STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar.

Transkript

1 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr

2 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål kommet inn til :Helse og omsorg : Eiendom... 3 Andre saker og forhold:... 4 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

3 3 Spørsmål kommet inn til Helse og omsorg Spørsmål fra Per Manvik (FRP): «Hvor stort er overforbruket og hva er dekt inn i det foreslåtte budsjettet?» Helse og omsorg ligger pr oktober an til et merforbruk i størrelsesorden millioner kroner. Det er tilført budsjettet 10 millioner kroner i rådmannens budsjettforslag for Differansen er på 7 millioner. På bakgrunn av situasjonen i 2017 er det igangsatt flere tiltak for å dembe det rapporterte merforbruket, jf også rapporteringen i 2. kvartalsrapport. Det stillesi 2018 fortsatt store krav til omstilling og endring i tjenestene for å oppnå balanse i økonomien i Eiendom Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Hvor går grensen mellom investering og drift (nybygg, tilbygg, rehabilitering, opprustning (f.eks. ENØK), vedlikehold? (dette kan blant annet gjelde skolebygg og sykehjem).» Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler er derfor fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv, men også immaterielle eiendeler som lisenser, patenter, programvare mv. så langt de oppfyller kravene til varige driftsmidler gjengitt nedenfor. Driftsmiddelet må ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anskaffelseskost omfatter kjøpsprisen for anleggsmidlet med tillegg for alle utgifter som følger kjøpet/ervervelsen. Dette er offentlige avgifter, samt tilleggs omkostninger som påløper for å kunne ta anskaffelsen i bruk eller i besittelse. Med andre ord skal anlegget aktiveres/balanseføres til det beløpet som er bokført som investeringsutgift i investeringsregnskapet på det aktuelle objekt og prosjektnummeret det aktuelle året.

4 4 Vedlikehold av anlegg er en driftsutgift, og skal ikke aktiveres/balanseføres. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddel i samme standard som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en høyere standard, eller bedre standard enn det var i da det opprinnelig ble anskaffet. Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Den endelige aktiveringen i balansen skjer pr hvert år. Dette er de generelle reglene i lov, forskrifter og standarder. Virksomhetene bør i tillegg dokumentere de vurderingene som er gjort i forhold til om det er vedlikehold ( drift) eller en påkostning som kan defineres som investering. Revisjonen lokalt er også opptatt av denne problemstillingen og gjør sine egne vurderinger av dette. Andre saker og forhold: Ingen registrerte saker/forhold.

5 VEDLEGG 1 til spørsmål og svar Svar fra rådmannen: 1. 1.Tiltak der beløpene er uthevet er tiltak som vil måtte iverksettes uavhengig av ramme. Pr i dag er det umulig å forutse hvilke kostnader som vil påløpe på tross av avbøtende tiltak. Dette er nærmere redegjort under tekstene i tabell. 2. Rådmannen har i sin vurdering av ønskede tiltak foretatt en totalvurdering ut fra et samlet utfordringsbilde og bærekraftige tjenester i årene fremover. 3-6: Se tabell under A Tiltak Virksomhet Styrke rammen for hjemmetjenester Hjemmetjen Lovpålagte tjenester vil gjennomføres og ved eventuell budsjettoverskridelse vil ester 000 det bli rapportert i kvartalsregnskap og avbøtende tiltak vurdert fortløpende. Eventuelle kostnadsbesparelser: Den vedtatte helsehjelpen med ressursteam vil avlaste hjemmetjenesten og redusere behovet for økt bemanning. Det vil så snart dette er i drift arbeides med å dokumentere effekten. Effekten av dette vil i andre halvdel av 2018 forventes å gi resultater slik at behovet for tjenester vil gå ned. Konsekvenser i forhold til pasientsikkerhet ved tildeling av midlene: Tilførsel av tilstrekkelige ressurser gir stabilitet og faglig kompetanse i personalgruppen, som igjen gir bedre planlagte og faglige gode tjenester til den enkelte pasient. Helsetjenester i hjemmet er lovpålagte og vil måtte utføres på tross av manglende budsjettmidler. Tjenester utover årsverksrammer utføres av deltidsansatte, midlertidige vikarer, ekstra innleie, og overtid. Dette utfordrer faglig kvalitet, kompetanse, kontinuitet og gir dyrere tjenester (overtid). Ventelister for tjenester fra ergo/fysio vil øke ytterligere.

6 B C D Inndekning av merforbruk knyttet til nytt utfordringsbilde for sykehjem Lovpålagte tjenester vil gjennomføres og ved eventuell budsjettoverskridelse vil det bli rapportert i kvartalsregnskap og avbøtende tiltak vurdert fortløpende. Konsekvenser i forhold til pasientsikkerhet ved tildeling av midlene: Redusert trygghet og sikkerhet for enkeltpasienter og avdelingens øvrige beboere. Tjenestekvalitet bedres og redusert overtid og sykefravær vil unngås på grunn av mindre belastning over tid på tilstedeværende ansatte. Midlene vil bli brukt for å kunne sette inn akutte ekstraordinære tiltak knyttet til lovpålagt tjenestebehov, som fastvakt, skjermingsbehov og ved stort overbelegg. Tiltaket vil ikke gjennomføres når det ikke er i budsjettet. Eventuelle kostnadsbesparelser: Kan bidra til redusert sykefravær og overtid Økt bemanning sykepleier Legevakt Konsekvenser ved å ikke gjennomføre tiltaket: Økt press på sykepleiebemanningen på grunn av oppgaver knyttet til nødnett og økt påtrykk av pasienter. Eventuelle kostnadsbesparelser: Ingen. Drifte tjenester etablert i 2017 til ressurskrevende brukere Lovpålagte tjenester vil gjennomføres og ved eventuell budsjettoverskridelse vil det bli rapportert i kvartalsregnskap og avbøtende tiltak vurdert fortløpende. Lovpålagte tjenester som er knyttet til nye ressurskrevende tjenester etablert høsten må uavhengig av budsjett leveres 2018 og fremover. Eventuelle kostnadsbesparelser: Det arbeides med å finne innsparinger på tvers av virksomhetsområder, spesielt arbeid og aktivitet, og funksjonshemmede. Tjenestekvaliteten søkes opprettholdt. Sykehjem Larvik Helsehus Virk. For funksjonsh emmede E Økt ramme i forhold økt antall brukere fra 2018 Kan medføre at det blir venteliste for inntak og at ikke alle får plass. Arbeid og aktivitet F Styrking av legetjenester fra bakvakt til fastlønnet lege Larvik

7 G H Konsekvenser i forhold til pasientsikkerhet ved tildeling av midlene: Forslaget innebærer en omlegging av legetjenesten som vil gi fast tilsyn ved Øyeblikkelig hjelp plassene og lindrende enhet, på helg, natt og kveld. Det vil også gi bedre legedekning på legevakt ved at det er to leger tilstede om natten. Ambulerende tjenester vil styrke muligheten for å utføre sykebesøk på institusjon og i hjemmet om natten som kan redusere behov for innleggelse på sykehus. Eventuelle kostnadsbesparelser: Kan redusere overliggerdøgn. Dersom tiltaket ikke iverksettes opprettholdes dagens standard. Økte driftskostnader som følge av pålegg, knyttet til nødnett Denne regningen vil måtte betales og søkes dekket av øvrig drift som reduseres tilsvarende. Hjelpemiddel-tekniker Konsekvenser for pasientsikkerhet, tjenestekvalitet og kostnader: Utsatt leveringstid på hjelpemidler vil medføre ringvirkninger for den enkelte pasient og for de ansatte som skal utføre tjenester. For noen pasienter kan det innebære at utskrivning til hjemmet vil måtte utsettes i påvente av hjelpemidler. Derimot vil Helsehjelpen Larvik og teknisk personell knyttet til denne vil avlaste hjelpemiddelformidling til oppgaver den har i dag. Helsehus Larvik Helsehus Hjemmetjen ester I J Omstilling Larvik/Lardal i forhold til Tjenestekontoret - økt bemanning Stillingen må besettes for å ivareta lovkrav om tildeling og vedtak. Vil måtte gjennomføres ved omprioritering. Midler i forhold til denne funksjonen er ikke overført Helse og Omsorg ved kommunesammenslåing. Overliggerdøgn Dette er en uforutsigbar utgift. Kommunene i Vestfold avviser nå alle krav der pasienten utskrives uten epikrise, dette vil sannsynligvis innebære nedgang i utgiftene til denne posten i Tiltak som Helsehjelpen Larvik og ressursteam vil også bidra til at pasienter kan komme tidligere ut av sykehus og raskere hjem. Fellesfunks joner Fellesfunks joner K Pasientskadeerstatning Fellesfunks

8 Denne regningen som varierer fra år til år - vil måtte betales og søkes dekket av øvrig drift som reduseres tilsvarende. joner 7: Vaskeri: På tidspunkt for å legge inn tiltak var det usikkerhet rundt mulig finansiering av endringer knyttet til å håndtere økt oppdragsmengde i forbindelse med kommunesammenslåingen. Tiltaket har i ettertid vist seg å bli finansiert gjennom omstillingsmidlene. Erfaringskonsulent: I KST 280/17 Strategidokument ble det vedtatt kr per år fra 2018 til Erfaringskonsulent. Virksomheten ønsker å omdisponere tiltaket fra erfaringskonsulent til våken nattevakt i botiltak Kristian Fredriksvei. Boligen har til nå hatt hvilende nattevakt. Behovet for oppfølging hos beboerne har endret seg med årene, da særlig etter samhandlingsreformen. Skal botiltaket gi riktige og forsvarlige tjenester er det nødvendig at boligen går fra hvilende nattevakt til våken nattevakt. Funksjon som erfaringskonsulent vil ivaretas av medarbeider med brukererfaring ansatt i prosjekt "Broen"- et integreringstiltak for tidligere rusavhengige i Larvik kommune. "Broen" er et samarbeidprosjekt mellom virksomhet psykisk helse og avhengighet, virksomhet arbeid og aktivitet og brukerorganisasjon A-larm. Hovedmålet med tiltaket er å fremme deltagelse i ordinært samfunnsliv, og gi unge voksne med rusutfordringer mulighet til å komme i arbeid, bygge nettverk/fritid i et rusfritt miljø, samt bidra til at den enkelte får tro på å kunne ta kontroll i eget liv. Tilbudet skal være en bro til en rusfri tilværelse. Rådmannen støttet denne omdisponeringen men i forbindelse med at budsjettet ble lagt inn i Framsikt ble det gjort en teknisk feil slik at dette ikke kom med slik det var tenkt. Økonomisjefen vil forklare hvordan dette kan rettes opp i budsjettvedtaket.

9 8: Virksomhet (T) Endringskode Tiltak År 2018 År 2019 År 2020 År 2021 Arbeid og aktivitet Nytt tiltak Lærlinger, øke antallet Drift / oppbygging teknisk alarmmottak og Nytt tiltak Fellesfunksjoner responssenter for ulike typer alarmer Økning tilskudd Det Nasjonale Aldershjem for Nytt tiltak Fellesfunksjoner Sjømenn i Stavern Fellesfunksjoner Nytt tiltak Pårørendekoordinator Fellesfunksjoner Nytt tiltak Ressursteam, oppfølgning av komplekse pasienter Teknisk personell, trygghetsalarmer og Nytt tiltak Fellesfunksjoner velferdsteknologi Larvik helsehus Nytt tiltak Fullfinansiering Presteløkka Styrking med en nattevaktstilling Byskogen Nytt tiltak Larvik helsehus Sykehjem Fullfinansiering av stilling Livsgledesertifisering Nytt tiltak Sykehjem sykehjem Hjemmetjenester Nytt tiltak KST- 130/17 Fysioterapi med driftstilskudd Psykisk helse og Nytt tiltak avhengighet Omdisponering psykologstilling

10 VEDLEGG 2 til spørsmål og svar Foreslåtte tiltak som ikke er med i rådmannens budsjettforslag oppdatert Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Drift tilbygg Gunnar Reiss-Andersensgate 8 (GRA 8) Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Drifte tjenester etablert i 2017 til ressurskrevende brukere Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Etablere 4 nye botiltak i Hospitalgata Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Generell økning av budsjettramme Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Ny personalbase ved Karistranda i Hospitalgata Helse og omsorg Arbeid og aktivitet Økt ramme i forhold økt antall brukere fra Helse og omsorg Arbeid og aktivitet Sjåfør til transport Helse og omsorg Sykehjem Demensavdeling Tjølling sykehjem - økt skjermingsbehov for pasienter Helse og omsorg Sykehjem Inndekning av merforbruk knyttet til nytt utfordringsbilde for sykehjem Helse og omsorg Sykehjem Øke kapasitet Hukommelsesteam (demensteam) - fylle udekket behov Helse og omsorg Sykehjem Vaskeri - oppgradering/utvidelse av tjenesten for å håndtere økt volum pga kommunesammenslåing Helse og omsorg Psykisk helse og avhengighet Omdisponering tidligere tiltak KST 280/16- Erfaringskonsulent Helse og omsorg Larvik helsehus Økt bemanning sykepleier - Legevakt Helse og omsorg Larvik helsehus Økte driftskostnader som følge av pålegg, knyttet til nødnett Helse og omsorg Larvik helsehus Styrking av legetjenester fra bakvakt til fastlønnet lege Helse og omsorg Hjemmetjenester Ergoterapeuter - Økning fra 80 % til 100 % stilling Lardal Helse og omsorg Hjemmetjenester Fysioterapi med driftstilskudd - 40 % stilling Helse og omsorg Hjemmetjenester Hjelpemiddelteknikker Helse og omsorg Hjemmetjenester Kreftkoordintaor Helse og omsorg Hjemmetjenester Økte rammer for å dekke opp økte behov for tjenester, jfr prognose merforbruk (justert ned fra 13,5 mill) Helse og omsorg Fellesfunksjoner Kommunesammenslåing - Overføring av kompetanse Helse og omsorg Fellesfunksjoner Omstilling Larvik/Lardal i forhold til Tjenestekontoret - økt bemanning Helse og omsorg Fellesfunksjoner Overliggerdøgn Helse og omsorg Fellesfunksjoner Pasientskadeerstatning Helse og omsorg Fellesfunksjoner Tidlig intervensjon for oppfølgning av pasienter med demens 1 årsverk Helse og omsorg Fellesfunksjoner Utredning av ny sykehjemsstruktur Helse og omsorg Fellesfunksjoner Vaktordning om helsedata og velferdsteknologi i samarbeid med IT-avdelingen Totalsum ønskede tiltak Helse og omsorg Denne tabellen må ses i sammenheng med svar til Espen Hetty Carlsen Lovpålagte tjenester uthevet skrift Disse tiltakene kommer i tillegg til rådmannens foreslåtte tiltak i startegidokumentet tiltak som ikke er med i Strategidokumentet, og som bør gjennomføres uavhengig av inndekning. De postene som vurderes som kostnader som påløper uansett, er uthevet med fetmed fet skrift

11 VEDLEGG 3 til spørsmål og svar Ønskede tiltak fra virksomhetene som ikke er lagt inn i Rådmannens forslag til Strategidokument Tjenesteområde Virksomhet Tekst ønskede tiltak Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner ByLab Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Digital transformasjon Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Etablering av registrerings- og saksbehandlingssystem samt tilrettelegging av lokaler til vigsels rom Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Husleie digitalisering - CoLab Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Kommunikasjonsstrategi for økt tilflytting Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Microsoft Offfice, kjøp av lisenser Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Nasjonal digitaliseringssatsing Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Personvern Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Smartby Larvik Interne funksjoner Sentrale administrative funksjoner Forlengelse av verdiskapningsinitiativet Interne funksjoner Fellesutgifter Feriepengeordning opprydning Interne funksjoner NAV Økt ramme introduksjonsordningen Interne funksjoner NAV Styrket oppfølging av sosialhjelpsmottakere Totalsum ønskede tiltak Interne funksjoner Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Drift tilbygg Gunnar Reiss-Andersensgate 8 (GRA 8) Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Drifte tjenester etablert i 2017 til ressurskrevende brukere Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Etablere 4 nye botiltak i Hospitalgata Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Generell økning av budsjettramme Helse og omsorg Virksomhet for funksjonshemmede Ny personalbase ved Karistranda i Hospitalgata Helse og omsorg Arbeid og aktivitet Økt ramme i forhold økt antall brukere fra Helse og omsorg Arbeid og aktivitet Sjåfør til transport Helse og omsorg Sykehjem Demensavdeling Tjølling sykehjem - økt skjermingsbehov for pasienter Helse og omsorg Sykehjem Inndekning av merforbruk knyttet til nytt utfordringsbilde for sykehjem Helse og omsorg Sykehjem Øke kapasitet Hukommelsesteam (demensteam) - fylle udekket behov Helse og omsorg Sykehjem Vaskeri - oppgradering/utvidelse av tjenesten for å håndtere økt volum pga kommunesammenslåing Helse og omsorg Psykisk helse og avhengighet Omdisponering tidligere tiltak KST 280/16- Erfaringskonsulent Helse og omsorg Larvik helsehus Økt bemanning sykepleier - Legevakt Helse og omsorg Larvik helsehus Økte driftskostnader som følge av pålegg, knyttet til nødnett Helse og omsorg Larvik helsehus Styrking av legetjenester fra bakvakt til fastlønnet lege Helse og omsorg Hjemmetjenester Ergoterapeuter - Økning fra 80 % til 100 % stilling Lardal Helse og omsorg Hjemmetjenester Fysioterapi med driftstilskudd - 40 % stilling Helse og omsorg Hjemmetjenester Hjelpemiddelteknikker Helse og omsorg Hjemmetjenester Kreftkoordintaor Helse og omsorg Fellesfunksjoner Kommunesammenslåing - Overføring av kompetanse Helse og omsorg Fellesfunksjoner Omstilling Larvik/Lardal i forhold til Tjenestekontoret - økt bemanning Helse og omsorg Fellesfunksjoner Overliggerdøgn Helse og omsorg Fellesfunksjoner Pasientskadeerstatning Helse og omsorg Fellesfunksjoner Tidlig intervensjon for oppfølgning av pasienter med demens 1 årsverk Helse og omsorg Fellesfunksjoner Utredning av ny sykehjemsstruktur Helse og omsorg Fellesfunksjoner Vaktordning om helsedata og velferdsteknologi i samarbeid med IT-avdelingen Totalsum ønskede tiltak Helse og omsorg

12 Kultur og oppvekst Skole Strat.dok KO - Økte lisenskostnader knyttet til administrative programmer Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - Differanse i utgifter til graderte satser og søskenmoderasjon i SFO Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - Læringsmiljøteam Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - Midler til språkopplæring i grunnskolen Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - Økte kompetansekrav svømming 4. trinn Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - PP-tjenesten Driftsmidler v/flytting Frostvedt Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - SFO Graderte satser for Lardal SFO Kultur og oppvekst Skole Strat.dok Skole - SIKT3 - Lardal skole inkluderes i digitalt hamskifte Kultur og oppvekst Barnehage Strat.dok Barnehage for 5 åringer i kommunale barnehager Kultur og oppvekst Barnehage Strat.dok Barnehage - Digital satsning i barnehagene Kultur og oppvekst Barnehage Strat.dok KO - Økte lisenskostnader knyttet til administrative programmer Kultur og oppvekst Barnehage Strat.dok Barnehage - Lardal lik pris på redusert plass Kultur og oppvekst Barnehage Strat.dok Barnehage - Økte graderte satser for barnehager i tidl.lardal Kultur og oppvekst Barne- og ungdomstjenester Strat.dok BUT - Etablere helse- og familiesenter i Svarstad Kultur og oppvekst Barne- og ungdomstjenester Strat.dok BUT - Styrke arbeidet med familieråd Kultur og oppvekst Barne- og ungdomstjenester Strat.dok BUT - Styrke arbeidet med ressurskartlegging Kultur og oppvekst Larvik læringssenter Strat.dok KO - Økte lisenskostnader knyttet til administrative programmer Kultur og oppvekst Larvik læringssenter Strat.dok LLS - Økende behov for foreldreveiledning Kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Strat.dok KIF - Driftsmidler Fagerlihallen Kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Strat.dok KIF - Driftsmidler Stavernhallen Kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Strat.dok KIF - Poesihovedstaden, videreføre prosjektlederstilling og tiltak Kultur og oppvekst Kultur, idrett og fritid Strat.dok KIF - Registrering av kunst i kommunalt eie Kultur og oppvekst Stab Kultur og oppvekst Strat.dok Stab KO - Økt ressurs barnehagemyndighet Totaltsum ønskede tiltak Kultur og oppvekst Areal og teknikk Brann og redning Brann og redning drone Areal og teknikk Brann og redning Brann og redning ny stilling som følge av kommunesammenslåing Areal og teknikk Landbruk Ett nytt årsverk Landbruk og Miljø Areal og teknikk Arealplan Formingsveileder Stavern Areal og teknikk Arealplan Områdeplan for Kvadraturen og Pumpeparken Areal og teknikk Arealplan Rullering bevaringsplan Nevlunghavn Areal og teknikk Arealplan Rullering kommuneplanens arealdel Areal og teknikk Arealplan To nye årsverk Arealplan Areal og teknikk KMT-Forvaltning Fast stilling forvaltning av parker og friområder Areal og teknikk KMT-Forvaltning Kjærrabrua veivedlikehold Areal og teknikk KMT-Forvaltning Kollektiv ansvarsforsikring av lekeplassutstyr på kommunal grunn Areal og teknikk KMT-Forvaltning Registrering av veibilder Areal og teknikk KMT-Forvaltning Skilting og oppmerking på kommunale veier Areal og teknikk KMT-Forvaltning Skjærgårdstjenesten, økt drift som følge av økte statlige bevilgninger Areal og teknikk KMT-Forvaltning Utbedring/nytt veirekkverk Areal og teknikk KMT-Forvaltning Vann og avløp ny GIS medarbeider Areal og teknikk KMT-Forvaltning Vann og avløp, automatiker Areal og teknikk KMT-Forvaltning Veiforvaltning, ny stilling forvaltning/saksbehandling vei-trafikk Areal og teknikk KMT Øya Bekjemping av fremmede arter Areal og teknikk KMT Øya Større ansvarsområde park Areal og teknikk Byggesak Ett nytt årsverk Byggesak Areal og teknikk Geodata Ett nytt årsverk Geodata Areal og teknikk Geodata To nye årsverk GIS/Digitalisering Areal og teknikk Stab areal og teknikk 0,5 nytt årsverk kommunikasjon Areal og teknikk Stab areal og teknikk 0,5 nytt årsverk miljøforvaltning Totalsum ønskede tiltak Areal og teknikk Eiendom Prosjekt, drift og vedlikehold Prosjektstyringsverktøy, bør legges inn sentralt Eiendom Prosjekt, drift og vedlikehold Teknisk leder Eiendom Stab eiendom System for brukerundersøkelser, bør legges inn sentralt Totalsum ønskede tiltak Eiendom Totalsum ønskede tiltak

13 VEDLEGG 4 til spørsmål og svar SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument Økonomisjef Paul Hellenes

14 Utgangspunkt for Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017 = nivået på 2018) Høyt driftsnivå fra 2017 som skal videre inn i 2018 Prosessen er startet med budsjettmessige utfordringer som må løses Merinntekter i 2016 og 2017 kan ikke fremskrives

15 Handlingsrom statsbudsjettet

16 4 3 2,7 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,2 2 1, ,7 0,7 0,3 0,3 0,5 0, ,1 Forslag i strategidokumentet ,1

17 Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter

18 Inntektsforutsetninger Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som fastlagt i statsbudsjettet for 2018 med noen lokale justeringer etter oppdatert skatteanslag og folketall. Økning i etterfølgende år med 1 % realvekst - som i KS-modellen. Betalingssatser øker generelt med ca 2,5% VAR-gebyrer i ny kommune (Lardal og Larvik er samordnet): - Vann +8,5% ift gamle satser i Larvik (+219 kr for en bolig over 70 kvm) - Avløp +12,5% ift gamle satser i Larvik (+429 kr for en bolig over 70 kvm) - Renovasjon +2,6% ift gamle satser i Larvik (+45 kr for et standard abon.) Samlet % vis økning for en bolig over 70 m2 er 9 % (+ 693 kr i Larvik og kr i Lardal)

19 Utgiftsforutsetninger Viktigste forutsetning vedtatt strategidokument for Lønnsvekst på 3,0 % Prisstigning forventet med snaut 2 % Enhetene kompenseres ikke for prisvekst, men får beholde inntektsøkninger av satsøkninger på inntektssiden Statlige satsinger i statsbudsjettet med beregnet virkning for Larvik kommune er lagt inn uten korreksjoner. Rente 2,04% i 2018, 2,19% i 2019, 2,34% i 2020 og 2,54% i Pensjon i budsjettert ut fra anslag fra KLP og SPK.

20 Drift Tjenesteområdene videreført på 2017-nivå, i hovedsak korrigert for tidligere vedtatte endringer, endringer som følge av statsbudsjettet og konsekvenser av endrede regler og forutsetninger. 30 mill kr til komp. av lønnsoppgjør 2018 og dekning av overheng fra Budsjettet for helse- og omsorgstjenestene økes med 10 mill kr. Budsjettet til sosialhjelp og kvalifiseringsstønaden foreslås styrket med til sammen 10 mill kr i Tilskudd til private barnehager er forslått økt med 9 mill kr. Kutt på 10 mill kr som spesifiseres og innarbeides i løpet av første halvår Konsekvenser av kommunesammenslåing med 10 mill kr er lagt inn og delvis fordelt.

21 Investeringer Samlede investeringer i perioden med i alt ca 1,57 milliarder kr, når unntas Husbanklån til videreutlån 90 mill kr hvert år. Investeringer i 2018 på totalt 494,9 mill kr (inkl gjenbevilgninger). Vann og avløp 86,3 mill kr EPC-kontrakter 34,3 mill kr Veiformål 17,0 mill kr Omsorgsboliger Kvelde 30,0 mill kr Festiviteten, 27,7 mill kr Martineåsen, nye tomtearealer 22,5 mill kr Stavern idrettspark Kaken, 16 mill kr Rammebevilgninger Eiendom til sammen 70 mill kr Forslagene er nærmere omtalt under investeringsprosjektene på tjenesteområdene.

22 Økonomiske utfordringer Utgiftene er for høye i forhold til inntektene Behovet for kommunale tjenester øker mer enn inntektene de neste årene, dette krever Omstilling og nytenkning innenfor økonomi og tjenester Fremtidig omlegging av statlig politikk Reservene fortsatt ikke store nok Gjelda er for høy

23 Gjeld å handle med morgendagens penger prioriteringen har vært for utydelig høy utbygging med gjeld gir høye bindinger i fremtiden lavt rentenivå fortsatt (men hvor lenge) betydelig risiko knyttet til renteoppgang minimumsavdrag på eksisterende gjeld (avdragstid på over 30 år)

24 Risiko knyttet til gjeld Lånefinansierte investeringer i dag reduserer handlingsrommet for drift (avdrag, renter) og nødvendige fremtidige investeringer 1 % poeng økning i rente (pr 2017): Årlige renteutgifter øker 34 mill kr 50 % av regnskapsresultatet i 2016 (som var rekordhøyt) 2 % poeng økning i rente: + 68 mill kr Avdragstid = KOSTRA-gruppe 13 (-8 år): årlige avdrag stiger med 30 mill kr 2 % poeng + redusert avdragstid: utgifter opp 98 mill kr (snitt netto driftsresultat : 54 mill kr)

25 Hvorfor handlingsregel Fremme bærekraftig økonomisk utvikling for å sikre fremtidig handlingsrom Ivareta tjenestetilbudet for dagens og fremtidens innbyggere Rammer for låneopptak bidrar til å redusere gjeld til et bærekraftig nivå Vedtatt handlingsregel disiplinerer administrasjon og politikere Handlingsregel gir gradvis forbedring, istedenfor en ytterligere forverring og mulig akutt krise Tidshorisonten er svært lang

26 Handlingsregel Pkt 7 i forslag til vedtak i sak om strategidokument: Handlingsregel for opptak av gjeld innføres. Ny gjeld, som ikke finansieres av kommunale avgifter, skal ikke øke kommunens gjeldsgrad etter 2021, målt som gjeldens andel av driftsinntekter. Målet for kommunens samlede gjeldsgrad på sikt settes til 75%. Kommunale investeringer som ikke dekkes av gebyrer eller rentekompensasjonsordninger, skal ha en egenkapital på minst 15%.

27 Lånefinansiering: Rådmannens Forslag og Maks iht Handlingsregel (tusen kroner) Maks lånefinansierte investeringer annet enn VAR iht handlingsregel Lånefinansierte investeringer annet enn VAR i øk plan

28 Gjeldsgrad: Netto lånegjeld / Driftsinntekter 160% 150% 140% 130% 120% Årlig vekst etter 2021, historisk trend: Inntekter: 2,0 % Netto lånegjeld: 2,6 % 110% 100% 90% 80% 70% Årlig vekst etter 2021, med Handlingsregel: Inntekter: 2,0 % Netto lånegjeld: 0,5 % 60% Gjeldsgrad med Handlingsregel Gjeldsgrad med historisk trend

29 Spørsmål frem mot KST-behandling Konkrete fakta-spørsmål (ikke nye utredninger), knyttet til innholdet i strategidokumentet, kan sendes direkte til økonomisjef: paul.hellenes@larvik.kommune.no Alle spørsmål og svar samles i et notat hver fredag. Sendes på mail til alle kommunestyrerepresentanter, varamedlemmer, hovedtillitsvalgte og rådmannens ledergruppe. Spørsmål og svar legges også ut på kommunens hjemmesider. Siste oppdatering sendes ut tirsdag 12. desember

30 Link til web-utgave av strategidokumentet

31 VEDLEGG 5 til spørsmål og svar STRATEGIDOKUMENTET Å bygge en ny kommune får ikke alle oppleve å delta i!

32 Førende dokumenter for Strategidokumentet Fellesnemnda har myndigheten til å forberede behandlingen.

33 Fra kap.6 om TJENESTER: For den nye kommunen medfører dette følgende; Lardalskolen og SFO i Svarstad opprettholdes. De kommunale barnehagene i Styrvoll og i Svarstad opprettholdes. Sykehjemmet i Svarstad skal bestå. Hjemmetjenester gis med utgangspunkt i Lardal. Det skal gis lokale helsestasjonstjenester og legetjenester i Lardal. Det skal være bemannet bibliotek i Lardal. Det skal ytes NAV tjenester lokalt i Lardal. Kulturtjenenester og kulturtilbud skal finnes lokalt Drift av teknisk sektor, vaktmestere og renhold skal styres sentralt, men utføres lokalt med utgangspunkt i det omfang som ytes i dag. Kildesorteringsanlegget i Lardal skal videreføres. Fra «Politisk plattform for ny kommune»

34 FEL- 042/17 Vedtak: 1. Realvekst i de frie inntektene skatt og statlig rammetilskudd budsjetteres for 2018 i tråd med de signalene som er gitt i kommuneproposisjonen og ut fra det som kan avledes av de forutsetninger statsbudsjettet har om frie inntekter. For årene budsjetteres det med 1 % realvekst. 2. Det er et mål å opprettholde det budsjetterte netto driftsresultatet i 2018 på ca. 0,7 %. For 2019 og etterfølgende år settes som mål at netto driftsresultat økes med ca. 0,3 %- poeng pr år. 3. I forslaget til strategidokument for innarbeides det en handlingsregel for gjeldsutviklingen i den nye kommunen. Årlig vekst i kommunens gjeld skal ikke overstige veksten i kommunens frie inntekter. Handlingsregelen spesifiseres endelig i forslaget til strategidokument, men skal bygge på den gjennomgangen som er gjort i vedlegget. Rammesaken (1/2)

35 4. Rammesaken legges til grunn for det videre arbeidet med Strategidokument Det utarbeides en helhetlig og langsiktig vedlikeholdsplan, med finansiering og avsatte fond, for kommunale bygg i Larvik. 6. Larvik kommunes og Lardal kommunes planer "Kommuneplanens samfunnsdel" sine hovedmål skal gjenspeiles i strategidokumentet. 7. Som prinsipp skal Rådmannen i sitt budsjettforslag innarbeide 0,5 % av driftsinntektene til "Handlingsrom for politiske styrkningen" Disp. fond Ny oversikt over ubenyttet eiendomsmasse presenteres det nye kommunestyret høsten 2017 med estimert salgsverdi. Sak om vedtak om salg av eiendom legges frem for kommunestyret januar Rammesaken (2/2)

36 Vedtak 2017; Lardal k-styre Larvik k-styre Vedtak om tiltak som ikke er finansiert i Drift som ikke er finansiert i 2018.

37 KOMMUNENS TILDELTE FIRE ROLLER Samfunnsutvikler, lokaldemokrati, velferdstjenester, myndighetsutøvelse

38 LOKALDEMOKRATIET MULIGHETER Arbeide frem nye former for medvirkning og et større engasjement hos innbyggerne Forme en fornying av folkevalgtrollen ved overgang til ny kommune Muligheter i perioden for utvikling av lokaldemokratiet

39 VELFERDSTJENESTER - MULIGHETER Innovasjon i tjenestene, med fokus på digital transformasjon i hele organisasjonen Prioritere tydelig, samt holde fast ved valgt retning i planer for utvikling av tjenestene Utvikle kommunen som en attraktiv arbeidsplass med et godt lederskap Muligheter i perioden for å posisjonere seg godt for framtiden

40 MYNDIGHETSUTØVELSE - MULIGHETER Skolere folkevalgte, ansatte og offentligheten i rolleforståelse for hvordan utøvelse av myndighet skal utføres for å ivareta grunnleggende rettssikkerhet Utvikle gode og robuste fagmiljøer og god ledelse som har trygghet til å utføre myndighetsutøvelsen slik at rettigheter og plikter for innbyggerne ivaretas Muligheter i perioden for å styrke rettssikkerheten

41 SAMFUNNSUTVIKLING - MULIGHETER Utvikle en tydeligere omdømmeposisjon gjennom arbeidet med tiltakene i vedtatt kommunikasjonsplattform Økt stedsattraktivitet for å beholde og tiltrekke seg kompetent og etterspurt kompetanse og næringsaktører med potensiale for framtidig verdiskaping Samle krefter og bygge arenaer for samhandling med næringsliv og frivillige aktører for å nå fastsatte mål innen næring og byutvikling Delta aktivt i regionale planer og prosesser som kan bidra til å styrke attraktiviteten til regionen og kommunen Store muligheter i perioden for å styrke attraktiviteten

42 PLANSTRATEGI Planer i prosess: - kommunal områdeplan Faret/Nordby - kommunal områdeplan Indre Havn - kommunal områdeplan Martineåsen - Kommunal områdeplan Tenvik - kommunal områderegulering Kaupang - temaplan; Kultur - temaplan ; Logistikk Planer for bolig og næring som pågår

43 PLANSTRATEGI Planlegging i perioden: - Fullføre planer som er i prosess - Kommuneplanens samfunnsdel - Kommuneplanens arealdel - Kommunedelplan dobbeltspor Stokke-Larvik - Sentrumsplan for Larvik by - Revidering Plan for helse og omsorg «Mestring i alle livets faser» - framtidens sykehjemstruktur - fysioterapitjenester - Veteranplan Viktige planer for vekst og velferd i perioden

44 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Larvik - Befolkningsvekst (justert målet) - Befolkningens kompetanse Lardal - Enda flere mennesker skal leve godt, virke og trives i bygda - Økt folketall og økt boligbygging - Gode oppvekstvilkår - Forebyggende og helsefremmende tiltak Befolkningsvekst utfordring at landets vekst nå er lavere

45 HOVEDUTFORDRINGENE Hvilke hovedutfordringer står Larvik kommune overfor?

46 HOVEDUTFORDRING: DEMOGRAFI POSISJONERING VIKTIG!

47 Demografi En tydelig bærekraftig politikk blir viktig

48 Beslutte en tydelig strategi; hvordan møte utfordringen?

49 HOVEDUTFORDRING: BEFOLKNIGENS UTDANNING

50 HOVEDUTFORDRING: UTENFORSKAP

51 HOVEDUTFORDRING: DET GRØNNE SKIFTE

52 HOVEDUTFORDRIG: DEN DIGITALE TRANSFORMASJON

53 ABAX: 500 ansatte i 2019 Colab HOVEDUTFORDING: VERDISKAPING - ARBEIDSPLASSER

54 HOVEDUTFORDING: SAMSPILLSKULTUR TILLITTSKAPITALEN

55 HOVEDUTFORDRING: GJELDSUTVIKLING

56 Tilstrekkelig buffer for økt rentenivå?

57 Larvik Tønsberg Sandefjord (-2016) Porsgrunn Skien Kostragruppe 13 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt KOSTTRATALL 2016 LARVIK: Utgifter til formål sammenlignet med andre.

58 EIENDOMSSKATT Ved sammenligning med Porsgrunn og Skien: Disse kommunene har eiendomsskatt, som for Larvik hadde utgjort et årlig handlingsrom på om lag 150 mill.kr. 365 av 428 kommuner hadde i 2016 eiendomsskatt, 239 i hele kommunen.) - Hadde betydd at en kunne bygget et anlegg som Fagerli m/ skole, barnehage, familiesenter og idrettshall i hver periode uten å lånefinansiere dette. - Hadde betydd at en kunne bygget to sykehjem med 48 plasser i perioden uten å lånefinansiere dette. - Eller ansette 75 sykepleiere og 75 lærere! Inntektsgrunnlaget må legges til grunn ved sammenligninger

59 STYRKER I FORSLAGET TIL STR.DOK. - Handlingsregel for gjeld aktiveres - redusert nivå på nye investeringer - Stabil drift av dagens aktivitetsnivå ingen tjenestereduksjon - Ny kommune i stabil drift uten store endringer for innbyggerne - Forslaget gir en retning selv om det er lagt inn for lite kraft Se spesielt bruk av reformmidler for 2018 opp mot hovedutfordringene Noen utfordringer forutsetter ikke ny økonomi, men ny adferd Å fokusere på det en har og ikke på det en ikke har gir best resultater

60 UTFORDRINGER I FORSLAGET - Tilpasningskrav på 2 x 10 mill.kr. (Redusert til 10 + ca.5) - Stabilisere ny kommune samtidig som nye planer med store forventninger skal utarbeides. - Kreves stor oppmerksomhet mot de områdene med høyest risiko for merforbruk i 2018, både grunnet økte utgifter og lavere inntekter. - Perioden har godt av færre saker med tilhørende nye utgifter, og mer tid til å fastlegge en bærekraftig politikk på de viktigste områdene Perioden krever god samordnet administrativ og politisk ledelse

61 SVAKHETER I FORSLAGET - Høyere risiko for merforbruk enn det en kunne ønske ut fra status høst Ikke funnet rom for å innvilge gode søknader i saken som følger str.dok. - For svakt netto driftsresultat, både ut fra vedtak i rammesaken og ut fra egen vurdering av riktig nivå.

62 MITT FOKUS I 2018 (1/2) - Samhandling på alle plan, internt og mellom kommune og samfunn - Gode drøftingsarenaer for konstruktiv dialog forklare innbyggerne sammenhenger og dilemmaer - God ledelse og attraktiv arbeidsplass - Energi, engasjement og glede - Høy etisk standard og kvalitet i brukerdialogen - «Indre styrke til å takle ytre press» for hele organisasjonen Kvaliteten på de ansatte er viktig for kvaliteten på tjenestene

63 MITT FOKUS I 2018 (2/2) - Fullføre sammenslåingen «trimme» ny organisasjon - Kommuneplanens samfunnsdel - Kommuneplanens arealdel - Bærekraftige og tydelige tjenesteplaner - Verdier og ønsket omdømme for ny kommune - Godt samspill mellom folkevalgte/administrasjon - Tjenesteområder i endring (demografi, flyktninger) Å bli bedre sammen er en utfordring til oss selv!

64 MIN KONKLUSJON - Forventer kritikk for svakt netto driftsresultat - Gjeldsutviklingen vil komme under kontroll - Stabil drift er viktigst for innbyggerne - Gjennomført sammenslåing av kommunene på svært kort tid uten «støy» - Det nye kommunestyret har store og spennende oppgaver foran seg i 2018 og 2019 Den viktigste oppgaven for å nå høye ambisjoner er å utvikle en samspillskultur, både i organisasjon og samfunnet som helhet Det er en lederoppgave å ta tak i dette, og det vil jeg sammen med ledergruppe. MEN jeg trenger tydelig støtte fra kommunestyret om vi skal lykkes i dette arbeidet.

65 ØKONOMIGJENNOMGANG Økonomisjef Paul Hellenes vil nå presentere økonomisk inngang, og hovedtall i forslaget til budsjett og økonomiplan. Deretter blir det en gjennomgang i de tre fagkomiteene fra kommunalsjefene Norder, Kaasa og Ruud. Hellenes vil til slutt i sitt innlegg orientere om ordningen «spørsmål og svar» i perioden fram til behandling i formannskapet 29. november komunestyret 13. desember. Ønsker lykke til med et viktig politisk arbeid!

66 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr

67 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål Helse og omsorg... 3 Eiendom... 3 Spørsmål Tilskudd til partigrupper:... 5 Helse og Omsorg:... 5 Diverse økonomi... 6 Eiendom... 9 Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Tiltak som uteblir Budsjett Tidligere bevilgninger Andre saker og forhold:...14 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

68 3 Spørsmål Helse og omsorg Spørsmål fra Per Manvik (FRP): «Hvor stort er overforbruket og hva er dekt inn i det foreslåtte budsjettet?» Helse og omsorg ligger pr oktober an til et merforbruk i størrelsesorden millioner kroner. Det er tilført budsjettet 10 millioner kroner i rådmannens budsjettforslag for Differansen er på 7 millioner. På bakgrunn av situasjonen i 2017 er det igangsatt flere tiltak for å dembe det rapporterte merforbruket, jf også rapporteringen i 2. kvartalsrapport. Det stillesi 2018 fortsatt store krav til omstilling og endring i tjenestene for å oppnå balanse i økonomien i Eiendom Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Hvor går grensen mellom investering og drift (nybygg, tilbygg, rehabilitering, opprustning (f.eks. ENØK), vedlikehold? (dette kan blant annet gjelde skolebygg og sykehjem).» Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler er derfor fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv, men også immaterielle eiendeler som lisenser, patenter, programvare mv. så langt de oppfyller kravene til varige driftsmidler gjengitt nedenfor. Driftsmiddelet må ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anskaffelseskost omfatter kjøpsprisen for anleggsmidlet med tillegg for alle utgifter som følger kjøpet/ervervelsen. Dette er offentlige avgifter, samt tilleggs omkostninger som påløper for å kunne ta anskaffelsen i bruk eller i besittelse. Med andre ord skal anlegget aktiveres/balanseføres til det beløpet som er bokført som investeringsutgift i investeringsregnskapet på det aktuelle objekt og prosjektnummeret det aktuelle året. Vedlikehold av anlegg er en driftsutgift, og skal ikke aktiveres/balanseføres. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddel i samme standard som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en høyere standard, eller bedre standard enn det var i da det opprinnelig ble anskaffet. Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet, mens

69 4 påkostninger skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Den endelige aktiveringen i balansen skjer pr hvert år. Dette er de generelle reglene i lov, forskrifter og standarder. Virksomhetene bør i tillegg dokumentere de vurderingene som er gjort i forhold til om det er vedlikehold ( drift) eller en påkostning som kan defineres som investering. Revisjonen lokalt er også opptatt av denne problemstillingen og gjør sine egne vurderinger av dette.

70 5 Spørsmål Tilskudd til partigrupper: Spørsmål fra Olav Nordheim (SP): «Hvor finner jeg kronebeløpet til hver enkelt partigruppe? Og hvor finner jeg «20 prosent av totalt bevilget beløp?» Dette fremkommer ikke direkte av det fremlagte strategidokumentet. På ansvar 1777 Støtte til partigruppene er det for 2017 budsjettert og fordelt ut kr i Larvik kommune. For 2018 er også midler til politisk virksomhet i Lardal, med ca 1,9 mill kr, lagt inn under «folkevalgte styringsorganer». I løpet av detaljbudsjetteringsprosessen blir midlene fordelt til de enkelte driftspostene. Støtte til partigruppene må da budsjetteres i tråd med vedlagt reglement og i tråd med det antallet partigrupper og medlemmer som finnes fra Helse og Omsorg: Spørsmål fra Espen Hethy Carlsen (AP): 1. «Kan dere sende ut presentasjonene som ble gjennomgått i HOK vedr. strategidokumentet 8. november til komiteens medlemmer, og gjøre presentasjonene tilgjengelig for publikum.» Jfr. Se vedlegg 4 og «Hvilke kriterier har Rådmannen lagt til grunn i sin vurdering av ønskede tiltak fra virksomhetene i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til strategidokument i Helse og omsorg? Hva er vurderingen for hvert av tiltakene i "ønskelisten" som oppsummeres til NOK 24,6 mill, og som da ikke er prioritert i perioden?» Jfr. Se vedlegg 1 og 2. «Kan Rådmannen gi sin vurdering av hvilken effekt hvert av tiltakene i "ønskelisten" kan gi i lys av Pasientsikkerhet Økt tjenestekvalitet Eventuelle kostnadsbesparelser» Jfr. Se vedlegg 1 og «Kan Rådmannen for hvert tiltak i ønskelisten orientere om konsekvensen av at tiltaket ikke iverksettes og/eller gjennomføres.»

71 6 Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som er lovpålagte tjenester og uansett må gjennomføres selv om de ikke er tatt med i budsjettet?» Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som Rådmannen uansett planlegger å gjennomføre, og vil søke dekning på annen måte?» Jfr. Se vedlegg 1 og «To av tiltakene i "ønskelisten" er satt opp med en kostnad på kr. 1' og kr. 0', dette er henholdsvis Vaskeri oppgradering/utvidelse av tjenesten for å håndtere økt volum pga kommunesammenslåing Omdisponering tidligere tiltak KST 280/16 Erfaringskonsulent Kan Rådmannen bekrefte og/eller avkrefte om postene skal stå på listen og om beløpene er riktige.» Jfr. Se vedlegg 1 og «Hvilke ønskede tiltak fra virksomhetene i Helse- og omsorg har Rådmannen funnet plass til i forslag til Strategidokument » Jfr. Se vedlegg 1 og 2. Diverse økonomi Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP): 1. «Kan dere publisere presentasjonene som ble gjennomgått av strategidokumentet 8. november, eventuelt sende dem ut til kommunestyrets representanter m.v.» Jfr. Se vedlegg 4 og «Listen over ønskede tiltak som ikke kom med i budsjettet er summert til NOK 73,995 mill., og listen er publisert som pdf. Kan dere sende ut dokumentet som et excel regneark.»

72 7 jfr. Se vedlegg «Larvik kommune hadde betydelige merinntekter i 2016 og det er antydet at kommunen oppnår betydelige merinntekter i 2017 også. Det ble kommunisert at det var en vanskelig pedagogisk øvelse å formidle at inntektsstrømmen ikke vil vedvare i Fint om det kan redegjøres for dette skriftlig, henvis gjerne til presentasjonen og den enkelte slide med en forklaring.» I regnskap 2016 og i årsrapporten for 2016 er det redegjort for årsakene til kommunens positive resultat dette året på 67,3 mill kr. Hovedårsakene til dette er enhetenes gode økonomiske styring og effektive utnyttelse av statlige inntektsmuligheter. Dette ga merinntekter innenfor den ordinære driften. Videre hadde Primæroppgavefondet en avkastning på ca 20 mill kr over det som var lagt inn i budsjettet for 2016 og skatteinntekter/rammetilskudd viste en merinntekt samlet på 31 mill kr. For 2017 har veksten i skatteinntekter fortsatt å ligge over det som ble forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Pr utgangen av oktober er merinntektene her ca 25 mill kr. Primæroppgavefondet er budsjettert med en inntekt på null kroner i 2017, men har hatt en god avkastning så langt. For 2018 er statsbudsjettets vekstforutsetninger begrenset til 3,8 milliarder kroner for hele kommunesektoren. Slide nr 3 fra presentasjonen i Sliperiet viser det reelle handlingsrommet for kommunesektoren på ca 400 mill kr. Rådmannen viser også til bildet nedenfor, fra presentasjonen av statsbudsjettet. Som det fremgår her er inntektene i 2018 forutsatt å ligge svakt under anslaget på regnskap for Rådmannen er i sitt budsjettforslag mer eller mindre bundet til å bruke de forutsetninger som er lagt i statsbudsjettet hva gjelder skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er i forslaget derfor budsjettert tilnærmet lik det som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kun mindre avvik aksepteres, og da som følge av mindre korreksjoner i modellens grunnlagsdate (f.eks. hva gjelder folketall, oppdaterte skatteanslag osv). Inntektsanslag som i vesentlig grad avviker fra regjeringens forslag i statsbudsjettet vil kunne føre til at Fylkesmannen tar budsjettet opp til lovlighetskontroll og deretter underkjenner dette.

73 8 4. «Det ble under møtet 8. november antydet at Larvik Kommune kunne hatt inntekter rundt NOK 150 Mill pr år ved innføring av eiendomsskatt, hvilke beregninger og satser har blitt lagt til grunn?» Tallet på 150 mill kr er et svært forsiktig anslag basert dels på tidligere beregninger gjort av skattegrunnlaget i kommunen og dels gjort ut fra hvilke inntekter nabokommunene Skien og Porsgrunn har fra eiendomsskatt. I Skien og Porsgrunn utgjør eiendomsskatten hhv 3,2% og 4,7% av brutto driftsinntekter i For Larvik kommune i 2018 ville en inntekt fra eiendomsskatten på 4,7% av brutto driftsinntekter utgjøre ca 156 mill kr. Opptrappingen er imidlertid nå slik at det tar 7 år å komme opp på full skattesats (7 promille). Skien har i ,5 promille som sats for eiendomsskatten. 5. «Det ble antydet at kommunens disposisjonsfond (frie midler) ville være >100 mill ved årets slutt, kan dere lage et oppsett som viser utviklingen av disposisjonsfondet(frie midler) de siste 4 årene med en uforbindtlig prognose for 2017.» Samlet disposisjonsfond, slik dette er ført i regnskapet pr er som følger (i kr): I 2017 har det vært avsetninger til fondet slik at dette pr dags dato totalt er på 175 mill kr. Midlene er i utgangspunktet tilgjengelige for kommunestyret i sinhelhet, men det er i praksis knyttet bindinger til deler av beløpet i fondet. Det vises til spesifikasjon av de ulike delene av fondet i regnskapet for 2016, side 23. Rådmannens argumentasjon har knyttet seg til den frie, disponible delen av fondet. Denne delen av fondet var i regnskapet for 2016 på 68,8 mill kr og

74 9 har i løpet av 2017 så langt vokst til ca 113,4 mill kr som følge av flere avsetninger ved disponeringen av regnskapsresultatet for Dersom regnskapsresultatet for 2017 også fører til en avsetning i disposisjonsfondet, vil dette igjen kunne øke i løpet av våren. Rådmannen har tidligere, basert også på sentrale anbefalinger, argumentert for at kommunen bør ha et fritt, disponibelt disposisjonsfond på ca 5% av driftsinntektene. Dette betyr et fond på ca mill kr. 6. «Kan dere informere om hvilken avkastning som POF har oppnådd pr. dags dato, og hvilken størrelse av dette som eventuelt er lagt inn i prognosen i pkt. 5 over.» Primæroppgavefondet har ved utgangen av oktober en avkastning på 6,5%, dvs ca 45 mill kr. Dersom denne avkastningen holder seg ut året, vil beløpet inngå i kommunens samlede regnskapsmessige resultat for Størrelsen på disposisjonsfondet pr dags dato er ikke påvirket av dette. Rådmannen regner med at 2017 vil gi et godt regnskapsmessig resultat, men vil ikke gi noen prognose for dette pr i dag. Det er fortsatt godt over en måned igjen av 2017 og november er en stor skattemåned med usikkerhet knyttet til seg og fondsavkastningen er usikker helt til 1. januar. Dersom resultatet for 2017 gir rom for en avsetning til disposisjonsfond på høyde med det som ble gjort i regnskapsavslutningen for 2016, dvs ca 30 mill kr, vil disposisjonsfondets disponible del etter behandlingen av regnskapet for 2017 kunne være på godt over 140 mill kr. Et mål på 5% av driftsinntektene, ca mill kr, synes derfor innen rekkevide i løpet av ikke for lang tid. Eiendom Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): «Jfr. Pkt. 8 i vedtak om rammesaken Punktet omfatter ubenyttet eiendomsmasse som skal legges fram for kommunestyret med info om mulig salgsverdi. Etter dette vedtaket har kommunestyret vedtatt at f.eks. Nanset skole skal selges. Spørsmål: Kan midler fra dette salget øremerkes utbedring/vedlikehold av f.eks. Østre Halsen skole, Langestrand skole osv.» Inntekter fra et eventuelt salg av Nanset skole skal føres i investeringsregnskapet. Disse midlene kan da vedtas øremerket til å finansiere nye tiltak innenfor investeringsregnskapet. Dog innenfor de rammer som regelverket setter når det gjelder påkostninger på bygninger. Se også rådmannens svar fra utsendelse den side 3.

75 10 Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Spørsmål fra Morten Riis Gjertsen (H): 1. «Når et tiltak ikke står på oversikten «Ønskede tiltak fra virksomhetene som ikke er lagt inn i Rådmannens forslag til Strategidokument » betyr det da at tiltaket er med? (og med ønskede tiltak mener man? At det er vedtatt i kommunestyret?) Helt konkret er jeg her på reguleringen av gang- og sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (sak KST 139/17). Jeg ser ikke at den ikke er med i budsjettet. Betyr det at den er det?» «Ønskede tiltak» er tiltak som virksomhetene ønsket å ha med i økonomiplanen utover det som allerede er vedtatt. Disse ønskede tiltakene ble spilt inn til rådmannen for vurdering. Ønskede tiltak som rådmannen ikke har funnet økonomisk handlingsrom til å inkludere i strategiplanen har derfor blitt listet i et eget dokument med tittelen «Ønskede tiltak som ikke kom med» som er dokumentet du referer til. Dette dokumentet er publisert på Larvik kommunes hjemmeside under «Strategidokument». Når det gjelder sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (KST 139/17) så er denne ikke behandlet i budsjettet og derfor heller ikke inkludert i listen over ønskede tiltak da planprosessen for strategidokumentet var avsluttet da saken ble fremmet. 2. «Rentebindingsavtaler på lån. Er det slik at kommunen har en vedtatt gjeldende strategi på rentebinding av en %-andel av låneporteføljen og i tilfelle hvor stor er denne. Vil gjerne ha en oversikt over rentebindingsavtalene og når disse forfaller, samt en vurdering fra økonomisjefen om hva økonomiavdelingen vurderer som klokt fremover ift. dette spørsmålet.» Ja, kommunen har en vedtatt gjeldene stratetgi på rentebinding. (Pkt. 5.2 i Reglement for Finansforvaltning i Larvik kommune. Vedtatt av kommunestyre i sak 155/02) Utklipp av gjeldende strategi er vist nedenfor. Det arbeides med nytt finansreglement som vil gjelde nye Larvik kommune. Dette vil komme til kommunestyrebehandling tidlig i 2018 og også omfatte forvaltningen av midlene i Primæroppgavefondet. Nedenfor viser utklipp av rentebindingsavtaler vi har per nå, og når disse forfaller.

76 11 I tillegg til rentebindingsavtaler har kommunen lån med fast rente. Det er nylig refiansiert et obligasjonslån på 480 mill NOK på 5 års løpetid med fast rente. Pr. dato ligger vi noe for høyt på rentebinding mindre enn 1 år, men er godt innenfor gjeldende strategi på bindinger mellom 1 år og 5 år. Sammenlignet med gjeldende strategi ligger vi lavt på rentebinding lengre enn 5 år, slik at det er rom for å binde mer fastrente på lengre sikt enn 5 år. Rentenivået er historisk svært lavt, og det forventes ikke å stige på kortere sikt. De billigste rentene får man på korte sertifikatlån. Larvik kommune har en høy og stigende gjeld. Ved en fremtidig renteøkning er kommunens økonomi utsatt for en økning i rentekostnaden. For å sikre betalingene av fremtidige rentebetalinger,slik at det ikke rammer tjenestetilbudet i for stor grad, må det foretas rentebindinger. Sammenlignet med gjeldede strategi bør det vurderes å binde renten på litt lengre sikt ( over 5 år) på en del av porteføljen. Tiltak som uteblir Spørsmål fra Hallstein Bast (V): «Jeg viser til presiseringen fra Norder der vi får vite hva som vil bli dekket gjennom den gitte rammen for virksomheten (i fet skrift) og det som ikke vil bli gjennomført (normal skrift). I sammenheng med budsjettarbeidet er det nødvendig å få samme presiseringen fra de tre andre enhetene. Jeg ber samtidig at eventuelle lovpålagte oppgaver som har havnet på listene markeres særskilt.» For kultur og oppvekst vises det til utsendt materiale fra Kommunalsjef Norder.

77 12 For helse og omsorg vises det til vedlegg 1. Budsjett Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): 1. «På side 7 i dokumentet står det at kr 4,4 mill. Er fordelt på enhetene som konsekvenser av kommunesammenslåingen. Hvor mye av dette beløpet rammer vår enhet og hva innebærer det av reduksjoner.» Vedtatt budsjett i Lardal er framskrevet og fordelt ut på enhetene i nye Larvik kommune. Etter gjennomgang av alle stillingene og innplassering i ny kommune er det noen ansatte som endrer arbeidssted, noen går inn i ledige stillingshjemler og noe slutter. Disse endringene har samlet gitt en besparelse på ca 4,4 mill kroner. Budsjettmidlene til disse stillingene er allerede fordelt på tjenesteområdene i vedtatt budsjett. Når det nå ikke skal belastes lønnskostnader til disse stillingene der budsjettmidlene er videreført, er dette trukket ut i denne justeringen. Fordelt per tjenesteområde:

78 13 2. På Side 187 i dokumentet står det noe om bevilgning og framdriften av ny Stavern skole. Det er tidligere. Bevilget kr 62 mill. Det legges inn 162 mill kr i tillegg. Totalkostnad kr 224 mill kr og ferdigstillelse i Det gjelder fortsatt? Det er korrekt at den totale summen for samlokaliseringen av Stavern og Brunla skoler er 224 mill kr (62 mill kr mill kr). Tidspunkt for ferdigstillelse er derimot ikke fastslått og denne delen av teksten på side 187 er derfor ikke korrekt da det her skulle vært skrevet «etter 2021». Det er lagt inn i investeringsbudsjettet (siste linje av tabellen på side 182), som her er førende, at startpunktet for samlokaliseringen er foreslått til Rådmannen kommer tilbake til dato for ferdigstillelse ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. Tidligere bevilgninger Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Har ikke fått finlest hele boka, spør derfor: Er de bevilgningene som ble lagt til ved vedtak av strategidokument for hhv og , f.eks. økt Investering og vedlikehold av gang- og sykkelveier, ladestasjoner for elbiler, ENØK-tiltak kommunale bygninger m.m.» videreført i alle årene ? ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i GS investering (20 mill pr år) er redusert i 2018 til 2 (planlegging) og deretter til 20 mill i og 0 i 2021 GS vedlikehold er videreført Ladestasjoner investering (1 mill) i og 0 i 2021 gjennomført i 2016 og 2017? ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i I 2017 er det hittil planlagt benyttet kr 4 mill av de budsjetterte 5 mill. EPC prosjektet: Ble startet i 2016 og det ble da brukt kr ,- og det er planlagt forbruk på kr i Tiltakene under areal og teknikk er såpass omfattende og mange at rådmannen ikke har mulighet til å sette opp en komplett oversikt nå. Dette skal gjøres ifm fremlegging av årsrapport for planlagt/prosjektert i nødvendig grad for gjennomføring i ?

79 14 Dette er gjort innenfor Eiendom og det er lagt inn planmidler for kommunale sykkelveier innenfor budsjettet til areal og teknikk. sykkelplan» og ladestasonsplan revidert/ajourført, slik at investeringene kan skje etter en politisk godkjent plan? Tiltaket er i prosess innenfor areal og teknikk. «likeså plan for utskifting av kommunale kjøretøyer til 80% fossilfrie?» Det jobbes fra rådmannens side med å forsøke å oppfylle dette. Det er imidlertid en rekke utfordringer her som rådmannen må komme tilbake til. Andre saker og forhold: Ingen registrerte saker/forhold.

80 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr

81 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 3 Spørsmål Helse og omsorg... 4 Eiendom... 4 Spørsmål Tilskudd til partigrupper:... 6 Helse og Omsorg:... 6 Diverse økonomi... 7 Eiendom Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Tiltak som uteblir Budsjett Tidligere bevilgninger Spørsmål Interne funksjoner (NAV) Eiendom (investering) Løypemaskin vindfjellsamarbeidet Barnefattigdom Realvekst i inntekter Lisenser (IT) Lardal skole og Lardal s inndelingstilskudd Kultur og oppvekst Plan og Byggesak Sentrumsplan Arealplan Bilprosjekt Areal og teknikk Helsehjelpen Barnetrygd og livsopphold Investeringer Bredbånd Andre saker og forhold:...42

82 3 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

83 4 Spørsmål Helse og omsorg Spørsmål fra Per Manvik (FRP): «Hvor stort er overforbruket og hva er dekt inn i det foreslåtte budsjettet?» Helse og omsorg ligger pr oktober an til et merforbruk i størrelsesorden millioner kroner. Det er tilført budsjettet 10 millioner kroner i rådmannens budsjettforslag for Differansen er på 7 millioner. På bakgrunn av situasjonen i 2017 er det igangsatt flere tiltak for å dembe det rapporterte merforbruket, jf også rapporteringen i 2. kvartalsrapport. Det stillesi 2018 fortsatt store krav til omstilling og endring i tjenestene for å oppnå balanse i økonomien i Eiendom Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Hvor går grensen mellom investering og drift (nybygg, tilbygg, rehabilitering, opprustning (f.eks. ENØK), vedlikehold? (dette kan blant annet gjelde skolebygg og sykehjem).» Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk. Anleggsmidler er derfor fast eiendom, bygninger, anlegg, inventar, utstyr, transportmidler, maskiner mv, men også immaterielle eiendeler som lisenser, patenter, programvare mv. så langt de oppfyller kravene til varige driftsmidler gjengitt nedenfor. Driftsmiddelet må ha en anskaffelseskost på minimum kr og en økonomisk levetid på 3 år fra anskaffelsestidspunktet for at det kan anses som varig. For varige driftsmidler som anskaffes over flere år er det summen av anskaffelseskost som må overstige kr for at dette skal tilfredsstille kravene i henhold til KRS 1. Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. Anskaffelseskost omfatter kjøpsprisen for anleggsmidlet med tillegg for alle utgifter som følger kjøpet/ervervelsen. Dette er offentlige avgifter, samt tilleggs omkostninger som påløper for å kunne ta anskaffelsen i bruk eller i besittelse. Med andre ord skal anlegget aktiveres/balanseføres til det beløpet som er bokført som investeringsutgift i investeringsregnskapet på det aktuelle objekt og prosjektnummeret det aktuelle året. Vedlikehold av anlegg er en driftsutgift, og skal ikke aktiveres/balanseføres. Som vedlikehold klassifiseres utgifter som påløper for å opprettholde et anleggsmiddel i samme standard som det var på opprinnelig anskaffelsestidspunkt. Som påkostning klassifiseres utgifter som påløper for å føre anleggsmidlet til en høyere standard, eller bedre standard enn det var i da

84 5 det opprinnelig ble anskaffet. Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal føres i investeringsregnskapet og aktiveres i balansen. Den endelige aktiveringen i balansen skjer pr hvert år. Dette er de generelle reglene i lov, forskrifter og standarder. Virksomhetene bør i tillegg dokumentere de vurderingene som er gjort i forhold til om det er vedlikehold ( drift) eller en påkostning som kan defineres som investering. Revisjonen lokalt er også opptatt av denne problemstillingen og gjør sine egne vurderinger av dette.

85 6 Spørsmål Tilskudd til partigrupper: Spørsmål fra Olav Nordheim (SP): «Hvor finner jeg kronebeløpet til hver enkelt partigruppe? Og hvor finner jeg «20 prosent av totalt bevilget beløp?» Dette fremkommer ikke direkte av det fremlagte strategidokumentet. På ansvar 1777 Støtte til partigruppene er det for 2017 budsjettert og fordelt ut kr i Larvik kommune. For 2018 er også midler til politisk virksomhet i Lardal, med ca 1,9 mill kr, lagt inn under «folkevalgte styringsorganer». I løpet av detaljbudsjetteringsprosessen blir midlene fordelt til de enkelte driftspostene. Støtte til partigruppene må da budsjetteres i tråd med vedlagt reglement og i tråd med det antallet partigrupper og medlemmer som finnes fra Helse og Omsorg: Spørsmål fra Espen Hethy Carlsen (AP): 1. «Kan dere sende ut presentasjonene som ble gjennomgått i HOK vedr. strategidokumentet 8. november til komiteens medlemmer, og gjøre presentasjonene tilgjengelig for publikum.» Jfr. Se vedlegg 4 og «Hvilke kriterier har Rådmannen lagt til grunn i sin vurdering av ønskede tiltak fra virksomhetene i forbindelse med utarbeidelsen av forslag til strategidokument i Helse og omsorg? Hva er vurderingen for hvert av tiltakene i "ønskelisten" som oppsummeres til NOK 24,6 mill, og som da ikke er prioritert i perioden?» Jfr. Se vedlegg 1 og 2. «Kan Rådmannen gi sin vurdering av hvilken effekt hvert av tiltakene i "ønskelisten" kan gi i lys av Pasientsikkerhet Økt tjenestekvalitet Eventuelle kostnadsbesparelser» Jfr. Se vedlegg 1 og «Kan Rådmannen for hvert tiltak i ønskelisten orientere om konsekvensen av at tiltaket ikke iverksettes og/eller gjennomføres.»

86 7 Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som er lovpålagte tjenester og uansett må gjennomføres selv om de ikke er tatt med i budsjettet?» Jfr. Se vedlegg 1 og «Er det noen av tiltakene i "ønskelisten" som Rådmannen uansett planlegger å gjennomføre, og vil søke dekning på annen måte?» Jfr. Se vedlegg 1 og «To av tiltakene i "ønskelisten" er satt opp med en kostnad på kr. 1' og kr. 0', dette er henholdsvis Vaskeri oppgradering/utvidelse av tjenesten for å håndtere økt volum pga kommunesammenslåing Omdisponering tidligere tiltak KST 280/16 Erfaringskonsulent Kan Rådmannen bekrefte og/eller avkrefte om postene skal stå på listen og om beløpene er riktige.» Jfr. Se vedlegg 1 og «Hvilke ønskede tiltak fra virksomhetene i Helse- og omsorg har Rådmannen funnet plass til i forslag til Strategidokument » Jfr. Se vedlegg 1 og 2. Diverse økonomi Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP): 1. «Kan dere publisere presentasjonene som ble gjennomgått av strategidokumentet 8. november, eventuelt sende dem ut til kommunestyrets representanter m.v.» Jfr. Se vedlegg 4 og 5.

87 8 2. «Listen over ønskede tiltak som ikke kom med i budsjettet er summert til NOK 73,995 mill., og listen er publisert som pdf. Kan dere sende ut dokumentet som et excel regneark.» jfr. Se vedlegg «Larvik kommune hadde betydelige merinntekter i 2016 og det er antydet at kommunen oppnår betydelige merinntekter i 2017 også. Det ble kommunisert at det var en vanskelig pedagogisk øvelse å formidle at inntektsstrømmen ikke vil vedvare i Fint om det kan redegjøres for dette skriftlig, henvis gjerne til presentasjonen og den enkelte slide med en forklaring.» I regnskap 2016 og i årsrapporten for 2016 er det redegjort for årsakene til kommunens positive resultat dette året på 67,3 mill kr. Hovedårsakene til dette er enhetenes gode økonomiske styring og effektive utnyttelse av statlige inntektsmuligheter. Dette ga merinntekter innenfor den ordinære driften. Videre hadde Primæroppgavefondet en avkastning på ca 20 mill kr over det som var lagt inn i budsjettet for 2016 og skatteinntekter/rammetilskudd viste en merinntekt samlet på 31 mill kr. For 2017 har veksten i skatteinntekter fortsatt å ligge over det som ble forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett for Pr utgangen av oktober er merinntektene her ca 25 mill kr. Primæroppgavefondet er budsjettert med en inntekt på null kroner i 2017, men har hatt en god avkastning så langt. For 2018 er statsbudsjettets vekstforutsetninger begrenset til 3,8 milliarder kroner for hele kommunesektoren. Slide nr 3 fra presentasjonen i Sliperiet viser det reelle handlingsrommet for kommunesektoren på ca 400 mill kr. Rådmannen viser også til bildet nedenfor, fra presentasjonen av statsbudsjettet. Som det fremgår her er inntektene i 2018 forutsatt å ligge svakt under anslaget på regnskap for Rådmannen er i sitt budsjettforslag mer eller mindre bundet til å bruke de forutsetninger som er lagt i statsbudsjettet hva gjelder skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er i forslaget derfor budsjettert tilnærmet lik det som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kun mindre avvik aksepteres, og da som følge av mindre korreksjoner i modellens grunnlagsdate (f.eks. hva gjelder folketall, oppdaterte skatteanslag osv). Inntektsanslag som i vesentlig grad avviker fra regjeringens forslag i statsbudsjettet vil kunne føre til at Fylkesmannen tar budsjettet opp til lovlighetskontroll og deretter underkjenner dette.

88 9 4. «Det ble under møtet 8. november antydet at Larvik Kommune kunne hatt inntekter rundt NOK 150 Mill pr år ved innføring av eiendomsskatt, hvilke beregninger og satser har blitt lagt til grunn?» Tallet på 150 mill kr er et svært forsiktig anslag basert dels på tidligere beregninger gjort av skattegrunnlaget i kommunen og dels gjort ut fra hvilke inntekter nabokommunene Skien og Porsgrunn har fra eiendomsskatt. I Skien og Porsgrunn utgjør eiendomsskatten hhv 3,2% og 4,7% av brutto driftsinntekter i For Larvik kommune i 2018 ville en inntekt fra eiendomsskatten på 4,7% av brutto driftsinntekter utgjøre ca 156 mill kr. Opptrappingen er imidlertid nå slik at det tar 7 år å komme opp på full skattesats (7 promille). Skien har i ,5 promille som sats for eiendomsskatten. 5. «Det ble antydet at kommunens disposisjonsfond (frie midler) ville være >100 mill ved årets slutt, kan dere lage et oppsett som viser utviklingen av disposisjonsfondet(frie midler) de siste 4 årene med en uforbindtlig prognose for 2017.» Samlet disposisjonsfond, slik dette er ført i regnskapet pr er som følger (i kr): I 2017 har det vært avsetninger til fondet slik at dette pr dags dato totalt er på 175 mill kr. Midlene er i utgangspunktet tilgjengelige for kommunestyret i sinhelhet, men det er i praksis knyttet bindinger til deler av beløpet i fondet. Det vises til spesifikasjon av de ulike delene av fondet i regnskapet for 2016, side 23. Rådmannens argumentasjon har knyttet seg til den frie, disponible delen av fondet. Denne delen av fondet var i regnskapet for 2016 på 68,8 mill kr og har i løpet av 2017 så langt vokst til ca 113,4 mill kr som følge av flere avsetninger ved

89 10 disponeringen av regnskapsresultatet for Dersom regnskapsresultatet for 2017 også fører til en avsetning i disposisjonsfondet, vil dette igjen kunne øke i løpet av våren. Rådmannen har tidligere, basert også på sentrale anbefalinger, argumentert for at kommunen bør ha et fritt, disponibelt disposisjonsfond på ca 5% av driftsinntektene. Dette betyr et fond på ca mill kr. 6. «Kan dere informere om hvilken avkastning som POF har oppnådd pr. dags dato, og hvilken størrelse av dette som eventuelt er lagt inn i prognosen i pkt. 5 over.» Primæroppgavefondet har ved utgangen av oktober en avkastning på 6,5%, dvs ca 45 mill kr. Dersom denne avkastningen holder seg ut året, vil beløpet inngå i kommunens samlede regnskapsmessige resultat for Størrelsen på disposisjonsfondet pr dags dato er ikke påvirket av dette. Rådmannen regner med at 2017 vil gi et godt regnskapsmessig resultat, men vil ikke gi noen prognose for dette pr i dag. Det er fortsatt godt over en måned igjen av 2017 og november er en stor skattemåned med usikkerhet knyttet til seg og fondsavkastningen er usikker helt til 1. januar. Dersom resultatet for 2017 gir rom for en avsetning til disposisjonsfond på høyde med det som ble gjort i regnskapsavslutningen for 2016, dvs ca 30 mill kr, vil disposisjonsfondets disponible del etter behandlingen av regnskapet for 2017 kunne være på godt over 140 mill kr. Et mål på 5% av driftsinntektene, ca mill kr, synes derfor innen rekkevide i løpet av ikke for lang tid. Eiendom Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): «Jfr. Pkt. 8 i vedtak om rammesaken Punktet omfatter ubenyttet eiendomsmasse som skal legges fram for kommunestyret med info om mulig salgsverdi. Etter dette vedtaket har kommunestyret vedtatt at f.eks. Nanset skole skal selges. Spørsmål: Kan midler fra dette salget øremerkes utbedring/vedlikehold av f.eks. Østre Halsen skole, Langestrand skole osv.» Inntekter fra et eventuelt salg av Nanset skole skal føres i investeringsregnskapet. Disse midlene kan da vedtas øremerket til å finansiere nye tiltak innenfor investeringsregnskapet. Dog innenfor de rammer som regelverket setter når det gjelder påkostninger på bygninger. Se også rådmannens svar fra utsendelse den side 3. Tiltak og Låneavtale (rentebinding) Spørsmål fra Morten Riis Gjertsen (H): 1. «Når et tiltak ikke står på oversikten «Ønskede tiltak fra virksomhetene som ikke er lagt inn i Rådmannens forslag

90 11 til Strategidokument » betyr det da at tiltaket er med? (og med ønskede tiltak mener man? At det er vedtatt i kommunestyret?) Helt konkret er jeg her på reguleringen av gang- og sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (sak KST 139/17). Jeg ser ikke at den ikke er med i budsjettet. Betyr det at den er det?» «Ønskede tiltak» er tiltak som virksomhetene ønsket å ha med i økonomiplanen utover det som allerede er vedtatt. Disse ønskede tiltakene ble spilt inn til rådmannen for vurdering. Ønskede tiltak som rådmannen ikke har funnet økonomisk handlingsrom til å inkludere i strategiplanen har derfor blitt listet i et eget dokument med tittelen «Ønskede tiltak som ikke kom med» som er dokumentet du referer til. Dette dokumentet er publisert på Larvik kommunes hjemmeside under «Strategidokument». Når det gjelder sykkelstien fra Hem til Sandtra i Tjølling (KST 139/17) så er denne ikke behandlet i budsjettet og derfor heller ikke inkludert i listen over ønskede tiltak da planprosessen for strategidokumentet var avsluttet da saken ble fremmet. 2. «Rentebindingsavtaler på lån. Er det slik at kommunen har en vedtatt gjeldende strategi på rentebinding av en %-andel av låneporteføljen og i tilfelle hvor stor er denne. Vil gjerne ha en oversikt over rentebindingsavtalene og når disse forfaller, samt en vurdering fra økonomisjefen om hva økonomiavdelingen vurderer som klokt fremover ift. dette spørsmålet.» Ja, kommunen har en vedtatt gjeldene stratetgi på rentebinding. (Pkt. 5.2 i Reglement for Finansforvaltning i Larvik kommune. Vedtatt av kommunestyre i sak 155/02) Utklipp av gjeldende strategi er vist nedenfor. Det arbeides med nytt finansreglement som vil gjelde nye Larvik kommune. Dette vil komme til kommunestyrebehandling tidlig i 2018 og også omfatte forvaltningen av midlene i Primæroppgavefondet. Nedenfor viser utklipp av rentebindingsavtaler vi har per nå, og når disse forfaller.

91 12 I tillegg til rentebindingsavtaler har kommunen lån med fast rente. Det er nylig refiansiert et obligasjonslån på 480 mill NOK på 5 års løpetid med fast rente. Pr. dato ligger vi noe for høyt på rentebinding mindre enn 1 år, men er godt innenfor gjeldende strategi på bindinger mellom 1 år og 5 år. Sammenlignet med gjeldende strategi ligger vi lavt på rentebinding lengre enn 5 år, slik at det er rom for å binde mer fastrente på lengre sikt enn 5 år. Rentenivået er historisk svært lavt, og det forventes ikke å stige på kortere sikt. De billigste rentene får man på korte sertifikatlån. Larvik kommune har en høy og stigende gjeld. Ved en fremtidig renteøkning er kommunens økonomi utsatt for en økning i rentekostnaden. For å sikre betalingene av fremtidige rentebetalinger, slik at det ikke rammer tjenestetilbudet i for stor grad, må det foretas rentebindinger. Sammenlignet med gjeldede strategi bør det vurderes å binde renten på litt lengre sikt (over 5 år) på en del av porteføljen. Tiltak som uteblir Spørsmål fra Hallstein Bast (V): «Jeg viser til presiseringen fra Norder der vi får vite hva som vil bli dekket gjennom den gitte rammen for virksomheten (i fet skrift) og det som ikke vil bli gjennomført (normal skrift). I sammenheng med budsjettarbeidet er det nødvendig å få samme presiseringen fra de tre andre enhetene. Jeg ber samtidig at eventuelle lovpålagte oppgaver som har havnet på listene markeres særskilt.» For kultur og oppvekst vises det til utsendt materiale fra Kommunalsjef Norder.

92 13 For helse og omsorg vises det til vedlegg 1. Budsjett Spørsmål fra Turid Løsnæs (AP): 1. «På side 7 i dokumentet står det at kr 4,4 mill. Er fordelt på enhetene som konsekvenser av kommunesammenslåingen. Hvor mye av dette beløpet rammer vår enhet og hva innebærer det av reduksjoner.» Vedtatt budsjett i Lardal er framskrevet og fordelt ut på enhetene i nye Larvik kommune. Etter gjennomgang av alle stillingene og innplassering i ny kommune er det noen ansatte som endrer arbeidssted, noen går inn i ledige stillingshjemler og noe slutter. Disse endringene har samlet gitt en besparelse på ca 4,4 mill kroner. Budsjettmidlene til disse stillingene er allerede fordelt på tjenesteområdene i vedtatt budsjett. Når det nå ikke skal belastes lønnskostnader til disse stillingene der budsjettmidlene er videreført, er dette trukket ut i denne justeringen. Fordelt per tjenesteområde:

93 14 2. «På Side 187 i dokumentet står det noe om bevilgning og framdriften av ny Stavern skole. Det er tidligere. Bevilget kr 62 mill. Det legges inn 162 mill kr i tillegg. Totalkostnad kr 224 mill kr og ferdigstillelse i Det gjelder fortsatt?» Det er korrekt at den totale summen for samlokaliseringen av Stavern og Brunla skoler er 224 mill kr (62 mill kr mill kr). Tidspunkt for ferdigstillelse er derimot ikke fastslått og denne delen av teksten på side 187 er derfor ikke korrekt da det her skulle vært skrevet «etter 2021». Det er lagt inn i investeringsbudsjettet (siste linje av tabellen på side 182), som her er førende, at startpunktet for samlokaliseringen er foreslått til Rådmannen kommer tilbake til dato for ferdigstillelse ved den årlige rulleringen av økonomiplanen. Tidligere bevilgninger Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Har ikke fått finlest hele boka, spør derfor: Er de bevilgningene som ble lagt til ved vedtak av strategidokument for hhv og , f.eks. økt Investering og vedlikehold av gang- og sykkelveier, ladestasjoner for elbiler, ENØK-tiltak kommunale bygninger m.m.» «videreført i alle årene ?» ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i GS investering (20 mill pr år) er redusert i 2018 til 2 (planlegging) og deretter til 20 mill i og 0 i GS vedlikehold er videreført. Ladestasjoner investering (1 mill) i og 0 i «gjennomført i 2016 og 2017?» ENØK tiltakene ligger inne med kr 15 mill i 2019 og kr 15 mill i EPC prosjektet ligger inne med kr 34,3 mill i I 2017 er det hittil planlagt benyttet kr 4 mill av de budsjetterte 5 mill. EPC prosjektet: Ble startet i 2016 og det ble da brukt kr ,- og det er planlagt forbruk på kr i Tiltakene under areal og teknikk er såpass omfattende og mange at rådmannen ikke har mulighet til å sette opp en komplett oversikt nå. Dette skal gjøres ifm fremlegging av årsrapport for «planlagt/prosjektert i nødvendig grad for gjennomføring i ?» Dette er gjort innenfor Eiendom og det er lagt inn planmidler for kommunale sykkelveier innenfor budsjettet til areal og teknikk.

94 15 «sykkelplan» og ladestasonsplan revidert/ajourført, slik at investeringene kan skje etter en politisk godkjent plan?» Tiltaket er i prosess innenfor areal og teknikk. «likeså plan for utskifting av kommunale kjøretøyer til 80% fossilfrie?» Det jobbes fra rådmannens side med å forsøke å oppfylle dette. Det er imidlertid en rekke utfordringer her som rådmannen må komme tilbake til.

95 16 Spørsmål Interne funksjoner (NAV) Spørsmål fra Birgitte Gulla Løken (H): 1. «Jeg ønsker en oversikt over hvor mange som i dag p.t går på introduksjonsprogrammet, hvor de befinner seg i løpet og hvor mange som har blitt ferdige med programmet de to-tre siste årene.» Per 17.november er det 154 deltakere på Intro. I tillegg er 5 i permisjon. Vi beregner at 20 nye deltakere får Introduksjonsprogram i løpet av november og desember Iht. vedtak som er fattet vil avslutning av program skje slik: Måned Januar 8 3 Februar 6 6 Mars 8 8 April 7 1 Mai 5 8 Juni Juli 2 3 August 18 3 September 14 2 Oktober 2 2 November 8 3 Desember 4 5 SUM Deltakere kan avslutte tidligere hvis de oppnår målet i programmet. Flere har behov for år 3 i program for å nå sin målsetting. Dette åpner Introduksjonsloven for. I 2016 avsluttet 28 personer programmet. Resultat: arbeid/utdanning 10 grunnskole 2 KVP (kvalifiseringsprogram) 3 AAP 1 Arbeidssøker i NAV tiltak 1 Sosialhjelp 2 Avbrutt helsemessige årsaker 4 Avbrutt andre årsaker 5 Hittil i år har 44 personer avsluttet programmet

96 17 Resultat: Arbeid/utdanning 28 grunnskole 1 KVP (kvalifiseringsprogram) 4 AAP (arbeidsavklaringspenger) 1 Arbeidssøker i NAV tiltak 4 Sosialhjelp 3 Alderspensjon 1 Avbrutt 2 2. «Hvor mange årsverk er knyttet til introduksjonsprogrammet. Dersom det ikke er mulig å oppgi helt eksakt ønskes et anslag.» 6, 5 programveiledere arbeider med oppfølging av introduksjonsprogrammet, 1 av dem arbeider spesielt med tilbudet og tilskudd til funksjonshemmede. I tillegg er en person ansvarlig for informasjonsprogram i IntroAktive uker, 6 uker pr. år i skolens ferier. Det er 2 personer som er ansvarlig for bosetting i tillegg har NAV 1 avdelingsleder for dette. (I tillegg er, i henhold til Vertskommuneavtalen, 1,5 årsverk knyttet til avdelingen for å følge opp 12 introdeltakere og bosette nye flyktninger i Lardal). 3. «Hva er forskjellen på brukere som mottar "ordinær" sosialhjelp og de som er inne i kvalifiseringsprogrammet? Er det knyttet noen form for aktivitetsplikt til sistnevnte»? Alle brukere under 30 år som mottar sosialhjelp er vurdert opp mot plikten eller retten til aktivitet. De fleste brukere over 30 år som mottar sosialhjelp får eller har fått arbeidsrettet oppfølging fra NAV. Brukere som mottar sosialhjelp eller står i fare for å skulle motta sosialhjelp og som fyller de lovmessige inngangsvilkårene til KVP (kvalifiseringsprogram) får et kvalifiseringsprogram. Disse brukerne har nedsatt arbeidsevne, men har ikke rett til arbeidsavklaringspenger hvor sykdom, skade eller lyte er inngangsvilkåret. Kvalifiseringsprogrammet er arbeidsrettet og alle brukere har et individuelt utarbeidet program hvor de er i aktivitet 37,5 timer pr. uke. 4. «Fra og med 1. januar 2017 ble det innført en nasjonal aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottagere. En ordning som i mange kommuner har ført til en reduksjon i utbetalingene til sosialhjelp.

97 18 Hvor finner jeg NAV Larviks forventede effekt av aktivitetsplikt i Strategidokumentet?» I strategidokumentet har vi følgende måltall: Overgang til arbeid og utdanning ved avslutning av introduksjonsprogram Overgang til arbeid og utdanning ved avslutning av kvalifiseringsprogram Stønadslengde for ungdom Den statlige delen av NAV har følgende hovedmåltall: Overgang til arbeid for ordinære brukere Overgang til arbeid for de med nedsatt arbeidsevne Rådmannen har valgt å ha måltall for NAV på et overordnet nivå. Dette er årsaken til at det ikke er satt mål i strategidokumentet på det området som etterspørres. Det vises for øvrig til saken om aktivitetsplikt i kommunestyret i oktober. Eiendom (investering) Spørsmål fra Elin Nyland (AP): «Rådmannen forslår å legge inn 10 millioner årlig til oppgradering av skolebygg. I hvilken grad kan vi politisk påvirke disponeringen av disse midlene? Foreligger det helhetlige planer for oppgradering av skolene våre? Jeg ser dette i sammenheng med vedtaket kommunestyret gjorde i skolestruktursaken, der vi ba om at det skal legges fram planer for oppgradering av Østre Halsen, Sky, Langestrand og Hedrum i juni Når det gjelder Østre Halsen, sier vedtaket at det skal oppgraderes/ utvides med møterom og arbeidsrom for lærere og elever. Hvis de 10 millionene spres ut over alle skolene, vil det jo ikke bli rom for større og nødvendige oppgraderinger på noen skoler. Setter pris på mer info rundt dette.» Dette er en videreføring av investeringsrammen som Eiendom første gang fikk tilført ved behandlingen av strategidokumentet for perioden Rammebevilgninger er normalt gitt for at Eiendom skal kunne fordele disse midlene til tiltak der hvor det til enhver tid er størst behov. Dette gjør at Eiendom slipper å søke kommunestyret om budsjettmidler hver gang det oppstår behov for tiltak. Dette sparer det politiske for saker og gjør at Eiendom kan iverksette tiltak raskere enn om det måtte søkes om midler i hvert tilfelle. Det er fullt mulig at det politiske kommer med vedtak om bruk av disse midlene. Rådmannen ønsker imidlertid å fordele disse bevilgningene ut fra et faglig begrunnet behov for vedlikehold som baserer seg på kommunens eiendomsforvaltningssystem og lokal kunnskap om det enkelte bygg.

98 19 Eiendom fikk i strategidokumentet for bevilget 2 mill kr i 2017 og 2 mill kr i 2018 til utarbeidelse av en tilstandsanalyse og vedlikeholdsplan for alle kommunens formålsbygg. Denne jobben pågår nå for fullt. Når jobben er utført vil det bli utarbeidet en komplett vedlikeholdsplan for alle byggene. Denne planen vil da bli lagt frem for politisk behandling. Eiendom har som mål å få ferdig vedlikeholdsplanene for disse skolene innen den fastsatte fristen, slik at det kan bli lagt frem planer for oppgradering i juni måned Eiendom planlegger å starte på dette tiltaket i 1. kvartal Tiltaket vil bli få midler fra rammebevilgningen på 10 mill kr til oppgradering av skolebygg. Det som midlene nå brukes til er å ta de meste nødvendige tiltakene. Midlene strekker ikke til noen store oppgraderinger/ombygginger av skoler. Vedlikeholdsplanen som skal utarbeides vil gi en total oversikt over hvilke midler som trengs både på kort og lang sikt. Vedlikeholdsplanen vil være delt opp i fire faser Fase 1 Straks tiltak 0-1 år Fase 2 Anbefalte tiltak 1-5 år Fase 3 Anbefalte tiltak 6-10 år Fase 4 Langsiktige anbefalte tiltak 11+ år Kalkylene vil være to delt. En vedlikeholds-del og en utviklings-del. Utviklingsdelen vil ivareta oppgradering til Tek-17 på aktuelle bygningsdeler. Løypemaskin vindfjellsamarbeidet Spørsmål fra Knut Olav Omholt (ordfører i lardal): «Har du oversikt over hvordan det har gått med søknaden fra Vindfjellsamarbeidet om støtte til ny løypemaskin? Er den inne i budsjettet eller ligger den et annet sted?» Søknaden er lagt inn sammen mad andre søknader om tilskudd ifm strategidokumentet I rådmannens forslag er det ikke foreslått bevilget tilskudd. Barnefattigdom Spørsmål fra Dorthe Kyvik Bårnes (KRF): «Er det lokalt eller sentralt at en kan styre det med sosialhjelp og barnetrygd? Altså; Jeg tenker at det hadde vært et godt tiltak for fattige familier og holde barnetrygden utenom det økonomiske grunnlaget når sosialhjelp skal regnes ut. Kan det ordnes lokalt eller er det sentralt-styrt? Hva gjør vi i Larvik?» Barnetrygd benyttes i Larvik som en del av familiens inntekt når sosialhjelp beregnes. Dette er en lokal beslutning som er tatt i Larvik, det er også slik de fleste kommunene vi kjenner til har organisert det.

99 20 Rundskrivet til lov om sosiale tjenester i NAV sier følgende: «Barnetrygd gis uavhengig av inntektsforhold og er ikke øremerket bestemte formål. Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke har fulltidsplass i barnehage med statsstøtte. Den er ikke øremerket kostnader knyttet til barnepass. Hvis barnetrygd og kontantstøtte medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet og eventuell barnepass på utgiftssiden.» NAV Larvik gjør i praksis dette. Vi legger inn barnetrygd som inntekt, og utgifter til barnepass og evt. andre utgifter knyttet til barnet som utgifter. I tillegg dekkes fritidsaktiviteter for barn etter søknad. Vi mener at dette er den mest riktige måten å gjøre det på. Dersom barnetrygd ikke skulle legges inn som en del av inntekten vill dette øke sosialhjelpsutgiftene med minimum 2,5 mill kr. (Dette er et forsiktig anslag uten at det er gjort en reel telling). Realvekst i inntekter Spørsmål fra Bjørn Walle (H): «I saksforelegget til strategidokumentet står det at realveksten i de frie inntekter budsjetteres for 2018 i tråd med signaler gitt i kommuneproposisjonen osv. Konkret, hva betyr dette i i % og i kroner og øre?» Veksten i de frie inntektene, skatt og rammetilskudd, budsjetteres slik disse beregningene er satt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett for Kommunenes sentralforbund setter Regjeringens opplegg inn i en relativt avansert modell (KS-prognosemodell), som er tilgjengelig for alle kommuner på Larvik kommune benytter også denne modellen og gjør bare mindre endringer i forutsetningene, ut fra bl.a oppdaterte tall for skatteinngang i 2017 og utvikling i folketallet. Regjeringens opplegg er presentert slik fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

100 21 Veksten i de frie inntektene har, på makronivå, følgende disponering: I vårt forslag er alle satsinger lagt inn på «riktig» sted i organisasjonen og med de virkningene for Larvik som departementet har beregnet. Dette er også gjennomgått av Telemarksforskning som analyserer dette grundig. Den konkrete virkningen av veksten i frie inntekter er vist i tabellen under:

101 22 Dette bildet viser nominell vekst fra anslag på regnskap altså etter at skatteanslaget for 2017 er justert opp. Deflatoren for 2018 er beregnet til 2,6 %. Det kan da hevdes at deflator spiser opp nesten hele veksten. På landsbasis er den nominelle veksten 2,2 %, for Vestfold 2,7 % og for Larvik ligger den på 2,2 %, altså under den beregnede deflatoren. Larvik kommune får dermed en overføring neste år, som prisjustert, ligger under beregnet nivå etter pris- og lønnsøkning. Ytterligere spesifikasjon på beregningen av skatt, rammetilskudd og grunnlagsdata for øvrig, finnes i departementets beregningstekniske dokumentasjon, «Grønt hefte 2018». Denne er tilgjengelig her: Lisenser (IT) Spørsmål fra Ole Martin Holthe (H): Jeg ser det totalt er 2, som det ikke er funnet plass til i budsjettet i manglende lisensbetaling til Microsoft. Hva innebærer dette? I listen for innspill interne funksjoner er det snakk om 2,225 mill kr som «kjøp av lisenser», en engangsutgift i Men «økte ÅRLIGE lisenskostnader» er i tillegg ført opp under flere virksomheter i tjenesteområdet Kultur og oppvekst. - Skole Barnehage Larvik læringssenter 100 = 810

102 23 Samlet blir dette da 3,035 mill kr i 2018 og 810 for Dersom en tar utgangspunkt i at spørsmålet dreier seg kun om kjør av lisenser beregnet til 2,225 mill kr i 2018 kan svaret være; Larvik kommune gikk over fra å lease lisenser fra Microsoft til å kjøpe lisenser for et gitt antall år. Denne perioden går nå ut, og dette omhandler kjøp av lisenser for en ny periode. Denne ordningen er valgt fordi den er langt rimeligere for kommunen over tid, men medfører da en utfordring det året kjøp for ny periode skal finansieres. 1/3 av denne kostnaden er så langt belastet budsjettet i 2017, og rådmannen vil også forsøke å dekke en større del av kostnaden over budsjettet for Dette ut fra at det gjenstår noe midler som kan benyttes til dette, blant annet fra vakanser og andre driftsposter der det fortsatt er mulig å gjøre omprioriteringer innenfor rammen av 2017-bevilgningen til kompensasjon for arbeid utført fra prosjekt «kommunesammenslåing». Det gjenstående må en da dekke innen rammen for interne funksjoner i 2018 og ev de siste kjøp i Alle kjøp av lisenser må være ferdig i løpet av 2019 for at en ikke skal stå i en situasjon uten support fra Microsoft, da heller ikke sikkerhetsoppgraderinger. Lardal skole og Lardal s inndelingstilskudd Spørsmål fra Knut Olav Omholt (SP): Spørsmål 1. «Lardalskolen hadde flere elever pr lærer en det som var gjennomsnittet i Larvik. Hvordan utvikler dette seg nå?» Gjennomsnittet i nye Larvik kommune kan endres når en ny skole kommer inn i beregningene. Dersom Lardal skole har flere elever per lærer enn gjennomsnittet i Larvikskolen, vil snittet i Larvikskolen i nye Larvik kommune øke. Endringene på skolenivå er likevel avhengige av budsjettrammene som legges i strategidokumentet i desember. Budsjettrammene som tildeles til Virksomhet Skole fordeles til alle skolene, basert på en rekke budsjettkriterier som elevtall, klasser mm. Antall elever per lærer på hver skole avhenger av endringer i elevtallet og endringer i budsjettrammene. Det er med andre ord vanskelig å si noe om endringer i antall elever per lærer i Lardal skole før budsjettet er tildelt. 2. «I forbindelse med kommunereformen er det sagt at den nye kommunen beholder Lardals inndelingstilskudd (ca 13,5 mill) i 15 år deretter ei nedtrapping i løpet av 5 år. Er det mulig å si noe om hvordan disse midlene er fordelt i årets budsjett?» Det er riktig at kommunen beholder inndelingstilskuddet i 15 år og at dette deretter nedtrappes over 5 år. Dette vil også være tilfelle med de distriktspolitiske virkemidlene som

103 24 var i kommunene før sammenslåing. For våre kommuner var dette småkommunetilskudd i Lardal med 2,772 mill kr i Etter en sammenslåing vil disse midlene bli regnet inn i det nye rammetilskuddet sammen med andre faktorer som bidrar til økning eller reduksjon av dette. I rammesak til Fellesnemda, sak 042\17, er det redegjort grundig for disse endringene. For 2018 er ikke strategidokumentet satt opp slik at det er mulig å identifisere den detaljerte oppbyggingen av rammetilskuddet. Dette kan ses i «Grønt hefte», vedlegg til statsbudsjettet, der forutsetningene for kommunenes inntekter er dokumentert. Det er i strategidokumentet heller ikke lagt inn noen «sporing» som viser hvilke midler som benyttes til hvilke formål. Kultur og oppvekst Spørsmål fra Elin Nyland (AP): «Viser til spørsmålet mitt i siste komitémøte, der jeg ba om en oversikt over hva de kr vi bevilget over budsjettet til tiltak for vanskeligstilte barn og unge er brukt til. Er det mulig å få en slik oversikt i løpet av kommende uke?» Det er blitt bevilget 1.1 mill kr til tiltak for vanskeligstilte barn og unge i Larvik kommune. Denne summen har blitt fordelt til bl.annet, klær og utstyr til barnefamilier ( kr), sommerjobb for ungdom ( kr), foreningen julaften i Larvik (på vei til utbetaling), opplevelsesuke ( kr), frivillighetssentralen ( kr), foreldrekurs støtt barnet ditt ( kr), fargespill ( kr), tidlig innsats BUT og barnehage ( kr) Plan og Byggesak Spørsmål fra Olaf Holm (KRF): «Kan vi få en oversikt over behandlede saker innen plan- og byggesak i perioden Det er ønskelig at sakene deles inn etter kategori. Eksempelvis rammetillatelser, dispensasjoner, søknad ett-trinn, fradelinger mv. Fint også å få opplyst totalt antall årsverk i avdelingen.» Antall søknader behandlet på byggesak i perioden til Søknadstype Antall Søknad uten ansvar ( 20-2/ 20-4) 273 Søknad med ansvar ( 20-1/ 20-3) 323 Rammesøknad ( 20-1/ 20-3) 114 Delingssøknad ( 20-1,m/ 20-4) 145 Dispensasjonssøknad ( 19-1) 46 Seksjoneringssak 0 Endringssøknad 65 Klagesak 108 Forhåndskonferanse 79

104 25 Avklaringssak 57 Igangsettingstillatelse 91 Midlertidig brukstillatelse 74 Ferdigattest 324 Utslippssak 28 Oppfølging av ulovligheter 3 Henvendelse uten sak 110 Tiltak uten søknadsplikt ( 20-5) 31 Totalt 1871 Søknad uten ansvar og søknad med ansvar = søknad ett-trinn. Delingssøknad = søknader om fradeling. Årsverk pr november 2017 = 13,8 14 ansatte. Sentrumsplan Spørsmål fra Turid Bergene (SV): 1. «Verd. Sentrumsplan for Larvik By: Hva slags planstatus har denne planen?» Denne er ikke startet opp ennå. Kommer en oppstarts sak på denne våren «Verd. emnet Utenforskap: I sak nr. 69/17 ble det bevilget 5 mill.kr. Til et fond for å utjevne leverkårsforskjeller. Hvordan er disse midlene disponert?» Disse midlene er pr i dag ikke brukt. Midlene vil, dersom de ikke benyttes i 2017, bli overført til Arealplan Spørsmål fra Gunnar Eliassen (SV): 1. Martineåsen «Er det mulig å skyve på de to intensjonsavtalene (?) for kjøp av tomteareal i Martineåsen områderegulering til lenger ut i handlingsplanperioden? Utgjør disse avtalene at vi blir 1/3- eller 1/4- parts eier i sameiet og er det sannsynlig med mer tomtekjøp som det antydes? Vedtak om tomtekjøp er ikke gjort? Hvordan framgår garantibeløpet på 150 mill kr i Strategidokumentet og hvor er det gjort vedtak om det. Det framkommer i KS-sak 218/16 at det totale kostnadsoverslaget for

105 26 grunnlagsinvesteringer for områdereguleringen er 450 mill kroner, har dette virkninger i årsbudsjett/handlingsplanperioden?» Det er inngått en intensjonsavtale om kjøp av tomteareal med 2 grunneiere. Avklaringen om kjøp må ikke skyves på. Avklaringen er avgjørende i forhold til etablering av sameiet. Garantier fremgår ikke av Strategidokumentet, det er ikke vanlig at spørsmål om garantier tas opp i dette dokumentet. Garantier oppstår etter vedtak i enkeltsaker og kommunens samlede garantiansvar fremgår av egen note i regnskapet. Det vises til melding i kommunestyrets møte den 18. oktober Vedtaket er gjort i kommunestyresak 218/16. De omtalte grunnlagsinvesteringene på 450 mill.kr har ikke noe med kommunens forskutteringsvedtak å gjøre, se vedlegg til sak 218/ Arealplaner «Områderegulering for Indre havn er oppført i planstrategien, hvordan er Detaljregulering for Larvik gjestehavn i denne sammenheng, hvilken prioritet har disse planene i Strategidokumentet?» Detaljregulering av Larvik gjestehavn sluttbehandles i kommunestyret på nyåret Områderegulering av Indre havn vil bli drøftet i en oppstartsak til kommunestyret om Sentrumsplanen som også er oppført i kommunal planstrategi fra «Til presentasjonen i Sliperiet/ materialet fra rådmann Det er under utfordringer ang demografi vist «stygge» grafer for antall innbyggere over 80 år i Larvik. Er det bevisst at de er framstilt med ujevne årssprang på tidsaksen fra 2026/2027 og utover til 2042?» Dette er enkelt sagt den måten statistikken kommer ut av SSB-systemet på? De siste intervallene på hhv 6 og 10 år i figur 16 bryter mot fremstillingen i 2-års intervaller og gir figuren en brattere kurve mot slutten av perioden. Bilprosjekt Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Er vurderingen av overgang fra leasing til eie kommet så langt at det bør legges inn midler for investering i nye kjøretøyer i perioden ? Leasing er etter vurdering i bl.a. Bærum kommune en relativt kostbar måte å "kamuflere" gjeld på, som fører til unødvendig store belastninger på driftsbudsjettet.»

106 27 I korte trekk så er det ofte mer lønnsomt å eie kjøretøy fremfor å leie de så lenge det er ressurser til å følge opp forvaltningen av kjøretøyene. Det å ta opp større lån for å kjøpe kjøretøy for Larvik Kommune er en utfordring når gjeldsgraden er så høy og det ikke er en etablert ordning for å forvalte kjøretøyene. Hvilken løsning Larvik Kommune bør gå for skal en arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen se på i starten av 2018 og komme med forslag til en modell for biladministrasjon. Et grovt overslag på kjøretøy (unntatt redningsbiler) antyder et behov for perioden på rundt mill kr dersom alle kjøretøy i perioden skal kjøpes nye. Samtidig er det økende behov for investering i infrastruktur (gass-stasjon/ladepunkter) for å kunne oppfylle andre vedtak knyttet til sammensetting av bilparken. Disse to sakene må ses på i sammenheng. Rådmannen har altså ikke lagt inn midler til kjøretøyer (kjøp) i perioden Resultatet av arbeidet i den nedsatte arbeidsgruppen vil være et innspill i forhold til hva som skal gjøres fremover. Dette er imidlertid en problemstilling som vil komme til politisk behandling i form av egen sak i 2018 eller som en del av f.eks. strategidokumentet for Areal og teknikk Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): 1. 2 årsverk på Arealplan og 1 årsverk på Byggesak. Rådmannen har tidligere opplyst at det arbeides med arbeids- og kvalitetssikringsrutiner i disse to enhetene. Kommunerevisjonen/Kontrollutvalget har også funnet at det er ønskelig med kvalitetsforbedringer. Kommunen tar i bruk nytt saksbehandlingssystem fra nyttår. Har Rådmannen/administrasjonen vurdert om dette (i tillegg til forbedringer både for "kunder" og saksbehandlere) kan gi økt saksbehandlingskapasitet uten å øke bemanningen? Et nytt saksbehandlingssystem er et resultat av en lengre prosess der kravene i arkivloven, offentlighetsloven, forvaltningsloven osv skal ivaretas. Samtidig skal systemet legge til rette for en mest mulig effektiv og sikker saksgang. Denne typen endringer i verktøy er først og fremst begrunnet med faglige årsaker og økte krav til kvalitet. Økt mulighet for effektivitet som følge av denne typen bytter blir derfor ofte erstattet av økt kvalitet. For øvrig vil økt effektivitet som følge av denne typen bytter bli vekslet inn i økt produktivitet som gjør at kapasiteten økes med samme antall ansatte. 2. Det er opplyst at gebyrfinansieringen på Arealplan bare er 15% av kostnadene. Er det da skilt ut kostnader knyttet til kommuneplaner, kommunedelplaner og områdereguleringer (som det ikke kan kreves behandlingsgebyr for)? Det er opplyst at en ekstra saksbehandler koster ca ,- per år. Ut fra arbeidsmengde og gebyrsatser kan det synes som om et slikt årsverk "kan finansiere seg selv". Redusert tid fra en sak er klar til behandling til administrasjonen kan starte saksbehandlingen vil gi en stor forbedring i servicen overfor "kundene".

107 28 Det som er orientert om er at beregnet dekningsgrad på selvkost for Arealplan er 16%. Det er kun på gebyrfinansierte tjenester som faller inn under denne ordningen. 3. Landbruk har fått tilført oppgavene som tidligere krevde ca. 1,5 årsverk i Lardal, uten at det fulgte med personalressurser. Kan en ny stilling dekke disse oppgavene, arbeidet med Vannmiljøregioner (som visstnok skal overføres til Landbruk) og økt satsing på lokalmat/økologisk jordbruk/"urbant jordbruk"/parsellhager, som har vært etterspurt av innbyggerne? "Ønskelista" inneholder 1 nytt årsverk Landbruk og Miljø. Landbruk har gjennom innplasseringsprosessen fått 1 årsverk. Vannarbeidet er ikke overført til Landbruk, er pt i Sentraladministrasjonen. Svaret på spørsmålet er derfor nei ut fra hvordan det er stilt. 4. Miljøvernsjefen har svært stor arbeidsbelastning. Det er også avsatt midler til gjennomføring av Klima- og energiplanen. Det vil ventelig foreligge statistikk/metoder for utarbeidelse av klimabudsjett/regnskap i løpet av/tidlig i Dette arbeidet er helt nødvendig hvis vi skal nå de målene vi i har satt oss i Klima-og energiplanen i snart 10 år. Kan dette løses ved 1 nytt årsverk på klima/miljø? "Ønskelista" inneholder 0,5 nytt årsverk miljøforvaltning. Ut fra behovet for overordnet ledelse og prioritering av alle oppgaver under et fagområde, er det en fordel at leder, i dette tilfellet kommunalsjef, kan prioritere og disponere ressursene fritt. En styrking er derfor å foretrekke uten faste bindinger til et avgrenset fagområde. 5. Kommunalsjefen antyder at enkelte saker på "ønskelista" må/vil innarbeides innenfor de foreslåtte budsjettrammene, men vil ikke opplyse noe om hvilke "ønsker" dette gjelder (hvilket er gjort for andre budsjettområder). Spørsmålet vil bli besvart i neste utsendelse. 6. I MTK-saken om Klimabudsjett/-regnskap opplyser Rådmannen at det per i dag ikke er formålstjenlig å gjennomføre kommunestyrevedtaket om å sette i gang dette arbeidet. Saksframlegget opplyser ikke noe om sammenhengen med Mulighetsanalysen for transport eller kommunens arbeide med en Byvekstavtale. Rådmannen peker også på at staten åpner mulighetene for kjøp av klimakvoter. Det er lite som tyder på at vi når målet om 30% reduksjon av klimagassutslippene innen 2020 gjennom lokale tiltak. Har Rådmannen vurdert mulighetene for kjøp av klimakvoter, dersom Kommunestyret ikke kan/vil nå målet ved lokale tiltak? Det er ikke vurdert kjøp av klimakvoter for Larvik kommune.

108 29 Økonomi sentralt Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP): 1. I Paul Hellenes sin presentasjon, slide 5 se under, vises både vekst og gapet mellom årlige brutto driftsinntekter og driftsutgifter. Det har vært en relativ stor vekst i kommunens inntekter og utgifter i perioden sammenliknet med , og en videre vekst i Spørsmål: Hvordan har brutto driftsutgifter utviklet seg i samme periode som vist i figuren innenfor virksomhetsområdene Interne funksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Areal og teknikk Eiendom Illustrer dette gjerne grafisk. 2. Forstår fra materiell og svar vi har mottatt, at forventninger til inntekter for 2018 medfører et stramt budsjett, og begrenset vekst i rammebudsjettene til virksomhetsområdene. Spørsmål gjeldene Helse- og omsorg: a) Det er pågående politisk og administrativt arbeid med en eventuell etablering av Et nytt sykehjem Lokalmedisinsk senter Responssenter Hva er Rådmannens vurdering vedr. organisasjonens kapabilitet til å omstille seg til disse nye tiltakene uten å tilføre nye midler. Hvis det er behov for nye midler som ikke ligger i budsjettet , når vil eventuelle behov oppstå? b) Er det pågående aktiviteter i Helse- og omsorg som vil kreve vedtak om økte budsjettrammer, og som ikke på nåværende tidspunkt ligger i budsjettet eller på «ønskelisten».

109 30 c) Pr. oktober lå virksomhetsområdet an til å ha et merforbruk på 17 mill kr. Av merforbruket, er det for 2018 lagt inn i budsjettet NOK 10 mill i økte rammer for å dekke opp økte behov for tjenester. Således er det for 2018 budsjettert med å «redusere» kostnadene med kr. 7 mill. sammenliknet med Rådmannen har også orientert om at det er behov for ytterligere kostnader på tjenester som må ivaretas på NOK 5,3 mill, se tabell under Er det riktig å forstå Rådmannens budsjett slik at ved inngangen til 2018 vil organisasjonen måtte tilpasse seg et kostnadsnivå som relativt sett er 12,3 mill (5,3 +7 )lavere enn i 2017? d) «Det forventes økt etterspørsel etter helsetjenester i kommunen bla. pga effekter av samhandlingsreformen og demografisk utvikling. Det er for 2018 lagt inn 10 mil i økte rammer på basis av merforbruket i 2017» a. «Hva er Rådmannens vurdering av ytterligere behov for tjenester i 2018 sammenliknet med 2017»? b. «Hvis behovene i 2018 øker utover tjenestebehovet for 2017, hva er da organisasjonens kapabilitet til å omstille seg denne økningen uten tilføring av nye midler»? 1. (Pga en intern missforståelse er ikke dette spørsmålet blitt besvart til denne runden. Rådmannen beklager dette og kommer tilbake med et svar her til neste utsending.) 2. a) Et nytt sykehjem Utredning av 48 nye sykehjemsplasser jamfør vedtak i helse- og omsorgskomiteen sak 131/17 Vedtak: 131/17: Utredning av 48 nye sykehjemsplasser jamfør vedtak i helse- og omsorgskomiteen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Det gjennomføres en utredning om utvikling av fremtidig sykehjemstruktur i nye Larvik kommune mot Dimensjonering og lokalisering vurderes ut fra et overordnet mål om faglig gode og økonomisk bærekraftige sykehjem. Utredningen legges fram senest samordnet med Strategidokumentet Utredning for nytt sykehjem med 48 plasser videreføres. Flere tomtealternativ utredes, og saken vurderes i et større planfaglig perspektiv og samordnet med føringene i pkt.1, i det blant annet en vurdering av mulighet til senere utbygging av antall plasser og kobling mellom

110 31 sykehjemmet og nærliggende andre omsorgstilbud. Utredingen legges fram senest samordnet med Strategidokumentet Nytt sykehjem, jfr. pkt2, planlegges bygget innen Rådmannen vurderer finansiering av utredning av sykehjemstruktur, jfr. pkt.1, og videreføring av utredning av sykehjem med 48 plasser, jfr. pkt.2, i forbindelse med Strategidokumentet for KST- 131/17Vedtak: Pkt 1. som rådmannens. Pkt 1 b. Framtidas Sykehjemsstruktur legges frem som egen sak. Pkt 2.Utredning av nytt sykehjem med 48 plasser gjennomføres jfr vedtak HOK sak 019/17. Flere tomtealternativ utredes. Utredingen legges fram senest samordnet med Strategidokumentet Pkt 3. Nytt sykehjem, jfr. pkt2, planlegges bygget innen Pkt 4. Rådmannen innarbeider finansiering av nytt sykehjem med 48 plasser i strategidokumentet Pkt. 5 Rådmannen gir innspill og reflekterer rundt - Kostnadsbesparelser/kapasitetsøkning som 48 nye sykehjemsplasser vil gi ifht øvrige tjenestetilbud i helse og omsorg - Inndekning ved at helse og omsorg får relative større andeler av inntektsveksten i kommunen i årene som kommer - Inndekning ved at det gjøres besparelser på andre kommunale tjenesteområder som kommer helse- og omsorgstjenesten til gode - Nye inntektskilder Rådmannen vil følge opp vedtaket i 2018 parallelt med en revisjon av helse og omsorgsplanen. Det er avsatt kr til dette formålet. Finansiering av drift for nytt sykehjem jamfør kommunestyrets vedtak vil bli tatt med i dette arbeidet og lagt frem i strategidokumentet Lokalmedisinsk senter: I vedtatt Strategidokument står det «Legevaktens lokaler er ikke i tråd med dagens krav til standard, hygiene og sikkerhet. Det er behov for omfattende oppgradering og ombygging for å få en funksjonell standard. Det ble bevilget kroner i 2017 til prosjektering.» Det ble gitt en muntlig orientering i Helse og omsorgskomiteen høsten 2017 og blant annet redegjort for forsinkelser i fremdriften på grunn av uventede begrensninger i eksisterende bygg. Komiteen besluttet at det skulle legges frem en skriftlig underveisrapport om arbeidet våren De økonomiske konsekvensene ved ombyggingen vil bli lagt frem når saken er ferdig utredet.

111 32 Helsehjelpen Larvik: KST- 132/17Vedtak: 1. Helsehjelpen Larvik etableres som et treårig prosjekt. 2. Helsehjelpens bemanning som server opp brukerne finansieres ved omstilling av dagens tjenester. 3. Rådmannen vurderer finansiering av en stilling for teknisk personell inn mot strategidokumentet Midtveisevaluering etter 1,5 år skal behandles politisk. Hva er Rådmannens vurdering vedr. organisasjonens kapabilitet til å omstille seg til disse nye tiltakene uten å tilføre nye midler. Hvis det er behov for nye midler som ikke ligger i budsjettet , når vil eventuelle behov oppstå? Helse og Omsorg har et stramt budsjett, og har stort fokus på å kvalitetsforbedring av tjeneste, nye teknologiske løsninger, kompetanse på omstilling, forebygging, egenmestring og effektiv ressursutnyttelse. Dette er nødvendig for å kunne møte dagens og fremtidens utfordringer blant annet ved mer komplekse sykdomstilfeller som kommunen må behandle og den demografiske utviklingen. Etablering av Helsehjelpen følges og evalueres av forsker fra Universitet og fra BI. Dette er finansiert av Forskningsrådet gjennom det innovative forskningsprosjektet Fremtidens helse (C3) se linken. Larvik kommune er en av de offentlige partnere i dette senteret. Resultatene av forskningen vil bli fremlagt for komiteen og være med og gi et faktabasert grunnlag for om tiltaket har den ønskede effekten. B) Helse og omsorg jobber mot en noe uforutsigbar situasjon med stramme rammer. Jo strammere rammer, jo mindre kapasitet til å takle uforutsigbare hendelser slik det er i alle tjenesteproduserende enheter. Store saker som på nåværende tidspunkt ikke ligger inne i budsjettet og er under utredning, vil påvirke budsjettet jfr. pkt. a. I tillegg kommer behov for omfattende tjenester til brukere som vi ikke kjenner omfanget av i dag. c) Rådmannen forventer at de foreslåtte tiltak i Strategidokumentet, så som helsehjelpen bidrar til at tjenestene finner dekning gjennom omstilling og tilpasninger i fellesfunksjoner og i driften. Dette arbeides det med i hele Helse og Omsorg. d) Helse og omsorg er en tjeneste som til enhver tid er i endring ut i fra brukernes behov, hvilket behov som øker og den totale situasjonen. Det satses på forebygging, rehabilitering, egenmestring og velferdsteknologi. Resultater på studier av effekten av slike tiltak tilsier at dette kan gi gode resultater og bremse opp kostnadsøkningen.

112 33 Økonomien vil vurderes fortløpende og rapporteres månedlig til rådmannen og kvartalsvis. Ved store endringer rapporteres hyppigere, til politisk behandling. Dersom utviklingen går i negativ retning vil det gjennomføres avbøtende tiltak. Helsehjelpen Spørsmål fra Gina M. Johnsen (FRP): «Gina M. Johnsen, Frp, ba om at det sendes ut et budsjettoppsett i etterkant av kommunestyremøtet, og rådmannen bekreftet at dette vil bli gjort.» I saken til kommunestyret står følgende angående økonomi: «Helsehjelpen finansieres ved overføring av midler avsatt til Husebyjordet omsorgsboliger for oppfølging av beboerne. Hjemmetjenesten avlastes ved at Helsehjelpen svarer på alarmer, og den frigjorte tiden vil frigjøre tid til direkte pasientkontakt. Beboerne på Husebyjordet vil få tett oppfølgingen fra Helsehjelpen. Det etableres et team knyttet til Helsehjelpen, som skal ha som oppgave å følge opp IKTsystemer og velferdsteknologisk utstyr (montering, drift, vedlikehold, demontering og reparasjoner). Finansiering av dette teamet gjøres ved omstilling av tjenester og oppgaver, samt at rådmannen vurderer en stilling i forbindelse med strategidokumentet ». Midler til teknisk personale er lagt inn i Rådmannens budsjettforslag Budsjettoppsett ved oppstart Kostnad kr Lønn operativ teamleder, 2 dag, 2 kveld spl natt Teknisk personale i Strategidokument, evt omdisponering fra hjemmetjenesten Drift Kostnader ved oppstart helsehjelpen Barnetrygd og livsopphold Spørsmål fra Turid Bergene (SV): «Beregning av livsopphold for barnefamilier: Regnes barnetrygden med som inntektsgrunnlag for barnefamilier, eller holdes den utenfor»? Dette spørsmålet er allerede besvart ifm spørsmål fra Dorthe Kyvik Bårnes. (se her)

113 34 Investeringer Spørsmål fra Turid Løsnes (AP): 1. «Ny skole på Brunla. Viser til innsendt finansieringsoppsett. Realistisk? 62 mill. lå tidligere inne, nå ute?» Totalsummen for prosjektet og finansieringen stemmer overens med kommunestyrets vedtak (KST133/17). Rentekalkulasjonene ser tilstrekkelige ut, men det må påpekes at det er knyttet stor usikkerhet til det fremtidige rentenivået. Avdrag på lån er ikke inkludert i kalkulasjonene derimot så dette bør også bli hensyntatt da disse inngår som en kostnad i driftsregnskapet. Vi gjør også oppmerksom på usikkerheten i forhold til den innlagte salgsinntekten fra Stavern skole 2. «Nanset skole. Salg av denne vil kunne forutsettes til reduksjon av låneopptak i.f.m. den nye skolen»? En salgsinntekt fra et bygg som selges er en inntekt i investeringsregnskapet. En slik inntekt kan benyttes til å finansiere nye innvesteringer, f.eks. en ny skole. Behovet for annen finansiering vil da bli redusert tilsvarende. Inntekter fra et eventuelt salg av Nanset skole skal føres i investeringsregnskapet. Disse midlene kan da vedtas øremerket til å finansiere nye tiltak innenfor investeringsregnskapet. Salgsverdien i dag anslås til ca 15,0 mill kr. Det gjøres oppmerksom

114 35 på at anslaget er høyst skjønnsmessig og med en rekke forbehold, herunder rivning av dagens bygningsmasse og omregulering til bolig med høy utnyttelse. 3. Rehabilitering skoler. «10 mill inne hvert år i økonomiplanperioden. Hva ligger innbakt i dette beløpet. Hvilke skoler er vurdert her». Denne rammebevilgningen er gitt for at Eiendom skal kunne fordele disse midlene til tiltak der hvor det til enhver tid er størst behov. Dette gjør at Eiendom slipper å søke kommunestyret om budsjettmidler hver gang det oppstår behov for tiltak. Dette sparer det politiske for saker og gjør at Eiendom kan iverksette tiltak raskere enn om det måtte søkes om midler i hvert tilfelle. Eiendom samarbeider med virksomhetsområde skole for å finne ut hvilke tiltak som må prioriteres høyest. I påvente av ny vedlikeholdsplan for skolene benyttes vedlikeholdsetterslepsrapporten fra 2016 som grunnlag for å finne tiltak. Ønsker lista over vedlikeholdsbehovet for alle skolene. Eiendom fikk i strategidokumentet for bevilget kr. 2 mill. i 2017 og kr 2 mill. i 2018 til utarbeidelse av en tilstandsanalyse og vedlikeholdsplan for alle kommunens formålsbygg. Denne jobben pågår nå for fullt. Når jobben er utført vil det bli utarbeidet en komplett vedlikeholdsplan for alle byggene. Denne planen vil da bli lagt frem for politisk behandling. Eiendom har som mål å få ferdig vedlikeholdsplanene for enkelte av skolene i løpet av våren 2018, slik at denne kan bli lagt frem for politisk behandling i juni måned (ref. vedtak i skolestruktursaken). Inntil denne vedlikeholdsplanen er ferdig så foreligger det kun en oversikt over behov i vedlikeholdsetterslepsrapporten fra I denne oversikten er det kun en nøktern vurdering av vedlikeholdsetterslepet som er beregnet. En oppgradering til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) eller ombygginger for bedre funksjonalitet er ikke vurdert eller beregnet. Beregningene omfatter både investering og driftstiltak i henhold til forskrift for kommunal regnskapsskikk. Når skoler ble vurdert i 2011 utgjorde driftsmessige tiltak ca. 40 % og investeringstiltak ca. 60 % av kostnadene. Man kan anta denne fordelingen er det samme nå. Kostnadsestimatene i denne rapporten er basert på erfaringstall. Oversikt over skolene, areal og kostnader vedrørende vedlikeholdsetterslep. Kostnader er inkl. mva. Bygning Byggeår m2 Vedlikeholds Merknad Byggetrinn Bta. behov i kr. 1. Berg barneskole Brunla Ungdomsskole Frostvedt skole 1974 Utfases som skole Frøy skole

115 36 5. Hedrum barneskole Hedrum ungdomsskole Hvarnes barneskole Jordet Barneskole Kvelde skole Langestrand skole Mellomhagen 11. ungdomsskole Utfases som skole Nanset skole Ra skole Sky skole Sky SFO Stavern skole inkl. gymsal Tjodalyng Barneskole Tjodalyng ungdomsskole Valby skole Valby skole avd. Fønix Østre halsen skole Mesterfjellet 1-10 skole Fortsatt garantiperiode *Nanset og Frostvedt skole er ikke tatt med i areal og kostnadsberegningen over. Disse byggene skal fases ut som skoler i Arealet på bygningene utgjør m2. Vedlikeholdsetterslepet på disse byggene er vurdert til ca ,-. 4. «Ligger det inne ytterligere 10 mill. vedtatt i.f.m. siste regnskapsavslutning»? I forbindelse med behandlingen av regnskap 2016 ble det avsatt 10 mill kr til «Oppfølging av plan for vedlikehold etter Eiendoms prioritering». Det var ikke nærmere betingelser knyttet til bruken av disse midlene, de skal brukes etter Eiendoms prioriteringer. Dette er en engangsbevilgning knyttet til disponeringen av årsresultatet for «Jfr. Skolebruksplanen. Egne punkt om saker vedr. rehabilitering av bestemte skoler. Kommer disse sakene opp som beskrevet i juni 2018»? Rådmannen viser til den oversikt over planlagte saker som legges frem for kommunestyret med jevne mellomrom. Eventuelle endringer i saker som er varslet eller vedtatt fremmet vil bli tatt inn her.

116 37 6. «Ønsker lista over vedlikeholdsbehovet for alle skolene»? Eiendom fikk i strategidokumentet for bevilget kr. 2 mill. i 2017 og kr 2 mill. i 2018 til utarbeidelse av en tilstandsanalyse og vedlikeholdsplan for alle kommunens formålsbygg. Denne jobben pågår nå for fullt. Når jobben er utført vil det bli utarbeidet en komplett vedlikeholdsplan for alle byggene. Denne planen vil da bli lagt frem for politisk behandling. Eiendom har som mål å få ferdig vedlikeholdsplanene for enkelte av skolene i løpet av våren 2018, slik at denne kan bli lagt frem for politisk behandling i juni måned (ref. vedtak i skolestruktursaken). Inntil denne vedlikeholdsplanen er ferdig så foreligger det kun en oversikt over behov i vedlikeholdsetterslepsrapporten fra I denne oversikten er det kun en nøktern vurdering av vedlikeholdsetterslepet som er beregnet. En oppgradering til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) eller ombygginger for bedre funksjonalitet er ikke vurdert eller beregnet. Beregningene omfatter både investering og driftstiltak i henhold til forskrift for kommunal regnskapsskikk. Når skoler ble vurdert i 2011 utgjorde driftsmessige tiltak ca. 40 % og investeringstiltak ca. 60 % av kostnadene. Man kan anta denne fordelingen er det samme nå. Kostnadsestimatene i denne rapporten er basert på erfaringstall. Oversikt over skolene, areal og kostnader vedrørende vedlikeholdsetterslep. Kostnader er inkl. mva. Bygning Byggeår m2 Vedlikeholds Merknad Byggetrinn Bta. behov i kr. 1. Berg barneskole Brunla Ungdomsskole Frostvedt skole 1974 Utfases som skole Frøy skole Hedrum barneskole Hedrum ungdomsskole Hvarnes barneskole Jordet Barneskole Kvelde skole Langestrand skole Mellomhagen 11. ungdomsskole Nanset skole Ra skole Sky skole Sky SFO Stavern skole inkl. gymsal Tjodalyng Barneskole Tjodalyng ungdomsskole Valby skole Utfases som skole 2017

117 Valby skole avd. Fønix Østre halsen skole Mesterfjellet 1-10 skole Fortsatt garantiperiode *Nanset og Frostvedt skole er ikke tatt med i areal og kostnadsberegningen over. Disse byggene skal fases ut som skoler i Arealet på bygningene utgjør m2. Vedlikeholdsetterslepet på disse byggene er vurdert til ca ,-. 7. «Reformmidler Må benyttes til forbedringspunkter fram til sammenslåing. Hvor fritt kan det tolkes? Kan noen av disse midlene (potten til Larvik) benyttes til f.eks. vedlikehold/rehabilitering av skoler, altså vanlige driftsutgifter»? Dersom det henvises til forslag til disponering av de reformmidler som kommunen mottar i 2018, slik dette er framstilt under Interne funksjoner/fellesutgifter (side 50-53) har en følgende kommentar; Det er ikke føringer fra staten på bruken av disse midlene. Midlene kan derfor benyttes til det den nye kommunen prioriterer, men en må da legge til grunn at dette er midler kommunen mottar disse kun i Å benytte de inn i driftstiltak som blir bindende ut over 2019 anbefales derfor ikke. Det må også legges til grunn at ved omdisponering av rådmannens forslag faller de tiltak som er finansiert i 2018 i rådmannens forslag ut. Dette gjelder også disponering av den «potten» som i rådmannens forslag er delt 50% på tiltak i Lardal og 50% på tiltak i Larvik. For Larvik omfatter dette ressurser til omtalte planer, samt finansiering av noen vedtatte utredningsoppgaver og flytting av midlertidige brakker til barnehage. Tiltakene i «potten» på 5 mill.kr til Larvik er omtalt med spesifiserte beløp. 8. Lærlinger: «Antallet økes med 4. Hvis antallet skulle økes ytterligere, hva vil det koste pr. person». Kostnaden per person: kroner. Tilskudd: kroner. Netto kostnad for Larvik kommune: kroner. For helsefaglærlinger er kostnaden høyere, siden de har helg- og kveldstillegg. Dette er på ca kroner i året. I tillegg kommer kostnader for kommunen knyttet til bruk av tid for lærlingenes veiledere. Det er ikke gjort noen beregning på hva dette utgjør, men dette er, særlig på mindre arbeidsplasser, en begrensende faktor for kapasiteten til å ta imot lærlinger. 9. Investeringer: «Kan noen av disse investeringene skyves på/reduseres til fordel for andre investeringer, og hva vil dette kunne bety for den investeringen som berøres? Dette gjelder kun spørsmål om vi har mulighet, ikke at det nødvendigvis skal gjennomføres»

118 39 - Formidlingssenter Kaupang - Guriskogen vest - Investeringer EPC. - Martineåsen, nye tomter. - Dronninensgt. 7 - Rammebevilgning Eiendom - Rabben, to småhus. Investeringer: - Formidlingssenter Kaupang For tiden pågår reguleringsarbeider av området. Denne planen forventes sluttbehandlet i februar Ved å skyve på/redusere investeringene nå, må ferdigstillelsen av formidlingssenteret utsettes eller reduseres i omfang. - Guriskogen vest Området er klart for anskaffelse av grunnentreprenør. Denne anskaffelsen er nært forestående. En utsettelse av prosjektet vil da medføre at tomteområdet ikke blir klart til salg som planlagt. Det er planlagt at alle kostnader i prosjektet skal dekkes in ved salg av tomter. - Investeringer EPC. Enøk og EPC investeringene blir brukt på tiltak som reduserer kommunens energiforbruk og energibudsjett, ut fra beregnet nedbetalingstid på ca 10 år med lånerente på 5 %. Dette er lønnsomme investeringer som betaler seg selv, og senker kommunens energi budsjett. En forskyvning av investering vil gi kommunen en kostnad på flere millioner med dagens energi og nettleiepris. Forventet økning i nettleie vil i løpet av neste 5 år stige %. Nettleie er i dag høyere enn energiprisen. Kort fortalt så er dette investeringer som kommunen tjener penger på. Konsekvenser: 1: Vi må avlyse inngått EPC kontrakt på 32 mill kr med Siemens og legge opp til en helt ny strategi for måloppnåelse ang energisparing. 2: Fare for erstatningskrav fra Siemens, størrelse ukjent. 3: Ingen nedgang av energiforbruk i fra 2017 til : Forskyvning av midler vil gi en kostnad på ca 4-5 mill kr. 5: Eiendom når ikke oppgitte mål på energibesparelse. - Martineåsen, nye tomter. Denne investeringen må etter rådmannens oppfatning ikke skyves på. Dersom disse midlene ikke er tilgjengelige allerede fra 2018, vil dette kunne få konsekvenser både for etableringen av grunneiersameiet og for kommunens mulighet til å erverve eiendommene og legge disse inn i sameiet. Det planlegges å inngå en grunneieravtale i nærmeste fremtid. Her vil grunneierne binde seg til å legge inn sine

119 40 eiendommer i et sameie. Eiendom planlegger å presentere kjøpekontraktene for endelig aksept i det første kommunestyremøtet i 2018 (februar). Dette i henhold til tidligere politisk vedtak i saken. Deretter vil arbeidet starte med etableringen av sameiet og sameieeiendommen. Dette vil skje samtidig med arbeidet med ferdigstillelsen av områdeplanen. - Dronningensgt. 17 Bygget er overtatt og i prøvedrift. Budsjettet medgår til å dekke resterende kostnader til utførende og prøvedrift, og kan derfor ikke reduseres/utsettes. - Rammebevilgning Eiendom Rammebevilgninger er normalt gitt for at Eiendom skal kunne fordele disse midlene til tiltak der hvor det til enhver tid er størst behov. Dette gjør at Eiendom slipper å søke kommunestyret om budsjettmidler hver gang det oppstår behov for tiltak. Dette sparer det politiske for saker og gjør at Eiendom kan iverksette tiltak raskere enn om det måtte søkes om midler i hvert tilfelle. Om bevilgningen skulle bli redusert eller forskjøvet så vil det si at Eiendoms muligheter til å redusere økningen i vedlikeholdsetterslepet bortfaller/reduseres. - Rabben, to småhus. Igangsettelses tillatelse er til behandling hos byggesak. Kontrakt med utførende entreprenør er signert. Ved utsettelse eller reduksjon av bevilgning kan en risikere erstatningskrav fra entreprenør. (NB! Det er usikkert om Boligkontoret har tildelt disse boligene allerede). P.g.a dette og det faktum at boligene er beregnet til å være selvfinansierende gjennom husleien anbefales det derfor ikke å utsette eller redusere bevilgningene til dette prosjektet. 10. «Side 81. Ansette unge fra v.d.g. skole som gir tjeneste på eldresentre i helgene. Er det lagt inn noen midler til slike tiltak»? I forhold til unge på eldresenteret: Finansiert via midler gitt til matservering i helgene. Gjelder Buktasenteret og Bøkesenteret. Middagsserveringen ble ikke fullfinansiert og AOK dekker derfor overskytende del på dette tiltaket. Bredbånd Spørsmål fra Olaf Holm (Krf): 1. «I vår kommune er det flere områder der befolkningen har dårlig/ingen internettilgang. Eksempelvis Østre Hedrum og Farrisbygda. I store deler av kommunen forøvrig, legges det i disse dager fiber som sikrer høy hastighet. Det er også mulig å få fiber til Østre Hedrum og Farrisbygda, men kostnaden er stor. Generelt sett betaler husstandene opp mot kr i

120 41 egenandel for å knytte fiber til husstanden. I Østre Hedrum er kostnaden anslått til opp mot kr per husstand.» Spørsmålene som her er tatt opp medfører behov for en rekke praktiske avklaringer, avgrensninger og avklaring av juridiske problemstillinger. Lardal kommune har i 2017 behandlet en sak om kommunal medvirkning ved utbygging av fiber i de delene av kommunen som ikke er blitt dekket av Viken Fibers utbygging. Rådmannen viser til KST-sak 013/17 og 032/17 i Lardal. Behandlingen av sakene her avdekket et betydelig behov for avklaring av den typen problemstillinger som er nevnt over. Som følge av dette ble det vedtatt å innhente ekstern bistand. Det er kommet en uttalelse fra Tenden Advokatfirma som peker på kompleksiteten i en sak som denne og som presiserer hvilke hensyn som må tas og hvilke rettsregler som gjelder, til dels samtidig. Ut fra det som fremkommer i denne uttalelsen og ut fra egen kompetanse omkring det som er tatt opp i spørsmålet, vil rådmannen konkludere med at det etter all sannsynlighet vil være mulig for kommunen å involvere seg i en utbygging av bredbånd i dette området. Men betingelsene for at dette skal kunne skje er kompleks og vil kreve ytterligere utredninger og kartlegging av mulighetene før en konkret modell kan legges frem. Generelt må det presiseres at kommunens engasjement vil måtte begrense seg til grunnleggende bredbåndsnett og annen infrastruktur. Ved et kommunalt engasjement vil dermed prisen for sluttbruker kunne reduseres. Direkte tilskudd til sluttbruker uten annen involvering fra kommunens side vil trolig ikke være mulig. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet NKOM forvalter offentlige midler som kommunene kan søke på for å bygge ut bredbåndsdekningen. Tilskudd tildeles i samarbeid med fylkeskommunen etter en rekke kriterier. Mulighetene for søknad og tildeling fra disse midlene er gjennomgått i melding til kommunestyrets møte 13. september 2017 (melding nr 3). Ut fra regelverket for tildeling er det i denne orienteringen rådmannens konklusjon at det ikke er hensiktsmessig å legge ressurser i en søknad til NKOM. 2. «Kan kommunestyret/kommunen sette av et bestemt beløp som husstander etter gitte kriterier kan søke på for å få fiber enn til sin husstand? Eksempelvis har kommunestyret for inneværende år bevilget kr til private veger. Her kan aktuelle sende inn søknad hvor det er satt opp kriterier for hva det kan søkes om. Kan man tenke tilsvarende søknadsprosess vedr fiber»? Eksempelvis: «For 2018 settes Østre Hedrum og Farrisbygda som satsingsområder. Max beløp per husstand over generell egenandel settes til kr (generell egenandel er satt til kr ) I Østre Hedrum er det ca 180 husstander. Det vil si en max kostnad på kr Bli dette eventuelt å regne som en investering over kommunalt budsjett eller må det tas over drift»? Dette vil i alle fall være investering i installasjoner eller tilskudd til installasjoner som kommunen ikke selv eier. Et kommunalt engasjement i dette må da regnskapsføres som tilskudd og blir dermed en driftsutgift. Dette kan altså ikke føres som en investering.

121 Andre saker og forhold: Ingen registrerte saker/forhold. 42

122 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave pr

123 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål kommet inn til Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP). Dette spørsmålet sto igjen som ubesvart i utsendelse datert :... 3 Spørsmål fra Hallstein Bast (V):... 4 Spørsmål fra Hallstein Bast (V):... 5 Andre saker og forhold:... 6 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. I tillegg er det sendt ut svar på enkelte spørsmål 29. november slik at disse skulle være tilgjengelige før formannskapets møte samme dag. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

124 3 Spørsmål kommet inn til Spørsmål fra Espen Hetty Carlsen (AP). Dette spørsmålet sto igjen som ubesvart i utsendelse datert : 1. I Paul Hellenes sin presentasjon, slide 5 se under, vises både vekst og gapet mellom årlige brutto driftsinntekter og driftsutgifter. Det har vært en relativ stor vekst i kommunens inntekter og utgifter i perioden sammenliknet med , og en videre vekst i Spørsmål: Hvordan har brutto driftsutgifter utviklet seg i samme periode som vist i figuren innenfor virksomhetsområdene Interne funksjoner Helse og omsorg Kultur og oppvekst Areal og teknikk Eiendom Illustrer dette gjerne grafisk. Når det gjelder spørsmål 1 så er det ikke mulig å lage en tilsvarende oversikt for tjenesteområdene som er kvalitativt sog. Grunnen til at dette ikke vil være mulig er at tallene er tatt ut fra budsjettskjema 3. drift. Denne overskriften tar ikke høyde for organisering men henter ut data etter artskontoplanen og er en forskriftsrapport. Å bryte dette ned på tjenesteområde vil ikke dette gi noe godt bilde da dette vil bety at all for Larvik og Lardal må slås sammen tilbake i tid, uten at man tar hensyn til hvordan det er organisert. Når det gjelder tallene fremover i økonomi planen så er det jo slik at Tjenesteområdene er presentert på hovedart for de neste 4 årene etter den organiseringen som man har valgt for den nye kommunen (KOSTRA har en annen inndeling). En tilsvarende oversikt finnes ikke tilbake i tid og vil heller ikke bli god. KOSTRA analysen, som tar utgangspunkt i historiske tall for gamle Larvik kommune er derimot svært god og gir et godt

125 4 bilde av hvordan tjenestene har utviklet seg de siste 4 årene. I tillegg går disse analysene mye lenger i forhold til detaljeringsnivå. Det er lite trolig, ut fra Lardal størrelse, at Lardal-tallene de vil gi et annet bilde av den utviklingen som har vært. Det er først når vi hadde brutt tallene ned på et enda lavere nivå at dette ville kunne gjøre utslag. Svarene på spørsmålet kan altså i stor grad leses ut fra den KOSTRA-analysen som følger som vedlegg til strategidokumentet. Fra neste års KOSTRA rapportering så vil vi kunne sette sammen KOSTRA tallene tilbake i tid ved hjelp av analysedelen i Framsikt (dette blir aktuelt for mange kommuner som er slått sammen). Tallene vil da være plukket ut på art og funksjon og skal da gi et godt bilde av utviklingen i sum av kommunene. Spørsmål fra Hallstein Bast (V): «Under Kultur og oppvekst er årlige driftsmidler til Fagerlihallen ( ) og Stavernhallen ( ) tatt ut. I KOK ble det avklart at disse midlene var en forutsetning for at hallene skulle kunne holdes åpne. På direkte spørsmål om det da måtte stenges i det ene tilfellet og ikke åpnes i det andre ble det svart bekreftende. Det er vanskelig å se at utgiften på kan tas av kultur og idrettsbudsjettet. Jeg ber om kommentar på dette før det kommende formannskapsmøtet i morgen.» Som prosjektleder tidligere har kommunisert har det vært en utfordring å balansere utgifts- og inntektssiden i det forslaget til strategidokument som nå er til behandling. Dette har medført at bunnlinjen, målt med netto driftsresultat, er dårligere enn det fellesnemdas vedtak i juni la opp til. Det har videre også medført at prosjektleder ikke har hatt mulighet til å sette av midler til den politiske behandlingen, slik fellesnemda vedtok. I tillegg er det en rekke nødvendige forslag fra administrasjonen som ikke har vært mulig å finansiere, det er lagt inn kutt der ca 15 mill kr pr i dag gjenstår til fordeling og reformmidlene er i stor grad foreslått benyttet til driftsmessige korreksjoner i De prosjektene som er tatt opp i denne henvendelsen, idrettshallen på Fagerli skole og Kaken, er vedtatt uten at det er lagt inn driftsmidler til den daglige driften av hallene. Prosjektleder har derfor valgt å la disse driftstiltakene stå udekket i 2018 det har rett og slett ikke vært midler til å prioritere inn alt. Dette betyr ikke at hallene skal stå tomme i 2018 og ikke benyttes i tråd med forutsetningene. Men det betyr at organisasjonen må gjennom en prosess der det identifiseres ledige midler til drift eller der det foretas omprioriteringer slik at dette er mulig å få til. Innenfor Kultur, idrett og fritid kan det tenkes ulike typer omprioriteringer og reduksjoner innenfor f.eks Kulturavdelingen med kulturnatt, UKM og andre arrangementer. Tilskuddsmidlene til lag og foreninger må gås gjennom, bibliotekene må se på ulike tiltak, Kulturskolen må vurdere tilbud/timer og Idrett må gå gjennom regelverket for tilskudd og se på åpningstider i hallene for øvrig. Dersom prosjektleder ikke lykkes med å finne en løsning på dette innenfor Kultur, idrett og fritids samlede aktivitet, vil den øvrige delen av oppvekstområdet og bli vurdert og i siste runde også de øvrige virksomhetenes budsjettrammer innenfor kommunens samlede drift.

126 5 Overstående må gjøres sammen med og som en del av den samlede gjennomgangen som er varslet med rådmannens nye ledergruppe fra nyttår og i sammenheng med det inndekningskravet på 10 mill kr som allerede er knyttet til denne prosessen. Denne prosessen vil i alle fall bli gjennomført i tråd med forslaget i strategidokumentet. Prosjektleders mål er at denne prosessen skal kunne dras utover de vedtatte 10 millionene i budsjettkorreksjon og videre utover året Frem mot strategidokumentet for 2019 skal denne prosessen danne grunnlaget for et strategidokument der organisasjonen er utfordret i betydelig større og mer omfattende grad enn hva som har vært tilfellet i prosessen frem mot 2018-strategidokumentet. Vi blir i 2018 stort sett ferdig med et betydelig merarbeid knyttet til kommunesammenslåingen og vil ha kapasitet til å vurdere den samlede driften og ressursbruken i den nye kommunen på en mer grundig og omfattende måte enn hva som har vært tilfelle det siste året. Resultatet av denne prosessen vil, når den nærmer seg klare politiske vedtak og prioriteringer, bli lagt frem for politisk behandling. På denne måten sikres det politiske lederskapet muligheten til å ta vare på de tiltakene som er høyest prioritert og videreføre den profilen som legges i det endelige vedtatte strategidokumentet. Spørsmål fra Hallstein Bast (V): «Under pkt. 10 i forslag til vedtak i strategidokumentet har prosjektleder foreslått: "Avkastningen av POF fra 2017 inngår som en del av det samlede regnskapsresultatet for Regnskapsresultatet disponeres i egen sak om regnskap 2017." Det er vel slik vi vanligvis gjør det i sammenheng med årsevaluering. Men så kan vi lese under Økonomiske konsekvenser i saken: "Kommunestyret i Larvik har tidligere vedtatt at avkastning av POF fra og med 2017 skal benyttes til ekstraordinær nedbetaling av lån og til oppgradering av skolebygg. Prosjektleder foreslår nå at dette vedtaket utgår og at regnskapsmessige resultater hvert år disponeres etter en helhetlig vurdering når regnskapet behandles av kommunestyret." Jeg skal ikke gå inn i saken, men presiserer at prosjektleders forslag om bakgrunn for ny vurdering må forankres i et nytt kommunestyrevedtak som endrer det forrige. Hvor finner jeg dette endringsforslaget fra rådmannen?» Det er tidligere gjort vedtak som skal styre disponeringen av avkastningen fra POF og kommunens regnskapsmessige resultat. Dette kan være litt vanskelig å følge opp på en tilstrekkelig ryddig måte. Bakgrunnen for dette er at avkastningen fra POF inngår som en del av kommunens samlede regnskapsmessige resultat. Det regnskapsmessige resultatet kan derfor være større enn avkastningen i POF og det kan være mindre, avhengig av samlede inntekter og utgifter i den kommunale økonomien for øvrig. Kommunestyret har tidligere også vedtatt av avkastningen i POF skal gå tilbake til fondet, helt eller delvis, som prisjustering og som bufferfond. Dette vedtaket har vært vanskelig å følge opp fordi det i

127 6 praksis skjer en ny vurdering av situasjonen samlet når et regnskapsmessig resulatet skal fordeles. Prosjektleder har derfor nå foreslått at tidligere vedtak om disponering av POF-avkastning erstattes med "Avkastningen av POF fra 2017 inngår som en del av det samlede regnskapsresultatet for Regnskapsresultatet disponeres i egen sak om regnskap 2017." Prosjektleders oppfatning er at nytt vedtakspunkt 10 i saken om strategidokumentet da erstatter tidligere vedtak. Dette er tatt inn i strategidokumentsaken fordi disponeringen av regnskapsmessig resultat for 2017 vil skje dette året. Prosjektleder har også lagt til grunn at mye av begrunnelsen for disponeringen av et 2017-resultat vil ligge i den driftsmessige situasjonen en er inne i på dette tidspunktet i Forslaget til vedtak i punkt 10 representerer, fra prosjektleders side, ikke et forsøk på å endre kommunestyrets ønsker om disponering av midler. Forslaget er begrunnet i et ønske om minst mulig forhåndsvedtatte bindinger ift en disposisjon av 2017-resultatet. På den måten kan kommunestyret gjøre en samlet vurdering av situasjonen på det tidspunkt et resultat skal fordeles. Det er heller ikke noe i veien for at tidligere vedtak om ekstraordinær nedbetaling av lån eller oppgradering av skolebygg tas opp igjen. Men det kan da skje etter en samlet vurdering basert på den foreliggende situasjonen på vedtakspunktet uten å gå veien om tidligere vedtak/bindinger Andre saker og forhold: Ingen andre registrerte saker/forhold.

128 STRATEGIDOKUMENT Spørsmål til rådmannens forslag. Rådmannens svar. Utgave:

129 2 Innholdsfortegnelse Generelt... 2 Spørsmål kommet inn til Diverse spørsmål vedlikehold/oppgradering av skoler Planlegging i perioden Mobil og bredbåndsdekning Andre saker og forhold:...11 Generelt Rådmannen besvarer de spørsmålene som kommer inn fra folkevalgte og samler spørsmål og svar i dette heftet. Heftet sendes ut hver fredag frem mot kommunestyrets behandling av strategidokumentet den 13. desember. Det sendes ved behov ut et siste hefte med spørsmål og svar tirsdag 12. desember. I tillegg er det sendt ut svar på enkelte spørsmål 29. november slik at disse skulle være tilgjengelige før formannskapets møte samme dag. Spørsmål og svar sendes til kommunestyrets medlemmer/varamedlemmer, rådmannens ledergruppe, de tillitsvalgte og andre interesserte. Spørsmål og svar publiseres også på kommunens hjemmesider. Alle svar utarbeides i samråd med ansvarlig kommunalsjef eller i samråd med den fagkompetansen som finnes i sentraladministrasjonen. Rådmannen forsøker å holde svarene så korte som mulig, slik at ikke dette dokumentet blir for omfattende. I den grad det er variasjoner i lengde/grundighet i svarene ber vi om forståelse for dette. Det er mange ansatte involvert i å svare og tiden til oppklarende runder internt og samordning er begrenset. Dersom det er oppfølgingsspørsmål til noen av svarene, kommer oppfølgende spørsmål og svar i neste utgave. Overskriftene for hvert enkelt spørsmål er tatt fra henvendelsene eller skrevet inn av rådmannen slik at det skal gi en indikasjon på hva det enkelte spørsmål og svar omhandler. Deler av henvendelser som ikke omhandler spørsmål eller ikke er relevant i forhold til spørsmålet, er ikke gjengitt. Til slutt i dokumentet er det tatt med et punkt om mulige andre henvendelser knyttet til strategidokumentet som har kommet inn til rådmannen. Dette gjelder f.eks. påpeking av feil/mangler i dokumentet eller andre forhold som det etter rådmannens oppfatning er en fordel at alle kjenner til.

130 3 Spørsmål kommet inn til Diverse spørsmål vedlikehold/oppgradering av skoler. Spørsmål fra Tormod Knutsen (MDG): «Vedlikeholdetterslepet for skolene er flere steder oppgitt til ca. 108 mill. Med bakgrunn i Pauls svar om grensa mellom drift/vedlikehold og investering/rehabilitering samt kommunestyrets vedtak pkt 4 (oppgraderingsplaner for Halsen, Sky, Hedrum barneskole og Langestrand skole med budsjettmessige konsekvenser til behandling i juni 2018) KST sak 078/17:» Her er det konkrete vedtaket som det refereres til i spørsmålet: Det er Østre Halsen som krever en oppgradering i forhold til møterom og lærerarbeidsplasser. Arbeidstilsynet er der med jevne mellomrom. Når det gjelder Sky så må brakkene bare videreføres der. Hedrum og Langestrand trenger vedlikehold, men det bør vel komme innenfor det vanlige vedlikeholdsbudsjettet og den kartlegging som gjøres av alle byggene nå. «Har dere sett på kostnader opp til dagens standard, byggeforskrifter og behov for disse skolene?» Nei, det er ikke kalkulert hva det vil koste å oppgradere skolene til dagens byggeforskrifter. «Er det rimelig å anta at rehabilitering vil kreve minst like mye som vedlikehold til standarden på byggetidspunktet?» Kostnader for totalrehabilitering til dagens byggeforskrifter vil være tilnærmet lik kostnader for nybygg. Dagens nybyggpris er i området kr pr m2. Totalrehabiliteringskostnad er i området kr pr m2 avhengig av bygningens tilstand og alder. Planlegging i perioden. Spørsmål fra Bente Seierstad: «Det er ikke like lett å finne frem i dokumentet/budsjettet når planene (se under)er tenkt gjennomført. Det står «i perioden» uten datofastsettelse eller år.