Samferdselsstatistikk for Aust-Agder (2015)

Transkript

1 Samferdselsstatistikk for Aust-Agder (2015) I

2 Innhold Sammendrag 1 Faktorer som påvirker trafikkutvikling 2 Befolkningsøkning 2 Pendling 3 Trafikk/reduksjon av biltrafikk 4 Reisevaner 5 Areal og transportplan 6 Busstilbud 7 Infrastruktur for reduksjon av biltrafikk 8 Sykkel 9 Myra Sykkelgård 10 Samferdselsstatistikk 11 Trafikktellinger 11 Ulykkesstatistikk 20 Jernbane 21 Elbil 21 Transporttjenesten for funksjonshemmede 22 Kilder II

3 Sammendrag Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1522 kilometer med fylkesveg og 67 km gang- og sykkelveger. Fylkesvegene har ulik standard og ulik funksjon. Denne rapporten presenterer statistikk knyttet til ulike samferdselsområder i Aust-Agder, slik at man kan danne et grunnlag for å vurdere trafikkbildet i fylket. På tross av at et flertall av befolkningen har tilgang til kollektivtransport viser trafikktellinger av trafikken i Aust-Agder øker. Den nye firefelts motorveien fra Grimstad til Kristiansand (2009) har også bidratt til økt pendling mellom Agderfylkene. For å imøtekomme målsettingene i Nasjonal Transportplan ( ) bør Aust-Agder legge til rette for miljøvennlig transport i videre planarbeid, og jobbe videre med forbedringsmuligheter innenfor dagens busstilbud. Det er en økning i miljøvennlig transport som henholdsvis jernbane og elbil i fylket. Det forventes at andelen ladbare biler vil øke fra dagens 2 % til 10 % i Det jobbes med å jobber med å øke sykkelandelen, i 2015 fikk Aust-Agder 11,5 mil i statlig tilskuddsordning for «økt sykkelbruk». Det er gjort flere tiltak, og spesielt i Arendal og Grimstad har skrevet under avtale som sykkelbyer. Myra sykkelgård har stor suksess for skolene i fylket, samt innbyggere generelt. 997 elever var igjennom opplæring i Det jobbes med å få enda flere elever til å gjennomføre opplæring. 1

4 Faktorer som påvirker trafikkutvikling Det er flere forhold som påvirker trafikkutviklingen. Det er et komplisert samspill mellom ulike faktorer (Johansen, K., 2006). De viktigste faktorene over et toårsperspektiv er følgende: Økonomisk utvikling Befolkningsendringer Infrastrukturendringer Værforhold For andre faktorer er endringene mer betydelige og gir utslag fra år til år, disse omfatter: Arealbruksutvikling Utviklingen i produksjons -, distrubisjons- og handelsmønstre Utvikling i relative prisforhold knyttet til eie og drift av kjøretøy Trendforandringer (knyttet til preferanser og teknologi) Forekomst av kø og køproblemer (Johansen, K., 2006). Befolkningsøkning 1 januar 2015 var folketallet i Aust-Agder Dette er en økning på 5,8 % fra 2010 og utgjør en andel av nasjonal vekst på 2,0 %. Froland er den kommunen med størst prosentvis vekst på 10,6 % fra , og deretter følger Lillesand med 9,2 %, Grimstad med 7,8 %, Birkenes med 7,4 %. Arendal har en økning på 6,2 %. Bykle har for samme perioden de laveste tallene med en nedgang på 3,8 %. 2

5 Kommune Vekst % Risør ,2 % Grimstad ,8 % Arendal ,2 % Gjerstad ,1 % Vegårdshei ,0 % Tvedestrand ,8 % Froland ,6 % Lillesand ,2 % Birkenes ,4 % Åmli ,6 % Iveland ,9 % Evje og Hornes ,0 % Bygland ,8 % Valle ,9 % Bykle ,8 % Totalt ,8 % Tabell I: Folkemengde pr 1. januar, Aust-Agder Viktige faktorer som påvirker transportetterspørselen er endringer i folketallet, mønsteret i bosetting og arbeidsplasser. Pendling Pendling mellom bosted og arbeidsplass har hatt en stadig økning siden år 2000 innen begge Agderfylkene. Åpningen av firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009 har bidratt til økt pendling mellom Aust og Vest Agder. Dette gjenspeiler betydningen av gode veier for arbeidsmarkedsregionen (Jonassen, J., Å, 2015). Ny E18 fra Arendal til Tvedestrand vil også føre til økt pendling fra øst inn til Arendal. Det vil si en ytterligere forstørring av det felles bo og arbeids-markedet som allerede er etablert. For å begrense veksten i persontrafikken er det viktig å kunne tilby et attraktivt busstilbud mellom byene langs E18. Det vil si med høy frekvens og kortest mulig reisetid. 3

6 Figur I: Andel pendlere 2015 Arendal er fylkeshovedstad og betjener flere av de omliggende kommuner med arbeidsplasser. Innpendlingen er prosentvis størst fra Froland der 48 % av de sysselsatte jobber i Arendal. Tilsvarende tall for Grimstad og Tvedestrand er på 22 %, Vegårshei en andel på 16 %, Åmli og Risør har en andel på 11 % hver av de sysselsatte. Kommunene i Setesdal har større arbeidsmessig tilknytning til Kristiansand, og i Lillesand pendler 29 % til Kristiansand mot henholdsvis 3,6 % til Arendal. Trafikk/reduksjon av biltrafikk I følge Nasjonal Transportplan (NTP) og Regionplan Agder 2020 må transportsektoren utvikles miljøvennlig. Befolkningsveksten gir økt transportbehov, og for å håndtere dette må det tilrettelegges for miljøvennlig transport og arealplanlegging som bidrar til å reduserer transportbehovet. For storbyene er det et mål om at veksten i persontransporten skal tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Det er nødvendig for å følge opp Norge sine forpliktelser fra Parisavtalen der vi må gjennom en omstilling mot et lavutslippssamfunn innen Skal vi nå 2 graders målet om maks temperaturstigning i verden må det til en 40 % reduksjon av klimagassutslippene i 2030 i forhold til nivået i

7 De byregioner som inngår bymiljøavtale forplikter seg til nullvekst i persontransport med privatbil. Reisevaner Siste undersøkelse var i 2013/2014. Dette er den syvende i rekken. Formålet er å kartlegge befolkningen reiseaktivitet og reisemønster. Rapporten er laget på bestilling og finansiert av transportetatene og for Aust-Agder har fylkeskommunene bidradd til finansiering av et tilleggsutvalg for å få utfyllende informasjon fra kommunene som inngår i areal- og transportplansamarbeidet for Arendalsregionen. (hentet fra Urbanet Analyse sin rapport 62/2015) Noen stikkord er: Befolkningens tilgang til bil har økt. 93 % har førerkort for bil. Hver husholdning har i gjennomsnitt tilgang til 1,5 biler. Det er en lavere andel førerkort og tilgang til bil i sentrale byområder. Reisevaneundersøkelsen 2013/14 viser at kollektivreiser utgjør 6 % av alle reiser i region sør, men kun 4 % i Arendalsregionen. Denne andelen må økes for at vi skal nå mål om redusert biltrafikk i tråd med Regionplan Agder Et flertall har tilgang til kollektivtransport. 60 % innenfor en avstand på 500 meter, men bare rundt 7 % har tilgang til bussruter med en frekvens på mer enn 4 i timen. Det har de siste år vært liten endring i befolkningens tilgang til kollektivtransport og dermed også andel 5

8 kollektivreiser. Det jobbes nå med å forbedre denne gjennom areal- og transportplanarbeidet og ei bypakke for Arendalsregionen. Vi reiser lenger per dag enn tidligere og 72 % av alle reiser i Arendalsregionen er bilreiser, mens 17 % er gangturer, 4 % er sykkelturer og 4 % er kollektivreiser. 30 % av bilreisene er under 3 km. Det innebærer at det er et stort potensial for gåing og sykling. Areal og transportplan Arbeidet med en Areal- og transportplanen startet opp høsten Den skal legge felles og langsiktige rammer for bolig, areal- og transportutvikling i Arendalsregionen. Planen er et partnerskap mellom de fire kommunene Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand, Aust- Agder fylkeskommune og Statens Vegvesen. Prosjektledelsen sitter i fylkeskommunen. Hovedmålet er å løse transportutfordringene slik at en reduserer veksten i persontransporten. Planen skal fremme miljøvennlige transportformer som gåing, sykling og bussbruk, dvs. gjøre hverdagen enklere ved å reise smartere og mer effektivt. Planen skal bidra til å redusere klimautslipp og lokal forurensning, og den skal gi rammer som fremmer en bærekraftig næringsutvikling. Målet er også trafikksikkerhet og folkehelse samt å skape trivelige, attraktive og levende byer og tettsteder. Planen skal belyse konsekvenser for areal- og transportbruk av ulike fremtidsbilder i et 2025 og 2040 perspektiv. Det vil si ulike utbyggingsmønstre der en sammenligner det å bygge tett, sentrumsnært eller langs kollektivakser med å bygge mer spredt. Fremtidsbildene med forventet befolknings-utvikling fram mot 2040, utløser ulike transportbehov og trafikkvekst samt fordeling av trafikken på vegnettet. Det fremtidsbildet som bidrar til måloppnåelse og samtidig gir felles og omforente rammer for kommunal planlegging, vil bli anbefalt. Planen skal posisjonere Arendalsregionen for ei byregionpakke. Byregionpakka vil inneholde konkrete tiltak som fremmer miljøvennlige transportformer blant annet finansiert gjennom ei bompengepakke. Denne pakka skal søkes kombinert med statlige belønningsmidler og legge grunnlaget for en bymiljøavtale på sikt. 6

9 Busstilbud Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) har ansvar for skoleskyss til grunnskoler og videregående skoler i Vest-Agder, og i deler av Aust-Agder (Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei). AKT fikk i 2015 ca 100 mill. kroner av fylkeskommunen for administrasjon av drift og kollektivtransport (buss) og skoleskyss i ruteområdene øst og vest. Dette vil si kystområdene samt Vegårdshei og Gjerstad. Bussene på inje 100 og linje 101 står for 57,6 % av alle bussreiser i Aust-Agder, og det jobbes derfor spesielt med disse. Det arbeides med å optimalisere linje 100 som går fra Arendal til Kristiansand, som utgjør 34, 8 % av alle avgangene i Aust-Agder. Totalt fra økte antall reiser på linje 100 med 17 %. Dette forklares i hovedsak med at bussen fra og med 1. januar 2015 starter ved Sam Eyde videregående skole på Myra i Arendal, men også ved at linje 100 utilsiktet har tatt noe av veksten av lokale reiser fra linje 101 der disse linjene følger samme trase. I forbindelse med ATP-samarbeidet i Arendalsregionen er det også igangsatt et mulighetsstudie for å se på optimalisering av kollektivtilbudet. Dette vil både se på forbedringsmuligheter innenfor dagens rammer og på potensialer som kan tas ut gjennom fremtidig bypakke for Arendalsregionen og eventuelt belønningsmidler. Dersom tilbudet skal forbedres innenfor eksisterende rammer, må det innebære mindre flatedekning (det geografiske området som bussen dekker) og økt frekvens på de viktige kollektivlinjene som for eksempel langs fv 410 og fv 420 og mindre i mer tynt befolkede områder. Tall fra reisevaneundersøkelsen (RVU) 2013/14 viser at i Arendalsregionen bor 60 % av befolkningen under 500 meter fra en holdeplass for kollektivtransport som det kan være aktuelt å bruke, mens 19 % bor mellom meter fra holdeplass. De resterende 31 prosentene må gå en km eller mer. Flatedekningen til kollektivtilbudet må derfor regnes som god. Frekvensen på de fleste linjene er relativt lav og kun 9 % opplever at det er fire eller flere avganger i timen ved sin nærmeste holdeplass. 47 % oppgir at den går minst to ganger i timen. De resterende 44 prosentene oppgir at kollektivtilbudet går en gang i timen eller sjeldnere. Befolkningen har bedre tilgang til kollektivtransport i Arendal sentrum enn i resten av Arendalsregionen (Reisevaner i Region Sør, 2014). Indeks for tilgang til kollektivtransport brukes for å gi sammenlikningsgrunnlag mellom ulike regioner. Her defineres kollektivtilbudet som svært godt dersom frekvensen for kollektivtransporten er minst 4 ganger per time og det er under 1 km til holdeplassen. Høy avgangsfrekvens er viktig for å øke kollektivtilbudets konkurranseevne i forhold til bil. 7

10 Vurdert i forhold til denne indeksen er det i dag en ganske liten andel av befolkningen i Arendalsregionen som har tilgang til et svært godt kollektivtilbud. Byfergene i Arendal er en viktig del av kollektivtilbudet til og fra sentrum. Fergene er i dag et privat tilbud. Selskapene har inngått samarbeid ved at de samseiler på tider hvor det er få passasjerer. På den måten har de fått ned utgiftene noe. Selskapene har søkt fylkeskommunen om tilskudd. Det har en ikke mulighet til å tilby, uten at ferjetrafikken legges ut på anbud. Ved anbudsutsetting kan tilbudet tilrettelegges bedre. Det jobbes med å utrede mulighetene for el-ferge og bedre kaianlegg og infrastruktur på land. Infrastruktur for reduksjon av biltrafikk Utbygging av infrastruktur et viktig virkemiddel for å redusere biltrafikken. NTP har et mål om å styrke framkommelighet for lokal kollektivtransport, syklende og gående. Dette innebærer kollektivfelt, gang og sykkelveier, gater og snarveier. I ble det startet eller ferdigstilt følgende utbygging av infrastruktur for buss og sykkel/gange i Aust-Agder: Sykkelfelt Strømmen His (Fv 420 Arendal). Ferdigstilt. Sykkelfelt Torsbudalen (Fv 420 Arendal). Under arbeid? Gang- og sykkelveg på Tromøybroa (Fv 409 Arendal). Ferdigstilt. Fortau på Fjærkleivene (Fv 410 Tvedestrand). Under arbeid. Sykkelfelt på Parkveien (Fv 420 Arendal). Ferdigstilt. Gang og sykkelveg Frydendal Østebø (Fv 416 Risør). Under arbeid. Gang og sykkel fortau Sømsveien (Fv 35 Grimstad). Ferdigstilt. Fortau på Strand (Fv 420 Grimstad). Under arbeid. Gang og - sykkelveg (FV 402 Storemyr Birkeland). Ferdigstilles i Lillesandsveien fortau (FV 48). Under arbeid. Sykkelfelt/fortau/kollektiv/ts Biesletta (FV 420 Grimstad). Ferdigstilles 2016 Fortau Roresanden (FV 404 Grimstad). Under arbeid. Gang-sykkelveg Blakstad bru Osedalen. Ferdigstilt. 8

11 Sykkel I dag er sykkelandelen i Aust-Agder 4 % (2014). Statens Vegvesen har sektoransvar for sykkel, med bland annet ansvar for å spre kunnskap og kompetanse om tilrettelegging for sykkel. Dette gjør de blant annet med Sykkelbynettverket, som er et sykkelfaglig nettverk for ansatte i kommuner, fylkeskommuner og Statens Vegvesen. Aust-Agder fylkeskommune er en del av dette nettverket. Fra 2015 ble det innført statlig tilskuddsordning kalt Økt sykkelbruk der Aust-Agder fylkeskommune fikk til sammen 11,5 mill. kroner. Arendal og Grimstad skrev under hver sin sykkelbyavtale , dette er en trepartsavtale mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Hensikten med denne avtalen er blant annet å etablere felles grunnlag og mål for sykkelbyene. Dette omfatter utvikling og oppgradering av hovednett for sykkel, utbyggingsmønster, holdningsskapende arbeid og samarbeid med arbeidsgivere og næringsliv. Det er etablert en sykkelbygruppe med representanter fra alle parter. Hovedmålet er å øke sykkelbruken i begge sykkelbyene med 25 % innen NTP har mål om økning fra 4% til 8% på landsbasis innen 2023 og en økning i byområder til 10-12% i samme periode Finansieringen av tiltakene gjøres gjennom de samarbeidende parters budsjetter. Aust-Agder fylkeskommune har bevilget 1,5 mill kr årlig til både fysiske og aktivitetsskapende tiltak i sykkelbyene, og legger noen føringer for hvordan midlene skal disponeres. Andre innspill og budsjettforslag diskuteres av alle partene i sykkelbygruppen. Sykkelbysatsningen evalueres årlig via et sykkelregnskap etter mal fra Vegdirektoratet. Grimstad sykkelby har gjennomført følgende tiltak i 2015: - Sykkelfelt og skilting på Grooseveien fra Vesterled til Kiwi etablert i juli Sykkelparkering i Arresten P- hus etablert i juni Sykkelparkering, overbygg og stativer samt offentlig pumpe, er kjøpt inn med tanke på etablering i Skal etableres over innkjøring til Arresten, ovenfor busstoppet langs FV Som resultat av midler mottatt gjennom ordningen «tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner» i 2015, ble øvre del av Lillesandsveien utbedret for myke trafikanter. - Sykkelprosjekt for brukere av kvalifiseringstjenesten. Ca 20 kvinner. - Sykle- og gå til skolen aksjonen på alle fire ungdomsskolene vårsemesteret - Sykle til jobben aksjonen med samarbeid bedriftsidrettskretsen og gratis plasser til innbyggere i Arendal og Grimstad - Thor Hushovd og Dag Ottos sykkelløyper i juli - Sykkeldag for studenter under Fadderdagene i august - Beintøft, sykle og gå til skolen aksjoner, på fem av barneskolene i høstsemesteret 9

12 - Aksjon sykkellys september - Mobilitetsuke/dag i september, fokus på rett reisemiks - Oppstart arbeid med Sykkelkortstokk 52 sykkelturer, ferdigstilles i Utarbeidelse og innkjøp av profileringsutstyr. Arendal sykkelby har gjennomført følgende tiltak i 2015: - Anskaffet el-sykler til lokal bruk - Hatt el-sykkelkampanje - Etablert 2 sykkelparkeringsstativer som står på parkeringsplasser i sentrum - Fremmet sykkellys aksjonen - Økt fokus på sykle til jobben - Startet bedriftsidrettslag sykkel - I gang med sykkelparkeringsplan- innomhus inkludert - Økt fokus på sykkel i planarbeidet - med arbeidet om sammenhengende gang og sykkelveinett - Beintøftkampanjen er et eksisterende tilbud som nå er inkludert i sykkelbysatsing - Utarbeidelse og innkjøp av profileringsutstyr Myra Sykkelgård I 2015 ble det inngått en ny 10-årig avtale som omhandler drift og finansiering av Myra Sykkel og Aktivitetsgård i Arendal. Aust-Agder fylkeskommune har eier og driftsansvar for sykkelgården, og finansierer driften. Trygg Trafikk er engasjert til å administrere den daglige drift, stipulert til å tilsvare ½ årsverk. Sammen med ansatte fra Arendal trafikkstasjon utfører de undervisning for lærere og skoleelever i fylket. Det ble gjennomført 27 undervisningsdager i løpet av 2015, 34 skoler med 997 til sammen deltok. Det er enda 39 skoler som ikke deltok i fjor, dette jobbes med av en ansatt i Trygg Trafikk for å bedres i Det organiseres slik at det er gratis for elever og lærere med busstransport til og fra Sykkelgården. 10

13 Samferdselsstatistikk Trafikkmengde på fylkesvegene Prosentvis andel av trafikkbelastning på fylkesvegene Figuren viser prosentandel av fylkesvegene og trafikkbelastning angitt som årsdøgntrafikk. Dette viser eksempelvis at 31 % av fylkesvegnettet i Aust-Agder har under 250 kjøretøy pr. døgn i gjennomsnitt over et år. Trafikktellinger Statens Vegvesen registrer trafikk ved ulike tellepunkter i fylket. Her rapporteres tall ut fra årsdøgntrafikk (ÅDT). ÅDT er summen av antall kjøretøy som har passert et punkt på en vegstrekning i året dividert på 365 dager. Dette gjelder da begge kjøreretninger, slik at hvis det for eksempel er et gjennomsnitt på 500 biler i hver kjøreretning utgjør dette da en ÅDT på Det gjelder for alle typer kjøretøy. Tellepunktene ble oppgradert til kontinuerlige i Før den tid ble det kun foretatt registreringer av punktene hvert 4. år. På Vestre Vallesverd ble det registrert noe oftere i periode pga av den nye E- 18. Årsaken til at det ikke er tall fra alle punktene for alle år, er at det nylig har vært en oppgradering fra nivå 2 (periodiske) til nivå 1 (kontinuerlige). 11

14 Per i dag er det 19 kontinuerlige punkt, mot 12 i Det pågår per i dag en oppgradering av tellepunktstrukturen og intensjonen er at dette skal tredobles til rundt 60 innen få år. Aller helst innen

15 Kartet viser tellepunkter på nivå 1 (kontinuerlige) i Aust-Agder. 13

16 E-18 Longum 18 Nye Rannekleiv E- 14

17 Ny Vinterkjær vest Løehei Lø 15

18 Inntjore FV 171 Selde 16

19 Blødekjærtunellen v/barbu Blødekjærtunellen v/myrene 17

20 Gaardalen Ny Bygland 18

21 Omre 19

22 Ulykkesstatistikk Aust-Agder har i 2015 hatt et rekordlavt antall ulykker på veiene, men dessverre er tallene for drepte og hardt skadde noe høyere enn i l fra Aust-Agder Hentet fra SVV. Tal I 2015 var det 131 ulykker på veiene i Aust-Agder. Antall drepte, hardt skadde og skadde var på 150. I dette ligger 6 drepte, 16 hardt skadde og 128 skadde. Dette er det laveste tallet i løpet av de siste 11 årene. Videre viser tallene fra 2015 at det er utforkjøringer som helt klart er den største uhellskategorien i fylket, der det har vært 800 utforkjøringer med 1045 drepte, hardt skadde og skadde. Videre er utforkjøring og påkjørsel bakfra, med henholdsvis 350 og 328 drepte, hardt skadde og skadde representert høyt. Aust-Agder ligger blant de høyeste i landet i denne kategorien. Fylket har landets høyeste andel drepte/hardt skadde blant både MC og mopedførere, og det samme gjelder også drept/hardt skadde blant aldersgruppen år. Det er i sommermånedene juni, juli og august de fleste trafikkulykkene skjer. Det har skjedd nesten dobbelt så mange ulykker i juni måned som i februar. Fredag er den ukedagen der det skjer flest ulykker, og det er trafikantgruppen bilførere som er høyst representert for drepte og skadde. Til sammen har det vært 2053 ulykker med 64 drepte, 250 hardt skadde og 2607 lettere skadde i Aust-Agder siden

23 Jernbane Bilde hentet fra togkonkurranse.no Arendalsbanen har 9 stoppesteder og går mellom Arendal og Oslo (36 km). Den hadde en økning på 14,4 % flere kunder i 2015, sammenliknet med Totalt er det registrert passasjerer mellom Arendal og Nelaug i fjor. (tall fra NSB) Sørlandsbanen har 30 stoppesteder og går fra Rogaland Vest-Agder Aust-Agder til Telemark (591 km) og registrerte passasjerreiser i Elbil I Aust-Agder er det totalt registrert 1434 elektriske kjøretøy. Antallet er sterkt økende, og det forventes at andelen ladbare biler vil øke fra dagens 2 % til 10 % i (Strategi for ladeinfrastruktur i Agder.) Fordelingen for de ulike kjøretøyene er følgende: Personbiler: 1368 Varebiler: 20 Antall registrerte hybridbiler er: Bensin hybrid: 761 Diesel hybrid: 21 (Tall fra Statens Vegvesen). 21

24 Transporttjenesten for funksjonshemmede Transporttjenesten for funksjonshemmede er et tilbud til godkjente brukere som ikke er i stand til å benytte buss som transportmiddel. Tilbudet er ment til fritidsreiser, handel, besøk og liknende reiser som gjøres i fritiden. Tilbudet er ikke rettighetsbasert og omfanget av tilbudet fastsettes i fylkeskommunens årlige budsjett. Dette tilbudet gis i form av et utsendt TT-kort som inneholder en forhåndsbestemt saldo. Det er brukerne selv som bestiller turene. Det totale antall brukere i Aust-Agder er 2953 fordelt i de ulike kommunene. Dette utgjør turer og genererer km totalt. Kostnaden i 2015 var kr. 22

25 Kilder (Jonassen, J., Å, 2015)

26 24