Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Nygårdslien skole Nygårdslien 5

Transkript

1 Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg Nygårdslien

2 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 1 av 43 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT NYGÅRDSLIEN SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 43

3 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 2 av 43 TILSTANDSRAPPORT NYGÅRDSLIEN SKOLE s hovedbygg er oppført i I 1997 ble det oppført et undervisningsbygg og i 2002 en volleyballhall/gymsal. Skolen har elever i inneværende skoleår på barnetrinnet, og ca. 40 ansatte. Skolen består av i alt tre bygg som nevnt over, på totalt m 2 BTA i følge arealoppgave overlevert fra EBE. Hovedbygget ble påbygget med en ny etasje i Undervisningsbygget fra 1997 ble påbygget med en ny fløy i 2004 som erstattet et tidligere gymnastikkbygg som ble revet, og henger i dag sammen med hovedbygget. Det er ikke utført vesentlige oppgraderinger på byggene siden de ulike byggeårene bortsett fra fasadene som ble pusset opp i ca Innvendige oppussing er gjort ved behov. Iht. kulturhistorisk rapport om skolebygg har skolens hovedbygg kun middels verneverdi. OPAKs hovedinntrykk av skolen er at det bygningsmessige fremstår i tilfredsstillende stand, dog med noe etterslep på vedlikeholdet. De tekniske anleggene er også i generelt tilfredsstillende stand, bortsett fra i underetasjen og 1. etasje i hovedbygget, hvor anleggene begynner å bli utdaterte. Fra bedrifthelsetjenesten sin kartlegging av ansattes helseplager i 2012, var det få som hadde helseplager av de som besvarte undersøkelsen (53 %). Symptomene kløe, svie og irritasjon i øynene var de hyppigst forekommende plagene blant de ansatte. Vekslende og ujevn temperatur etterfulgt av trekk og for kaldt var inneklimafaktorene som pekte seg ut i undersøkelsen. Plagene syntes å forekomme i et begrenset antall rom. OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolens bygg. Skolen har et visst energiinnsparingspotensiale, men likevel få lønnsomme energibesparende tiltak. Hva angår universell utforming (UU) har skolen gjort svært lite for å tilpasse seg endrede krav i hovedbygget. De nyere byggene er oppført etter de ulike byggeårenes forskrifter, og har følgelig noe bedre tilgjengelighet innvendig. Det er trappeheis i hovedbygget, fra 1. til 2. et. Bevegelseshemmede trenger eventuelt hjelp for å bevege seg mellom øvrige etasjer og i de andre byggene. De må gå rundt hele hovedbygget for å komme til volleyballhallen. For øvrig anser vi byggene som noe ulike hva angår funksjonalitet. Hovedbygget er lite fleksibelt, men fungerer likevel bra til dagens bruk. De nyere byggene er mer fleksible og i undervisningsbygget er det dessuten foldevegger mellom noen klasserom. Skolen er ikke spesiell arealeffektiv, og det er etter OPAKs vurdering noe mangel på spesialrom som grupperom, lærerarbeidsplasser og eventuelle utvidelsesmuligheter ved økt elevtall, som for øvrig forventes. Innenfor en 10 års periode er det behov for en del vedlikehold spesielt i hovedbygget, men også i de øvrige byggene vil det være behov for periodisk vedlikehold. Ventilasjonsanlegget i hovedbygget er fra 1971 og må skiftes, og el-anlegget i bygget oppgraderes. Også elevtoalettet for jenter må pusses opp. Utvendig vil det være behov for maling av panel og vinduer i perioden. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode utgjør i alt ca. 28,8 mill. kroner inkl. mva. Ca. 74 % utgjør vedlikeholdskostnader, mens de resterende 26 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for hovedbygget, forutsatt normalt vedlikehold, vurderes å være til år Estimert kostnad de neste 10 årene utgjør kr ,-/m 2. Undervisningsbyggets restlevetid vurderes å være frem til år 2095 og estimerte kostnader for de neste 10 årene utgjør kr 2 133,-/m 2. For volleyballhallen er den estimerte levetiden også frem til 2095 og kostnadene for de neste 10 årene utgjør kr 862,-/m 2. For skolen som helhet utgjør kostnadene de neste 10 årene i alt kr 5 849,-/m 2. Etter OPAKs vurdering faller som helhet inn under kategorien «bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Svein Larsen Inger Marie Røyseth Astrid Holm 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 149/37 Adresse: Nygårdslien 5 Postnr/Sted: 5164 Laksevåg Byggeår: 1971/1997/2002 BTA: m² Antall bygninger 3 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 2 og 3 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 1 (delvis) Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ca m 2 Bygningens tidligere bruk: - Ant. P-plasser: 20 Ny etasje på hovedbygg, ny Større påkostninger: fløy og gymsal, Vei/adkomst: Offentlig vedlikehold/maling av fasader Ferdigattest: Ikke fremlagt Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 og 2 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 290, jf. skoleporten.no Antall ansatte 36, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Andre bruksformål - antall pers. -

5 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: Sluttrapport: Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Sluttrapport OPAK AS, v/ John Morten Kvam og Ola Thingelstad Sluttrapporten er kontrollert OPAK AS, v/henrik Syvertsen Sluttrapporten er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med OPAK AS kostnadsestimater RIB John Morten Kvam, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing. RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing Juni 2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke utlevert - Forenklet enøkvurdering OPAK AS Juni 2014 Enøkvurdering tekniske anlegg Energima AS Energiattest Energima AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer Landauer Nordic Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Inger Marie Røyseth, verneombud Astrid Holm og teknisk drift v/ Atle Adolfson.

6 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 5 av 43 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell, som verneombud, tillitsvalgte og annet personale, for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode Sluttrapporten angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 6 av 43 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler består av 3 bygninger. Hovedbygget er oppført i 1971, og har senere fått påbygd en halv 2. etasje i Undervisningsbygget er oppført i 1997 og ble utvidet med en ny fløy etter at den gamle gymsalen ble revet i Undervisningsbygget er koblet sammen med hovedbygget. Volleyballhallen (gymsal), som er delvis innskutt i terrenget, ble oppført i 2002 og består av en stor gymsal med tilhørende garderobeanlegg. Bygget har en liten ballbinge (fotballbane) på taket. Nedenstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering byggvis. Vurdert restlevetid for byggene: år +/-. - TOTALT Antall bygg vurdert : 3 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 0 Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt.

9 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 8 av 43 Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et foreløpig tiltak (noe dårlig inneklima) anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes, og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å får en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Prosedyrene omkring tiltakene for å hindre legionella bør forbedres. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende for skolene i Bergen. Ansvar Skole Skole Skole/ kommune Skole/ kommune Investeringsplaner: er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan , fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Hovedbygget, ble oppført i er på tre etasjer og rommer skolens administrasjon i 2. etasje, vanlige klasserom, hovedinngangsparti m/ vestibyle og bibliotek i 1. etasje og i underetasjen er det spesialrom som sløydsal, musikkrom, naturfagssal, tilfluktsrom og lokaler for helsesøster. Bygget er et betongbygg med kraftige betongbånd i fasaden samt synlige betongsøyler. Etasjeskillere er i betong. Ytterveggene er isolerte bindingsverksvegger utvendig kledt med liggende lektepanel. Bygget har flate tak med innvendige nedløp. I underetasjen og 1. etasje er det i hovedsak eldre røranlegg fra byggeåret. De eldste delene av røranlegget holder fortsatt i ca. 5 år. Mye av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra en ny bereder fra I 2. etasje (påbygget) er det sanitæranlegg fra byggeåret 1997, som har lang forventet restlevetid. I underetasjen og 1. etasje er det utrangert ventilasjonsanlegg, med lave luftmengder, fra Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 1996 med gjenvinning og rikelige luftmengder for påbygget (2. et.). Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet et webbasert system. El-anleggene er fra 1971 og 1996 og noe frem til Anleggene fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Noen av bryterne, stikkontaktene og ledningene er gamle og bør skiftes, da de etter vanlige levetidbetraktninger har passert forventet levetid. Gamle stråleovner bør også skiftes, da til oljefylte ovner. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk/vaktmester (internkontroll-elektro). Det er et eldre brannalarm- og lede/nødlysanlegg, trolig fra ca. 1996/-97 i hovedbygget/undervisningsbygget, som vurderes som ikke tilfredsstillende stand og anbefales skiftet. Brannalarmanlegget i volleyballhallen er fra 2002, dette kommuniserer ikke med anlegget i hovedbygget/undervisningsbygget. Anlegget bør byttes i alle tre byggene til adresserbare anlegg som er koblet sammen. Nødlysanleggene bør skiftes til etterlysende ledesystem. Uteområdene består av en stor asfaltert skolegård med noen lekeapparater og en ballbinge på taket av volleyballhallen. Det er også noen mindre grøntområder. Skolen har relativt store mangler hva angår universell utforming, bortsett fra volleyballhallen innvendig. Det å komme seg fra hovedbygget til volleyballhallen er anses tungvint for bevegelseshemmede. Når det gjelder enøk-tiltak henviser vi til OPAKs forenklede enøkrapport som er vedlagt denne rapporten. Av aktuelle tiltak nevnes isolering av ytterveggene på hovedbygget som det mest aktuelle tiltaket, sammen med oppgradering av luftbehandlingsanleggene.

10 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 9 av 43 Det er relativt lite helseplager blant de ansatte, men det er noen klager på innemiljøet. Det klages over tørr luft, ujevn temperatur og generelt dårlig inneluft i flere lokaler. Det er ikke meldt om særskilte problemer med rengjøringen, som anses som bra ved skolen. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Hovedbygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Skifte ut nettinggjerder til noe mer sikkert for å hindre fallulykker Videre anbefaling (1-10år): Betongkontroll av fasader/søyler Male trepanel Male trevinduer Montere solavskjerming Oppgradering av innvendige vegger, gulv og himlinger Sikre rømningstrapp Utskifting av rør- og sanitæranleggene Utskifting av gammelt luftbehandlingsanlegg Utskifting/oppgradering av el-anleggene inkl. føringsveier Utskifting av nødlysanlegg Utskifting av brannalarmanlegget Utskifting av innbruddsalarmanlegget Skifte ut SD-anlegget Legge nytt gressdekke i ballbingen Diverse tilpassinger til universell utforming Diverse energieffektiviserende tiltak iht. energivurderingsskjemaer Brannteknisk kontroll av hele skolen

11 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 10 av 43 - hovedbygget Vurdert restlevetid : 2060 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,3 6,7 1,15 438

12 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 11 av 43 Undervisningsbygget og tilbygget, ble oppført i 1997 og er et rent undervisningsbygg med klasserom over 2 etasjer. Bygget har flere spesialrom, som heimkunnskap, SFO m.m. Bygget er forbundet med hovedbygget i 2. etasje hvor en kommer inn i personalrommet. Bygget er et tre- og betongbygg, dels med flatt tak, men hovedsakelig saltaksform. Byggets fløyer har røranlegg fra 1997 og Røranlegget holder fortsatt min. 25 år, trolig mer. Sanitærutstyret er tidsmessig og i bra stand. Det er varmt tappevann fra to beredere fra hhv og Det er to moderne ventilasjonsanlegg også fra 1997 og 2004, begge med gjenvinning og rikelige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av et tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet et web-basert system. El-anleggene er fra byggeårene 1997 og 2004, og fremstår i tilfredsstillende stand. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Det er et brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg fra byggetidspunktene. Brannalarmen er ikke i tilfredsstillende stand, men nødlys- og innbruddsalarmanlegg vurderes å være i akseptabel stand, med noe restlevetid. Bygget fremstår i dag som et godt fungerende skolebygg med relativt moderne klasserom. Det er ikke gjort særskilte enøktiltak hva angår det bygningsmessige ved bygget. Energisparingspotensiale er relativt beskjedent, da bygget er relativt nytt. Se for øvrig egen enøkrapport. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Undervisningsbygget og tilbygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen tiltak Videre anbefaling (1-10år): Skrape og male fasader Male vinduer Montere innvendige persienner på utsatte steder Periodisk vedlikehold av innvendige vegger og dører Male himlinger Skifte belegg i trappene Skifte brannalarmanlegget Skifte nødlysanlegget Utskifting av innbruddsalarmanlegget

13 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 12 av 43 - undervisningsbygget og tilbygget Vurdert restlevetid : 2095 Areal totalt: 980 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 7,8 1,03 82

14 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 13 av 43 Volleyballhallen, ble oppført i og inneholder en stor gymsal med tilhørende garderobeanlegg. Det er ikke utført vesentlige vedlikeholds-/oppgraderingsarbeider siden byggeåret. Bygget er et stål-/betongbygg, innskutt i terrenget, med utvendig panelte vegger og flatt tak. Det er anlagt ballbinge/fotballbane på taket. Hallen benyttes også av ulike klubber etc. utenfor vanlig skoletid. Bygget har i hovedsak røranlegg fra Det er varmt tappevann fra to beredere fra Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra byggeåret med gjenvinning og rikelige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. El-anleggene er fra 2002, og fremstår i tilfredsstillende stand. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk/vaktmester (internkontroll-elektro). Det er brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg, alle fra byggeåret, som vurderes å være i tilfredsstillende stand. Bygget fremstår i dag som et godt fungerende gymnastikkbygg med en moderne idrettshall. Det er gjort en rekke tiltak for å tilfredsstille mange av dagens krav til universell utforming innvendig, men for bevegelseshemmede å komme inn i bygget, fra skolens øvrige bygg, må en gå rundt hovedbygget. Gymsalen fremstår med god standard og i relativt god vedlikeholdt stand. Det er ikke gjort særskilte enøktiltak hva angår det bygningsmessige ved bygget. Energisparingspotensiale er beskjedent. Se for øvrig egen enøkrapport. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Volleyballhallen Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen tiltak Videre anbefaling (1-10år): Skrape og male kledningen Periodisk vedlikehold av innvendige vegger og dører Fremskaffe FDV-dokumentasjon og innreguleringsprotokoller for ventilasjonsanleggene Utskifting av nødlysanlegget Utskifting av brannalarmanlegget Utskifting av innbruddsalarmanlegget

15 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 14 av 43 - volleyballhallen Vurdert restlevetid : 2095 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 7,7 1,03 89

16 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 15 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Alle bygg Skolen har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Det er imidlertid en del flater som erfaringsmessig ofte er støvsamlere og kan være vanskelig tilgjengelig for renhold. Dette gjelder nedhengte lysarmaturer, panel på vegger og perforerte himlingsplater samt rom med mange hyller for bøker. Rengjørerne opplyser at de har nødvendig spesialutstyr for rengjøring av alle disse flatene. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Opprinnelige vinylbelegg i hovedbygget er slitt, og vanskelig å renholde. Det er ellers ikke registrert særskilte mangler ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene. Det er likevel registrert noe klager på skitne lokaler blant lærerne ved en inneklimaundersøkelse i Forholdene syntes å være bedret siden da. Det anses ikke å være behov for særskilte tiltak pr. i dag. Dagens rutiner fungerer godt. Ellers bemerkes det at ved energivurdering av de tekniske anleggene fremgår det at servicen på anleggene kan være noe mangelfull og at anleggene har et visst forbedringspotensiale for enklere drift. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene, og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak. Dagens rutiner fungerer godt Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Hovedbygget Bygget står på plasstøpt betonggrunnmur, antatt fundamentert til fjell. Bygget har betong i alle bærende konstruksjoner i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Det er registrert mye eksponert betong i form av søyler, dragere og forkanter i fasadene. Fasadene for øvrig er panelkledte bindingsverksvegger, med isolasjon iht. byggeårets krav. Ny kledning og vindsperre antas å være fra oppgraderingen i Bygget ble påbygget en halv 2. etasje i Bygget har et gammelt luftbehandlingsanlegg fra 1971 i underetasjen og i 1. etasje, mens det i 2. etasje er et nyere anlegg fra El-anleggene er av noe blandet utførelse, men er generelt fra de ulike byggeårene. TG 1-2 Bygget fremstår med svært ulik standard og vedlikeholdt stand både hva angår det bygningsmessige og det tekniske. Det er registrert et visst vedlikeholdsetterslep, spesielt innvendig. Oppgradering av innvendige flater og utskifting av tekniske anlegg. Undervisningsbygget og tilbygget Bygget står på et plasstøpt betongfundament i form av støpt, isolert plate på grunn. Byggets bærende konstruksjoner er i tre og betong i form av dekker, veggskiver og bindingsverk. Ytterveggene er kledt med liggende panel og i ubehandlet, pusset betong. Yttertaket har saltaksform tekket med skiferfliser og betongtakstein, samt et lite flatt båndtekket parti og et med Sarnafil duk. Innvendige flater består av platekledte lettvegger, foldevegger og noe mur/betong. Tekniske anlegg er fra de ulike byggeårene. Anleggene har noe restlevetid.

17 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 16 av 43 TG 1 - Bygget fremstår generelt med relativt god standard, men i noe ulik vedlikeholdt stand. Bygget har behov for periodisk vedlikehold de neste 10 årene, både innvendig og utvendig. Volleyballhallen Bygget står på betongfundamenter (grunnmur), skutt inn i terrenget, og har bærende konstruksjoner i stål og tre. Ytterveggene er kledt med liggende trepanel. Flatt tak. Deler av taket danner del av utvendig asfaltert skolegård mens taket over selve gymsalen har en ballbinge på toppen. Bygget har tekniske anlegg fra byggeåret, og vurderes å være i god stand. TG 1 - Innvendig fremstår bygget som et moderne gymnastikkbygg med lyse flater. Det er lite tegn på slitasje foreløpig, men etter vanlige levetidbetraktninger må periodisk vedlikehold påregnes de neste 5-10 årene. Periodisk vedlikehold innvendig og utvendig. 210 Grunn og fundamenter Hovedbygget Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur antatt fundamentert til fjell. Dreneringen er fra byggeåret. TG 1 Forventet levetid for betongfundamenter er 100 år, mens dreneringen har en forventet levetid på 50 år +/- 10 år. Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt i byggets grunn eller fundamenter. Også dreneringen synes å fungere tilfredsstillende, men restlevetiden på denne antas å være år. Legge om dreneringen ved utgått levetid. Undervisningsbygget og tilbygget Bygget har ikke kjeller og antas være fundamentert på isolert betongplate på grunn. TG 1 Det er ikke registrert tegn ved byggets grunn eller fundamenter som indikerer svikt eller skade. Heller ingen fuktproblematikk er registrert. Lang forventet restlevetid (= byggets). Ingen tiltak medtatt. Volleyballhallen Bygget er fundamentert på en betonggrunnmur satt på faste masser (fjell) liggende i en skråning og delvis skutt inn i terrenget. TG 1 Ingen tegn på svikt eller andre skader ved byggets grunn/fundamenter. Restlevetid = byggets restlevetid, men dreneringen har trolig kun ca års restlevetid. Legge om dreneringen ved utgått levetid.

18 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 17 av Bæresystemer Hovedbygget Bygget har bæresystemer i betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Søyler og en del dragere er synlige i fasaden. TG 1 Tilstanden på de bærende systemene vurderes å være god. Det er ikke registrert skader eller tegn til svikt i noen av de synlige elementene. Bæresystemene har lang forventet restlevetid (40 år +). Det er heller ikke registrert skader på de synlige betongflatene utvendig. Dette er imidlertid ingen garanti for at pågående armeringskorrosjon ikke er tilstede. Dette kan ligge latent over lengre tid før betongen brytes ned. Anbefaler å gjennomføre en kontroll av betongen på fasadene for å få en oversikt over mulig armeringskorrosjon. Kostnader for en eventuell betongrehabilitering er ikke medtatt. Undervisningsbygget og tilbygget Byggets bærende konstruksjoner er i tre og betong i form av dekker, veggskiver og bindingsverk. TG 1 Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt eller skader i byggets bærende systemer, som for øvrig har lang forventet restlevetid. Ingen tiltak nødvendige i byggets restlevetid. Volleyballhallen Bygget antas å ha bærende konstruksjoner i stål og tre over grunnmur. Taket som er flatt består av prefabrikkerte betongelementer. TG 1 Ingen tegn til svikt eller skader i byggets bærende systemer er registrert. Lang forventet restlevetid Ingen tiltak medtatt i byggets restlevetid. 230 Yttervegger Hovedbygget Bygget har store malte betongelementer i fasaden, som en del av byggets bærende systemer. I tillegg er det panelte felt hvor det er benyttet liggende lektepanel fra Fasadene ble sist malt i Vinduene består av trevinduer fra 1997 i 2. etasje, mens de øvrige er fra 2010 og er i tre og aluminium. TG 1 Tilstanden på fasader og vinduer vurderes som god, men betongen bør kontrolleres for mulig karbonatiserings- eller kloridskader. Periodisk vedlikehold av fasadene i løpet av 10 år. På lang sikt må panelet forventes skiftet, likeså vinduene.

19 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 18 av 43 Undervisningsbygget og tilbygget Bygget har hovedsakelig isolerte bindingsverksvegger fra de ulike byggeårene, utvendig kledt med liggende panel. Fasadene ble siste gang malt i Vinduene er aluminiums- og trevinduer fra de ulike byggeårene. TG 1-2 Fasadene fremstår i tilfredsstillende vedlikeholdt stand, men med noe tegn til slit og tørt trevirke. Vinduene viser også tegn på malingsslitasje (trevinduene). Male fasader og vinduer innen 5 år. På lang sikt må vinduene skiftes, likeså panelet. Volleyballhallen Ytterveggene på bygget består hovedsakelig av betongvegger, kledt med liggende panel over terreng, men også noen bindingsverksvegger med liggende malt trepanel. Panelet ble sist malt, trolig i Bygget har ingen vinduer annet enn i vaktrommet ved inngangspartiet. Her er aluminiumsdører og vinduer. TG 1 Både kledning og vinduer fremstår i god vedlikeholdt stand. Vinduene har en forventet restlevetid på ca. 30 år, panelet trolig den samme. Periodisk vedlikehold (maling) av fasadene hvert 8-10 år må påregnes. Utskifting av panel og vinduer om ca. 30 år Innervegger Hovedbygget De innvendige veggene i bygget fremstår i svært ulik vedlikeholdt stand og standard. Generelt er det mye gamle vegger, bl.a. med gammel, grov strie, noe malt brystningspanel, noe fliser samt malte betongvegger i underetasjen og i 1. etasje. I den nyere 2. etasjen er det også malte strievegger. Elevtoalettene for gutter i 1. etasje er nyoppusset mens jentetoalettene er nedslitte. Det er mye gamle systemvegger fra byggeåret som er overmalt. Innvendige dører er generelt av nyere dato. Dørene mellom korridor og klasserom er byttet den senere tid til klassifiserte brann-/lyddører. TG 1 Tilstanden vurderes generelt som tilfredsstillende, men standarden er tydelig eldre, med tegn på slit og elde i U-etasjen og i 1. etasje. Det er behov for en større oppgradering av veggene i underetasjen og i 1. etasje innen 10 år, mens i 2. etasje er det behov for vanlig periodisk vedlikehold i samme periode. Undervisningsbygget og tilbygget Som for hovedbygget fremstår veggene i dette bygget også i noe ulik vedlikeholdt stand og med varierende standard. Generelt er det malte, striekledte vegger, men også en del foldevegger i 2. etasje. Den eldste fløyen, fra 1997, bærer tydelig preg av slit og elde, mens veggene i den nyere fløyen, fra 2004, fremstår i relativ god vedlikeholdt stand. Innvendige dører er laminatdører fra de ulike byggeårene. TG 1 Tilstanden på de innvendige veggene i bygget vurderes som tilfredsstillende, dog med tegn på noe slit og elde i den eldste fløyen. Også dørene fremstår i generelt god stand, men det opplyses å være problemer med å operere foldeveggene.

20 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 19 av 43 Det må påregnes noen oppgraderinger og periodisk vedlikehold på veggene i bygget innenfor 5-10 år. Det må gjøres en kontroll av foldeveggene slik at de kan brukes som tiltenkt. Volleyballhallen Også i dette bygget fremstår innerveggene med standard fra byggeåret. Det er panelte vegger i selve gymnastikksalen, mens det i garderobene er benyttet baderomspanel på veggene og i dusjanleggene fliser. I korridorer etc. er det malte platevegger. Innvendige dører er laminatdører fra byggeåret. TG 1 - Tilstanden på de innvendige veggene, inkl. dører, vurderes som god. Det er registrert relativt lite slitasje. Det vil være behov for noe maling og lakkering av vegger innenfor en 10-års periode. 250 Dekker Hovedbygget Bygget har plasstøpte betongdekker i etasjeskillene TG 1 Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i bygget, bortsett fra i overgangen mot undervisningsbygget i 2. etasje hvor det er registrert sprekker i belegget i personalrommet. Skyldes trolig mindre setninger. Ingen tiltak nødvendig, men ut fra estetiske hensyn anbefaler vi at det etableres en liten ekspansjonsfuge/rissanviser i dekket. Denne dekkes til med et beslag. Undervisningsbygget og tilbygget Dekkene i bygget er dels betonggulv på grunn og dels plasstøpte dekker. I korridoren i 2. etasje er det tredekke. TG 1 - Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i byggene. Ingen tiltak medtatt. Volleyballhallen Bygget har betonggulv på grunn. TG 1 Det er ikke registrert tegn på skader eller svanker i dekkene som påvirker bruken. Ingen tiltak medtatt.

21 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 20 av Gulvoverflater Hovedbygget Gulvene i underetasjen og 1. etasje er hovedsakelig belagt med vinylbelegg av ulik alder. Det er generelt nyere belegg i korridorene og i vestibylen, mens det i klasserommene er mye gammelt belegg. Toalettene har flislagte gulv bortsett fra i jentetoalettet i 1. etasje. Det er gammelt tregulv fra byggeåret i sløydsalen. I vindfanget i underetasjen er det nyere flislagt gulv. TG 1-2 Gulvbeleggene fremstår i varierende vedlikeholdt stand. Det er mye gamle belegg i underetasjen og 1. etasje som vurderes være utgått på dato. I 2. etasje har beleggene noe restlevetid. Flisgulvene har generelt lang restlevetid ca. 30 år. Skifte ut alle gamle gulvbelegg innen 5-10 år. Fliser skiftes ut ved utgått levetid. Undervisningsbygget og tilbygget Det er vinylbelegg på tilnærmet alle gulv fra de ulike byggeårene. TG 1 Gulvbeleggene i bygget fremstår generelt i god stand med relativt lang restlevetid for de fleste. Det er registrert sprekker i overgangen mellom hovedbygget og undervisningsbygget og tilbygget, som trolig skyldes setninger. Problemet anses å være av estetisk karakter. Det må påregnes noen utskiftinger av belegget de neste 10 årene pga. slitasje/utgått levetid. Det bør også vurderes å etablere en rissanviser/ekspansjonsfuge i dekket her. Volleyballhallen I bygget er det gulvbelegg fra byggeåret. I korridorer/inngangsparti, garderober, dusjer og toaletter er det flislagte gulv. I selve gymsalen er det et spesialbelegg, trolig type vinyl/gummi. Gulvene i hele bygget fremstår i generelt god stand med lang forventet restlevetid (> 10 år). Utskifting av belegg i gymsalen ved utgått levetid. Utskifting av flisgulv ved utgått levetid. 256 Himlinger Hovedbygget Himlingene i bygget varierer både i standard og vedlikeholdt stand. Generelt er det mye gamle, perforerte himlingsplater fra byggeåret i underetasjen og i 1. etasje. I 2. etasje er det nyere perforert platehimling. Hos helsesøster i underetasjen er det også nyere himling, likeså i noen av klasserommene i denne etasjen. TG 1-2 Himlingene i bygget fremstår, med noen unntak, generelt i dårlig stand. Platene fra byggeåret anses å være utgått på dato. Skifte ut alle gamle himlinger innen 5 år. På lengre sikt må også de nye himlingene beregnes skiftet ved utgått levetid.

22 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 21 av 43 Undervisningsbygget og tilbygget Bygget har himlingsplater fra de ulike byggeårene, bestående av perforerte, malte plater samt noen vanlige malte platehimlinger. I 2. etasje, i den nyeste fløyen, er det skråhimlinger også med perforerte himlingsplater. TG 1 Tilstanden på himlingene i bygget vurderes som generelt god, med lang forventet restlevetid 10 år +. Utskifting av himlingsplater ved utgått levetid. Volleyballhallen I gymnastikksalen er det åpent opp til takelementene som er i betong og delvis kledt med hva vi antar er en type akustikkplater. I garderobene, og de øvrige rommene, er det nedforede T-profil himlinger fra byggeåret. TG 1 Tilstanden på himlingene i bygget vurderes som generelt god med lang forventet restlevetid år. Utskifting av himlinger ved utgått levetid. 260 Yttertak Hovedbygget Yttertakene på bygget er tilnærmet flate med innvendige nedløp. Påbygget (2. etasje) har svak pulttaksform tekket med Sarnafil fra byggeåret, bortsett fra en nedsenket del mot øst som er tekket med papp, også trolig fra samme periode. Taket over 1. etasje ble lagt om med Sarnafil i 2008, da også isolasjonen ble skiftet (150 mm Rockwool) og det ble montert nye overlys. Det ble lagt ballastsingel på tekkingen og alle beslag ble skiftet. TG 1 Tekkingen på takene fremstår i god stand med lang restlevetid. OPAK stiller spørsmål ved hvorfor det ble lagt singel på den nye tekkingen. Etter vår vurdering bidrar dette til kortere levetid på membranen, vanskeligere vedlikehold og renhold og forårsaker mye groing. Forventet restlevetid på takene er hhv. 15 og 25 år +/-. Utskifting av tekkingen ved utgått levetid. Undervisningsbygget og tilbygget Begge hovedfløyene har saltaksform. Den eldste og minste er tekket med betongtakstein fra byggeåret. Den nye fløyen har tekking med skiferfliser også fra byggeåret. Den flate delen (svakt skrånende) over korridoren i 2. etasje, er tekket med sink båndtekking også fra Mellombygg/garderobebygg har et lite flatt tak tekket med Sarnafil, trolig fra TG 1 Alle takene fremstår i god vedlikeholdt stand med lang restlevetid. Takstein/skifer/båndtekking har en forventet levetid på 50 år +/- 10 år mens Sarnafilen har en forventet levetid på ca. 25 år. Beslag har en forventet levetid på ca. 30 år. Alle takene har relativt lang restlevetid. Utskifting av tekkingene ved utgått levetid. Beslagene har ca. 20 års restlevetid.

23 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 22 av 43 Volleyballhallen Bygget har flatt tak med innvendige nedløp. Det er anlagt en ballbinge på taket over selve gymsalen. Hva slags tekking som er på taket er usikkert. Det er dekket av en kunstgressmatte. Taket over garderobedelen er en del av skolegården og er belagt med støpeasfalt. TG 1 Det er ikke meldt om lekkasjer gjennom taket og OPAK har heller ikke registrert tegn til slik ved sin befaring. Vanlig levetid for tekking på slike dekker er, erfaringsmessig, 30 år +. Takene har således lang forventet restlevetid. Utskifting av tekkingen ved utgått levetid. 280 Trapper og balkonger Hovedbygget Bygget har to like rettløpstrapper i betong fra underetasjen til 1. etasje på hver side av biblioteket. I tillegg er det en rettløpstrapp fra 1. etasje til 2. etasje. Dessuten er det en rømningstrapp i galvanisert stål, på sørsiden av fasaden, fra taket over 1. et. ned til bakkeplan. De to like betongtrappene er rene betongtrapper uten noe belegg med betongrekkverk/håndløper på begge sider. Trappen mellom 1. og 2. etasje er en betongtrapp, belagt med vinyl i inntrinn og opptrinn, med stålrekkverk på ene siden og trappeheis på den andre. Alle betongtrappene er relativt smale (1,3 m). TG 1 Trappene fremstår alle i god teknisk stand med restlevetid lik byggets. Belegget i øverste trappen har en forventet restlevetid på ca. 5 år. Rømningstrappen kan enkelt låses opp utenfra, noe som er uheldig. Rømningstrappen må sikres mot tilgang utenfra gjøres trolig enklest ved å montere en sterk netting på innsiden av gitterveggen slik at låsen ikke kan nås utenfra. Vinylbelegget i øverste betongtrapp skiftes innen fem år. Undervisningsbygget og tilbygget Bygget har to 180 o rettløpstrapper, en i hver ende av bygget. Ved inngang E er det en betongtrapp med vinylbelegg, mens det ved inngang F er en tretrapp også med vinylbelegg. Begge trappene har håndløper på begge sider. Det er også en enkel, lakkert tretrapp opp til en hems i SFO-avdelingen ved inngang E. TG 1 Trappene fremstår i god teknisk stand, men belegget i begge hovedtrappene er meget slitt og ved inngang F løsner det fra underlaget. Treverket fremstår slitt i overflaten. Skifte belegg i begge trappene innen fem år og slipe og lakkere treverk samt tretrapp til hems. Volleyballhallen Bygget har ingen innvendige trapper. Det er imidlertid en utvendig betongtrapp fra skolegården og ned til hovedinngangen, på nordvesthjørnet av bygget. Det er også en liten betongtrapp opp til ballbingen på sørøst-hjørnet. Tilstanden på begge trappene vurderes som god, men rekkverket på trappen ved nordvest-hjørnet anser vi ikke å gi tilfredsstillende sikring. Se pkt. 720.

24 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 23 av VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Hovedbygget Det er ordinære sanitæranlegg med mye gammelt utstyr, det meste er fra byggeårene 1971 og Røranleggene er også i all hovedsak fra 1971 og Varmt tappevann leveres fra en CTC-bereder fra 2009 på 300 liter med 7 kw element, plassert i kjelleren. Det er sirkulasjonsledning på varmt tappevann. Avløpsrørene er for det meste standard plastrør og Ma-rør fra de ulike byggeårene. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør og noen rør i rør anlegg i den nye delen. TG 2 - Det antas å være ca. 10% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier fra Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at ca. 50% av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid. Det kan ikke ses at plastrørene er brannbeskyttet for brannsmitte mellom etasjene. Deler av røranleggene har en restlevetid på ca. 5 år. Guttetoalettene for elevene er oppgradert i 2014, men både vann- og avløpsledningene ligger skjult i vegger og gulv og tilstanden på disse er derfor vanskelig å bestemme. Basert på normale levetidsbetraktinger antar vi at hoveddelen av vann- og avløpsledningene i bygget snart utgår på dato. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr. Undervisningsbygget og tilbygget Det er ordinære sanitæranlegg med tidsriktig utstyr, det meste fra byggeårene 1997 og Også røranlegget er i all hovedsak fra 1997 og I den nyeste fløyen er det en Oso-bereder fra 2003, på 380 liter med 15 kw varmekolbe. Det er sirkulasjonsledning på varmt tappevann. Det er også en mindre bereder fra Avløpsrørene er for det meste standard Ma-rør og vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør og noe rør i rør anlegg. TG 1 Alt sanitærutstyr er fra de ulike byggeårene og er med et-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Dvs. at både sanitær- og røranleggene har en restlevetid på ca. 25 år +. Lang sikt: Planlegging og utskifting av alle røranlegg. Skifte ut sanitærutstyr. Volleyballhallen Det er tidsriktige sanitæranlegg med utstyr fra byggeåret Også røranlegget er fra Varmt tappevann leveres fra to OSO-beredere, begge fra 2002 på 550 liter, med hver sin el-kolbe på 15 kw. Avløpsrørene er for det meste standard Ma-rør fra byggeåret. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør og rør i rør system. TG 1 Alt sanitærutstyr er fra byggeåret med ett-greps blandebatterier på servanter og i dusjer. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Dvs. at røranleggene og sanitæranleggene har en restlevetid på ca. 35 år. Lang sikt: Planlegging og utskifting av alle røranlegg. Skifte ut sanitærutstyr.

25 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 24 av Varmeinstallasjon Alle bygg Byggene har elektrisk oppvarming. 360 Luftbehandling Hovedbygget Hovedbygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er et anlegg på m 3 /h som gir 6 m 3 /h pr. m 2, fra 1971 og med roterende gjenvinner, uten varmebatteri. I tillegg er det et på m 3 /h som gir 20 m 3 /h pr. m 2 fra 1996 med kryss gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, bakkantinnblåsning og rister, og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDV-instrukser/ -tegninger over det nyeste ventilasjonsanlegget i følge omviser. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det eldste luftbehandlingsanlegget har lave luftmengder og er 43 år gammelt og utgått på levetid. Det nye luftbehandlingsanlegget har gode luftmengder og ventilasjonsanlegget har lang restlevetid. Kort sikt: Skifte ventilasjonsanlegg fra 1971 til et moderne anlegg etter dagens krav. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om ca. 30 år+. Undervisningsbygget og tilbygget Bygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er et anlegg på m 3 /h som gir 12 m 3 /h pr. m 2 fra 1996, med kryss gjenvinner. Dessuten er det et på m 3 /h som gir 12 m 3 /h pr. m 2 fra 2003, dette med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SDanlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDV-instrukser/-tegninger over noen av ventilasjonsanleggene. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. Lang sikt: Komplett utskifting av ventilasjonsanleggene om 30 år +. Volleyballhallen Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning på m 3 /h som gir 5 m 3 /h pr. m 2. Anlegget er fra 2004 med kryss gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer og rister og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDVinstrukser/-tegninger over ventilasjonsanlegget. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanlegget er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanlegget har lang restlevetid.

26 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 25 av 43 Kort sikt: Fremskaffe FDV-dokumentasjon og innreguleringsprotokoller. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om 30 år Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft Hovedbygget De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggetidspunktet i 1971 og Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbruer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er i dag å anse som gammelt, fra 18 til 43 år. TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig av vaktmester og fremstår i akseptabel stand, med en restlevetid på 5 år +/- 5 år for den eldste delen. Anleggene i 2. etasje har en levetid på ca år. System for internkontroll elektro er etablert og utføres av vaktmester. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/tegninger over el-anleggene. Det opplyses at anleggene har noe dårlig kapasitet. Sikringene på enkelte kurser slår ut til stadighet. Utskiftning av føringsveier ved utgått levetid. Undervisningsbygget og tilbygget De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra byggeårene 1997 og Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er fra oppføringen i 1997 og TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og utføres av vaktmester. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/tegninger over el-anleggene. Utskiftning av føringsveier i løpet av ca. 30 år. Volleyballhallen De elektrotekniske anleggene er fra oppføringen i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, en del skjulte røranlegg i vegger og tak og noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er fra TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir utført av vaktmester. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/tegninger over el-anleggene. Legger inn utskiftning av føringsveier ved utgått levetid.

27 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 26 av Lavspent forsyning Hovedbygget Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra 1971 og Undersentralene er alle fra 1971 eller Omtrent halvparten har automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra en oppgradering i 1996, er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte i bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 1 - Det er noe gamle brytere, stikk og kabler, fra 1971, som ikke er skiftet. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen og underfordelerne er ca. 30 år gamle, og har en restlevetid på ca. 10 år. Kort sikt: Gamle brytere, stikk og ledninger må skiftes. Lang sikt: Skifte kabler, brytere, stikk, underfordelere, stigeledninger og hovedtavle. Undervisningsbygget og tilbygget Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra byggeårene 1997 og For undersentralene er også disse fra byggeårene, med automatsikringer. Hovedtavlen er i hovedbygget. Underfordelingene er utført som innfelte, bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 1 - Det er nyere installasjoner fra 1997 og 2004 som vurderes å være i god stand. Forventet levetid for kabler brytere, stikk og underfordelere er 30 år +/- 10 år. Anlegget og underfordelerne er ca. 15 år gamle, og har en restlevetid på ca. 20 år. Lang sikt: Skifte kabler, brytere, stikk og underfordelere. Volleyballhallen Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra For undersentralene er tavlene fra 2002, alle med automatsikringer. Hovedtavlen, som også er fra 2002, er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte i bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 1 Kun nyere installasjoner fra 2002 som alle vurderes å være i god stand. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen og underfordelerne er ca. 12 år gamle nå, og har en forventet restlevetid på ca. 25 år. Lang sikt: Skifte kabler, brytere, stikk, underfordelere og hovedtavle. 440 Belysningsanlegg Hovedbygget Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom, i den eldste delen, ble skiftet i 2006 ifm. med PCB-sanering av armaturer. I påbygget er armaturene fra TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes generelt å være god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand.

28 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 27 av 43 Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid (10 20 år). Undervisningsbygget og tilbygget Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom er fra oppføringen i 1997 og TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid (10-15 år). Volleyballhallen Belysningsanlegget i gymbygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom er fra oppføringen i TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid. 443 Nødlysutstyr Hovedbygget Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg antatt fra 1996 og deler av anlegget er trolig fra før dette. TG 2 - Tilstanden vurderes som dårlig med kort forventet restlevetid (under 5 år). Kort sikt: Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget innen 5 år. Ved utskifting av hele anlegget bør det skiftes til etterlysende ledesystem dersom tilrådelig. Undervisningsbygget og tilbygget Det er rømnings- og ledelysanlegg fra 1997 og TG 1 - Tilstanden vurderes som tilfredsstillende med noe forventet restlevetid (ca. 10 år). Lang sikt: Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget om ca. 10 år. Ved utskifting av hele anlegget bør det skiftes til etterlysende ledesystem dersom tilrådelig. Volleyballhallen Det er nytt rømnings- og ledelysanlegg fra TG 1 - Tilstanden vurderes som god med lang forventet restlevetid (ca. 10 år +).

29 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 28 av 43 Lang sikt: Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget om ca. 10 år. Ved utskifting av hele anlegget bør det skiftes til etterlysende ledesystem dersom tilrådelig. 450 Elvarme Hovedbygget Oppvarmingen i hovedbygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme, noe gulvarme fra el-kabler, men for det meste moderne, oljefylte ovner plassert under vinduene. TG 1 - Det er en blanding av nye og gamle varmeovner av ulike typer. De nyere ovnene er i god stand, mens de gamle, samt strålevarmeovnene er i dårlig stand og må skiftes. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte gamle ovner pga. utgått levetid og strålevarmeovner skiftes til mer energieffektive oljefylte ovner. Undervisningsbygget og tilbygget Oppvarmingen i bygget er basert på en blanding av gulvarme fra el kabler og moderne oljefylte ovner, plassert under vinduene. Anleggene er fra byggeårene 1997 og TG 1 Oppvarmingsanlegget og ovnene er i god stand. Forventet levetid for varmekabler og varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte varmekabler/-ovner ved utgått levetid. Volleyballhallen Oppvarmingen i bygget er basert på en blanding av gulvarme fra el kabler og moderne oljefylte ovner. TG 1 Oppvarmingsanlegget og ovnene er i god stand. Forventet levetid for varmekabler/- ovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte varmeovnene ved utgått levetid. Skifte varmekabler i gulv når flisene skiftes. 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Hovedbygget Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i akseptabel stand. Noe restlevetid, men dette avhenger av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst, nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Undervisningsbygget og tilbygget Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand, med lang restlevetid. Det er et trådløst, nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt. 410.

30 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 29 av 43 Volleyballhallen Fremføring av tele- og automatisering i kanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang restlevetid men dette er avhengig av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Brannalarm Hovedbygget Det er et eldre, sløyfebasert (ikke adresserbart) brannalarmanlegg antatt fra 1996, koblet sammen med anlegget i undervisningsbygget. Anlegget har en forventet restlevetid < 5 år. TG 2 Anlegget er ikke i tilfredsstillende stand. Det er registrert diverse feil på anlegget ved siste kontroll. Nytt brannalarmanlegg innen 5 år pga. utgått levetid. Undervisningsbygget og tilbygget Det er et eldre sløyfebasert (ikke adresserbart) brannalarmanlegg fra 1997 og noe fra 2004, koblet sammen med hovedbyggets anlegg. Anlegget totalt har en forventet restlevetid på ca. 5 år. TG 2 Anlegget er som for hovedbygget, ikke i tilfredsstillende stand. Nytt brannalarmanlegg etter endt levetid om ca. 5 år. Volleyballhallen Det er et sløyfebasert (ikke adresserbart) brannalarmanlegg fra Anlegget har en forventet restlevetid på ca. 10 år etter vanlige levetidsbetraktninger. TG 1 Anlegget har trolig noe restlevetid, men anbefales skiftet når anleggene skiftes i de to øvrige byggene. Nytt brannalarmanlegg etter endt levetid om ca. 5 år. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Hovedbygget Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra ca Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. TG 1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om år. Undervisningsbygget og tilbygget Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra ca Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år.

31 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 30 av 43 TG 1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid på år. Volleyballhallen Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. TG 1 Anlegget er i god stand. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om år Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Hovedbygget Det er en trappeheis type Access med 2 stopp fra 1996 for 2 personer eller 225 kg. Det er ikke opplyst om problemer med trappeheisen. Trappeheiser har en forventet levetid på 40 år +/-10 år. Heisen har en forventet restlevetid på 25 år forutsatt regelmessig service. TG 1 Heisen fremstår i tilfredsstillende stand, men dekker ikke de behov en skole har mht. universell utforming. Ny heis om år. Det bør da vurderes å installere en rullestolheis m/sjakt. Undervisningsbygget og tilbygget Ingen heis. Volleyballhallen Ingen heis Utendørs (NS3451 7) Alle bygg Skolen har et relativt lite opparbeidet utendørsområde. Det er en stor asfaltert plass mellom byggene med noen sittegrupper/benker, lekeapparater og områder for lek. Det er en biloppstillingsplass nord for hovedbygget. Uteområdet har en relativt enkel, men god standard. 710 Bearbeidet terreng Alle bygg Bortsett fra den asfalterte plassen mellom byggene er det lite bearbeidet terreng på eiendommen. De asfalterte områdene benyttes til opphold i friminuttene, og dels som biloppstilling for de ansatte (ca. 21 plasser). Asfaltdekkenes alder er ikke kjent, men antas å være utbedret etter oppføringen av nyeste fløyen på undervisningsbygget rundt TG 1 - Tilstanden på de asfalterte områdene vurderes som tilfredsstillende. Vanlig forventet levetid for asfaltdekker varierer sterkt avhengig av bruk/belastning, men en levetid på 20 år +/- 10 år kan forventes. Dekkene antas ha en restlevetid på 10 år +.

32 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 31 av 43 Kort sikt: Reparasjon av sår. Lang sikt: Legge nye asfaltdekker ved utgått levetid. 720 Utendørs konstruksjoner Alle bygg Det er flere større og mindre betongtrapper i terrenget og i tilknytning til de ulike byggene. Trappene er av ulik alder og utførelse, men fremstår generelt i tilfredsstillende stand. Vi vil påpeke at rekkverket på den største trappen, ned til inngangen for volleyballhallen, har et meget enkelt rekkverk med gjerdenetting. Nettingen tåler svært lite og er blitt sparket i slik at vi vurderer at den utgjør en viss fare for de minste elevene som kan falle ned her. Samme type rekkverk er benyttet som rekkverk/fallsikring langs forstøtningsmuren mellom hovedbygget og volleyballhallen og rundt ballbingen. TG 1-2 Trappene fremstår i generelt tilfredsstillende stand med lang forventet restlevetid. For å forlenge levetiden anbefales det å impregnere betongflatene. Rekkverk/gjerder med gjerdenetting anser vi ikke å være en fullgod sikring mot fallulykker. Anbefaler rengjøring og impregnering av betongflater på trapper og støttemurer. Skifte ut nettinggjerder på forstøtningsmurer og trapper med noe mer solid Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Alle bygg Det foreligger lovpålagt dokumentasjon vedr. brannsikkerheten ved eiendommen samt HMSrutiner for brukerne av byggene. Det foreligger imidlertid ingen brannteknisk tilstandsvurdering av byggene for de siste 10 årene. OPAK anbefaler at det utarbeides en uavhengig brannteknisk tilstandsvurdering av alle byggene for å få en komplett oversikt over byggenes branntekniske svakheter og eventuelle behov for tiltak. OPAK har ikke fått fremlagt noe FDV-dokumentasjon hverken for bygg, VVS eller elektro. Det bør utarbeides FDV-dokumentasjon for de nye ventilasjonsanleggene. OPAK anbefaler at det utarbeides et sporbart system som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold/ oppgraderinger for alle fag. Universell utforming syntes ikke å være vurdert særskilt av skolen. Det er registrert store mangler i forhold til dagens krav om universell utforming. OPAK anbefaler at det gjennomføres et forprosjekt for å se på hvilke muligheter skolen har til å forbedre dette forholdet. Universell utforming Bygningene har trinnfri adkomst til alle inngangspartiene, med unntak av til volleyballhallen. Her må eventuelle brukere med bevegelseshemninger gå rundt hovedbygget. Det er heller ikke heis i noen av byggene, bortsett fra en trappeheis mellom 1. og 2. etasje i hovedbygget. Det er imidlertid HC-toaletter i alle byggene.

33 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 32 av 43 Plan og bygningsloven stiller de samme krav til tilgjengelighet ved ombygginger som ved nybygging. Det er mulig, med relativt enkle midler, og drastisk bedre brukervennligheten i eksisterende bygg, for orienterings- og bevegelseshemmede. TG 2 Stigninger/nivåforskjeller Eiendommen har trinnfri adkomst til alle innganger, men for å komme inn i volleyballhallen, med trinnfri adkomst må en gå rundt hele hovedbygget. Dette anses ikke som tilfredsstillende. Det er ikke heis i noen av byggene, kun en trappeheis mellom 1. og 2. etasje i hovedbygget. Også utvendig er det nivåforskjeller som gjør det vanskelig for bevegelseshemmede å bevege seg rundt. Kontrast Fargesettingen på bygningsdelene er ikke tilrettelagt for universell utforming. Hovedinngangene på de ulike byggene er trukket inn under skjermtak, men skyggevirkningen bidrar likevel ikke til at dørene blir noe enklere å lokalisere for f. eks. synshemmede. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater Uteområdene er hovedsakelig med asfaltbelegg og gummimatter. Trapperommene, korridorer, klasserom m.m. har ulike typer banebelegg, fliser og tregulv. Overflatene vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden både på trapper og dører vurderes å være normal i forhold til byggeåret, og tilfredsstiller i stor grad dagens krav for rullestolbrukere i de nyeste byggene. Trappene vurderes generelt ikke å være brede nok for installering av rullestolheis i hovedbygget, men i undervisningsbygget er bredden god. Korridorene har heller ikke tilstrekkelig bredde over alt, heller ikke dørene. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men de fleste lysbrytere/brytere sitter høyt i forhold til dagens krav. Dette bør hensyntas ved en oppgradering av el-anleggene. Lysforhold Når det gjelder belysningen ved inngangspartier, korridorer og trapper, vurderes denne som tilfredsstillende. Utebelysningen er ikke vurdert, da befaringen fant sted på dagtid. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Basert på ovennevnte registreringer er OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Skolen kan imidlertid, ved relativt enkle bygningsmessige midler, gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres. Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming, ved en oppgradering av skolens lokaler. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Alle bygg Skolen har, som mange av skolene fra samme tidsepoke, en relativt enkel, men likevel relativt funksjonell planløsning i hovedbygget. Det er ikke gjort vesentlige endringer siden byggeåret. I undervisningsbygget, 2. etasje, er det montert foldevegger, som gjør det mulig å endre størrelsen på klasserommene, dersom dette skulle være ønskelig. Både dette bygget og volleyballhallen vurderes å ha god funksjonalitet. Det er imidlertid ikke meldt om særskilte plassproblemer som begrenser de pedagogiske mulighetene pr. i dag.

34 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 33 av 43 Det er imidlertid registrert relativt få møterom/grupperom. Det bemerkes også at lærernes arbeidssituasjon har rom for forbedringer. I følge kommunens egen kartlegging har lærerne kun 3,9 m 2 til rådighet pr. lærer. Dette ligger under normen på 4,5 m 2. Brukerne ønsker bl.a. flere møterom og bedre arbeidsplasser. Ingen tiltak er medtatt, men skolen har, etter OPAKs vurdering, muligheter noe omdisponering av arealer, men OPAK har ikke gjort noen nærmere vurdering av det nøyaktige behovet. I denne sammenheng må det også hensyntas at skolen vil få kapasitetsproblemer dersom elevtallet stiger, slik som forventet, i årene fremover. Fleksibilitet, Arealbruk Alle bygg Etter OPAKs vurdering er hovedbygget lite fleksibelt med hensyn til innredning og planløsninger. Det er imidlertid mye lettvegger som enkelt kan rives/flyttes. Undervisningsbygget og volleyballhallen er imidlertid mer fleksible i bruk. De ansatte etterlyser større fleksibilitet, med varierende romstørrelser i flere av rommene, blant annet i sløydsalen. Ingen tiltak er medtatt da dette eventuelt er arbeider som må prosjekteres nøye. Omfanget er usikkert. OPAK har ikke særskilt vurdert eventuelle muligheter for påbygging av byggene. Vi anser dog at å bygge på en etasje på volleyballhallen trolig vil være det enkleste om det skulle bli behov for en utvidelse, men også hovedbygget kan utvides i høyden om ønskelig. Førstnevnte alternativ vil gå på bekostning av uteplassen. Enøk Alle bygg OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolen, basert på opplysninger/registreringer fra befaringen og oversendt dokumentasjon. Det er hovedsakelig hovedbygget hvor det vil kunne være aktuelt med tiltak pr. i dag. Av tiltak som vil kunne gi noen energibesparelse er etterisolering av kuldebroer i fasadene på hovedbygget og eventuelt tilleggsisolering av yttertak. Det kan også gjøres flere tiltak hva angår ventilasjonsanleggene og styring av lyset. OPAK har også foretatt energimerking av bygget i forbindelse med denne tilstandsvurderingen. Hovedbygget har oppnådd energikarakter E farge rød. Beregnet spesifikk levert energi for hovedbygget og undervisningsbygget er 181,2 kwh/m 2 år. Dette avviker sterkt fra kommunens egne tall for skolen som ligger på ca. 100 kwh/m 2 år. OPAK har også gjennomført en energivurdering av fem tekniske anlegg ved skolen, som alle er ventilasjonsanlegg. Det er generelt tilfredsstillende luftmengder, men ventilasjonsanlegget for underetasjen og 1. etasje i hovedbygget har liten restlevetid. Flere av anleggene anbefales skiftet til anlegg med roterende gjenvinner. Vi viser i denne forbindelse til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer. Tiltakene er dels driftsrelaterte og dels forbedringer til eksisterende anlegg Helse Det ble foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte høsten Ingen av disse avdekker vesentlige avvik ved skolen. 20 av 38 ansatte besvarte helseundersøkelsen. Kløe, svie og irritasjon i øynene har høyest forekomst samlet sett, men tallene anses ikke for urovekkende. I følge rektor har ingen av de ansatte sluttet ved skolen de siste 5 årene pga. helseplager. Vekslende og ujevn temperatur er blant de inneklimarelaterte faktorene som peker seg ut, etterfulgt av trekk og for kaldt. Det klages fremdeles på disse forholdene, ingen ting synes å være gjort siden For øvrig vil vi bemerke at antall dusjer for de ansatte ikke tilfredsstiller anbefalingene gitt i Byggforsk ( ). Her anbefales det ikke < enn 10 % av antall garderobeplasser, som vi antar er lik antall ansatte. De ansatte selv anser imidlertid ikke forholdene som utilfredsstillende. Ingen tiltak medtatt. Det foreligger planer for daglig og temporært renhold. Renholdet ved skolen vurderes som bra.

35 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 34 av 43 Det foreligger også rutiner for inneklimaplan. Her fremkommer rydderutiner, lufterutiner og samhandlingsrutiner mellom drifts- og renholdspersonellet. Dette fungerer bra ifølge skolens egne ansatte. Det foreligger ingen enhetlig driftsplan. Problemene løses etter som de oppstår. Her er det rom for forbedringer. Det bør etableres en enhetlig driftsplan som benyttes av alle som er involvert med drift og vedlikehold av byggene. I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i tre utvalgte rom (CO2). Det er en liten overskridelse anbefalte maks verdier noen få minutter i det ene rommet. Temperaturen i rommene overstiger imidlertid anbefalte maks verdier store deler av dagen. Hyppigere lufting anbefales som et effektivt strakstiltak for å bedre innemiljøet, men på noe sikt må varmen reguleres over varme-/luftbehandlingsanleggene. Ellers ingen særskilte bemerkninger hva angår mekanisk miljø. Svømme-/ badeanlegg Det er ikke svømme-/badeanlegg på skolen. Separat vannforsyning Skolen er tilkoblet kommunal vannforsyning og avløp. Det er ikke meldt om noen problemer i denne forbindelse, hverken hva angår vannkvalitet eller funksjon Miljø OPAK har fått oversendt skolens miljøhandlingsplan for Skolen har kildesortering av avfallet. Søppelet plasseres i containere på østsiden av undervisningsbygget. Det opplyses om at alle PCB-holdige armaturer er byttet ut i Alle eldre vinduer er også skiftet ifm. fasaderehabiliteringen i 2009/2010. De fleste isolerglassruter produsert i perioden har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Vi minner om at isolerglassvinduer produsert i perioden kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Isolerglassvinduer må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall. Det er ingen mistanke om hverken PCB holdige vinduer eller vinduer med klorparafiner ved skolen. Det ble foretatt en asbestkartlegging i 1999, med rapport datert I følge rapporten var forhudningspapp bak panelet på hovedbygget som inneholdt asbest (Internit). Det ble under fasaderehabiliteringen i 2009/2010 gjennomført en asbestsanering hvor alle også forhudningspappen ble fjernet. Faren for asbeststøveksponering vurderes dermed å ikke lenger å være tilstede. Det er foretatt radonmålinger med sporfilm i skolebygningene i Vi viser i denne forbindelse til Informasjon om radonmåleresultater av fra Bergen kommune, EBE. Det er målt verdier over makismumsgrense på 200 Bq/m 3 i et rom i Hovedbygget, nemlig musikkrommet i U-etasjen. Rommer er stengt av pr. i dag. Det ellers målt flere verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3 i en rekke rom i alle byggene, i alt 11 steder. EBE opplyser at oppfølgingstiltak for å redusere radonkonsentrasjonen pågår. Ny målerapport vil bli utsendt når dette er avsluttet Sikkerhet Det er egne innbruddsalarmanlegg i de tre byggene. I hovedbygget er anlegget fra 2005, i undervisningsbygget fra 2004 og i volleyballhallen fra Anlegget har en forventet restlevetid på 10 år +/- 5 år. Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Det opplyses fra skolen at det foreligger beredskapsplaner og rutiner for varsling ved kriser. Det er opplyst om at det kan være problemer med trafikksikkerheten for elevene pga. smal vei. Når foreldre leverer elevene om morgenen, kan det bli kaotiske tilstander. I følge skolen foreligger det en trafikksikkerhetsplan for skolen, men denne er ikke fremlagt.

36 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 35 av 43 Brann Det er sløyfebasert brannalarmanlegg, antatt fra 1996 i hovedbygget, fra 1997/2004 i undervisningsbygget og samme type, fra 2002, i volleyballhallen. Ingen av anleggene er adresserbare, men fremstår i tilfredsstillende stand med en forventet restlevetid på 5-10 år. Etter OPAKs vurdering gir sløyfebaserte anlegg dårligere sikring enn andre anlegg. Vi anbefaler derfor at anleggene skiftes, til adresserbare anlegg, i alle byggene i løpet av 5 år. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et tilfluktsrom i underetasjen på hovedbygget som brukes av SFO som lekerom. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for tilfluktsrommet. Det er installert krigsventilasjon, men denne er ikke kontrollert. Omvisere har heller ingen informasjon om dette og det er ingen etablerte rutiner for å kontrollere anleggene Arealer Det legges til grunn at bruttoarealet (BTA) for skolen er m 2. Dette er oppgitt i dokumentet «Arealoppgave BTA og diverse informasjon» oversendt fra EBE. OPAK har imidlertid oppdaget, ved en enkel kontroll av plantegningene for volleyballhallen, at det oppgitte BTA er fullstendig feil. Det er opplyst å være m 2, men en enkel kontroll viser at riktig mål trolig er ca. 780 m 2. Differansen er betydelig hele 50 % dvs. et totalt BTA på m 2. Vi har likevel lagt oppgitt BTA i prisskjemaene. Det legges videre til grunn at bruksarealet (BRA) for skolen er m 2 for skolen, oppgitt i dokumentet «Eiendomsopplysninger fra matrikkelen» oversendt fra EBE. Med et oppgitt BTA areal på m 2 og et BRA areal på m 2, blir differansen mellom BTA og BRA på ca. 21 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10%. Dette vurderes således å være langt utenfor normen. Med korrigerte areal blir derimot differansen ca. 6,5%, hvilket er normalt for denne type bygg. Ovennevnte BTA areal legges inn i tabeller og Excel ark i rapporten, og er grunnlaget for estimerte kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 BTA. Basert på oversendt dokumentasjon/tegninger antar vi at kommunen ikke har foretatt en nøyaktig oppmåling av BTA og BRA arealer for skolen. En annen feilkilde viser seg i flere tilfeller å være at ulike arealbegreper forveksles (BTA/BRA/NTA/leieareal). Det anbefales å foreta en oppmåling av BRA og BTA arealer for begge bygningene, basert på elektroniske tegninger (dwg-tegninger). Dette er imidlertid ikke tatt med som et tiltak i tiltaksplanen Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDV-system/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. Ellers opplyses det videre at kommunens oppdeling i skolen i tre bygg ikke samstemmer med den skolen selv opererer med eller driftspersonalet. Vi anser det heller ikke for en naturlig oppdeling i rapport sammenheng. Vi har således, i rapporten, endret oppdelingen som følger; Hovedbygget kun bygget fra 1971 med påbygget 2. etasje (2 350 m 2 BTA). Undervisningsbygget omfatter bygget fra 1997 og tilbygget fra 2004 (980 m 2 BTA). Volleybalhallen ingen endringer bortsett fra arealet (780 m 2 BTA).

37 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 36 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO2, temp og RF) Målinger foretatt av Cytox AS: Byggnavn Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO2 max/min CO2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Rom / / ,7/23,2 52,1/43,3 Ja Rom / / ,2/22,6 52,3/44,1 Ja Rom 210 arbeidsrom / / /21,6 53,8/46,8 Ja Anbefalte tiltak Senke temperaturen Bedre luftskifte, senke temperaturen Tilstrebe en jevn temperatur Adm. norm for CO2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: Rom 117; Rom 142; Registrerte CO2 nivåer overskrider ikke anbefalt norm i løpet av skoledagen, selv med en liten overskridelse (1 person) av oppgitte maksimale personbelastning (26 personer) for rommet. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og med en makstemperatur på 25,7 C kl Det må gjennomføres tiltak slik at romtemperaturen holdes innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. CO2 nivået overskrider anbefalt norm ved tre anledninger, og til sammen noen få minutter i løpet av skoledagen. Overskridelsen av normen skjer første del av dagen ved en dobbeltime uten lufting med vinduer mellom timene og helt på slutten av siste skoletime. Overskridelsene i seg selv er ikke store, men slik CO2 nivået fremstår gjennom skoledagen med tanke på slik rommet er brukt, anbefales et bedret luftskifte, spesielt de perioder/tidspunkt på dagen hvor overskridelsene oppstår. Det er mulig at utvidet bruk av vinduer (til lufting) kan være et tilstrekkelig tiltak. Et annet tiltak kan være en reduksjon i personbelastningen for rommet. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen, og med en makstemperatur på 25,2 C kl Det må gjennomføres tiltak slik at romtemperaturen holdes innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier.

38 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 37 av 43 Rom 210; CO2 nivået overskrider ikke anbefalte norm. Grafen, som viser CO2 nivået gjennom dagen, samsvarer ikke med hva som er oppgitt av bruk for rommet, det synes som om rommet har vært brukt også etter oppgitt avsluttet bruk kl Romtemperaturen overskrider anbefalte C siste halvdel av skoledagen. Det synes ikke som om det er brukerne selv som gir oppvarmingen av inneluften. Det må tilstrebes en så jevn som mulig temperatur i temperaturområdet C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier Fuktregistrering Ikke utført, da det ikke er meldt om spesielle problemer med dette.

39 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 38 av Radon Bergen kommune har foretatt radonmålinger i Måleresultatene er gjengitt under. Sporfilmer er analysert av Landauer Nordic i rapport datert Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Hovedbygg Sokkel 18 Vaktmester Ja Hovedbygg Sokkel Nei Hovedbygg Sokkel 5 Klasserom Nei Hovedbygg Sokkel 6 Gruppe Nei Hovedbygg Sokkel 7 Klasserom Nei Hovedbygg Sokkel 14 Gruppe/ vente Ja Hovedbygg Sokkel 13 Gruppe lege Nei Hovedbygg Sokkel 12 Gruppe Nei Hovedbygg Sokkel 15 Helsesøster Nei Hovedbygg Sokkel 24 SFO/lekerom Ja Hovedbygg Sokkel 2 Musikk Ja Hovedbygg Sokkel Nei Hovedbygg Klasserom Ja Hovedbygg Klasserom Ja Hovedbygg Arbeidsrom lærere Ja Klasserom Ja Grupperom Nei Garderobe Nei SFO Ja Heimkunnskap Kunsthåndverk Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Undervisningsbygg Volleyballhall Volleyballhall Heimkunnskap Ja Naturfag Nei Styrer SFO Nei Klasserom Nei Klasserom Nei V100/ Volleyballhall Ja 125 V100/ Volleyballhall Ja 125 Strålevernets anbefalinger for radon ( Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern

40 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 39 av 43 Det er registrert 12 steder hvor radonnivået har oversteget tiltaksgrensen på 100 Bq/m³, to av disse er også over maksimumsgrensen på 200Bq/m³. I brev av , fra Etat for bygg og eiendom, skal det gjennomføres snarlige tiltak ved å gjennomgå hele ventilasjonsanlegget og reparere/utbedre ved behov. Det vil bli gjennomført kontrollmålinger for å vurdere hvor effektivt ventilasjonsanleggene reduserer radonkonsentrasjonen i driftstiden. Det er ifølge omvisere utført flere tiltak i ettertid for å redusere verdiene i disse rommene, men i rommet med høyest verdi (musikkrommet) er rommet avstengt Lysmålinger OPAK har ikke fått opplyst om at det skal være dårlig belysning i noen rom/deler av byggene. Vår befaring avdekket heller ingen områder med dårlig lys. Brukerne melder også om tilfredsstillende belysning. Det er således ikke foretatt noen lysmålinger ved skolen Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg; Byggeår: 1940, 1971 og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: E. Selstad. En materialprøve med påvist asbest. Materialer med asbest: Yttervegg: Forhudning bak trepanel på dør til ventilasjonsrom av fibersement (Internit?) med lavt asbestinnhold (prøve 1). Samme type forhudning antas å være benyttet bak trepanel i bygget forøvrig. Tilfluktsrom: Keramikkovn med dørpakning av asbest. Materialer uten asbest: Hovedbygg. o Diverse bruksarealer, inkl. klasserom, korridor, heimkunnskap og tilfluktsrom: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv (tre/trepanel, hel gips med og uten striebelegg, perforert gips, vinylbelagt gips i stålramme; spon nedforing i lyskasser; linoleum og vinyl gulvbelegg). o Ventilasjon: Vifteanlegg innvendig isolert med mineralull; roterende varmeveksler av nyere dato. Gymnastikkbygg med nytt påbygg. o Gymnastikksal, garderobe, loft, kjeller: Asbestfrie materialer i tak, vegger og gulv (tre/trepanel, trefiber, gips, presset mineralull, vinyl gulvbelegg). o Ventilasjon: Lite avtrekksanlegg med stål avtrekkskanaler; påbygg med moderne anlegg for balansert ventilasjon. o Røropplegg: Mineralull rørisolasjon. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Asbestholdig forhudning bak ytterpanel påaktes ved fasadearbeid. Asbest dørpakning i keramikkovn påaktes ved bruk; utskifting av pakning kan vise seg fordelaktig.

41 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 40 av 43 Ifm. med utskifting av ytterkledning på hovedbygget i ca (såkalte 415-proshjektet) antar vi at forhudningspappen (vindsperren) ble skiftet. Omviser kunne ikke bekrefte om keramikkovnen var utbedret Mugg/sopprapporter Det er ikke foretatt noen målinger mht. mugg- eller soppforekomster etter det OPAK kjenner til. Det er heller ikke registrert forhold som indikerer at dette finnes PCB Iht. dokumentet «Skoler HP5-PCB sanering lysarmaturer oversikt» fikk utført PCB-sanering av lysarmaturene i Hovedbygget Det ble i gjennomført en telling av hvor mange vinduer som inneholdt PCB. Iht. dokumentet «PCB vindu», ble det registrert 400 vinduer på med PCB. Dette synes å være en feil da det ikke er så mange vinduer på hele skolen, og undervisningsbygget og volleyballhallen kan ikke ha PCB i noen av vinduene pga. byggeåret. Alle gamle vinduer på hovedbygget ble skiftet ifm. med 415-prosjektet. Etter OPAKs vurdering er det ingen vinduer ved skolen i dag som kan inneholde PCB Annet Skolen har rutiner for egenkontroll med tanke på forebygging av legionella. Ut fra overlevert dokumentasjon er det umulig å si hvorvidt disse er tilstrekkelige, men det kan synes som om der er noe mangelfulle. Det er viktig med gode og regelmessige kontroller dersom legionella skal forhindres. Vi referer til skjemaer fra Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella.

42 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 41 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår 1971/1997/ 2002 Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 12 Antall toaletter vurderes å være noe Ingen tiltak under norm. For 36 ansatte tilsier medtatt. normen at det skal være 9 ansatte pr. toalett. Det meldes imidlertid ikke om utilfredsstillende forhold blant brukerne, bortsett fra noe dårlig plassering. Dusjer Skole Byggeår 1971/1997/ 2002 Antall ansatte Vurdering pr. dusj 18 Normen tilsier at antall dusjer skal tilsvare 10 % av garderobeplassene. Dersom alle ansatte har en garderobeplass, bør det være 3-4 dusjer ved skolen for ansatte. Skolen har i dag 2 dusjer. De ansatte selv anser imidlertid ikke forholdene som utilfredsstillende. Ingen tiltak medtatt. Tidsplan 2.4 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår 1971/1997/ 2002 Antall m² pr. lærerarbeidsplass 3,9 Det foreligger ingen eksakte krav her, men ulike kommuner opererer med egne normer. Disse ligger vanligvis innenfor 4-4,5 m² pr. lærerarbeidsplass. Skolen ligger således under normene. Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Nærmere vurdering av skolens behov og avklare en eventuell utvidelse/ omdisponering av arealene

43 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 42 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Bedriftshelsetjenesten sitt avsnitt om vurdering fremgår likevel her: Vurdering I alt 20 av 38 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 53 %. Dette vurderes til å være en middels svarprosent. Det er symptomet kløe, svie, irritasjon i øynene som har høyest forekomst samlet sett på, etterfulgt av tetthet i luftveiene. Av de ansatte angir 3 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 7 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. En person har symptomer utenfor jobb og to vet ikke. Det er 7 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det tre av de ansatte som har påvist allergi, en har astma og en har begge deler. To vet ikke. Det er 13 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at ingen har sluttet grunnet helseproblemer relatert til inneklima. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur som peker seg ut, etterfulgt av trekk og for kaldt. Det er 7 av de ansatte som angir vekslende og ujevn temperatur med samleverdi 4-6. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f.eks. være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager.

44 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 43 av Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan. Fremgår på neste side. 4.0 Del 2 - Vedlegg 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Forenklet enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt; Ferdigmelding rehabilitering av fasader og tak 2008, Ingeniør Abbedissen AS 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

45 Hovedbygg Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert NYGÅRDSLIEN SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Hovedbygg TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U ,3 1,3 1,4 1,3 1,0 1,3 1,4 7,1 7,5 7,4 6,8 8,0 7,4 5,7 1,17 1,00 1,13 1,00 1,00 1,17 1, Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,3 6,7 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 13

46 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM NYGÅRDSLIEN SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Hovedbygg Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 253 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1971 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS TG KT KG S R Score År Sum eks. mva: = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Kalkyle netto TOTALT (V+U) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur antatt fundamentert til fjell. Legge om dreneringen ved utgått levetid. Dreneringen er fra byggeåret. Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt i byggets grunn eller fundamenter. Også dreneringen synes å fungere tilfredsstillende, men restlevetiden på denne antas å være år Bæresystemer Bygget har bæresystemer i betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Søyler og en del dragere er synlige i fasaden. Tilstanden på de bærende systemene vurderes å være god. Det er ikke registrert skader eller tegn til svikt i noen av de synlige elementene. Bæresystemene har lang forventet restlevetid (40 år +). Kontroll av betongen på fasadene for å få en oversikt over mulige armeringskorrosjonen Brannbeskyttelse bærende konstruksjon OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av skolen. Det er imidlertid ikke registrert noen avvik ifm. med befaring av øvrige fag. Ingen tiltak Yttervegger Bygget har store malte betongelementer i fasaden, som en del av byggets bærende systemer. I tillegg er det panelte bindingsverksvegger hvor det er benyttet liggende lektepanel fra Fasadene ble sist malt i Tilstanden på fasadene vurderes som god, men betongen bør kontrolleres for mulig karbonatiserings- eller kloridskader, se pkt. 220 over. Panelet har en forventet restlevetid på ca. 50 år +/- 10 år. Male trepanel. 1, 2, 3 og Yttervegger Se over Male betongflater Utv. vinduer, dører, porter Vinduer og dører er av nyere dato fra hhv og Det er rene trevinduer i 2. et. mens de øvrige etasjene har kombinerte tre- og aluminiumsvinduer. Tilstanden vurderes som generelt bra, men vinduene i 2. etasje viser tegn på malingsslitasje. Ytterdører i lakkert aluminium fra Male trevinduer Utv. vinduer, dører, porter I tillegg til tre og aluminiumsvinduer er det aluminiumsdører. Utskifting av samtlige vinduer/dører pga. utgått levetid Solavskjerming Det er montert utvendig solavskjerming mot sør og vest, i 2. etasje. Det er meldt om problemer med manglende solavskjerming i flere rom uten at dette er nærmere spesifisert hvor. Vi går ut fra at dette i så fall gjelder på vinduer mot vest. Her er det kun vanlige, tynne gardiner. Det bør monteres solavskjerming ved vinduene på vestfasaden. Montere solavskjerming. 2 og Side 2 av 13

47 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 240 Innervegger Innerveggene fremstår med ulik standard og i svært ulik vedlikeholdt Oppgradering av innvendige vegger. stand. Det generelle inntrykket er at hele bygget, med unntak av 2. etasje, har behov for oppgradering av innerveggene til en mer enhetlig standard og for å gi veggene et mer moderne uttrykk og dermed også bidra til enklere renhold. Mange av veggene har original grov strie på veggene som også består av gamle systemvegger. Hele hovedbygget trenger et "løft" innvendig, men for noen av veggene vil maling være tilstrekkelig. Arbeidene bør gjøres over en 5-10 års periode. Bilde nr 7 til 15 Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Innv vinduer, dører, foldevegger Innvendige dører og vinduer innvendig fremstår i god stand. Dørene er av nyere dato, trolig fra 1997 eller senere, og er laminatdører. Det er foldevegger mellom to klasserom. Dørene har en forventet restlevetid på ca. 30 år +/- 10 år. Utskifting av dører ved utgått levetid. 14 og Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Ikke nærmere vurdert Dekker Bygget har hovedsakelig plasstøpte betongdekker, men også noen prefabrikkerte. Dekkenes tilstand vurderes som god med lang restlevetid (= byggets). Det anses ikke å være behov for noen tiltak innvendig (se bæresystemer over). Ingen tiltak Gulvoverflater Gulvoverflatene fremstår som generelt jevne, uten særlige svanker eller Utskifting av gammelt gulvbelegg. andre ujevnheter. Overflatene varierer noe fra gamle, slitte vinylbelegg til relativt nye vinylbelegg/fliser. Generelt er det mye gammel vinyl. OPAK anbefaler at gulvbeleggene skiftes ifm. med en oppgradering av innvendige vegger. Dette for å få en mest mulig enhetlig standard og lettere kunne planlegge fremtidig vedlikehold. 16 til Himlinger Bygget har ulike himlingstyper. Generelt er det mye gamle, perforerte platehimlinger fra byggeåret. Ifm. med en oppgradering av innvendige lokaler anbefaler vi at det forsøkes montert nedforede systemhimlinger i de fleste rommene, da dette bidrar til et mer moderne preg og også demper akustikken i lokalene. I rom hvor dette ikke er hensiktsmessig males himlingene ifm. med oppgraderingen av lokalene. Modernisering av himlingene og maling av himlinger. 23 til Yttertak Bygget har flate tak med innvendige nedløp bortsett fra taket over 2. Utskifting av Sarnafil belegget over 2. etasje og 1. etasje mot sør ved utgått etasje som er et svakt hellende pulttak med avrenning til takrenne langs levetid. nordveggen. Takene er tekket med Sarnafil fra byggeåret 1997 over 2. etasje og over 1. etasje mot sør, mens taket over 1. etasje mot nord også er tekket med Sarnafil, men her er det dekket med ballastsingel. Det er et lite nedsenket parti over 2. etasje som er flatt og tekket med takpapp, trolig fra Taket over 1. etasje mot nord ble lagt om i 2008, da det også ble tilleggsisolert. Tekkingen har en forventet levetid på ca. 30 år +/- 5 år. 27 og Yttertak Sarnafil tekking med ballastsingel fra Utskifting av tekkingen over 1. etasje mot nord. 29 og Gesimser, takrenner og nedløp Takrenner, nedløp og øvrige beslag er i lakkert stålutførelse. Disse ble skiftet samtidig med tekkingen. Levetiden er lik tekkingens. Forutsettes skiftet ifm. med tekkingen og er medtatt i kostnadene i pkt. over. Se pkt Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant Kjøkkeninnredning Bygget har et lite kjøkken i personalrommet i 2. etasje fra byggeåret Dessuten er det en liten kjøkkenbenk med utslagsvask hos helsesøster i underetasjen. Levetiden for kjøkkeninnredninger er 30 år +/- 5 år. Utskifting av kjøkkeninnredninger ved utgått levetid Side 3 av 13

48 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V+U) (V) (U) (av U) 275 Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Bilde nr Hjemmel 280 Trapper, balkonger mm Bygget har to like rettløpstrapper i betong fra U-etasjen til 1. etasje, på hver side av biblioteket. I tillegg er det en rettløpstrapp fra 1. etasje til 2. etasje. Dessuten er det en spiraltrapp i galvanisert stål (rømning), på sørsiden av fasaden fra taket over 1. et. ned til bakkeplan fra De to like betongtrappene er rene betongtrapper uten noe belegg med betongrekkverk/ håndløper på begge sider. Trappen mellom 1. og 2. etasje er en betongtrapp, belagt med vinyl i inntrinn og opptrinn, med stålrekkverk på ene siden og trappeheis på den andre. Alle betongtrappene er relativt smale (1,3 m). Rømningstrappen må sikres mot tilgang utenfra. Gjøres trolig enklest ved å montere en sterk netting på innsiden av gitterveggen slik at låsen ikke kan nås utenfra. Sikre rømningstrappen Trapper, balkonger mm Se over Vinylbelegget i øverste betongtrapp skiftes innen fem år Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant. Det er et stort skjermtak langs sørfasaden i 1. etasje med stålsøyler til bakken. Taket er tekket med Sarnafil (se yttertak pkt. 260). Taket er en trekonstruksjon og fremstår i god stand. Males ifm. med øvrig fasade. Se yttervegger pkt. 260 over Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 7,1 1,17 94 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Side 4 av 13

49 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 3 VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1971 og noe fra 1997 Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. (ca. 20 %). Sanitærutstyret er for en stor del skiftet, men det gjenstår fremdeles noe fra byggeåret. Varmt tappevann leveres fra en CTCbereder på 380 liter fra Tilstanden på røranleggene vurderes som dårlig for den elste fløyen. Det meste, antatt 80 % av røranlegg og avløpsrør; er fra byggeåret Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at det meste av vann- og avløpsrørene i bygget har passert sin forventede levetid. Det gjenstår også noe gammelt sanitærutstyr som må skiftes. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Sanitærinstallasjoner Sanitærutstyret er for en stor del skiftet, men det gjenstår fremdeles noe fra byggeåret. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer ved utgått levetid. 1 og Varmeinstallasjoner El-oppvarming, se kapittel Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Det er balansert ventilasjon fra to ulike anlegg med gjenvinner for de ulike bygningsdeler. Et i den eldste fløyen fra 1971 på m3/h (ca. 6 m 3 /m 2 ) med roterende gjenvinner, men uten varmebatteri. Et i den nye fløyen fra 1996 på m3/h med kryss gjenvinner. Det eldste anlegget vurderes å være utdatert og har dessuten for lave luftmengder. Det nye anlegget har gode/akseptable luftmengder og anlegget vurderes å være i god teknisk stand, men det ble opplyst at anleggene ikke har FDV og protokoller. Skifte ventilasjon for den eldste fløyen pga. utgått levetid Luftbehandling Det nye anlegget har gode/akseptable luftmengder og anlegget vurderes å være i god teknisk stand, men det ble opplyst at anleggene ikke har FDV og protokoller. Skifte ventilasjon for nyfløyen etter endt levetid Komfortkjøling Det er et nyere Dx-anlegg for klimatisering av lærerarbeidsplassene med Utskifting av anlegget ved utgått levetid. miljøriktig kjølemedium. Anleggets alder er ikke kjent, men er trolig fra ca Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, med en restlevetid på ca. 10 år. 370 Komfortkjøling Det er registrert noe ødelagt rørisolasjon på rørene på kjøleanlegget. Rørisolasjonen utvendig må repareres Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 7,5 1,00 22 SUM VVS NETTO Side 5 av 13

50 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra de to byggeårene og noe fra Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene. senere oppgraderinger. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, kabelbruer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Anlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 20 år+. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Tilstanden ikke vurdert Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1971 og Halvparten av Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger i den eldste underfordelingene har "innmat" fra 1990-tallet med automatsikringer. delen ved utgått levetid. Den andre halvdelen har skrusikringer fra byggeåret. Underfordelingene er utført som innfelte stålplateskap og bygningsmessige skap. Det meste av el-anlegget, dvs. det meste av kabler, brytere og underfordelere er i akseptabel stand med en restlevetid på 5 år+. 2 og Lavspent forsyning Halvparten av underfordelingene har "innmat" fra 1990-tallet med automatsikringer. Den andre halvdelen har skrusikringer fra byggeåret. Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger i 2. etasje pga. utgått levetid Lavspent forsyning Hovedtavlen, som er fra oppgradering i 1997, er utført som stålplateskap Skifte hovedtavle pga. utgått levetid. og plassert i eget tavlerom i U- etasjen. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i 1. og 2. etasje antas å være fra PCB-saneringen i 2006, og noe fra 1996 i 2. etasje. Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være i generelt tilfredsstillende stand. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid, dvs. fra ca til , 5 og kap 2 nr. 25 og Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget antatt fra 1996, og no tidligere, som vurderes å være i dårlig stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år. Utskifting av nødlysanlegget pga. utgått levetid. Ved utskifting av hele anlegget bør det skiftes til etterlysende ledesystem dersom tilrådelig. kap 2 nr Elvarme Hele bygget har elektrisk oppvarming hovedsakelig basert på oljefylte ovner, noe gulvarme og noen gamle stråleovner. Det er en blanding av nye og gamle varmeovner av ulike typer. De nyere ovnene er i god stand, mens de gamle, samt strålevarmeovnene er i dårlig stand og må skiftes. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte varmeovner pga. utgått levetid. 1 og Elvarme Gamle stråleovner bør skiftes til oljefylte ovner som i det meste av bygget. Skifte gamle ovner til oljefylte ovner Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,4 7,4 1,13 46 SUM ELEKTRO NETTO Side 6 av 13

51 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste forlagt på Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i akseptabel stand. fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Arbeidene utføres i Noe restlevetid - men avhenger av brukernes behov i fremtiden. sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er det et eldre, sløyfebasert brannalarmanlegg med sentral fra Brannalarmanlegget har en forventet levetid på 15 +/- 5 år. Sløyfebaserte anlegg gir, etter OPASKs vurdering, for dårlig sikring og anlegget er i lite tilfredsstillende stand. Utskiftning av brannalarmanlegget ved utgått levetid Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et nyere adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Innbruddsalarmanlegg har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år. Anlegget har dermed lang forventet restlevetid. Utskifting av innbruddsalarmanlegget ved utgått levetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 6,8 1,00 20 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant. 620 Person og varetransport I bygget er det en trappheis fra 1996 fra Access. Heisen har 2 stopp. Kapasitet for 2 personer eller 225 kg. Heisen fremstår i tilfredsstillende stand. Det er ikke opplyst om problemer med heisen. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/-10 år. Heisen i bygget kan fortsatt ha en restlevetid på ca. 25 år forutsatt regelmessig service. Det bør vurderes å montere en ordentlig personheis/rullestolheis med sjakt. Utskifting av heisen ved utgått levetid Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 2 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO Side 7 av 13

52 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 7 Utendørs 700 Utendørs generelt Utendørsanleggene er relativt enkle. Det er en stor asfaltert plass Ingen tiltak medtatt her. Se punktene under for nærmere spesifiseringer. mellom byggene samt en biloppstillingsplass på byggets nordside. I tillegg er det en ballbinge over gymsalen og flere områder med lekapparater. Lite grøntanlegg. Noen forstøtningsmurer og betongtrapper i terrenget. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 710 Bearbeidet terreng Bortsett fra de asfalterte områdene er det lite bearbeidet terreng. Ingen tiltak Utendørs konstruksjoner Det er flere større og mindre betongtrapper i terrenget og i tilknytning til de ulike byggene. Trappene er av ulik alder og utførelse, men fremstår generelt i tilfredsstillende stand. Trappene fremstår i generelt tilfredsstillende stand med lang forventet restlevetid. For å forlenge levetiden anbefales det å impregnere betongflatene. Rekkverk/gjerder med gjerdenetting anser vi ikke å være en fullgod sikring mot fallulykker. Se underliggende punkter for tiltak Støttemurer og andre murer Medtatt i pkt. 722 under Trapper og ramper i terreng Det er flere større og mindre betongtrapper i terrenget og i tilknytning til de ulike byggene. Trappene er av ulik alder og utførelse, men fremstår generelt i tilfredsstillende stand. Trappene fremstår i generelt tilfredsstillende stand med lang forventet restlevetid. For å forlenge levetiden anbefales det å impregnere betongflatene. Anbefaler rengjøring og impregnering av betongflater på trapper og støttemurer. 9 og Frittstående skjermtak, leskur mv Ikke relevant Gjerder, porter og bommer Vi vil påpeke at rekkverket på den største trappen, ned til inngangen for Skifte ut nettinggjerder på forstøtningsmurer og trapper med noe mer solid. volleyballhallen, er et meget enkelt rekkverk med gjerdenetting. Nettingen tåler svært lite og er blitt sparket i slik at vi vurderer at den utgjør en viss fare for de minste elevene som kan falle ned her. Samme type rekkverk er benyttet som rekkverk/fallsikring langs forstøtningsmuren mellom hovedbygget og volleyballhallen og rundt ballbingen. 3, 9 og Gjerder, porter og bommer Gjerder er også omtalt undet pkt. 720 over. De øvrige gjerdene har vært utsatt for en del hærverk for at elever skal kunne ta snarveier. Disse må utbedres. Utbedring av skader på gjerdene. 3, 9 og Gjerder, porter og bommer For øvrig har gjerdene en forventet restlevetid på ca. 15 år. Utskifting av gjerder ved utgått levetid Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant Kummer og tanker for tekniske installasjoner Ikke relevant Utendørs røranlegg Det er overvannshåndtering via kummer til offentlig nett, fra de ulike byggeårene. Det er ikke meldt om problemer med anleggene og tilstanden vurderes som god. Anleggene har trolig lang restlevetid, men det bør kontrolleres med videokamera for å nærmere bestemme tilstanden. Videokontroll av utvendige avløpsledninger for spillvann og overvann Utendørs elkraft Utvendig belysning fra flere armaturer på fasadene, styrt av moderne lysstyring. Anleggene har lang restlevetid > 10 år. Utskifting av de utvendige lysarmatureren pga. alder Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke relevant Veier og plasser Det er en stor asfaltert plass (skolegård) mellom byggene samt en mindre på nordsiden av hovedbygget som benyttes til parkering (ca. 20 plasser). Asfaltdekkenes alder er ikke kjent, men antas å være utbedret etter oppføringen av den nyeste fløyen på undervisningsbygget rundt Noen mindre reparasjoner av sår må forventes i årene fremover. 3 og Side 8 av 13

53 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 760 Veier og plasser Tilstanden på de asfalterte områdene vurderes som tilfredsstillende. Vanlig forventet levetid for asfaltdekker varierer sterkt avhengig av bruk/belastning, men en levetid på 20 år +/- 10 år kan forventes. Dekkene antas ha en restlevetid på 10 år +. Omlegging av asfaltdekker pga. utgått levetid. 1, 2 og Parker og hager Skolen har ingen gressarealer. Det er imidlertid flere områder med lekeapparater/sandkasser samt en ballbinge over gymsalen med kunstgress. Lekeapparatenes tilstand er ikke vurdert i detalj, men vurderes generelt som tilfredsstillende med noe restlevetid. Gressteppet på ballbingen viser tegn til slitasje og skjøtene glir fra hverandre (snublekanter). Legge nytt kunstgressdekke i ballbingen pga. utgått levetid Parker og hager Se over Fortløpende utskifting av lekeapparater ved utgått levetid Utendørs infrastuktur Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 7,4 1,17 50 SUM UTENDØRS NETTO Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt Det er lagt frem/oversendt mye dokumentasjon ifm. med tilstandsvurderingen av skolen. Kvaliteten på den fremlagte dokumentasjonen varierer sterkt, men generelt vurderer vi denne som dårlig. Den er ofte ikke oppdatert og er generelt mangelfull. Spesielt hva angår egenkontroller er det ikke mulig å si om avvik er lukket eller ikke. HMS er ikke vurdert da det foreligger lite dokumentasjon. Spesielt savnes FDV-dokumentasjon på oppgraderingene utført i 2009/2010. Få orden på dokumentasjonen for eiendommen. Ingen kostnad medtatt. 901 FDV-dokumentasjon Fremlagt FDV-dokumentasjon er meget mangelfull, både hva angår det bygningsmessige og de tekniske anleggene. Utarbeide et sporbart FDV-dokumentasjonssystem for alle fag. Ingen kostnad medtatt Fagrapport bygningsvern kulturminne Iht. kulturhistorisk rapport om skolebygg har skolens hovedbygg kun middels verneverdi. Ingen tiltak Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Det er installert en trappeheis i hovedbygget, men ingen heis i de øvrige Vi avsetter et beløp til diverse uspesifiserte tiltak for bedring av forholdene vedr. byggene. Heisen er kun mellom 1. og 2. etasje. Det er trinnfri adkomst UU. ved alle hovedinnganger eller ramper. Det er også etablert HC-toaletter i alle byggene. Korridorene er dessuten brede, bortsett fra noen steder i hovedbygget. Likeså er de fleste dørene i byggene brede, men ikke alle i hovedbygget. Skolen anses ikke å være særlig tilrettelagt for UU. Det opplyses også at hverken skole eller kommune har hatt spesiell fokus på dette. I forbindelse med de anbefalte oppgraderingene, både innvendig og utvendig, bør det settes fokus på UU. Dette er imidlertid tiltak som må prosjekteres. Vi ser her blant annet for oss installering av en ordentlig heis, tilgang til volleyballhallen uten å måtte gå rundt hovedbygget og diverse mindre tilpasninger innvendig og utvendig Fleksibilitet Etter OPAKs vurdering er hovedbygget lite fleksibelt med hensyn til innredning og planløsninger. Det er imidlertid mye lettvegger som relativt enkelt kan rives/flyttes. Undervisningsbygget og volleyballhallen er imidlertid mer fleksibelt i bruk. De ansatte etterlyser større fleksibilitet, med varierende romstørrelser i flere av rommene, blant annet i sløydsalen. Ingen tiltak er medtatt da dette eventuelt er arbeider som må prosjekteres nøye. Ingen tiltak medtatt Side 9 av 13

54 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 905 Arealbruk Skolen har, som mange av skolene fra samme tidsepoke, en relativt Ingen kostnad medtatt. enkel, men likevel funksjonell planløsning i hovedbygget. Det er ikke gjort vesentlige endringer siden byggeåret, men det er en foldevegg mellom klasserom 112 og 114 i 1. etasje, av ukjent alder. I undervisningsbyggets 2. etasje, er det montert foldevegger, som gjør det mulig å endre størrelsen på klasserommene, dersom dette skulle være ønskelig. Både dette bygget og volleybalhallen vurderes å ha god funksjnalietet. Det er ikke meldt om særskilte plassproblemer som begrenser de pedagogiske mulighetene pr. i dag. Det er imidlertid registrert relativt få møterom/grupperom. Det bemerkes også at lærernes arbeidssituasjon har rom for forbedringer. I følge kommunens egen kartlegging har lærerne kun 3,9 m2 til rådighet pr. lærer. Dette ligger under normen på 4,5 m2. Brukerne ønsker bl.a. flere møterom og bedre arbeidsplasser. Ingen tiltak er medtatt, men skolen har, etter OPAKs vurdering, muligheter for noe omdisponering av arealer, men OPAK har ikke gjort noen nærmere vurdering av det nøyaktige behovet. I denne sammenheng må det også hensyntas at skolen vil få kapasitetsproblemer dersom elevtallet stiger slik som forventet. Det må gjøres en nærmere vurdering av skolens behov for plass i fremtiden og på bakgrunn av dette må det tas en avgjørelse mht. en eventuell utvidelse/omdisponering av arealene. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 906 Sertifiseringer Skolen er helseverngodkjent den Ingen tiltak Enøkrapport OPAK har gjennomført en forenklet enøkrapport ifm. med denne tilstandskartleggingen. I følge denne er det få aktuelle bygningsmessige tiltak som er aktuelle. Her kan nevnes: redusere kuldebroer i hovedbygget, og bytte energikilde. Dette er tiltak som må prosjekteres og det nøyaktige behovet må vurderes nærmere. Ingen tiltak medtatt da de ikke er økomisk lønnsomme. Ingen tiltak Energiattest/ Energimerking OPAK har foretatt energimerking av Hovedbygget ved skolen som har fått energimerke E - farge rød. Det er anbefalt en rekke tiltak som går både på driftingen av anleggene og brukeravhengige forhold. Her kan nevnes individuell energimåling, innstilling av driftstider, eliminering av kuldebroer, varmegjenvinning i ventilasjonsanleggene mm. Diverse utbedringstiltak iht. vedlagt energiattest. Ingen kostnad medtatt Energivurdering av tekniske anlegg OPAK har utarbeidet en energivurdering av de tekniske anlegg, iht. NVE Avsetter sum basert på diverse tiltak i vedlagte energivurderingsskjema. sine krav og skjema. Vi viser i denne forbindelse til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer.tiltakene er for det meste driftsrelaterte,men også noen forbedringer til eksisterende anlegg. For varmeanlegget anbefales det å vurdere alternative energikilder Side 10 av 13

55 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg TG KT KG S R Score År Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V+U) (V) (U) (av U) 920 Helsemessige forhold-generelt Arbeidsmiljø Det er foretatt en kartlegging av helseplagene ved skolen i august Ventilasjonsanleggene skiftes - kostnad medtatt i kap. 3 over. Denne viser relativt lite helseplager blant de ansatte ved skolen. Den hyppigst forekommende plagen er kløe, svie, irritasjon i øynene, men for de langt fleste forekommer plagene også hjemme. Toalettforholdene for lærerne vurderes som tilfredsstillende. Det er 12 ansatte pr. toalett, hvilket er noe over normen. Det samme gjelder dusjforholdene. Det er 18 ansatte pr. dusj, men ikke adskilt menn/kvinner. Brukerne opplever forholdene som tilfredstillende. Normen for skolen tilsier ca 4 dusjer for skolen. Lærerne har trange arbeidsplasser, under vanlige normkrav. Det er 3,9 m 2 pr. lærer. Normen sier min. 4,5 m 2. Etter lærernes vurderinger er forholdene ikke tilfredsstillende. Vi vet ikke konkret hva plassproblemene er eller hvordan disse kan utbedres. Dette bør søkes utbedret i samarbeide med brukerne. Det klages også på dårlig inneklima i et av arbeidsværelsene. Det er forøvrig en del klager på innemiljøet. Det klages over ujevne innetemperaturer, tørr luft, støvete m.m. Rapporter fra vernerunder, HMS-tiltaksplan, rapport bedriftshelsetjeneste eller Arbeidstilsynet er ikke fremlagt. Det fremgår således ikke hvor i bygget helseplager oppleves. Etter OPAKs vurdering vil mye av inneklimaproblemene løses ved en utskifting av det gamle ventilasjonsanlegget i hovedbygget. Bilde nr Hjemmel 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Det foreligger og benyttes planer for daglig og temporært renhold iht. kvalitetsmål for BK. I følge renholderne er det ingen særskilte problemer bortsett fra en del gamle belegg som er vanskelig å rengjøre pga. mye sprekker i belegget. Renholdet syntes å være bra ved skolen. Ingen tiltak medtatt. 923 Inneklimaplan Det foreligger inneklimaplan med rutiner for riktig bruk av bygget. Herunder lufterutiner, rydderutiner generelt, rydderutiner av egen arbeidsplass, samhandling med drifts- og renholdspersonell. I følge de opplysninger OPAK har fått, er det noe klager på innemiljøet. OPAK har ikke funnet forhold ved innemiljøet som krever særskilte tiltak utover skifting av ventilasjonsanlegget i hovedbygget. Se kap 3 over Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant Separat vannforsyning Skolen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Det er ikke fremlagt rapporter fra prøvetaking av drikkevann, men det er ikke meldt om noen problemer med kvaliteten på drikkevannet. Ingen tiltak medtatt Atmosfærisk miljø Det er etter det OPAK har fått opplyst ikke foretatt noen kartlegging av luftkvaliteten ved skolen med tanke på forurensninger. OPAK har imidlertid foretatt noen CO2-målinger i utvalgte rom ifm. med denne tilstandskartleggingen. Disse er omtalt i eget vedlegg. Rommene har generelt høye lufttemperaturer store deler av dagen. Det bør tilstrebes en jevnere romtemperatur. Målingene viser overskridelser i forhold til normen i all tre undersøkte rom. Nytt ventilasjonsanlegg vil trolig bedre forholdene Hyppigere lufting kan bidra til lavere temperaturer på kort sikt CO2, CO Det er foretatt målinger av luftkvaliteten i tre rom ifm. denne rapporten. Resultatet fremkommer i egen vedlagt rapport. Oppsummert viser disse Ingen tiltak medtatt. ingen unormale verdier i noen av klasserommene Mugg/sopp/råte/ fukt Det foreligger ingen rapporter/opplysninger om forekomster av mugg, Ingen tiltak medtatt. sopp eller råte. Det er heller ikke registrert indikasjoner på slikt ved OPAKs befaring Skadedyr Det er ingen kjente problemer mht. skadedyr i dag. Ingen tiltak Legionella Det foreligger enkle kontrollrapporter slik som på flere andre skoler. Det Ingen tiltak medtatt da dette tilhører driften. skal ikke være problemer i denne forbindelse. Etter OPAKs vurdering er det vanskelig å kontrollere den fremlagte dokumentasjonen. Den kan se noe mangelfull ut. Anbefaler at kontrollrutiner fra "Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella" benyttes Side 11 av 13

56 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 9275 Asbest Det foreligger en asbestrapport for skolen datert Det ble registrert Ingen tiltak. asbest i forhudningspappen på hovedbygget (Internit) og i dørpakningen på en keramikkovn. Asbesten antas være sanert ifm. med utskiftiung av ytterkledningen på bygget, men dette er ikke dokumentert. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 928 Termisk miljø Ikke særskilt vurdert. Ref. rapporter om innemiljø over (9271) Temp, RF Vi refererer i denne forbindelse til CO2-målinger foretatt i punkt 9271 Ingen tiltak medtatt. over. Her fremgår at maks CO2-nivå ligger innenfor de tillate 0 0 maksgrensene hele dagen, i alle rom. 929 Aktinisk mijø Det er ikke meldt om noen klager på belysningen ved skolen. Ingen tiltak medtatt Belysning Belysningen vurderes generelt som tilfredsstillende ved skolen. Ingen tiltak medtatt. Belysningen er relativt ny i de fleste rom og senere Radon Det foreligger radonmålinger med sporfilm fra Denne viser Trolig vil forholdene bedres ytterligere når det installeres nytt ventilasjonsanlegg. én overskridelse av maksimum grenseverdi, men mange overskridelser Ingen kostnad medtatt. av tiltaksgrensen. Dette gjelder i alle bygg. Det er i følge omvisere utført flere tiltak i ettertid for å redusere verdiene i disse rommene, men i rommet med høyest verdi (musikkrommet) er rommet avstengt Elektriske og magnetiske felt Ingen opplysninger foreligger, men det er heller ingen mistanke om slikt (ingen høyspentledninger el.). Ingen tiltak medtatt Akustisk miljø Ikke nærmere vurdert, men ingen særskilte problemer i følge brukerne. Ingen tiltak medtatt Mekanisk miljø Ikke vurdert Støvdeponi Det er enkelte flater som erfaringsmessig er vanskelige å rengjøre og hvor støvet samler seg. Dette gjelder spesielt panelte flater og perforerte plater (himlinger). Flatene samler støv og er vanskelig tilgjengelig for Ingen tiltak regelmessig rengjøring. Rengjøringspersonalet opplyser at det ikke er spesielle problemer med disse flatene Inngangsparti. Inngangspartiene har skraperister på utsiden for å hindre inntransportering av skit og støv. Ellers er det ny vinyl på gulvene i inngangspartiene. Renholdet er generelt bra Innesko og garderobeløsninger Det er ikke registrert noen garderobeskap for elevene ved skolen. Elevene synes heller ikke å benytte innesko i klasserommene. OPAK kjenner ikke til hvorvidt det er et problem med vått yttertøy i klasserommene, men under vår befaring var det svært lite tøy i rommene. Det er heller ikke meldt om spesielle problemer i denne forbindelse Fallsikring Etter OPAKs vurdering er ikke fallsikringen ved trappen ned til volleyballhallen eller langs forstøtningsmuren mellom hovedbygget og volleyballhallen tilfredstillende. Her er det benyttet vanlig gjerdenetting, som lett sparkes i stykker og åpner for at små barn kan falle gjennom. Etter OPAKs vurdering bør det monteres et tett rekkverk på trappen og et tett gjerde på toppen av forstøtningsmuren Skoldefare Skoldefaren anses som minimal. Det er montert blandebatterier på alle servanter. Ingen tiltak. Ingen tiltak medtatt. Utbedre fallsikringen. Medtatt under pkt. 720 over. Ingen tiltak Miljømessige forhold-generelt OPAK har ikke fått fremlagt noen avfallsplan for skolen, men det opplyses at dette foreligger. Det er ingen mistanke om forekomster av miljøgifter som f.eks PCB, bly, kadmium, kvikksølv, olje, isocyanater, arsen mv. Ingen tiltak Sikkerhetsmessige forhold-generelt Branntekniske forhold Bergen kommune foretar regelmessige kontroller av slukkeutstyr, Det bør gjennomføres en uavhengig brannteknisk kontroll av alle byggene ved brannalarmanlegg, gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner og skolen. Medtar kostnad for slik. branndører. I følge omviser skal eventuelle avvik som oppdages, lukkes snarest mulig. OPAK har ikke registrert noen avvik ved sin befaring, men vi understreker at vi ikke har gjennomført noen brannteknisk kontroll ifm. med dette oppdraget. Ledesystem er medtatt under pkt. 443 over Side 12 av 13

57 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 962 Elektrotekniske forhold OPAK er ikke blitt forelagt noen rapport (Internkontroll) for de Det må etableres et system hvor kontrollene loggføres og kopi oppbevares på elektrotekniske anleggene. Det opplyses at kommunen selv foretar slik skolen. Termografering av alle fordelere inngår som en del av internkontrollen. kontroll regelmessig. Det er et forskriftskrav at det skal kunne Ingen kostnad medtatt da dette er en driftskostnad dokumenteres å være utført regelmessig kontroll av anleggene og at disse er i forskriftsmessig stand. Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 963 Tilfluktsrom Det er et tilfluktsrom i underetasjen på hovedbygget som brukes av SFO Ingen tiltak medtatt. som lekerom. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for tilfluktsrommet - som anses å være i akseptabel stand. Tekniske anlegg ikke befart Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant Trafikksikringsplan I følge informasjon fra skolens personale skal det foreligge en trafikksikringsplan. Denne er imidlertid ikke fremlagt. Skolen har de samme problemer, som en rekke skoler, når foreldre leverer elevene om morgenen og stopper rett utenfor inngangen. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner. Ingen tiltak medtatt Ras- og flomsikring Skolen ligger ikke i et ras- eller flomutsatt område 0 0 Snittverdi pr registrering 1,4 5,7 1, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,3 6,7 1, Side 13 av 13

58 Undervisningsbygg og tilbygg Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert NYGÅRDSLIEN SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Undervisningsbygg og tilbygg TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,1 1,0 1,0 1,3 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7,7 8,0 8,0 8,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1,05 1,00 1,00 1,00 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,1 7,8 1,03 82 FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 6

59 Prosjekt Oslo OPAK Undervisningsbygg og tilbygg RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM NYGÅRDSLIEN SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Undervisningsbygg og tilbygg Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): 980 Antall brukere: 77 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Bygget har ikke kjeller og antas å være fundamentert på isolert betongplate på grunn. Det er ikke registrert tegn ved byggets grunn eller fundamenter som indikerer svikt eller skade. Heller ingen fuktproblematikk er registrert. Lang forventet restlevetid (= byggets). Ingen tiltak. 1 og Bæresystemer Byggets bærende konstruksjoner er i tre og betong i form av dekker, veggskiver og bindingsverk. Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt eller skader i byggets bærende systemer, som for øvrig har lang forventet restlevetid. Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av skolen. Det er imidlertid ikke registrert noen avvik ifm. med befaring av øvrige fag. Ingen tiltak Yttervegger Bygget har hovedsakelig isolerte bindingsverksvegger fra de ulike byggeårene, utvendig kledt med liggende panel. Fasadene ble siste gang malt i Fasadene fremstår i tilfredsstillende vedlikeholdt stand, men med noen tegn til malingsslitasje og tørt trevirke. Skrape og male fasader. 1 til Yttervegger Se over Skifte panel ved utgått levetid Yttervegger Ved utskifting av panelet på ytterveggene bør det vurderes å tilleggsisolere fasadene, selv om dette ikke er et lønnsomt tiltak i dag. Kostnad for tilleggsisolering av fasadene (modernisering) Utv. vinduer, dører, porter Vinduene er aluminiums- og trevinduer fra de ulike byggeårene. Vinduene viser også tegn på malingsslitasje (trevinduene). Male vinduer Utv. vinduer, dører, porter Se over Vinduene skiftes pga. utgått levetid. De eldste fra 1997 først (fra 2037) deretter de fra Solavskjerming Det opplyses at sollyset skaper problemer i enkelte rom. Også innsyn fra skolegården er et problem i 1. etasje. OPAK kjenner ikke til omfanget, men anbefaler bruk av persienner på innsiden. Montere persienner på innsiden av vinduene i 1. etasje mot skolegård Side 2 av 6

60 Prosjekt Oslo OPAK Undervisningsbygg og tilbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 240 Innervegger Som for hovedbygget fremstår veggene i dette bygget også i noe ulik vedlikeholdt stand og med varierende standard. Generelt er det malte, striekledte vegger, men også en del foldevegger i 2. etasje. Den eldste fløyen, fra 1997, bærer tydelig preg av slit og elde, mens veggene i den nyere fløyen, fra 2004, fremstår i relativt god vedlikeholdt stand. Tilstanden på de innvendige veggene i bygget fremstår i generelt tilfredsstillende stand. Det opplyses å være problemer med å operere foldeveggene. Oppgraderinger og periodisk vedlikehold av veggene i bygget. 5 til Innervegger Se over Service på foldeveggene Innv vinduer, dører, foldevegger Innvendige dører er laminatdører fra de ulike byggeårene. Dørene fremstår i generelt god stand og har en forventet restlevetid på ca. 30 år +/- 5 år. Slipe og male dører som del av periodisk vedlikehold (ved behov). 9 og Innv vinduer, dører, foldevegger Se over Utskifting av dører ved utgått levetid Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Ikke nærmere vurdert Dekker Dekkene i bygget er dels betonggulv på grunn og dels plasstøpte dekker. I korridoren i 2. etasje er det tredekke. Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i byggene. Dekkene har en restlevetid lik byggets. Ingen tiltak Gulvoverflater Det er vinylbelegg på tilnærmet alle gulv fra de ulike byggeårene. Skifte gulvbelegget ved utgått levetid. Gulvbeleggene i bygget fremstår generelt i god stand med relativt lang restlevetid for de fleste. 11 til Gulvoverflater Det er registrert sprekker i gulvet i personalromet mot Hovedbygget. Skyldes trolig en setningsskade da bygget var nytt. Etablere rissanviser/ekspansjonsfuge i dekket/overflaten som dekkes med et beslag Himlinger Bygget har himlingsplater fra de ulike byggeårene, bestående av perforerte, malte plater samt noen vanlige malte platehimlinger. I 2. etasje, i den nyeste fløyen, er det skråhimlinger med perforerte himlingsplater. Tilstanden på himlingene i bygget vurderes som generelt god, med lang forventet restlevetid 20 år +. Male himlinger som del av det periodiske vedlikeholdet. 15 og Himlinger Se over Utskifting av himlingsplater ved utgått levetid Yttertak Begge hovedfløyene har saltaksform. Den eldst, og minste er tekket med betongtakstein fra byggeåret. Den nye fløyen har tekking med skiferfliser også fra byggeåret. Den flate delen (svakt skrånende) over korridoren i 2. etasje er tekket med sink båndtekking også fra Mellombygg/garderobebygg har et lite flatt tak tekket med Sarnafil, trolig fra Alle takene fremstår i god vedlikeholdt stand med lang restlevetid. Takstein/skifer/båndtekking har en forventet levetid på 50 år +/- 10 år mens Sarnafilen har en forventet levetid på ca. 25 år. Takstein-, skifer- og sinktekking har en forventet restlevetid på 40 år +. Utskifting av Sarnafiltekking på flatt tak ved utgått levetid. 24 til Gesimser, takrenner og nedløp Beslag, renner og nedløp er i lakkert stålutførelse fra de ulike tekkeårene. Lakkerte stålbeslag har en forventet levetid på 30 år +. Tilstanden vurderes som god i dag. Utskifting av beslagene ved utgått levetid Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant. 0 0 Side 3 av 6

61 Prosjekt Oslo OPAK Undervisningsbygg og tilbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 273 Kjøkkeninnredning Det er kjøkkeninnredning i heimkunnskapssalen i 1. etasje og i Skifte ut kjøkkeninnredningen ved utgått levetid. personalrommet i 2. etasje. Tilstanden vurderes som god med relativt lang restlevetid. Innredningen i heimkunnskapssalen har erfaringsmessig noe kortere levetid grunnet mer slitasje. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Trapper, balkonger mm Bygget har to 180 graders rettløpstrapper, en i hver ende av bygget. Ved inngang E er det en betongtrapp med vinylbelegg, mens det ved inngang F er en tretrapp også med vinylbelegg. Begge trappene har håndløper på begge sider. Det er også en enkel, lakkert tretrapp opp til en hems i SFO-avdelingen ved inngang E. Trappene fremstår i god teknisk stand, men belegget i begge hovedtrappene er meget slitt og ved inngang F løsner det fra underlaget. Treverket fremstår slitt i overflaten. Skifte belegg i begge trappene og slipe og lakkere tretrappene Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,1 7,7 1,05 58 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1997 og 2004 med tidsmessig sanitærutstyr. Varmt tappevann leveres fra en Oso-bereder på 380 liter fra 2003 og en Oso-bereder fra Tilstanden på sanitæranleggene vurderes som god for begge fløyene. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i bygget har en forventet restlevetid på ca. 30 år +. Utskifting av røranlegget og sanitærutstyr ved utgått levetid. 1 og Varmeinstallasjoner El-oppvarming se kapittel Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Det er to ulike, balanserte ventilasjonsanlegg med gjenvinner for de ulike bygningsdelene. Et i den eldste fløyen fra 1997 på m3/h med kryss gjenvinner og et i den nye fløyen fra 2003 på m3/h med roterende gjenvinner. Begge anleggene har gode/akseptable luftmengder og anleggene vurderes å være i god teknisk stand. Det opplyses at anleggene ikke har FDV-dokumentasjon eller innreguleringsprotokoller. Skifte begge ventilasjonsanleggene etter endt levetid. 3 og Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 4 SUM VVS NETTO Side 4 av 6

62 Prosjekt Oslo OPAK Undervisningsbygg og tilbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra byggetidspunktene og noe fra Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene. senere oppgraderinger. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, kabelbruer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Anlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 30 år+. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1997 og Underfordelingene er fra byggeårene med automatsikringer. Underfordelingene er utført som innfelte stålplateskap og bygningsmessige skap. Hovedtavle i hovedbygget. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere er 30 år +/- 10 år. El-anlegget, med kabler, brytere og underfordelere er i god stand med en restlevetid på 20 år +. Skifte underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger ved utgått levetid Lys Belysningsanlegget består av lysrørarmaturer, kompaktlys-armaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom er fra byggetidspunktet 1997 eller Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være i tilfredsstillende stand. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysnings-anlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid. 443 Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget antatt fra hhv og 2004 som vurderes å være i god stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på ca. 10 år. 450 Elvarme For bygget er det elektrisk oppvarming hovedsakelig basert på oljefylte ovner og noe gulvvarme fra el-kabler. Restlevetiden anslås til ca. 25 år. Utskifting av nødlysanlegget ved utgått levetid Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 10 SUM ELEKTRO NETTO Side 5 av 6

63 Prosjekt Oslo OPAK Undervisningsbygg og tilbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste forlagt på Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i god stand. Noe fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Arbeidene utføres i restlevetid - men avhenger av brukernes behov i fremtiden. sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er det et sløyfebasert brannalarmanlegg med sentral fra Utskifting av brannalarmanlegget pga. dårlig tilstand. Brannalarmanlegg har en forventet levetid på 15 +/- 5 år. Sløyfebaserte anlegg gir erfaringsmessig for dårlig sikring. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et nytt adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Utskifting av innbruddsalarmanlegget ved utgått levetid. Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og har dermed lang forventet restlevetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Nyere webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 8,0 1,00 10 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 TILSTAND, TILTAK OG KOSTNADER FOR PKT. 7-UTENDØRS OG 9-DOKUMENTASJON ER MEDTATT I TILTAKSPLANEN FOR HOVEDBYGGET Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,1 7,8 1,03 82 Side 6 av 6

64 Volleyballhall Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert NYGÅRDSLIEN SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Volleyballhall TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U 0 3 VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,1 1,3 1,0 1,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7,5 8,0 8,0 8,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1,06 1,00 1,00 1,00 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,1 7,7 1,03 89 FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 6

65 Prosjekt Oslo OPAK Volleyballhall RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM NYGÅRDSLIEN SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Volleyballhall Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 300 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 2002 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Bygget er fundamentert på en betonggrunnmur satt på faste masser (fjell) liggende i en skråning, delvis innskutt i terrenget. Ingen tegn på svikt eller andre skader ved byggets grunn/fundamenter. Restlevetid = byggets restlevetid, men dreneringen har trolig ca års restlevetid. Legge om dreneringen ved utgått levetid Bæresystemer Byggets bærende konstruksjoner antas å være i stål og tre over grunnmur i form av stålsøyler og bindingsverk. Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt eller skader i byggets bærende systemer, som for øvrig har lang forventet restlevetid. Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon OPAK har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av skolen. Det er imidlertid ikke registrert noen avvik ifm. med befaring av øvrige fag. Ingen tiltak Yttervegger Ytterveggene på bygget består hovedsakelig av betongvegger og noe Skrape og male kledningen. bindingsverksvegger. Over terreng er fasadene kledt med liggende, malt trepanel. Panelet ble siste gang malt, trolig i Panelet fremstår i god vedlikeholdt stand og har en forventet restlevetid på ca. 40 år +/- 10 år. 1 til Yttervegger Se over Skifte kledning ved utgått levetid Utv. vinduer, dører, porter Bygget har ingen vinduer annet enn i vaktrommet ved inngangspartiet. Her er aluminiumsdører og vinduer. Både vinduer og dør fremstår i god vedlikeholdt stand med lang restlevetid. Skifte dør og vinduer ved utgått levetid Solavskjerming Ikke relevant Innervegger Innerveggene i bygget fremstår med standard fra byggeåret. Det er panelte vegger i selve gymnastikksalen, mens det i garderobene er benyttet baderomspanel på veggene og fliser i dusjanleggene. I korridorer etc. er det malte platevegger. Tilstanden på de innvendige veggene vurderes som god. Det er registrert relativt lite slitasje. Maling og lakkering av vegger (periodisk vedlikehold) 4 til Innervegger Se over Utskifting/oppgradering av veggflater pga. utgått levetid Innv vinduer, dører, foldevegger Innvendige dører er laminatdører fra byggeåret. Tilstanden på dørene vurderes som god med lang forventet restlevetid. Nødvendig sliping og maling av innerdører (periodisk vedlikehold). 4 og Side 2 av 6

66 Prosjekt Oslo OPAK Volleyballhall BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Se over Utskifting av innerdører ved utgått levetid Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Ikke nærmere vurdert. Bygget er delt i to brannceller Dekker Bygget har isolert betonggulv på grunn. Det er ikke registrert tegn på skader eller svanker i dekkene som påvirker bruken. Ingen tiltak Gulvoverflater I bygget er det gulvbelegg fra byggeåret. I korridorer-/ inngangsparti, garderober, dusjer og toaletter er det flislagte gulv. I selve gymsalen er det et spesialbelegg, trolig en type vinyl/gummi. Gulvene i hele bygget fremstår i generelt god stand med lang forventet restlevetid (> 10 år). Utskifting av belegg i gymsalen ved utgått levetid. 5 til Gulvoverflater Se over Utskifting av flisgulv ved utgått levetid Himlinger I gymnastikksalen er det åpent opp til takelementene som er i betong og delvis kledt med hva vi antar er en type akustikkplater. I garderobene og de øvrige rommene er det nedforede t-profil himlinger fra byggeåret. Tilstanden på himlingene i bygget vurderes som generelt god med lang forventet restlevetid år. Utskifting av himlinger ved utgått levetid. 12 og Yttertak Bygget har flatt tak med innvendige nedløp. Det er anlagt en ballbinge på taket over selve gymsalen. Hva slag tekking som er på taket er usikkert. Det er dekket av en kunstgressmatte. Taket over garderobedelen er en del av skolegården og er belagt med støpeasfalt. Det er ikke meldt om lekkasjer gjennom taket og OPAK har heller ikke registrert tegn til slik ved sin befaring. Vanlig levetid for tekking på slike dekker er, erfaringsmessig, 30 år +. Takene har således lang forventet restlevetid. Legge nytt tettesjikt på hele taket ved utgått levetid Gesimser, takrenner og nedløp Det er gesimsbeslag og noe takrenner/nedløp langs nordvegen på Utskifting av beslag, renner og nedløp ved utgått levetid. bygget. Disse er i lakkert stålutførelse. Gesimsbeslagene viser tegn til avflassing rundt ballbingen. Restlevetiden vurderes til 10 år Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant Kjøkkeninnredning Ikke relevant Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Se pkt Trapper, balkonger mm Bygget har ingen innvendige trapper. Det er imidlertid en utvendig betongtrapp fra skolegården og ned til hovedinngangen, på nordvesthjørnet av bygget. Det er også en liten betongtrapp opp til ballbingen på sørøst-hjørnet. Tilstanden på begge trappene vurderes som god, men rekkverket på trappen ved nordvest-hjørnet anser vi ikke å gi tilfredsstillende sikring. Se pkt. 720 for hovedbygget Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Ikke relevant Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,1 7,5 1,06 61 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Side 3 av 6

67 Prosjekt Oslo OPAK Volleyballhall BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 3 VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 2002 med Utskifting av røranlegget og sanitærutstyr ved utgått levetid. tidsmessig sanitærutstyr. Varmt tappevann fra to Oso-beredere, hver på 550 liter, også fra Tilstanden på sanitæranleggene vurderes som god. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i bygget har lang forventede restlevetid - ca. 35 år. Bilde nr 1 og 2 Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Varmeinstallasjoner El-oppvarming se kapittel Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Bygget har et luftbehandlingsanlegg - et balanserte anlegg med kryssgjenvinner fra 2002 på m3/h. Anlegget har gode/akseptable luftmengder og vurderes å være i god teknisk stand, men det ble opplyst at anlegget ikke har FDV-dokumentasjon og innreguleringsprotokoller. Skifte ventilasjonsanlegget etter endt levetid. 3 og Luftbehandling Se over Fremskaffe FDV-dokumentasjon og innreguleringsprotokoller Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 8,0 1,00 8 SUM VVS NETTO Side 4 av 6

68 Prosjekt Oslo OPAK Volleyballhall BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak fra byggeåret og noe fra senere Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene. oppgraderinger. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på åpent forlagte kabler, kabelbruer over himling, brystningskanaler i kontorer, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Annlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 30 år+. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Høyspent forsyning Trafo er plassert utenfor bygget. Netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er fra Underfordelingene og hovetavlen er også fra byggeåret med automatsikringer. Underfordelingene er utført som innfelte stålplateskap og bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. El-anlegget, med kabler, brytere og underfordelere er i god stand med en restlevetid på 25 år +. Skifte underfordelere, hovedtavle, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger ved utgått levetid. 3 og Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom er fra byggeåret Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være generelt tilfredsstillende. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget lang restlevetid. Alle armaturene i bygget skiftes ved utgått levetid. 1 og Nødlysutstyr Det er et heldekkende nødlysanlegg i bygget antatt fra 2002, som vurderes å være i god stand. Anlegget har en forventet restlevetid på under 10 år. Utskifting av nødlysanlegget ved utgått levetid. 450 Elvarme Bygget har elektrisk oppvarming hovedsakelig basert på stråle- ovner i Skifte varmeovnene ved utgått levetid. tak, ojefylte ovner og endel gulvvarme fra el-kabler. Elektriske varmeovner har en forventet levetid på ca. 30 år +/- 5 år Elvarme Se over Skifte varmekabler i gulv når flisene skiftes (se pkt. 255) Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 12 SUM ELEKTRO NETTO Side 5 av 6

69 Prosjekt Oslo OPAK Volleyballhall BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er for det meste forlagt, på Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i god stand. Noe fremtiden på dette området. Avsetter budsjettsum for dette. Arbeidene utføres i restlevetid - men avhenger av brukernes behov i fremtiden. sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm I bygget er et eldre sløyfebasert brannalarmanlegg med sentral fra Utskiftning av brannalarmanlegget ved utgått levetid Brannalarmanlegget har en forventet levetid på 15 +/- 5 år. Etter OPAKs vurdering gir sløyfebaserte anlegg for dårlig sikring Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg fra Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og anlegget i bygget har forventet restlevetid ca. 10 år. Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget ved utgått levetid Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Nyere webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Utskifting av anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 8 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 TILSTAND, TILTAK OG KOSTNADER FOR PKT. 7-UTENDØRS OG 9-DOKUMENTASJON ER MEDTATT I TILTAKSPLANEN FOR HOVEDBYGGET Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,1 7,7 1,03 89 Side 6 av 6

70 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 1 av 9 Bilde nr Østfasaden mot Nygårdslien. Bilde nr Sørfasaden (inngangsfasade) mot sør. Bilde nr Sørfasaden Undervisningsbygget ses til høyre i bildet. Bilde nr Det er trevinduer i 2. etasje noe tørre. Bilde nr Det er felter med finerplater på sørfasaden. Platene suger vann og råtner mange steder. Bilde nr Nytt inngangsparti i glass og aluminium mot sør - fra 2008

71 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 2 av 9 Bilde nr Malte platevegger i 2. etasje (lærerarbeidsværelse). Bilde nr Flislagte WC i 2. etasje. Bilde nr Klasserom i 1. etasje med malte, striekledte vegger. Bilde nr Vestibyle i 1. etasje med nytt gulvbelegg og veggene er nylig malt. Bilde nr Gamle, slitte jentetoaletter i 1. etasje. Bilde nr Guttetoalettene i 1. etasje er nylig pusset opp.

72 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 3 av 9 Bilde nr Gang i kjeller med eldre belegg. Bilde nr Klasserommene har fått nye klassifiserte dører i både kjeller og i 1. etasje. Bilde nr Gang i kjeller med gammel standard. Bilde nr Nytt inngangsparti i kjelleren mot øst. Bilde nr Gulvbelegg fra byggeåret i 2. etasje i god stand. Bilde nr Nytt belegg fra 2012 i vestibylen i 1. etasje.

73 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 4 av 9 Bilde nr Gammelt, slitt gulvbelegg i arbeidsrom for lærere. Bilde nr Vestibylen i 1. etasje i god vedlikeholdt stand, bortsett fra himlingen. Bilde nr Sløydsal i kjeller med lakkert tregulv. Bilde nr Flislagt inngangsparti i kjelleren ved helsesøsters lokaler. Bilde nr Himlingen i 2. etasje med akustikkplater i god stand. Bilde nr Gamle perforerte plater i himlingene i klasserommene i 1. etasje.

74 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 5 av 9 Bilde nr Gammel himling. Bilde nr Ny himling hos helsesøster. Bilde nr Tak over 1. etasje mot sør er tekket med Sarnafil fra Bilde nr Beslagene er i god stand. Bilde nr Ny tekking på taket mot nord (over 1. et.) fra Det er benyttet Sarnafil med ballastsingel. Bilde nr Som bilde nr. 29.

75 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 6 av 9 Bilde nr Tidsmessig sanitærutstyr i 2. etasje. Bilde nr.3.02 Ny bereder med sirkulasjon fra Bilde nr Avløpsrør i plast er ikke sikret mot brannspredning. Bilde nr Gammelt ventilasjonsanlegg fra 1971 med lave luftmengder. Bilde nr Kjøleunit for lærerarbeidsplasser. Rørisolasjonen er stedvis ødelagt. Bilde nr Strålevarme i tak og belysning med bla. lysrørarmaturer.

76 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 7 av 9 Bilde nr Eldre kabler, brytere og stikk må skiftes. Bilde nr Nyere hovedtavle. Bilde nr Eldre strålvarme bør erstattes med oljefylte ovner. Bilde nr Moderne el-framføring i kanaler på vegg og moderne oljefylte ovner. Bilde nr Eldre markeringslys og nye kompaktarmatur. Bilde nr Trappeheis fra 1996.

77 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 8 av 9 Bilde nr Asfalterte biloppstillingsplasser på byggets nordside. Bilde nr Søppelcontainere er plassert langs østveggen på Undervisningsbygget. Fremstår noe rotete. Bilde nr Det er registrert noe skader i asfalten her fra parkeringsplassen. Bilde nr Her skolegården sett fra Volleyballhallen. Bilde nr Uteområdet sett mot sør langs enden på Undervisningsbygget. Bilde nr Lekeapparater i sørenden av uteområdet. Her er lagt nytt gummibelegg.

78 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Nygårdslien 5 Side 9 av 9 Bilde nr Her fra sørenden av Volleyballhallen. Bilde nr Ballbinge med kunstgress over Volleyballhallen. Bilde nr Rekkverk langs trappen ned til inngangen til Volleyballhallen har kun gjerdenetting som er ødelagt flere steder. Bilde nr Ødelagt gjerdenetting i rekkverk langs høy støttemur.

79 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom undervisningsbygg og tilbygg Nygårdslien 5 Side 1 av 6 Bilde nr Inngang under overbygg på nordøst-hjørnet. Bilde nr Sørvestgavl på tilbygget. Bilde nr Vestfasaden Bilde nr Her ses bygget fra nordvest med tilbygget til høyre i bildet. Bilde nr Garderobe ved naturfag/heimkunnskap med malte platevegger. Bilde nr Lyse, malte platevegger med laminatdører, med og uten glass.

80 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom undervisningsbygg og tilbygg Nygårdslien 5 Side 2 av 6 Bilde nr Heimkunnskapssalen med innredning fra byggeåret, i god stand. Bilde nr Kontor for styrer SFO. Bilde nr Vinduene er lakkerte på innsiden i 1. etasje. Bilde nr Klasserom. Bilde nr Korridor i 2. etasje (utkraget). Veggen til høyre i bildet er en foldevegg. Bilde nr Flislagt toalett.

81 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom undervisningsbygg og tilbygg Nygårdslien 5 Side 3 av 6 Bilde nr Utgang fra 2. etasje i tilbygget Bilde nr Grupperom i 2. etasje tilbygget. Bilde nr Det er moderne akustikkplater i himlingen ei bygget. Bilde nr Klasserommene i 2. etasje har skråhimling. Det er foldevegg mellom to av klasserommene. Bilde nr En del av vinduskarmene er slitte i overflaten. Bilde nr Tretrapp ved naturfagsalen.

82 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom undervisningsbygg og tilbygg Nygårdslien 5 Side 4 av 6 Bilde nr Tretrapp i tilbygget har vinyl i inntrinnene. Bilde nr Inntrinnene er slitte, likeså mye av treverket. Bilde nr Bred betongtrapp ved inng. E med slitt belegg i inntrinnene. Bilde nr Som bilde nr. 21. Bilde nr WC ved grupperom i nordenden i 2. etasje enkel standard. Bilde nr. 2.24

83 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom undervisningsbygg og tilbygg Nygårdslien 5 Side 5 av 6 Bilde nr Tilbygget, i bakgrunnen, er tekket med betongtakstein fra byggeåret. Bilde nr Et lite flatt parti over tilbygget er tekket med Sarnafil Bilde nr Tidsmessige sanitæranlegg i bygget. Bilde nr Nyere berederanlegg med sirkulasjonsledning. Bilde nr Moderne ventilasjon med tilluft via difdon. Bilde nr Ventilasjonsanlegg med kryssveksler fra 1997.

84 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom undervisningsbygg og tilbygg Nygårdslien 5 Side 6 av 6 Bilde nr Lys fra moderne lysstoffrørarmaturer. Bilde nr Nyere rømnings markering i bygget. Bilde nr Oppvarming via oljefylte ovner. Bilde nr Moderne undersentraler med automatsikringer i bygget.

85 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom volleyballhall Nygårdslien 5 Side 1 av 4 Bilde nr Volleyballhallen sett fra nordøst. Bilde nr Nordøst-hjørnet. Bilde nr Inngang til ballbingen. Bilde nr Inngangspartiet til Volleyballhallen. I bakgrunnen ses vindfang med vaktrom inn til venstre. Bilde nr Garderobene har baderomspanel på veggene og flislagte gulv. Bilde nr Det er klassifiserte laminatdører fra byggeåret.

86 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom volleyballhall Nygårdslien 5 Side 2 av 4 Bilde nr Moderne, flislagte dusjanlegg. Bilde nr HC-toalett. Bilde nr Lærergarderobe med flislagt gulv og dusjvegger. Bilde nr Stor gymsal (håndballstørrelse) med spesialvinylbelegg og panel på veggene. Bilde nr Flislagte gulv i korridor/inngangsparti. Bilde nr T-profil himling i korridorer og garderober.

87 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom volleyballhall Nygårdslien 5 Side 3 av 4 Bilde nr Betongelementer i himlingen i gymsalen. Bilde nr Bilde nr Bereder fra byggeåret. Bilde nr Moderne dusjanlegg. Bilde nr Tilluft og avtrekk fra vollyballhallen Bilde nr Luftbehandlingsanlegg med kryss-gjenvinner.

88 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom volleyballhall Nygårdslien 5 Side 4 av 4 Bilde nr Lys fra lysrørarmaturer og strålevarme i tak. Bilde nr Markeringslys over rømningsdører. Bilde nr Hovedtavle fra Bilde nr Kabelfremføring i brystningskanaler og forlagt skjult.

89 a 6c B Æ" Æ" 149/440 Eliasmarken Æ" Æ" Æ" NYGÅRDSLIEN SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Etat for bygg og eiendom Målestokk 1:550 Gnr/Bnr/Fnr: 149/37/0 Dato: Adresse: Nygårdslien 5 m/flere 149/ / /1120 /702 2 / Æ" 149/346 Æ" / /1064 /1064 Æ" Æ" / /996 2 / /142 /1064 /945 U U U 149/548 / / /145 /946 38b 44 Hovedbygg Nygårdslien 38 38a 6a / / /65 149/391 6b /496 U U U U 149/ /432 Volleyballhall 149/37 Undervisningsbygg Æ" Æ" / / / / Æ" Lyngbøveien 149/276 / /343 h /399 /58 149/58 149/ / /314 / / /1057 U U U U Æ" Æ" U 149/61 149/ / / / / /420 /58 149/256 Æ" 149/ /579 / /581 Æ" 12 46b 50 11c Tilbygg 11b 11d 11a 9 Til Nygårdslien 11 13a 13b 13 Nygårdslien /255