Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg HOLEN SKOLE KRINGSJÅVEIEN 94

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg HOLEN SKOLE KRINGSJÅVEIEN

2 Side 1 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT HOLEN BARNESKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm. lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 20

3 Side 2 av 20 TILSTANDSRAPPORT HOLEN BARNESKOLE Holen Barneskole består av et eldre hovedbygg på to etasjer inkludert et mellombygg (adm. fløy) på en etasje, samt et, hva vi antar er, noe nyere tilbygg som i dag rommer SFO og klasserom for de yngste årene. Hovedbygget ble oppført i ca og tilbygget, i følge omviser, trolig noen år senere (antar tidlig 1960-tallet). Skolen har ca. 170 elever og en klasse pr. trinn. Det var 50 ansatte ved skolestart i har etter OPAKs vurdering et betydelig vedlikeholdsetterslep både utvendig og innvendig. Vi anser likevel at selve bygningskroppen er solid og har en forventet restlevetid på godt over 30 år. Det er imidlertid plassmangel ved skolen. Spesielt nevnes lærernes arbeidsplasser, dusj og garderobeforholdene. Sanitæranleggene er av noe ulik alder/utførelse, men i prinsippet er de fra byggeårene. Luftbehandlingsanleggene er av nyere dato. I hovedbygget er det to anlegg fra 2004, mens de to i SFO-bygget er fra år De elektrotekniske anleggene er også oppgradert de senere årene, men det er noen eldre varmeovner som bør skiftes. Belysningen vurderes generelt som god. Luftprøver tatt av inneluften viser ingen forhøyede verdier av CO 2 i inneluften. Luftfuktigheten er også normal. I enkelte rom kan temperaturen komme noe over anbefalte verdier i løpet av dagen, men dette anses ikke for spesielt prekært. Kan enkelt forhindres ved gode lufterutiner. De totale utbedringskostnadene, over en 10 års periode, for å bringe byggene opp på et akseptabelt vedlikeholdt nivå, og med en standard nærmere dagens krav til skolebygg, er på i alt ca. 32,5 mill. kroner inkl. mva. Av dette utgjør strakstiltak ca. kr ,-, vedlikehold 1-5 år ca. kr ,- og vedlikehold 6-10 år ca. kr ,-. I tillegg er det anbefalte enøk-tiltak for kr ,-. Et anbefalt påbygg for å avhjelpe plassmangelen og bedre lærernes arbeidssituasjon er medtatt i prisene. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Svein Larsen Ivar Alvær Rektor Inger M. Tørresdal Verneombud Hovedverneombud for skole Torill Rognskog Cecilie Abrahamsen

4 Side 3 av Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 150/102 Adresse: Kringsjåveien 94 Postnr/Sted: 5163/Laksevåg Byggeår: 1957 BTA: m 2 Antall bygninger 2 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 0 Tomtestørrelse: Ikke opplyst Bygningstype: Skolebygg. Størrelse lekeareal mv: Ikke opplyst. Bygningen brukes i dag til: Skole/SFO. Tomteopparbeidelse: Ja. Bygningens tidligere bruk: - Parkeringsforhold: Ca. 7 plasser. Større påkostninger: Tak og fasader oppgradert i 2002 og 2009 Vei/adkomst: Ferdigattest: Ikke framlagt. Vannforsyning: Offentlig. BKL: - Avløp: Offentlig. Asfaltert stikkvei leder opp fra Kringsjåveien. Antall elever/brukere Ca. 170 Antall ansatte Ca. 50 Andre bruksformål - antall pers. -

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS, v/john Morten Kvam en er kontrollert OPAK AS, v/finn E. Dahl en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS RIB OPAK AS, v/john Morten Kvam RIE OPAK AS, v/ola Thingelstad RIV OPAK AS, v/ola Thingelstad Andre (ARK, RIBR etc.) OPAK AS, v/kari Ekker (enøk) Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Våren 2012 Oppsummering fra vernerunde - Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS v/pål Ivarsøy 29/ Belysning/ støy utført ved behov Ingen klager, vurdert som ok Utlegging/innhenting av Utføres av Bergen kommune EFE. Dersom sporfilmer Radon rapporter foreligger vedlegges disse. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av Morten Bjordal (BK), rektor Inger M. Tørresdal og Torill Rognskog. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-trak 7565 og Q- trak 7575 Fukt Ikke registrert fukt (kun en mindre skade) Belysning Ingen klager, vurdert som ok Annet

6 Side 5 av 20 Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 20 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av et hovedbygg oppført i mur over to etasjer, inkludert en mellomfløy på en etasje samt et tilbygg i bindingsverk på en etasje. Hovedbygget, inkludert mellombygget, var ferdig oppført i 1957, tilbygget trolig noe senere. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Holen skole Totalt Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V VVS V Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Innskjerpe rengjøringsrutinene og forsøke å bedre disse. Også boning av gulvene bør gjøres oftere og bedre. OPAK anbefaler at det foretas gruppeskift av lysrør for å få en mest mulig enhetlig belysning. I dag ser vi at det brukes ulike lysstoffrør i samme rom. Ansvar Skole Skole

9 Side 8 av 20 Investeringsplaner: OPAK AS har ikke tatt stilling til kommunens budsjetter, hva som eventuelt er avsatt, beløpenes størrelse med mer. Dette er forhold som ligger innunder skolen og skolens eier (BK) sitt ansvar. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering» Skolen ble oppført i 1957, går over to etasjer og inneholder klasserom, arbeidsværelser, kontorer for administrasjonen, lærerværelse, tekniske rom mm. Totalt bruttoareal er opplyst til m 2 i tilbudsinnbydelsen, men i eiendomsopplysninger mottatt i ettertid framgår det at totalt BTA er m 2. Hovedbygget er oppført med betong i bærende konstruksjoner som søyler dekker og veggskiver. Fasadene er forblendet med teglstein malt eller pusset og malt. De ble sist oppgradert i Vinduene, bortsett fra de mot gate, ble skiftet i Vinduene mot gate er fra 1977 med mange punkterte glass. Ytterdørene er fra Gavlveggen mot nord ble platekledt, pusset og malt i Den ble da ikke tilleggsisolert. Fasadene framstår i generelt tilfredsstillende stand. Hovedbygget og mellomfløyen har saltak tekket med betongtakstein, trolig fra Tilbygget (SFO) er oppført i bindingsverk utvendig kledt med stående panel. Fasadene ble sist malt i 2009 og framstår følgelig i relativt god vedlikeholdt stand. Tilbygget har også saltak med betongtakstein, trolig fra Uværsskuret langs fasaden mot gården, på hovedbygget, har en noe uheldig avrenning. Dette medfører at vann renner mellom tak og fasade. Det antas at det ikke er isolasjon i ytterveggene på hovedbygget. Kaldloftet er isolert med ca. 15 cm Rockwoolplater, stedvis supplert med Glava. I tilbygget er loftet isolert med Glava-plater. Utleggingen av disse er lite tilfredsstillende utført. Tykkelse cm. Innvendige flater, i begge bygg, framstår i noe ulik vedlikeholdt stand. Det er banebelegg på gulvene, generelt noe slitt. Mye gamle innerdører uten brannklasse, men også noen nyere med brannklasse. Det er malte mur- og platevegger, med og uten glassfiberstrie. Himlingene består for en stor del av gamle, perforerte huntonittplater eller malte, tette plater. Noen få steder er det montert moderne T-profil himling. De perforerte platene løsner flere steder og er generelt slitte og utidsmessige. De innvendige flatene holder generelt en eldre standard og er noe slitt. Dette gjelder også toalettene, som med få unntak, holder en dårlig standard. Etter de opplysninger OPAK har mottatt fra brukere og fra kommunens representanter er det, og har vært, en del klager på innemiljøet. Dette går på hodepine pga. dårlig inneluft, mye støv i luften, kløe mm. VVS-anlegg Tilfredsstillende sanitæranlegg fra ulike tidsrom med mange små varmtvannsberedere, generelt i tilfredsstillende stand. Toaletter generelt holder en enkel standard og framstår som noe slitt. Alle to-greps armaturer bør skiftes til moderne ett-greps. Fire balanserte ventilasjonsanlegg med gjenvinning. Anleggene er fra hhv og 2004 og vurderes å ha god kapasitet og lang restlevetid. Kanalene på loft må isoleres bedre for å spare energi og disse skulle vært brannisolert for å tilfredsstille forskriftene. Luftregulering på tillufts- og avtrekksiden, med tøyposer, bør skiftes til noe som ikke gror igjen av støv, som igjen medfører at luftmengdene reduseres. Elektro-anlegg Tilfredsstillende el-anlegg, hvor de fleste lyskilder og varmeovner er skiftet de senere årene. Det er likevel behov for utskifting av de eldste varmekildene. El-kabler er dels forlagt skjult i vegger og himlinger, men også noe åpent forlagt. Anleggene har ulik alder, det meste er trolig skiftet siden byggeåret, men OPAK har ikke kontrollert skjulte anlegg. Gamle underfordelere bør likeledes skiftes. Det er nyere brannalarm- og ledelysanlegg fra oppgraderingen på 2000 tallet. Varme og ventilasjon styres av nyere SD-anlegg som er tilknyttet web-basert system.

10 Side 9 av 20 Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter OPAKs vurdering, og gjennomgang av risiko, estimert og anbefalt følgende tiltak. Etter OPAKs vurdering er det lite rom for utvidelser ved bygningsmassen tilhørende Holen Barneskole, men noe mindre påbygg/tilbygg kan være mulig. Bygningsmassen har generelt nådd en alder hvor det innen få år (< 10 år) vil bli påkrevd med omfattende oppgraderinger for at skolen skal kunne fortsette å fungere som en moderne barneskole. Riving kan således være et alternativ, men det er heller ingen ting i veien for at en med en del oppgraderinger og mulig påbygg kan få en fullt ut moderne barneskole som kan fungere i flere tiår (30 år +). Det er ikke avdekket behov for akuttiltak hva angår bygningsmessige forhold. Dette gjelder først og fremst de innvendige flater hvor det er behov for oppgraderinger/utskiftinger. Her bør det utarbeides en systematisk plan som tar for seg etasje for etasje i de ulike byggene/fløyene, inkl. toalettene. For å bedre plassituasjonen for lærerne, og mangel på lagringsplasser og garderober/dusj, bør det i denne sammenheng vurderes ulike måter for et påbygg/tilbygg. OPAK har medtatt en budsjettsum i tiltakslistene. Fasadene har for øvrig en forventet restlevetid på ca. 10 år + for hovedbygget, mens SFO bygget må påregnes malt i løpet av 5-7 år. Vinduene mot gate i hovedbygget bør skiftes innen 3-5 år. Forutsatt regelmessig rengjøring antar vi at yttertakene har en forventet restlevetid på min 20 år. Tak og renner må dog påregnes skiftet innen denne tiden. Hva angår driftsmessige forhold vil vi påpeke at rutinene for renhold bør forbedres. Det kan synes som om vanskelig tilgjengelige flater ikke blir rengjort regelmessig, da en ikke har utstyr for å nå opp til disse. Dette må det tas tak i. Likeledes må en se på hvordan vedlikeholdet av gulvene utføres. Når en boner gulvene må alt løst inventar/møbler flyttes (ikke skap) og det må bones helt inntil vegger. Dette syntes ikke å bli gjort i dag. Dette er også viktig for at en skal få et optimalt resultat av den daglige rengjøringen og for at gulvbeleggene skal oppnå forventet levetid. Hva angår de VVS-tekniske anlegg bør sanitæranleggene oppgraderes ifm. en oppgradering av toalettene. En bør også se på mulighetene for å bedre lærernes dusj/garderobeforhold, som er lite tilfredsstillende. Luftbehandlingsanleggene leverer tilfredsstillende luftmengder og har lang restlevetid. De elektrotekniske anlegg har en noe blandet standard og utførelse. Belysningen vurderes som god med lang restlevetid. Oppvarmingen er også i generelt god stand, men det gjenstår utskifting av noen varmeovner. Noen underfordelere bør også skiftes av brann- og personsikkerhetshensyn. Utvendige områder som består av asfalterte- og grusbelagte plasser samt et lite område på inngangssiden med noen biloppstillingsplasser. Området her er lite og det er problemer med adkomst for foreldre som lever barn, varelevering etc. Mot gaten er det et grøntområde som ikke benyttes til noen praktiske formål. Inn mot gården er det relativt store uteområder for elevene med lekeapparater, ballbinge etc.

11 Side 10 av 20 Holen skole - Hovedbygget Vurdert restlevetid : Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) Bygning V VVS V U Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Hovedbygg Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 6,1 2,45 794

12 Side 11 av 20 Holen skole - SFO-bygget Vurdert restlevetid : Areal totalt: 311 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid kr : Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) Bygning V VVS V Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V Utendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT SFO-bygget Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 5,7 2,43 527

13 Side 12 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) Begge bygg Det er ikke framlagt dokumentasjon på drifts og renholdsrutinene på skolen, men det er opplyst at det foretas daglig rengjøring av hele bygningsmassen og at gulvene bones regelmessig (uklart hvor ofte). Brukerne klager over at det er en del støvsamlere i mange av rommene som ikke blir tilfredsstillende rengjort. Dette kan bidra til at støv virvles opp og spres i inneluften. Her bør rutinene gås gjennom og det må stilles nødvendig utstyr til disposisjon slik at alle flater kan rengjøre tilfredsstillende, tilstrekkelig ofte. Det ble også opplyst at vaktmester ikke har tilfredsstillende tilgang til SD-anlegget. Nøyaktig hva problemet består er noe uklart, men det er viktig for gode driftsrutiner at vaktmester enkelt kan koble seg opp mot SD-anlegget, nærmest hele døgnet Bygningsmessig (NS3451 2) Hovedbygg Bygget har betongfundamenter fundamentert til faste masser. Bygget er et betongbygg med yttervegger i malt teglstein mellom betongsøyler mot gaten, og pusset og malte murvegger mot gården. Det er ikke registrert tegn til svikt i byggets grunn eller fundamenter, heller ikke i de bærende konstruksjoner. Det er trevinduer fra 2002 i alle rom bortsett fra mot gate hvor det er gamle isolerglassruter, trolig fra 1977 eller tidligere. Disse kan inneholde PCB. Det er registrert mange punkterte glass. Fasadene har lang restlevetid, men vinduer mot gate bør skiftes og det må påregnes maling av øvrige vinduer om 5-7 år. De malte murfasadene har en forventet restlevetid på 10 år +. De innvendige flater må oppgraderes/fornyes i løpet av de kommende 10 årene. Det bør lages en plan som tar for seg fløy for fløy, etasje for etasje. Både gulv, vegger og himling bør fornyes. Også innerdørene bør skiftes til moderne lydisolerende dører med brannmotstand hvor krevet. Også toalettene må oppgraderes. Yttertaket har lang restlevetid på 20 år + forutsatt regelmessig ettersyn og rens. Beslag, renner og nedløp kan måtte fornyes i løpet av ca. 25 år +/-. Det bør vurderes å bygge om uværsskuret langs hovedbygget mot gården, både av estetiske og praktiske hensyn. Avrenningen er ikke tilfredsstillende i dag. SFO-bygget Bygget er oppført med tre i bærende konstruksjoner, både i yttervegger og tak. Bygget står på en betonggrunnmur, trolig fundamentert på fjell. Bygget ligger ca. 1,5-2,0 m fra en utsprengt fjellskråning. Det er laget en avskjæringsrenne som skal lede vannet bort fra bygget. Det kan tidvis være mye vann bak bygget, noe som trolig skyldes manglende rensing av avskjæringsrennen. Det er for øvrig ikke registrert svikt i noen av byggets fundamenter eller bærende konstruksjoner. Ytterveggene består av isolerte bindingsverksvegger (10 cm) utvendig kledt med stående tømmermannspanel. Fasadene ble sist malt i 2009 og skal normalt ikke ha behov for maling før om ca. 5 år (hver7-10 år avhengig av malingstype). Innvendige flater framstår som lite tidsmessige og de er generelt slitte. SFO bygget bør inngå i en plan om en komplett oppgradering av skolen innvendig i løpet av kommende 10 års periode. Yttertaket har ut fra vanlige levetidsbetraktninger lang restlevetid, men beslag, renner og nedløp må kontrolleres regelmessig og skiftes ved behov VVS (NS3451 3) Hovedbygget og SFO-Bygget Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr fra oppgradering i Varmt tappevann leveres fra mange små beredere fra 1990 tallet plassert i nærheten av brukerutstyret i begge bygg.

14 Side 13 av 20 Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret. Vannledninger er i stive kobberrør. Det er ca. 30 % eldre sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Sanitæranleggene fremstår generelt med standard fra oppgraderingstidspunktet og har således kun behov for mindre utskiftinger. Normal levetid for et sanitæranlegg/ledningsnett er 40+/- 10 år. Det bør vurderes om det skal installeres et felles berederanlegg. Ved besiktning på loftet ble det oppdaget en Durgoventil som sprer kloakklukt på loftet. Dette kan være årsaken til innemiljøproblemet i klasserommene rett under. Kloakklufting skal generelt føres ut i det fri, over husets tak. Byggene har luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er to system for hovedbygget på hhv m3/h og m3/h, noe som gir litt over 10 m3/h,m2. Dette er akseptable luftmengder etter dagens krav. Systemene er fra 2000, har kryss- og roterende gjenvinner. Det er to like systemer for SFO-bygget fra 2002, på 3000 m3/h hver, med kryssgjenvinner. Luften tilføres via klimatak og trekkes av via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og noen firkantkanaler som er for dårlig varmetapsisolert på tilluftsiden. Etter OPAKs vurdering skulle kanalene, inklusive spjeld og renseluker, vært brannisolert med 5 cm i hele sin lengde på loftet, dette for å ivareta brannseksjoneringen. Varmetapsisolasjonen skulle også vært 5 cm på komplette kanaler, og ikke 2,5 cm. Dette er ikke tilstrekkelig til å hindre varmetap på et kaldt loft. I kanalanlegget, både på tilluft og avtrekk, er det poser av stoff som er brukt til å regulere ønsket luftmengde. Disse gror igjen av støv og bør skiftes til annet type regulering. Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av SD-anlegg som er tilknyttet en Web-basert løsning og kan betjenes lokalt og eksternt. Det finnes FDV-instrukser/tegninger over ventilasjonsanleggene, men disse er ikke kontrollert Elektro/automasjon (NS og 5) Hovedbygget og SFO-Bygget De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra oppgraderingsårene for de to byggene. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling samt brystningskanaler i enkelte kontorer, samt forlagt skjult i vegger og himling og noe åpent. Belysningsanlegget i bygningen består av lysrørarmaturer og kompaktarmaturer fra 2002 eller senere. Lysarmaturene er skiftet i forbindelse med oppgradering for ca. 10 år siden Fordelinger som kabler og brytere er hovedsakelig fra samme tidspunkt, men noe eldre utstyr er registrert. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår å være i god stand. Det er moderne rømnings- og markeringslysanlegg i skolen. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år, +/- 10 år. Anleggene har således en restlevetid på 10 år +. Oppvarmingen skjer via elektriske ovner plassert under vinduene, som moderne oljefylte ovner og noen eldre gjennomstrømsovner. Det er også enkelte strålevarmearmaturer i taket. Varmeovnene er av ulik alder, med de fleste vurderes å være av nyere dato. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Kabler er av ulik alder, med hovedtyngde av kabler fra 2000-tallet. For undersentraler er de fleste tavlene skiftet i Hovedtavlen er skiftet i Noen undersentraler er av eldre årgang med skrusikringer som bør skiftes av brann- og personsikkerhetshensyn. Fordelingene er utført som utenpåliggende skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for underfordelere er 30 år +/- 10 år. De gamle underfordelerne vurderes å være modne for utskifting. Det er et brannalarmanlegg type Eltek fra ca med detektorer i fellesarealene i skolen. Det er trådløst datanett i byggene. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDVinstrukser/tegninger over El-anleggene Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Begge bygg Det er ikke heis i byggene Utendørs (NS3451 7) Begge bygg Utendørsområdet består av en stor asfaltert uteplass utenfor hovedbygget fram mot administrasjonsfløyen. Utenfor SFO-bygget er det anlagt en stor inngjerdet plass med

15 Side 14 av 20 lekeapparater. Mot veien er det et grøntområde mellom bygget og veien, og ved hovedinngangen for hovedbygget er det et asfaltert område med ca. 7 biloppstillingsplasser. Adkomsten til skolen er trang og det er lite plass for av- og påstigning, samt vareleveranser. Tilstanden på uteområdene er tilfredsstillende med det må påregnes kostnader for noen utskiftinger av lekeapparater og legging av ny asfalt sett over en 10 års periode Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Begge bygg Det er framlagt lite HMS-dokumentasjon, men brukeren opplyste at dette finnes. Det er viktig at denne er enkelt tilgjengelig at den brukes aktivt. Det er heller ikke framlagt nevneverdig med FDV-dokumentasjon annet enn noe for de tekniske anleggene på stedet. FDV dokumentasjonen vurderes å være mangelfull. Dokumentasjonen skal være enkel og sporbar, og bør i størst mulig grad oppbevares på stedet. Universell utforming Begge bygg Ingen av de to byggene er spesielt tilpasset universell utforming. Det er en rekke trapper og nivåforskjeller og dørene er flere steder smale og har terskler mange steder. Skolen har ikke heis. Også utvendig er det nivåforskjeller og flere trapper i terrenget. Det er heller ikke fargekontraster som kan hjelpe til å lokalisere inngangspartiene etc. Krav til universell utforming må hensyntas ved en eventuell oppgradering av skolen. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Begge bygg Skolens alder tilsier at byggene ikke har noen optimal funksjonell innredning i forhold til dagens krav til en moderne skole. Planløsningene kan imidlertid relativt lett bygges om og generelt er det god takhøyde for teknisk installasjoner som måtte kreves. Dette er likevel forhold som må veie opp mot kostnadene ved riving og et nybygg. Begge byggene er imidlertid oppført med gode materialer i bærende konstruksjoner og byggemetoden er god i forhold til vanlig byggeskikk. Konstruksjonene har lang restlevetid. Det er imidlertid ikke registrert mye klager på selve planløsningene ved skolen. Det klages generelt en del på plassmangel, spesielt for lærerne, samt mangelfulle dusj- og garderobeforhold. Hvorvidt dette kan løses innenfor eksisterende bygningsmasse ligger utenfor OPAKs oppdrag, men vi anser likevel at det vil være mulig å løse dette med et relativt beskjedent påbygg/tilbygg dersom det skulle være behov for dette. Fleksibilitet, Arealbruk Begge bygg Byggene er ikke videre fleksible hva angår arealbruken og vil mest sannsynlig heller ikke bli mer fleksibel etter en oppgradering. OPAK ser imidlertid ikke dette som noe tungtveiende argument i seg selv ved en vurdering om nybygg eller rehabilitering- /oppgradering. Brukerne syntes generelt tilfredse med dagens forhold. Enøk Begge bygg OPAK har gjennomført en forenklet enøk-analyse av bygningsmassen ved Holen skole. Denne konkluderer med at Holen skole har et relativt lavt energiforbruk per i dag.det ligger omtrent på normtallet for eldre skolebygg. (Ref. Enova normtall). Potensialet for besparelser er altså ikke stort. Det er foreslått i alt tre tiltak, som vil kunne redusere varmetapet gjennom bygningsskallet. Det er gjort en vurdering av alternative energikilder, men vi anser det ikke som aktuelt å skifte energibærer slik forholdene er i dag (strømpris, tilstand på eksisterende anlegg, kostnader ved konvertering etc.). Byggeier må sørge for at bygningene får energiattest og at det blir gjort energivurderinger av ventilasjonsanleggene slik det kreves i energimerkeforskriften Helse Det foreligger en undersøkelse fra kartlegging av helseplager hos de ansatte utført i Av 50 ansatte ved skolen har 43 besvart. Her framgår det at det er en del plager ifm.

16 Side 15 av 20 inneklimaet. Tetthet i luftveiene er det hyppigst forkommende symptomet, fulgt av irritasjonsfølelser i luftveiene, trøtthet og tørrhet i huden. Det er utført en undersøkelse av inneluften i noen utvalgte rom, såkalte CO2 målinger. Disse viser ingen forhøyede verdier for CO 2 innholdet i luften. Tiltak påkrevet er således påkrevet. Det er heller ingen unormal fuktinnhold i inneluften og temperaturen ligger for det meste innenfor akseptable verdier. Svømme-/ badeanlegg Ikke relevant. Det er ikke svømme-/badeanlegg ved skolen. Separat vannforsyning Bygget er tilknyttet offentlig vannforsyning Miljø OPAK er ikke blitt forelagt noen avfallsplan, men forutsetter at dette eksisterer som for øvrige skoler i kommunen. Ingen tiltak påkrevet. Det er ingen kjente PCB-forekomster, men påpeker at det kan være noe PCB i de gamle vinduene i hovedbygget mot gate. I følge rapport av august 1999 er det avdekket noen asbestholdige eternittplater i korridorene. Disse er fjernet i følge omvisere. Det ble foretatt en måling av radon i byggene i mars Her ble det avdekket meget høye verdier i lærerværelset (>300). Dette må undersøkes nærmere da det kun ble foretatt 3 prøvetakinger med sporfilm. Nødvendige tiltak må iverksettes om dette er korrekt. Det er for øvrig ingen kjente forurensingsforekomster i grunnen i følge omviserne. Det er ingen nedgravde oljetanker Sikkerhet Sikkerheten generelt vurderes som tilfredsstillende. Det er ikke avdekket særskilte forhold som krever tiltak. Brann Det ble foretatt en brannteknisk kontroll av skolen i november 2009 av Skansen Consult AS. Denne konkluderer med at det er behov for enkelte tiltak. Dette gjelder justering av brannceller, dører uten brannklassifisering, mangelfullt slokkeutstyr, avvik ved brannalarmanlegget og ledesystemet, samt avvik ved rømningsveier. Etter OPAKs vurdering er ikke disse avvikene tilfredsstillende lukket pr. i dag. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Skolen har tilfluktsrom i underetasjen som benyttes i undervisningen i dag, samt at ventilasjonsaggregatet er plassert her. OPAK forutsetter at tilfluktsrommet tilfredsstiller Sivilforsvarets krav om klargjøring av lokalene innen 72 timer, eller at det er søkt om dispensasjon for annen bruk.

17 Side 16 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Byggbenevnelse Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Klasserom / / ppm Klasserom / / ppm Arbeidsrom lærere, ,2/ / ppm Klasserom / / ppm Temp 22,3/ 20,1 25,7/ 20,6 24,9/ 21,8 23,7 21,6 Relativ luftfukt (%RF) 26,6/ 19,1 44,8/ 29,9 40,2/ 26,3 26,3/ 17,5 Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier - - Ja Ja Ja Anbefalte tiltak Tilstrebe jevnere temp. på O C Som over Som over Det er generelt akseptable CO 2 nivåer på inneluften. Temperaturene er noe høye, spesielt første del av dagen, mens fuktighetene vurderes å være normal for årstiden. Det må tilstrebes en jevnere temperatur på inneluften. Dette kan muligens gjøres ved bedre styring av varme/ventilasjon. Som et strakstiltak kan en innføre hyppigere lufting Fuktregistrering Byggbenevnelse Etg. Romnummer Registrert forhøyede fuktverdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Det er ikke foretatt noen fuktmålinger ut over det som ble gjort ifb. med inneluftmålingene over. Det skal heller ikke være noen kjente problemer med fuktighet i noen av byggene i følge omviser. OPAK registrerte heller ikke selv noen tegn til fukt bortsett fra en liten flekk nederst på yttervegg innenfor hovedinngangen i hovedbygget.

18 Side 17 av Radon Det ble utført tre sporfilmmålinger i perioden til Disse ga følgende resultat: Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Hovedbygg U 005 Skolekjøkken 12. jan. 19. mars 40 Hovedbygg Lærerværelse 12. jan. 19. mars 250 SFO-bygg Klasserom 12. jan. 19. mars 60 Tiltaksbehov JA/NEI Bortsett fra for lærerværelset ligger målingene innenfor grensen for tiltak, som er satt til 100 bq. I lærerværelset ligger den imidlertid høyt over og det bør foretas flere målinger i denne delen av skolen før tiltak iverksettes. Dersom målingene er riktige må tiltak iverksettes Lysmålinger Ingen målinger utført. Brukerne har ingen klager på belysningen som også OPAK vurderer som tilfredsstillende ut fra hva som ble registrert under befaringen. Byggbenevnelse Etg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Ingen Kartlegging av asbest Det er ingen gjenværende asbestforekomster i følge omviserne. Ingen tiltak påkrevet Mugg/sopprapporter Det er ingen kjente sopp- eller muggforekomster i noen av byggene i dag. Det er dog registrert noe fukt i ytterveggene i vestibylen i U-etasjen. Omfanget er relativt beskjedent og det er ikke sannsynlig at dette påvirker innemiljøet i noen grad. Det bør imidlertid holdes under oppsikt. Dersom forholdene blir verre bør tiltak iverksettes PCB Det er ingen kjente PCB-forekomster. Vinduene i hovedbygget mot gate kan imidlertid inneholde PCB da årstallet på noen av glassene er usikkert Annet Ingen bemerkninger

19 Side 18 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Antall ansatte Byggeår pr. toalett ,3 Vurdering Tiltak Tidsplan Dusjer Skole Byggeår Antall ansatte pr. dusj Ingen dusj Vurdering Tiltak Tidsplan Det bør etableres egen dusj for de ansatte på skolen. Det er ikke akseptabelt at de må gå over til gymnastikksalen på ungdomsskolen for å dusje. Etablere dusj for lærerne menn + kvinner Innen 5 år

20 Side 19 av Kartlegging og tiltak ifm. lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan ,5 Tallet ligger over kravene i 2005 normen. Inneklimaet er imidlertid lite tilfredsstillende i følge brukere. 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Under er et utdrag av Bedrifthelsetjenesten sin vurdering av resultatene; I alt 43 av 50 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 86 %. Dette vurderes til å være en meget høy svarprosent. Det er symptomet tetthet i luftveiene som er det hyppigst forekommende symptomet på Holen / Håstein skole. Deretter følger irritasjonsfølelse i luftveiene, unormal trøtthet og tørrhet, irritasjon i huden, etterfulgt av hodepine og tung pus.t Av de ansatte angir 16 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 16 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 4 som oppgir at de ikke har symptomer, mens 6 har svart vet ikke. Det er fem av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 4 av de ansatte som har påvist allergi, 2 har påvist astma og 6 har påvist begge deler. 2 vet ikke. Det er 28 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at hun ikke kjenner til at noen har sluttet ved skolen de siste fem år på grunn av inneklimaproblemer. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft som peker seg ut. Det er 35 av de ansatte som angir denne faktoren med samleverdi 4-6, etterfulgt av vekslende/ujevn temperatur og deretter opplevelse av tørr luft. Også støvete og skitne lokaler peker seg ut, sammen med ubehagelig lukt. Kort oppsummert synes det som om Holen Håstein skole har en utfordring med manglende temperaturregulering og mangelfull og redusert luftkvalitet. Det er ganske mange som oppgir å ha økt forekomst av både tetthet i luftveiene, irritasjonsfølelse i luftveiene, tung pust, daglig hoste og hyppige luftveisinfeksjoner og disse bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en betydelig andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette forekomst av hodepine og unormal trøtthet. Idet støvete og skitne lokaler er skåret så høyt av de ansatte, kan dette sees i sammenheng med at tørrhet, irritasjon i huden er et av symptomene som er hyppigst forekommende. Her bør skolen selv iverksette tiltak.

21 Side 20 av Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging (CO2, temp, RF) 6. Enkel enøkanalyse 7. Div. rapporter og målinger: a. Skansen Consult AS Brannteknisk tilstandsanalyse 2009 b. Asbestkartlegging v/walther Wedberg 1999 c. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012 d. Radonmåling v/mrm Konsult AB 2012