VEDTATT BUDSJETT og ØKONOMIPLAN Lillesand kommune

Transkript

1 VEDTATT BUDSJETT g ØKONOMIPLAN Lillesand kmmune Ft: Finn Jhansen Visjn: Lillesand unik, trygg g skapende! Hvedmål: Sikre en bærekraftig utvikling g ressursfrvaltning Sikre trygghet, livskvalitet g gde ppvekstvilkår Styrke g utvikle kmmunen sm rganisasjn g arbeidsplass Vedtatt av bystyret

2 Innhldsfrtegnelse Side 1 BYSTYRETS VEDTAK...5 DEL 1: OVERORDNET SAMMENDRAG DOKUMENTETS OPPBYGGING NØKKELTALL MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK DRIFT ET OVERBLIKK ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) BUDSJETTET FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) INVESTERINGER I ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) TABELL DEL 2: GRUNNLAG FOR DRIFT OG INVESTERING FORUTSETNINGER I BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN STATSBUDSJETTET BYSTYREVEDTAK MÅL ANTALL ÅRSVERK FRAVÆR BEFOLKNINGSUTVIKLING DRIFT AV TJENESTENE - RAMMEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDE 0 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR RAMMEOMRÅDENE 5 SKOLER OG 6 BARNEHAGER RAMMEOMRÅDENE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING, 8 VA OG 9 HAVN NÆRMERE OM INVESTERINGSPROSJEKTER...60 VEDLEGG: GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER Side 2

3 Rådmannens frrd Sentrale mål fr kmmunen er å sikre stabilitet g frutsigbarhet i egne tjenester. I første rekke ppnås dette gjennm bærekraftig øknmi, sm sikrer egne pririteringer g handlefrihet. Dette er spesielt utfrdrende, når kmmunen har sterk beflkningsvekst g stramme øknmiske rammer. Etter innsparingstiltak på ver 10 mill i budsjett 2011 er nett driftsresultat ca kr 10,56 mill g 1,76 %. Dette resultatet må kmmunen ha, fr å kunne verføre 40 % av mmskmpensasjn fra drift til investering g dermed imøtekmme lvens krav. Alle knsekvensene av vekst i kmmunal aktivitet, både på drift g investering, vil ikke bli synlig i øknmiske termer før periden etter. På krt sikt ser vi altså at aktivitetsveksten i løpet av 2010 først slår inn fr fullt i budsjettet fr Nye bemanningsintensive tiltak utfrdrer i tillegg balansen mellm inntekter g utgifter i øknmiplanperiden. Aktivitetsvekst tilsier at vi får en trinnvis kstnadsutvikling, uten at kmmunens inntekter har tilsvarende økning. I praksis betyr det at pptrinnet i utviklingstrappen må finansieres av kmmunen. Statlige bevilgninger vil således alltid henge etter. Dette gjelder barnehageplasser, utbygging av sykehjemsplasser, ressurskrevende tjenester, bliger med bemanning, økt rammetimetall i sklen gjennm nye ppgaver fra staten g andre kmmunale tjenester. Listen kunne gjøres lengre. Investeringsprgrammet fr er ekspansivt på grunn av lvpålagte ppgaver g tidligere bystyrevedtak. Investeringene må gjennmføres etter planen, fr å sikre budsjetterte inntekter til mmskmpensasjn fra investeringer. I budsjett 2011 er denne inntekten tilpasset investeringer fra 2010 g nye investeringsbudsjett i Frsiktighetsprinsippet er tatt hensyn til gjennm stabile fnd. Organisasjnsmessige ansvarsavklaringer g mål må presiseres g etterleves fr at planlagt aktivitet skal vises i faktisk handling g resultat. Renteutgiftene frtsetter å øke i 2011, g den akkumulerte renteøkningen i planperiden utgjør nesten kr 27 mill på grunn av et generelt høyere rentenivå g økt gjeld. Økte finansutgifter reduserer inntekter til frdeling på tjenestene g skaper begrensninger fr handlefriheten i driften. Økt utbytte fra Agder-Energi har i tidligere øknmiplaner kmpensert fr økte renteutgifter. Så er ikke lenger tilfelle i vedlagte øknmiplan. Signaler fra selskapet m fremtidige investeringsbehv har gjrt at rådmannen hlder utbyttet knstant frem til 2012, fr så å justere det ned i 2013 g Dette inntektsbrtfallet må erstattes. Lånepptaket i periden reduseres sm følge av eiendmssalg g utbytte fra Sørlandsparken Øst AS g andre eiendmsselskaper under kmmunalt eie. Reginale signaler m ønsket handelsutvikling på tvers av kmmunens egne høringsuttalelser gjør at utbyttene nevnt ver muligens vil bli utfrdret. Gjeldsgraden er meget høy, men må gså sees i sammenheng med kmmunens aktiva i frm av eiendm g finansielle papirer. Kmmunens øknmiske risik er økt på grunn av nytt inntektssystem, iverksetting av innsparingstiltak, høy budsjettert mmskmpensasjn g sterk beflknings- g aktivitetsvekst. Det er derfr nødvendig å behlde fndet, fr å kunne finansiere ufrutsette utgifter g inntektstap. Frsiktighetsprinsippet g målet m stabil drift er bakgrunnen fr dette. Side 3

4 Samlet sett bidrar dette til at kmmunen er avhengig av at eiendmsskatten har en realvekst i øknmiplanperiden, fr å sikre vedtatt strategi m frutsigbarhet i tjenestetilbudet. Det har vært nødvendig å utfrdre plitiske vedtak vedrørende mmskmpensasjn g eiendmskatt knyttet til øknmiplanperiden. Intensjnene i vedtakene er frsøkt ivaretatt, så langt sm mulig. I kmmende år legges det frem flere større kmmunale planer. Overgripende er selvfølgelig Kmmuneplanen, sm vil gi retning g utviklingstakt fr Lillesand kmmune i årene fremver. Under denne ligger flere delplaner, sm fr eksempel Dvreplanen g Sentrumsplanen. Øknmiske knsekvenser av nevnte planverk er ikke frsøkt innarbeidet i øknmiplanen. Disse vil først finne sin plass i kmmende budsjett g tilhørende plan. Vekst i løpet av budsjettåret må frtrinnsvis tas innenfr rammen i hver sektr, det vil si at sektrene må priritere stramt i løpet av året g mpriritere mellm tjenester hvis nødvendig. Rådmannen understreker at kmmunen må finne helhetlige løsninger, fr å kunne finansiere g tilfredsstille fremtidig behv fr kmmunale tjenester. Det må utvikles klare strategiske mål, der vedtatte sannheter utfrdres. Samtidig må kmmunikasjnen bygge br mellm frventninger g faktiske muligheter - der vi må lære å definere hvilket tjenestetilbud (i mfang g kvalitet) er gdt nk. Utviklingen i sykefraværet er svært gledelig g vitner m ansvarlige g flinke ansatte. I kmmende budsjett g øknmiplan utfrdres rganisasjnens ansatte ytterligere. Arbeidspress g endrede ppgaver må påregnes. Det er derfr viktig at vi støtter g hjelper hverandre - g passer på at alle blir sett. Jan Henning Windegaard rådmann Side 4

5 1 BYSTYRETS VEDTAK BS-150/10 Bystyrets vedtak er dermed: 1. Rådmannens frslag til årsbudsjett 2011 fr drift g investering vedtas i tråd med de endringer sm framgår under: 2. Øknmiplan vedtas vedtas i tråd med de endringer sm framgår under: 3. Skatteøre reduseres fra 12,80 % til 11,3 % 4. Lillesand kmmune utskriver eiendmsskatt på faste eiendmmer i hele kmmunen , hvr den generelle skattesatsen behldes på 3 prmille i 2011, g 2 prmille fr helårs- g fritidsbliger, regnet av takstverdien. 5. Lillesand kmmune øker ikke eiendmskatten på verken helårs-g fritidsbliger, verker g bruk, eller næringseiendmmer i øknmiplanperiden. Kun økte inntekter sm følge av vlumøkninger innarbeides. 6. I 2011 betales eiendmsskatt pr g Eiendmmer til stiftelser eller institusjner sm tar sikte på å gagne kmmunen g sm ikke er rganisert sm aksjeselskap, fritas fr eiendmsskatt. 8. Eiendmmer sm er autmatisk fredet eller underlagt fredningsvedtak av riksantikvaren, fritas fr eiendmsskatt. 9. Gebyrregulativet fr teknisk sektr g betalinger innenfr øvrig virksmhet vedtas. 10. Lillesand kmmune tar pp kr 10 mill. i etableringslån i Husbanken % av investeringsmmskmpensasjn verføres til investeringsbudsjettet til reduksjn av lånepptak fm I 2011 verføres 40 pst i tråd med krav til pliktig verføring. 12. Lillesand bystyre vedtar å frberede salg av aksjer i kmmunale næringsselskaper i Salgsinntektene brukes til nedbetaling av gjeld. Ekstrardinært utbytte fra LINA g SPØAS på 70 mill. kr utgår. 13. Rådmannen legger frem fr bystyret i juni 2011 egen sak m frslag til driftstilpasninger, herunder muligheter fr strukturendring innenfr skle g msrg. Rådmannen bes gså m å angi muligheter fr reduksjner i de ikke-lvpålagte tjenestene, samt status fr kmmunens selvfinansierende tjenester. Målsettingen er på sikt å pparbeide et psitivt nett driftsresultat på 2-3 pst. 14. Rådmannen legger frem fr bystyret frslag til prinsipper g rammer fr budsjett/øknmiplan i septembermøtet Disse vil være styrende fr rådmannens endelige frslag til budsjett/øknmiplan Det er et mål å ikke øke utgiftene i vedtatt budsjett gjennm plitiske vedtak. Frslag g/ eller søknader sm medfører økte utgifter i frhld til vedtatt budsjett skal sm hvedregel ikke behandles før ved neste års budsjettbehandling Side 5

6 16 Endringer i budsjett g øknmiplan Drift Sum 1 mrd kr i frie inntekter i nv 2010, hvrav Lillesands andel utgjør 1,926 mill. kr. Frutsettes verført til 2011, g brukes til å finansierer drift av nye sykehjemsplasser ved 1 Høvågheimen. 1a Økt driftstilskudd 5 nye sykehjemsplasser g drift Krksteinåsen fm b Driftstilskudd Øynaheia 1b Driftstilskudd Arkivet 1b EBE, midler til vedlikehld 5 (primært ny hall g ny skle) 1b Driftstilskudd kirken 1b Brtfall av ekstrardinært 7 utbytte ført i drift 1a pst mms fra drift til investeringer i 2011, g 100 pst mmskmpensasjn fra drift til investeringer i a pst mms fra drift til investeringer i 2011, g 100 pst mmskmpensasjn fra drift til investeringer i r, reduserte inntekter ført i 1b 1b Uendret E-skatt i periden 1a Driftstilpasninger, 1 pst på 11 enhetene 1b Driftstilpasninger: teknisk sjef (knsulenthjelp mm), 1b Økt bruk av disp.fnd (utver adm. frslag) 1a Økt avsetning til dips.fnd (utver adm.frslag) 1a Redusert rente g avdragsbelastning sm følge av nedbetaling av gjeld g red. lånepptak 1a Investeringer Sum Nrdgården avlastningsbliger/bfellesskap, ppstart 2012 i stedet fr b Nybygg habilitering: bygge nytt dagsenter 2b Krgsteinåsen bliger (rus/ss), ppstart 2012 i stedet fr b Rehab. gml. gym.sal Høvåg skle, ppstart 2013 i stedet fr b xxxxxx Tingsaker skle - utvidelse utsettes ett år b Utvendig rehabilitering Ungdmmen hus, tas ut g bygningsmassen selges 2b Vent. g brann anlegg Lillesand rådhus, tas ut, vurderes ifbm med ny gjennmgang av kmmunens øknmi juni b xxxxxx Rehabilitering stadinbygg (2011: g 2012: ) 2b Side 6

7 Kmmunale kaier/brygger, investeringene utsettes ett år b Utvidelse Høvågheimen - økt tilskudd pga økt sats 2b Nrdgården avlastningsbliger/bfellesskap, økt tilskudd pga økt sats 2b Krgsteinåsen bliger (rus/ss) økt tilskudd pga økt sats 2b Salg av næringseiendmmer januar b Brtfall av ekstrardinært utbytte fra LINAS g SPØAS 2b Økning investeringstilskudd bliger, økt sats 2b DEL 1: OVERORDNET 2 SAMMENDRAG 2.1 DOKUMENTETS OPPBYGGING Rådmannens frslag til budsjett g øknmiplan består av t hveddeler. Del 1 Overrdnet mfatter drift g investering illustrert gjennm bligatriske versikter i henhld til budsjettfrskriften g øknmireglement, jfr. tabellen nedenfr. Tabell 1: Obligatriske versikter Obligatriske versikter Obligatrisk versikt drift Obligatrisk versikt investering Budsjettskjema 1A (drift) Budsjettskjema 1B (drift) Budsjettskjema 2A (investering) Budsjettskjema 2B Frklaring Driftsbudsjett frdelt på definerte utgifts- g inntektstyper (arter). Investeringsbudsjett frdelt på bruk av investeringsmidler g finansiering av dette. Inntekter til frdeling (på definerte rammemråder) Hvert rammemråde med utgifter, inntekter g nettramme. I tillegg vises hvert rammemråde nettutgifter (utgifter minus inntekter) per enhet i en egen tabell (del 2). Årets finansieringsbehv samt finansiering av dette. Bruttinvesteringer per prsjekt. Del 2 Grunnlag fr drift g investering mfatter generelle frutsetninger samt beskrivelse av tjenestene g investeringsprsjektene. Side 7

8 2.2 NØKKELTALL Tabell 2: Rådmannens frslag til budsjett i nøkkeltall Nøkkeltall Brutt driftsresultat Renter g avdrag Rådmannens frslag til budsjett 2011 kr 8,6 mill Inkl. kr 23,168 mill i mmskmpensasjn fra investeringer Kr 52,57 mill Vurdering Beløpet er et resultat av høy mmskmpensasjn fra investeringer. Løpende driftsinntekter uten mmskmpensasjn fra investeringer bidrar ikke til dekning av driftsutgifter ttalt sett. Innsparingene i 2011 med helårseffekt i 2012 samt økt eiendmsskatt utver i planperiden er nødvendig, fr å frbedre balansen mellm driftsinntekter g -utgifter. Utfrdring: Aktivitetsveksten i 2010 g øknmiplanperiden øker mer enn inntektsverføringer fra staten. Renter g avdrag er relativt stabilt i 2011 sm følge av lavere rente g minimumsavdrag. Nett driftsresultat Overført fra drift til investering Bruk av fnd kr 10,5 mill 1,76 % Kr 11,5 mill Derav kr 9,267 mill mmskmp. investeringer Kr 2,272 mill Agder-Energi Nett bruk ca kr 3,6 mill i Utfrdring: Utver i øknmiplanperiden vil renter g avdrag øke, g dermed redusere inntekter til frdeling på kmmunens tjenester (rammemråder). Nivået er nødvendig, fr å kunne tilbake verføre 40 % mmskmpensasjn til investering. Utfrdring: Anbefaling ligger på 3-5 %. Budsjettert beløp utgjør verføring av frigjøring av egenkapital fra Agder-Energi samt mmskmpensasjn fra investeringer samme år. Sistnevnte beløp utgjør minimumskravet til verføringer fra drift til investering (40 %), jfr. nye frskrifter. Dette fører til redusert lånepptak. Utfrdringer: Kmmunen får ingen kmpensasjn fr reduksjn i rammeverføringer fra staten ved innføring av mmskmpensasjnsrdningen i 2004, når nå deler av inntektene verføres fra drift til investering. Fr budsjett 2011 er det ikke lagt inn bruk av fnd, fr å finansiere 100 % verføring av mmskmpensasjn fra investeringer fra drift, jfr. vedtak i ØP Beflkningsutvikling g aktivitetsendringene tilsier at det er økt risik fr ufrutsette utgifter i løpet av driftsåret, sm ikke kan dekkes innenfr budsjettrammene. Innsparingstiltakene utgjør gså en risik. Fr å sikre stabilitet g frutsigbarhet i tjenestetilbudet, er det nødvendig å behlde kmmunens fnd inntil situasjnen er mer stabil. Utfrdring: å håndtere vekst i løpet av 2011 samt øvrig planperide innenfr rammene. Gjeldsgrad 1,36 Gjeldgraden her er inkl. VA g uten pensjnsfrpliktelser. Utfrdring: å sikre nasjnale føringer g lvpålagte ppgaver uten økt gjeldsgrad. Side 8

9 2.3 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Budsjett g øknmiplan viser at kmmunens øknmi er under press på grunn av allerede vedtatte investeringer, meldte behv i gjeldende øknmiplan samt utvikling i løpet av I tillegg kmmer nye behv i sm følge av demgrafiske endringer, statlige pålegg, lver g frskrifter, endringer i etterspørsel, reduserte inntekter, beflkningsendringer g lignende. Nødvendige investering etter denne planperiden kmmer gså i tillegg. Overrdnet mål: Sikre stabilitet g frutsigbarhet i tjenestetilbudet Kmmunen har 4 delmål fr øknmi: 1. Handlefrihet gjennm egne pririteringer 2. Frihet ver egne ressurser 3. Kntrll ver egen virksmhet 4. Stabilitet g øknmisk frutsigbarhet Fr å nå disse målene, er det nødvendig at Lillesand kmmune har en aktiv hldning til sentrale makrøknmiske indikatrer g evner å frstå knsekvensene av disse. I tillegg er det nødvendig at kmmunen evner å transfrmere disse til egen øknmisk planlegging, fr derigjennm å gi innhld til styring g kntrll. Dette er dermed en nødvendig frutsetning fr stabilitet g øknmisk frutsigbarhet. Utfrdringer Styre beflkningsvekst g aktivitetsendringer Tilpasse dagens g fremtidig tjenestetilbud til øknmisk ramme Dekke investeringsbehv samtidig med å behlde handlingsrmmet Frigjøre verdier gjennm eiendmssalg Finansiere aktivitetsvekst, statlige refrmer, nye ppgaver g krav, lønns- g prisvekst, pensjnskstnader g lignende fullt ut Legge til rette fr langsiktig g målrettet næringsutvikling, ved å stimulere til nytenkning g gi gde rammebetingelser fr etablerte g nye næringsaktører Høyere risik fr ufrutsette utgifter g inntektstap i frhld til budsjett Tiltak Etablere styringsmekanismer i frhld til beflkningsvekst g aktivitetsendringer Priritere kmmunens kjerneaktiviteter g lvpålagte tjenester Organisere g tilrettelegge fr helhetlige løsninger Redusere frventninger g gjennmføre mpririteringer Definere hvilken tjenestekvalitet g -mfang sm er gd nk Mbilisere økt frivillighet Redusere lånepptak gjennm utbytte, eiendmssalg g andre aktiva Øke inntekter fra eiendmsskatt i planperiden Behlde fnd i planperiden Stram øknmistyring g tett øknmippfølging Mer eller mindre fryse rganisasjnen Lederstøtte (tjenester, IT, persnal g øknmi) Rådmannen vurderer situasjnen slik at flere tiltak må virke samtidig, fr å sikre tjenester til alle sm har krav på det. Hvis tiltakene ikke gjøres eller virker sm planlagt, øker risiken fr at kmmunens innbyggere ikke får de tjenestene sm de har krav på. Side 9

10 3 DRIFT ET OVERBLIKK 3.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabellen nedenfr viser øknmisk versikt ver driftsbudsjett 2011 i balanse. Tabell 3: Øknmisk versikt drift Øknmisk versikt - drift Regnskap 2009 Oppr budsjett 2010 B-2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- g leieinntekter Overføringer med krav til mtytelse Rammetilskudd Andre statlige verføringer Andre verføringer Skatt på inntekt g frmue Eiendmsskatt Andre direkte g indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Ssiale utgifter Kjøp av varer g tj sm inngår i tj.prduksjn Kjøp av tjenester sm erstatter tj.prduksjn Overføringer Avskrivninger Frdelte utgifter Sum driftsutgifter Brutt driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte g eieruttak Mttatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, prvisjner g andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjner Mtpst avskrivninger Nett driftsresultat Interne finanstransaksjner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindrefrbruk Bruk av dispsisjnsfnd Bruk av bundne fnd Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merfrbruk Avsetninger til dispsisjnsfnd Avsetninger til bundne fnd Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindrefrbruk Side 10

11 3.2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett g øknmiplan legger til grunn balanse i øknmiplanperiden med en samlet bruk av dispsisjnsfndet på under kr 1,5 mill etter endringene i bystyrets vedtak. Fndene må ppretthldes på grunn av at kmmunen er i sterk vekst. Beflknings- g aktivitetsvekst gir økte muligheter fr ufrutsette utgifter, sm ikke kan dekkes innenfr rammen. Nytt inntektssystem utgjør gså en risik i frhld til ufrutsette inntektstap. I tillegg utgjør ppstart av innsparingstiltakene i 2011 en øknmisk risik, frdi frsinkelser kan frekmme med tilhørende lavere innsparingseffekt. Det er avgjørende fr kmmunens samlede øknmi at rganisasjnen håndterer vekst i løpet av året innenfr rammene. Årene vises i 2011 krner. Trinnvise kstnader dminerer øknmiplanperiden, mens verføringer fra staten erfaringsmessig ikke tilsvarer en slik kstnadsutvikling. Dette betyr at finansieringsgapet er økende på grunn av nye bemanningsintensive tiltak sm gir trinnvise kstnader. Den krtsiktige løsningen er å frdele selve igangsettingen av slike tiltak, når ikke annen finansiering er mulig eller ønskelig. Tabellen nedenfr viser budsjettskjema 1A etter vedtak i Bystyret. Tabell 4: Budsjettskjema 1A drift (inntekter til frdeling) Budsjettskjema 1A - drift Budsjett Budsjett 2010 Regnskap 2009 Skatt på inntekt g frmue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendm, sum Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie dispnible inntekter Renteinntekter g utbytte Renteutg.,prvisjner g andre fin.utg Avdrag på lån Nett finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merfrbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindrefrbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Nett avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til frdeling drift Sum frdelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindrefrbruk (+/-) De enkelte pstene i tabellen beskrives nærmere nedenfr Frie inntekter I regjeringens frslag til statsbudsjett fr 2011 innlemmes en rekke øremerkede tilskudd sm kmmunen har fått i Dette gjelder spesielt ulike tilskudd innenfr barnehage, men gså tilskudd til kvalifiseringsprgram innlemmes i Tabellen nedenfr viser frie inntekter (her skatt inntekt/frmue g rammetilskudd) krrigert fr ppgaver sm er tillagt kmmunen, innlemming av øremerkede tilskudd samt ulik trekk i rammen. Side 11

12 Tabell 5: Oppgavekrrigeringer 2010 Beløp i hele 1000 "Ukrrigerte" frie inntekter Oppgavekrrigerte frie inntekter Sum ppgavekrrigeringer Derav Fysiterapi 258 Hvedstadstilskudd Kvalifiseringsprgram Barnehage, freldrebet g likebeh 671 Økt antall elever i stat/priv skle -52 Innlemming barnehage (tilskudd 2010) fysiterapi utlandet 42 Økt timetall leksehjelp 641 Oppdaterte tall timetall/leksehjelp 32 Helårseffekt skyss SFO 20 Bstøtte -86 Prtutgifter -34 Innlemming krisesentre Flytting av minritetsspråklige 24 Sum ppgavekrrigeringer Beregninger presentert i Grønt hefte viser at regjeringen har et anslag på frie inntekter i 2011 på kr 394,889 mill fr Lillesand kmmune gitt samme utvikling på skatteinntekter sm resten av landet i 2010 g Den nminelle veksten fr kmmunen er her på kr 15,982 mill eller 4,2 %. Den nminelle veksten skal strengt tatt finansiere alle økte kstnader fra 2010 til 2011, det vil si lønnsvekst 2010/2011, pensjnskstnader, flere barnehageplasser, flere brukere innenfr andre kmmunale tjenester sv. Beflkningsveksten i kmmunen er sterk g påvirker kmmunens demgrafikstnader. Demgrafikstnadene er av Telemarksfrskning beregnet til ca kr 4,77 mill fr Lillesand i Dette anslaget er imidlertid gjrt på bakgrunn av en beflkningsvekst på 1 % ttalt med variasjner innenfr ulike aldersgrupper. I tabellen under er det i tillegg vist en beregning på demgrafikstnaden fr kmmunen på bakgrunn av beflkningsprgnsen sm er lagt til grunn i budsjett Kmmunens kstnadsnivå påvirkes imidlertid av faktisk etterspørsel av kmmunens tjenester. Aktivitetsveksten i Lillesand kmmune er høy, jfr. del 2. Tabell 6: Anslag demgrafikstnader Prgnse lagt tilgrunn i fastsettelse av beflkning g demgrafikstnad fra Telemarksfrskning Ttalt Beflkningsutvikling 3,40 % -0,50 % 1,30 % 0,80 % 3,80 % 0,60 % -3,20 % 1,00 % Demgrafikstnad Prgnse på demgrafikstnad fr kmmunen ved bruk av kmmunens beflkningsfremskriving Kmmunens beflkningsfremskriving 9,99 % 0,00 % 1,58 % 1,81 % 1,88 % -0,54 % -0,54 % 2,08 % Kmmunens bereg. Demgrafikst Ved beregning av de frie inntektene, summen av skatt g rammetilskudd, i rådmannens frslag til budsjett 2011 fr Lillesand kmmune er det tatt utgangspunkt i KS s prgnsemdell datert Kmmunens beflkningsprgnse er lagt inn sm grunnlagsdata i prgnsemdellen. Videre frutsettes det en realvekst på skatt g rammetilskudd på 1,2 % i årene I statsbudsjettet fr 2011 gis det føringer fr en mfattende mlegging av kmmunenes finansiering fra g med 2011, se del 2. Rammetilskuddet fr Lillesand i 2011 er på kr 182,339 mill. inkludert skjønnsmidler, utgiftsutjevning, Ingar g saker med særskilt frdeling. Side 12

13 Fra 2011 er skatteøre redusert fra 12,8 til 11,3 %. Statsbudsjett 2011 frutsetter derfr en nedgang i skatteinntektene til kmmunene på 6,5 %. I våre prgnser er det lagt til grunn en nedgang i skatteinntektene på 4,2 %. Beflkningsveksten i kmmunen er grunnen til at administrasjnen legger til grunn en bedre skatteinngang enn landet fr øvrig. I periden frutsettes det en realvekst i skatteinngangen på 1,2 % på landsbasis g en realvekst på 3 % fr Lillesand på grunn av frventning m økt beflkning. Ved utgangen av ktber 2010 har Lillesand en økning i skatteinntektene på ca 9 % i frhld til samme peride i 2009, fr landet fr øvrig er veksten på 4 %. I statsbudsjettet fr 2011 har regjeringen ppjustert anslaget på skatteinntektene fr 2010 fra 6,4 % til 7 %. Prgnsene 2010 fr Lillesand er en vekst på 9,4 % i frhld til 2009 nivået. Det vil si en skatteinngang i 2010 på kr 241,168 mill. Det er dette nivået sm er utgangspunktet fr beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2011 g resten av planperiden. Med en skattevekst i 2010 på 9,4 % vil Lillesand ligge på 108,3 % av landsgjennmsnittet i frhld til skatteinntekter. Prgnsene sm er lagt til grunn i øknmiplanperiden medfører at kmmunen ligger jevnt på dette nivået. Med en så høy skatteinngang vil det slå negativt ut på inntektsutjevningen. I 2011 er det budsjettert med et trekk på rammetilskuddet på kr 13,069 mill på grunn av inntektsutjevningen Eiendmsskatt I rådmannens frslag til budsjett fr 2011 er det lagt inn en vlumøkning fr de ulike eiendmskategriene, sm påvirker inntektene til Lillesand. Prmillesats g bunnfradraget hldes på dagens nivå. Realverdien av eiendmsskatteinntektene til kmmunen vil være negativ i hele øknmiplanperiden, hvis satsene hldes på dagens nivå. Takseringen ble fretatt i 2009, g dermed blir alle nye bjekter vurdert g taksert i 2009 krner. Dette gjør at den reelle inntekten kmmunen får via eiendmskatten, reduseres fr hvert år uten endringer i prmillen. I øknmiplanperiden frslår rådmannen å gjøre endringer på den generelle prmillesatsen samt bunnfradrag, fr å få balanse i øknmiplanen g øke andelen sikre inntekter. Fr næring, verker g bruk frslår rådmannen en økning i prmillesatsen fra 3 til 4,5 i 2012, g til 5 i årene 2013 g Fr bliger g fritidseiendmmer freslår rådmannen en økning på 0,5 samt en reduksjn i bunnfradraget på kr , fra kr til kr , i I 2013 hldes prmillesatsen stabil på 2,5, mens bunnfradraget reduseres til kr Prmillesatsen økes til 3 i 2014 mens bunnfradraget hldes stabilt på 2013 nivået. Bakgrunnen fr økningen er inndekningsbehv i planperiden på grunn av trinnvise kstnader g økte finanskstnader. Bystyret vedtk ingen endringer i eiendmsskatt basert på endringer i prmille eller bunnfradrag, slik sm rådmannen fresl fra g med Flyktningtilskudd Ved beregning av integreringstilskudd fr flyktninger er det budsjettert med at kmmunen bsetter 15 persner i året i hele øknmiplanperiden. I periden er det bsatt henhldsvis 10, 21 g 12 persner. I 2010 er det planlagt å bsette 20 persner inkl 5 mindreårige flyktninger Rentekmpensasjn Ved beregning av rentekmpensasjnen i øknmiplanperiden fr investeringer innen sklerenvering, kirke g msrgsbliger har rådmannen benyttet kmmunens tildelte investeringsramme g rente i Husbanken. Fr 2010 er det benyttet flytende rente på 2,52 % Side 13

14 inkl prgnse fr desember på 2,8 %. Fr 2011 sv er siste kjente flytende rente benyttet med 2,8 %. Kmpensasjnen sm er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken Eksterne finanstransaksjner Bystyret vedtk endringer i renter g avdrag sm følge av endringer i investeringene g salg av aksjer til nedbetaling av gjeld. Avdrag I denne øknmiplanen er det beregnet avdrag i henhld til prinsippet m minimumsavdrag, sm er kblet til avskrivninger. Dette er en kmpleks beregning, sm er avhengig av flere faktrer. Renter Rentebanen er justert ned ne i frhld til øknmiplan Man frventer at rentenivået nærmer seg et nrmalt nrsk rentenivå på ca 5 prsent i slutten av planperiden. Finansielle instrumenter må utnyttes, fr å sikre budsjettert beløp. Tidligere vedtak knyttet til investeringer g lånepptak gjør at renteutgiftene øker utver i periden. Ved beregning av renteutgifter er det planlagt med 100 % investeringstakt i frhld til investeringsprgrammet fr justert fr antatt etterslep fra I tillegg regner vi med 1.7 sm tidspunkt fr lånepptaket fr nye lån. Gjeldsutvikling Gjelden øker betraktelig i planperiden på grunn av et ekspansivt investeringsprgram samt tidligere lånepptak. Tabellen nedenfr viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2010 samt investeringer, rente g avdrag i planperiden. Tabell 7 a: Gjeldsutvikling Gjeldsutvikling ttalt 2010e Estimat gjeld xx Lån Lån Lån Lån Avdrag SUM GJELD Antatt låneandel VA 2010e Estimat gjeld xx Lån Lån Lån Lån Avdrag SUM VA Gjeldsgraden beregnes her sm langsiktig gjeld uten pensjnsfrpliktelser delt på brutt driftsinntekter (uten finansinntekter g bruk av avsetninger, jfr. øknmisk versikt drift). Kmmunen får ikke mmskmpensasjn fr investeringer i Havn, VA g kjøp av bliger/tmter. Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter fr bankinnskudd, byggelånsrenter samt frmidlingslån. Det er en viss usikkerhet knyttet til renteinntektene. Side 14

15 Utbytte Rådmannen legger pp til samme utbetalinger fra Agder Energi i 2011 sm i regnskap Det vil si en ttal utbetaling på kr 20,448 mill, av dette er kr 18,176 reelt utbytte mens kr 2,272 mill er utbetaling av egenkapital g må verføres til investeringsregnskapet. Det samme nivået er ventet i I 2013 g 2014 frventes det utbytte i størrelsesrden kr 18,176 mill. Utbytte fra Agder-Energi er dermed redusert i frhld til ØP Tidligere har utbyttet fra Agder-Energi bidratt til å kmpensere fr økte finansutgifter. Videre legger rådmannen inn en frventning m utbetaling av utbytte på kr 50 mill i 2013 fra Sørlandsparken Øst AS g kr 20 mill i 2014 fra LINA AS. I 2013 budsjetterer rådmannen med å bruke kr 10 mill i driften, mens kr 40 mill blir verført til investeringsbudsjettet fr å redusere lånepptaket. I 2014 budsjetteres det med at hele utbyttet verføres til investeringsbudsjettet. Bystyret vedtk salg av aksjer i selskapene LINA g Sørlandsparken. Utbytte fra disse selskapene er derfr fjernet i årene 2013 g Interne finanstransaksjner Interne finanstransaksjner består av avsetninger g bruk av avsetninger til ulike driftsfnd. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindrefrbruk under denne psten. Bystyrets endringer tilsier at det i øknmiplanperiden er nett bruk av ubundne driftsfnd (dispsisjnsfnd) på ca kr 6,4 mill. Tabell 7b: Fndsutvikling Fndsutvikling R-2009 B-2010endr B-2011 B-2012 B-2013 B-2014 Sum fnd Herav: Dispsisjnsfndene Bundne driftsfnd Ubundne investeringsfnd Bundne investeringsfnd Endring i regnskapsprinsipp sm påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp sm påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindrefrbruk Regnskapsmessig merfrbruk Udispnert i inv.regnskap Udekket i inv.regnskap Likviditetsreserve Overføring fra drift til investering Under denne psten finnes verføring av mmskmpensasjn fra investeringer, sm føres her i driftsbudsjett g regnskap. Ny budsjettfrskrift tilsier at det minimum skal verføres 40 % i 2011, g tilsvarende 60 %, 80 % g 100 % i øknmiplanperiden 2012, 2013 g Når denne mmskmpensasjnen verføres tilbake til investering i budsjett g regnskap, hindres kmmunene i å finansiere drift ved å låne til mmsutgiften i investeringer. Dette er gså statens intensjn med endringen. Kmmunens rammetilskudd ble redusert med ver kr 10 mill, da rdningen med mmskmpensasjn ble innført i Staten kmpenserer imidlertid ikke fr dette inntektstapet, når nå rdningen med mmskmpensasjn fra investeringer gradvis verføres fra drift til investering. Side 15

16 Lillesand kmmunen har til g med 2009 satt av deler av mmskmpensasjn fra drift g investering på et eget mmsfnd (dispsisjnsfnd). Dette skulle bidra til å håndtere svingninger knyttet til mmskmpensasjn. På den måten har kmmunen skaffet seg handlingsrm. Denne muligheten fjernes altså gradvis fra 2010 g fullstendig fra Det er en viss usikkerhet knyttet til faktisk investeringstakt per år. Erfaring viser at det kan kmme frsinkelser av ulike årsaker, sm dermed påvirker mmskmpensasjnen fra investeringer. Frsiktighetsprinsippet tilsier en frsiktig budsjettering av denne inntekten. I budsjett 2011 legges det til grunn 100 % investeringstakt fr 2011 investeringer samt prgnse fr etterslep fra Dette tilsier at prsjektstyringen av investeringene er avgjørende fr at inntektsbudsjettet verhldes g at det kan verføres budsjettert beløp til investering. Bystyret vedtk endringer i investeringene samt prinsipp m 100 % verføring av mmskmpenasjn fra investeringer fra g med Overføring fra drift til investering er endret sm følge av dette. Side 16

17 3.3 BUDSJETTET FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Budsjettskjema 1B gir infrmasjn m frdeling av budsjettet per rammemråde vedtatt av Bystyret gjennm øknmireglementet. Tabell 8: Budsjettskjema 1B - drift Rammemråde Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett (ppr.) 0 Frdelingsutgifter Utgifter Inntekter Nett Flkevalgte Utgifter Inntekter Nett Rådmannens stab Utgifter Inntekter Nett Sektr fr helse g kultur Utgifter Inntekter Nett Skler Utgifter Inntekter Nett Barnehage Utgifter Inntekter Nett Teknisk drift g frvaltning Utgifter Inntekter Nett VAr - vann, avløp g renvasjn Utgifter Inntekter Nett Havn Utgifter Inntekter Nett Sum Sum utgifter Sum inntekter Sum nett Til frdeling Rådmannens frslag til budsjett 2011 fr tjenestene er økt med ca kr 44,6 mill i frhld til vedtatt budsjett Dette inkluderer innsparingstiltakene (vedtatt av bystyret i juni 2010) med samlet effekt på ver kr 10 mill i 2011 g ver kr 13 mill i Årsaken til økningen kan henføres til kmpensasjn fr lønnsvekst, økte pensjnskstnader, økt aktivitet i løpet av 2010 g kjente aktivitetsendringer i 2011, brtfall av øremerkede midler til barnehage g kvalifiseringsprgrammet (innlemming i rammetilskuddet) samt avtalejusteringer, jfr. del 2. Side 17

18 Tabell 9: Endringer i B-2011 i frhld til B-2010 Ansvar 1 R-2009 B-2010 Frslag til B-2011 Avvik 0 Frdelingsutgifter Flkevalgte Rådmann med stab Sektr fr Helse g kultur Skle g PPT Barnehage Teknisk - Drift-frvaltning, VA Selvfinansierende Havn T t a l t Inntekter Utgifter T t a l t Når man ser på hvert rammemråde, må man ta hensyn til at enkelte pster er sentralisert i 2011 sammenlignet med vedtatt budsjett Dette er et tiltak, sm skal frenkle budsjettstyringen i løpet av året fr rganisasjnen samlet sett. Budsjettet frdeles i løpet av året i tråd med gjeldende regnskapsfrskrifter. Dette gjelder: Lønnsvekst 2011, sm er lagt til rammemrådet 0 Mmskmpensasjnen fra investeringer, sm er lagt til rammemrådet 0 Frsikringer til frdeling unntatt byggfrsikring, sm budsjetteres på rammemrådet 0 Vedlikehldsavtaler EDB er IT-utgiftene, sm kan henføres til knkrete tjenestemråder. I vedtatt budsjett 2010 ble denne utgiften budsjettert på enhetene, mens inntekten ble ført under IKT. I 2011 blir både utgift g inntekt budsjettert under IKT. Senirbnuser, sm er lagt til rammemrådet 0. Det vises til nærmere beskrivelser av endringer i budsjett g øknmiplanperiden under hvert rammemråde i del 2. Bystyret vedtk i juni (BS -088/10) en rekke driftstilpasninger med ppstart i Tabellen nedenfr viser innsparingskravet i 2011 per rammemråde med full effekt i Tabell 10: Innsparingstiltak Rest Innsparing i RAMMEOMRÅDE Per år innsparing i Flkevalgte Rådmannens stab Sektr fr helse g kultur Sektr fr skle g PPT Barnehage Teknisk drift g frvaltning SUM Nettrammen per rammemråde er dermed redusert med tilsvarende beløp i 2011 g rest i 2012 sm tabellen venfr viser. Tiltakene slik de er beskrevet i saken fra juni er justert, der det har vært nødvendig. Fr nærmere infrmasjn m tiltakene vises det til BS-088/10 samt del 2. Innsparingstiltakene er mfattende fr en kmmune, sm er i vekst. Det vil derfr bli nødvendig med stram styring g tett øknmippfølging i løpet av Bystyret vedtk en rekke endringer i frhld til rådmannens frslag. De største endringene mfatter redusert mmskmpensasjn fra investeringer på rammemrådet 0 frdelingsutgifter samt ytterligere innsparinger i tillegg til innsparingene i tabell 10 venfr på de øvrige rammemrådene - i snitt 1 % med unntak av teknisk sm fikk en innsparing på nesten kr 1,4 mill utver 1 %. Side 18

19 4 INVESTERINGER I Investeringsbudsjettet fr bygger på øknmiplan fr , prsjekter vedtatt gjennm budsjett 2010 samt plitiske vedtak g innspill fra administrasjnen. Generelt finansieres investeringsprsjektene gjennm refusjner, tilskudd, egeninnsats g lån. Lån utgjør likevel den viktigste finansieringskilde. 4.1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell 11: Øknmisk versikt -investering Øknmisk versikt - investering Regnskap 2009 Oppr budsjett 2010 B-2011 Inntekter Salg av driftsmidler g fast eiendm Andre salgsinntekter Overføringer med krav til mtytelse Statlige verføringer Andre verføringer Renteinntekter, utbytte g eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Ssiale utgifter Kjøp av varer g tj sm inngår i tj.prduksjn Kjøp av tjenester sm erstatter tj.prduksjn Overføringer Renteutgifter, prvisjner g andre fin.utg Frdelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer g andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfnd Avsetninger til bundne fnd Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjner Finansieringsbehv Dekket slik: Bruk av lån Mttatte avdrag på utlån Salg av aksjer g andeler Bruk av tidligere års udispnert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av dispsisjnsfnd Bruk av ubundne investeringsfnd Bruk av bundne fnd Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udispnert Bystyret vedtk å verføre 100 % mmskmpensasjn fra investeringene samme år fra drift til investering fra g med I budsjett 2011 er det minimumsverføringen i tråd med lven på 40 % av mmskmpensasjnen sm verføres. Side 19

20 4.2 INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) Investeringsbudsjettet fr bygger på øknmiplan fr , prsjekter sm er vedtatt gjennm årsbudsjettet 2011 samt plitiske vedtak g innspill fra administrasjnen. Tabell 12: Budsjettskjema 2A - investering Budsjettskjema 2A - Prgnse Budsjett 2011 ØP 2012 ØP 2013 ØP 2014 Budsjett 2010 investering 2011 Regnskap 2009 Investeringer i anleggsmidler Utlån g frskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehv Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Salg av næringseiendmmer Tilskudd til investeringer Mttatte avdrag på lån g refusjner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udispnert I investeringsbudsjettet fr 2011 er det lagt inn stre inntekter fra salg av kmmunale eiendmmer. Det arbeides aktivt med å få frigjrt de arealene på Gaupemyr, sm ikke er prblematiske i frhld til frurensing, fra Statens vegvesen. Når disse arealene blir verdratt til kmmunen, har kmmunen flere bedrifter sm er interessert i å kjøpe tmter i det aktuelle mrådet (prsjekt ). Det er gså satt i gang arbeid med å detaljregulere et felt på Krksteinåsen fr bligfrmål. Dette arbeidet er satt i gang, fr å få en helhetlig plan fr mrådet g spesielt med tanke på beliggenheten til de planlagte bligene sm er vedtatt plassert i mrådet (prsjekt ). På investeringssiden var det i hvedsak bygging av bliger i Krksteinåsen g etablering av nytt bfellesskap g avlastning fr habilitering på Nrdgården, sm er nye prsjekter i budsjettet i rådmannens frslag til budsjett Bystyret vedtk å utsette ppstart av bygging av bligene både i Krksteinåsen g Nrdgården. Sm følge av dette er mmskmpensasjn fra investering i 1B (drift) g dermed gså verføringen fra drift til investering redusert i Bystyret vedtk i tillegg følgende: prsjekt nybygg habilitering: bygge nytt dagsenter redusert fra kr 6,16 mill, slik at 1,5 mill gjenstår på prsjektet i Prsjekt Rehabilitering gml. Gymsal Høvåg skle utsatt ppstart fra 2012 til Utvidelse ved Tingsaker skle utsettes et år (frprsjekt i 2012) Ungdmmens hus skal selges istedenfr rehabilitering av bygget Prsjekt Ventilasjns- g brannanlegg Lillesand rådhus er tatt ut g skal vurderes ifm ny gjennmgang av kmmunens øknmi juni 2011 Prsjekt Rehabilitering av stadinbygg fremskyndes kr av ttalramme til Prsjekt Kmmunale kaier/brygger, alle investeringene utsettes et år Økt tilskudd til investering fra staten basert på nye satser. Dette påvirker både gamle g nye prsjekter. Side 20

21 Det ttale mfanget av budsjetterte investeringer i 2011 er på ca kr 82,3 mill (brutt). VA, rehabilitering av eksisterende bygningsmasse g videreføring av vedtatte utbygginger utgjør hvedtyngden i investeringsbudsjettet. I 2010 er det flere prsjekter sm glir ver til I tertialrapprt nr er det utarbeidet en prgnse fr investeringene i Fr å få et så riktig bilde i budsjetteringen av rente g avdrag samt mmskmpensasjn i 2011, er det utarbeidet en klnne sm viser frventet investeringstakt på nye g gamle prsjekter i I 2013 g 2014 mfattet rådmannens frslag stre verføringer fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett, fr å redusere lånepptaket. Midlene sm verføres er utbytte fra selskapene Sørlandsparken Øst AS g LINA AS. Bystyret vedtk å selge aksjer i disse selskapene (istedenfr uttak av utbytte) med frmål m å redusere gjelden fra g med Side 21

22 4.3 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) TABELL 14 Budsjettskjema 2B Prgnse Budsjett ØP 2012 ØP 2013 ØP Salg tmter Krksteinåsen Kjøp av tmter til barnehage med mer Nybygging av småbåt havner Brygger sentrum IKT Investering AA-arkiv Scanning byggesaks- g ppmålingsarkiv Sjøsprtsenter Møbler g utstyr Utvidelse Høvågheimen Nrdgården avlastningsbliger/bfellesskap Nybygg habilitering: bygge nytt dagsenter Krgsteinåsen bliger (rus/ss) Flyktningebliger Nykartlegging samarbeidsprsjekt Tiltak i skjærgårdsparken, egenandel Rehab. Lillesand by- g sjøfartsmuseum Restaurering kirkebygg Lyssetting/pprusting Brkedalen rundt Musikkbinge - bruttutgiften Utvide Høvåg skle med 4 klasserm Utvidet parkeringsplass Tingsaker skle - utvidelse Rehab. gml. gym.sal Høvåg skle Renvering sklebygg SFO Brentemen skle, kjøp lkaler Samlkalisering Presthlt g Hlta, Krksteinåsen barnehage Lydislering Brketun barnehage Rehab. Dvreheimen xxxxxx Sjømannsheimen Renvering ventilasjn Renvering Høvågheimen Pasientrm / varmtv.anl xxxxxx E-teateret - skifte av sceneglv Salg kmmunale eiendmmer Renvering Møglestuhallen Rehab. tak Fyresmen' Utvendig rehabilitering Middelsklen Renv/brannsikring kmm. Bygg Opprusting Springvannsheia trinn 1 g Rehabilitering bliger Rehabilitering stadinbygg Rehabilitering LBA innvendig Hvedplan vann/avløp inkl. adm kstnader grunnerverv Utbedring Fssbekkrysset Reasfaltering av egne veier Samferdsel div TS-tiltak ATP, egenandel Maskiner - samferdsel Grunnerverv kmmunale veier, vertagelse Kartlegging g ppgradering av lekeplasser Kmmunale kaier/brygger Krksteinåsen rundkjøring / infrastruktur Realisering handlingsplan Idrett g friluft Innkjøp biler i frbindelse med ny avtale Brutt investering Side 22