NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken

Transkript

1 NOTAT: Samlet framstilling av målstruktur for kollektivtrafikken Forslag til målstruktur tar utgangspunkt i overordnede målformuleringer for samferdselsområdet som SAM-utvalget som styringsgruppe har vedtatt lagt til grunn for videre planarbeid. Dessuten tas det også utgangspunkt i de nye målene for trafikkutvikling og reisemiddelfordeling i byområdene som ligger til grunn for arbeidet med bymiljøavtaler mellom staten og byområdene i Norge. Målformuleringene er forankret i AKTs strategiplan Overordnede mål og kollektivtransportens ulike funksjoner Det foreligger følgende overordnede målformuleringer for samferdselsområdet. Disse danner utgangspunkt for videre målstruktur for kollektivtransporten i Vest- Agder: A. Trafikksikkerhet: Null-visjonen: Det skal ikke forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. B. Miljø: Begrense klimagassutslipp og redusere miljøskadelige virkninger av transport, herunder bidra til å begrense transportbehovet. C. Framkommelighet: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for miljøvennlig transport. Bidra til å opprettholde bosettingsmønster, samt binde bo- og arbeidsmarkedsregioner sammen. D. Universell utforming: Bidra til velferd, mobilitet og deltagelse for alle samfunnsgrupper Et transportsystem som er universelt utformet. I den grad det oppstår konflikt mellom ulike mål, skal trafikksikkerhet og miljø ha forrang. Trafikksikkerhet prioriteres i den grad det kommer i konflikt med hensynet til miljøet. Kollektivtransporten har ulike funksjoner i ulike områder. Det er først og fremst i de store byområdene at kollektivtransporten kan gi et bidrag til bedre miljø, redusert trengsel og kollektivtilbud av et omfang som kan erstatte en stor del av bilreisene. Gjennom Nasjonal Transportplan ( ) og klimaforliket er det satt mål om nullvekst i biltrafikken i byområdene. All vekst i persontrafikk skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.i innretningen av kollektivtilbudet vil det derfor legges vekt på særlig å styrke kollektivtilbudet i byområdet. Kollektivtilbudet kan også bidra til å binde bo- og arbeidsmarkeder sammen. Endelig har også kollektivtilbudet et velferdsaspekt for grupper med mindre tilgang til privatbil og bidrar til mobilitet gjennom å tilby transport til prioriterte reiseformål i kommune- og regionsentra.

2 I planen er det satt opp noen generelle mål for utviklingen av kollektivtransporten og dernest gjort en nærmere omtale av ulike trafikkområder hvor målsettingene differensieres ut fra hvilken funksjon kollektivtransporten har i det konkrete området. Dette kan fremstilles i følgende overordnede målstruktur for kollektivtransporten: Målstruktur for kollektivtransporten Trafikksikkerhet Miljø Framkommelighet Universell utforming Kollektivtrafikken prioriteres der den har størst effekt på trafikksikkerhet og miljø gjennom: Bidrag til reduserte utslipp Redusert bruk av privatbil Bidrag til økt framkommelighet og mindre trengsel i byområdet. Mål og strategier: Kristiansand Omegnskommuner til Kristiansand Kollektivtransporten skal bidra til å binde landsdeler, regioner og bo- og arbeidsmarkeder sammen Mål og strategier: Regionale rutetilbud Tilknytning til nasjonale rutetilbud Kollektivtransporten skal bidra til velferd, deltagelse og mobilitet for grupper uten tilgang til egen bil. Kollektivtilbudet skal være universelt utformet Mål og strategier: Lokale rutetilbud Universell utforming Transporttjenesten for funksjonshemmede GENERELLE MÅL FOR KOLLEKTIVTRAFIKKEN: Sammen om å tilrettelegge for et best mulig kollektivtilbud til innbyggerne. Sammen om å tilrettelegge for økt bruk av miljøvennlig transport og godt samvirke mellom kollektivtransport og sykkel, gange samt parkand-ride. Sammen for flere og mer fornøyde kollektivreisende FELLES VISJON: Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt ENKELT Delmål og strategier ATTRAKTIVT Delmål og strategier KOLLEKTIVT Delmål og strategier

3 2. Generelle mål for utvikling av kollektivtrafikken Mange aktører (kommuner, fylkeskommuner, AKT, NSB, Jernbaneverket), påvirker grunnlaget for kollektivtransporten, både indirekte og direkte: Kommunene har ansvar for arealplanlegging, regulering og har som vegholdere sammen med fylkeskommunen og Statens vegvesen, ansvar for infrastrukturen som kollektivtransporten bruker. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for planlegging, krav i kontrakter (bl.a. til materiell), og drift av kollektivtransporten mens operatørene har ansvar for å utføre transporten i henhold til kontrakt. I tillegg har staten, NSB og Jernbaneverket sine ansvarsområder for togtilbudet. Aktørene må stå sammen dersom man skal nå målene om å styrke grunnlaget og konkurransekraften for miljøvennlig transport slik at flere velger å reise kollektivt, sykle og gå. Målstrukturen skiller ikke mellom ansvarsområder, men har et kundeperspektiv. Planen vil i den nærmere omtalen synliggjøre ansvarsfordelingen. Målet er at aktørene står sammen om å bidra til felles visjon for kollektivtransporten: VISJON: Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt Enkelt Attraktivt Kollektivt Tilgjengelig for alle universell utforming Forutsigbarhet Rutestruktur og reisetilbud Takstutforming og betalingsmåter Informasjon Knutepunkt og holdeplasser for enkel på- og omstigning Godt alternativ til bilen og godt samvirke med gange, sykkel og innfartsparkering Reisetid frekvens Pris Kvalitet i hele reisekjeden / kundetilfredshet Miljøprofil Ordinære rutetilbud Skoleruter Transporttjenesten for funksjonshemmede (Temaer som er merket rødt, angir at dette er AKTs ansvarsområder innenfor tildelte økonomiske rammer. For øvrige temaer vil bidrag fra flere aktører være vesentlig for måloppnåelsen. Dette vil fremgå i videre utarbeidelsen av planen.) Delmål knyttet til disse generelle målområdene kan fremstilles slik:

4 ENKELT: Det skal være enkelt å reise kollektivt Tilgjengelig for alle Universell utforming Forutsigbarhet Rutestruktur og reisetilbud Takstutforming og betalingsmåter Informasjon Knutepunkt og holdeplasser for enkel av- og påstigning Flest mulig skal kunne benytte seg av det ordinære kollektivtilbudet. Planlegging og utforming av utearealer, infrastruktur og transportløsninger skjer ut fra omtanke for alle brukergrupper og etter prinsipper for universell utforming. Et forutsigbart rutetilbud Kunden skal kunne stole på all ruteinformasjon Rutene kjører i samsvar med oppgitte rutetider Kollektivtransporten skal sikres god fremkommelighet Rutetilbudene er enkle å forstå og å bruke. Det er enkelt å forstå hvordan ulike rutetilbud henger sammen i nettverk med byttemuligheter Kundene skal i størst mulig grad kunne foreta "sømløse" reiser mellom ulike transporttilbud Takstsystem, billettprodukter og betalingsmåter som er: Enkelt og forståelig for kunden Gjort godt kjent for kundene Trygt, intuitivt, raskt og effektivt i bruk Tilgjengelig for alle Informasjonssystemene skal ha høy standard. All informasjon skal være korrekt, enkel og oversiktlig Relevant informasjon skal være lett tilgjengelig for alle både før, under og etter reisen Enkel, trygg og tilgjengelig adkomst til holdeplass Trygg og enkel omstigning mellom transportmidler Tilrettelagt for enkel av- og påstigning Gode venteforhold i knutepunkt og på viktige holdeplasser

5 ATTRAKTIVT: Det skal være attraktivt å reise kollektivt Kollektivtransport, et godt reisealternativ Reisetid frekvens Pris Kvalitet i hele reisekjeden/ kundetilfredshet Miljøprofil Kollektivtrafikken skal inngå i et samspill mellom gange og sykkel hvor man utnytter de ulike transportmidlenes konkurransefortrinn. Best kollektivtilbud der markedsgrunnlag og potensial er størst for trafikkvekst I områder og på strekninger hvor målet er redusert biltrafikk, må kollektivtrafikkens konkurranseevne bedres i forhold til privatbil. Et relevant reisealternativ til grupper som ikke har tilgang på bil. Legge til rette for å bedre reisetidsforholdet for buss i forhold til privatbil En differensiert rutestruktur som avveier hensyn mellom fremføringshastighet og flatedekning Frekvens tilpasset markedsgrunnlag, potensial og mål for ulike trafikkområder. Takstsystem, produkter og takster tilpasset marked og ulike målsettinger for kollektivtransporten i fylket innenfor tilgjengelige økonomiske rammer Sikkerhet: Trafikantenes sikkerhet skal alltid ivaretas Service: Kundene skal få god service, under hele reisen og i all øvrig kontakt Komfort: Hele reisekjeden skal fremstå med en standard og komfort som gjør det attraktivt å reise kollektivt. Kollektivtransporten skal fremstå med en god miljøprofil gjennom: Tilby miljøvennlige reisealternativ, med hovedfokus på å bidra til en miljøvennlig transportutvikling i byområdet Rasjonelle transportopplegg Materiell og driftsløsninger som samlet gir best mulig miljøeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer.

6 KOLLEKTIVT: Et best mulig kollektivtilbud til innbyggerne Effektive tilbud Ordinære rutetilbud Skoleskyss Transporttjenesten for funksjonshemmede Mest mulig velfungerende og kostnadseffektive kollektivtilbud dvs.: Flest mulig passasjerer og best mulig tilbud innenfor tilgjengelige økonomiske rammer Kollektivtilbudet skal tilpasses markedsgrunnlag og de funksjoner kollektivtransporten har i ulike deler av fylket Ulike transportformer skal sees i sammenheng og utnyttes for å gi et best mulig samlet kollektivtilbud Skoleskyssen skal utføres på en trygg og formålstjenlig måte. Skoleskyssen skal utføres i samsvar med reglement for skyss til elever i grunnskole og videregående skole. Transporttjenesten for funksjonshemmede skal kompensere for et kollektivtilbud som ikke er tilrettelagt Gjennom tilrettelegging av kollektivtrafikken skal færrest mulig være avhengig av et TT-tilbud De med tyngst funksjonsnedsettelse prioriteres i fylkeskommunens tilbud. Opprettholde reisetilbudet

7 3. Målsettinger for ulike trafikkområder 3.1. Mål for kollektivtransporten i Kristiansandsregionen OVERORDNET MÅL: Kollektivtransporten skal bidra til redusert utslipp, redusert bruk av privatbil og mindre trengsel i Kristiansandsområdet All vekst i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange SAMORDNET VIRKEMIDDELBRUK AREAL - TRANSPORT Redusert transportbehov Øke grunnlaget for kollektivtransport sykkel og gange Styrke kollektiv transportens konkurransekraft Bidra til effektiv kollektivbetjening. Strategier: Fortetting styrking av sentra Lokalisering av boliger, handel og arbeidsplasser i sentra og langs kollektivakser MILJØVENNLIG TRANSPORT RESULTATMÅL ETAPPE 2025: Dobling av kollektivtrafikken DELMÅL KOLLEKTIV: Et attraktivt kollektivtilbud som styrker kollektivtransportens konkurransekraft. Full fremkommelighet; ingen forsinkelser for kollektivtransporten på strekningen Hannevika Rona. Strategier: Ny finansieringsmodell for miljøvennlig transport Infrastruktur bygges for økning i miljøvennlig transport Økt kollektivsatsing Egen strategi for økt sykkel og gange - Snarvegsanalyse - Sykkelekspressvei REGULERENDE TILTAK Begrense bruk av privatbil Styrke kollektivtransportens Konkurransekraft Bidra til effektiv kollektivbetjening Bidra til finansiering av miljøvennlige alternativ Ønsket trafikkstyring Strategier: Miljøvennlig transport gis fortrinn foran privatbil i vegsystemet Bompenger Andre trafikkregulerende tiltak om nødvendig I målstruktur er nullvekstmålet for privatbilbruk tatt inn i samsvar med klimaforliket. Det er dette målet som ligger til grunn for arbeidet med bymiljøavtalen. Målet innebærer et paradigme skifte når det gjelder ambisjonsnivå for kollektivtrafikk og

8 annen miljøvennlig transport i byområder, og måloppnåelse vil være helt avhengig av en samlet virkemiddelbruk langt utover det som er tilgjengelig via fylkeskommunens og AKTs tilgjengelige økonomiske rammer og virkemidler. En framstilling av sammenhengen mellom innsatsområdene fremgår derfor av målstrukturen for dette trafikkområdet. Figurens hovedpoeng er at man er avhengig av samordnet virkemiddelbruk. Samordnet virkemiddelbruk vil gi synergieffekt i form av redusert vekst i totalt antall reiser, økt effekt i retning av ønsket reisemiddelfordeling, samt bidra til effektiv kollektivbetjening og dermed et bedre tilbud for tilgjengelige økonomiske rammer. Samtidig er det behov for en helt ny form for langsiktig finansiering av kollektivsatsing og satsing på gange og sykkelbruk. Uten alternativ finansiering og en samordnet virkemiddelbruk, vil det ikke være mulig å nå overordnede mål for trafikkutvikling. Avveining mellom ulik virkemiddelbruk vil i stor grad påvirke både drifts- og investeringskostnader for kollektivtransporten, samt mulig finansiering enten indirekte eller direkte. Dette er analysert nærmere av Urbanet Analyse på oppdrag av Statens vegvesen Vegdirektoratet i rapport 50/2014: Nullvekstmålet, hvordan kan den forventede transportveksten fordeles mellom kollektivtransport, sykkel og gange. Det understrekes at avveining mellom innsatsområdene og virkemiddelbruk gjennomføres gjennom bymiljøarbeidet og er ikke avklart. Planen vil ta inn resultater av videre arbeid med strategier og hovedtiltak for kollektivtransporten og de øvrige innsatsområdene fra de ulike planer og prosesser som nå er i gang. Herunder vil det kunne vurderes om det blir nødvendig eller hensiktsmessig på senere tidspunkt å supplere eller harmonisere målformuleringer som følge av utviklingen i andre planprosesser Mål for kollektivtransporten i øvrige deler av fylket Mål for trafikkområder i øvrige deler av fylket er her delt inn i: 1. Regionale rutetilbud 2. Lokal kollektivbetjening utenfor Kristiansandsregionen 3. Kollektivtransport til /fra Vest-Agder

9 Regionale rutetilbud: Kollektivtransport mellom regionene i Vest-Agder MÅL: Hovedmålet for kollektivtransporten mellom regioner i Vest-Agder er: - bidra til å binde bo- og arbeidsmarkeder sammen - bidra til mobilitet På trafikksterke strekninger / delmarkeder inn mot Kristiansand skal kollektivtransporten bidra til redusert bruk av bil. TOGET er kollektivtransportens indre hovedlinje BUSS Regional hovedlinje Et godt tilbud Stavanger - Kristiansand som samtidig tar hensyn til regionale behov. Opprettholde dagens stoppmønster Mål om fullstendig gjennomført 2-times frekvens Stasjoner som er tilgjengelige, tilrettelagt for enkel på- og avstigning, som tilbyr gode venteforhold og tilstrekkelig parkeringsmulighet Redusert reisetid og økt regularitet Tilbringertjeneste tilbys ut fra lokale forhold På trafikksterke strekninger utvikles tilbudet uavhengig av fylkesgrensene og sees i sammenheng med mål om mer miljøvennlig transportmiddelfordeling i transportkorridorene og i Kristiansandsområdet Hovedlinjene skal bidra til å binde bo- og arbeidsmarkeder sammen og gi reisemulighet mellom byer og tettsteder En hensiktsmessig, tilgjengelig knutepunktstruktur med gode venteforhold, lett omstigning og parkeringsmuligheter Mest mulig effektiv og relevant betjening ut fra trafikkgrunnlag og samordningsmuligheter. Tilknytning til hovedlinje med lokale rutetilbud / bestillingsruter gis ut fra lokale forhold

10 Lokal kollektivtransport utenfor Kristiansandsregionen MÅL: Hovedmålet for lokal kollektivtrafikk i mindre byer og grisgrendte områder er å bidra til mobilitet for grupper uten tilgang til bil gjennom å gi - Transporttilbud til prioriterte reisemål i tettsted/ kommunesenter - Gi korrespondanse til regionale sentra/ regionale ruteforbindelser TAXUS rutene Bestillingsruter Andre lokale bussruter Småbussbetjening i mindre byer har særlig fokus på mobilitet og god flatedekning. Helhetlig tilrettelegging av TAXUS-tilbudene God markedstilpasning - endringsdyktig Bidra til mobilitet, med stor grad av fleksibilitet og tilgjengelighet DELMÅL. God markedstilpasning med fokus på mobilitet og tilgjengelighet Åpne skoleruter inngår som en del av det totale rutetilbudet Kollektivtransport til/fra Vest-Agder MÅL: VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE VIL BIDRA TIL 1. Å legge til rette for miljøvennlig transport mellom fylker og landsdeler 2. Et framtidsrettet persontogtilbud til/fra Vest-Agder som bidrar til målsettinger om: Utvidet samhandling mellom regionale sentra og ved å binde byregioner sammen som dekker over halvparten av landets befolkning Raske forbindelser, redusert reisetid og økt frekvens Reduserte utslipp Økt trafikksikkerhet 3. Å legge til rette for ekspressbusstilbud mellom landsdeler