedsakelig du at denne kmmunikasjnen skjer... 45

46 Q18 - Beflkningen Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Persnlig ved at du møter pp på legekntret 68 % 65 % 71 % 58 % 58 % 58 % 76 % 84 % 66 % 67 % 72 % 74 % Digitalt, via MinJurnal.n 14 % 15 % 13 % 10 % 20 % 19 % 12 % 6 % 15 % 13 % 14 % 12 % Digitalt, f.eks. via epst 10 % 12 % 9 % 6 % 14 % 13 % 8 % 7 % 11 % 11 % 8 % 8 % Vet ikke / kan ikke svare 8 % 8 % 7 % 26 % 8 % 10 % 3 % 3 % 8 % 9 % 5 % 6 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Kjønn: persnlig ppmøte fretrekkes i større grad av kvinner enn menn. Menn mer åpne fr digital kmmunikasjn ved f.eks. epst. Alder: de ver 50 år fretrekker i større grad at kmmunikasjnene skjer ved persnlig ppmøte. De mellm år er mest åpne fr digital kmmunikasjn.

47 Beflkningen Direkte/fysisk kntakt g telefnsamtale er de mest aktuelle kntaktpunktene med helsevesenet Direkte kntakt / fysisk ppmøte 86% Direkte / fysisk ppmøte: mer aktuelt fr kvinner enn menn - de under 20 år er mindre pptatt av direkte / fysisk kntakt Telefnsamtale 60% Telefnsamtale: mest aktuelt fr de mellm år Epst 44% SMS 38% Chat 23% Brev pr pst 18% Videmøter, f eks via Skype 12% Andre 1% Ingen av disse 1% n= 2010 Q19 Hvilke av de følgende alternativene er aktuelle fr deg når det gjelder kntakt med helsevesenet? 47

48 Q19 - Beflkningen Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Direkte kntakt / fysisk ppmøte 86 % 84 % 88 % 71 % 89 % 83 % 88 % 87 % 84 % 87 % 89 % 84 % Telefnsamtale 60 % 61 % 60 % 50 % 69 % 67 % 61 % 46 % 58 % 62 % 63 % 65 % Epst 44 % 46 % 42 % 36 % 53 % 49 % 40 % 36 % 45 % 46 % 46 % 35 % SMS 38 % 38 % 38 % 46 % 46 % 40 % 35 % 29 % 39 % 37 % 38 % 34 % Chat 23 % 24 % 22 % 30 % 41 % 27 % 16 % 5 % 23 % 25 % 26 % 17 % Brev pr pst 18 % 18 % 19 % 7 % 21 % 20 % 19 % 17 % 18 % 19 % 18 % 23 % Videmøter, f eks via Skype 12 % 14 % 9 % 14 % 18 % 15 % 11 % 1 % 12 % 13 % 11 % 10 % Andre 1 % 1 % 2 % 1 % 1 % 2 % 2 % 1 % 1 % 2 % 1 % 1 % Ingen av disse 1 % 1 % 1 % 4 % 1 % 1 % 0 % 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % TOTAL 284 % 288 % 280 % 260 % 339 % 304 % 272 % 223 % 282 % 291 % 293 % 270 % Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn: direkte kntakt/ fysisk ppmøte fretrekkes i større grad av kvinner enn menn. Menn er mer åpne fr videmøter ved f.eks. via Skype. Alder: de under 20 år er mindre pptatt av direkte / fysisk kntakt. Telefnsamtaler mest fr de mellm år, epst år, SMS under 50 år, Chat mest fr de mellm år, brev per pst 20 år +, videmøter under 65 år. Helseregin: mindre aktuelt med Epst g Chat i Helse Nrd.

49 Beflkningen Elektrniske løsninger brukes primært til timebestilling g valg av fastlege Utvikling ver tid: stabilt Kjønn: kvinner har brukt flere av nettjenestene enn menn. Alder: den yngste g eldste aldersgruppen svarer i større grad at de ikke har brukt nen av disse tjenestene. Helseregin: flere i Helse Nrd g Helse Vest sm har gått gjennm pasientjurnal / histrikk g lest legens eller sykehusets vurdering Bestilt legetime hs fastlege Valgt eller byttet fastlege Gått gjennm min egen pasientjurnal g histrikk Lest legens eller sykehusets vurdering Fått infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud Kmmunisert direkte med helse- g legepersnell Bestilt legetime hs spesialist eller sykehus (etter henvisning fra fastlege) Valgt hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset Lagt inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal Levert egenrapprt underveis i et behandlingspplegg 6% 2% 6% 5% 6% 3% 4% 5% 3% 2% 3% 2% 1% 2% 14% 13% 13% 17% 12% 10% 23% 31% 42% 42% 38% 40% 37% Ingen av disse 29% 30% n= 2010 Q20 Hvilke av følgende har du selv nen gang utført via elektrniske løsninger på internett (ikke SMS)? 49

50 Q20 - Beflkningen Grønn rute: signifikant bedre scre / * signifikant høyere enn * Kjønn Alder Helseregin TOTAL Mann Kvinne år år år år 65 år + Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Nrge Helse Nrd BASE Bestilt legetime hs fastlege 42 % 36 % 47 % 25 % 52 % 42 % 43 % 34 % 43 % 38 % 44 % 37 % Valgt eller byttet fastlege 38 % 34 % 43 % 15 % 51 % 48 % 32 % 27 % 39 % 35 % 40 % 39 % Gått gjennm min egen pasientjurnal g histrikk 23 % 22 % 25 % 11 % 31 % 24 % 25 % 17 % 20 % 32 % 16 % 34 % Lest legens eller sykehusets vurdering 14 % 11 % 17 % 10 % 17 % 13 % 14 % 13 % 11 % 19 % 13 % 21 % Fått infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud 13 % 13 % 13 % 18 % * 16 % * 13 % 10 % * 11 % * 14 % 13 % 10 % 11 % Kmmunisert direkte med helse- g legepersnell 12 % 10 % 13 % 12 % 10 % 12 % 11 % 13 % 11 % 15 % 9 % 10 % Bestilt legetime hs spesialist eller sykehus (etter henvisning fra fastlege) 5 % 5 % 6 % 4 % 5 % 6 % 4 % 5 % 7 % 3 % 3 % 2 % Valgt hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset 4 % 4 % 4 % 2 % 2 % 4 % 6 % 6 % 5 % 4 % 2 % 5 % Lagt inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal 2 % 2 % 3 % 1 % 3 % 3 % 3 % 1 % 3 % 2 % 1 % 3 % Levert egenrapprt underveis i et behandlingspplegg 1 % 1 % 1 % 3 % 2 % 1 % 2 % 1 % 2 % 2 % 0 % 1 % Ingen av disse 29 % 35 % 23 % 46 % 19 % 25 % 29 % 40 % 30 % 27 % 32 % 27 % TOTAL 184 % 173 % 196 % 146 % 210 % 190 % 179 % 166 % 185 % 190 % 170 % 189 % Kjønn: kvinner har brukt flere av nettjenestene enn menn. Alder: den yngste g eldste aldersgruppen svarer i større grad at de ikke har brukt nen av disse tjenestene. Helseregin: flere i Helse Nrd g Helse Vest sm har gått gjennm pasientjurnal / histrikk g lest legens eller sykehusets vurdering.

51 Best erfaring med valg / bytte av fastlege g timebestilling Tpp 2 scre 2018 Valgt eller byttet fastlege 48% 39% 8% 2% 0% 3% 87 % Bestilt legetime hs fastlege 41% 36% 11% 6% 3% 3% 77 % Kmmunisert direkte med helse- g legepersnell 27% 40% 16% 5% 1% 10% 67 % Lest legens eller sykehusets vurdering 17% 47% 23% 5% 1% 6% 64 % Valgt hvilket sykehus jeg vil bli behandlet på basert på infrmasjn eller statistikk m sykehuset 32% 31% 24% 2% 1% 10% 63 % Bestilt legetime hs spesialist eller sykehus (etter henvisning fra fastlege) 26% 35% 19% 4% 16% 61 % Lagt inn infrmasjn m egen sykdm i behandlerens elektrniske pasientjurnal 23% 37% 23% 3% 5% 9% 60 % Levert egenrapprt underveis i et behandlingspplegg 15% 38% 17% 8% 6% 15% 53 % Fått infrmasjn m ulike sykdmmer g behandlingstilbud 11% 42% 25% 5% 1% 15% 53 % Gått gjennm min egen pasientjurnal g histrikk 12% 41% 32% 8% 2% 6% 53 % Svært gd Ganske gd Verken eller Ganske dårlig Svært dårlig Vet ikke / husker ikke n= Q21 Hva var din erfaring med

52 Beflkningen 13 % av de sm har lest pasientjurnalen har lest siste måneden - halvparten siste året I løpet av siste 30 dager: lavest andel blant de mellm år 52% 21% 13% 5% 9% I løpet av siste 30 dager I løpet av siste 12 måneder Mer enn 12 måneder siden Har aldri lest den Vet ikke / husker ikke n= 472 Q21 Når leste du sist din egen elektrniske pasientjurnal? 52

53 De sm har lest pasientjurnalen har gd erfaring med tjenesten Tpp 2 scre * 2017 Enkelt å lgge seg inn 75% 20% 3% 2% 77 % Enkelt språk / lett å frstå 66% 26% 4% 3% 73 % Nyttig infrmasjn 56% 34% 6% 4% 66 % Lett å rientere seg / gd versikt 56% 34% 7% 3% 66 % Finner det jeg leter etter 51% 33% 13% 3% 66 % Alt-i-alt-frnøydhet 64% 26% 6% 4% 73 % Psitiv erfaring Verken eller Negativ erfaring Vet ikke n= 309 Q22 Hvrdan er din erfaring / pplevelse med den elektrniske pasientjurnalen når det gjelder: * Skala endret i 2018.

54 Beflkningen Innsynsmulighet i egen pasientjurnal bidrar til økt trygghet hs pasienten Alder: De sm har svart «Ja, jeg ble tryggere»: 70% 41% 36% 23% 20% år år år år 65 år + Q22 Når du benyttet deg av innsynsmulighet i din egen pasientjurnal, gjrde dette at du ble tryggere på behandlingen du fikk? 28% 33% 4% Ja, jeg ble tryggere Nei, ble urligere Nei, det gjrde ingen frskjell 68% 67% Alder: De sm har svart «Følte meg mer invlvert» (små utvalg) 54% 42% 45% 30% 25% Q22 Når du benyttet deg av innsynsmulighet i din egen pasientjurnal, gjrde dette at du følte deg mer eller mindre invlvert i behandlingspplegget, eller gjrde det ikke nen frskjell? 32% 38% 4% % 63% 60% år år år år 65 år + (små utvalg) Følte meg mer invlvert Følte meg mindre invlvert Gjrde ingen frskjell n= 309 Q22 XX 54

55 Helsepersnell Helsepersnell psitive til innføring av digitale løsninger Utvikling ver tid: stabilt % 50% 20% 4% 1% % 46% 21% 12% 2% Svært psitiv Ganske psitiv Verken eller Ganske negativ Svært negativ Vet ikke n= 200 Q15 Samlet sett, hvr psitiv eller negativ er du til innføring av løsninger sm gir pasienter innsyn i egen EPJ? 55

56 Helsepersnell Halvparten (54 %) er frnøyd med dagens jurnalsystem, men 1 av 5 misfrnøyde 48% 22% 17% 6% 4% 4% Svært frnøyd Ganske frnøyd Verken eller Ganske misfrnøyd Svært misfrnøyd Vet ikke n= 200 Q7 Hvr frnøyd eller misfrnøyd er du med dagens jurnalsystem der du arbeider? 56

57 Helsepersnell 4 av 10 trr at jurnalsystemet vil være bedre m 4-5 år Kjønn: flere kvinner enn menn sm svarer at de trr det vil være mtrent sm i dag 50 % mt 33 %. Menn ne mer negative 6 % trr det vil være dårligere (kvinner: 1%). 43% 46% 10% 2% Trr det vil være bedre m 4-5 år Trr det vil være mtrent sm i dag Trr det vil være dårligere Vet ikke n= 200 Q8 Og m du tenker 4-5 år frem i tid, trr du at jurnalsystemet da vil være bedre slik at du selv vil være mer frnøyd, eller trr du ikke det vil være nen endring? 57

58 Helsepersnell 6 av 10 kjenner til DIPS / DIPS Arena Kjønn: flere menn sm kjenner til DIPS / DIPS Arena Ja Nei 71% 54% Menn Kvinner 42% 58% n= 200 Q9 Kjenner du til det elektrniske jurnalsystemet sm heter DIPS / DIPS Arena? 58

59 Helsepersnell Halvparten ønsker at pasienter i fremtiden skal delta mer aktivt ved å registrere egne helsepplysninger 43% 37% 13% 6% 2% I svært str grad I ganske str grad Verken str eller liten grad I ganske liten grad I svært liten grad n= 200 Q11 I hvilken grad ønsker du at pasienter i fremtiden selv skal delta mer aktivt når det gjelder å registrere helsepplysninger m seg selv? 59

60 Helsepersnell Opplevelse av at eldre pasienter i større grad ser på digitalisering sm et prblem Opplever du at eldre pasienter i større grad enn yngre ser på digitaliseringen sm et prblem? 85 % pplever at eldre pasienter i større grad en yngre ser på digitalisering sm et prblem. 15% Ja Nesten halvparten av disse pplever at eldre sine prblemer med digitalisering skaper merarbeid. 85% Nei Opplever du at eldre sine prblemer med digitalisering skaper merarbeid fr deg sm pasientbehandler? 53% 47% Ja Nei n= 200/169 Q12 60

61 Helsepersnell Halvparten mener det er gal praksis at private sykehus ikke kan kble seg pp mt helsenrge.n Mener det er en gal praksis, g at de bør kunne kble seg pp 50% Mener dette er en riktig praksis 23% Ingen frmening 28% n= 200 Q13 Private sykehus har i dag ikke adgang til å kble seg pp mt helsenrge.n. Mener du dette er en riktig eller gal praksis eller har du ingen ppfatning m dette? 61

62 Beflkningen 3 av 4 mener det bør stilles krav til helsepersnell mht. klarspråk (2017: 66 %) Alder: De ver 35 år mener i større grad at det burde stilles strengere krav til klarspråk høyest andel blant de ver 50. Ja Nei Vet ikke 61% 59% 72% 83% 82% 14% år år år år 65 år + 13% 73% n= 2010 Q24 Mener du at det bør stilles strengere krav til at helsepersnell skriver på et språk sm pasienten frstår? 62

63 Sykehus-tilfredshet 63

64 Vært på sykehus til undersøkelse eller behandling i løpet av de siste 12 månedene Ja, jeg selv 37% Ja, ektefelle 17% Ja, en/begge freldre 15% Ja, andre i nærmeste familie 14% Ja, ett eller flere hjemmebende barn 7% Nei 31% n= 2010 Q23 Har du selv eller nen av dine nærmeste pårørende (ektefelle, egne barn eller freldre) vært på sykehus til undersøkelse eller behandling i løpet av de siste 12 månedene? 64

65 I hvilket fylke var dette sykehuset Finnmark Trms Nrdland Trøndelag Møre g Rmsdal Sgn g Fjrdane Hrdaland Rgaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfld Buskerud Oppland Hedmark Østfld Akershus Osl 2% 4% 3% 5% 3% 3% 3% 5% 6% 6% 5% 5% 8% 8% 7% 7% 7% 14% n= 1382 Q23 I hvilket fylke var dette sykehuset (DERSOM FLERE SYKEHUSOPPHOLD, TA UTGANGSPUNKT I SISTE OPPHOLD)? 65

66 Offentlig eller privat sykehus Offentlig sykehus 94% Privat sykehus 6% n= 1382 Q23 Ble behandlingen fretatt på et ffentlig eller privat sykehus? 66

67 Tilfredshet med kmmunikasjnen med helsepersnell på sykehuset Svært misfrnøyd 4% Ganske misfrnøyd 7% Verken eller 13% Ganske frnøyd 31% Svært frnøyd 35% Vet ikke 10% n= 1382 Q23 Hvr frnøyd var du med kmmunikasjnen med helsepersnell på sykehuset i frbindelse med dette pphldet? 67

68 Tilfredshet med helsepersnell sitt initiativ til å gi infrmasjn Svært misfrnøyd 4% Ganske misfrnøyd 10% Verken eller 18% Ganske frnøyd 32% Svært frnøyd 26% Vet ikke 11% n= 1382 Q23 Hvr frnøyd var du med helsepersnell generelt sitt initiativ til å gi deg infrmasjn slik at du til enhver tid følte at du kjente til status angående din egen helsetilstand? 68

69 Opplevelse av m helsepersnell har mer tid til pasienter sm følge av digitalisering Ja 9% Nei 43% Vet ikke 48% n= 1382 Q23 Opplever du at helsepersnell generelt har mer tid til deg sm pasient sm følge av digitalisering i helsevesenet? 69

70