Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIKHALLEN OLSVIKÅSEN 51

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIKHALLEN OLSVIKÅSEN

2 Side 1 av 17 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT OLSVIKHALLEN Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm. lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 17

3 Side 2 av 17 TILSTANDSRAPPORT OLSVIKHALLEN Olsvik skole inngår i Olsvik skole under samme rektor. Hallen ble oppført i 1984/1985 og består av en stor idrettshall som kan deles inn i tre gymsaler. I tillegg er det et stort dusj- og garderobeanlegg i u-etasjen, samt et tilbygg mot vest bestående av flere klasse- og grupperom samt et lærerværelse og tilhørende garderober, WC med mer. I kjelleren, under hallen, er det flere dusj- og garderobeanlegg, tekniske rom og tilfluktsrom. Idrettshallen er på dagtid delt i tre gymsaler som benyttes av elevene ved Olsvik skole. Om ettermiddagen og kvelder benyttes den av lokale idrettslag m.m. til ulike sportslige aktiviteter. Hallen har buet tak, utvendig kledt med korrugerte stålplater. Vinduer i tre fra byggeåret. Tilbygget mot vest, med klasserom, er oppført med betong i fundamentene, og tre og betong i bærende konstruksjoner. Bygget har generelt en standard som fra byggeåret. Tekniske anlegg bestående av sanitæranlegg fra byggeåret, med noen oppgraderinger i dusjanleggene den senere tid. Anleggene framstår i generelt tilfredsstillende stand, men standarden er noe utidsmessig. Det er tre luftbehandlingsanlegg, alle fra byggeåret. Anleggene tilfredsstiller ikke dagens krav til luftutskiftinger, noe som påvirker innemiljøet, og bør derfor skiftes ut. De elektrotekniske anleggene er også i det alt vesentlige fra byggeåret både hva angår føringsveier, fordeler, belysning og varmeanlegg. Det vil således være behov for omfattende utskiftinger av det elektriske anlegget. Det er utført en brannteknisk tilstandsvurdering av bygget i sept Her er det avdekket noen mangler mht. brannsikkerheten. Dette gjelder: manglende brannklasse på dører, brannalarmanlegget, slokkeutstyret m.m. Utvendige fasader har vært planlagt oppgradert. Vi viser i den forbindelse til kravspek/konkurransegrunnlag fra Bergen kommune av 12. mai Arbeidene er ikke utført. Utvendige flater består av korrugerte stålplater hvor det på hallen er registrert omfattende korrosjon på platene. Det er videre mye ubehandlede betongflater og malt trepanel. Vinduene er i tre, med isolerglass fra byggeåret. Det vil således være behov for omfattende vedlikeholds- og oppgraderingsarbeider av hallen i årene framover, både for å ta inn opparbeidet vedlikeholdsetterslep og foreta nødvendige oppgraderinger for å møte endrede krav og behov. Det er ingen aktuelle enøktiltak medtat da disse ikke anses å være regningssvarende. Totalt anbefalte utbedringskostnader i 10 års perioden beregnet til 29,3mill kr inkl. mva. Av dette utgjør ca 1,6 mill kr til strakstiltak, ca 22,1mill kr i perioden 1-5 år til og ca 5,6 mill. kr. I perioden 6-10 år.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Svein Larsen Ivar Alvær Rektor Rune Golf Verneombud Hovedverneombud for skole Aina Oppedal Cecilie Abrahamsen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 123/315 Adresse: Olsvikåsen 51 Postnr/Sted: 5183 Olsvik Byggeår: 1984 BTA: Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 2-3 Reguleringsforhold: - Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: Bygningstype: Idrettshall/- skole Størrelse lekeareal mv: - Bygningen brukes i dag til: Idrettshall/ skole Tomteopparbeidelse: Ja Bygningens tidligere bruk: - Parkeringsforhold: Ikke opplyst Større påkostninger: - Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ikke framlagt Vannforsyning: Offentlig BKL: - Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers. Stipulert ca 126 utav 632 totalt Olsvik skole Stipulert ca 16 utav 80 totalt Olsvik skole Brukes til idrettslag på kveld. Antall ikke kjent

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS v/john Morten Kvam en er kontrollert OPAK AS v/øystein Dieseth en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS Des RIB OPAK AS v/john Morten Kvam Des RIE OPAK AS Des RIV OPAK AS Des Andre (ARK, RIBR etc.) OPAK AS v/kari Ekker (enøk) Des Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Våren 2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS 22/ Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført ingen klager. Utlegging/innhenting av sporfilmer Radon Utføres av Bergen kommune EFE. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Rune Golf. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) - Fukt - Belysning -

6 Side 5 av 17 Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 17 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av et bygg inneholdende en idrettshall med tilhørende dusj- og garderobeanlegg i kjelleren, samt et mindre tilbygg på to etasjer + kjeller, inneholdende klasserom og lærerfasiliteter. Bygget ble oppført i 1985 og framstår med standard fra byggeåret. Det vil, som nevnt foran, være behov for til dels omfattende oppgraderings- og vedlikeholdsarbeider i årene framover. Dette gjelder bygningsmessige så vel som tekniske anlegg, utvendig og innvendig. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. -Totalt Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) Bygning V VVS V Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Innføre hyppigere lufterutiner for å hindre oppbygging av CO2 nivået i inneluften på slutten av dagen. Dette vil også bidra til noe lavere innetemperatur. Det bør innføres gruppeskift av lysrør for å ivareta en mest mulig enhetlig belysning. Ansvar Skole Skole Investeringsplaner: Ikke nærmere vurdert. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering»

9 Side 8 av 17 ble oppført i Hovedhallen består av en kjeller + en hovedetasje, mens tilbygget har to etasjer + kjeller. Bygget er på i alt m 2 BTA. Bygget er oppført på plasstøpte betongfundamenter, antatt fundamentert til faste masser. Bærende konstruksjoner er, for hallen, betong i nedre del og store buede limtredragere. Tilbygget er oppført med plasstøpt betong i bærende konstruksjoner i form av veggskiver/dekker. Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader verken i byggets fundamenter eller bærende konstruksjoner. Ytterveggene består av ubehandlede betongvegger, noe panelte bindingsverksvegger og korrugerte stålplater som hele hallen er kledt med. Det er trevinduer fra byggeåret i tre. Generelt er det gjort kun det mest nødvendige av vedlikehold på bygget. Dette har resultert i et stort vedlikeholdsetterslep, som igjen har resultert i mye korrosjon på stålplatene og tørt oppsprukket trevirke i vinduene. De panelte flatene bl.a. malt i Alle betongflater er ubehandlet. Som en naturlig prosess i all betong foregår det karbonatisering. Når denne fronten når inn til armeringen, vil denne begynne å ruste. Erfaringsmessig tar dette fra år avhengig av overdekningen på armeringen. Det er derfor viktig at all armert betong beskyttes mot denne prosessen. Hvisk ikke kan resultatet bli omfattende betongskader. Det anbefales at all ubehandlet betong rehabiliteres innen 1-5 år. Korrugerte stålplater bør skiftes ut. For hallens vedkommende er fasader og yttertak behandlet under ett. På tilbygget derimot, er det noen flate tak og noen skråtak. De flate er tekket med PVC-sveisemembran med ballastsingel, mens skråtakene har korrugerte stålplater. All tekking er fra byggeåret og det har vært lekkasjer. Det er også registrert mye strekk i membranen, nos som kan føre til at membranen slipper lang kantene slik at vannet kan renne inn. Tekkingen er etter OPAKs vurdering moden for utskifting. VVS-anlegg: Det er generelt tilfredsstillende sanitæranlegg fra 1985 med varmtvannsberedere fra byggeåret. Noen oppgraderinger har blitt utført, spesielt i dusjanleggene. Alle to-greps armaturer bør skiftes til moderne ett-greps. Det er tre balanserte ventilasjonsanlegg fra 1985 med kryssgjenvinnere for undervisningsdelene og roterende gjenvinnere for gymsalen. To systemer med omluft. Ventilasjonsanleggene vurderes å være utrangert, basert på vanlige levetidsbetraktninger. Alle anleggene leverer lave luftmengder. Luftbehandlingsanleggene bør derfor skiftes for å øke luftmengdene og tilfredsstille dagens krav til innemiljø. Elektro-anlegg: Det er generelt gamle el-anlegg fra byggeåret, hvor alt av lyskilder og varmeovner generelt ikke er skiftet. Det er en blanding av ulike typer belysning. Det er mye lysstoffrørarmaturer, men også noen kompaktlysarmaturer og glødelamper. Varmekildene er panelovner plassert under vinduer samt noen strålevarmearmaturer i himlinger. Det vil således være behov for utskifting av lyskildene og varmekildene i nær framtid. Gymsalen oppvarmes via ventilasjonsluften. Det er en gammel hovedtavle og flere underfordelere fra byggeåret. Disse bør skiftes. Brannalarmanlegget er 15 år gammelt, med detektorer bare i fellesarealer. Anlegget bør skiftes til nytt heldekkende anlegg. Gammelt ledelysanlegg, fra byggeåret, bør også skiftes. Varme og ventilasjon mangler moderne SD-anlegg som styring og overvåkningsverktøy. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. Utvendig må det påregnes utført til dels omfattende oppgraderings- og vedlikeholdsarbeider for å innhente vedlikeholdsetterslepet. OPAK har ifm. denne tilstandsvurderingen også gjennomført en enkel enøkanalyse av bygget. Vi har her ikke funnet det regningssvarende å gjennomføre noen bygningsmessige enøk-tiltak, da besparelsen i energibruken vil være for liten.

10 Side 9 av 17 Det må skiftes kledning på hele den buede delen, yttertakene på tilbygget må tekkes om og samtlige ubehandlede betongflater må rehabiliteres og påføres et karbonatiseringsbremsende belegg. Vinduene anbefales også skiftet i denne forbindelse. Innvendig bør store deler av flatene pusses opp og en del gulvbelegg og himlinger skiftes ut. Det må videre foretas en del utskiftinger av deler av sanitæranleggene og luftbehandlingsanleggene skiftes ut i sin helhet, da disse ikke tilfredsstiller dagens krav til innemiljø. De elektrotekniske anleggene er generelt fra byggeåret og bør således ut fra vanlige levetidsbetraktninger og ut fra et brann- og personsikkerhetshensyn skiftes ut/oppgraderes. Utvendige områder er ikke vurdert her, men er medtatt under rapporten for Olsvik skole. I tabellen nedenfor er listet opp OPAKs estimerte budsjettsummer for de anbefalte tiltak for hvert enkelt fag. Se egne regneark for mer detaljert prising. Olsvik skole - Vurdert restlevetid : Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) Bygning V VVS V Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 6,0 1,95 814

11 Side 10 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) Det er mange brukere av hallen som også benyttes mye til aktiviteter etter skoletid av idrettslag, sportsklubber etc. Dette vanskeliggjør driften noe, noe som syntes å ha resultert i en del hærverk og ansvaret for å passe på dette blir noe uklart og tas trolig for lett på av flere av brukerne. Det ville utvilsomt vært lønnsomt om en myndighetsperson var til stede så lenge hallen er åpen og holder et øye med brukerne. Alternativt må de ulike brukerne sette opp klare avtaler slik at en kan plassere ansvaret for hærverk hos de rette parter. Erfaring tilsier at tilstedeværelse er den beste forbygger mot hærverk. For øvrig er det OPAKs vurdering at renholdet har et forbedringspotensiale. En bør her se på rutinene Bygningsmessig (NS3451 2) Hallen er oppført i generelt gode materialer og med en tilfredsstillende standard fra byggeåret. Vedlikeholdet har imidlertid ikke vært tilstrekkelig og det har således bygget seg opp et stort etterslep, som nå må innhentes. Det er imidlertid ingen alvorlige feil/mangler ved selve bygningskroppen og vi anser således at bygget har en lang restlevetid forutsatt at det nå settes fokus på vedlikeholdet i årene framover VVS (NS3451 3) Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr fra byggeåret 1985, men også noe nyere, spesielt i dusjanleggene. Varmt tappevann leveres fra 1 OSO-bereder på 2650 liter fra En tilsvarende bereder er frakoplet og ikke i bruk. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret. Vannledninger er i stive kobberrør. Det er ca. 50 % opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Sanitæranleggene har således behov for noe moderniseringer. Normal levetid for et sanitæranlegg/ledningsnett er 40 +/- 10 år. Bygget har luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er to systemer for undervisning/sfo og ett for hallen. Disse er på hhv m3/h, m3/h og m3/h, noe som gir ca. 5 m3/h, m2 i undervisningsfløyene og noe over 11 m3/h, m2 i gymsal. Dette er alt for lave luftmengder i forhold til dagens krav. Hallen har kryssgjenvinner og omluft for to av systemene. Luften tilføres via bakkantilførsel fra veggrister og takdiffusorer, og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er således behov for å skifte ventilasjonen i hallen for å tilfredsstille dagens krav til innemiljø og øke luftmengdene til dagens standard. Det er to små kjøleuniter (fancoils løsninger) i gymsalen. Det finnes kun FDV-instrukser/tegninger over det ene ventilasjonsanlegget for 1. etasje, men disse er ikke kontrollert Elektro/automasjon (NS og 5) De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggeåret Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himlinger brystningskanaler i enkelte kontorer og anlegg forlagt skjult i vegger/tak, samt noe åpent. Belysningsanlegget i bygningen består av lysrørarmaturer, kompaktarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer, hvorav det fleste er fra byggeåret. Fordelinger som kabler og brytere er også fra byggeåret. Belysningsanlegget fremstår å gi

12 Side 11 av 17 akseptabelt med lys, til tross for alderen. Gamle armaturer bør skites, både for å gi bedre lys og redusere energibruken Det er et eldre rømnings- og ledelysanlegg i bygget. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år, +/- 10 år. Det er således behov for omfattende utskiftinger av nødlysanlegget. Oppvarmingen skjer via elektriske ovner plassert under vinduene, som eldre gjennomstrømsovner og noen strålevarmearmaturer i taket. Varmeovnene er av ulik alder, men de fleste er eldre, trolig fra byggeåret. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Kablene er av ulik alder, men hovedtyngden er fra Undersentralene er også fra 1985, likeså hovedtavlen. De er alle med skrusikringer for de fleste kurser. Fordelingene er utført som bygningsmessige skap med stativer. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for underfordelere er 30 år +/- 10 år. De flest underfordelerne og hovedtavlen vurderes således å være modne/moden for utskifting. Det er et brannalarmanlegg fra ca. år 1995 med detektorer i fellesarealer og i hallen. Det er trådløst nyere datanettverk i hallen. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/tegninger over El-anleggene Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er en heis fra HK Service med 2 stopp fra 1985 for 9 personer og 675 kg. Det er ikke meldt om særskilte problemer med heisen som ikke benyttes veldig mye. Forutsatt regelmessig service og vedlikehold, antar vi at heisens restlevetid kan være 10 år Utendørs (NS3451 7) Områdene rundt hallen er asfalterte stikkveier plasser, med noen mindre beplantede områder. Det er også noen større biloppstillingsplasser rundt hallen. Uteområdene er ellers omtalt i rapporten for Olsvik skole Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Det er framlagt noe HMS-dokumentasjon, men denne var ikke oppdatert. Syntes ikke å være i aktiv bruk. FDV-dokumentasjon finnes kun for de tekniske anlegg, men heller ikke her er denne oppdatert. FDV-dokumentasjon er ment å være et verktøy som skal hjelpe brukere/gårdeier med vedlikeholdet av eiendommen. Her skal alt vedlikehold framkomme både periodisk/løpende og akutt. Det er ikke framlagt noen sertifiseringer av bygget. Universell utforming Skolen er ikke særskilt tilpasset universell utforming. Likevel har skolen enkel, nærmest trinnfri adkomst, det er heis i bygget og det er brede korridorer og dører. En kan med relativt enkle midler sterkt forbedre bygget mht. universell utforming. Dette bør hensyntas ved en eventuell modernisering av arealene. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Dette er ikke vurdert av OPAK, da vi ikke har forutsetninger for å si noe om dette etter en dags befaring. Fleksibilitet, Arealbruk Bygget anses å ha en relativt fleksibel utforming. Hallen kan benyttes som en stor håndballhall eller deles opp i tre mindre gymsaler, hvilket gjøres for det meste om dagen, når skolen benytter hallen. De øvrige delene av bygget har faste vegger og er mindre fleksibelt i så måte. Etter de opplysninger vi har mottatt fra brukerne, fungerer hallen tilfredsstillende til dagens bruk. Ingen tiltak medtatt i så måte.

13 Side 12 av 17 Enøk Det er foretatt en enkel Enøk-vurdering av bygget ifm. denne tilstandsvurderingen. Etter det vi kan se ut fra gamle tegninger er det 20 cm isolasjon i taket på hallen og min. 10 cm i bindingsverksveggene. Betongveggene har 10 cm innvendig. Det er således ingen bygningsmessige tiltak som vil være regningssvarende å gjennomføre, da inntjeningstiden går mot uendelig. Heller ikke en utskifting av luftbehandlingsanleggene vil medføre noen energibesparelse etter våre beregninger. Vi har således valgt og ikke ta med noen kostnader for enøktiltak, da vi ikke anser dette som aktuelt. Bygget er ikke energimerket og det er ikke gjort noen energivurdering av tekniske anleggene Helse Det foreligger en undersøkelse av helseplager hos ansatte ved Olsvik skole. Denne omfatter de ansatte ved alle de tre byggene ved skolen. Her meldes det om symptomer på hodepine, tetthet i luftveien, tørrhet og irritasjon i huden som de hyppigst forekommende. Det ble foretatt noen CO 2 målinger i tre rom i skolen (klasserom/lærerværelse). Disse viser alle noe forhøyede verdier i løpet av dagen. Luftfuktigheten er imidlertid akseptabel og temperaturen ligger bare litt over normen korte deler av dagen. Hyppigere lufting, spesielt på slutten av dagen, vil være det mest effektive strakstiltaket en kan iverksette. På noe sikt bør ventilasjonsanleggene skiftes slik at en kan få til en tilfredsstillende utskifting av luten uten å lufte. Ellers er det ikke meldt om forhold som påvirker helsen til verken de ansatte eller elevene ved skolen. Garderobeanleggene framstår i tilfredsstillende stand. Det foreligger helseverngodkjenning for bygget, av Svømme-/ badeanlegg Ikke relevant. Det er ikke svømme-/badeanlegg ved skolen. Separat vannforsyning Skolen er tilknyttet offentlig vannforsyning. Vannkvaliteten er således ikke vurdert Miljø Det er ikke opplyst om tilstedeværelse av noen helseskadelige stoffer, verken i bygget eller på eiendommen. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at vinduene, som er fra byggeåret 1984/1985 høyst sannsynlig inneholder klorparafiner. Dette betyr at vinduene, når de skal skiftes ut, må behandles som spesialavfall Sikkerhet Det er ikke avdekket særskilte forhold som utgjør noen fare for sikkerheten etter OPAKs vurdering. Heller ikke omvisere kunne opplyse om slike forhold. Det er imidlertid avdkket noen avvik hva angår brannsikkerheten (se under). Brann Det er framlagt en brannteknisk tilstandsvurdering, av Skansen Consult AS, datert Her er det avdekket enkelte branntekniske avvik som må utbedres. Dette er ikke gjort pr. i dag. Dette gjelder blant annet; ikke brannklassifiserte dører i brannskiller, mangelfullt brannalarmanlegg samt noen mangler ved slukkeutstyret mm. Se egen tiltaksliste. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Bygget har tilfluktsrom i kjelleren. Disse benyttes bl.a. til SFO og som treningslokaler. OPAK har ikke gjort noen særskilte vurderinger av anleggene, men forutsetter at brukerne holder seg innenfor de krav som stilles til slike anlegg.

14 Side 13 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Byggbenevnelse Etg. Romnummer Personbelastning Klasserom /249 Klasserom /181 Arbeidsrom lærere Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 21,5/ / / / 450 CO 2 gj. snitt i måleperioden 628 ppm 655 ppm 702 ppm Temp 23,6/ 21,6 21,9/ 19,9 22,2/ 21,1 Relativ luftfukt (%RF) 38,7/ 33,9 43,6/ 37 43,5/ 37,8 Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Ja Ja Ja Anbefalte tiltak Hyppigere lufting samt bestrebe å holde temperaturen noe lavere Hyppigere lufting samt bestrebe å holde temperaturen noe lavere Hyppigere lufting. Målingene viser at det er for høye CO 2 verdier i inneluften deler av dagen. Likeså viser målingene noe høye temperaturer mot slutten av dagen. Som et strakstiltak anbefaler vi innføring av noe hyppigere lufting av rommene. Dette vil bidra til å senke både CO 2 innholdet i luften og temperaturen. På noe sikt vil en utskifting av ventilasjonsanleggene bedre luftutskiftingen og dermed luftkvaliteten generelt Fuktregistrering Ifm. måling av CO 2 målingene ble det også gjort fuktmålinger av inneluften i de aktuelle rommene. Disse viser relativt normale nivåer, innenfor de anbefalte normene. Byggbenevnelse Etg. Romnummer Klasserom 105 Klasserom 110 Arbeidsrom lærere Registrert forhøyede fuktverdier Nei Nei Nei Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Det er ikke registrert noen forhøyede verdier hva angår fukt i bygget. Det er heller ikke registrert noe synlig fukt i vegger i kjelleren.

15 Side 14 av Radon Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern I følge opplysninger fra EFE skal alle skoler kontrolleres for radon i løpet av Ingen ytterligere opplysninger foreligger om dette pr. i dag. Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Lysmålinger Det er ikke foretatt noen lysmålinger ifm. OPAKs befaring av skolen. Dette fordi det ikke er meldt om dårlig lys i noen deler av bygget. Byggbenevnelse Etg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak OPAK vil bemerke at det i noen rom syntes som om belysningen kunne være noe mangelfull. Dette kan skyldes gamle armaturer og/eller at lysrør/pærer ikke fungerte optimalt. Vi anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør og tennere.

16 Side 15 av Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Ingen relevante Kartlegging av asbest Det er ingen kjente asbestforekomster i bygget. Dette iht. rapport av Mugg/sopprapporter Det er ingen kjente soppforekomster i bygget i følge omvisere PCB Det skal ikke være forekomster av PCB i bygningen i følge omviser Annet Det er ingen faste rutiner omkring legionella-problematikken. Det opplyses at dusjhodene klores en gang i året. Etter OPAKs vurdering bør et såpass stort anlegg som ha noe bedre rutiner på dette. Dette er et organisatorisk spørsmål. Ingen kostnader er medtatt for dette. 1.7 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Olsvik Hallen 1984 Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 15,5 Ligger omtrent på normen. Ingen - Tilstanden er vurdert som tilfredsstillende. Dusjer Skole Byggeår Olsvik Hallen 1984 Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 20 Tilfredsstillende. Ingen -

17 Side 16 av Kartlegging og tiltak ifm. lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Olsvik Skole 1984 Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Antall m² pr. lærerarbeidsplass 5,35 Ligger over normen fra Luftkvaliteten ligger under normen deler av dagen. Luftbehandlingsanleggene er anbefalt skiftet. Innen Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. I alt 26 av 82 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 32 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene hodepine, tetthet i luftveiene og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på Olsvik skole. Deretter følger tung pust, irritasjonsfølelse i luftveiene og unormal trøtthet. Av de ansatte angir 10 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 11 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 3 som oppgir at de ikke har symptomer, mens 1 har svart vet ikke. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 8 av de ansatte som har påvist allergi, 1 har påvist astma og 1 har påvist både astma og allergi. 2 vet ikke. Det er 14 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at det er ingen som har opplyst at de har sluttet ved skolen av helseproblemer knyttet til inneklima de siste 5 årene Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft, sammen med støvete lokaler og skitne lokaler som peker seg ut. Det er henholdsvis 18, 17 og 15 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Også faktorene for kaldt, vekslende/ujevn temperatur og opplevelse av tørr luft peker seg ut. Det er en ganske stor andel av de som har svart som oppgir å ha økt forekomst av tetthet i luftveiene og tung pust, og disse bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en relativt stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette forekomst av hodepine og tørrhet, irritasjon i huden. Støvete og skitne lokaler kan i seg selv gi mange og ulike plager. Det anbefales derfor at skolen selv iverksetter tiltak.

18 Side 17 av Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging CO2- temp - RF 6. Div. rapporter og målinger: a. Skansen Consult AS brannteknisk tilstandsanalyse 2009 b. Asbestkartlegging v/walther Wedberg 1999 c. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012