Alder i AKU- endring av definisjoner og trekkgrunnlag

Transkript

1 2005/44 Ntater 2005 > 0 u +? +5 +> Ifl Ole Villund Alder i AKU- endring av definisjner g trekkgrunnlag i] i, % V) Seksjn fr arbeidsmarkedsstatistikk

2

3 1 Innhld l Innhld 1 2 Innledning 2.1 Hvedresultater Alder Aldersgrenser Aldersdefinisjner 7 4 Alder g arbeidsmarkedstilknytning 4.1 Resultater av innledende undersøkelser Ny aldersdefinisjn g utvidet aldergruppe 5.1 Resultater Sysselsatte etter alder Arbeidsledighet etter alder Nivåtall fr arbeidsstyrke, sysselsatte g ledighet Arbeidstid 23 6 lmputering av aldersgrupper sm ikke er med i trekkgrunnlaget 25 Tabell 2-1: Arbeidsstyrke, sysselsetting g ledighet. Årsgjennmsnitt AKU , gammel g ny aldersdefinisjn 3 Tabell 2-2: Endringer i arbeidsstyrke mv. fra fregående årsgjennmsnitt. AKU , gammel g ny aldersdefinisjn 4 Tabell 2-3: Ttal sysselsetting g ledighet. AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Prsent 4 Tabell 2-4: Arbeidsledighet etter alder. AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Prsent 5 Tabell 3-1: Aldersfrdeling i hele beflkningen Tabell 3-2: Detaljert aldersfrdeling i gruppen år 6 Figur 3-3: Flkemengde etter alder. Pr i årene Figur 3-4: Flkemengden etter fødselsdag. Pr Antall g 30-dagers gjennmsnitt 7 Tabell 3-5: Beregnet middelfrskjell mellm gammel g ny aldersdefinisjn. Etter aldersgruppering 9 Figur 4-1: Freløpig undersøkelse. Sysselsatte i AKU , ny aldersdefinisjn. Utvalgte aldersgrupper 11 Tabell 4-2: Freløpig undersøkelse. Sysselsatte i AKU , ny aldersdefinisjn g -gruppe 11 Tabell 5-1: Vekt (årlig ppblåsningsfaktr), etter alder. AKU Figur 5-2 a): Sysselsatte i AKU , ulike aldersdefinisjner. Utvalgte aldersgrupper 13 Figur 5-3 b): Sysselsatte i AKU , ulike aldersdefinisjner. Utvalgte aldersgrupper 13 Figur 5-4: Sysselsatte i AKU frskjell pga. ny aldersdefinisjn g utvalg 14 Tabell 5-5: Antall sysselsatte, etter alder, nåværende def. g test av nytt utvalg. AKU Tabell 5-6: Ledige etter alder, nåværende def. g test av nytt utvalg. Prsent. AKU Figur 5-7: Ledighet blant unge, nåværende def. g test av nytt utvalg. Prsent. AKU Tabell 5-8: Arbeidsstyrken i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU Figur 5-9: Arbeidsstyrke i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn. AKU Tabell 5-10: Sysselsatte i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU Figur 5-11: Sysselsetting i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn. AKU Tabell 5-12: Arbeidsledige etter gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU Figur 5-13: Arbeidsledighet etter gammel g ny aldersdefinisjn. AKU Tabell 5-14: Arbeidsstyrke etter alder. Gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU Tabell 5-15: Sysselsetting etter alder. Gammel g ny aldersdefinisjn. g relativ frskjell. AKU Tabell 5-16 A: Hvedsakelig virksmhet. Gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU Tabell 5-17 B: Hvedsakelig virksmhet. Relativ frskjell mellm gammel g ny aldersdefinisjn, g. AKU Prsent 22 Tabell 5-18: Antall persner år etter avtalt arbeidstid. Nivå etter gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell i prsent. AKU Tabell 5-1 9: Andel sysselsatte år etter ppgitt avtalt arbeidstid. Gammel g ny aldersdefinisjn. g relativ frskjell. AKU Prsent 23 Tabell 5-20: Avtalt arbeidstid etter kjønn. Gammel g ny aldersdefinisjn. g relativ frskjell. AKU Andel i prsent 24 Tidligere utkmmet i serien Ntater 26 ÉI Nasjnalbibliteket Deptbibliteket 1

4

5 2 Innledning Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er den viktigste kilden til løpende g sammenliknbar arbeidsmarkedstatistikk. Sm et ledd i tilpasning til det eurpeiske statistikksamarbeidet, planlegges visse endringer i frbindelse med mleggingen av AKU i Dette dkumentet drøfter bakgrunnen fr g knsekvensene av å innfre ny aldersdefinisjn g utvidet aldersgruppe i AKU. Krt sagt vil den nye definisjnen si alder på referansetidspunktet. mt nå ved utgangen av året. Den nye aldersgruppen vil mfatte år, mt nå år. Når dette eventuelt er implementert vil virkninger sm brudd i tidsserien bli analysert nærmere. Dkumentet innehlder sså ne teri g endel generelle versikter ver arbeidsmarkedet sm kan ha interesse utver bare vurdering av aldersdefinisjnene. 2.1 Hvedresultater Knsekvensene av å endre aldersgrenser g aldersdefinisjnen ser ut til å bli små fr hvedstørrelser sm sysselsettingsnivå g ttal ledighet. Tabell 2-1: Arbeidsstyrke, sysselsetting g ledighet. Årsgjennmsnitt AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Abslutte tall g andeler i prsent, relativ frskjell i prsent, gfrskjell på andelene i prsentpeng. Gammel Ny Frskjell Ppulasjn Arbeidsstyrken Arbeidsstyrke Ppulasjn Arbeidsstyrken Arbeidsstyrke % %-pen : O.< % % % % 0.5 % -0.3 % 73.2 % 0.5 % -0.3 % 73.0 % 0.5 % -0.6 % 72.3 % 0.5 % -0.6 % Gammel Ny Frskjell Ppulasjn Sysselsatte Sysselsetting Ppulasjn Sysselsatte Sysselsetting % %-peng u.y % 0.4 % -0.3 % < 0.9 % % 0.4 % -0.3 % : % % 0.4% -0.6% 9.6 % % 0.4 % -0.7 % Gammel Ny Frskjell 2000 Arbeidsstyrken Ledige Ledighet 3.4% Arbeidsstyrken Ledige Ledighet % 3.5 % 2.9 % %-peng 0.1% % % 3.0 % 0.1% % % 3.0 % 0.1% % % 2.8 % 0.1 % 3

6 Når det gjelder endringstall er det verdt å merke seg at stabiliteten på nivåene gjr at de abslutte endringene er små. De relative endringene ser derfr stre ut i prsent, men frskjellen på endringene i andelene er svært små. Når det gjelder mer krtsiktige endringer, er disse mer usikre g derfr mindre interessante å sammenlikne i denne sammenhens. Tabell 2-2: Endringer i arbeidsstyrke mv. fra fregående årsgjennmsnitt, AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Abslutte endringer g endring i andeler i prsent, relativ frskjell i prsent, g frskjell på andelene i prsentpeng. iamme Frskjell P ulasin Arbeidsst' rken Arbeidsst' rke Pi ulasin Arbeidsst rken Arbeidsst rke % /- 'en % % -4.4% 0.0 % % % 9.2 % -0.3 % % % 25.0 % -0.1 % 'amme Frskilell P ulasin sselsatte S sselsettin Ppulasjn selsatte S selsettin % %- en % % -7.7% 0.0 % % % 15.3% -0.3 % % % 5.5% -0.1 % Gammel Frskjell Arbeidsst rken Ledi Ledi het Arbeidsst rken Ledi Led i het % % % % 5.3 % 0.0 % % % 3.3 % 0.0 % % % 1.2 % 0.0 % I de videre tabellene ser vi på nivåtall etter kvartal, g en må kunne si at det er små knsekvenser fr sysselsetting g ledighet ttalt. Fr ledighet frdelt etter alder, finner vi fr den yngste aldersgruppen at ledigheten blir ne lavere, g ne jevnere gjennm året. Årsakene til vil belyses nærmere lenger ut i ntatet. Vi finner større frskjeller når vi ser på detaljerte aldergrupper g diverse kjennemerker. Tabell 2-3: Ttal sysselsetting g ledighet. AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Prsent. Sysselsetting Ledighet Gml. Ny Frskjell Gml. Ny Frskjell 2000 k : 0.02 k2 k3 k4 k2 k3 k4 k2 k3 k4 k2 k3 k '

7 Tabell 2-4: Arbeidsledighet etter alder. AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Prsent. Gammel def./utv. 'utv. rs I alt ar år år I alt år ar år I alt ar ar a 2000 k k k k k k k k k i k ; k ; k k i k k k Vi kan si at den lavere ledighetsandel er mer avhengig av den estimerte arbeidstyrken (nevneren) øker, enn at vi estimerer et større antall ledige (telleren). Når det gjelder svingninger gjennm året er dette avhengig både av reell sesngvariasjn g frskjellen mellm gammel g ny aldersdefinisjn, sm frklares i neste kapittel. 1 tillegg er det sm vanlig variasjn på grunn av utvalgsusikkerhet. Denne gjør at det er grenser fr hvr detaljert det er nen vits å se på krt sikt g små grupper samtidig. Vanligvis vil en enten akkumulere data ne ver tid. eller aggregere det aktuelle kjennemerke. I publiserte tabeller avrundes alle nivåtall til nærmeste Alder Kjennemerket 'alder1 i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er fr tiden definert på samme måte sm i øvrig statistikk, nemlig sm persnens alder i hele år ved utgangen av året. Denne definisjnen har flere begrunnelser: Mange statistikker har år sm måleperide, det spiller da ingen rlle når på året persnene er født. Mange verganger i livet er basert på det året man fyller et bestemt antall år, f.eks. sklestart, pensjn. Enkel å beregne. Sammenliknbarhet med andre statistikker. Videre i dkumentet kalles denne aldersdefinisjnen fr "gammel definisjn". Det er praksis i medlemslandene i EUROSTAT å beregne alder på referansetidspunktet, altså den uken man intervjues m. Vi viser her ne bakgrunn g mulige knsekvenser av å endre definisjnen gså i øvrig AKU-statistikk. Referansetidspunktet kan f.eks. defineres til en bestemt dag i referanseuka, alternativt kan vi knvertere fødselsdag til et ukenummer sm er kmpatibelt med kjennemerket referanseuke. Fr statistikk vil det kunne være tilstrekkelig å definere alderen i et gitt kvartal. Definisjnen av alder på referansetidspunktet kalles heretter "ny definisjn". 3.1 Aldersgrenser Trekkgrunnlaget består i dag av bsatte mellm 16 g 74 år. Det er ønskelig å levere data fr persner fra g med 15 år g ppver uten øvre grense. Vi tar sikte på å vurdere knsekvensene av å ta med 15-åringene. Fr tiden vurderer vi ikke å utvide trekkgrunnlaget med persner ver 74 år. Dette frdi de både har liten tilknytning til arbeidsmarkedet g strt fråfall. Det er med andre rd svært få i denne aldersgrupper, sm er sysselsatte eller kan defineres sm arbeidsledige. En kan derfr vurdere å imputere \ erdier fr disse ved hjelp av demgrafiske data. Vi tar med etpar versikter fra beflkningsstruktur, sm kan være nyttig å ta med seg i den videre diskusjn. Persner i alderen år utgjør 6.1% av beflkningen. Av disse er 15-åringene den største gruppen. men det er ganske jevnt frdelt. Det er verdt å merke denne aldersgruppens spesielle frhld til arbeidsmarkedet utfra utdannings- g bsituasjn. 5

8 Tabell 3-1: Aldersfrdeling i hele beflkningen Alder Antall Andel I alt % % % % % % % % C 0/ J /O Tabell 3-2: Detaljert aldersfrdeling i gruppen år. Alder Antall Andel år % 15 år % 16 år % 17 år % 18 år % 19 år % I løpet av den periden vi undersøker ( ) kan vi si at det generelt blir flere gamle g færre unge. Den neste figuren illustrerer dette. Vi skal senere se at dette far betydning fr f.eks. sysselsettingstall frdelt etter alder. Det slår særlig ut der endringene i årskull skjer ved grensene fr aldersinndelingene i statistikken. Figur 3-3: Flkemengde etter alder. Pr i årene

9 3.2 Aldersdefinisjner Fødselstidspunkt I beage definisjnene sm diskuteres, er alder en funksjn av fødselsdat g måletidspunkt. Sm bakgrunnsinfrmasjn vises derfr frdelingen av fødselsdater blant levende persner i Nrge Det er nen kjente artefakter i dette, sm f.eks. fiktive fødselsdater fr invandrere uten nøyaktig fødselsdag. Seiv m fødselstidpunkt på året ikke helt jevnt frdelt, regner vi i det videre sm m det var tilfelle Figur 3-4: Flkemengder! etter fødselsdag. Pr Antall g 30-dagers gjennmsnitt Beregning av tidsrm Tidsregningen er av histriske årsaker inknsekvent, g det er vanskelig å være helt stringent i dkumentasjnen. Vi beskriver derfr nen funksjner sm finnes i de fleste datasystemer g prgrammeringsspråk g sm kan bidra til å klargjre aldersberegningen. Både i "gammel" g ny aldersdefinisjn brukes knvensjner sm gjør at de skiller seg fra reell alder, g sm gjør det hele litt mer uversiktlig. Hver fr seg ville de innebære at den gjennmsnittlige feil/frskjell blir dbbelt så str sm nødvendig. Den samlede feilen vil avhenge av referansetidspunktet. Nåværende aldersdefinisjn beregner alder ved utgangen av året, ikke "gjennmsnittsdaten" sm er mlag 1 Juli. Dette gjør at man får hpp / "trappetrinn"-effekter ved årsskifter. Alder blir i begge definisjnene kuttet ("avrundet nedver"), ikke avrundet etter vanlig matematiske prinsipper. F.eks år regnes ikke sm 40 år, hverken i gammel eller ny definisjn. Betegner tidspunkt fr statistikken (referansetid): 3-1 ts Betesner fødselstidspunkt fr persnen: 3-2 t n Beskriver funksjn fr årstall: 3-3 årstall(d) = [året sm dat 'd' er inncn] 7

10 Vi kan definere alder av nåværende type ("gammel definisjn") sm alder ved utgangen av året: 3-4 xs = årstall(t s ) - årstall{i n ) Vi kan definere reell alder ved referansetiden: 3-5 ~ = <^> Fr å beregne differansen i telleren må alle dater t knverteres til entydige tall (et histrisk dagnummer). Fr å kunne gjøre dette må vi ha et nullpunkt. F.eks. i SAS er dette I.januar Her blir f.eks. "17.mai 2004" = g "17.mai 1814" = Vi har nå en variabel sm kan inngå i beregninger- uten å måtte tenke på hvr mange dager det er i hver måned, eller hvilke år sm er skuddår. Frskjellen mellm definisjnene fr persnen i blir da frmelt: 3-6 0, =[s Jul- (årstall(tn ) - årstalla s )) Fr å beregne denne frskjellen mer praktisk, kan vi definere en funksjn fr nummeret til dagen i året (uansett årstall). Dette er altså et løpenummer fr alle dagene i et år, fra 1 til mtrent dag(d) = [dagnummer i året fr dat' d' \ Den reelle frskjellen (i antall år) blir da mtrent: 3-8 B = dag^^~da^f^ Denne frtel ler ss at frskjellen avhengig av avstanden mellm når på året persnen er født g når på året statistikk har referansetid. Når en tar det fr gitt at persnenes fødselsdager er spredt jevnt utver året, er den frventede frskjellen: 3-9 Eifi^^l-L^fll reell 2 Imidlertid vil knvensjnen m kutting av alder gjøre at den frventede frskjellen øker. Frskjellen mellm knvensjnell alder g nåværende definisjn: IlO FtR \ 1 dqg(ts ] J-1U Z\Pknvensjnell ) = ' ~ Vi ser da at frskjellen synker j lenger ut i året statistikken lages, definisjnene gir j samme alder ved årets slutt. Viktige statistikker, f.eks. sysselsetting g ledighet, frdeles etter aldersgrupper. Utslaget av ny aldersdefinisjn vil avhenge av frdelingen av persner sm vil havne i frskjellige grupper med ny aldersdefinisjn. Vi kan ikke anta at dette er jevnt frdelt, i enda mindre grad enn vi kunne med fødselsdagene. Dette frdi grupperingene ikke er balanserte g at aldersfrdelingen ikke er jevn innen gruppene. Hvis vi kaller "gammel alder" x g "ny alder" fr x*. En aldersgruppe g er da alle persner i sm har alder mellm nedre (L) g øvre grense (U): 3-11 g = \jil g <x i <Ug \ De sm med den nye definisjnen flytter ut av g til gruppen under er de sm "blir yngre" med ny definisjn: 3-12 Ag = {v/ Lg <x;< Ug a L g _ x < x*, < L'? _, g tilsvarende kan nen flytte inn i g venfra: 8

11 3-13 A'g = \vilg+: <Xi<Ug+] ALg < x*i<ug } nett endring av gruppen blir da: 3-14 J=A'g-4g Skrivemåten kan frenkles ne, siden den maksimale frskjellen er 1 år. Det gjør at en persn i sm endrer stratum. enten går fra øvre grense i en gruppe til nedre i en annen, eller mvendt. På begynnelsen av året vil frskjellen mellm definisjnene være størst. Gitt jevn frdeling av fødselsdager er frventningen: 3-15 E(S) = ' {v/.v, -Ug a.r*, - Lg+l f- - V;.v, -Lg a x*i = t/g_, f På andre tidspunkter multipliseres med en faktr sm frmel 3-10 Hvis det er nenlunde jevn frdeling innen hver gruppe, er frskjellen avhengig av antall persner gruppa n, g antallet aldre u. 1 ".'+l 1«e 3-16 ($) = ±-. 2 M^+] 2M g Dette viser hvrdan vi kan gjøre et anslag på knsekvensene av en endring av aldersdefinisjnen. Denne metden kan raffineres ytterligere ved å sette inn detaljerte ppulasjnstall istedenfr et felles n/u. Vi viser her krt hvrdan det slår ut fr aktuelle aldersgrupper. Tabell 3-5: Beregnet middelfrskjell mellm gammel g ny aldersdefinisjn. Etter aldersgruppering. Alders ru Antall år I alt år år år Estimert gruppering Antall år år år år Frskjell Antall år år % -0.9 % -0.8 % -0.5 % -0.3 % år % 0.4 % 0.4 % 0.4 % 0.4 % år % 2.2 % 2.1 % 2.1 % 2.1 % I tillegg kmmer utvidelsen av trekkgrunnlaget med 15-åringene. sm vi har sett utgjør mlag 21% av gruppen år, eller mlag 10% av gruppen år. Fr å kunne estimere viktige størrelser sm sysselsetting g ledighet brukes nrmalt etterstratifisering g kalibrering, sm gir persnene i utvalget ulike vekter (ppblåsningsfaktrer), bl.a. avhengig av alder. I resten av dkumentet analyseres knsekvensene av ny aldersdefinisjn ved å bruke disse vektene, samt nye beregnede vekter fr den nye aldersammensetningen g -definisjnen. 9

12 4 Alder g arbeidsmarkedstilknytning I diskusjnen m ulike aldersdefinisjner. ønsker vi bl.a. åse på knsekvensene fr arbeidsmarkedsstatistikker sm sysselsetting g ledighet. I den frbindelse kan det være nyttig å nevne ulike frhld sm er bestemmende fr aldersfrdelingen av sysselsatte g avhengighet av tidspunkt på året. 1) 2) Demgrafiske endringer, særlig der endring av årskullene grenser mt en annen aldergruppe. Frhld sm skaper sesngmønster ide yngste gruppene. a. Overgang skle/arbeid er størst ide yngste gruppene. b. Overgang skle/arbeid er størst på bestemte tider av året. c. Smmerjbbing er mest utbredt ide yngste gruppene. 3) Andre reelle sesngmønstre. a. Innen visse næringer varierer sysselsettingen med årstiden, f.eks. i jrdbruket. b. Alderfrdelingen i næringer er ikke jevn. 4) Fiktivt sesngmønster. a. I enhver aldergruppe vil det være en viss mengde sm etter nåværende definisjn er eldre enn reell alder. Disse vil ved ny definisjn flyttes til gruppen under. Gruppen seiv vil kunne få tilflytting fra gruppen ver. Den ttale endringen fr en gitt gruppe er da differansen mellm inn- g utstrømnina. Avhengig av den interne aldersfrdeling i gruppa, kan det bli en nett endring. b. Denne endringen vil være størst på begynnelsen av året, g endringene vil se ut sm sesngvariasjn. Dette mønsteret vil være størst fr den yngste gruppa sm vil få strømning inn venfra, men ikke ut. 5) Avgang a. Avgang pga. død er størst ide eldste gruppene. b. Avgang pga. øvre aldersgrense frekmmer bare i den eldste gruppa. 4.1 Resultater av innledende undersøkelser Utfra de eksisterende nettutvalgene kan vi ikke nøyaktig beregne knsekvensene av endret aldersdefinisjn g utvidelse av aldersgruppen. Dette skyldes at AKU-utvalget innehlder fr få den yngste aldersgruppa. Man trekker "persner år", men dette er alder definert ved utgangen av året, altså vil endel av disse være 15 år ved referansetid. Ved å blåse pp tallene fr de yngste i eksisterende data, satser vi på en bedre analyse av knsekvensene. Et alternativ ville være å kjøre en simulering med sysselsettingsdata fra register. En ulempe med dette er at det er systematiske frskjeller mellm de t kildene g at denne varierer med alder. De største frskjellene er i den nest yngste g den eldste aldersgruppen. En registerbasert analyse er derfr ikke aktuell. Den nrmale kalibreringsprsedyren fr AKU er rimelig kmplisert, g prgrammene er skrevet fr rutinemessig kjøring. Det ble nødvendig at seksjn 203 tk seg av dette. I mellmtiden laget jeg en aldersvariabel utfra den nye definisjnen g nye aldersgrupper basert på denne. Tallene ble vektet med de eksisterende vekter, slik at det er kmpnenter her sm skyldes at vektene ikke er rekalibrert. Slveig Lyby har gjennmført den nødvendige mprgrammering av kalibreringsprsedyren. Jeg velger å ta med nen av de freløpig resultatene her gså, bl.a. å vurdere nytten av de freløpige undersøkelsene. Nærmere analyse av de endelige resultatene finnes i neste avsnitt. Den freløpige undersøkelsen viser: år har fiktivt sesngmønster sm blir brte med ny definisjn. Samtidig sees en langtidstrend sm mer skyldes årskullstørrelsen enn en generell økning i sysselsettingen. Den største frandringen i mønsteret er fr den yngste gruppen. Den blir spesiell frdi den øker med 19 -åringer sm etter gammel definisjn var 20, mens den ikke fylles på av nye 15-åringer år har med ny definisjn frtsatt et sesngmønster, sm da er mer reelt blir svakt frskjøvet, g det nye mønsteret er vel da mest reelle sesngvariasjner. Fr de andre gruppene er det ikke så klare mønstre. De aller eldste har stre relative endringer, g tallene er nk usikre. 10

13 : Figur 4-1: Frelpig underskclse. Sysselsatte i AKU , ny aldersdefinisjn. Irvalgte aldersgrupper Tabell 4-2: Freløpig undersøkelse. Sysselsatte i AKU , ny aldersdefinisjn g -gruppe. ALDER > år år år år ar år ALDER ref.uke.ul ' ' år år år år år år Frski dl > ' ' år 46% 29% 15% 48% 30% 14% 5:: 42% 32% 16% 6 % 39% 26% 13% 4% år år år år år -1% 2% -1 % -11 % -28 % 1 % 1% -1% -8 % -19% 1% 0% -1 % -5% -16% 1% 0% 0% -2% -1% : -: 2% -1% -10% -37 % 0% 1% -1% -7% -24% 2% 0% 0% 4 ;: -16% 1 % 0% 0% -2:: -3% 0% 2% 0% -11 % -28 % -2 ~: 1 % 0% -7% -21 % -2% 1% 0% -5% -11 % -1 % C c 0% -1 % -5 % 2% 2% -1% -9% -37 % 2% -2% -6% -19% 1 % 1% -1% -3% -14 % 1% 0% -1% -1% -7% 5 Ny aldersdefinisjn g utvidet aldergruppe Spesialkjøringen av kalibreringsprsedyren beregnet nye vekter fr alle etter ny aldersdefinisjn g utvidet aldersgruppe. Med utgangspunkt i nettutvalgene vi har. betyr det at vi har relativt få 15-åringer med. De nye vektene fr denne alderen blir høyere enn fr andre aldergrupper. Vi får gså en større variasjn g ne mer usikkerhet knyttet til tall fr denne gruppen i denne testen. Tabellen viser gamle g nye vekter, g gir et inntn kk av størrelse g variasjn Merk at alder g vekt blir beregnet hvert kvartal, men har regnet ut gjennmsnitt pr. år fr versiktens skyld. Gruppen år øker med mlag halvparten a\ I 5-åringenes andel av denne gruppen. 11

14 Tabell 5-1: Vekt (årlig ppblåsningsfaktr), etter alder. AKU Resultater amme ve ve Frski ell Alder Gi.sn. Std.av. Gi.sn. Std.av. iå i.sn. å std.av år % 12.5% år % 1.5% år % 0.1 % år % 2.3 % år % 0.3 % år % -1.0% år % 11.4% år % 2.9 % år % 0.1 % år % -0.2 % år % -0.6 % år % -0.4 % år % 8.6 % år % 4.9 % år % -1.9% år % 1.0% år % 0.3 % år % 10.5% år % 17.4% år % -1.2% år % -1.5% år % 2.2 % år % -0.7 % år % 15.4% Vi ser hvrdan dette slår ut på nen hvedstørrelser sm antall sysselsatte g ledige. Det viser seg at fr sysselsetting far vi sm frventet en økning i den yngste aldersgruppen, hvr det gså er et reelt sesngmønster. Fr gruppen år sees mtrent samme resultat sm i de freløpige data: fiktive sesngmønster blir brte, mens en årskull-trend blir tydeligere. Den eldste gruppen far str relativt stre endringer, men denne gruppen er svært liten. Det er ne utveksling mellm gruppene g 40-54, g fr begge gruppene jevnes svingningene ne ut. Variasjnen består av "trappetrinn", sesngvariasjn g langtidstrend, fruten tilfeldige svingninger, det er bare den første kmpnenten sm blir brte. Ser tydelig synkende trend fr år, sm i hvedsak skyldes at dette kullet blir mindre, ikke at sysselsettingen avtar. 12

15 5.2 Sysselsatte etter alder Figur 5-2 a): Sysselsatte i AKU , ulike aldersdefinisjner. Utvalgte aldersgrupper. Sysselsatte i AKU , gammel g ny aldersdefinisjn. Utvalgte aldersgrupper A- - gml år gml år B -. gml år gml år A ny år ny ar ny år ny år _2 2000_3 2000_ J _3 2001_ J _ Figur 5-3 b): Sysselsatte i AKU , ulike aldersdefinisjner. Utvalgte aldersgrupper Sysselsatte i AKU gammel g ny aldersdefinisjn Utvalgte aldersgrupper Gml år Gml år Ny år Ny år _ Den neste figuren viser frskjellene i prsent fra gammel definisjn g avgrensing til den nye, etter aldersgruppe g kvartal. Tabellen deretter viser de gamle g nye tallene, fr å gi et inntrykk av strrelse g variasjn. 13

16 Figur 5-4: Sysselsatte i AKU , frskjell pga. ny aldersdefinisjn g utvalg. 60% D år n år år n år år år -60 % 2000 J 2000_2 2000_3 2000_4 2001_1 2001_2 2001_3 2001_4 2002_1 2002_2 2002_3 2002_4 2003_1 2003_2 2003_3 2003_4 14

17 Tabell 5-5: Antall sysselsatte, etter alder, naværende def. g test av nytt utvalg. AKU gammel 2000 J 2000_2 2000_3 2000_ _2 2001_3 2001_ _3 2002_ år år år år år år ny _3 2000_ _3 2001_ _2 2003_3 2003_ år år år år år år frskjell _4 2001_1 2001_2 2001_3 2001_ _3 2002_ J 2003_2 2003_3 2003_ år 44% 35% 26% 20% 46 % 37 % 26 % 21 % 40% 37% 26% 22% 41 % 34 % 26 % 22 % år 1%1% 2 % 1 % 3%0 % 2 % 1 % 1%-1% 0 % 0 % 3%0% 1 % 0 % år 2%1% 1 % 0 % 2%1 % 1 % 0% 2%1% 1 % 0 % 2%1% 1 % 0 % år -1 % -1 % 0 % 0 % -1 % -1 % 0 % 0% -1 % -1 % 0 % 0 % -1 % -1 % -1 % 0 % år -12% -8% -5% -2% -11 % -8 % -5 % -2% -11% -7% -4% -1 % -9 % -7 % -4 % -1 % år -23% -20% -15% -1% -39% -25% -18% -2% -26% -13% -9% -3% -35% -17% -11% -6% 15

18 5.3 Arbeidsledighet etter alder Tabell 5-6: Ledige etter alder, nåværende def. g test av nytt urvalg. Prsent. AKU Figur 5-7: Ledighet blant unge, nåværende def. g test av nytt urvalg. Prsent. AKU

19 5.4 Nivåtall fr arbeidsstyrke, sysselsatte g ledighet Vi ser her på endel ttalnivåer. Merk at alle avvikene er ppgitt i relativ frskjell ikke prsentpeng, slik at det er samme mål fr antall g andel. Tabell 5-8: Arbeidsstyrken i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU P ulasi iei SSt' en ei ss Utval' et Gml Gml Frskjell Gml Frskjell 2000_ % % % -0.12% 2000_ % % % % 2000_ % % % 0.34 % 2000_ % % % 0.64 % 2001J % % % 0.13% 2001_ % % % % 2001_ % % % 0.40 % 2001_ % % % 0.66 % 2002_ % % % % 2002_ % 74.15% % 0.79 % 2002_ % % % % 2002_ % % % % 2003.J % % 71.96% % 2003_ % % % 0.92 % 2003_ % % % % 2003_ % % 71.82% 0.85 % Figur 5-9: Arbeidsstyrke i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn. AKU _1 2000_2 2000_3 2000_4 2001_1 2001_2 2001_3 2001_4 2002_1 2002_2 2002_3 2002_4 2003_1 2003_2 2003_3 2003_4 17

20 Tabell 5-10: Sysselsatte i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU Ppulasjn Sysselsatte Sysselsetting Utvalget Gml Ny Gml Ny Frskjell Gml Ny Frskjell 2000_ % 70.1 % 70.0 % 0.14% 2000_ % 71.4% 71.1 % 0.42 % 2000_ % 71.3% 71.0% % 2000_ % 70.7 % 70.1 % 0.85 % 2001_ % 70.3 % 70.2 % 0.14% 2001_ % 71.2% 70.9 % % 2001_ % 71.1 % 70.8 % 0.42 % 2001_ % 70.8 % 70.3 % 0.71 % 2002_ % 70.4 % 69.7 % 0.99 % 2002_ % 71.2% 70.6 % 0.84 % 2002_ % 71.1 % 70.5 % % 2002_ % 70.1 % 69.5 % 0.86 % 2003_ % 69.4 % 68.7 % 1.01 % 2003_ % 69.8 % 69.1 % -1.00% 2003_ % 70.0 % 69.3 % 1.00% 2003_ % 69.4 % 68.7 % % Figur 5-11: Sysselsetting i alt etter gammel g ny aldersdefinisjn. AKU % SysselsatteG Sysselsatte N 68.5% _3 2000_4 2001^1 2001_2 2001_

21 Tabell 5-12: Arbeidsledige etter gammel g ny a ers misjn, g re a riv rs vie Ledi Ledi het Utval' let Gml Frskjell Gml Frskjell 2000J % 3.90 % 3.92 % 0.5 % 2000_ % 3.33 % 3.39 % 1.8% 2000_ % 3.47 % 3.57 % 2.9 % 2000_ % 3.06 % 3.21 % 4.9 % 2001_ % 3.69 % 3.73 % 1.1% 2001_ % 3.55 % 3.60 % 1.4% 2001_ % 3.63 % 3.76 % 3.6 % 2001_ % 3.32 % 3.45 % 3.9 % 2002J % 4.08 % 4.11 % 0.7 % 2002_ % 3.95 % 4.03 % 2.0 % 2002_ % 3.81 % 3.95 % 3.7 % 2002_ % 3.69 % 3.84 % 4.1 % 2003_ % 4.44 % 4.48 % 0.9 % 2003_ % 4.66 % 4.77 % 2.4 % 2003_ % 4.68 % 4.80 % 2.6 % 2003_ % 4.16% 4.31 % 3.6 % Figur 5-13: Arbeidsledighet etter gammel g ny aldersdefinisjn. AKU

22 Tabell 5-14: Arbeidsstyrke etter alder. Gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU J2000_2 2000_3 2000_4 2001_1 2001_2 2001_3 2001_4 2002_1 2Q02_2 2002_3 2002_4 2003,1 2003_ _ år !0-24 år ' !5-39 år n år i5-66 år J2000,2 2000J2000,4 2QOIJ 2001_2 2001_3 2001_ J2002,2 2002_3 2002_ J2003_2 2003_3 2003_ år ,!0-24 år i.g ,!5-39 år i ' io-54 år i i5-66 år : i7-74 år ' 20Q0_1 2000_2 20Q0_3 20Q0_ J2001_2 20Q1_3 2001_4 2002J 2002_2 20Q2_3 2002_4 2003_1 2003_2 2003_3 20Q3_ år 12.2% 7.2% 3.2% 0.6% 13.6% 7.9% 2.4% 1.0% 11.0% 8.2% 3.2% 1.0% 12.4% 7.6% 2.5% 1.0% år -0.3% 0.4% 0.4% 0.7% 1.3% -0.7% 1.2% 0.3% 0.4% -1.3% -0.1% 0.3% 1.8% -0.3% 1.3% 0.3% år 0.8% 0.5% 0.2% 0.1% 0.8% 0.7% 0.3% 0.1% 0.9% 0.6% 0.2% 0.0% 0.6% 0.6% 0.2% 0.1% år -0.3% -0.5% -0.3% -0.1% -0.7% -0.6% -0.3% 0.0% -0.2% -0.2% -0.2% 0.0% -0.6% -0.5% -0.3% -0.1% år -6.7% -4.1% -2.6% -1.1% -5.6% -4.2% -2.4% -0.8% -6.2% -4.0% -2.4% -0.5% 4.6% -3.4% -2.0% -0.6% år % % -9.5 % 0.0 % % % % -1.3 % % % -6.7 % -2.7 % % % % -5.0 % Tabell 5-15: Sysselsetting etter alder. Gammel g ny aldersdefinisjn, g relativ frskjell. AKU år 2000 J2000_2 2000_3 2000_4 2001_1 2001_2 2001_3 2001_ J2002_2 2002_3 2002_ J2003_2 2003_3 2003_ I0-24 år , !5-39 år år '5-66 år '7-74 år _1 2000_2 2000_3 2000_4 2001,1 2001_2 2001_3 2001_ J2002_2 2002_3 2002_4 2003_1 2003_2 2003_3 2003_ år !0-24 år !5-39 år ! år ! år i år l_4 2001,1 2001_2 2001_3 2001_4 2002J 2002_2 2002_3 2002_4 2003J 2003_2 2003_3 2003_ år 15% 7% 1% -4% 17% 9% 0% -4% 12% 9% 1% -4% 13% 7% 0% -4% år 0% 0% 1% 1% 2% -1 % 2% 1% 1% -1% 0% 0% 2% 0% 1 % 0% år 1% 1% 0% 0% 4 0/ I 70 1% 0% 0% 1% 1% 0% 0% 1% 1 % 0% 0% år 0% 0% 0% 0% -1% -1% 0% 0% 0% 0% 0% 0% -1% 0% 0% 0% år -7% -5% -3% -1% -6% -5% -3% -1% -6% -4% -2% -1 % -5% -4% -2% -1 % år -15% -13% -12% 0% -32 % -19% -14% 0% -25 % -14% -9% -3% -34 % -17% -11 % -6% 20

23 I cvj^tscmrinin^cinn^ccx^lncf O» Tf I Cn "< CT> LO f- * LO «i LO ' t- I ' LO r O- ""4" Tj- Tf LO LO, 1* LO tt LO "" I cinciojooaot-tnciccncrgncncnjt-c OJ'-intD^-0)0)i-O^-cOr--T-cOii^I'-NC10 tj- r c c c c l ** Ti- l l c cn l r c cd l c cm c cn esj c cm m h~- r (N LO t LO r Tf Tf tj- LO c i c cn c c cn cd * cni cd c c * cn c cd tt c cn c i cni r c c l c r c c -*3- c l cd c» cn cn l * LO ' O LO OO O J O t r~- c ffi cd 't en c c c c c l ~) cd cd c -*d" cn t"- t LOLOLO ts- r * t ID N ' f- «i "TO LO O "t LO N 't OJ < LO i LO l>- O i» > 1^ IILOI cd l l cd cd r- cd c r**- c <Ti r* c cd cd cd * i>- cn * cd c l c c r* "*3" * tj- c tj" r~~- cd cn c r i c * cn < Tf» LO J TT LO f -=3" O- t- C*3 CXI J LO J T N O N LO 0)TrOCsiNOC0N.a)CY LO J» f * LO "t N Oj r-- "3- J LO Tj- J *3" > f"-- i LO I*- -» I LO '-'to-^-^ t*~- LO LO Tj" t < LO h OO Tf LO» LO OO tt LO tt i * LO tt ' Cn Cn Ti" LO J t 'tt LO LO OO t}" LO J LO Tf * LO t LO h LO t t Tf ' I LO r LO -^-^3"l x- I I - t LO LO < I r» l to "<T I " LO r I» LO r i* r r~ _ c c c cd l cnj * cd c cn cd cd c cni c cd f*-. r~- i I * * «^1" *) CT> r i * LO * J -*3" "*3" J < I I J J LO LO r t ) J LO l r OO OO r r * LO I LO OO -< I l I I T-iOOfNjT-T-cOOONCnSinrO^^-LnOiDiO t * l c c cd r**- cn cn r cnj c r c * c» cn f*- i I O- J t "<3~ LO f T < fp OO C,O ' ' J J * LO I LO t I LO J J LO I P" I LO < LO t I I LO LO Tf LO r -" ""3" TJ" h T3" ' OO LO tt NNrj)inOO-<tO)O OcO^-^-IOONin c "=3" c c cn c cd * r c c cd "*3" c c cd cd r-- r-- r- * r t, i h *3" «"" i LO» TT Tj- Cn LO f t f" I I I LO t I 1 f"* I i *"* J J t*~ f~* "" s cd c a) r- r- cm c cn c c t- cd md n r- ccni < Cn LO > 1 I LO I J ri- ** c-» tt cn * c c cni c c * I I I ' LO Tj- -<d" O tj- Tf t O t v- O) cn cd cd r- t l tj- l c cnj c r cd r- cd c t in c r- r OO LO * * r TT t LO Cn tj" i i t - LO LO LO f-- i Tj" "=d" -*j- «"" f tt lo "*3" h * h LO f I LO LO > O I LO LO -*3" J < rsic^ait-cdcti^-^ininttrcn^ccxcd^ccc * N in S N -r- f LO T~ h- t I I J c cn cd r- cd tt cd cd c cd c cd c c cd cd c «l c c t i c c ""3" cni c c l cni l r c r--- < c LO CTl LO LO "«~ LO N cd cn tj- r l r-- * r-- c cn c l cni cn c c c c t * I Tf TT c c tt r-- c c c cni cd cd c c cnj t r - ti- c u cn r en NincOlO^T-TrcD l r- c c c t cd cd cd cnj c en cni c c cni c r c c cnj cn cnj Tt" cd l < cn c c c c cn tt c r cd cd cnj c c cnj c r- < tt cd c tj~ c c c cni cd cni r~-- r*~- r}- c r* cd c t tj" l c c t r~~- c cn t cn LO r 1**- LO LO J LO LO t* LO * t Tf t- LO I tt -, c c t cni Tf c c -<3- c c cn " I I I r LO I Tj" CT> > J < tt Tf LO t f" I J LO LO c cd cn c cn c c en * c cd c * l cd r** cd c c r^~ t * f"-- LO < LO t LO IT) r- -r I * I tj" J J J tj- OO J N OO LO Tf -«3" f r c c > tt cd c l cd l c c c c tt cd cd l cn cd t r - c c t c cd r- cd cd c r-- l t c c < c cd» c c c c cd t LO l "*3" < Tj- l Tf t I Tf i/l > " -C Si et w 1» ås C 00 Tf OO i Tj- < I I* I * F" * t l J h-- r l c tt cd r <y> r cn c cn * c c l l c i cd c OT-U^Q^-^lCXlcOOT-^tOC^a) cni c cd cd c c l * i t * Cni c c cni f c r~» i Ti" * < "«J * J I I l "" T LO J v- (Q cd c l cn c (D co c tj- c cd c r c l c c c f c *" t l -r I l "*3" 1 LO I* h LO l l c c * cn c c c cni r~ c t l cd c cd i It t Tf Tj-I^-IJ r r~~- c l l c c l c f cn *<d- l c cnj cd r* cd cd l l cd t c r cni r l f** l cnj * cnj c l cd c cd c i c cn J LO J I OO LO I J r*- LO LO LO "TT LO LO c c c l c c < cni cni cd c * c c cn -. t c c-* c «cnj cn cni * OO t- I J J J J (-*- LO OO» J t LO < Tf ' < Tf LO 1» LO t -* J l Tt" r LO I CJ> c cd cd h c c cd c c *-O cd r-»- cni ' c t" * r "^fr c r c c c r*~- <f""' c l r- l cn ti" l cd LO J t I I J -. * LO 1» l J LO * c c cd r*-- cd» cn c cd i>- h i>- c l < cd c cd cn c c cn» OOO^-^-J^r^T-ONT-LOtcn^Oin^- cd cn cn r c l cd c tt c cd i c l c cn t cn c c cn c yf LO N <D r*- LO LO LO LO T cd c cd cd r c cd t c i'i~ c h-~ cn l r* c f l cni * cn l c Cnr LO-r-T cot t-irolonv- < t t i * * Tf 1 l t tj l i- <d- LO Tf LO LO i T *" t LO * l yj- \f J ) I I "«cd c r*- c c r~~ c c l c c c c c cd c t c cd * c O~> -< f t t LO r LO LO Tf t LO I Tj- LO TJ- h LO J LO CT> P~- I LO f r TrcccLcncO'* cd C\icTtNc^aicnc» J * I i Cn Cn "*3" LO I < LO f" LO < l cd <~~r> tt cd l cd cn c cd cd cn l c c c c * "" r**~ c p cn cni ti Tf r LO f LO LO i LO O 't l r c cd r cd *~* l cd c cn c l cd c c cd t I Tf" l I l t LO t LO I il "O > c -a su ge i-ni-^t^-cotdrocottool^oaico r c cd cn c l < l» cd cd l cd cni c c < l c cni r c c, "3" ' "< LO I l>- LO J t3- r r r cni tj~ *~~ cd *~ c tj* c l cd c cd r*~- c c t TT r I OJ-^It r-- -. c cnj cnj cnj "*3" O J t O I LO Tt* TT LO t l O t" LO LO t LO * LO t * T f". "*3" «"" h N CT> LO t c c c a r cn r c cn r* c cn cd r- tt r LO * Tt" I Tj- I» * J I J CSJLOLn-ttOIfNNlNNINT-N^N r cd cn c r» cd v- r-- l cn l r cn c cd cn c c c * cni * S LOt- T-^Ln^-Tj-ON rf O) r- t Tf f-~ < ro LO l>- "*3" > tj- tj" r~ Tf f -r- O cni tt c c c cni r 'rf* c cn c ' * r~~- c i LO t "*3" l tj- t M +S S ti E -2 O 00 n > * 5 "C 1! a _ > g S.2 T3 -e C 2.0) D) - "O r is> m- =>,_ cu cn S S S S *=$ % -S -c S c c " "- _ -O -O X3 q)?. r S cd tn cd.2;. _ c/> c/i ~O CU g l. JH, i_ CC i 2 I r -2 1,-9 c^"^"i>"^>."^>."^ A aj c T3 cn cd "w 'td -Q _^æ m r D S.cd cn ~ id c"a3 cdc "c c "X3 r ai v_ " cd cd cn 2 S S S S % -S S S '«"' s -fi = ) i c ajgajidns _ > > > > a' qj' æ cu a 9- w -i5? c c c c c c c "7=; CLJ UJ i > JC JC -XI -ic _t -Q >-.^>-.>>>>^^> cuøtufljffifljfljcfin] r ss r -c~ r IT, J js ~i= CUtD cn - _._ X3.a x> f~i i=: ir; " tz.?p S?.9? qqqqq* > > >» > < r r r r td " " ~ c/ivit/it/dcnc/ict/i^cdrtorrr E c c c c. c\ r r r r E fc.1 fc > QJQJQJC cn ti Q Q E E E E f= i= f r r r rc " ~ " " c/5c/icc/ic/it/>t/3c/)^^^^^ ^ 8""S~S"5'5'S'g'g'g:l>:g-3;Sxr-S:ra"5J3,j5 C; t t c/5 t/5 C^CCICCC i C/3 C/5 "O ~O "O ~O _Ci,O -O -Q i~i r~i C Cn " LO f" LO r ( ] t i J Tj"» i «* ' i O.J J cnj * < J "<3* LO r fm LO N C C~~) r -r i i J J CC 21

24 O c t- i- O ' ' t O ' '' ' ' ' t ' O * I O O O t- CXI t CXI ' O O ' 'C3 ' ' ' ' (MOT-i-rfr-O^T-T- CXI CXI «cd t- l t t t ] 't ' CX! O cd CXI CXI O CXI exi CXI jj i- ' cn ' ' 'cd ' rrc\ii-^c\it- CXI < O t- ' ' ' ' ' ' ' i-i-o^i-r- h~ t CXI ' O O ' ' ' ' ' ' < < CXI O O O v- CXI ' ' ' ' ' ' ' ' LO t t t f < LO ' ' ' ' ' 't-t-t t T -t t LO ' t ' 'LO' ' ' 'CXI' ' O i CXI t e CXI c t O O O ' ' t- ' ' ' t 't t t t t i»3 s ts e e ri < Cxi CXI CXI C\I-<r-OO-< ' 'LO ' ' ' 't- ' ' LO t t t t CXI CXI CZ5 * ' CXI i t ' i ' ' ' ' t i t t CXI «Z é e_ "S er va >" L. U CXI CXI c cd' CXI i- O LO O r- ' 'h~ ' ' ' ' ' CXI -f < 05 '-' ' ' ' ' "Ot ' ' O) O O O O r- w E i CXI CXI CXI O O tj- ' t t ' ' ' ' ' ' OOOOOn t ' O O ' ' * ' ' ' 'CXICXJOCXIO v E _=> i_ " cu c TD T3 -Q >> 8 s 11 1 «c «= a r t c.c cu - r: y. <D^"Dt:-ea)-Q ScBS rc/l.>.>.>.> d a au «S" g" -g E - *- «= =«=«= c «= cf O) <D - T3 C'^^D r= Q)pMtca^>^^:^^^:^^: ssss s is >,>,>,^^^^ c c c c > > > > m m m" f,," f,," -C m- nr c c c c c c c rn- I»i=vt>t>i=cD 5 r S c «ca «r ~ "a T3 ~ ccccccccrrrrrrr -g-g-g-g-g-g-g-e-e-e-e-e-e-e Q._Cfl_t/3_Crt_OT-.S- al qj m O O cxicct>-< cnccncnr-^locdncticncnirj^tlcdk OT-T-i-T-OInrOncOrO^ T~ T" T~ T~^^ T-^'<-jjcMc\ijrcrrrccY) 22

25 fl r^ < c a. a "3 ZL a "a cv "O la ii ea >, d M "3 E cl M La st 'S s. 6 sn *3 «> ha 0> 9i la r» v c a. r cr> r c rsi c C3 t LO J LO LO LO -3" O in in n m s LO t J t NOCBOt-N LO J r- N S 1- in n c r- id t- I T- c in c cbt- s l -*r t--. f cd * cd cd l c r 00 c r c cd c in c in i- en i- I > i i LO t J LO r t O OO LO OO l en cd cd J < 00 cd c c c s c en in cm t- OO CZ5 LO N LO 1 OO I c < c <=) <=) "3" c T <=) C3 c <=) I rr in c c c in t- in f s t- t c in cm < c cd t t < r-- c > I LO 1 c n 't cd c S N O) O 1- (NJ r c c cd 1- I i 00 cd t cm < cd c r c t cnj <t N O) * O O * LO LO «< t ** cm m s c n r s t- c c m r- T t c in t en 1 c t t- M- O t cd -*3- r-- -^3- O t- O O S J LO T T- t T I r c t cd c t- in in s s rf cm c r c i- N <- «d- en r~ cnj cd t OO t I c < > i t r>~ in cd cnj en en t J LO LO 1 l cd c t^t LO I c t r-~ LO LO LO c en cd en c l T3- LO S 1- S N O S i c < OO t- r- N t- N M- t c in en 00 cd < -^3" r~- c t- t LO LO N 1- O I N t- in LO LO LO < OO c «LO OO rj- t- I I in "t LO c rsj -tf- ** t t cm -r -=3" f cm r-- l cm cm c J LO -r r O N < r t < cd r c c c i r t cni r~~ < r-- t LO in c en LO LO < I O t- O5 t- N t- O I t t cd t cd ID O) O N O J OO OO cd en c -<3- c t LO i < I I < -< 'er cd cni i cnj r» cd cni i r~t LO > I t i n r l c c l c cd cd r r I t" t LO s c r- in t cd c cd t- en I I c t t t LO LO * J LO I LO M" h- t t t I h- I t N t- I J LO LO OO cd cd m in n v- I I LO r-- t I I c -< O O) N t- O N O <- cd r-~ I I -rj- OO LO -r t I J c < J LO N N I J -rt LO LO t i J T- i- OO J I t J t r-- cd cd cnj t c ** cnj t l i cnj cd r~- c cnj c t v- -*3" -rf r I OO LO c c c I I c < c cd en i c l J <* N O O t- O) t -"nt t J O I J T- t- N S O) t cd r~~ rj- l «* h- l -53- c O5 N- N f N O OO I J c t OO LO N O f O O l c cm 1 cd c c c m J r-~ c < OO J J -3- J O t- O r s n en c J J T I LO I t LO LO r- (D Tf "3" J J T s cm in in cd 1-: cd cd c < LO I r Ci t p c5~~~ ^ c s q cni in c t t t LO t I N S t cp c cp cm c t- ^ J LO LO > < t ~^ t LO J t-1 ^ in in r cm cd r c ~~ 0^ t -rt; c1 S c -t t- O~" n n q cp in n t t t-^ ~~ ^ O N ^ l c cm cq t < LO J r- J ~- ^ LO 1 LO t 0 6 d ~~ *- ~~- ^- O~~- cnj l cp t l en t 8 < '12 _ BI '5 _ i s e M u i 99 ' C -6 "7 "3 jr - r r r <=} <M r r rf C5 c C3 cs r~- r -r ~~ T T LO r~- t t "53- T- T ^f 1 T T T LO r- r- t- c c r~- t t T T c c r-~ 1 t f t- I T t TT T T r~- t < f h- T T c c r-~ i t -^3- h T T c "<* c t t LO r>- t t c c r-- t i c c r t 1 c c T T LO t h- t T- -3- ** c r-~ < t -d- c < i T T- 0 c\i I t- q t-' T 00 d l t cq d cm cq < c 00^ O J t I dd in r-~ d d cm I < c cq t -r- cq < > f I -ri" in cd t r t i O O "b E r < r>~- t i cd r 1-1 t t- ii 0 q '_ Ti -r f c c I 93 m i/ y **. h»- 1 1 c c c i t f c c r-~- -< t c c c r- i t cni cm cq q 0 cm dd "m c < s 00 "r in 1O 10 % is -g "55 ~ ~ c t Q. _ " c c cd +z >. - =. -~ c ~ c -tr. "c c -g «-B M S cd" a. ~ c t CL r x J3 5 5 v 1 s %'% cd r nr _j -g x

26 c c in s O t t t O LO r O LO c c <=5 LO t cd c c c t LO -> cd c l r-- <» LO t r- cd r l r t O S * O) t- cd un c\i < cd l c t t LO i t O O O r- (T) c=> O cd r-- l c cd cd cd LO J n m c O "J O O LO < t Tf C5 O cd c "3- r cd O * O LO t O tj- N O O * O5 O LO t < >s3- t t-j- > cd c c cd LO t O N 'J OO LO t O n ti- < e u p a. ~ xs e< O r s t- OO cd c l r- < ** t LO "3" t LO O Tt N i- cd c l r- t t- LO O U) Tf O r- O LO iy c t t < é e «3- LO N- t <* < LO cd l h- < LO t LO rf T-j- _ LO LO t cd cd i LO t LO LO t O K i- LO t r- n * < t- s M c t s O S Tf O) t- LO r c in s O S * O) LO t O < t t i "S u s = c ai i = O c m s OO -«3- <* LO O S * CT) O LO t cd c l r~- cd O C7) cz> c N O O \f O O LO c cd LO t t > t-j- B a r O * in O O) * N O LO < * in LO t t t t '3 cd r: O C3 O Oi fl" N O O O) OO N O *} -r LO t LO -xf LO r s -vt I- t LO t LO LO -r- f- t I < LO OO i ?± is: is; *; 'j Q. X ~& "D CL J3 2 2 p a ' ±=: en Q. X "D T3 Cl i_ ra t C > er rv: E ' "> OD T3 T3 T3 2 isi *s - 'ca a> <d <x> cl I "D n a rat c= =3 S 2 P it; is 32 'en 0) <D CL 31 "D X3 CL _ rat <u er ' > S!2 12.S *; *i '±± 'cd <V CL. ZE " "O cl ra -e er => T3» *i i±=: ±i 'c CL X TJ "O CL._ ' rat * I 3 * > 24

27 6 Imputering av aldersgrupper sm ikke er med i trekkgrunnlaget Det er ønskelig at AKU-data sm leveres til EUROSTAT skal innehlde alle aldersgrupper, gså de sm ikke trekkes ut til utvalget. Her freslås versikt ver en metde fr å lage recrds fr aldersgrupper sm ikke er med. Det dreier seg altså ikke m justering fr fråfall ved imputering på persnnivå, men kmplettering av data ved hjelp av demgrafiske pplysninger. Metden er basert på frslag fra Sverige. I hvedsak går det ut på å lage en eller flere recrd sm representerer de minst aggregerte ruppene sm skal leveres. Verdien av interessevariblene er imputert regulært deterministisk. Utkast til framgangsmåte. 1 Last inn spesifikasjnene ver hvilke grupper skal med. 2 Lag et datasett med frekvenstabell (f.eks. med prc means) fr hele beflkningen fr det aktuelle tidspunktet. Hver recrds gir direkte verdier til variabler sm kjønn, alder, sv. i imputeringen. 3 4 Finn antall nye recrds sm må lages i hver gruppe. Regn ut vekt fr hver recrd. 5 Legg på øvrige variabler sv.) Grunnen til punkt 3 er at fil spesifikasjnene har en øvre grense fr vektene ( ). Grupper sm er større enn dette må ha flere recrds fr hver gruppe. Enkleste måten å finne et passende antall recrds er frmulert nedenfr. h Nh rtf, Wf, gruppe (f.eks. kvinner ver 74 år) antall i denne gruppen i hele beflkningen, hentes fra register. antall nye recrds sm må lages fr denne gruppen. vekten fr hver recrd. Finner antall nye recrds sm må lages, slik at vektene hvertfall ikke blir fr stre: nh = int Nh +1 [ Lager n nye recrds, g beregner vekten i hvert stratum: Det siste er en litt annen vri enn det svenskene gjør - de lager ulike vekter innen en gruppe. De første fylles pp med inntil siste recrd sm får resten. Vår metde kan gi litt flere recrds, men kan ikke se at dette har stre knsekvenser. Det kan gi litt mindre nyaktighet, pga. begrensning i antallet desimaler. På den annen side er det frdel at alt kan gjøres autmatisk, g er intuitivt frståelig. Frutsetninger fr å gjennmføre dette: Datasett med grupperingsvariablene. Beflkningsregister fra tidspunkt. Avgjrt hvilke verdier sm skal imputeres fr sysselsetting, sv. AKU-data sm de nye recrdene legges til. Spesifikasjner fr utdata: variabler. filfrmat, etc. 25

28 De sist utgitte publikasjnene i serien Ntater 2005/15 E. Engelien. M. Steinnes g V.V. Hlst Blck: Tilgang til friluftsmråder. Medtde g resultater s. 2005/28 M. Høstmark: Frunderskelse m kmmunale helseutgifter knyttet til bsetting av flyktninger. 48s. 2005/16 G. Dahl: Uførepensjnisten bakgrunn /17 W. Drzwi: Øknmisk-plitisk kalender /18 A. Rlland: KOSTRA, tjenestekvalitetg kmpetansefrdeling i supermarkedstaten /19 H. Tønnseth. Årsrapprt Kntaktutvalget fr helse- g ssialstatistikk los /29 A. Vedø: Analyse av revisjn. Lønn i bygge- g anleggsvirksmhet /30 H.C. Hugen: Samrdnet levekårsundersøkelse tverrsnittsundersøkelsen. Dkumentasjnsrapprt /31 T. Hægeland, L.J. Kirkebøen g O. Raaum: Skleresultater En kartlegging av karakterer fra grunn- g videregående skler i Nrge. 89s. 2005/32 A.Rlland: Brukertilfredshetsmålinger i ffentlig sektr. Utredning fr 2005/20 N.K. Buskven: Mderniseringsdepartementet g Vertskmmunekmpensasjn - kartlegging av kmmunenes utgifter til asylmttak /21 H.C. Hugen: Omnibusundersøkelsen ktber/nvember Dkumentasjnsrapprt /22 D. Sve, L. Slheim g G. Haraldsen: Eldres kvalitet. Dkumentasjn av datafangsten regjeringens handlingsplan fr mdernisering /33 K. Aasestad, A. Finstad g K. Le Hansen: Bruk av helsefarlige prdukter i grafisk industri /34 S.W. Bgen, K. Digre, A. Hedum, T. Hægeland, T.K. Schjerven g B. Vld: Et system fr statistikk mstatlig virksmhet Frprsjektntat /23 E. Rauan: Undersøking m 2005/35 Kstra. Arbeidsgrupperapprter freldrebetaling i barnehagar, januar / /36 D. Rafat: Prduksjnspplegg fr L. Østby: Bruk av velferdsrdninger blant freløpige tall i industristatistikken nyankmne innvandrere fra de nye EØS medlemslandene /37 T. Dale g B. Hle: Evaluering av elektrniske skjemaer i KOSTRA. Case: 2005/25 A. Fagereng: Reestimering av Skjema 20 - Fysisk planlegging, faktretterspørselen i KVARTS kulturminner, natur g nærmiljø /26 O. Haugen: Utrekning av vekter til 2005/38 A. Sundvll: Kirkelig tjenestestatistikk i inntekts g frmuesundersøkingane 2000, KOSTRA-drakt. Et piltprsjekt. 48s g /27 M. Bråthen, J.I. Hamre g T. Pedersen: Evaluering av rdinære arbeidsmarkedstiltak. Beskrivende analyse 2005/39 G.I. Gundersen, B. Hem, P. Løkkevik g D. Splide. Gjennmgang av metder g datakilder i energiregnskapet. 50s. av deltakerne i 2002 g frslag til ny 2005/40 K. Le Hansen: Bruk av helsefarlige evalueringsmetde prdukter i båtbyggerbransjen /41 S. Skaare: Undersøkelsen m samvær g bidrag

29

30

31

32 DeptbibliteLet illil mi 05sd 20 34S Statistisk sentralbyrå Osl: Pstbks 8131 Dep Osl i Telefn: Telefaks: Kngsvinger: 2225 Kngsvinger Telefn: Telefaks: ISSN Statistisk sentralbyrå Statistics Nrway