Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg DAMSGÅRD SKOLE HERMAN GRANSVEI LAKSEVÅG

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg DAMSGÅRD SKOLE HERMAN GRANSVEI LAKSEVÅG Februar 2012

2 Side 1 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT DAMSGÅRD UNGDOMSSKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Tidligere påkostninger og investeringsplaner Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Målinger og resultater enkel vurdering Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 15

3 Side 2 av 15 TILSTANDSRAPPORT DAMSGÅRD UNGDOMSSKOLE Bygningsmassen består av skolebygg og et idrettsbygg. I 2004 ble det satt opp et mindre paviljongbygg. Hovedbygg og idrettsbygg er satt opp i bærende konstruksjoner i betong. Fasader er oppført i trekonstruksjoner. Takene er flate med papptekking. Det er 17 klasserom av normal størrelse (ca 60 m²). Det er 9 grupperom i tillegg til diverse spesialrom. Skolen har gymnastikksal og svømmehall på 8 x 12 meter svømmehall. Det er i investeringsplanen for 2013 og 2014 satt av 109,2 millioner til rehabilitering og oppføring av et tilbygg. Skolen er nylig rehabilitert utvendig med nye tak og fasader. Innvendig er skolen imidlertid svært nedslitt. Det er behov for totalrehabilitering innvendig, samt nye uværskur. Det må installeres nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele skolen. Underetasjen er fuktig på grunn av vanngjennomtrengning fra terrenget bak og under bygget. I forbindelse med rehabilitering er det viktig at drenering blir utbedret på en sånn måte at en er sikker på at fuktproblemet blir løst. Svømmehallen tilfredsstiller ikke bassengforskriften. Det er i forbindelse med denne kartleggingen avdekket et behov for oppgradering med et kostnadsestimat på kr. 117,6 mill. uten tilbygget. I investeringsprogrammet er det avsatt 109,2 mill. til rehabilitering inkl. tilbygg. Tilbygget er estimert til 16 mill. Det gjenstår derved et udekket behov på kr. 24,4 mill. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign BKB/PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Ivar Alvær Mariann Andersen Alvheim Terje Storesund Carl Fredrik Andresen Cecilie Abrahamsen

4 Side 3 av Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 154/150 Adresse: Herman Gransvei 2 Postnr/Sted: 5163 Laksevåg Byggeår: 1964 BTA: m² Antall etasjer: 3 Reguleringsforhold: Regulert til skole Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: ca m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: 3-5 mål asfaltert/natur Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Asfaltert skoleplass Bygningens tidligere bruk: Parkeringsforhold: Antall p-plasser: 15 Større påkostninger: Fasader rehab Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 2 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Nei Antall elever/brukere 380 Antall ansatte 45 Andre bruksformål - antall pers Svømming

5 Side 4 av Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: BKB v/ivar Alvær Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand Ingeniør Abbedissen AS av: en er kontrollert BKB v/bård Klepsland en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Ing. Abbedissen AS HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS BKB v/ivar Alvær/Svein Larsen kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb Utlegging/innhenting av Jan-feb BKB sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Terje Storesund og teknisk personell Atle Adolfson Følgende verktøy/ måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO

6 Side 5 av 15 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. BKB vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMS-området. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1-10 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) - Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

7 Side 6 av 15 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av BKB til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMSkartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDVverktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

8 Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalett- og dusjforhold og lærerarbeidsplasser. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning , ,- BKB VVS , ,- BKB El.kraft , ,- BKB Automasjon , ,- BKB Andre installasjoner BKB Utendørs , , ,- BKB Dok-rapporter-HMS BKB Brannteknisk , ,- BKB Temperaturtiltak 1) BKB Ventilasjonstiltak 2) BKB Fuktsanering 3) BKB Radontiltak 4) BKB Belysning 5) BKB Dusj/toaletter ansatte , ,- BKB/BBS Lærerarbeidsplasser , ,- BKB/BBS Sum eks. mva , , ,- Uforutsett 20% , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , ,- MVA , , ,- TOTALT ESTIMAT , , ,- Usikkerhet rundt kostnadsestimeringen og nødvendige tiltak gjør at totalestimat er multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. I overstående tabell er det ikke medtatt kostnad for tilbygg. Tilbygget et estimert til ca. kr. 16 mill. 1) 2) 3) 4) 5) Temperaturtiltak; temperatursenking, bedre lufting, personbelastning vurderes Ventilasjonstiltak; kostnad til nytt ventilasjonsanlegg inngår i VVS-kostnad Fuktsanering; Kostnad inngår i utendørs-kostnad Tiltak ifbm. radon vurderes når rapport foreligger Belysning; Inngår i El.kraft-kostnad Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Rydding Renholdsrutiner Ansvar Skole Skole Skole Skole

9 Side 8 av Tidligere påkostninger og investeringsplaner Fasader og tak ble rehabilitert 2010 (prosjekt 415) Det er planlagt et omfattende prosjekt med oppstart av byggearbeider i løpet av 2013 hvor det samlet er bevilget om lag 109,2 millioner. Dette prosjektet har som formål å få skolen helseverngodkjent samt at det skal foretas branntekniske utbedringer i henhold til de nye brannforskriftene. I dette prosjektet inngår et tilbygg til skolen. 1.6 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) Bygningene er oppført i betongkonstuksjoner med fasader delvis i trekonstruksjoner. Skolen er rehabilitert utvendig i 2010, med unntak av uværsskur. En av utfordringene med skolen er dårlig drenering. Dette skaper fuktproblemer i underetasje. Ellers er skolen preget betydelig slitasje innvendig. Det er bestemt at skolen skal rehabiliteres totalt innvendig VVS (NS3451 3) Ventilasjonsanlegget er fra byggeår og er ikke i samsvar med dagens krav. Inneklima oppleves som lite tilfredsstillende. Hele anlegget må skiftes ved rehabilitering Elektro/ automasjon (NS og 5) Elanlegget er fra byggeår og er ikke i samsvar med dagens krav. Må skiftes ved rehabilitering Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er 1 heis i bygget, ok. 2 etasje er utilgjengelig for rullestolbrukere Utendørs (NS3451 7) Opparbeidet med asfaltert plass og noe naturområde. Uteareal må dreneres og det skal etableres/knyttes til nytt overvannsystem. Det er behov oppgradering av uteområdet Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) Generelt Enøk Oppgitt et spesifikt forbruk på 177 kwh/m² år. SD-anlegg er installert som enøk tiltak. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Skolebygg tilfredsstiller ikke dagens krav, men det er heis i bygget. Annen etasje er utilgjengelig for rullestolbruker. Forholdene for personer med nedsatte bevegelsesevner anses som dårlige Helse Det er avdekket for høye muggsoppverdier i underetasje (tilfluktsrom) på hovedbygget. Ventilasjonsanlegget har ikke kapasitet til at det kan oppnås tilfredsstillende co²-verdier. Skolen er ikke helseverngodkjent. Svømme-/badeanlegg Svømmehallen må opprustes for å tilfredsstille bassengforskrifter. Tekniske anlegg til svømmehallen må skiftes ut i forbindelse med rehabilitering Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten.

10 Side 9 av Miljø Rektor opplyser at det er brukt en isolasjonstype i veggene som kan utvikle blåsyre ved brann Sikkerhet Ikke nærmere vurdert Brann Damsgård skole er i relativt god brannteknisk stand, men det er noen branntekniske mangler som må utbedres. I første rekke er dette manglende branntetting av gjennomføringer, dører med for lav brannmotstand, utbedringer av brannskiller/ brannceller, strålingsfare i hjørner og vertikalt i fasaden, utbedringer av rømningsveier i underetasje og fra 2. etasje, samt utvidelse av brannalarmanlegg. Ved Damsgård skole er det planlagt oppgradering av brannsikkerhet sammen med inneklimaprosjekt som vil ha oppstart i Brannteknisk utbedring er estimert til kr ,- (netto). De mest omfattende tiltakene vil være: Utbedring av brannalarmanlegget fra kategori 1 til kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet Utbedring av brannceller og brannseksjonering Utbedringer/utskiftinger av dører i branncellebegrensende vegger Kontroll og tetting av gjennomføringer i brannceller Utbedringer av materiell (overflater og kledning) Prosjektering av utbedring av utvendig tak mellom hovedbygg og gymbygg. Omprosjektering av rømningsvei fra 2. etg. på skolebygg. Utbedring av bæring på brakkebygget Utbedring av brannslangeskap og ledesystem Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Tilfluktsrom i underetasjen er fuktig grunnet vanninnsig fra terreng. Det er lagret mye i rommene. 1.7 Målinger og resultater enkel vurdering Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men BKB ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen:

11 Side 10 av Inneklimalogging(CO 2, temp og RF) v/cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Romnummer 103 Arbeidsrom Plan 1. etg. 106 Arbeidsrom Plan 1. etg. 111 Klasserom SFO Plan 1. etg. 113 Klasserom SFO Plan 1. etg. 208 Klasserom Plan 2. etg. 212 Klasserom Plan 2. etg. Personbelastning /196 (1)3-6 62/ / /183 ikke oppgitt 62/ /192 Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 900/ / / / / / 448 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Temp temperatursenking Temp temperatursenking CO 2 Temp CO 2 Temp bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking Temp temperatursenking CO 2 Temp bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av fra Cytox AS. Målinger gjennomført i følgende rom: Se vedlagte rapport fra Cytox og tilstandsrapport.

12 Side 11 av Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer 001 korridor (utenfor rom 028) Plan underetasje trapperom fra underetasje til 1. etg. (mellom 001 og 002) trapperom fra underetasje(001) til 1. etg. 005*, 011*, 015*og 017* tilfluktsrom Plan underetasje 004 lager 3 Plan svømmehall 004 A lager 1 Plan svømmehall 003 møterom Plan svømmehall 002 gang Plan svømmehall 022 gang Plan svømmehall Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja Ja Ja* Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Gulv/ "buling" og skader i gulvbelegg Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ løsnende tapet, saltdannelser bak tapeten Yttervegg, romluft, lagrede gjenstander/ saltdannelser, muggsopputvikling, fritt vann* Gulv og vegg/vann på gulv, omfattende muggsopputvikling, mugglukt, saltdannelser Kapillært opptrekk av vann fra grunn Vanninntrenging gjennom yttervegg under terreng Vanninntrenging gjennom yttervegg under terreng tilførsel av vann og vanndamp via yttervegger og gulv* tilførsel av vann via stakeluke i yttervegg fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, se generell omtale om kapillært opptrekk av vann under skjemaet fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg (overflatevann/takvann) * stanse vanntilførsel via åpning i yttervegg, uttørking og muggsoppsanering Ja som for rom 004 som for rom 004 som for rom 004 Ja Ja Ja*** Yttervegg/ saltdannelser, muggsoppangrep Yttervegg/ saltdannelser, muggsoppangrep Ytter- og innervegger/ saltdannelser Kapillært opptrekk av vann fra grunn, vanndamptilførsel fra svømmehall** Kapillært opptrekk av vann fra grunn, vanndamptilførsel fra svømmehall** Kapillært opptrekk av vann fra grunn fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, se generell omtale om kapillært opptrekk av vann under skjemaet. muggsoppsanering, bedret luftskifte** fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, se generell omtale om kapillært opptrekk av vann under skjemaet. muggsoppsanering, bedret luftskifte** fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, se generell omtale om kapillært opptrekk av vann under skjemaet. Innvendig rengjøring og støvbinding av aktuelle overflater * Rommene 005, 011, 015 og 017 er fire av seks tilfluktsrom i underetasjen(plan underetasje). Rommene har i mange år vært brukt til lagring av store mengder bøker, møbler mm. Utvendig drenering fungerer ikke optimalt, og grunnmurer under bakkenivå er derfor stedvis fuktige. Vann damper av fra grunnmurene til tilfluktsrommene, og ved i praksis ingen ventilasjon av rommene, blir vanninnholdet i romluften relativt høyt for alle rommene. Nivåene er funnet å være varierende og med høyeste RF = 79% ved 12 C. Det må påregnes lokale luftfuktvariasjoner i rommene, og hvor RF sannsynligvis er betydelig høyere enn 76% i de kaldeste områdene i rommene. Det lukter sterkt av mugg i flere av rommene, og det er også registrert muggsopputvikling en rekke steder. Lukten trekker tidvis ut i utenforliggende korridor, og brukerne har påpekt lukten ved flere tidligere anledninger. Tilfluktsrommene er, slik de i dag fremstår, ikke egnet hverken til lagerformål eller annet bruk. Situasjonen er slik at det kan påregnes typiske helseeffekter ved opphold i rommene. Resterende tilfluktsrom; rommene 003 og 009, er i noe bedre forfatning enn ovennevnte rom. Nevnte problemstillinger er imidlertid i prinsippet like for alle rommene.

13 Side 12 av 15 ** Muggsopputvikling oppstår som følge av tidvis forhøyet luftfuktnivå(vanndamp fra svømmehall) i kombinasjon med nedkjølte ytterveggsflater vinterstid. Et bedret luftskifte vil redusere faren for muggsopputvikling. *** Varierende grad av fukt og saltdannelser. Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. Utvendig drenering vil normalt redusere horisontal- og dels vertikal tilførsel av vann til betongkonstruksjonene. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS Radon Sporfilmer er lagt ut i sløydsal, SFO 3-4 trinn, gymsal og garderobe gymsal. Sporfilmene må ligge i minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt.

14 Side 13 av Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Klasserom: Arbeidsrom: Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Belysning av skrivetavler er generelt noe for lav. Se tiltak tabell Generelt god allmennbelysning, noe avvik. Se tabell for tiltak. Arbeidsplasslys er generelt litt lavt. I tillegg er det en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 15 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til ,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift armaturer og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Estimat eks.mva 103 arb. rom 106 arb. rom 12 stk à 2x36W 10 stk à 2x36W 3 stk à 1x36W Vanskelig å belyse arb. plass. Pga. bokreoler Vanskelig å belyse arb. plass. Pga. bokreoler Rengjøre reflektorer. Montere bordlamper på arbeidplasser Rengjøre reflektorer. Montere bordlamper 9 000, ,- 111 kl. rom 12 stk à 2x36W 3 stk à 1x36W Ok belysning på pulter. 3 Tavlearmaturer var frakoblet av ukjent årsak Ok lysjevnhet > 0,4 Rengjøre reflektorer. Koble til tavlearmatur 3 000,- 113 kl. rom 14 stk à 2x36W 2 stk à 1x58W Ok belysning på pulter. Ikke tilstrekkelig belysning på tavle. Ok lysjevnhet > 0,4 Rengjøre reflektorer, bytte lysrør tavlearm.flytte og vri tavlearmaturer 5 000,- 208 kl. rom 12 stk à 2x36W 2 stk à 1x58W Ok belysning Ok lysjevnhet > 0,4 212 kl. rom 13 stk à 2x36W 2 stk à 1x58W Noe for lav belysning ved dørrekke Ok lysjevnhet > 0,4 Rengjøre reflektorer flytte 3 stk. armaturer mot vegg 4 000, Tidligere målinger/ kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/kartlegginger er Kartegging av asbest Det foreligger rapport fra Astbestholdige fasadeplaser ble sanert ifbm. med rehabilitering av fasader i 2009/ Mugg/sopprapporter Mirkrobiologisk rapport fra PCB Det foreligger ingen rapporter fra tidligere.

15 Side 14 av Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Damsgård (1964) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 15 Grunnet høy kvinneandel (45/15) er det 22 kvinner pr. toalett. Standard er dårlig og de er vanskelige å holde rene. Dusjer Skole Byggeår Damsgård (1964) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 15 4 dusjer i gymanlegg. 1.9 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Damsgård (1964) Antall m² pr. lærerarbeidsplass 5.0 Arealstørrelse: Må økes ved rehab. Av skolen. Viktige miljøfaktorer: Dårlig ventilasjon, lite tilgang på møterom og stillerom, mye støy. Belysning OK Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst under. Vurdering: Miljøfaktorene må vurderes. Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Skal rehabiliteres og bygges ut. Ferdig i 2014 I antall m 2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m 2 til 6 m 2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b.

16 Side 15 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet Vedlegg 1. Tilstandsrapport med kostnad 2. IK-Bygg 3. Fotoserie 4. Situasjonsplan med byggbenevnelse 5. Bassengrapport 6. Cytoxrapporter 7. P&G lysmålinger 8. Asbest 9. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten