ÅRSPLAN ÅPNINGSTIDER LEK GIR LÆRING, OG LÆRING ER LEK. TRYGGHET OG GLEDE, LYSSKAR ER STEDET.

Transkript

1 ÅRSPLAN ÅPNINGSTIDER LEK GIR LÆRING, OG LÆRING ER LEK. TRYGGHET OG GLEDE, LYSSKAR ER STEDET. 1

2 PEDAGOGISK PLATTFORM LYSSKAR BARNEHAGE I nært samarbeid med fresatte legger Lysskar barnehage til rette fr at alle barn skal utvikle seg ut fra enkeltbarnets egne frutsetninger. Med msrg g trygghet sm fundament g grunnlag, skal alle barn gjennm lek, læring, aktivitet, vennskap, medbestemmelse g samarbeid utvikle seg til den beste utgaven av seg selv. Barns læring, g persnalets arbeidspraksis, skal alltid sees i sammenheng med de siste kunnskaper g frsking sm finnes m hva sm er bra fr barn. 2

3 Lysskar barnehage er et samvirkefretak. Styret fr barnehagen blir valgt på årsmøte, g består av 5 persner valgt blant medlemmer g 1 ansattes representant. Eierstyret Leder Fredrik Hansen Nestleder Ove Kahrs Wangensteen Styremedlemmer Øivind Nilssen Jan Ove Slstrand Mnika Stene Ansattes repr Anne Karin B. Nesse Barnehagelven: 4. Freldreråd g samarbeidsutvalg Fr å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et freldreråd g et samarbeidsutvalg. Freldrerådet består av freldrene/de fresatte til alle barna g skal fremme deres fellesinteresser g bidra til at samarbeidet mellm barnehagen g freldregruppen skaper et gdt barnehagemiljø. Er det i frskrift etter 15 satt maksimalgrense fr freldrebetaling, kan bare freldrerådet samtykke i freldrebetaling ut ver dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kntaktskapende g samrdnende rgan. Samarbeidsutvalget består av freldre/fresatte g ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Barnehageeieren skal sørge fr at saker av viktighet frelegges freldrerådet g samarbeidsutvalget. 3

4 Samarbeidsutvalg (SU) Freldre repr Elisabeth Ellingsen, LEDER Pia Olsen Ansattes repr Nina Hellesen, NESTLEDER Anne Luise Hårvik Styrets repr Fredrik Hansen Ove Kahrs Wangensteen Barnehagen har fire barnegrupper: Gul 9 barn i alderen 0-3 år Direkte tlf.nr e-pst gul@lysskar.n Ansatte: Sandra Fsen, ped.leder med hvedansvar 100 % Anne Luise Hårvik, ped.l. 100 % Nina Hellesen, fagarbeider 100 % Grønn 6 barn i alderen 0-3 år Direkte tlf.nr e-pst grnn@lysskar.n 4

5 Ansatte Marit Elin Kjærandsen, ped.leder, 80 % Anne Sfie Vraa, ped.leder, 100 % Marianne Lthe, fagarbeider, 100 % Janne Lise Jhnsen Hjrtdal, lærling 100 % Rød 19 barn i alderen 3-6 år Direkte tlf.nr e-pst rd@lysskar.n Ansatte Åse Viland, ped.leder med hvedansvar 100 % Liv Bente Bjelland, fagarbeider 100 % Linn Heidi Eide, fagarbeider 100 % Blå 19 barn i alderen 3-6 år Direkte tlf.nr e-pst blaa@lysskar.n 5

6 Ansatte Anne Karin B. Nesse, ped.leder med hvedansvar 100 % Asta Lillian Sltvedt, fagarbeider 100 % Geir Olav Tufte Hansen, assistent 100 % Øvrige ansatte Hilde Lunde Jhannessen, daglig leder Kjersti Sørhaug, kntrmedarbeider 50 % Kjersti A. Stødle, pedagg/miljøressurs 100 % Sadete Mrina, miljøressurs 50 % 6

7 BARNEHAGEN DRIVES ETTER: Lv m barnehager 1. Frmål Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Barna skal få utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper g ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder g frutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. 2. Barnehagens innhld Barnehagen skal være en pedaggisk virksmhet. Barnehagen skal gi barn muligheter fr lek, livsutfldelse g meningsfylte pplevelser g aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjnsnivå, kjønn, ssiale, etniske g kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk g kultur. Barnehagen skal frmidle verdier g kultur, gi rm fr barns egen kulturskaping g bidra til at alle barn får ppleve glede g mestring i et ssialt g kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet g vitebegjær g gi utfrdringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper g ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende g en frebyggende funksjn g bidra til å utjevne ssiale frskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan fr barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer fr barnehagens innhld g ppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lkale frhld. Med utgangspunkt i rammeplan fr barnehagen skal samarbeidsutvalget fr hver barnehage fastsette en årsplan fr den pedaggiske virksmheten. Frskrift m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver Strtinget har i lv 17. juni 2005 nr. 64 m barne- hager (barnehagelven) fastsatt verrdnede bestemmelser m barnehagens innhld g pp- gaver, jf. 1, 1a, 2, 3, 4 g 5. Frskrift m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver (rammeplanen) fastsetter utfyllende bestemmelser m barnehagens innhld g ppgaver. Rammeplanen trer i kraft 1. august Fra samme tidspunkt ppheves frskrift 1. mars 2006 nr. 266 m rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver. Lysskar Freldrelag barnehages vedtekter, sist revidert på styremøte De gir generell inf m bl.a. tilbud, ferieavvikling, pptak g betalingsregler. 7

8 EVALUERING Barnehageåret hadde vi fkus på realfag, mangfald g slidaritet. Barna fikk kjennskap til førmatematiske begreper sm mønster, srtering, vekt, måleenheter, prepsisjner, tall, mengde g lignende. Barna jbbet gså med vann g vannets egenskaper på de ulike avdelingene. Tema barna frdypet seg i var blant annet frys-tin, flyte-synke g vannets verflatehinne. Vi har dette året gså jbbet med at barna skal lære hvrdan vi kan bidra til en større frståelse g innsikt fr mangfld g slidaritet i et lkalt g glbalt perspektiv. Vi har satt fkus på at barnehagen vår, lekemiljøet vårt g barna våre skal møte hverandre, g alle andre, med en frståelse av at frskjellighet er en berikelse. En frståelse fr at frskjellighet er utviklende, spennende g lærerikt. Vi pplever at dette er et viktig arbeid, g ne barna er engasjerte i. De ulike avdelingene har jbbet med dette ut fra de enkelte barnegruppenes interesser g behv. Barna i barnehagen vår bidrar gså strt i en glbal sammenheng. Ved å arrangere sirkusfrestilling i juni, bidrar vi, gjennm Red Heart Sciety, til at barn på Sri Lanka får mulighet fr en bedre hverdag Vi ønsker å arbeide videre, g ha et enda større fkus på mangfld inneværende barnehageår. Å lære barna våre at det er plass til alle, at alle er like mye verdt, at alle har masse å bidra med, uavhengig av kjønn, alder, religin, etnisitet, nasjnalitet, familiefrm, funksjnsnivå g funksjnsevne er viktig. Vår barnehage er så heldige å ha et mangfld av nasjnaliteter, høytider, språk, alfabet, skrifttegn, religiner g familiefrmer. Vi ønsker å dra med ss erfaringene fra frrige år, g utvide det til et større prsjekt sm skal handle m å få kunnskap m, g synliggjøre enda mer det mangfldet vi har i vår egen barnehage. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Barnehagens verdigrunnlag skal frmidles, praktiseres g ppleves i alle deler av barnehagens pedaggiske arbeid. Barndmmen har egenverdi, g barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid g frståelse med hjemmet, å ivareta barnas behv fr msrg g lek g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Lek, msrg, læring g danning skal ses i sammenheng. 8

9 Det fremgår av barnehagelven 1 at barnehagen skal bygge på grunn- leggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene. Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget sm er fastsatt i barnehagelven g internasjnale knvensjner sm Nrge har sluttet seg til, slik sm FNs knvensjn av 20. nvember 1989 m barnets rettigheter (barneknvensjnen) g ILO-knvensjn nr. 169 m urflk g stammeflk i selvstendige stater (ILOknvensjnen). Å møte individets behv fr msrg, trygghet, tilhørighet g anerkjennelse g sikre at barna får ta del i g medvirke i fellesskapet, er viktige verdier sm skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demkrati, mangfld g gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring g helse. Nrge har, med bakgrunn i urflks særlige rettigheter, en særlig frpliktelse til å ivareta samiske barns g freldres interesser, jf. Grunnlven 108, barne- knvensjnen art. 30 g ILO-knvensjnen. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare g utvikle sitt språk, sin kunnskap g sin kultur uavhengig av hvr i landet de br. 9

10 BARNEHAGENS SATSINGSOMRÅDE Barns rett til medvirkning Mål: 1) Barna skal ha innvirkning på sin eigen barnehagehverdag 2) Barna skal ppleve at vksne tak initiativet deres på alvr Rammeplanen er tydelig når det gjelder barnas rett til reell innflytelse på egen hverdag. Barna har rett til å uttrykke seg g bli hørt, men de skal ikke verlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. Det er de vksne sm har ansvaret. Barn uttrykker seg på ulike måter avhengig av alder g mdenhet. Barns rett til medvirkning krever kmpetente vksne sm har gde g ppdaterte kunnskaper m g respekt fr barn. Barnehagen vår synes det er viktig at barn har medvirkning på sin egen hverdag. De skal være med å planlegge aktiviteter g arrangementer vi har. at barna pplever å bli tatt på alvr at barna skal delta aktivt i barnehagens planlegging g evaluering av barnehagens innhld at barna skal ppleve at deres innspill til lek, læring g aktiviteter skal tillegges viktighet g blir satt ut i livet av persnalet at nissefesten har med 3-åringene i planleggings- g evalueringsfasen at maifesten har med 4-åringene i planleggings- g evalueringsfasen at karneval g sirkus har med 6-åringene i planleggings- g evalueringsfasen persnalet skal mtivere barna til å utvikle g uttrykke egne meninger på en gd måte persnalet bserverer, lytter g tar hensyn til barnas ulike verbale g nn-verbale uttrykk 10

11 Mangfld g gjensidig respekt Mål: 1) Barna skal få kjennskap til de kulturer g religiner, sm til en hver tid er representert i barnehagen blant barn g vaksne 2) Barna skal ppleve synliggjøring av de ulike kulturene, religinene g levesettet sm barn g vksne representerer. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal fremme respekt fr menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette g fremme mangfld g gjensidig respekt. Vi skal bidra til at våre barn i sitt møte med frskjellighet, skal preges av en adferd hvr nysgjerrighet, undring, inkludering, slidaritet g samhld står i høysete. Vi skal vise barna at det er plass til alle, at alle er like mye verdt, at alle har masse å bidra med, uavhengig av kjønn, alder, religin, etnisitet, nasjnalitet, familiefrm, funksjnsnivå g funksjnsevne. Vi skal gså frmidle til barna våre at det nytter å hjelpe. Dette gjelder både å hjelpe hverandre i det daglige med små g stre ting, men gså hjelpe i en mer glbal sammenheng. Her vil Red Heart Ssiety, sm vår samarbeidspartner, være en viktig brikke. Pengene vi får inn ved det årlige sirkusfrestillingen vår, hjelper rganisasjnen til å drive en barnehage på Sri Lanka et helt år. at barna får kjennskap til ulike religiner, nasjnaliteter, nasjnaldag, viktige høytider, skriftspråk g alfabet, enkle rd, sanger g lignende sm til enhver tid er representert i barnegruppen g blant persnalet at barnehagen samarbeider med freldre fr å innhente infrmasjn g kunnskap de pplever at det er viktig å frmidle at alle barn skal ppleve seg betydningsfull, sett, hørt g frstått ut fra sin egen bakgrunn g sitt eget erfaringsgrunnlag at barnehagen hjelper barn på Sri Lanka til en bedre hverdag i samarbeid med Red Heart Sciety BARNEHAGENS FORMÅL OG INNHOLD Barnehagens innhld skal være allsidig, variert g tilpasset enkeltbarnet g barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke g utflde skaperglede, undring g utfrskertrang. Arbeidet med msrg, danning, lek, læring, ssial kmpetanse g kmmunikasjn g språk skal ses i sammenheng g samlet bidra til barns allsidige utvikling. I samiske barnehager skal dette arbeidet bygge på samisk språk, kultur g 11

12 tradisjnskunnskap. Barnehagen skal være en kulturarena hvr barna er medskapere av egen kultur i en atmsfære preget av humr g glede. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt g utfrdrende g gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Persnalet skal utfrme det fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek g andre aktiviteter, g slik at leker g materiell er tilgjengelig fr barna. Innhldet i barnehagen skal bygge på Rammeplanens 7 fagmråder Kmmunikasjn, språk g tekst Gjennm arbeid med kmmunikasjn, språk g tekst skal barnehagen bidra til at barna uttrykker sine følelser, tanker, meninger g erfaringer på ulike måter bruker språk til å skape relasjner, delta i lek g sm redskap til å løse knflikter videreutvikler sin begrepsfrståelse g bruker et variert rdfrråd leker, imprviserer g eksperimenterer med rim, rytme, lyder g rd møter et mangfld av eventyr, frtellinger, sagn g uttrykksfrmer pplever spenning g glede ved høytlesning, frtelling, sang g samtale utfrsker g gjør seg erfaringer med ulike skriftspråksuttrykk, sm lekeskrift, tegning g bkstaver, gjennm lese- g skriveaktiviteter vi legger til rette fr gde lekesituasjner hvr vksne g barn bruker språket aktivt persnalet bruker barnas verbale g nn-verbale uttrykk bevisst i kmmunikasjn med barnegruppen g enkeltbarn persnalet bruker mye tid til samtale med barna barna blir kjent med ulike sanger, frtellinger, bøker, rim g regler 12

13 vi legger til rette fr å jbbe i språkgrupper vi jbber med ulike metdiske verktøy sm f.eks snakkepakken, språkkista, in-pedkrt, frtellerkrt g språklek alle avdelinger jbber systematisk med fkusrd minritetsspråklige barn får ekstra ppfølging fr å utvikle gde begreper g frståelse av det nrske språket persnalet bserverer systematisk fr best mulig å legge til rette fr enkeltbarnets språkutvikling g språkfrståelse barna lærer enkle rd g bkstavsymbler på andre språk sm er representert i barnehagen barna blir kjent med tall- g bkstavsymbler Krpp, bevegelse, mat g helse Gjennm arbeid med krpp, bevegelse g helse skal barnehagen bidra til at barna pplever trivsel, glede g mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne g ute, året rundt blir kjent med egne behv, får kjennskap til menneskekrppen g utvikler gde vaner fr hygiene g et variert ksthld videreutvikler mtriske ferdigheter, krppsbeherskelse, krdinasjn g fysiske egenskaper pplever å vurdere g mestre risikfylt lek gjennm krppslige utfrdringer blir trygge på egen krpp, får en psitiv ppfatning av seg selv g blir kjent med egne følelser setter grenser fr egen krpp g respekterer andres grenser får innsikt i matens pprinnelse, prduksjn av matvarer g veien fra mat til måltid. barna skal ha minst en turdag i uken vi legger til rette fr jbbe med mtrikk i smågrupper barna skal, så langt det er mulig, leke ute hver dag persnalet bserverer systematisk fr best mulig å legge til rette fr det enkelte barns grv- g finmtriske utvikling barna skal ha et sunt g variert ksthld i barnehagen (viser til hjemmesiden under punktet m måltider) 13

14 Kunst, kultur g kreativitet Gjennm arbeid med kunst, kultur g kreativitet skal barnehagen bidra til at barna har tilgang til ting, rm g materialer sm støtter pp m deres lekende g estetiske uttrykksfrmer tar i bruk fantasi, kreativ tenkning g skaperglede bearbeider inntrykk g følelser i møte med kunst, kultur g estetikk gjennm skapende virksmhet ute g inne møter et mangfld av kunstneriske g kulturelle uttrykksfrmer g utfrsker g deltar i kunst- g kulturpplevelser sammen med andre bruker ulike teknikker, materialer, verktøy g teknlgi til å uttrykke seg estetisk pplever glede g stlthet ver egen kulturell tilhørighet. barna får anledning til, ut fra egne frutsettinger, å lage egne frtellinger, vitser, rim g regler barna får uttrykke seg bl.a. gjennm tegning, ulike malingsteknikker, dramatisering g lek persnalet legger til rette fr å arbeide i smågrupper barna lager g arrangerer sirkusfrestilling hver vår barna lærer sanger barna lytter til ulike typer musikk barna bruker ulike rytmeinstrumenter Natur, miljø g tekniknlgi Gjennm arbeid med natur, miljø g tekniknlgi skal barnehagen bidra til at barna pplever g utfrsker naturen g naturens mangfld får gde pplevelser med friluftsliv året rundt pplever, utfrsker g eksperimenterer med naturfenmener g fysiske lver 14

15 får kjennskap til naturen g bærekraftig utvikling, lærer av naturen g utvikler respekt g begynnende frståelse fr hvrdan de kan ta vare på naturen får kunnskap m dyr g dyreliv lager knstruksjner av ulike materialer g utfrsker muligheter sm ligger i redskaper g teknlgi får kjennskap til menneskets livssyklus. barna lærer m endringer i naturen barna har turdag hver uke barna lære seg begreper knyttet til naturen, sm ulike trær g planter, innsekt, fugler g dyr barnehagen har fruktrær g bærbusker barnehagen kildesrterer barna har med seg g bruker kniv, sag, hammer g spiker ute, både på tur g i barnehagen persnalet prater med barna m fødsel, livet g døden. Antall, rm g frm Gjennm arbeid med antall, rm g frm skal barnehagen bidra til at barna ppdager g undrer seg ver matematiske sammenhenger utvikler frståelse fr grunnleggende matematiske begreper leker g eksperimenterer med tall, mengde g telling g får erfaring med ulike måter å uttrykke dette på erfarer størrelser i sine mgivelser g sammenligner disse bruker krppen g sansene fr å utvikle rmfrståelse undersøker g gjenkjenner egenskaper ved frmer g srterer dem på frskjellige måter undersøker g får erfaring med løsning av matematiske prblemer g pplever matematikkglede. 15

16 barna får kjennskap til mengder, størrelse g førmatematiske begrep barna jbber med srtering, likheter g ulikheter, finne ting sm hører sammen, er mtsatt av g lignende barna får erfaring med terning, turtaking, telle g ulike spill at barna får kjennskap til ulike frmer sm sirkel, trekant, rektangel g kvadrat at barna møter mengder, størrelser g frmer i ulike settinger persnalet legger til rette fr bl.a. å spille terningspill, ltt, memry, finne ting sm hører sammen, er mtsatt av sv at persnalet aktivt legger til rette fr å bruke dette i lek g aktiviteter Etikk, religin g filsfi Gjennm arbeidet med etikk, religin g filsfi skal barnehagen bidra til at barna får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn g blir kjent med religiner g livssyn sm er representert i barnehagen utfrsker g undrer seg ver eksistensielle, etiske g filsfiske spørsmål får kjennskap til, frstår g reflekterer ver grunnleggende nrmer g verdier får en frståelse fr at det finnes mange ulike måter å frstå ting på g leve sammen på utvikler interesse g respekt fr hverandre g frstår verdien av likheter g ulikheter i et fellesskap. barna lærer bl.a. å dele, hjelpe hverandre, vise hensyn g vente på tur barna får anledning til å gå i Rssabø kirke i desember hvr det er fkus på juleevangeliet kateketen fra Rssabø kirke kmmer til barnehagen fr å frmidle påskefrtellinger barna lærer m rett g galt barna får kjennskap til andre land, kulturer, religiner, regler g viktige høytider i de ulike religinene barnehagen ønsker samarbeid med freldre g andre sm kan utvide vår kunnskap g frståelse våre likheter g ulikheter 16

17 FN-dagen markeres barna får kjennskap til hvrdan hverdagen kan være fr barn i Sri Lanka, gjennm vårt slidaritets- g samarbeid med Red Heart Sciety. Fr mer inf m denne rganisasjnen, sjekk hjemmesiden vi gir pengene vi får inn på sirkusarrangementet vårt i sin helhet til deres prsjekter i Sri Lanka Nærmiljø g samfunn Gjennm arbeid med nærmiljø g samfunn skal barnehagen bidra til at barna ppmuntres til å medvirke i egen hverdag g utvikler tillit til deltakelse i samfunnet erfarer at alle får utfrdringer g like muligheter til deltakelse utfrsker ulike landskap, blir kjent med institusjner g steder i nærmiljøet g lærer å rientere seg g ferdes trygt blir kjent med lkalhistrie g lkale tradisjner blir kjent med ulike tradisjner, levesett g familiefrmer blir kjent med at samene er Nrges urflk, g får kjennskap til samisk kultur får kjennskap til nasjnale minriteter. barna får ppleve, g delta g kmme med innspill i fellesskapet sammen med andre barn g vksne. På tvers av alder, kjønn g bakgrunn barna får kjennskap til hverandres tradisjner, levesett g familiefrmer alle barna kmmer til rde g får si sin mening i ulike diskusjner, planlegginging g evaluering av barnehagens innhld g metde barna pplever å få delta i fellesskapet, blir sett g hørt uavhengig av kulturbakgrunn, kjønn, funksjnsnivå g lignende barna lærer m samisk tradisjn besøker lkale institusjner sm biblitek, museum, Nrdvegen histriesenter, ulike bedrifter g liknande. ut frå alder g mdning barna har faste turdager med med pplevelser i nærmrådet sin fltte natur 17

18 barna lærer å ferdes trygt langs vei, i skgen, på fjellet i nærmrådet vårt Fagmrådene vil sjelden pptre islert. Flere mråder vil fte være representert samtidig i et temapplegg g i frbindelse med hverdagsaktiviteter g turer i nærmiljøet. BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehagen er en møteplass fr barn g småbarnsfreldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs g ssial bakgrunn. Barnehagen er derfr en sentral arena fr å frmidle, skape g frnye kultur g fr å utvikle kulturell identitet. Vekselspill mellm frmidling g egenaktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Kunst- g kulturfrmidling kan gjøre barna frtrlige med kulturelle uttrykksfrmer g skape følelse av tilhørighet i et fellesskap. Barns lek g egen kulturskaping fremmer kmmunikasjn på tvers av kulturer. I barnehagen må barn få anledning til å uttrykke seg gjennm mange språk i lekende fellesskap g med ulike estetiske uttrykk. Rammeplanen bygger på et bredt kulturbegrep sm mfatter kunst g estetikk, felles atferdsmønster, kunnskaper, verdier, hldninger, erfaringer g uttrykksmåter. Rammeplanen fremhever at kultur handler m arv g tradisjner, m å skape g levendegjøre, frnye g aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellm tradisjn g frnyelse. Både lkale g nasjnale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns ppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksmhet. Lysskar barnehage frmidler dette bl.a. gjennm eventyr -frtellinger -bøker -sanger -lek -blir gjrdt kjent med ulike uttrykksfrmer ut fra mdning, alder g interesse -besøk på teater -besøk på kin 18

19 -besøke biblitek,, -besøke billedgalleri -besøke Haugesund museum -besøke Haugaland Z -besøke Nrvegen histriesenter -lage vår egen sirkusfrestilling -utstilling i pepperkakebyen BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Barnehagelven (2005) gir barn sm etter sakkyndig vurdering har nedsatt funksjnsevne, rett til priritet ved pptak i barnehage ( 13). Paragrafen er et uttrykk fr at man ser på barnehagen sm gdt egnet til å inkludere barn med ulike typer av funksjnsnedsettelser. Barnehagen har et særlig ansvar fr å frebygge vansker g å ppdage barn med særskilte behv. Fr disse barna kan det være aktuelt å gi et spesielt tilrettelagt tilbud. Tilretteleggingen kan gjelde både ssiale, pedaggiske g/eller fysiske frhld i barnehagen. Lysskar barnehage legger til rette fr at alle barn, uansett funksjnsnivå, alder g mdning, skal ha en gd hverdag med mange ulike pplevelser. Alle barn skal ha tilrettelagt på en slik måte sm gjør at de har mulighet fr gd utvikling ut fra egne frutsetninger. Dette gjelder fr alle barnas utviklingsmråder. -bserverer systematisk barnas ulike utviklingsmråder -samarbeider tett med freldre m barns utvikling -brukar stafettlggen sm metde i samarbeid rundt bekymring fr barns utvikling -samarbeider med PPT, når vi i samarbeid med freldre pplever det sm nødvendig -alle barn får tilpasset g tilrettelagt mulighet fr utvikling -tilrettelegger fr språkgrupper -tilrettelegger fr mtriske grupper -bruker skrivedans sm metde 19

20 -tilrettelegger fr bruk av tegn til tale -tilrettelegger fr bruk av dagsplan -tilrettelegger fr grupper med lek, mtrikk, tur g ulike aktiviteter PLANLEGGING, VURDERING OG DOKUMENTASJON Barnehagen skal være en pedaggisk virksmhet sm skal planlegges g vurderes. Barn g freldre har rett til medvirkning i disse prsessene. Målet med barnehagen sm pedaggisk virksmhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehagelven g rammeplanen. Fr å ppnå dette skal barnehagen være en lærende rganisasjn, g det pedaggiske arbeidet skal være begrunnet i barnehagelven g rammeplanen Planlegging gir persnalet grunnlag fr å tenke g handle langsiktig g sys- tematisk i det pedaggiske arbeidet. Planleggingen skal bidra til kntinuitet g prgresjn fr enkeltbarn g barnegruppen. Planleggingen synliggjør hvrdan barnehagen frtlker g realiserer rammeplanen g skal være utgangspunkt fr refleksjn g utvikling av virksmheten. Planleggingen må baseres på kunnskap m barns trivsel g allsidige utvikling, individuelt g i gruppe. Den skal gså baseres på bservasjn, dkumentasjn, refleksjn, systematisk vurdering g samtaler med barn g freldre. Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedaggiske arbeidet. Det betyr at det pedaggiske arbeidet skal beskrives, analyseres g frtlkes ut fra barne- hagens planer, barnehagelven g rammeplanen. Hvedfrmålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehage- lven g rammeplanen. Dkumentasjn av persnalets arbeid synliggjør hvrdan persnalet arbeider fr å ppfylle kravene i barnehagelven g rammeplanen. Dkumentasjn av det pedaggiske arbeidet skal inngå i barnehagens arbeid med å plan- legge, vurdere g utvikle den pedaggiske virksmheten. Dkumentasjn av det pedaggiske arbeidet kan gi freldre, lkalmiljøet g kmmunen sm barnehagemyndighet infrmasjn m hva barn pplever, lærer g gjør i barnehagen, g m hvrdan barnehagen ppfyller kravene i barne- hagelven g rammeplanen. 20

21 Vurderinger m barnegruppens g enkeltbarns trivsel g allsidige utvikling skal dkumenteres når det er nødvendig fr å gi barnegruppen g enkelt- barn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag fr å tilpasse g videreutvikle det pedaggiske arbeidet. ting vi gjør blir tatt bilder av g dkumentert av barn g vksne bilder, referat g frtellinger fra turer blir lagt på hjemmesiden eller i garderben freldresamtaler tar utgangspunkt i Alle med -skjema, sm tar utgangspunkt i barns generelle utvikling persnalet bserverer frtløpende barnas utvikling, fr best mulig å legge til rette fr enkeltbarns utvikling. Dette gjelder både fr å utvikle barnas egne styrker, samt sette inn hjelp m vi mener det er utviklingsmråder sm trenger å ha ekstra fkus en krtere eller lengre peride persnalet bserverer frtløpende utviklingen i de ulike barnegruppene freldre har krav på å se all dkumentasjn m eget barn alle freldre får tilbud m t freldresamtaler med pedaggisk leder(en senhøstes g en utpå vårparten) persnalet har ukentlige gruppemøter der det frtløpende planlegges pplegg g aktiviteter ut fra bservasjner gjrdt av barnegruppen, enkeltbarn g tilgjengelige persnalressurser ledergruppen ukentlige har møter hvr vi frtløpende evaluerer g planlegger det videre arbeidet i barnehagen persnalgruppen har månedlige persnalmøter hvr vi evaluerer g planlegger videre arbeid i barnehagen persnalet blir faglig ppdatert gjennm bl.a. ulike kurs, temakveld g planleggingsdager. freldre kan kmme med tilbakemeldinger til barnehagen gjennm bl.a. daglige møter med persnalet g gjennm brukerundersøkelser barnehagen ppretter, i samarbeid med freldre/fresatte, en stafettlgg ved behv. KOMPETANSEHEVING Lysskar barnehage deltar i Haugesund kmmune sin strategiske kmpetansehevingsplan fr Haugesundsbarnehagene. Haugesund kmmune har planer fr implementering av ny rammeplan. Det vil følge kursing g annen kmpetanseheving i dette arbeidet 21

22 Stafettlggen- BTI (bedre tverrfaglig innsats) Alle instanser sm jbber med barn i Haugesund kmmune skal i løpet av dette barnehageåret innføre bruk av Stafettlgg. Startskuddet fr innføringen er satt til 1.ktber Dette er en samarbeidsmdell utviklet i Danmark. Helsedirektratet har tilpasset mdellen til nrske frhld, g knyttet den pp mt satsingen Fra bekymring til handling. Dette er et redskap sm er utviklet, g sm skal tas i bruk i samarbeidet med freldre hvr det er bekymring fr barnets utvikling på ulike mråder. Haugesund kmmune har gjennm en årrekke arbeidet målbevisst i flere tjenester fr å fange pp, g sette inn tiltak fr barn i risik på et så tidlig tidspkt sm mulig. Utfrdringen har vært å sikre at barnet g familien får den best mulige hjelpen g støtten når en eller flere aktører er invlvert. Det skal synliggjøre hva man blir enige m å gjøre, hvem sm har ansvar fr hva, hvilke tiltak man vil sette i gang, når tiltak skal settes i gang g hvr lenge de skal vare. Haugesund kmmune km med i Helsedirektratet sitt piltprsjekt sammen med sju andre nrske kmmuner. Det er nå utarbeidet en handlingsrekke sm beskriver tiltak fra en bekymring ppstår til kntinuerlige g systematiske tiltak blir iverksatt. Alt blir dkumentert i en Webløsning gdkjent av Datatilsynet. Både freldre, g fr barnehagen del, styrer g pedaggisk leder vil ha tilgang til dkumentasjn i lggen. Stafettlggen vil være et samarbeid mellm freldre g barnehage, g evt andre mulige samarbeidsinstanser, g vil gi gd dkumentasjn fr det arbeidet sm blir gjrdt rundt barnet. Stafettlggen vil bli tatt i bruk i alle kmmunens barnehager, skler, helsestasjner g lignende. Det er lager en egen fane på hjemmesiden, hvr det er lagt link til kmmunens stafettlggside. Her vil du finne handlingsveilederen sm er utarbeidet fr arbeidet, samt alle dkumenter sm skal hjelpe ss i arbeidet. Du vil finne det gså ved å trykke på linken her PULS-barnehage i kmbinasjn med endringsledelse Haugesund kmmune v/ seksjn skle g barnehage tilbyr nå alle barnehager å ta i bruk PULS sm prsess-, kvalitets-, g dkumentasjnsverktøy i barnehagen. 22

23 PULS er et nettbasert verktøy sm bidrar til å utvikle barnehagen sm lærende rganisasjn: ivaretar krav til dkumentasjn, vurdering, refleksjn g planlegging av det pedaggiske arbeidet. er praksisnært. Brukes på barnehage- g avdelingsnivå. Invlverer hele persnalet. bidrar til å ansvarliggjøre hver enkelt medarbeider gd hjelp i frbindelse med å kartlegge kvalitet, kmpetanse g identifisere mråder fr frbedreing. Øvingsbarnehage Lysskar barnehage vil fremver være en barnehage sm tar imt g veileder studenter fra HSH. Vi vil ta imt 1. 2.g 3. års-studenter. De vil ha 6-8 ukers praksis hver, frdelt på høst g vårsemesteret. Barnehagen vil i den frbindelse legge til rette fr at pedagger kan ta eksamen i veiledningspedaggikk ved Høgsklen OVERGANGER Når barnet begynner i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid med freldrene legge til rette fr at barnet kan få en trygg g gd start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner g rganisere tid g rm slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjner g knytte seg til persnalet g til andre barn. Når barnet begynner i barne- hagen, skal persnalet sørge fr tett ppfølging den første tiden slik at barnet kan ppleve tilhørighet g trygghet til å leke, utfrske g lære. nye freldre inviteres til freldremøte i april/mai. Her gis det inf m barns tilknytning, trygghetssirkelen g rutiner fr ppstart i barnehagen barnehagen har gjennmført nybegynnersamtale med barn sm er helt nye i barnehagen i gd tid før ppstart alle barna har primærkntakt sm skal lære barnet, freldre g familie å kjenne 23

24 det settes av minimum 5 dager til barn g freldre sm skal starte i barnehagen freldre lærer persnalet m barnet sitt, hva det liker å leke med, hvrdan det trøstes, hva de ulike lydene betyr. På den møten verføres kunnskap m barnet fra en trygg vksen til en i persnalet sm skal verta msrgen i barnehagen barnehagen viderefører barnets rutiner fra hjemmet Overganger innad i barnehagen Overganger skjer gså innad i barnehagen. Persnalet skal sørge fr at barn g freldre får tid g rm til å bli kjent med barna g persnalet når de bytter barnegruppe. alle barn skal bli kjent med vksne, barn g de fysiske frhldene på ny avdeling alle barn skal ppleve trygghet ved vergang til ny avdeling alle barn skal kjenne til enkelte rutiner på ny avdeling før de begynner alle barn skal ha en primærkntakt ved ppstart på ny avdeling I april skal freldre blir rientert m hvilken avdeling barnet skal flytte til, g hvrdan vi vil jbbe fr å skape trygghet fr barnet i denne periden persnalet presenterer seg fr nye freldre, slik at man kan starte å bygge gde g trygge relasjner barnehagen har en ppsartsamtale i løpet av de første 14 dagene barna besøker sine respektive nye avdelingar hver fredag kl mens Kaktusgruppa har førskle. det alltid følge med en kjent vksen sm skal hjelpe barnet til å bli kjent på ny avdeling det alltid være en vksen på ny avdeling sm har ansvar fr å knytte bånd til barna g ny avdeling 24

25 Fra mai skal barna besøker sine respektive nye avdelinger en dag pr uke kl barna er med på aktiviteter g måltid på ny avdeling barna kan utver mai måned, m barnet pplever å være trygg på ny avdeling, være lengre tidsrm sammen med trygg persn på ny avdeling. Ved behv skal trygg vksen fra gammel avdeling være tilstede utver smmaren skal barnet vere mer g mer saman med ny gruppe. Ved behv bistår gammel avdeling når barna har avviklet smmerferie, starter barn på ny avdeling hvis mulig. Gammel avdeling bistår ved behv ped.leder på ny g gammel avdeling, har ansvar fr å rganisere interne verføringsmøter innen utgangen av mai hvert år. Overgang barnehage skle Barnehagen skal i samarbeid med freldre g sklen legge til rette fr at barna kan få en trygg g gd vergang fra barnehage til skle g eventuelt sklefritidsrdning. Barnehagen g sklen bør utveksle kunnskap g infr masjn sm utgangspunkt fr samarbeid m tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres vergang til g ppstart i sklen. Barnehagen må ha samtykke fra freldrene fr å dele pplysninger m enkeltbarn med sklen. De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på sklen g ppleve at det er en sammenheng mellm barnehagen g sklen. Barne- hagen skal legge til rette fr at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper g ferdigheter sm kan gi dem et gdt grunnlag g mtivasjn fr å begynne på sklen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en gd måte g møte sklen med nysgjerrighet g tr på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva sm skjer i sklen g skle- fritidsrdningen. vi jbber etter Haugesund kmmune sitt vedtatte dkument fr vergang barnehage - skle barna får besøke skle g SFO. Her vil samarbeidet g antall besøk på sklen variere med hvilken skle det er. det er frmelt samarbeid mellm barnehage g skle 25

26 førsklebarna har eget pplegg hver uke med fkus på sklefrberedende aktiviteter sm begreper, mengder, vente på tur, ta imt kllektive beskjeder, fullføre/ferdigstille ulike ppdrag/arbeidsppgaver, bli mer selvstendig når det gjelder talettbesøk, hygiene g påkledning arbeidet i førsklegruppa legger vekt på å styrke barna ssialt g språklig Hvrdan dette knkret skal jbbs med, vil kmme frem i egen plan fr førsklegruppa, g av gruppenes uke-g perideplaner. IKT I BARNEHAGEN De vanligste digitale verktøyene er PC, nettbrett, tegneverktøy, skanner, fargeskriver, lamineringsmaskin, digitalt kamera, web-kamera, mikrfn g lydpptak, spill g animasjner. I følge Rammeplan bør barna i barnehagen «få ppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kmmunikasjn g innhenting av kunnskap». persnalet legger til rette fr at barna tar bilder, skiver ut g henger pp sm dkumentasjn persnalet bruker ulike pedaggiske dataspill g frlagssider sm en metde i sitt pedaggiske arbeid. Det vil bli brukt både pc g nettbrett i dette arbeidet FORELDRESAMARBEID Fr at barnehagen best mulig skal kunne legge til rette fr enkeltbarns utvikling, er det av avgjørende betydning at det er et gdt samarbeid mellm hjem g barnehage. Sammen skal vi hjelpe barna i å skape et gdt grunnlag fr utvikling g livslang læring. 26

27 alle freldre har ppstartsamtale når barnet starter i ny barnegruppe. Dette gjelder både når barnet er ny i barnehagen, g når det er interne verføringer mellm gruppene alle freldre får tilbud m t freldresamtaler med pedaggisk leder, en innen utgangen av nvember g en innen utgangen av mai. freldre sm ønsker det, kan be m samtaler med pedaggisk leder ved behv det er rm fr gde utvekslinger m hvrdan det går hjemme g i barnehagen barnehagen arrangerer minimum et freldremøte på høsten freldre er alltid hjertelig velkmmen til å være med de ulike gruppene på turer de skal ha freldre er invitert til ulike arrangementer barnehagen har, sm lucia, påskelapskaus g sirkusfrestilling freldre kan gi ris g rs til barnehagen, både via e-pst, telefn til pedaggisk leder eller daglig leder, daglige møter med de ansatte, pstkassen i garderben g freldre kan uttale seg gjennm brukerundersøkelser barnehagen har en levende, ppdatert hjemmeside, hvr man bl.a. kan finne relevante pplysninger, bilder g referater fra turer g pplevelser barna har hatt SU arrangerer dugnad minst en gang i semesteret. Vi ppfrdrer alle freldre til å stille pp på det til beste fr barna g barnehagen 27

28 PROGRESJONSPLAN Her er prgresjnen innenfr de ulike fagmrådene skjematisk fremstilt. Det vil til en hver tid være glidende verganger g verlapping. Barnas mdenhet g alder er avgjørende fr hvrdan det blir jbbet knkret med de ulike fagmrådene. Hvrdan arbeidet er tenkt planlagt g gjennmført vil kmme frem i de ulike avdelingenes perideplaner Alder Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknikk Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Antall, rm g frm 1-2 år 2-3 år Benevne knkreter fr barnet. Følge pp med å sette rd på det barnet gjør. Være ppmerksm på det nnverbale g verfrtlke Bruker ulike pekebøker, snakkepakken, fkusrd sang, rim g regler bade barnet i språk g tekst. Samtaler rundt hverdagslige tema. Bruker bøker med litt tekst g bilde Sang, rim g regler Kjenne igjen navnet sitt. Legge til rette fr fysisk utfldelse både ut g inne. Bevisstgjøring på egen krpp g krppsdeler. Bevegelse til musikk Ptte/d-tening Gi nye fysiske utfrdringer. Øve på mtriske ferdigheter ute g inne Begynnende påkledning Gis mulighet til å velge ulike fysiske utfrdringer Opplevelse med sang g musikk. Ha mulighet fr å velge ulike sanger Ta g føle på Bli kjent meed ulike frmingsmateriell Være med på å lage sirkusfrestilling Erfaring med tegning g maling. Samhandling i bevegelsessanger Lære ulike enkle sanger, rim g regler Lagt til rette fr å kunne velge ulike uttrykksfrmer Være med på å lage sirkusfrestilling Få knkrete pplevelser gjennm kntakt med naturen g elementer i den. Erfaring g hjelp i knstruksjns lek Srtere søppel. Få knkrete pplevelser med vann Kjennskap til naturen lære navn på ulike dyr Legge til rette fr egenutfldelse av knstruksjnslek g andre frmingsmateriell Srtere søppel. Få knkrete pplevelser med vann. Erfare nen av vannets egenskaper Være knsekvent slik at barnet skal begynne å frstå rett g galt. De vksne undrer seg sammen med barna Brdskikk Vennskap Legge til rette fr at barna skal utvikle vennskap med barn de måtte ønske Legge til rette fr at barna kan være med på påske/julevandring i kirken Bruk av bilder av familien. Turer g pplevelser i nærmiljøet Få versikt ver kjernefamilie Opplevelser g turer i nærmiljøet. Inspirere til telling. Benytte tellevers g sanger. Benevne frm g størrelser Legge til rette fr leker g spill med tema på antall rm g frm. Benevne farger, størrelser etc. i den daglige samtalen. 28

29 Alder Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknikk Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Antall, rm g frm 3-4år 4-5 år Gde samtaler Lære å lytte til det andre frteller Gjøres kjent med ulike bkstavsymbler Rim g regler. Legge til rette fr gd tilgang på bøker, lydbøker, CD etc. Oppøve frtellerglede Tøyse g tulle med språket Bli kjent med prepsisjner Kjenne igjen ulike bkstav-symbler Lekeskrive Besøk på bibliteket Legge til rette fr valg av bøker g aktiviteter barna ønsker å benytte Sansestimulering. Kjennskap til krppen. Fin- g grv mtriske utfrdringer Bruk av krppen fysisk i naturen. Være en liten hjelper til å hlde, bære løfte Gjøres ppmerksm på verdien av et sunt g gdt ksthld Erfaring med ulike musikk-instrumenter. Gi plass fr fantasi Intrdusert fr ulike maleteknikker Legge til rette fr at barna kan velge hva de ønsker å pptre med på sirkusfrestillingen Stimulere til frmidling gjennm dans g drama. Legge til rette fr at barna kan velge hva de ønsker å pptre med på sirkusfrestillingen Gi barna naturpplevelse. Lære navn på ulike innsekter Så frø Kunnskap m søppelsrtering. Kjennskap til årstidene Barna er med å planlegge ulike utflukter/turer Erfaring med nen av vannets egenskaper Utføre enkle ekserimenter med vann Kjennskap til ulike trær g planter Skape gde hldninger i frhld til miljøverngjennvinning. Lære å iakta, undre, ekspirimentere g samtale m fenmener i den fysiske verden Erfaring med data. Erfaring med nen av vannets egenskaper Utføre ekserimenter med vann Interesse fr hverandre Undring Mulighet fr å delta i besøk i Rssabø kirke Tleranse fr hverandre Gjøres kjent med andre religiner g levesett Opplevelse g undring. Refleksjn, Vekke barnas nysgjerrighet Bli kjent i nærmiljøet. Få kjennskap til andre kulturer Legge til rette fr at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter g arrangementer Vite hvr en br. Kjennskap til andre kulturer Legge til rette fr at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter g arrangementer Bli kjent med ulike tallsymbler Gjøre barna kjent med ulike prepsisjner sm str/liten, først/sist Leke med frmer Bruke telleregler g rydde/ srtere etter et bestemt system Kjenne igjen ulike tallsymbler, symbl g mengder Styrke barnas nyskjerrighet, mattematikkglede g lyst til å utfrske matematiske sammenhenger Spille spill. Srtere g sammenligne Gjøre barna kjent med ulike prepsisjner sm størst/minst Legge til rette fr at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter 29

30 Alder Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknikk Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn Antall, rm g frm 5-6 år Tekstskaping. Skrive navnet sitt. Lytte til lyder i språket Svare på spørsmål Gjenfrtelling av pplevelse etc. Ha mulighet fr å bruke ulike bkstavsymbler Identitetsutvikling Psitivt selvbilde Friluftsliv Erfaring med g planlegging av sunn g gd matlaging ute Legge til rette fr egen skaperglede g kreativitet. Få innblikk i ulike kunstarter g lkale kulturminner Besøke billedgalleriet Legge til rette fr at barna kan velge hva de ønsker å pptre med på sirkusfrestillingen Få innsikt i fenmener g detaljer i naturen. Kjennskap til hvrdan ta vare på naturen Kjennskap til samspillet i naturen g mellm mennesket g naturen Få innsikt i prduksjn av matvarer Gi barna begynnende kunnskap m fødsel, vekst, aldring g død Legge til rette fr bruk av data i ulike pplegg Erfaring med nen av vannets egenskaper Utføre ekserimenter med vann, ute g inne Høytiderpåskevandring i Rssabø kirke Undring g refleksjner. Hvrfr er det slik? Legge til rette fr at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter g arrangementer Kjennskap til barns rettigheter. Kjennskap til sammenhenger i Samfunnet Felleskap Legge til rette fr at barna er med i planleggingen av ulike aktiviteter Legge til rette fr at barna gjennm lek g hverdagsaktiviteter får kjennskap til måleenheter, mål g redskaper Barna skal undre seg rundt begreper sm avstand, vekt, vlum g tid Gjøre barna kjent med ulike prepsisjner sm større /mindre enn Mtivere til bruk av tall, mengde g symbler i lek g aktiviteter. 30

31 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Barnehagelven: 21. Opplysningsplikt til ssialtjenesten Barnehagepersnalet skal gi ssialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være ppmerksm på frhld sm bør føre til tiltak fra ssialtjenestens side, g de skal av eget tiltak gi ssialtjenesten pplysninger m slike frhld. Av eget tiltak kan pplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt pplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal nrmalt gis av styrer. 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten Barnehagepersnalet skal i sitt arbeid være ppmerksm på frhld sm kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersnalet av eget tiltak gi pplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tr at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det freligger andre frmer fr alvrlig msrgssvikt, jf. lv m barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvrlige adferdsvansker, jf. samme lv Også etter pålegg fra de rganer sm er ansvarlige fr gjennmføringen av lv m barneverntjenester, plikter barnehagepersnalet å gi slike pplysninger. Opplysninger skal nrmalt gis av styrer. Barnehagen rutiner g prsedyrer ved bekymring, kan du finne på våre hjemmesider vi kan samarbeider med ulike barnehager g grunnskler ulike helsestasjner pedaggisk- psyklgisk tjeneste (PPT) barneverntjenesten fysi-/ergterapitjenesen Helse Fnna ulike utdanningsinstitusjner Rssabø kirke NAV 31

32 MERKEDAGER OG TRADISJONER Tradisjner er viktig fr å skape identitet g tilhørighet. Tradisjner skaper trygghet g frventning både hs stre g små. Gjennm årenes løp har barnehagen innarbeidet ulike tradisjner g markeringer sm er viktige fr ss. vi dette barnehageåret har satt av følgende dater til - fn-dagen tirsdag 24.ktber - st. lucia nsdag 13. desember - nissefest nsdag 20.desember - sameuke hele uke 6, samenes nasjnaldag 6.februar - karneval fredag 23.februar - påskelapskaus trsdag 22.mars - maifest nsdag 16. mai - sirkus trsdag 7. juni Nærmere infrmasjn vil kmme ved ppslag, på hjemmesiden g i de ulike gruppenes perideplaner. PLANLEGGINGSDAGER 18.sept, 10.nv 2017, 22.jan, 30.april g 11.mai

33 BURSDAGSFEIRING I BARNEHAGEN Barnehagens vedtekter: Kaker, slikkerier etc. må ikke medtas. Unntak er ved spesielle anledninger der samtykke er gitt av persnalet. vi henger ut flagg g bilde fr bursdagsbarnet bursdagsbarnet får sitte i bursdagsstlen, bursdagskrne på hde g velge bursdagssang vi ikke spiser kake eller lignende når vi markerer barnas bursdag MAT I BARNEHAGEN Barnehagens vedtekter: Det skal være 2 måltider i barnehagen pr. dag. Barnehagen legger spesielt vekt på sunn g næringsrik mat. vi har måltid kl g 14.00, mat utver disse måltidene tas med hjemmefra barnehagen ser til at alle allergikere får mat de kan spise fr maten betaler freldre en egenandel på kr 300 pr. barn pr. mnd. barna får tilbud m frukt g/eller grønnsaker hver dag at maten sm serveres er sunn g variert. vi følger retningslinjene fr mat i barnehagen når vi serverer mat. Retningslinjene i sin helhet kan du lese på hjemmesiden under fanen Mat - eller følge linken under ltider%20i%20barnehagen.pdf 33