FORORD RÅDMANNENS VURDERINGER OG KOMMENTARER...2 DEL 1 - ØKONOMISKE HOVEDTALL FOR 2010 I DRIFTEN...2

Transkript

1 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD RÅDMANNENS VURDERINGER OG KOMMENTARER...2 DEL 1 - ØKONOMISKE HOVEDTALL FOR 2010 I DRIFTEN ØKONOMISKE HOVEDTALL...2 Samlet driftsmessig versikt fr ØKONOMISKE MÅL OG RESULTATER...2 Øknmisk mål EVENTUELLE KONSEKVENSER AV FORHOLD I ÅRSREGNSKAPET FOR Frhld fra årsregnskapet 2010 sm kan gi negative knsekvenser fr Frhld fra årsregnskapet 2010 sm kan gi psitive knsekvenser fr REGNSKAPSMESSIG DRIFTSRESULTAT DE SISTE ÅRENE...2 Nett driftsresultat fr det enkelte år...2 Regnskapsmessig mer/mindrefrbruk, fr det enkelte år OVERSIKT OVER AVSETNINGER, BRUK AV FOND OG FONDSOVERSIKT...2 DEL 2 AVDELINGENE SIN ØKONOMISKEVIRKSOMHET I ØKONOMISK GJENNOMGANG OG VURDERING AV DRIFTSÅRET FOR AVDELINGENE ØKONOMISK OVERSIKT FOR DEN ENKELTE AVDELING FORHOLD RELATERT TIL EIGERSUND HAVNEVESEN KF...2 DEL 3 REGNSKAPSMESSIG ENDRINGER I UTGIFTER OG INNTEKTER FORDELING AV INNTEKTENE TIL EIGERSUND KOMMUNE DET ENKELT ÅR PROSENTVIS FORDELING AV KOSTNADENE FOR DET ENKELTE ÅR UTVIKLINGEN INNENFOR LØNN OG SOSIALE KOSTNADER...2 Utvikling av pensjnskstnadene...2 Kmmentar knyttet til utvikling av pensjnskstnadene...2 Kmmentar knyttet til balansepstene pensjnsmidler/-frpliktelser...2 DEL 4 GJELD, FINANSREGLEMENT OG LIKVIDITETSMESSIGE FORHOLD VURDERING AV LIKVIDITETEN KOMMENTARER KNYTTET FINANSREGLEMENTET...2 Eventuelle fndsplasseringer fr Eigersund kmmune...2 Samlet gjeld (lånegjeld) fr Eigersund kmmune...2 Gjeldens frdeling mellm lånegivere...2 Frdeling av gjelden på antall lån...2 Gjennmsnittlig lånerente...2 Lånegjeld pr innbygger...2 DEL 5 - INVESTERINGER FINANSIERING OG SAMLET OVERSIKT AV INVESTERINGENE FOR OVERSIKT OVER ÅRLIGE INVESTERINGER FORETATT AV EIGERSUND KOMMUNE UDISPONERT BELØP INNENFOR INVESTERINGENE I DEL 6 UTVIKLING LANGSIKTIG GJELD / LÅN UTVIKLING FINANSKOSTNADER UTVIKLING SAMLET LÅNEGJELD...2 DEL 7 - ORGANISASJON ADM. OG STYRING, OPPFØLGING AV ARBEIDSGIVERPOLITIKK ANTALL ANSATTE I EIGERSUND KOMMUNE...2 Generell infrmasjn m antall ansatte...2 Infrmasjn m stillingsmessige ressurser i rganisasjnen pr : ALDERSFORDELING ANSATTE I EIGERSUND KOMMUNE UTVIKLING SYKEFRAVÆR I EIGERSUND KOMMUNE TILSETTINGER I EIGERSUND KOMMUNE ANTALL FRIVILLIGE OPPSIGELSER LIKESTILLING/ MANGFOLD ANNET KNYTTET OPP MOT PERSONALMESSIGE FORHOLD...2 1

2 Eigersund kmmune Årsmelding fr UTVIKLING ANTALL ANSATTE...2 DEL 8 - FORHOLD KNYTTET TIL SATTE MÅL I ORGANISASJONEN...2 DEL 9 - SPESIELLE DRIFTSMESSIGE FORHOLD FOR 2010 SOM KOMMENTERES...2 Selvkstberegninger...2 DEL 10 INFORMASJON KNYTTET OPP MOT NOE TJENESTEDATA...2 Sentraladministrasjn...2 Levekårsavdelingen HO...2 Levekårsavdelingen kultur...2 Miljøavdelingen...2 DEL 11 - REGNSKAP FOR

3 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Frrd rådmannens vurderinger g kmmentarer Årsregnskapet 2010 viser at Eigersund kmmune hadde en samlet inntekt på 1,02 milliarder krner (regnskapsmessig g inkludert bruk av fnd) g et nett driftsresultat på 2,9 milliner krner. Nett driftsresultat fremkmmer før bruk av fnd (ppsparte penger), avsetninger til fnd g verføring til investeringer. Årsregnskapet viser videre et regnskapsmessig mindre-/merfrbruk på 0 krner. En viser videre til at det ikke har vært mulig å freta de vedtatte avsetninger (en viser til nter). En ønsker å kmmentere at beskrivelsen av den øknmiske situasjnen / status fr kmmunene kan virke frvirrende fr både den enkelte innbygger g persner sm jbber med budsjett/regnskap. Dette henger sammen med at avsetninger g bruk av fndsmidler fremkmmer etter nett driftsresultat. Slik sett har en tidligere hatt fkus på hva en hatt i merinntekt/mindreinntekt etter dispneringer (avsetninger g bruk av fnd). Fr 2010 er dette et viktig frhld fr Eigersund kmmune. KS anbefaler at en kmmune bør ha et nett driftsverskudd på 3% av samlede driftsinntekter. I 2010 ville 3% vært milliner krner. Eigersund kmmune sitt driftsverskudd (nett driftsresultat) var på 0,3% av samlede driftsinntekter, mens det i 2009 var på 1,2% i 2008 var på 3,3%, i 2007 på 3,75% g i 2006 var på 4%. Nk en gang peker vi på at nett driftsbudsjett blir blåst pp av inntektsføring av premieavvik g mms-refusjn knyttet pp mt investeringer. Dette er både iht. regnskapsfrskriftene g på lik linje med samtlige kmmuner. Prblemet med disse føringene er: Premieavviket er en regnskapsmessig føring sm ikke påvirker likviditeten. Det er en beregnet størrelse sm regnskapsmessig reduserer pensjnsutgiftene. Mttatt mmsredusjn på investeringer blir (frnuftig nk) fr Eigersund kmmune verført sm egenkapital i investeringsregnskapet. På denne måten blir både Eigersund kmmune sitt regnskap g regnskapene til samtlige av landets kmmuner betydelig bedre enn de reelt sett er. Videre må en ta hensyn til avsetninger g bruk av tidligere avsatte midler. Basert på dette er det grunn til å påpeke at nett driftsresultat gir et fr gdt bilde av den øknmiske situasjnen fr Eigersund kmmune! En viser her spesielt til Rgaland Revisjn sitt årsregnskapsntat sm trekker inn ulike frhld rundt dette med reelt resultat. Det sm vi har gjrt er både lvlig g iht. regnskapsfrskriften, men det revisjnen peker på er interessant lesing g et tankekrs. Samtidig er dette (sagt med andre rd) det samme sm vi har pekt på i flere år. Kmmunene sine regnskap blir frbedret sm følge av regnskapsreglene sm vi skal følge. Basert på andre arbeidsppgaver er ppbyggingen av denne årsmelding frenklet fra tidligere år med mindre infrmasjn m ulike frhld (både øknmisk g tjenestemessig). Dette henger sammen med ulike frhld g viser at vi innenfr flere mråder har fr liten bemanning knyttet pp mt fr eksempel saksbehandling. Samtidig viser en til hveddkumentet knyttet pp mt regnskap. Når dette er sagt påpekes det at regnskapet er et meget viktig dkument fr å måle hvrdan året gikk g hvilke knsekvenser det har fr Dvs. at regnskapet må brukes aktivt intern gså pp mt øknmirapprter g budsjettet fr

4 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Del 1 - Øknmiske hvedtall fr 2010 i driften 1.1 Øknmiske hvedtall Samlet driftsmessig versikt fr 2010 Eigersund kmmune hadde et nett driftsresultat på ,92 krner. Det er ikke ne udispnert verskudd fr Øknmiske mål g resultater Øknmisk mål Fr å videreutvikle vår innsats i frhld til målsettinger i eksisterende kmmuneplan, må Eigersund kmmune ha øknmisk handlefrihet. Dette fr å kunne møte ufrutsette svingninger i inntekter g utgifter, slik at en kan ppretthlde en jevn drift. Iht. kmmunelven har vi ikke lv til å legge frem et kmmunebudsjett (eller øknmiplan) sm ikke er i balanse. Hvis et år ikke er i balanse må dette dekkes inn i øknmiplanperiden. Dvs. at det må være balanse i hele øknmiplanperiden. I frbindelse med utarbeidelsen av budsjettet fr 2002 vedtk kmmunestyret følgende punkter: Fra 2004 skal det settes av 2% av brutt driftsutgifter til fnd. Fndene skal danne buffer fr ufrutsette frhld samt egenkapital på investeringer (punkt 21). Fr 2007 utgjør dette 14,6 milliner krner. Basert på de vedtatte g freslåtte avsetninger er dette mål nådd i Øknmisk verskudd sett i frhld til KS sine anbefalinger: KS pererer med 3% verskudd i sine anbefalinger. KS mener at 3% tilsvarer et nullresultat i privat sektr frdi avskrivninger, i mtsetning til private bedrifter ikke ligger inne i kmmunale regnskap. Basert på nett driftsresultat har Eigersund kmmune nådd denne målsetting g beregning i Fra 2005 er det en målsetting at det skal være minst 50% egenfinansiering i investeringsprsjektene (punkt 22). Dette er ikke nådd i I øknmiplanen fr har det ikke vært mulig å realisere dette mål. 1.3 Eventuelle knsekvenser av frhld i årsregnskapet fr 2010 Frhld fra årsregnskapet 2010 sm kan gi negative knsekvenser fr 2011 I frbindelse med årsregnskapet fr 2010 ser vi at det er gitte frhld sm kan bli dyrere/slå negativt ut i 2011 dvs. mer enn det sm det er avsatt i budsjettet fr Dette er spesielt rettet mt følgende frhld: Lønnskstnadene øker. I 2010 var det et hvedppgjør ne sm fte resulterer i at lønnsøkningen blir større enn de frutsetninger staten har lagt til grunn i budsjettet g verføringene til kmmunene. En økning i antall ressurskrevende tjenester g økte kstnader pr bruker innenfr både: 4

5 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Helse- g msrgssektren Grunnsklene Barnehagene. Barnevernet. Vi ser nå klarere trender fr at flere instanser må inn på gitte brukere. Flere brukere innenfr barnevernet. Generelt en økning i antall brukere ved Helse- g msrg bla. sm følge av raskere utskrivning fra sykehusene. Dette kan gi økt verbelegg samt økt press på åpen msrg. Miljøavdelingen sm helhet har hatt øknmisk merfrbruk en peride. Dette mfatter frhld sm avdelingen ikke styrer (fr eksempel strømprisene g snømengde) g tjenester sm avdelingen styrer (fr eksempel vedlikehld vei), men hvr Vedlikehldspstene fr bygg g vei innenfr Miljøavdelingen fikk et merfrbruk i 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009 g Beregninger av premieavviket (en teknisk beregning sm svinger). Vi har lagt pp til høy inntekt samt bruk av fnd. Regnskapet fr 2010 viser en betydelig endring. Mindrefrbruket ved Levekårsavdelingen HO er bla. knyttet pp mt at vi ikke hadde full årsdrift ved gitte enheter. Skatteinngangen fr 2011 kan være budsjettert fr høyt. En vil kmme tilbake til dette i egen øknmirapprt. Avdragsutgiftene må økes sm følge av minimusavdragsberegninger. Frhld fra årsregnskapet 2010 sm kan gi psitive knsekvenser fr 2011 Det er vedtatt at Eigersund kmmune skal freta driftsmessige reduksjner sm skal ha effekt alt fra Regnskapsmessig driftsresultat de siste årene I det kmmunale regnskapet har vi brutt driftsresultat (før finanspster), nett driftsresultat (etter finanspster, men før interne avsetninger til fnd g bruk av fnd) samt regnskapsmessig mer/mindrefrbruk. Sistnevnte frhld er etter at samtlige avsetninger eller bruk av fnd er fretatt. regnskapsmessig mer/mindrefrbruk er sluttlinjen hvr et eventuelt underskudd kmmer frem eller et udispnert verskudd. Fr å kunne sammenlikne de siste år best har vi i tabellen valgt å benytte: Nett driftsresultat (markert med rød stlpe) Regnskapsmessig mer/mindrefrbruk, dvs. etter budsjettert avsetning til driftsfnd eller budsjettert bruk av driftsfnd (markert med lilla stlpe). 5

6 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Nett driftsresultat fr det enkelte år Nett driftsresultat fr 1995: kr Nett driftsresultat fr 1996: kr Nett driftsresultat fr 1997: kr Nett driftsresultat fr 1998: kr Nett driftsresultat fr 1999: kr Nett driftsresultat fr 2000: kr (underskudd) Nett driftsresultat fr 2001: kr Nett driftsresultat fr 2002: kr (underskudd) Nett driftsresultat fr 2003: kr (underskudd) Nett driftsresultat fr 2004: kr Nett driftsresultat fr 2005: kr Nett driftsresultat fr 2006: kr Nett driftsresultat fr 2007: kr Nett driftsresultat fr 2008: kr Nett driftsresultat fr 2009: kr Nett driftsresultat fr 2010: kr Regnskapsmessig mer/mindrefrbruk, fr det enkelte år Regnskapsmessig mindrefrbruk i 1995: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 1996: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 1997: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 1998: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 1999: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 2000: 0 kr (Vi hadde mindre avsetning til driftsfnd enn budsjettert. Merfrbruket ble dekket ved bruk av driftsfnd) Regnskapsmessig merfrbruk i 2001: kr (Underskudd. Merfrbruket ble dekket ved bruk av driftsfnd.) Regnskapsmessig merfrbruk i 2002: kr (underskudd) Regnskapsmessig merfrbruk i 2003: kr (underskudd) Regnskapsmessig mindrefrbruk i 2004: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 2005: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 2006: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 2007: kr Regnskapsmessig mindrefrbruk i 2008: kr Regnskapsmessig merfrbruk i 2009: kr (underskudd) Regnskapsmessig mindre-/merfrbruk 2010: 0 kr I 2002 g 2003 var de akkumulerte underskuddene samlet på 26,5 milliner krner. Disse underskudd hadde vi ikke driftsfnd til å dekke. Underskuddet ble dekket inn i løpet av 2004 g Opprinnelig plan var å dekke inn akkumulert underskudd på fire år. Tabellen g versiktene viser stre svingninger. Det er derfr viktig at Eigersund kmmune setter av penger på ulike fnd når øknmien tillater det. Ved at midler er avsatt på fnd kan en lettere utjevne svingninger i øknmien g på den måten gi et frutsigbart tjenestenivå. 1.5 Oversikt ver avsetninger, bruk av fnd g fndsversikt En viser til regnskap

7 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Del 2 Avdelingene sin øknmiskevirksmhet i Øknmisk gjennmgang g vurdering av driftsåret fr avdelingene Drift ved avdelingene (nett rammer) Sentraladministrasjn Levekårsavdelingen - Skle g ppvekst Levekårsavdelingen - Helse g msrg (HO) Levekårsavdelingen - Kultur Miljøavdelingen Sum avdelingene - drift Regnskap Budsjett Avvik R10 - B Regnskap Kmmentarer knyttet til den enkelte avdeling Ttalt sett har avdelingene ett merfrbruk på krner (av et samlet budsjett på 627 milliner krner). Rådmannen peker på at det er gjrt mye gdt arbeid fr å hld de øknmiske rammene. En vil da særlig trekke frem de enhetene sm har hatt mindrefrbruk i Videre er en ikke frnøyd med at avdelingene samlet g enkeltvis fremlegger et øknmisk merfrbruk (underskudd), selv m gitte eksterne faktrer kan frklare disse frhld. Det blir en viktig ppgave i 2011 å hlde budsjettene g ha fkus på betydningen av dette i den enkelte enhet. Når det er sagt er det en viktig jbb i å se på de øknmiske rammene sett pp mt at det er gitte faktrer en ikke styrer selv (fr eksempel strømprisene etc.). Sentraladministrasjn Avdelingen har et merfrbruk på krner. Dette er knyttet pp mt flere frhld/enheter. En trekker her spesielt frem: Kntrllutvalget. Har et merfrbruk på ca krner i Fr 2011 er det vedtatt en ytterligere reduksjn. Kntrllutvalget har satt budsjettet pp på sitt møte g har varslet at de vil kmme tilbake til dette frhld i kmmunestyret. Bakkebø gård. Har et samlet underskudd på driften på krner i Fr 2010 var det spesielt mindre inntekt knyttet pp mt tjenesteprduksjnen sm ble lavere enn budsjettet i tillegg til at en på utgiftssiden hadde ekstrardinære utgifter på krner (sm en ikke frventer i 2011). Rådmannen har internt freslått mlegging av betaling fr tjenestene. Dette er et frhld sm rådmannen vil kmme tilbake til både med tanke på tjenesteprduksjn g frpaktning. Årsaken til at avdelingen ikke har ett større merfrbruk henger sammen med at en kunne økte inntektene knyttet til tjenester verfr vann- g avløpssektren. Avdelingens rammer er stramme. Levekårsavdelingen Skle g ppvekst Har ett mindrefrbruk på 1,1 millin krner i

8 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Årsaken til mindrefrbruket henger sammen med at barnevernet ttalt sett hadde et mindrefrbruk på krner. Uten dette hadde avdelingen gått i balanse. Dette viser at øknmien er sterkt presset i avdelingen g hvr nye tjenester presser utgiftene g de øknmiske rammer. Vi har alt fått meldinger m nye brukere ved barnevernet fr 2011 slik at en ikke kan anbefale en budsjettmessig reduksjn ved avdelingen. Avdelingen har sm følge av gd øknmistyring klart å balansere tiltakene i løpet av Levekårsavdelingen Helse g msrg (HO) Nk ett år leverer HO et mindrefrbruk (verskudd). Fr 2010 var mindrefrbruket på 3,7 milliner krner. Det har vært meget gd g stram øknmistyring i avdelingen hvr enkelt persner har gjrt en meget gd jbb! Årsaken til mindrefrbruket i 2010 henger sammen med flere frhld herunder at tiltak ikke har hatt helårsvirkning g helt knkrete øknmiske grep/beregninger. En kan ikke basere seg på at dette er nen sm vil vedvare i 2011 da situasjnen da er annerledes både mht. tiltak g budsjettmessige frhld. Levekårsavdelingen Kultur Avdelingen har et merfrbruk på krner. Dette er knyttet pp mt: Kulturadministrasjn Bibliteket i Egersund Kin Årsakene til merfrbruket henger sammen med at det tk lengre tid til å gjennmføre vedtatte reduksjner enn budsjettert. Dvs. at den øknmiske effekten av tiltakene km ne senere. Samtidig er det grunn til å peke på at det vil være en utfrdring å hlde budsjettene ved kindriften. Dette basert på priser g knkurrerende tilbud (til lavere priser). Miljøavdelingen Avdelingen har et merfrbruk på 4,6 milliner krner. Den øknmiske situasjnen er at avdelingen har hatt merfrbruk de siste år. Resultat tidligere år har vært slik: Fr 2009 hadde Miljøavdelingen et merfrbruk på krner. Fr 2008 hadde Miljøavdelingen et merfrbruk på krner. Fr 2007 hadde Miljøavdelingen et merfrbruk på krner. Fr 2006 hadde Miljøavdelingen et merfrbruk på krner. Fr 2005 hadde Miljøavdelingen et mindrefrbruk på krner. Fr 2004 hadde Miljøavdelingen et merfrbruk på krner. Merfrbruket ved avdelingen er knyttet pp mt hvedsakelig enhetene Eiendmsfrvaltning g Vei g utemiljø. Hvedfrklaringen til merfrbruket ved Eiendmsfrvaltning er knyttet pp mt 1,2 milliner krner mer i energikstnader enn budsjettert. Dette henger gså sammen. Hvedfrklaringen til merfrbruket ved Vei g utemiljø ligger på vedlikehld av veier (herunder vintervedlikehld) sm gir utslag i flere pster. Herunder lønn g kjøp av varer / tjenester. Dette er videre frhld sm vi ikke har gitt eller fått gd nk tilbakemelding på tidligere. Dette er et frhld sm må frbedres i 2011 fr å unngå 8

9 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 merfrbruk. En må her gjennmgå hele vintervedlikehldet. Videre må en effektivisere timeføringen knyttet pp mt investeringsprsjekt. En påpeker viktigheten av stram øknmisk styring ved avdelingen. Dette er videre frhld en kmmer til å kmme tilbake til i løpet av Avdelingen har igangsatt fkus på flere frhld, men avdelingen står verfr stre utfrdringer knyttet pp mt budsjettmessige rammer i Øknmisk versikt fr den enkelte avdeling Fr en nærmere beskrivelse av regnskapsmessig resultat fr den enkelte avdeling viser vi gså til Regnskap 2010 g arkfanen Resultat (dr). En vil her finne detaljert infrmasjn m resultatet fr den enkelte avdeling g fr den enkelte resultatenhet. I den videre versikt vil en se på den enkelte avdeling ttalt sett g ikke de enkelte ansvar / resultateenhetene ved den enkelte avdeling. Fr en nærmere beskrivelse av regnskapsmessig resultat fr den enkelte avdeling viser vi gså til Regnskap 2010 g skillearket Drift pr avdeling. En vil her finne detaljert infrmasjn m resultatet fr den enkelte avdeling g fr den enkelte resultatenhet. 2.3 Frhld relatert til Eigersund Havnevesen KF Eigersund Havnevesen er et kmmunalt fretak (eid av Eigersund kmmune) g avlegger eget årsregnskap g egen årsberetning. Denne vil bli behandlet i kmmunestyret. Kmmunestyre er havnevesenets øverste rgan. Del 3 Regnskapsmessig endringer i utgifter g inntekter 3.1 Frdeling av inntektene til Eigersund kmmune det enkelt år Tabellen viser tydelig at de største inntektene våre (på lik linje med andre kmmuner) er statlige rammeverføringer (rammetilskudd, vertskmmunetilskudd sv) samt skatt. En viser til at tabellen 9

10 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 viser den prsentvise frdelingen av inntektene det enkelte år. Tabellen nedenfr (neste side) viser utviklingen i skatteinngangen fr Eigersund kmmune (i krner). Selv m skatteinngangen ttalt sett har steget betydelig ver hele periden viser tabellen nedenfr at det er stre svingninger i skatteinngangen. Oversikten viser en prsentvis nedgang fra Fr 2010 hadde Eigersund kmmune en vekst i skatteinngangen på 4,62% i frhld til I statens anslag lå skatteinngangen fr landet på 7%, mens den faktisk ble 6,9%. Dette vil si at skatteveksten i Eigersund kmmune var lavere enn fr landet g må sees i sammenheng med den aktivitet en har hatt tidligere år knyttet bla. pp mt Aker Slutins. 10

11 Eigersund kmmune Årsmelding fr Prsentvis frdeling av kstnadene fr det enkelte år Tabellen viser at lønn g ssiale utgifter er den desidert største kstnadspsten vår. Dette er en naturlig sak da vi er en tjenesteprduserende virksmhet 3.3 Utviklingen innenfr lønn g ssiale kstnader Det tabellen ver viser er at lønnskstnadene har økt ver periden. Dette henger sammen med følgende frhld: Lønnsøkninger Økt antall ansatte (sm følge av realisering av refrmer, økt tjenestetilbud g ressurskrevende brukere) Økte pensjnskstnader Økt tjenesteprduksjn. Nye beregningningsmåter knyttet pp mt pensjnspremie (med vekt på premieavvik) 11

12 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 På mange vis vil stigningen i samlede lønnskstnader være lik den vi vil finne i andre kmmuner. Fr Eigersund kmmune er det spesielt følgende frhld sm markerer seg: I periden 2002 til 2005 stpper økningen i lønnskstnadene. Fr 2004 har vi en reell lønnsreduksjn i frhld til Begge disse frhldene kan tilskrives hvedsakelig Sparepakke 1 g Sparepakke 2 hvr vi fretk stillingsreduksjner tilsvarende 58 årsverk. Utvikling av pensjnskstnadene Tabellen nedenfr (neste side) viser utviklingen i pensjnskstnadene fr Eigersund kmmune i periden 1994 til Kmmentar knyttet til utvikling av pensjnskstnadene Tabellen viser en stigning fra 1996 pp mt Videre at vi har en økning fra 2005 til Fr å frklare disse frhldene må vi se på ulike tidsperider g frhld: Felles faktr fr økningene generelt: I løpet av periden har vi fått økt antall ansatte. Kmmunen er tilført nye ppgaver sm igjen har ført til flere ansatte. Tjenestetilbudet har økt (ne sm gir økte lønnskstnader). Lønnsøkning gir høyere pensjnskstnad (pensjnen utgjør en prsentvis andel). Fr periden 1994 til 2000: Livselskapene (fr vår del var dette knyttet til KLP) hadde stre verskudd. Tidligere års verskudd ble benyttet til å redusere pensjnspremiene. Livselskapene hadde lave premiesatser. Periden 2000 til 2002: Livselskapene tapte betydelige summer. Dette knyttet pp mt både pengeplasseringer på ulike børser g at premiesatsene hadde vært fr lave. Knsekvensene var at premiesatsene økte samtidig sm vi fikk betydelige ekstrardinære faktura/tilleggsfaktura (knyttet pp mt at selskapene ikke tjente penger). Periden 2003 til 2005 Livselskapene begynte å tjene penger igjen. Kmmunene fikk tilbakeført en andel av selskapene sine verskudd (sm ble brukt til å redusere pensjnspremiene). 12

13 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Eigersund kmmune gjennmførte Sparepakke 1 g 2 (sm førte til stillingsreduksjner tilsvarende 58 årsverk fra 2003) Det har i 2002 g 2003 vært nye regnskapsregler knyttet til beregning av pensjnskstnader i løpet av et år. I fra 2004 gikk vi ver til Vital med rdførerrdningen, kmmunal pensjnsrdning g AFP. Sykepleierne ble igjen i KLP, mens lærerne ble igjen i SPK (begge iht. tariffavtale). Vital hadde lavere pensjnspremie enn KLP. Periden 2005 til 2010: Frem til 2006 (dvs. tm 2005) førte vi pensjnsfakturane etter nettmetden (fretk redusering av faktura med mttatt andel av selskapets verskudd), mens vi fra g med 2006 gikk ver til bruttføring. Summen fr kmmunen blir den samme, men innenfr pensjnskstnadene betyr dette endringer. Nedgang i 2010 sm følge av reduksjner g endringer i pensjnsinnkrevingen. Dette får endringer innenfr både utgifter g inntekter i årene sm kmmer. Dette er et frhld sm en må kmme tilbake til i 2011 g budsjettet fr Kmmentar knyttet til balansepstene pensjnsmidler/-frpliktelser Fr 2010 er balansepstene pensjnsmidler ført pp med krner, mens pensjnsfrpliktelsene våre er ført pp med krner. Pensjnsmidler er summen av innbetalinger til den enkeltes spareknt fr fremtidige pensjnsutbetalinger ut ifra dagens lønnsnivå. Pensjnsfrpliktelser er regnskapsmessige avsetninger/gjeld fr fremtidige pensjnsutbetalinger ut i fra estimering av fremtidig lønnsvekst, rentenivå sv (øknmiske parametere). Frpliktelsene øker fr hvert år med årets pensjnspptjening g disknteringsrente. Pensjnsfrpliktelsene økes i terien med tilnærmet like andeler/kstnader hvert år dersm frutsetningene frhlder seg stabile. Midlene økes mer g mer fr hvert år med stadig høyere premie etter sm den enkelte nærmer se pensjnsalder. Summen av de ttale kstnadsførte pensjnskstnader g summen av de ttale innbetalte pensjnspremier inklusive renter g avkastning fr den enkelte ved livets slutt vil terietisk utgjøre det de samme beløp. Frskjellen underveis er en annen peridisering. Iht. til tilbakemeldinger fra livselskapene betyr ikke differansen på pstene at vi har en pensjnsbmbe, men at det pga. peridisering g ulik føring vil være differanse. Del 4 Gjeld, finansreglement g likviditetsmessige frhld 4.1 Vurdering av likviditeten Iht. kmmunestyrets vedtak kunne vi ta pp økte trekkrettigheter på 40 milliner krner i Denne ble ikke brukt i Det er dg grunn til å påpeke selv m likviditeten har bedret seg i løpet av de siste årene at fr fremtiden vil likviditeten bli presset. Dette henger sammen med følgende frhld: Ekstra pensjnsregninger i både 2001, 2002 g 2003 g generelt øktende pensjnskstnader. Fndsmidlene har blitt redusert. Dette knyttet til tidligere års underskudd g bruk av fndsmidler sm egenkapital i investeringsprsjekt. 13

14 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Driftskstnadene har økt. Dette er gså frhld sm staten har sett fr flere kmmuner. Basert på dette har staten endret gitte utbetalingstidspunkt fr statlige tilskudd. I løpet av året ser vi at likviditeten blir kraftig presset. Bruk av premieaaviksfnd i rdinær drift. 4.2 Kmmentarer knyttet finansreglementet I K-sak 135/03, den , ble finansreglementet vedtatt. Dette skulle ha vært revidert innen ne det ikke har blitt av arbeidsmessige frhld. I løpet av 2011 vil det bli lagt frem frslag til revidert finansreglement fr Eigersund kmmune. Eventuelle fndsplasseringer fr Eigersund kmmune Eigersund kmmune har ingen andre direkte finansplasseringen enn rene bankinnskudd i Sparebank 1 SR-Bank (vår bankfrbindelse). Samlet gjeld (lånegjeld) fr Eigersund kmmune Eigersund kmmune har en samlet lånegjeld på krner pr Gjeldens frdeling mellm lånegivere Frdelingen mellm långiverne pr er følgende: Oversikt långivere Lånebeløp Pst. Pst. Pst. Pst Kmmunalbanken ,21 % 51,54 % 51,20 % 44,28 % Kmmunekreditt ,50 % 41,33 % 41,47 % 47,09 % Husbanken ,36 % 2,97 % 3,12 % 3,67 % Husbanken - videre utlån ,93 % 4,16 % 4,21 % 4,96 % Andre 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum lån ,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Pr hadde Eigersund kmmune en samlet langsiktig gjeld på krner. Pr hadde Eigersund kmmune en samlet langsiktig gjeld på krner. Pr hadde Eigersund kmmune en samlet langsiktig gjeld på krner. Pr hadde Eigersund kmmune en samlet langsiktig gjeld på krner. Pr hadde Eigersund kmmune en samlet langsiktig gjeld på krner. Pr hadde Eigersund kmmune en samlet langsiktig gjeld på krner. Pst ,97 % 57,46 % 4,60 % 4,97 % 0,00 % 100,00 % En påpeker at lånet fr 2009 ble avtalt i 2009, men utbetalt i januar g mars Lånet fr 2009 var på krner. Lånet ble tatt pp i Kmmunalbanken. Frdeling av gjelden på antall lån Aktør Kmmunalbanken Kmmunekreditt Husbanken Husbanken - videre utlån Sum antall lån Antall lån Eventuelle kmmentarer Hvedlånene i er tatt pp i Kmmunalbanken (flytende lån) Ufrandret fra Behldt pga. at dette er enkeltlån med helt spesielle/gunstige betingelser. Start-lån. 14

15 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Frdeling av lån mellm flytende rente g fast rente Aktør Kmmunalbanken Kmmunekreditt Husbanken Husbanken - videre utlån Sum lån Beløp Prsentvis frdeling 2010 Prsentvis frdeling 2009 Prsentvis frdeling 2008 Prsentvis frdeling 2007 Prsentvis frdeling 2006 Prsentvis frdeling 2005 Prsentvis frdeling 2004 Fast rente Flytende rente , , , , , ,56 % 54,08 % 55,43 % 63,09 % 77,17 % 55,34 % 76,05 % 44,44 % 44,57 % 44,57 % 36,91 % 22,83 % 44,66 % 23,95 % Gjennmsnittlig lånerente Fr 2010 har gjennmsnittlige lånerente fr Eigersund kmmune vært på 3,37% (i ,19%, ,99%, ,35%, ,17%, ,29% g ,55%). Den renten sm våre lån best kan sammenlikne ss med er gjennmsnittlig effektiv NIBOR 12 mnd sm var 3,02% i Sett i frhld til at staten kan ta pp rimeligere lån enn en kmmune er vi frnøyd med gjennmsnittlig rente i Lånegjeld pr innbygger Lånegjelden pr. innbygger er på krner. Del 5 - Investeringer 5.1 Finansiering g samlet versikt av investeringene fr 2010 Samlet investering i 2010 var på krner av et budsjett på krner. Differansen er knyttet pp mt investeringsprsjekt sm går ver flere år g hvr finansieringen er fretatt. Fr en nærmere beskrivelse av inntekter g utgifter i frbindelse 2010 viser vi til Årsregnskap Basert på at Eigersund kmmune har ett etterslep på investeringene innenfr flere prsjekt g mråder vil dette bli vurdert spesielt i frbindelse med budsjettet fr Det vi snakker m er at gitte prsjekt må skyves i tid da de øknmiske versikter viser at vi ikke klarer å realisere prsjektene etter de midler sm er satt av i budsjettet. Revisjnen peker videre på regelverket knyttet pp mt finansiering sm gså vil være en viktig faktr i disse vurderinger, sm på finansieringssiden må ivaretas fra

16 Eigersund kmmune Årsmelding fr Oversikt ver årlige investeringer fretatt av Eigersund kmmune Utviklingen i lånegjelden henger sammen med investeringskstnadene, sm diagrammet nedenfr viser. Diagrammet viser de årlige utgifter knyttet til reelle investeringene til Eigersund kmmune i nevnte peride. I denne tabellen har vi trukket ut nedbetalingen av lån, Start-lån, avsetninger til fnd g salg av eiendmmer. 5.3 Udekket beløp innenfr investeringene i 2010 Iht. regnskapsfrskriften finansieres det enkelte investeringsprsjekt g avsluttes ved slutten av året i frbindelse med årsregnskapet. Fr investeringsprsjekt sm går ver flere år verfører vi ubrukte midler. Fr prsjekter sm er ferdige gjøres disse pp med et merfrbruk eller et mindrefrbruk. Kmmunestyret må ta stilling til hvrdan et merfrbruk skal finansieres eller hvrdan et mindrefrbruk skal dispneres. En viser til at revisjn g administrasjn diskuterer hvrdan avslutningen av investeringsregnskapet bør føres (regnskapsteknisk). Sluttresultatet vil bli det samme, men hvr det fr ss er viktig å synliggjøre hvr merfrbruket er g hvrdan nettpp dette merfrbruket freslås dekket. Ttalt udekket beløp i 2010 (investeringsregnskapet) er krner. En viser her til Nte 10 i regnskapsdkumentet. Kmmunestyret må ta stilling til hvrdan disse midlene skal dispneres. Merfrbruket er bla. relatert til følgende investeringsprsjekt: 1140 Utbygging av Rundevll/Hestnes kr 1720 Sletteveien Hellvik kr Ventilasjnsanlegg Egersundshallen kr 1888 Tuå bligfelt kr En freslår at prsjektene 1140, 1720 g 1888 dekkes via Tmteutviklingsfndet (hvr der er satt av midler på i 2010). Det resterende vil bli freslått dekket via Investeringsfndet. 16

17 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 På de tre øverste prsjektene burde det vært fremlagt avviksmelding g hvr det i løpet av året burde vært fremlagt budsjettendringer. Så har ikke skjedd. En peker videre på at når det gjelder prsjekt 1140 skal disse utgiftene innarbeides i tmteprisen på bligfeltet g på den måten blir tilbakebetalt til ss. Del 6 Utvikling langsiktig gjeld / lån 6.1 Utvikling finanskstnader Faktrer sm spiller inn i denne tabellen er renten, vedtatt minimumsavdragsbetaling g samlet lånegjeld. Uansett faktrer sm legges inn så har samlede finanskstnader fr Eigersund kmmune steget i periden sm er vist. Deler av gjelden er realisert til frhld knyttet pp mt handlingsplan fr eldremsrg, sklebygg g selvfinansierende tjenester (herunder vann- g avløpssektren) dg så er det kmmunen sm har den øknmiske frpliktelsen. I tabellen har vi gså lagt inn renteutgiftene g avdragene fr øknmiplanperiden. I frhld til versikten fra bla. årsmeldingen fr 2009 ser en at budsjetterte renteutgifter fr periden går ned. Dette henger sammen med budsjettert lavere rente enn tidligere år. Vi er nå i en heldig situasjn med lav markedsrente. Dg så er det ikke gitt at dagens lave markedsrente vil vedvare i denne periden. Ved økt rente vil gitte inntekter (herunder refusjn knyttet til statlige rdninger g kalkulatriske inntekter) øke, men det vil gså renteutgiftene våre. Ttalt sett må en regne med høyere økning i utgiftene våre vs. inntektene ved økt markedsrente. Dette er en prblemstilling fr hele sektren, men det er en mager trøst. Fr å gi et mer detaljert bilde på gjeldssiden vår viser gså rådmannen samlet lånegjeld pr i periden

18 Eigersund kmmune Årsmelding fr Utvikling samlet lånegjeld I løpet av periden vil den langsiktige gjelden øke betydelig. Økningen i gjelden henger sammen med vedtatte statlige refrmer (herunder handlingsplan fr eldremsrg, psykiatriplan, grunnsklerefrm), krav (fr eksempel avløpsrensing), samt mbygging/nybygg av skler. I løpet av desember 2003 betalte vi ekstrardinært ned 71 milliner krner på lån. Dette skjedde ved at vi fikk tilbakebetalt ansvarlige lån fra Dalane energi g Lyse energi. Gjelden fr Eigersund kmmune er fr høy. Ideelt sett burde gjelden vært på ca. 300 milliner krner. Nedgangen i lånesummen fra 2008 til 2009 henger sammen med at lån fr 2009 ikke blir utbetalt før i januar g mars Dette av øknmiske årsaker. I 2014 er det nå budsjettert at Eigersund kmmune har en samlet lånegjeld på krner. Mttatte tilbakebetalinger knyttet pp mt tidligere frskuddteringer er avsatt på nypprettet fnd Frprsjektmidler veier m/m. Fndet er nå på krner. En vil kmme tilbake til tilbakebetaling (av lån) iht. regnskapsfrskriften. 18

19 Eigersund kmmune Årsmelding fr 2010 Del 7 - Organisasjn adm. g styring, ppfølging av arbeidsgiverplitikk 7.1 Antall ansatte i Eigersund kmmune Generell infrmasjn m antall ansatte I Eigersund kmmune har 1.003,55 årsverk pr frdelt på ca ansatte. Det er 82 % kvinner g 18 % menn tilsatt i kmmunen, g i lederstillinger er frdelingen 53 % kvinner g 47 % menn. Infrmasjn m stillingsmessige ressurser i rganisasjnen pr : Avd. Enhet Sentraladm. skle/barnehage helse/msrg kultur Levekårsavd. ttalt Miljøavdelingen Ttalt Ttalt årsverk 60,25 380,66 432,58 11,89 825,13 118,17 Årsverk, Prsjekt 1,00 37,97 9,80 0,00 47,77 0, ,55 48,89 Lærlinger 15,51 Faste, årsverk 43,74 342,69 422,78 11,89 777,36 118,05 Diff faste still. 1,00-4,04-6,68-2,00-12,72 0,00 15,51 939,15-11,72 * Tall sammenlignet med hjemler pr Aldersfrdeling ansatte i Eigersund kmmune Aldersfrdelingen i Eigersund kmmune er sm følger: Aldersgruppe Under 30 år år år år Over 60 år Pr * 12 % 23 % 25 % 27 % 13 % Frdeling kvinner 88 % 82 % 82 % 82 % 76 % Frdeling menn 12 % 18 % 18 % 18 % 24 % * Tall fr 2009 Det er vedtatt en verrdnet Persnalplitisk plan hvr mål, satsningsmråder g tiltak er vedtatt. Satsningsmrådene er trivsel, tilhørighet g kmpetente medarbeidere. 19

20 Eigersund kmmune Årsmelding fr Utvikling sykefravær i Eigersund kmmune Oversiktene viser følgende endringer i sykefraværet i periden frdelt på 1. g 2 halvår: 1. halvår 2. halvår Ttalt ,0 % 5.4 % 6,7 % % 5.6 % 5,65 % ,0 % 6.2 % 6,6 % % 6.4 % 6,7 % % 6.8 % 7,55 % % 6.1 % 6,8 % ,05 % 6,2 % 6,1 % * I 2005 ble det innført endringer i lv g rutiner innen trygdefrvaltningen sm medførte betydelige reduksjner i sykefraværet både nasjnalt g lkalt. Dette gikk bl.a på innskjerping i bruk av aktiv sykemelding g mer fkus på gradert sykemelding. I 2009 var Eigersund kmmune med i kvalitetskmmuneprsjektet hvr et av satsningsmrådene var å arbeide måltrettet fr å redusere sykefraværet. Målsetningen var at kmmunen skulle ha minimum 94 % nærvær hs sine ansatte til enhver tid, g det er gledelig å se at en har nådd denne målsetningen i Tilsettinger i Eigersund kmmune Antall utlysninger i 2010: 15 stillinger internt (41 stillinger i 2009) 206 stillinger eksternt (324 stillinger i 2009) 221 stillinger ttalt (365 stillinger i 2009) Tall viser at det ttalt er lyst ut 144 stillinger mindre i 2010 enn i Dette skyldes at det fr deler av året har vært ansettelsesstpp pga vedtatte driftstilpasninger. Ledige stillinger har blitt vurdert g tilbudt vertallige persnale fremfr å bli lyst ut. Det er gjennmført mfattende driftstilpasninger uten ppsigelser av ansatte. En ser gså at det er mer stabilitet blant de ansatte. Stillinger blir lyst ut internt dersm kmmunen har grunn til å tr at en har kvalifiserte ansatte med rett til utvidelse av stillingsstørrelse. Ut ver dette lyses stillinger sm hvedregel ut eksternt. 7.5 Antall frivillige ppsigelser I 2010 var det 114 ppsigelser fra de ansatte av stillinger i kmmunen mt 104 i Det er følgende frdeling i frhld til hvr lenge de har arbeidet i kmmunen før de sier pp: 43 % sluttet før 5 år (43 % i 2009) 25 % slutter etter 5 år g før 25 år (22 % i 2009) 18 % slutter eter 25 år (13 % i 2009) 3% slutter i del av sin stilling (2 % i 2009) 11 % slutter fr å gå ver til annen stilling i kmmunen (20 % i 2009) Ansatte sm går av med AFP/ alderspensjn inngår i disse tallene. 20