Del 1 Sluttrapport i.f.m. Arbeidstilsynspålegg MARIKOLLEN SKOLE MARIKOLLEN 30B

Transkript

1 Del 1 Sluttrapport i.f.m. Arbeidstilsynspålegg MARIKOLLEN SKOLE MARIKOLLEN 30B

2 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 1 av 38 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT MARIKOLLEN SKOLE (MJØLKERÅEN) Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 38

3 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 2 av 38 TILSTANDSRAPPORT MARIKOLLEN SKOLE (MJØLKERÅEN) Skolen har 300 elever og er en ungdomsskole med helsestasjon. Skolen består av 2 bygg, begge oppført i 1980 med totalt 4776 m 2 BTA. Vinduer i fasader er byttet ca og tak er tekket på nytt og etterisolert i Tilstanden på skolen er etter alder god. Det er en del etterslep, spesielt på tekniske anlegg og det har blitt meldt inn problemer med inneklima og temperaturregulering. Inneklima i klasserom er et så stort problem at vinduene blir satt i åpen stilling uavhengig av årstid for å få ut tung luft. Det er her et stort sparepotensiale i å oppgradere tekniske anlegg og basere oppvarming på varmepumpe eller fornybar energi. På helsebygget har det ikke blitt gjort noen oppgraderinger på fasader og vinduer siden oppførings år. Det er foretatt en innvendig bygningsmessig oppussing for ca. 10 år siden. De tekniske anleggene er utdatert. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 65,4 mill. kr. inkl. mva, hvorav 79 % er vedlikeholdskostnader og 21 % er utviklingskostnader. Restlevetid for hovedbygg med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m 2. Forventet levetid på Helsebygg vurderes til å være Estimert kostnad i kommende 10-års periode dersom bygget ikke skal rives utgjør kr/m 2. Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at Marikollen Skole typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for: Ordinært vedlikehold når det gjelder klimaskall og større vedlikehold og behov for utvikling når det gjelder tekniske anlegg. Helsebygget faller inn under kategorien: «Å bli revet innen år Rivekostnad estimeres til kr.». Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, regulering planendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdering dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder å utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikehold strategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Jahn Glomsrud Eli Fjeldstad Tone Edvardsdal 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 182/566 Adresse: Marikollen 30 A Marikollen 30 B Postnr/Sted: 5136 Mjølkeråen Byggeår: 1980 BTA: Skole: 4570 m 2 Helsestasjon: 206 m 2 Totalt: 4776 m 2 Antall bygninger 2 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: Skole: 3 Helsestasjon: 2 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: Tomtestørrelse: m² Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: m² Bygningen brukes i dag Skole til: Helsestasjon Tomteopparbeidelse: m² Bygningens tidligere bruk: Ant. P-plasser: 20 Større påkostninger: Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ikke mottatt Vannforsyning: Offentlig BKL: Skole Gymsal Helsebygg Brannklasse 2 Brannklasse 1 Brannklasse 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 300 Antall ansatte 28 Andre bruksformål - antall pers. Ikke oppgitt

5 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: Sluttrapport: Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Sluttrapport Robart Madsen 25/ Sluttrapporten er kontrollert Erik Soelseth 25/ Sluttrapporten er et resymé som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Norconsult AS 5/ RIB Norconsult AS, Kåre Teige, Ingeniør Norconsult AS, Torbjørn Sletvold, Ingeniør 5/ Byggteknikk RIE Norconsult AS, Knut Inge Hansen, Senioringeniør Elektro 5/ Norconsult AS, Erik Steinset, Elektroingeniør RIV Norconsult AS, Robart Madsen, Ingeniør Byggteknikk Norconsult AS, Petter Borgen, Senioringeniør VVS 5/ Norconsult AS, Lillian Steinsund, Ingeniør Energiteknologi RIBr Norconsult AS, Phillip Sundhordvik, Brannrådgiver 5/ Ark Norconsult AS, Jorunn Nygaard, Sivilarkitekt 5/ Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 22/ Oppsummering fra vernerunde De fleste klager i vernerunder går på inneklima, temperatur forskjeller og dårlig lys. Vernerunde rapporter blir vedlagt i del 2 Kontrollrapporttype Heisrapport Radonmåling Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Knut Børve, Norconsult 5/ Belysning/ støy utført ved behov Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon 14/ Analyse av sporfilmer Radonlab 2013 Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av verneombud Tone Edvardsdal, teknisk driftsansvarlig Jorulf Ødegård og rektor Eli Fjeldstad.

6 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 5 av 38 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Swema Logso datalogger Fukt Stikkprøver har blitt utført på typiske utsatte steder Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke å være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode Sluttrapporten angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bla. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 6 av 38 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bla. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av 2 stk bygg oppført i 1980 Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Marikollen Skole -TOTALT Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Følge inneklimaplan, senke temperatur i rom Gruppeskift lysarmaturer Ansvar Skole Skole Investeringsplaner: Det foreligger ingen investeringer i budsjett for 2014 For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3.

9 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 8 av 38 Marikollen Skole - Hovedbygg, ble oppført i 1980 Skolen består av 3 etasjer med lærerværelse og tilhørende kontorer i 3. etasje. I underetasje har man spesialrom som sløydsal, heimkunnskaps- og naturfagsklasserom. 2. etasje består av undervisningsrom, bibliotek, datarom i nordre del av bygget og gymnastikksal i søndre del. Det er foretatt en del oppgraderinger på bygget de siste 5 år, blant annet ble det byttet vinduer i 2010 og tak i ca På taket er det også tekniske installasjoner som vifter og dette fungerer tilsvarende som avtrekk fra spesialrom. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år-marikollen Skole - Hovedbygg Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Brann celle begrensede vegger Avtrekk i maskinrom(defekt syklonfilter) Etablerere jording der dette er et krav Brannalarm anlegg remonteres og testes Videre anbefaling (1-10år): Det er etter vår vurdering at tekniske anlegg må prioriteres og byttes i kommende periode, det anbefales at innvendig del av bygget bør vurderes som en total rehabilitering, da oppgradering av teknisk anlegg medfører av man må utføre bygningsmessig oppgraderinger. Oppgradering av anlegg forårsaker da at nye TEK må overholdes og dermed må det installeres en form fornybar energi til å dekke deler av energibehovet, som for eksempel varmepumpe. I priskalkyler er det lagt til grunne etablering av vannbåren varme og behovsstyrt ventilasjon i hele bygget.

10 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 9 av 38 Marikollen Skole - Hovedbygg Vurdert restlevetid : 2040 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 Tele og automasjon V U 0 Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,5 6,2 3,

11 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 10 av 38 Marikollen Skole - Helsestasjon, ble oppført i 1980 Bygget består av undersøkelsesrom, kontor for helsesøster og venteværelse. De tekniske anleggene er utdatert og det er ikke foretatt noen oppgraderinger på fasader og vinduer. Det er foretatt en innvendig bygningsmessig oppussing for ca. 10 år siden. Pga. byggets størrelse er det Norconsults vurdering at det er mer hensiktsmessig å rive bygget og bygge nytt. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år-marikollen Skole - Helsestasjon Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Det må etableres skoldesikring på varmtvann. Videre anbefaling (1-10år): Tekniske anlegg i bygget har oversteget forventet levetid og bør oppgraderes for å tilfredsstille dagens krav. Dette vil medføre at det må utføres endringer i bygningsmassen, derfor anbefales det at en oppgradering/riving av bygget omfatter hele bygningsmassen og ikke bare tekniske anlegg.

12 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 11 av 38 Marikollen Skole - Helsestasjon Vurdert restlevetid : 2017 Areal totalt: 206 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V 0 U 0 Utendørs V U 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U 0 Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,5 6,3 2,

13 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 12 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Skolebygg Det er ikke vesentlige problemer med å drifte skolen. Har mottatt melding i brukermøtet på at de er bekymret for matlaging til høsten da det ikke er etablert tilfredsstillende avtrekk i skolekjøkken. Er foretatt undersøkelser i regi av Bedriftshelsetjenesten og konkludert med at kvalitet på luft ikke er tilfredsstillende og problemer med regulering av temperatur. Teknisk drift og renhold er godt ivaretatt Bygningsmessig (NS3451 2) 210 Grunn og fundamenter Skolebygget Ingen tilgang til fundamenter. Bygget er antatt fundamentert på sprengsteinsmasser. Ingen tegn til setningsskader. Generelt ingen tegn til avvik. TG 0 basert på alder og utførelse. Ingen tiltak Helsebygget Består av enkel plasstøpt ringmur. Generelt ingen tegn til avvik. TG 0 basert på tilstand. Ingen tiltak 220 Bæresystemer Skolebygget Bærende vegger i betong. Dekker av betong. Tak av selvbærende stålplater montert på vegger og limtredragere. TG 0 Ingen tegn til avvik. Ingen tiltak Helsebygget Består av limtredragere montert på stålsøyler og betongvegg. TG 1 basert på malingsavflassing på limtredragere. Overflater skrapes og males 230 Yttervegger

14 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 13 av 38 Skolebygget Yttervegger består i hovedsak av fasade med stålplater, og innside av forskjellige materialer som gips og andre udefinerte materialer. Det finnes også en del yttervegger i betong. Ytterveggene i betong har ingen avvik, mens innsiden av ytterveggene som består av andre materialer er slitte og til dels skadde. Når det gjelder fasadeplatene er det registrert korrosjon i kutt over vinduer på enkelte plasser. Det er også observert merker fra lekkasje fra slagregn mellom betongvegg og vegg med stålfasade. TG2 basert på tiltak med hensyn på slitte/skadde innvendige vegg-overflater. Ellers TG3 for lekkasje og TG1 for korrosjon over vinduer. Innvendige vegg-overflater repareres/helsparkles og males. Korrosjon slipes korrosjonsbehandles og males, og lekkasje tettes/fuges. Det skal tas hensyn til at det ikke foreligger rapport med hensyn på miljøgifter. Fremtidig vedlikehold påregnes. Helsebygget Yttervegger består av bindingsverk (antatt), med horisontale kledningsbord i tre. Ingen tegn til avvik. TG0 basert på ingen tegn til avvik Ingen, men rengjøres og males jevnlig. 234 Utvendige vinduer, dører og porter Skolebygget Generelt er vinduer skiftet ca og derfor i god stand, men må byttes ut etter endt levetid. Vinduer i garderober, gymsal og i trappeoppgang er å anta som originale fra ca Vinduene er i brukbar stand, men må skiftes med tiden. Ytterdører er gamle og slitte og utette. TG1 basert på tilstand, utenom vinduene fra 2009 som har TG0. Det anbefales å bytte gamle vinduer og dører med nye. Vinduer fra 2009 må byttes etter endt levetid. Helsebygget Generelt er vinduer og dører fra ca. 1980, og er relativt slitte. TG1 basert på alder. Det anbefales å bytte gamle vinduer og dører med nye.

15 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 14 av Solavskjerming Hovedbygg Det er utvendig solavskjerming på rom Type screen. Det meldes inn at temperaturene i rommene fortsatt "svinger". Rommene oppleves som mørke, når solskjerming er nede. Meldes at det er varme og blendingsproblemer i klasserommene som vender mot øst og syd, uten utvendig solskjerming. OBS, området er vindutsatt. TG1 befaring på solfylt dag, basert på observasjon på stedet og varsel om temperatursvingninger og blending, fra brukermøte. Solskjerming i rom mot øst og syd. Hvordan tiltaket løses må vurderes opp mot en eventuell energieffektivisering av bygningen. Kan forholdene løses med kjøling eller må det kombinasjoner til for å opprettholde solskjermingen. Må også vurderes opp mot dagslysfaktoren. Tar med utvendig skjerming med lameller, mot øst og syd i oppholdsrom, da dette gir de beste dagslysforholdene opp mot utvendig solskjerming av eksisterende vinduer. Skjerming mot syd vil bli vindutsatt. Type skjerm på denne siden må kunne handtere vindforholdene. Helsestasjonen Det er utvendig solavskjerming på de to vinduene mot syd. Rommene i tidligere tannlegerom (spesialrommene) har innvendige persienner lokalet er også i bruk på ettermiddag/ kveldstid av Bergen Nord. TG1 tilstrekkelig Ingen tiltak 240 Innervegger Skolebygget Innervegger har overflater som er slitte og i dårlig stand. TG2 basert på reparasjon og vedlikehold. Det anbefales at innervegger repareres i form av pussing/sparkling og maling. Det skal tas hensyn til at det ikke foreligger rapport med hensyn på miljøgifter. Helsebygget Innervegger har overflater som er slitte og i dårlig stand. Det skal tas hensyn til at det ikke foreligger rapport med hensyn på miljøgifter. TG1 basert på reparasjon og vedlikehold. Det anbefales at innervegger repareres i form av sparkling og maling.

16 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 15 av Innvendige vinduer, dører og foldevegger Skolebygget Ett gammelt innvendig vindu, bør byttes ut. Det samme gjelder innvendige dører som bærer preg av å være gamle. TG1 basert på gjennomsnittlig tilstand. Innvendige dører byttes ut med nye. Helsebygget Generelt gamle og slitte innerdører. TG1 basert på gjennomsnittlig tilstand. Innvendige dører byttes ut med nye. 250 Dekker Skolebygget Forskyvning(nedbøyning) i dekker over heimkunnskap, bibliotek og sløyd. Ingen tegn til riss under dekket. Det er glipe mellom dekke og lettvegg på ca. 25 mm på det verste. TG2 basert på glipe. Glipene fuges og det listes på nytt. Glipene må etterses over tid for å utelukke ytterlig forskyvning. Helsebygget Ingen dekker 255 Gulvoverflater Skolebygget Generelt banebelegg med plast gulvlist. Det er varslet inn at gulvbelegg er slitt. Det er stedvis hull, og pga. setninger så er det glipper mellom gulv og gulvlist noen steder. Nyere gulvbelegg viser skade i overgang gulv-vegg. Se bilde Tregulv i sløydsal er mørkt, hakkete, ujevnt og har sprekker mellom bordene. Gulvet er punktvis reparert, bla. pga. at det er fjernet vegger ved ombygging. Punktvis svikt i gulv når man går på det. Rom 042,fliser er noen steder løsnet, knust eller har sprekker. Flisene er mange steder ujevne og fugene er slitte og lave. Rengjøring problematisk. Levetid for fliser år. Bygget er 34 år. Hovedtrapp, fliser i god stand. Men mangler tiltak mot UU. Se pkt Tiltak som må utføres tilsier at flis skiftes ut. Gulv i gymsalen er sportsgulv - det var aktivitet i salen under befaring, så kontrollen var visuell. Det er punkter der gulvet er reparert, og det er sprekker i overganger (endeved). Det er ikke sikkert at nedsliping og omlaking er tiltak nok. Levetid for sportsgulv er estimert til minst 20 år. TG2 basert på den generelle tilstanden observert på befaring. Hovedtrapp TG1 Evt. ombygginger vurderinger av planløsninger bør utføres før tiltak opp mot gulvoverflater utføres. Jevnt over så er de fleste overflatene nedslitte og bør skiftes ut. I

17 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 16 av 38 trapp bør utskifting av overflate, visuelt samsvare med utskifting generelt. Det er også en god mulighet til å forbedre flanketransmisjon/ trinnlyd, ved oppgradering. Det bør sjekkes ut om skade i overgang gulv/vegg nyere gulvbelegg er setning eller dårlig utført arbeid, bilde Frekvens av boning bør vurderes, arealer i 2.etasje viser forskjellen mellom hard bruk og moderat bruk. Det er skuring og boning en gang i året. Gulv i gymsal bør kontrolleres grundig før valg av tiltak. Når det nå begynner å komme hull i gulvet så kan det hende gulvet har kommet til endt levetid. Det er ulike varianter å velge opp mot sportsgulv, alt etter bruk. Legger inn varianten Kombinasjonselastiske sportsgulv: Et gulv som har en sviktende underkonstruksjon i kombinasjon med et punktelastisk belegg, f.eks. Taraflex sportsmatte. Anbefales til: Alle former for gymnastikk samt til sportshaller hvor det drives ulike idretter. Helsestasjonen Generelt banebelegg. Hovedrommene har nyere belegg, birommene har eldre belegg. Lokalene til spesialrommene har plast gulvlister og det nyere gulvbelegget er slitt. Avdelingen med spesialrom er bygd om fra tannlegerommene og gulvbelegget er bare flikket på under ombygging. Det er også skader flere steder. Gulvbelegget er lagt i flere omganger i helsestasjonen, det er ikke lik nyanse i rommene det er sprekker i sveiser noen steder. Oppbrett på vegg. TG2 basert på den generelle tilstanden ved befaring Evt. ombygginger vurderinger av planløsninger bør utføres før tiltak opp mot gulvoverflater utføres. Birom bør vurderes, men anbefaler at gulvbelegg også fornyes her. Gulvbelegg i tidligere tannlege bør erstattes. 256 Himlinger Skolebygget Himlinger er generelt slitte. Noen steder mangler det. TG2 basert på generell tilstand Rive gammel himling, og etablere ny himling. Helsebygget Himlinger er generelt slitte. Noen steder mangler det. TG2 basert på generell tilstand Rive gammel himling, og etablere ny himling. 260 Yttertak Skolebygg Yttertak generelt er i god stand, har ny takmembran. TG0 basert på ingen tegn til avvik Vedlikehold. Membran må byttes etter endt levetid.

18 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 17 av 38 Helsebygg Yttertak generelt er i god stand og viser ingen tegn til avvik. TG0 basert på ingen tegn til avvik Vedlikehold. Takmembran må byttes etter endt levetid. 265 Gesimser, takrenner og nedløp Gjelder begge bygg Det er tegn til korrosjon på ståltrapesplatenes utstikk. Utstikkere utgjør også kuldebroer. Når det gjelder takrenne og nedløp, må disse vedlikeholdes jevnlig. TG2 basert på korrosjon og kuldebroer. Slipe og korrosjonsbeskytte korroderte områder. Etterisolere. Vedlikehold 270 Fast Inventar Skolebygget Fast innredning, eldre stand vises slitasje. TG1 utdatert men funksjonelt Ingen tiltak Helsestasjonen Ikke vurdert 273 Kjøkkeninnredning Skolebygget Kjøkkeninnredning, eldre stand vises slitasje. Det foreligger planer for ombygging av mat og helse. TG2 utdatert Fornying av kjøkken Helsestasjonen Helsestasjonen; kjøkkeninnredning, eldre stand bra stand bortsett fra ett overskap som har fuktskader på dør (damp fra kaffetrakter/ vannkoker) Spesialrommene; nyere innredning, men viser sterk slitasje Lokalet er også i bruk av lokale foreninger på ettermiddag/ kveld. TG1 funksjonelt Ingen tiltak, før videre status for bygget er avklart

19 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 18 av Skap og reoler Skolebygget Eldre inventar. I personalrom/lærerarbeidsplasser åpne hyller som også deler av rommet visuelt. De åpne hyllene er støvsamlere og det er ikke lett å se om man forstyrrer andre, bak hyllene. Ved utskifting av skap, generelt, så bør det velges lavere skap (kan rengjøres oftere) eller man bør ha høye skap og lage foring til tak. Arbeidsplassene bør ha lukka skap. TG1 utdatert men funksjonelt Brukers ansvar, anbefaler hyller og skap med sjalusifront eller evt. uttrekkbare hyller som også kan fungere som skille mellom arbeidsplassene. Helsestasjonen Helsestasjon ikke vurdert. I spesialrommene så er det lite skap og reoler birommene er brukt som lager. TG1 lagerrom dårlig utnyttet Ingen tiltak 276 Sittebenker, stolrader, bord Skolebygget Ikke vurdert Helsestasjonen Ikke vurdert 277 Skilt og tavler Skolebygget Tavler ikke vurdert. Skilt se kommentarer under universell utforming. Skilting er svært mangelfull men dekker basisbehovet. TG1 basis skilting er på plass. Brukers ansvar Helsestasjonen Ikke aktuelt, skilt se universell utforming

20 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 19 av Trapper, balkonger mm Skolebygg Generelt i god stand når det gjelder trapper. Balkonger eksisterer ikke. TG0 basert på tilstand Vedlikehold. 286 Baldakiner og skjermtak Skolebygg Ikke relevant Helsebygg Generelt i god stand. TG0 basert på tilstand Vedlikehold VVS (NS3451 3) 310 Sanitærinstallasjon Skolebygget Skolens sanitær anlegg er i generelt god stand med tanke på alder. Det er ikke observert skader eller hærverk på noe av anlegget. Sanitær utstyret er av eldre modell, og forutsetter at anlegget har gjort sitt. Regner med at levetiden for anlegget er passer med flere år. Dusj anlegget til gymnastikk sal manglar legionella sikring. Dette er et helse krav og går ikke under TEK 10, men da det er krav på offentlige anlegg må dette utbedres snarest. TG1 Fungerer tilfredsstillende. Etablere legionella sikring på dusj anlegg. Helsebygg Sanitær installasjoner er fra 1980 og teknisk levetid er passert med flere år. TG1 Fungerer tilfredsstillende totalt sett. TG3 Basert på defekte servantbatterier Bytte defekte servantbatterier

21 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 20 av Varmeinstallasjon Hovedbygg: Skolens varme anlegg består i elektrisk oppvarming. Dette er ikke etter gjeldende TEK 10/15 krav. Det er krav at 60 % av energi behovet skal dekkes av fornybar energi, Varmepumpe eller fastbrensel(pellets eller flis). TG0 Ikke eksisterende Installere vannbåren varme og fornybare energikilder. Helsebygg: Elektrisk oppvarming. Bygg bør bli koblet på fremtidig opplegg for vannbåren varme fra Hovedbygg TG0 Ikke eksisterende Anlegg for IKT byttes med nytt anlegg ved total renovering i løpet av kort tid. 360 Luftbehandling Hovedbygg: Skolens ventilasjons anlegg er fra byggeår og forventet levetid er oppnådd. Anlegget har el batteri og roterende gjenvinner. Reimdrift på vifter. Automatikk er oppdatert til Celsius teknikk sine komponenter. Gymsal har et ventilasjonsanlegg som blander friskluft og avtrekksluft som gjenvinning. Anlegget er fra byggeår. TG2 Basert på alder Installere nye energieffektive anlegg med oppvarming fra vann bårent anlegg som er tatt med i post 320. Helsebygg: Ventilasjonsaggregat er fra byggeår. Anlegget er uten filtrering. Bør skiftes i kommende periode TG2 Basert på alder og filtrering. Byttes i sin helhet.

22 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 21 av Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft Hovedbygg: Anlegget er utført som en blanding av åpen og skjult installasjon og kabelforlegning på kabelbaner. Mye fra bygget var nytt, men også en del etter montert installasjon og reparasjoner. Fremstår som til dels uferdig og foreldet, mangelfullt vedlikeholdt. TG1 I rimelig god stand. Løse deler festes. Helsebygg: RIE hadde ikke tilgang til hele bygget, (helsedelen), ved befaring. Anlegget er utført som en blanding av åpen og skjult installasjon. Noen installasjonskanaler av nyere dato er etter montert, bl.a. i forbindelse med ombygging. Installasjonskanaler er i god stand. TG2 Foreldet og lite fleksibelt. Snarlig full renovering anbefales. 430 Lavspent forsyning Hovedbygg: Anlegget er generelt fra byggeår med varierende standard. Levetid for anlegget er overskredet. Hovedfordeling er åpent utført. Underfordelinger er en blanding av innfelte skap i korridorvegger med skrusikkringer og stativ i bygningsmessige sjakter også med skrusikkringer. Innholdet i fordelinger er preget av alder og slitasje og flikking underveis. Noen bygningsmessige nisjer var på befaringstidspunktet ulåst med direkte tilkomst for de som ønsket det til betjening av utstyr i fordeling. Potensielt farlige situasjoner kan dermed oppstå dersom en elev åpner og betjener store brytere. TG2 Foreldet anlegg med noen mangler, og dårlig jording. Fordelinger skiftes, og overordnet låssystem etableres for disse. Jording forbedres. Helsebygg: Levetid for anlegget er overskredet. Fordeling er montert på stativ i nisje, og består av skrusikringer, og noen ettermonterte automatsikringer. Anlegget ellers er uten synlige skader, og i tilsynelatende god stand etter alderen. TG2 Fordeling med skrusikringer, og generelt foreldet anlegg. Fordeling og anlegget ellers erstattes med nytt i løpet av kort tid.

23 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 22 av Lys Hovedbygg: Anlegget er fra bygget var nytt og fremstår som foreldet og lite hensiktsmessig med konvensjonell forkobling som gir flimmer. Lysrør er en blanding av hvite og gule rør som gir redusert lyskvalitet, bør innføre gruppeskift med samme type lysrør på alle armaturer. Kombinert med mørke refleksjonsflater blir lysnivået jevnt over dårlig og varierende kvalitet. I lærerarbeidsrom er det forsøkt utbedring med bordlamper noe som kun delvis avhjelper siden kun deler av arbeidsflatene får bedre belysning. Armaturene er dårlige og krever mye vedlikehold. Interne ledninger og holdere er porøse, og gir kortslutninger og jordfeil ved lyskildeskift og annen tilfeldig berøring. Innebærer fare for brann og støt for brukere. TG2 Lysanlegg i dårlig stand, og med dårlig lysnivå. Bytting av samtlige lyskilder og defekte armaturer. Helsebygg: RIE hadde ikke tilgang til hele bygget, (helsedelen), ved befaring. Mye av belysningsanlegget er fra bygget var nytt, og består hovedsakelig av lysrør. Noen armaturer er trolig supplert i ettertid ved ombygging. Som for hovedbygg har en del av armaturene konvensjonell forkobling som gir flimmer. Anlegget generelt er foreldet og trenger rehabilitering. TG2 Foreldet anlegg. Belysningsanlegget byttes ut med nytt på kort sikt. 443 Nødlysutstyr Hovedbygg: Nødlysanlegget er mangelfullt installert og vedlikeholdt. Bør ha serviceavtale for å sikre jevnlig vedlikehold og at anlegget er forskriftsmessig til enhver tid. Det mangler ledelys utenfor rømningsdører, noe som er et krav i dagens forskrifter. Usikker på batterikapasitet og intervall på lyskildeskift. Ingen oversikt eller plan på oppfølging. Mangler automatikk for tilbakestilling av spenning for kurser til nødbelysning, (forskriftskrav), etter testing. TG3 Manglende kontroll og oversikt. Manglende utendørs rømningslys. Serviceavtale bør opprettes. Rømningslys utenfor rømningsdører etableres. Helsebygg: RIE hadde ikke tilgang til hele bygget, (helsedelen), ved befaring. Det er nyttet etterlysende skilt, der noen ser ut til å være fra byggets opprinnelse, og noen er montert i nyere tid i forbindelse med ombygging. Det er ikke montert lavtsittende skilt i rømningsveier, (TEK-10). Spesielt eldre skilt må forventes å ha mistet en god del av sin virkning med alder og slitasje. En utskifting med nye skilt vil utgjøre stor forskjell. TG2 Utdaterte skilt med lav «effekt» på grunn av alder og slitasje. Skilt erstattes med nye, og det monteres lavtsittende markeringer i rømningsveier, (oppgradering til TEK-10 standard).

24 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 23 av Elvarme Hovedbygg: Består av konvektorer på fasader i de fleste rom, mens det i noen arealer ikke er montert romoppvarming. Det er ikke montert behovsstyring og det var under befaringen noen varme ovner og noen kalde i samme rom. Ingen samkjøring av ventilasjon og varme det er montert utvendig solavskjerming for å ta av for varme fra sollys. Dette også uten overordnet styring. Ikke montert SD-anlegg TG1 Mangelfull styring, samt manglende samkjøring med ventilasjon. Ovner suppleres på fasade. Bør etableres SD-anlegg for bedre styring. Helsebygg: RIE hadde ikke tilgang til hele bygget, (helsedelen), ved befaring. Elektrisk varmeanlegg består hovedsakelig av panelovner bygd inn i konvektorkasser under vindu. Ingen samkjøring med ventilasjon. Anlegget har passert forventet teknisk levealder, og trenger derfor fornying. TEK-10 krever imidlertid at det gjøres en helhetlig vurdering av varme og ventilasjon i sammenheng. TG2 Foreldet anlegg med mangelfull styring. Elvarmeanlegg byttes med nytt anlegg på kort sikt, men det må gjøres en helhetlig vurdering av både varme og ventilasjon i sammenheng. 520 Integrert kommunikasjon Hovedbygg: I overveiende grad trådløs data med basestasjoner. I liten grad faste uttak. Basisinstallasjon som i kap. 410, kabelbaner og noe kanaler. generelt lite utbygd og uhensiktsmessig tele\data-nettverk. TG1 Fungerer tilfredsstillende. Ingen tiltak nødvendig. Helsebygg: RIE hadde ikke tilgang til hele bygget, (helsedelen), ved befaring. (Dataskap ikke besiktiget). Anlegg for IKT ser ut til å være til dels ettermontert, og består av noen datapunkter i installasjonskanal på vegg. Dette anlegget ser ut til å være i bedre stand enn teknisk anlegg ellers observert i bygget. Usikker alder på anlegg, men anlegg for IKT har noe generelt kortere levetid enn elektroanlegg, og det vil være naturlig å skifte ut også dette ved en totalrenovering av teknisk anlegg. TG1 Bra tilstand på anlegget, men nærmer seg utskifting. Anlegg for IKT byttes med nytt anlegg ved totalrenovering i løpet av kort tid.

25 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 24 av Brannalarm Hovedbygg: Det er installert et brannalarmanlegg av type Autronica på bygget. Dette er ikke fulldekkende og fremstår mangelfullt. TG3 Gammelt anlegg, der noen detektorer mangler. Manglende detektorer må remonteres, og anlegget funksjonstestes. Helsebygg: Det eksisterer ikke brannalarmanlegg på bygget, men det ble observert en manuell melder for brann. En alarmklokke, (uten klokke), ble observert. Usikkert om denne er koblet til brannalarmanlegget. TG3 Automatisk brannvarslingsanlegg mangler. Det monteres brannalarmanlegg i bygget. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Hovedbygg: Det er installert et innbruddsalarmanlegg med bevegelsesdetektorer på bygget, type og fabrikat er usikkert. Dekningsområdet er kun for deler av bygget og er mangelfullt i deler av bygget der det er installert. Det ble observert en dør med kode på låskasse eller ble det ikke observert noen form for adgangskontroll eller adgangsbegrensning TG2 Mangelfullt installert. Kompletteres med flere detektorer. Defekte detektorer byttes. Helsebygg: Bygget har potensiale for bedre skallsikring. TG2 Mangelfullt. Nytt innbruddsalarmanlegg monteres snarlig Heis/andre installasjoner (NS3451 6) 620 Person og varetransport Hovedbygg: Det er installert personheis fra Rieber Schindler Heis AS. Denne fungerer tilfredsstillende. Heissjakt har generelt ingen tegn til avvik. TG1 Fungerer tilfredsstillende. Lovpålagt service følges.

26 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 25 av 38 Helsebygg: Ingen heis. Bygget har 1 plan Utendørs (NS3451 7) Hovedbygg Utendørs arealer består av tilkomstvei, asfaltert område og naturtomt. 700 Utendørs generelt Gjelder alle bygg Løse gamle kantsteiner i betong TG2 basert på tilstand Rives. Nye kantsteiner monteres 710 Bearbeidet terreng Skolebygg Generelt ingen tegn til avvik. TG0 Vedlikeholdes. Helsebygg Ett plantefelt mangler jord TG1 basert på manglende jord Jord legges ut i plantefelt. Vedlikeholdes 720 Utendørs konstruksjoner Skolebygg/Helsebygg Ingen 721 Støttemurer og andre murer Skolebygg/Helsebygg Generelt ingen tegn til avvik. TG0 Ingen tiltak.

27 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 26 av Trapper og ramper i terreng Skolebygg/Helsebygg Generelt ingen tegn til avvik. TG0 Ingen tiltak. 725 Gjerder, porter og bommer Skolebygg/Helsebygg Generelt ingen tegn til avvik. TG0 Ingen tiltak. 760 Veier og plasser Skolebygg/Helsebygg Generelt ingen tegn til avvik. TG0 Vedlikehold Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt 901 FDV-dokumentasjon Skolebygg Det foreligger kort beskrivelse på hvilke konstruksjoner som er benyttet på bygget, det har derfor vært nødvendig å ta noen antagelser (f.eks. branncellebegrensende konstruksjoner). Brannteknisk foreligger dokumentasjon på brannalarmanlegget, lede og markeringslys og slokkeutstyr, herunder serviceavtale. Det ble ikke funnet dokumenter på at nødlys er fulgt opp på samme måte. Brannorganisasjonen må oppdateres. Rektor viste til kursing og gode rutiner for nye ansatte og vikarer. Roller er etablert, men enkelte lister må oppdateres. Instrukser på hvilke tiltak som må gjennomføres ved brann ble vist i brannperm. Det foreligger også risikoanalyser som er utarbeidet for skolen. Det foreligger dokumentasjon av utført kartlegging av branntekniske forhold ved skolen. Denne er gjennomført i 1999 og påpeker flere av de samme punktene som er gjengitte i denne sluttrapporten. Det fremgår i dokumenter at skolen er tilrettelagt for bruk etter ordinær skole tid, hvis dette gjelder musikkstudio og treningsrom i underetasjen så må det gjennomføres branntekniske tiltak som kan forbedre eksisterende forhold mht. brannsikkerhet. Det er utarbeidet en brannløsningsfilosofi (usikkert hvem som står bak denne, men er videreformidlet til Bergen brannvesen) hvor det er beskrevet flere avvik. En del av disse punktene er lukket med kompenserende tiltak som brannalarmanlegg. Som beskrevet over er det ikke mulig å kompensere lenger med brannalarmanlegg for dette hvis bygget skal tilfredsstille TEK10. Alle forhold som fraviker TEK10 er dermed tatt med i tilstandsregistreringen.

28 Etat for eiendom Marikollen skole Sluttrapport Dato: Side 27 av 38 Byggets planløsning gir gode rømningsmuligheter i de fleste arealer. Skolen er i hovedsak bygget slik at hvert klasserom er utformet som branncelle med tilgang til korridor skilt ut som rømningsvei. Bygget er delt opp med seksjoneringsvegg (brannvegg er vist på tegninger) som var vanlig etter 1969-forskriften, det er usikkert om vinduer i seksjoneringsvegg er kommet inn i ettertid. TEK 10s veiledning angir at lavtsittende ledesystem er et krav i bygg som er tilrettelagt med brukere som trenger assistanse. Dette var ikke gjeldende på prosjekteringstidspunktet og bygget har heller ikke installert et slikt anlegg. Lavtsittende ledesystem må derfor etableres. Anbefalinger av tiltak er medtatt i kostnadsestimat, under aktuell bygningsdel. Foreligger ingen dokumentasjon med hensyn på byggeteknikk og VVS Helsebygg Det foreligger ikke FDV dokumentasjon på bygget eller service avtale på slokkeutstyr eller ledesystem. Branndokumentasjonen må oppdateres. Roller er ikke etablert. Instrukser på hvilke tiltak som må gjennomføres ved brann er ikke blitt vist. Foreligger ingen dokumentasjon med hensyn på byggeteknikk og VVS 903 Universell utforming Skolebygget TEK 10; Kravet omfatter både planløsning og andre forhold som påvirker brukbarheten av byggverket, for eksempel lysforhold, lydforhold og innemiljø. Ihht byggets alder så har bygget bra planløsning og en heis som dekker alle etasjene, samt dekker minstekravet til heis. Men bygget er fra 1980, så det vil ikke dekke dagens krav i TEK 10. Terskler er flere steder ikke avfaset og ligger over eller på grensen av makshøyde på 2,5cm. Adkomst (terskler) til tilfluktsrommene er for høye. Noen steder er det laget løse ramper, som er for bratte. Dører med pumpe har ikke døråpnere og lysåpningene er flere steder ikke opprettholdt. Dagens krav er fri bredde på 0,9m, og må ikke underskride dette med mer enn 0,05m. Hvis tilkomsten til 1/10 av de generelle klasserommene er universelt utformet, så dekker man forskriften. Men anbefaler at man etterstreber å opprettholde kravene og evt utføre tiltakene for utbedring opp mot vedlikeholdsarbeider, for å oppnå full tilgjengelighet til alle klasserommene. Glassfelt, inngangsparti, dører med glass og søyler er ikke markert med kontrastmerking. Ellers har dører og vegg, ok kontrast. Det er ikke tilrettelagt men HC-wc for personale. Dvs ingen HC-wc i 2.etasje. Det er bare HC-wc i 1.etasje. Skal være ett HC-wc med inngang fra utsiden det er ikke befart. Men det med inngang fra innsiden er nyoppusset, minuset er at døren slår inn i wc og at fri bredde er innenfor toleransegrensen men ikke ihht kravet 900mm. HC-wc i garderobeareal nr 1, rom 104, er ikke tilfredsstillende og tilkomst både fra gymsal og til/fra utsiden er for trang. Det må kontrolleres om det er plass til stellebord i HC-wc i 1 etg og det må finnes en betre løsning på HC-wc/garderobe i forbindelse med gymsal. Det må etableres HC-wc i underetasjen. Hvis det er dårlige forhold å få til stellefunksjon i HC-wc i 1.etasje, så er den beste løsningen å etablere stellefunksjon i nytt HC-wc i underetasje. Tilkomst til tilfluktsrommene må utbedres både til musikkrom og til trimrom. Tar med i kostnad ramper og heving av gulv i sluser, samt innkassing av bomberomsdør. Heis har dårlig kontrastmerking fra utsiden, i 1-etasje. Mangler taktil merking av tablå, men er ellers tydelige og lett å se knapper. Siden bygget har tre etasjer så skal heis ha minimum størrelse på 1,1x2,1m. Målet innvendig i den eksisterende heisen er på 1,4x1,6m. dekker ikke kravet til snusirkel på 1,5m. det må monteres speil på dørens motstående vegg. Det er svært mangelfull skilting. Og den skiltingen som er, er lite synlig. Bl.a. så skal informasjon være lett lesbar og det skal være synlig kontrast mellom tekst og bakgrunn. F.eks. så bør tekst på skilt ved avstand på 6~10m, være på 6~7,5cm i høyde.