Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIK SKOLE OLSVIKÅSEN 51

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIK SKOLE OLSVIKÅSEN

2 Side 1 av 19 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT OLSVIK SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 19

3 Side 2 av 19 TILSTANDSRAPPORT OLSVIK SKOLE består av i alt tre separate bygg, kalt hhv. Olsvik Skole, Olsvik Skole Olsvikhallen og Skjenlia skole. Det utarbeides separate rapporter for de tre byggene. Denne rapporten omhandler Olsvik barne- og ungdomsskole med barn fra trinn. Skolen ble oppført i 1978 og er på to etasjer. Skolen har ikke egen gymnastikksal eller svømmebasseng. Gymnastikksaler finnes i Olsvikhallen. Det var totalt 632 elever ved skolen (alle trinn) ved starten på skoleåret Skolen hadde da 80 ansatte fordelt på alle tre byggene. For var tallene hhv. 443 elever og 56 ansatte. Det ble bygget et mindre tilbygg til skolen i 1995, som i dag rommer de tre siste trinnene. Skolebygget framstår i god stand rent teknisk, men med standard fra byggeårene. Det er kun utført nødvendige oppgraderinger/utskiftinger og vedlikeholdet ellers har vært holdt på et minimum. Tekniske anlegg er også i hovedsak fra byggeåret og tilfredsstiller ikke dagens krav til moderne skoledrift. Skolen har behov for til dels omfattende vedlikehold og oppgraderinger i årene framover om skolen skal fortsatt være en moderne skole. Dette gjelder både innvendig og utvendig. OPAK har ifm. utarbeidelse av denne rapporten også foretatt en forenklet enøk- analyse av bygget. Det er ikke funnet noen aktuelle enøktiltak som er økonomisk lønnsomme, men OPAK anbefaler likevel at takene tilleggs isoleres ved en omtekking av disse. Det er også gjort undersøkelser av inneluften ved at det ble foretatt flere CO 2 målinger av luften i tre rom plukket ut av brukerne. Disse målingene viser noen forhøyede CO 2 verdier i noen perioder, samt noe høye temperaturer i visse tider. Det anbefales således et bedre luftskifte i rommene. Som et strakstiltak bør det iverksettes hyppigere lufting, noe som også vil bidra til lavere temperaturer. På noe lengre sikt bør luftbehandlingsanleggene skiftes ut. Totalt anbefalte utbedringskostnader i 10-års perioden beregnet til 49,8 mill kr inkl.mva. Av her utgjør strakstiltak ca. kr 0,1mill kr, 1-5 år ca. kr 48,5 mill på ulike oppgraderingsog vedlikeholdstiltak og 6-10år ca. kr 1,2 mill kr på diverse vedlikehold/ utskiftinger. Tilleggskostnader for etterisolering av tak beregnet til 1,3mill kr. Ulønnsomt, men bidrar til redusert energibruk og forbedret innemiljø.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Svein Larsen Ivar Alvær Rune Golf Aina Oppedal Cecilie Abrahamsen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 123/315 Adresse: Olsvikåsen 51 Postnr/Sted: 5183 Olsvik Byggeår: 1978 BTA: m 2 Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: - Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: Ikke opplyst Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: - Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ja Bygningens tidligere bruk: - Parkeringsforhold: Ikke vurdert Større påkostninger: 1995 og 2009 Vei/adkomst: Stikkvei fra offentlig vei Ferdigattest: Ikke framlagt Vannforsyning: Offentlig BKL: - Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 443 Antall ansatte 56 Andre bruksformål - antall pers.

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS, v/john Morten Kvam en er kontrollert OPAK AS, v/øystein Dieseth en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS Des RIB OPAK AS v/john Morten Kvam Des RIE OPAK AS v/ola Thingelstad Des RIV OPAK AS v/ola Thingelstad Des Andre (ARK, RIBR etc.) OPAK AS v/kari Ekker (enøk) Des Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Våren 2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS v/pål Ivarsøy Enkle lysmålinger OPAK AS Utlegging/innhenting av sporfilmer Radon Utføres av Bergen kommune EFE. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige 2013 Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Rune Golf, verneombud Aina Oppedal og driftsoperatør fra Bergen kommune. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-trak 7565 og Q- trak 7575 Fukt Ikke registrert fukt (kun en mindre skade) Belysning Luxmåler

6 Side 5 av 19 Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet. Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 19 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av et langt sammenhengende skolebygg oppført i 1978 og et mindre påbygg fra Bygget framstår i relativt god teknisk stand, men med standard fra byggeårene. Bygget har behov for til dels omfattende oppgraderinger og vedlikeholdsarbeider, både innvendig og utvendig for at skolen skal kunne fortsette å fungere som er moderne skole de neste 30 årene +. Det er dessuten en del klager på støvete og skitne lokaler, samt dårlig kvalitet på inneluften iht. en arbeidsmiljøundersøkelse som er foretatt blant skolens ansatte. Nedenfor stående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). - Totalt Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et strakstiltak mot den generelt noe dårlige inneluften anbefales det å innføre hyppigere lufterutiner. Det anbefales også å se på rengjøringsrutinene. Det er registrert noe mangelfull rengjøring flere steder. Dette gjelder også boningen av gulvene. Også rutinene for utskifting av mørke lysstoffrør på ses på. OPAK anbefaler, for å oppnå en mest mulig enhetlig belysning at det foretas gruppeskift, i det minste romvis. Ansvar Skole Skole

9 Side 8 av 19 Investeringsplaner: Ingen bemerkninger. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering», ble oppført i 1978 og påbygget i Skolen består av i alt tre bygg. Denne rapporten tar for seg hovedbygget som benyttes av trinn Skolen er oppført i et skrånende terreng hvor 1. etasje delvis ligger under bakken. Skolen antas fundamentert på faste masser på en plasstøpt betonggrunnmur. Det er betong i bærende konstruksjoner i form av dekker og veggskiver. Fasadene er også dels i plasstøpt, ubehandlet betong samt en del liggende tre panel på bindingsverk. Vinduene er trevinduer utvendig, beslått med aluminium fra hhv og Innvendige vegger er hovedsakelig lettvegger og noe betong/murvegger. Veggene er platekledt og malt. Det er ubehandlet tegl i korridorer og panelte vegger i klasserommene (skillevegger). Yttertakene er tekket med papp, trolig fra byggeåret og belagt med ballastsingel på de flate partiene. Pulttakene er tekket med korrugerte stålplater, også fra byggeårene, men malt i ettertid. Takene har passert forventet levetid og tiltak må planlegges i løpet av ca. 5 år. Det er dessuten brannbalkonger i ubehandlet betong, langs fasadene i 2. etasje. Her er betongen full av mose og det er tydelige tegn til fuktgjennomgang i dekkene. Betongen har behov for vedlikehold for å forhindre armeringskorrosjon og følgeskader fra dette. VVS-anlegg: Bygget har tilfredsstillende sanitæranlegg fra 1978 med nyere varmtvannsberedere fra 1999, generelt i akseptabel stand. Alle to-greps armaturer bør skiftes til moderne ett-greps. Det er tre balanserte ventilasjonsanlegg i bygget, to fra 1978 med roterende gjenvinning og ett med kryssgjenvinning fra Ut fra vanlige levetidsbetraktninger er anleggene gamle og utrangerte med for lave luftmengder i forhold til dagens krav. Luftbehandlingsanleggene bør derfor skiftes for å øke luftmengdene og tilfredsstille dagens krav til innemiljø. Elektro-anlegg: Generelt framstår anleggene som gamle (fra byggeåret), hvor det meste av lyskilder og varme ovner ikke er skiftet. Det er behov for utskifting av de eldste lyskildene og varmekildene. Videre er det en gammel hovedtavle og 6 stk. gamle underfordelere som bør skiftes. Det er et ca. 20 år gammelt brannalarmanlegg med detektorer bare i fellesarealene. Anlegget bør oppgraderes/byttes. Ledelysanlegg og innbruddsalarmanlegg er ca. 10 år gamle og vurderes å være i god stand. Varme og ventilasjon styres av et nyere SD-anlegg som er tilknyttet Web-basert system. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter OPAKs vurdering og etter gjennomgang av risiko, estimert og anbefalt følgende tiltak; Det anses ikke å være behov for noen tiltak verken for byggets fundamenter eller bærende konstruksjoner, annet enn utbedring av grunnmursplater som ikke er korrekt avsluttet over terreng alle steder. Når det gjelder fasadene, som er i ubehandlet betong og liggende trepanel, vil det være behov for vedlikeholdsarbeider. Ubehandlet betong er ikke vedlikeholdsfritt. Betong karbonatiserer naturlig hvis den ikke beskyttes. Når karbonatiseringsfronten når inn til armeringen vil denne begynne å ruste. Dette igjen fører til at betongen sprekker og begynner å skalle av. Dette innebærer dyre utbedringskostnader. All betong bør derfor beskyttes mot denne prosessen og ved er tiden for dette overmoden. Alle ubehandlede betongfasader bør beskyttes med et karbonatiseringsbremsende belegg. Et alternativ her kan være å tilleggs isolere flatene samtidig. Dette er anbefalt i vår enøkanalyse, men tiltaket er ikke økonomisk lønnsomt. Videre vil det være behov for maling av trepanelet i løpet av perioden. Vinduene trenger kun vanlig ettersyn/kontroll. Innvendige flater framstår som ved byggeåret og er typiske for denne perioden. Mange av flatene er lite rengjøringsvennlige. OPAK anbefaler en full oppgradering av alle de innvendige veggflater, inkl. utskifting av overflatemateriale, over en 5-års periode. Også innvendige dører bør skiftes da

10 Side 9 av 19 disse ikke har nødvendig brannklasse alle steder og dessuten ikke er lydisolerende i alle klasserom. Gulvene er for det meste belagt med en form for banebelegg. Toalettene har flislagte gulv fra byggeåret. Generelt bærer gulvene preg av elde og slitasje. Dette gjelder spesielt flere av toalettene som er i meget dårlig stand. Det bør således lages en plan for utskifting av så godt som alle gulvbelegg, slik at en får en mer enhetlig og tidsriktig standard på disse. Himlingene består for en stor del av gamle perforerte stålprofiler, malte platehimlinger og noen nyere systemhimlinger. De gamle stålprofilhimlingene framstår i dårlig vedlikeholdt stand og bør byttes. Det bør tilstrebes en mest mulig enhetlig himling i lokalene. Både gulv og himlingsarbeidene bør koordineres med oppgraderingen av innerveggene, dvs. i løpet av en 5-års periode. Utvendige fasader har også behov for vedlikehold og oppgraderinger. Vi anbefaler at alle betongflater påføres et karbonatiseringsbremsende belegg innen 5 år. Alternativt etterisoleres flatene, for eksempel med et pussbasert system. Trepanelet vil ha behov for en ny runde med maling innen 6-7 år. Yttertakene vurderes også å ha behov for oppgraderinger/vedlikehold i løpet av en 10-års periode. Alderen på tekkingen er ikke nøyaktig kjent, men omviser mente det trolig var fra byggeåret. Taket er således modent for utskifting. Det er også mye dårlige beslag. Etterisolering av takene bør vurderes. OPAK anbefaler at både de flate takene og skråtakene (pulttak) legges om slik at hele yttertaket «nullstilles». Balkongene på byggenes nedside har sterk behov for vedlikehold da de gror igjen av mose. Vi medtar utgifter for en komplett betongrehabilitering og beskyttelse av betongen på disse. Videre må det påregnes utskifting av store deler av de tekniske anleggene. Det må foretas en oppgradering av samtlige toaletter. Dette bør gjøres samtidig med den generelle innvendige oppgradering anbefalt over. Likeså må luftbehandlingsanleggene skiftes ut slik at inneklimaet kan forbedres. De elektrotekniske anleggene er også generelt av eldre dato. Både fordeleranleggene, belysningen og oppvarmingen må utbedres/oppgraderes til en standard nærmere dagens krav. Ifm. oppgradering av innvendige flater generelt vil det trolig være nødvendig med omlegging av føringsveier. De utvendige områder framstår i generelt tilfredsstillende stand, men noe utskifting av asfalt og ødelagte heller må påregnes i tillegg til løpende vedlikehold av lekeapparater med mer.

11 Side 10 av 19 - Hovedbygg Vurdert restlevetid : Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,4 5,8 2,

12 Side 11 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) : Etter befaring av skolebygget og samtale med brukere er det OPAKs vurdering at det mangler gode rutiner for renhold og drift av byggene. Det opplyses at det er mange steder som er vanskelig tilgjengelig for rengjøring og flatene blir derfor ikke rengjort. Dette er trolig delvis årsaken til klager på inneluften. Det finnes heller ikke planer for periodisk vedlikehold, tiltak iverksettes ved behov. Her er det således et betydelig forbedringspotensial Bygningsmessig (NS3451 2) : Det bygningsmessige ved skolen framstår i generelt god teknisk stand. Dvs. bygningskroppen har lang restlevetid forutsatt at nødvendige oppgraderinger foretas og regelmessig vedlikehold utføres. Det har imidlertid opparbeidet seg et betydelig etterslep på vedlikeholdet, både innvendig og utvendig og det er behov for en del oppgraderinger og utskiftinger for at skolen fremdeles skal kunne benyttes som en moderne skole også i framtiden. Dette gjelder blant annet taket som har hatt en rekke lekkasjer de seneste årene. I følge omviser er tekkingen fra byggeåret. Det bør planlegges en omtekking av alle takene i løpet av en 5-års periode inkludert pulttakene. OPAK anbefaler at ballastsingelen fjernes. Betongfasadene som er ubehandlet, vil som all annen ubehandlet betong karbonatisere. Når fronten når armeringen vil korrosjonsprosessen starte. For å forebygge skader i nær framtid anbefaler vi derfor at all ubehandlet betong beskyttes (males). Dette gjelder også balkongene hvor korrosjonsprosessen i armeringen trolig allerede har startet. Det bør utføres en betongkontroll av både fasader og balkonger før utbedring starter. Fasader med trepanel bør males som en del av det periodiske vedlikeholdet. Innvendige flater bør også vedlikeholdes og oppgraderes. Spesielt nevnes toalettene som har en utidsmessig standard og har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Toalettene bør gjennomgå en totalrehabilitering. Vedlikehold/oppgradering av innvendige flater må gjøres planmessig og arbeidene bør prosjekteres VVS (NS3451 3) : Det er ordinære sanitæranlegg med utstyr og standard fra byggeårene. Varmt tappevann leveres fra 2 stk. OSO beredere på 400 liter, fra Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret. Vannledninger er i stive kobberrør. Det er ca. 70 % opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Sanitæranleggene fremstår generelt med dårlig standard og har således behov for modernisering. Normal levetid for et sanitæranlegg/ledningsnett er 40+/- 10 år. Bygget har luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er to systemer for hovedbygget på hhv m3/h og m3/h, noe som gir litt over 5 m3/h/m2. Dette er alt for lave luftmengder i forhold til dagens krav. Systemene er fra 1978 og har roterende gjenvinner. Det er et nyere system i tilbygget, fra 1993 på i alt m3/h. Anlegget har kryssgjenvinner, som gir noe over 10 m3/h/m2 som er rikelig etter dagens krav. Luften tilføres via bakkanttilførsel fra veggrister og takdiffusorer og trekkes av via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftsiden. Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er utvendig kortslutning mellom inntak og avkast på det nyeste ventilasjonssystemet for ungdomstrinnet, pga. at de er plassert over hverandre. Det er behov for å skifte ventilasjonsanleggene i byggene for å tilfredsstille dagens krav til innemiljø og øke luftmengdene til dagens standard.

13 Side 12 av 19 Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av SD-anlegg som er tilknyttet Web-basert løsning og kan betjenes lokalt, samt eksternt. Det finnes kun FDV-instrukser/tegninger over det nyeste ventilasjonsanlegget i nybygget, men disse er ikke kontrollert Elektro/automasjon (NS og 5) : De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggeåret 1978 og Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i enkelt kontorer, forlagt skjult i rør i vegger/tak og noe åpent forlagt. Belysningsanlegget i bygningen består av lysrørarmaturer, kompaktarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Ca. 50 % av belysningen er skiftet de senere årene i følge omvisere. Fordelinger som kabler og brytere er i hovedsak fra byggeåret, men noen nødvendige utskiftinger er utført. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys, bortsett fra i korridorene hvor det er meget dårlig. Det er et nyere rømnings- og ledelysanlegg i bygget. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 år, +/- 10 år. Oppvarmingen skjer via elektriske ovner plassert under vinduene. Ca. 10 % av ovnene består av moderne oljefylte ovner og resten av eldre gjennomstrømsovner. Det er også benyttet noe Esva strålevarme i takene. Varmeovnene er av ulik alder og standard, og for de fleste er levetiden oppbrukt. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Kabler og føringsveier er også av ulik alder/utførelse, med hovedtyngde på kabler fra For undersentralene, så er disse fra 1978 og Både hovedtavle/undersentraler er av eldre årgang med skrusikringer for de fleste kurser. Fordelingene er utført som bygningsmessige skap med stativer. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for underfordelere er 30 år +/- 10 år. De fleste underfordelerne og hovedtavlen vurderes således å være modne for utskifting. Gamle elektriske anlegg utgjør en viss fare hva angår brann- og personsikkerheten. Det er et brannalarmanlegg fra ca. år 1995 med detektorer i fellesarealer, ved skolen. Anlegget har noe restlevetid, men bør være heldekkende. Det er videre et eget innbruddsalarmanlegg fra ca. år Anlegget har lang restlevetid. Det er trådløst nyere datanettverk i skolen. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/tegninger over el-anleggene Heis/andre installasjoner (NS3451 6) : Det er en heis fra Reber Schindler med 2 stopp fra 1978 for maks 10 personer eller 750 kg. Heisen kontrolleres iht. forskriften og det er ikke meldt om særskilte problemer. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/- 10 år. Dette betyr at heisen nærmer seg forventet levetid. Bruken av heisen er relativt beskjeden. OPAK antar således at en ved godt ettersyn kan klare å oppnå lang levetid på denne. Ingen tiltak er derfor medtatt Utendørs (NS3451 7) : Uteområdene består av store asfalterte arealer, grøntområder og et naturområde hvor det er anlagt en aktivitetssti og lekeapparater. Det er også et uværsskur i stål mot Olsvikhallen oppført i betong og stål. Taket som er i korrugerte stålplater ruster og det er mange hull i taket. Takplatene bør byttes og søyler/dragere i stål bør rustbeskyttes. Betongvegger beskyttes mot karbonatisering. For øvrig må det påregnes noe utskifting av sprukket/ødelagt asfalt og generelt løpende vedlikehold og utskifting av utstyr forøvrig Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) OPAK AS er blitt forelagt en del informasjon om eiendommen, men det foreligger lite FDVdokumentasjon både for det bygningsmessige og de tekniske anlegg

14 Side 13 av Generelt Generelt : Som nevnt har OPAK fått forelagt lite dokumentasjon for eiendommen både hva gjelder HMS og FDV. Det foreligger en undersøkelse av inneklimaet ved skolen, blant de ansatte, fra Skitne, støvete lokaler, samt dårlig kvalitet på inneluften klages det mest på. Det er foreløpig ikke gjort tiltak for å bedre forholdene. Bedre rengjøringsrutiner vil være et tiltak. Universell utforming : Skolen har en utforming som gir lett adkomst til alle deler av bygget og det er dessuten en heis i bygget. Det er brede korridorer og, mange av dørene er uten terskler. Belysningen i korridorene er imidlertid dårlig ( lux) og fargesettingen gir mange steder lite kontraster. Det er imidlertid mulig med relativt enkle tiltak å vesentlig forbedre skolen mht. universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming : Skolen har relativt store klasserom med store vindusflater. Også korridorer og trapper er brede noe som gir enkel forflytning mellom ulike klasserom/etasjer. Det er enkelt å gjøre endringer på innredningen dersom det skulle være behov for større rom. Panelte vegger og ubehandlede teglvegger i korridorene er imidlertid lite gunstige mht. rengjøring. Mørke teglvegger gjør dessuten korridorene enda mørkere pga. dårlig belysning. Spesielt toalettene har behov for oppgraderinger og det bør tas hensyn til brukervennlighet og rengjøring ved gjennomføring av oppgraderinger i framtiden. Fleksibilitet, Arealbruk : Ved en oppgradering av de innvendige arealene bør det vurderes hvilke behov skolen antas å ha i framtiden, slik at endringer eventuelt kan gjennomføres før lokalene oppgraderes/vedlikeholdes. Enøk : OPAK AS har i forbindelse med denne tilstandsvurderingen utført en forenklet enøkanalyse av bygget. Konklusjonen i denne er at det ikke er noen økonomisk lønnsomme enøktiltak. Ifm. en oppgradering av skolens ventilasjonsanlegg vil luftutskiftingen måtte økes betraktelig slik at dette ikke innebærer noe redusert energiforbruk. Det er også tvilsomt om en utskifting av resterende lysarmaturer vil ha noen nevneverdig innvirkning på forbruket. OPAK har derfor valgt å ikke regne på disse. Av mulige tiltak som kan bidra til noe reduserte energikostnader er tilleggsisolering av yttertakene, samt tilleggsisolering av betongfasadene. Ingen av disse er imidlertid økonomisk lønnsomme innenfor levetiden Helse Det er gjennomført en kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved av Bedriftshelsetjenesten i Denne sier at i alt 26 av 82 ansatte har besvart skjemaet, noe som utgjør en svarprosent på 32 %. Dette vurderes å være en lav svarprosent. Det er symptomene hodepine, tetthet i luftveiene og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett. Deretter følger tung pust, irritasjonsfølelse i luftveiene og unormal trøtthet. Av de ansatte angir 10 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 11 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 3 som oppgir at de ikke har symptomer, mens 1 har svart vet ikke. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 8 av de ansatte som har påvist allergi, 1 har påvist astma og 1 har påvist både astma og allergi. 2 vet ikke. Det er 14 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at det er ingen som har opplyst at de har sluttet ved skolen av helseproblemer knyttet til inneklima de siste 5 årene.

15 Side 14 av 19 Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft, sammen med støvete lokaler og skitne lokaler som peker seg ut. Det er henholdsvis 18, 17 og 15 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Også faktorene for kaldt, vekslende/ujevn temperatur og opplevelse av tørr luft peker seg ut. Det er en ganske stor andel av de som har svart som oppgir å ha økt forekomst av tetthet i luftveiene og tung pust, og disse bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en relativt stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette forekomst av hodepine og tørrhet, irritasjon i huden. Støvete og skitne lokaler kan i seg selv gi mange og ulike plager. Det anbefales derfor at skolen selv iverksetter tiltak. I følge OPAKs registreringer syntes det som om skolen rutiner mht. rengjøring er mangelfulle. Også materialene som er benyttet, spesielt på veggene, bidrar til vanskelig renhold. Dette bør vurderes når en eventuelt skal oppgradere de innvendige flatene. OPAK er heller ikke kjent med at det foreligger noen inneklimaplan eller rutiner for bruken av bygget. OPAK AS er heller ikke kjent med at det er forekomster av mugg eller sopp i noen deler av bygget, heller ikke giftstoffer som for eksempel. asbest, PCB eller liknende. OPAK AS foretok noen enkle lysmålinger i noen få rom. Disse viste svært dårlig belysning i korridorene og noe lave målinger i lærernes arbeidsværelse. Svømme-/ badeanlegg : Ikke relevant. Separat vannforsyning Skolen er tilkoblet offentlig vannforsyning. Ingen kjente problemer med vannforsyningen Miljø I følge opplysninger mottatt fra omvisere og oppdragsgiver er det ingen kjente forekomster av miljøgifter i bygget Sikkerhet Brannsikkerheten vurderes som tilfredsstillende. OPAK har ikke blitt forelagt noen rapport fra siste branntilsyn eller annen brannteknisk rapport, vi har kun registrert forholdene ifm. befaring av de øvrige fag. Det foreligger en rapport fra BKK av hvor det ble avdekket en del avvik. Disse er rettet opp. Skolen ligger i et boligområde. Trafikksikkerheten vurderes som tilfredsstillende. Det er imidlertid ikke framlagt noen egen vurdering av trafikksikkerheten i nærområdet. Brann Det foreligger en brannteknisk tilstandsrapport for skolen utarbeidet av Skansen Consult AS og oppdatert Av denne fremgår det at det er registrert flere avvik, bla. ikke brannklassifiserte branndører, mangelfull brannalarmanlegg, branntetting med mer. Det er ikke foretatt noen utbedringer siden i følge omvisere. I alt er det registrert tiltak for i alt ca. kr ,-. OPAK har medtatt disse kostnadene i sine oppsett, justert for prisstiging. Rømnings- og markeringslysene er ca. 10 år gamle og har fremdeles noe restlevetid, forutsatt regelmessig ettersyn. Dersom det ikke er foretatt noen uavhengig brannteknisk kontroll de siste fem årene bør dette gjøres i løpet av få år. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Skolen har eget tilfluktsrom i kjelleren. I tillegg er det tilgang til et større tilfluktsrom i Olsvik Hallen som er en del av skolen. Tilstanden på tilfluktsrommet er ikke nærmere vurdert.

16 Side 15 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Byggbenevnelse Etg. Romnummer Personbelastning Klasserom /243 Klasserom /229 Arbeidsrom lærere - 3 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 1177/ / 324 CO 2 gj. snitt i måleperioden 726 ppm 840 ppm / / ppm Temp max/min 21,4/ 19,1 23,1/ 19 23,6/ 21,6 Relativ luftfukt (%RF) max/min 30,0/ 24,5 36,5/ 25,3 30,1/ 23 Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Ja Ja Ja Anbefalte tiltak CO2 nivå; se omtale under matrisen. Tilstrebe jevn temp. på o C. CO2 nivå; se omtale under matrisen. Tilstrebe jevn temp. på 20-22oC. Tilstrebe jevn temp. på 20-22oC. Det er registrert forhøyede CO2 verdier i to av de tre kontrollerte rommene. Dette indikerer ikke tilfredsstillende luftskifte. Det må sørges for bedre luftskifte i disse rommene. Dette kan oppnås med nytt ventilasjonsanlegg. Innen den tid bør det innføres bedre lufterutiner (hyppigere). Et annet problem er de noe høye temperaturene deler av dagen. Dette kan også avhjelpes ved hyppigere lufting og på sikt ved nye ventilasjonsanlegg Fuktregistrering Det er ikke utført noen særskilte fuktmålinger, foruten de som framkommer i tabellen over, da det i følge brukerne ikke er noen kjente problemer. OPAK har heller ikke registrert noen tegn til fukt i konstruksjonene Byggbenevnelse Etg. Romnummer Registrert forhøyede fuktverdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Radon Utføres av EFE. Det foreligger pr. dags dato ingen måleresultater. Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI

17 Side 16 av Lysmålinger Byggbenevnelse Etg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Forværelse, 1. et Lysarmaturer Bra Ingen tiltak Korridor, 1. et Inndirekte belysning m/- lysrørarmatur Ikke tilfredsstillende Bedre belysningen med nye armaturer montert i himlingen. Arb. værelse 1. et Lysrørarmatur er + individuelle lamper på hver arbeidsplass 180, 260, 340 Noe lavt, men varierer avhengig av hvor i rommet en sitter. Det bør tilstrebes å bedre belysningen. Mye hyller/skjermvegger skygger for de enkelte arbeidsplassene Lærerværelse 1. et. 142 Lysrørarmaturer 350 OK Ingen tiltak Generelt vurderes belysningen som god ved skolen. Gamle armaturer gir ofte dårligere lys. Forholdene vil derfor bli bedret ved utskifting av de resterende, gamle armaturene. I korridorene er det imidlertid dårlig belysning. Dette kombinert med mørke vegger gjør forholdene enda dårligere. Belysningen i korridorene må legges om og det må installeres nye armaturer Tidligere målinger/kartlegginger Det er ingen tidligere, fremlagte målinger som vi anser har relevans for tilstanden ved skolen, som ikke er fanget opp i våre vurderinger pr. i dag Kartlegging av asbest Det ble foretatt en kartlegging av asbestforekomster den Det ble kun registrert asbestholdig materiale i et avtrekksskap i naturfagssalen. Det vurderes ikke å være noen risiko for asbeststøveksponering ved skolen Mugg/sopprapporter Bortsett fra i et hjørne i himlingen, på rommet tilhørende renholdspersonalet, i 1. etasje er det ikke registrert noen mugg eller soppforekomster. Kan skyldes tidligere taklekkasje PCB Ingen kjente forekomster Annet Ingen øvrige bemerkninger

18 Side 17 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Antall ansatte Byggeår pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan ,5 OK iht. norm. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, selv om lærerne må benytte anlegget i Olsvik-hallen. Ingen tiltak. Dusjer Skole Antall ansatte Byggeår pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan Må benytte anlegg i Olsvik-hallen. Tilstand/forhold tilfredsstillende. Ingen tiltak. -

19 Side 18 av Kartlegging og tiltak ifm. lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan ,35 Tallet ligger over normen fra Problemer med ventilasjonen, samt noe støy og temperaturproblemer. Lysforholdene er, i følge enkle øyeblikksmålinger, noe under normen. Det bør gjøres en nærmere vurdering av forholdene med tanke på en oppgraderi ng av lokalene. 1-3 år 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Nedenfor er totalvurderingen av forholdene, slik de framkommer i undersøkelsen, gjengitt. I alt 26 av 82 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 32 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene hodepine, tetthet i luftveiene og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på. Deretter følger tung pust, irritasjonsfølelse i luftveiene og unormal trøtthet. Av de ansatte angir 10 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 11 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 3 som oppgir at de ikke har symptomer, mens 1 har svart vet ikke. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 8 av de ansatte som har påvist allergi, 1 har påvist astma og 1 har påvist både astma og allergi. 2 vet ikke. Det er 14 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at det er ingen som har opplyst at de har sluttet ved skolen av helseproblemer knyttet til inneklima de siste 5 årene. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft, sammen med støvete lokaler og skitne lokaler som peker seg ut. Det er henholdsvis 18, 17 og 15 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Også faktorene for kaldt, vekslende/ujevn temperatur og opplevelse av tørr luft peker seg ut. Det er en ganske stor andel av de som har svart som oppgir å ha økt forekomst av tetthet i luftveiene og tung pust, og disse bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en relativt stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette forekomst av hodepine og tørrhet, irritasjon i huden. Støvete og skitne lokaler kan i seg selv gi mange og ulike plager. Det anbefales derfor at skolen selv iverksetter tiltak.

20 Side 19 av Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging (CO2, temp, RF) 6. Enkel enøkanalyse 7. Div. rapporter og målinger: a. Skansen Consult AS brannteknisk tilstandsanalyse 2009 b. Asbestkartlegging v/walther Wedberg 1999 c. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012