Drangedal Kommune Kommunalplanstrategi Høringsutkast. Kommunal planstrategi for Drangedal

Transkript

1 Drangedal Kommune Kommunalplanstrategi Høringsutkast Kommunal planstrategi for Drangedal Planstrategi Drangedal Høringsutkast 2012

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kommunal planstrategi: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Politisk forankring Hva skal den kommunale planstrategien drøfte Hva skal den kommunale planstrategien vise Samarbeid med andre Definisjoner Planstatus Vurdering av gjeldende kommuneplan Kommunedelplaner/sektor- og temaplaner: Handlingsplaner, prosjekter, utredninger etc.: Sektor for Helse og velferd Næringsselskapet Kultursektoren: Skjematisk oversikt over gjeldende planstatus og planbehov Utviklingstrekk i Drangedal Befolkningsutvikling Framskriving av folketallet i Telemark (2030), endring i prosent - Kilde: SSB, oppdatert Innflytting, utflytting, nettoinnflytting Pendling og sysselsatte etter næring Utpendling Sysselsatte etter næring Folkehelseprofiler- : Generell konklusjon:

3 1. Innledning Plan- og bygningslovens bestemmelser, gjeldende fra stiller krav til vedtak om kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi er et nytt verktøy. Formålet er å avklare hvilke planoppgaver kommunen bør starte med eller videreføre i perioden for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Drangedal kommunes planstrategi skal jf. Plan og bygningsloven 10-1, følge kommunevalgperioden med overlapp på ett år. Den første strategien vil gjelde for perioden Kommunestyret som velges i 2015 skal vedta planstrategien for osv. planstrategien er ikke juridisk bindende, den kan ved behov endres innenfor kommunestyreperioden Kommunal planstrategi: Kommunestyre skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret skal herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: For å fremme bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. Kommunal planstrategi skal utarbeides og vedtas i ny kommunestyreperiode. Det innebærer at alle kommuner nå skal gjøre dette for første gang etter kommunevalget. 2

4 1.3 Politisk forankring Et viktig siktemål med innføring av kommunal planstrategi, er å styrke den politiske styringen med hva slags planoppgaver som skal prioriteres. Samtidig er det viktig å være klar over at planstrategien legger vekt på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Kommunens planer skal være et utviklings- og styringsverktøy på kort og langt sikt, og skal skape forutsigbarhet og klare rammer for kommuneorganisasjonen, næringslivet, innbyggerne og andre brukere av kommunens arealer. Kommunal planstrategi er en lovpålagt oppgave, PBL 10-1, der alle kommuner skal ta stilling til hvilke utfordringer og planleggingsoppgaver kommunen står over for i valgperioden. Vedtak om dette skal foreligge formannskapet/kommunestyret innen et år etter konstituering, dvs. senest innen oktober Kommunal planstrategi er ikke en plan, men et overordna planverktøy der formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver som kommunen bør prioritere i kommunestyre perioden. Planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyre til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Planstrategien er et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommuneplaner, kommunedelplaner, tema og sektorplaner(fag)planer. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. I arbeidet med planstrategien kan den nyvalgte planmyndigheten (formannskap, kommunestyre, utredningskomite, stedsutviklingskomite og livsløpskomite.) gjøre seg kjent med gjeldende planer og drøfte kritiske sider ved samfunnsutviklingen. Hva er de viktigste utfordringene i en ønsket samfunnsutvikling og hvilke planer trenger vi for å møte disse på en målrettet og kunnskapsbasert måte? Arbeidet med kommunal planstrategi skal avklare: 3 Hva har vi av vedtatte planer som fungerer godt og som kan videreføres uten endringer. På hvilke områder er det behov for revisjon av vedtatte planer. På hvilke områder er det behov for å utrede nye plantemaer og utarbeide nye planer. Med dette som kunnskapsgrunnlag kan planmyndigheten gi administrasjonen i oppdrag å arbeide med prioriterte planoppgaver i kommunestyreperioden. I behandlingen skal kommunestyre ta stilling til om gjeldende kommuneplan samfunnsdel og arealdel eller deler av den skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. kommunestyret kan ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner(områdereguleringer) i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.

5 1.4 Hva skal den kommunale planstrategien drøfte Planloven forventer at; planstrategien inneholder en drøfting/vurdering av kommunens planbehov i den neste fireårsperioden. Drøftingen skal inneholde kommunens strategiske utfordringer og valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, klima- og miljøutfordringer og sektorens virksomhet. Planloven fremhever at arealdelen i kommuneplanen er et viktig virkemiddel for å nå samfunnspolitiske mål. Strategien skal også inneholde en arealstrategi som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Planstrategien er også en viktig arena for å drøfte og avklare behov for regionalt og interkommunalt planleggingsarbeid Hva skal den kommunale planstrategien vise Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Planstrategien skal vurdere planbehovet i planperioden og vise hvordan kommunen skal planlegge for å sikre boliger, transport og velfungerende infrastruktur, konkurransedyktig næringsliv, trivelige lokalsamfunn, rekreasjons/grøntområder for befolkningen og videreutvikle gode tjenester innen barnehage, skole, kultur, helse og omsorg. Det som er viktig å merke seg; er at nye mål og strategier for kommunen vedtas ikke i kommunal planstrategi, men i kommuneplanen når den revideres. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot en kommunal planstrategi. Kilde: Veileder fra Miljøverndepartementet I tillegg til å være drøftingsgrunnlag for en eventuell revisjon av kommuneplanen, skal planstrategien avklare hvilke andre planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre. 4

6 Pilene i figuren over viser sentrale sammenhenger mellom planer i kommunens etablerte plansystem. Regelen er at langsiktige overordnede planer gir føringer for mer avgrensete og detaljerte planer. Loven legger vekt på gjennomføring av planer og dette skal sikres ved at planer kobles til en handlingsdel. Kommuneplanens samfunnsdel må derfor kobles med den årlige behandlingen av den fireårige handlingsplanen med økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram. Figuren viser ar det ikke bare er samfunnsdelen som er førende for de prioriteringer som foretas i kommuneplanens handlingsdel. Viktige føringer kommer også fra kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner. Disse planene skal være basert på samfunnsdelen, men de gir mer detaljert føringer innenfor en sektor, et tema eller et geografisk område. Ved å knytte handlingsdelen direkte til samfunnsdelen understreker loven at handlingsplanarbeidet ikke er en selvstendig oppgave, men en konklusjon på hvordan samfunnsdelen skal følges opp. Handlingsplanen konkretiseres ytterligere gjennom virksomhetsplaner. 1.6 Samarbeid med andre Kommunen skal samarbeide med nabokommuner, statlige og regionale organer om å avklare kommunens planbehov. Samarbeidet med nabokommuner er viktig fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer. 1.7 Definisjoner I det følgende vil det brukes ord og formuleringer som ikke nødvendigvis er selvforklarende. Disse beskrives kort nedenfor. Kommuneplan: Samlebetegnelse som omfatter samfunnsdel med handlingsdel, og arealdel. Pbl 11-1, 2. avsnitt: «kommuneplanen bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen». Perspektiv 12 år. Kommunedelplan (KDP): Planer for bestemte områder (arealer), temaer eller virksomhetsområder, for eksempel reguleringsplaner (areal), trafikksikkerhetsplan (tema) eller omsorgsplan (virksomhetsområde). Perspektiv 4 år. Handlingsdel: Den fireårige oppfølgingen av kommuneplanen. Økonomiplanen kan inngå i handlingsdelen. 5

7 2. Planstatus 2.1 Vurdering av gjeldende kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel ( ) godkjent i kommunestyret Kommuneplanens arealdel ( ) godkjent Kommuneplanen samfunnsdelen og arealdelen er kommunens langsiktige og overordnendepolitiske styringsdokument og har en planhorisont på minst 12 år. Kommuneplanens handlingsdel økonomiplan, årsbudsjett og handlingsprogram rulleres hvert år, disse har en fireårig planhorisont og er det mest styrende overordnende plandokument. Kommuneplanens arealdel ( ) bør revideres i løpet av denne kommunestyreperioden. Kommunedelplaner: Kommunedelplan for Toke med Oseidvann ( ) Vedtatt august Kommunedelplan for Gautefallheia ( ), Planen er egengodkjent i kommunestyret i 2006, men ikke stedfestet pga innsigelser til område H1 og H19. Planen er under revidering med tanke på å planlegge en helhetlig infrastruktur, der også sommer og vinterløypenett inngår. Kommunedelplan for Prestestranda ( ) vedtatt i 1997 Reguleringsplaner/områderegulering Pågående prosesser: Reguleringsplan for Neslandsvatn : (forventes vedtatt i løpet av 2012) Reguleringsplan for Motjenn : (forventes vedtatt i løpet av 2012) Reguleringsplan for nedre sentrum: (forventes vedtatt i løpet av 2013) Revidert kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet (forventes vedtatt i løpet av 2012) Energi og klimaplan Drangedal kommune (på høring med frist ) Folkehelseplan (forventes vedtatt innen 2012) Vurdering o g behov for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, kommunedelplaner: Kommuneplanens samfunnsdel ( ) vedtatt i kommunestyret , Formålet med kommuneplanen er at aktørene i kommunen, private og offentlige, skal samordne ressursbruken i den retningen som er staket ut gjennom politiske prosesser og vedtak i kommunestyret. Planen skal sikre forutsigbarhet og klargjøre de politiske prioriteringene. Kommuneplanen er en plan for hele Drangedal. Planens eier er kommunestyret, og formannskapet har ansvaret for å påse at tiltakene har den forventede framdrift i henhold til planen. Planen bør revideres i løpet av kommunestyreperioden. Kommuneplanens Arealdel ( ) godkjent , bør revideres i løpet av kommunestyreperioden. Arealplanen er en del av kommuneplanen og skal sikre god og langsiktig forvaltning av arealer og andre naturressurser i Drangedal. Det er derfor viktig at 6

8 arealdelen revideres. Det er stor pågang av søknader der det til stadig må gis dispensasjoner fordi det ikke er hjemmel i overordnet plan til ulike tiltak. Kommunedelplan for Gautefall: Kommunedelplan for Gautefall ble delvis vedtatt av kommunestyret i 2006, men Fylkesmannen kom med innsigelse på to av hytteområdene og planen ble slik aldri formelt godkjent. Formålet med dette planarbeidet er å tilrettelegge for økt næringsaktivitet og sikre grunnlag for det nye interkommunale VA-anlegget på Gautefall. Ved ny Plan- og bygningslov i 2008 ble det i 30-6, gitt hjemmel også for å kreve at eksisterende fritidsboliger skal kunne tilkobles til felles vann og avløpsnett. Vilkåret for denne hjemmelen/kravet er at det må være bestemt (pålagt) i overordnet plan. Det er derfor viktig at både bestemmelser og plankart blir revidert og oppdatert etter ny plan og bygningslov. Det er viktig å huske på at overordna planer er styringsverktøyet til kommunen. Det anbefales å revidere følgende planer i perioden Næringsplan/landbruksmelding vedtatt 21.juni 2007 Kulturminneplan (kan evt. inngå som et eget kapittel i Kulturplan) Kulturplan (Boligsosial handlingsplan - melding) Kommunedelplan for Gautefall kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanens Arealdel ( Kommunedelplaner/sektor- og temaplaner: Det må foretas en vurdering av om arbeidet med en tema- eller sektorplan skal ha status som en kommunedelplan. Det vil normalt være kravene til bredere deltagelse enn kommunenes egen som avgjør om det er hensiktsmessig å organisere arbeidet som et formelt planarbeid i henhold til plan og bygningsloven. Prosessreglene i plan og bygningsloven er relativt omfattende og det bør derfor foretas en grundig vurdering av hensiktsmessigheten av å organisere arbeidet i en formell planprosess. En slik prosess medfører bl.a. utarbeidelse av formelle plandokumenter, høring/offentlig ettersyn, politisk behandling etc. Alternativet, der hvor det eventuelt ikke følger av ulike lovkrav, kan være å organisere arbeidet i en intern prosess, som f.eks. en handlingsplan som ikke er omfattet at prosessreglene i plan og bygningsloven, se neste avsnitt. 2.3 Handlingsplaner, prosjekter, utredninger etc.: Kommunen har løpende behov for å utarbeide ulike type planer/prosjekter/dokumenter utover formelle kommunedelplaner. Ofte settes det fra statlig hold krav til at kommunene skal utarbeide f.eks. handlingsplaner innenfor ulike kommunale tjenesteområder. Slike krav kan også være knyttet til gjennomføringen av statlige satsinger og betingelse for å få økonomiske tilskudd. Kommunen vil også innenfor den løpende tjenesteleveransen ha behov for å utarbeide ulike type planer knyttet til avgrensede temaer eller tjenester. Viktige interne problemstillinger vil i neste fase kunne danne underlaget for et videre, formelt planarbeid. 7

9 2.4 Sektor for Helse og velferd Boligsosial handlingsplan ble vedtatt i februar 2012, planperioden er 8 år ( ). Handlingsplan for å forebygg barnefattigdom ble vedtatt i februar 2012, planperioden er 4 år. ( ). Helhetlig rusmiddel-politisk handlingsplan er under rullering nå, forventes behandlet i kommunestyre første kvartal Planer som må på plass: Plan for helse- og sosialberedskap Plan for folkehelse Planer som bør på plass: Plan for Helsestasjon Rullering plan for Skolehelsetjeneste Rullering plan for psykisk helse Det er signaler fra Helse og velferd om en Helhetlig helse og omsorgsplan. 2.5 Næringsplaner Næringsplan/landbruksmelding vedtatt 21. juni Ikke behov for revisjon. Kommunestyret har vedtatt at strategisk næringsplan for Grenland skal gjelde som næringsplan. Det skal også utarbeides årlige handlingsplaner for Drangedal. Næringssjefent ønsker å få satt i gang rullering av kommuneplanens politiske del. Dette er et arbeid som bør prioriteres høyt. Kommuneplanens arealdel bør også rulleres. Stemmen Næringspark vedtatt i 1967 er en plan som absolutt må revideres. 2.6 Kultursektoren: Planer på tvers av sektorer som eksisterer i dag: Ungdomsplan vedtatt i 1996, handlingsdelen revidert i Bør revideres. Aktivitetsplan for kulturskolen Aktivitetsplan for den kulturelle skolesekken lokal del, årlig plan som godkjennes av Fylkeskommunen årlig. Aktivitetsplan for Kulturskolen og Kulturtreet, kulturplan for grunnskolen i Drangedal, fortsetter å være selvstendige planer, men det er et innmeldt behov fra kultursektoren i kommunen for å se disse planene, samt Ungdomsplan, i sammenheng med andre overordna utfordringer på kulturfeltet. Hensikten er da å få laget en Kulturplan som: Blir et godt styringsverktøy for administrasjonen og politikere Bidrar til å gi forutsigbare rammer for det frivillige kulturlivet Tilrettelegger for økt samspill på tvers av ulike sektorer og fagområder, både i forhold til kommunens interne og eksterne aktører 8

10 Bedrer tilgangen til kulturdeltakelse for hele befolkningen. Kultursektoren i kommunen vil være ansvarlig for planarbeidet. Når det gjelder idrett og fysisk aktivitet (herunder friluftsliv) så finnes det en egen Kommunedelplan for dette, revidert i Den nye Drangedal 10-årige skole vil inneholde en kultursal, og et godt samarbeid mellom kultursektor, skolesektor, Kulturskolen og det frivillige kulturlivet blir viktig for å utnytte kultursalen maksimalt. En overordna Kulturplan bør si noe om tiltak og strategier innenfor disse temaene: -Ungdom -Kulturtiltak for eldre (Den Kulturelle Spaserstokken) -Kulturskole -Kulturplan for grunnskolen i Drangedal -Kulturplan for barnehagene i Drangedal -Frivillig virksomhet -Kulturminner -Kultursal -Bibliotek -Scenekunst. 2.7 Skjematisk oversikt over gjeldende planstatus og planbehov Beskrivelse av planen/formål Sist behandlet/ Vedtatt Oppstart Avsluttes Kommuneplaner Samfunnsdel Arealdel Handlingsprogram med årsbudsjett Kommunedelplaner Kommunedelplan for Toke m/oseidvann Hovedmålet i Drangedal er å stabilisere folketallet og deretter få til befolkningsvekst. Ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Jfr. Pbl 11-2 Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk, jfr. Pbl Kommunedelplanen skal bidra til å utvikle denne delen av kommunen i henhold til vedtatt kommuneplan ( ). KDP- er en overordnet plan og styringsredskap i forhold Kommunestyret ( ) Kommunestyret ( ) Kommunestyret 2011 Kommunestyret august ( ) Årlig i desember 9

11 Kommunedelplan for Gautefall Kommunedelplan for Prestestranda Revidert KDP for idrett og fysisk aktivitet ( ) Overordner kommunal ROSanalyse og kommuneplanens kap. 5 samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Viktige reg.planer kommunalt initiert. Områderegulering og detaljregulering Reguleringsplan for Neslandsvatn 10 til PBL. Planen tilrettelegger for økt boligbygging og hyttebygging rundt Toke. Drangedal kommune har startet arbeidet med å revidere kommunedelplan for Gautefallheia. Det foreligger en kommunedelplan for Gautefall som ble vedtatt av kommunestyret i 2006, men Fylkesmannen kom med innsigelse på to av hytteområdene og planen ble slik aldri formelt godkjent. Formålet med dette planarbeidet er å tilrettelegge for økt næringsaktivitet og sikre grunnlag for det nye interkommunale VAanlegget på Gautefall. Deler av planen er varslet planoppstart (Nedre sentrum). Planen tar for seg Nedre sentrum og legger til rette for en økt bolig/leilighetsbygging ROS-analysen skal legges til grunn til kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. Egengodkjent i kommunestyret i 2006 ( ) Planprogrammet forventes vedtatt i første halvdel av Kommunestyret i ( ) Vedtatt i april 2012 og revidert i juni Forventes vedtatt i 2013 Forventes vedtatt i 2012 Er under revidering i 2012 Vedtatt Forventes vedtatt i løpet 2012/2013 Reguleringsplan for Motjenn Er under revidering i Vedtatt i kommunestyret i Forventes vedtatt i Reguleringsplan for Nedre Sentrum (del av kommunedelplan for Prestestranda) Er varslet planoppstart i 2012 Forventes vedtatt i 2013 Reguleringsplan for Denne planen bør få en høy Vedtatt i Forventes vedtatt i løpet 2012/2013 Forventes vedtatt i løpet 2012/2013

12 Stemmen industriområde prioritet fo kommunestyret i 1967 Energi og klimaplan ( ) Handlingsplaner Sektor for Helse og velferd Næringsplan/landbruksmeld ing Boligsosial handlingsplan Handlingsplan for å forebygge Barnefattigdom Helhetlig Rusmiddel-politisk handlingsplan Plan for Helse- og sosialberedskap Plan for Folkehelse Plan for helsestasjon Rullering plan for Skolehelsetjeneste Rullering plan for psykisk helse Plan for Helhetlig helse og omsorgsplan Bolig-politisk handlingsplan Handlingsplaner for Kultur avdelingen Hovedmål med planen er å få et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi og klima i kommunen, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Planen skal være vurderingsgrunnlag for prioriteringer ved fremtidige bygge- og utbyggingssaker, og planen skal fungere som støtte ved saksbehandling og vedtak i energiutbyggingssaker. Den tar for seg både offentlige og private bygg, næringsvirksomhet, transport og energiforsyning. Må på plass Må på plass Bør på plass Bør på plass Bør på plass Bør på plass Forventes vedtatt i kommunestyret i ( ) Vedtatt i kommunestyret i 21.juni 2007 Vedtatt i februar ( ) Vedtatt februar ( ) Er under rullering Forventes vedtatt i løpet av 2012 Forventes behandlet i kommunesty ret første kvartal i

13 Overordna Kulturplan En overordna kulturplan bør si noe om tiltak og strategier innenfor disse temaene: ungdom, kulturtiltak for eldere (den kulturelle spaserstokken) kulturskole, kulturplan for grunnskolen i Drangedal. Kulturplan for barnehagene i Drangedal, frivillig virksomhet, kulturminner, kultursal, bibliotek, scenekunsr. Ungdomsplan Vedtatt i Handlingsplanen revidert i 2000 Aktivitetsplan for kulturskolen Kulturtreet (kulturplan for grunnskolen i Drangedal) D Det er også boligområder i kommunen som ikke har reguleringsplan. Her kan nevnes Lauvåsen og Sjømannsbyen. Disse feltene er fulle, så skal det bygges noe mer her må det lages planer. 3. Utviklingstrekk i Drangedal 3.1 Befolkningsutvikling Framskriving av folketallet etter alder og totalt folketall årig Folketall Folketall Folketall Folketall Folketall Folketall Folketall Totalt

14 3.2 Framskriving av folketallet i Telemark (2030), endring i prosent - Kilde: SSB, oppdatert År 2030 Kommune Endring Bø 28,03% Nissedal 18,04% Porsgrunn 15,44% Skien 15,01% Kragerø 13,77% Siljan 11,27% Vinje 11,22% Notodden 10,81% Drangedal 9,86% Fyresdal 9,21% Seljord 7,94% Sauherad 6,40% Bamble 3,14% Nome 2,90% Tinn 0,38% Kviteseid 0,04% Hjartdal -0,56% Tokke -4,68% Kilde: Telemarksbarometeret Konklusjon: I følge framskrivinger av folketallet etter alder og totalt folketall skal det være mulig å oppnå målet i Kommuneplan om 4200 innbyggere i kommunen i Framskrivingene går helt fram til Alderssammensetning: Antall barn og unge 0-20 år vil da i perioden holde seg forholdsvis stabil, antall eldre over 80 år vil ha en jevn prosentvis økning i forhold til det totale folketallet fram mot Endring i folketall i prosent er framskrevet positivt til 9,86 % økning i folketallet i 2030, som nr. 9 av kommuner i Telemark som prosentvis vil øke mest i folketall fram mot Innflytting, utflytting, nettoinnflytting Kommune Endring Person er Persone r Personer Persone r Persone r Persone r Innflyttinger Drangedal Utflyttinger Nettoinnflytting Kilde: Telemarksbarometeret 13

15 Konklusjon: Blant annet som følge av Nederlandprosjektet (2007, med utløp 2011), var det i denne perioden noen år med en relativ stor nettoinnflytting til kommunen. Toke brygge er nå et Bolyst- og tettstedsutviklingsprosjekt over fire år ( ) som har som et av målene og skape folketallsvekst. 3.4 Pendling og sysselsatte etter næring. Kommune Personer som pendler inn i regionen Personer som pendler ut av regionen Nettopendling Drangedal Kilde: Telemarksbarometeret 3.5 Utpendling Kommune Andel utpendling Siljan 71,2% Sauherad 59,6% Bamble 54,1% Hjartdal 46,2% Drangedal 45,1% Nome 43,9% Porsgrunn 42,3% Bø 41,0% Kviteseid 40,1% Tokke 36,0% Nissedal 34,4% Skien 32,9% Seljord 32,5% Vinje 31,1% Fyresdal 30,8% Notodden 26,2% Kragerø 23,3% Tinn 14,0% Kilde: Telemarksbarometeret Konklusjon: Drangedal er nr. 5 i Telemark i prosentvis antall av sysselsatte som pendler ut av kommunen til jobb. 14

16 3.6 Sysselsatte etter næring Kilde: Telemarksbarometeret År Næring Bergverksdrift og utvinning Bygge- og anleggsvirksomhet Elektrisitet, vann og renovasjon Finansiering og forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Helse- og sosialtjenester Industri Informasjon og kommunikasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Off.adm., forsvar, sosialforsikring Overnattings- og serveringsvirksomhet Personlig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Transport og lagring Undervisning Uoppgitt Varehandel, motorvognreparasjoner Totalt Konklusjon: Helse- og sosialtjenester, varehandel, motorvognreparasjoner, undervisning og bygg- og anleggsvirksomhet er de områdene som sysselsetter flest av de som er bosatt i kommunen. Sysselsatte i jordbruk og skogbruk viser en klar nedgang. Få er sysselsatte i industri. 3.7 Folkehelseprofiler- : Fra 2012 er det på nettsiden til Folkehelseinstituttet mulig å lage Folkehelseprofiler for hver enkelt kommune i hele landet. Temaområdene er valgt ut i fra et forebyggingspotensial, det gjelder også området for helse og sykdom. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning. Om befolkningen Det har vært en reduksjon i befolkningen i kommunen i Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levekår Flere personer har grunnskole som høyeste utdanning sammenlignet med landet forøvrig. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet forøvrig. Arbeidsledigheten er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn i landet for øvrig 15

17 Miljø Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater mhp. E. coli, i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktig vannverk, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Antall som legges inn på sykehus for personskader etter ulykker er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Levevaner Røyking ser ut til å være et større problem enn ellers i landet, vurdert etter andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll. Vi har ikke tall for resten av befolkningen. Tall for overvekt på kommunenivå er under utarbeidelse. Helse og sykdom Antall personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Hjerte- og karsykdom, vurdert etter antall pasienter behandlet i sykehus, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet. Utbredelsen av KOLS og astma hos voksne er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet, basert på bruk av legemidler (45-74 år). Utbredelsen av type 2-diabetes, målt ved bruk av legemidler, er ikke entydig forskjellig fra landsgjennomsnittet (30-74 år). FOLKEHELSEPROFIL Generell konklusjon: Folketallet viser i følge framskrivinger en positiv utvikling for Drangedal i planperioden. Det relativt lave antall arbeidsplasser i kommunene i forhold til folketall og arbeidstakere medfører en stor andel pendlere blant innbyggerne. Den sentrale plasseringen i forhold til de omkringliggende byregionene bidrar sannsynligvis også til en større andel pendlere enn det som er gjennomsnittlig på landsbasis. Folkehelse i alt: for å møte utfordringene innenfor helse- og velferdssektoren er det nødvendig med en sterkere satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Økt satsing på folkehelsearbeid er en viktig del av Samhandlingsreformen. Et sentralt perspektiv i Samhandlingsreformen er at de viktigste faktorene som påvirker befolkningens helse ligger utenfor helsesektoren. Det er derfor nødvendig med et kunnskapsbasert folkehelsearbeid hvor det arbeides systematisk innenfor mange sektorer. Sosial ulikhet i helse blir, av Helsedirektoratet, utpekt til en av de største folkehelseutordringene. Forskning viser at oppvekstkår, foreldres/foresattes utdanningsnivå og arbeidssituasjon er av stor betydning for familiers evne til å ta helsefremmende valg. I kommunal planstrategi for Drangedal er det lagt opp til at fokusområde i videre planarbeid blir avklart i planprogram for den enkelte plan. Utfordringsbildet og nasjonale og regionale føringer skal i den sammenheng og legges til grunn. Det skal fokuseres på de viktigste utfordringene kommunen står overfor. 16

18 Det skal være utfordringer kommunen har forutsetninger for å gjøre noe med. Det skal være utfordringer som er egnet for «løsning» gjennom plan. Planarbeid skal vere behovsstyrt og ikke mer omfattende enn nødvendig. Kommuneplanen sin samfunnsdel langsiktig del legger føringer for all videre planlegging og gjennomføring av tiltak i kommunen. Arealdelen av kommuneplanen skal bygge på denne. Begrepet kommunedelplan blir brukt for planer som er formalisert gjennom saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven. Begrepet temaplan eller sektorplan blir brukt om planer som tar for seg spesielle tema, men uten saksbehandling som er nevnt over. For å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel, skal mål og strategier konkretiseres gjennom kommuneplanens handlingsprogram. Handlingsprogrammet skal revideres hvert år. Økonomiplanen, inkl. budsjett, skal være en del av kommuneplanens handlingsprogram (Kommuneplanens handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett). Planlegging er et virkemiddel for å sikre god samhandling mellom de ulike sektorene. Organisering og medvirkning i planprosessene er viktig i plansammenheng. 17