VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIK SKOLE

Transkript

1 VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg OLSVIK SKOLE 1. Risikobasert tilstandsregistrering med kostnader og tiltak 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging CO2-temp-RF 6. Enkel Enøkvurdering 7. Div. rapporter og målinger: a. Skansen Consult AS brannteknisk tilstandsanalyse 2009 b. Asbestkartlegging v/walther Wedberg 1999 c. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012

2 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR EIENDOM OLSVIK SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko HOVEDBYGG Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = = Stor/ kritisk risiko Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 499 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1978 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 1 Driftsmessige forhold (D) 110 Løpende drift Det syntes å være noe mangelfulle rutiner for å fange opp behovet for f. eks. utskifting av lysstoffrør/lyspærer etc. ifm. den daglige driften. Driftspersonalet bør ta daglige runder for å avdekke slike forhold 120 Renhold Rengjøringen ved skolen er generelt noe mangelfull. Renholdspersonalet klager over vanskelig tilgjengelige flater. OPAK registrerte noe mangelfullt renhold også andre steder og boningen av gulvbelegg er heller ikke tilfredsstillende. Løst utstyr må fjernes slik at hele gulvet (eller mest mulig) blir bonet. Likeså skal det bones helt inntil gulvlistene. 130 Energi Det spesifikke energiforbruket ved skolen lå i 2010 på 135 kwh/m2 år og i 2011 på 121 kwh/m2 år. Normtallet for bygget ligger på 152 kwh/m2 år. Forbruket ligger således under normen. Det skal bemerkes at 2011 var et relativt mildt år, mens 2010 var et kaldt år. Uansett anser vi energibesparelses-potensialet som lite. OPAK gjennomfører ifm.denne rapporten en forenklet enøk-analyse av bygget. Denne blir omtalt senere i rapporten. Ingen tiltak medtatt her. Rutinene bør innskjerpes og det må følges opp at allerede fastsatte rutiner følges. Ingen kostnad medtatt. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Sum eks. mva: Det må sørges for at renholdet følges opp bedre mht. utførelse og kvalitet. Rengjøringspersonalet må videre få tilgang til nødvendig utstyr slik at de kan gjøre en forsvarlig jobb. Ingen kostnad medtatt. Dette er i utgangspunktet et organisatorisk forhold Kalkyle Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Energioppfølging Kommunen har et energioppfølgingssystem (EOS) som benyttes aktivt Drift av SD-anlegg Driften av SD-anlegget fungerer tilfredsstillende. Plasseringen av Det bør finnes en bedre plass for SD-anlegget. anlegget er imidlertid meget dårlig valgt, bak et skap, bak døren i et bøttekott. 140 Vann og avløp, generelt. Ikke vurdert. 150 Avfallshåndtering Skolen har kildesortering av alt avfall i to fraksjoner. Det skilles mellom papiravfall og restavfall. Containere er plassert ute. 160 Vakthold og sikring Det er montert innbruddsalarmanlegg ved skolen. Anlegget er ca. 10 år gammelt og har således lang restlevetid. Det er ikke meldt om problemer ved anlegget. Ingen tiltak nødvendig. Ingen tiltak medtatt. 170 Utendørs Adkomsten til skolen og utendørsanleggene vurderes som generelt Ingen tiltak medtatt. tilfredsstillende. Det er ikke opplyst om forhold som vanskeliggjør driften. Hjemmel: 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 2. Arbeidsmiljøloven 3. Eltilsynloven 4. Energiloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 6. Strålevernloven 7. Kommunehelsetjenesteloven 8. Matloven 9. Forurensningsloven 10. Granneloven 11. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. PBL 13. Kulturminneloven 14. Produktkontrolloven 15. Leiekontrakt 16. Vedtak bystyre/ byråd 17. Krav i FDVU-dok 18. Forsikringskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Hjemmel/ krav Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) Snittverdi pr registrering 1,1 6,4 2,25 67 SUM DRIFTSMESSIGE FORHOLD NETTO Side 1 av 8

3 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 2 Bygning 210 Grunn og fundamenter Bygget står på plasstøpte betongfundamenter antatt fundamentert til faste masser. Det er ikke registrert skader/feil ved grunn eller fundamenter som tilsier tiltak. Det er registrert at en ekspansjonsfuge på byggets nedside (fløy A) hvor fugemassen slipper fra underlaget. Dette tyder på noe bevegelser i bygningskroppen, noe som er ganske normalt. Utbedre/tette ekspansjonsfuge og monterer beslag over. 220 Bæresystemer Byggets bæresystemer er utført i plasstøpte betongkonstruksjoner som Ingen tiltak medtatt. veggskiver, dekker og søyler. Det er også noen limtredragere i skråtakene. Det er ikke registrert forhold som indikerer svikt eller skader i de bærende systemene. 225 Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er fremlagt en brannteknisk tilstandsvurdering for skolen, utført av Sansen Consult AS, datert Av denne framgår det at det er enkelte avvik hva angår brannsikkerheten ved skolen. Disse er medtatt i de relevante punktene under. Det er ingen avvik hva angår den bærende konstruksjonen. Ingen tiltak medtatt. 230 Yttervegger Ytterveggene som består av ubehandlede betongvegger, malt trepanel og noen mindre felt med ubehandlet tegl har behov for ulike vedlikeholdsarbeider i perioden. Her medtas kostnader til utbedring av skader og beskyttelse av de ubehandlede betongveggene. 230 Yttervegger Teglfelt på ingangssiden må rengjøres for mose og deretter impregneres for lengre levetid. 230 Yttervegger Trepanelet må vedlikeholdes/males innen 5-7 år ut fra vanlige levetidsbetraktninger. Her medtas budsjettsum for arbeidene. 234 Utv. vinduer, dører, porter Vinduer og dører er av nyere dato fra hhv (de fleste) og noen fra 1995 da tilbygget ble oppført. Tilstanden vurderes som god og både vinduer og dører har lang restlevetid. Ingen tiltak nødvendig bortsett fra nødvendig ettersyn og kontroll. Ingen kostnad medtatt. 2, 3 og 12 4 og 5 5 og og Solavskjerming Ikke relevant. 240 Innervegger Innerveggene er av ulik utførelse og vedlikeholdt stand. Generelt holder de innvendig lokaler en standard typisk for byggeåret. Det er kun utført det aller nødvendigste av løpende vedlikehold og utskiftinger kun ved behov. Generelt bærer skolen preg av mye slit og elde. 244 Innv vinduer, dører, foldevegger De innvendige dørene framstår som slitte, en del med mindre skader og dører til klasserommene har i hovedsak ikke brannklassifisering som påkrevd. Innvendige vinduskarmer/utforinger er lakkert. 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting OPAK har ikke kontrollert de ulike brannskiller etc. Dette er gort i egenbrannteknisk rapport hvor det framkommer avvik ved brannceller. 250 Dekker Dekkene er utført i plasstøpt betong. Det er ikke avdekket forhold som indikerer skader eller svikt i disse Gulvene er i hovedsak belagt med banebelegg. Det er noe ulik alder på disse, men generelt bærer gulvene preg av slitasje og elde. På toaletter er det benyttet fliser. Også disse bærer preg av elde. 256 Himlinger Himlingene i korridorer og fellesarealer er hovedsakelig fra byggeåret og består av nedforede, perforerte stålprofiler. I en del klasserom er himlingene oppgradert til nyere standard. OPAK anbefaler at det settes opp en plan for en komplett oppgradering av samtlige innvendige vegger i løpet av en 5 års periode. Ikke rengjøringsvennlige 10, materialer byttes ut og eventuelle ombygginger for å lette renholdet bør vurderes. 14- Her medtas en estimert budsjettsum for arbeidene. 17 Innvendige vinduskarmer bør males og samtlige innvendige dører byttes. Hvor nødvendig monteres brannklassifiserte dører. Medtar kostnader for utbedring av avvik i nevnte rapport. Ingen tiltak medtatt. OPAK anbefaler at gulvbeleggene i hele skolen skiftes ifb. med den anbefalte oppgraderingen av innvendige arealer i pkt. 240 over. Her medtas en budsjettsum for utskifting av alle gulvbelegg slik at skolen får et enhetlig utseende. OPAK anbefaler at resterende himlinger oppgraderes til en mer moderne standard. Dette bør gjøres ifm. utskifting av lysarmaturer. Her medtas kostnader for utskifting av himlingsplater. Det må også påregnes noe maling av platehimlinger i en del rom ifb. md oppgredering av lokalene. 15, Yttertak Yttertakene består dels av flate papptekkede tak med ballastsingel, fra byggeåret. På nybygget er det også papptekking, men her er det ikke lagt singel. På skråtakene (pulttak) er det tekking med korrugerte For å få "nullstilt" takene er det OPAKs anbefaling at en planlegger en utskifting av alle takene innen 1-3 år. Dette gjelder også skråtakene. Også nybygget bør inkluderes slik at en har samme alder/stand på hele taket. Her medtas kostnader stålplater. Papptekkingen har generelt utgått på dato og platetekkingen, til fjerning av ballastsingelen og legging av ny membrantekking (papp/pvc) på 28- som er malt i den senere tid, vurderes også å nærme seg sin maks forventede levetid. Det er registrert mye dårlige beslagsløsninger, spesielt på skråtakene. de flate taken. På skråtakene legges ny platetekking. 36 Som et mulig enøk-tiltak medtas tilleggskostnader ved etterisolering av takene før ny tekking legges. Tiltaket er ikke økomisk løønsomt, men vil bidra til redusert energibruk og forbedret innemiljø Side 2 av 8

4 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) 265 Gesimser, takrenner og nedløp Tilstanden på gesimsbeslag, renner og nedløp er lite tilfredsstillende. Kostnad er medtatt i punktet over. Dette bør derfor byttes ved omtekking av taket. 270 Fast inventar Ikke vurdert. 271 Murte piper og ildsteder Ikke vurdert. 273 Kjøkkeninnredning Tilstanden på skolekjøkkenet og kjøkkenet på lærerværelset vurderes Ingen kostnad medtatt som tilfredsstillende. Lang restlevetid. 275 Skap og reoler Ikke vurdert. 276 Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert. 277 Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Ikke vurdert. 280 Trapper, balkonger mm Bygget har fem innvendige trapper. I den eldste delen er det betongtrapper med inntrinn med terrazzobelegg og åpne opptrinn. Det er stålrekkverk med horisontale trebord. I nybygget er det betongtrapp med tette opptrinn og stålrekkverk med vertikale spiler og håndløper i tre. Det er utkragede betongbalkonger på byggets nedside, med betongbrystning. Balkongene har mye mosevekst hvilket tyder på mye fukt i betongen. Det er også registrert forhold som indikerer pågående armeringskorrosjon. Trappene har lang restlevetid med ifm. en oppgradering av de innvendige lokalene bør en bytte ut rekkverkene i den gamle delen (4 stk) til rekkverk som tilfredsstiller gjeldende forskrifter. Dagens rekkverk har for store åpninger og er klatrebare. Medtar budsjettsum for utskifting av rekkverket (ombygging) Trapper, balkonger mm Det må iverksettes tiltak for å utbedre skader og beskytte balkongen mot videre nedbrytning. OPAK anbefaler at det først foretas en utvidet betongkontroll av balkongene før arbeidet starter. Dette for å avklare skadeomfang og årsak. Her medtas budsjettsum for kontroll og utbedringer Tribuner og amfier Ikke relevant. 286 Baldakiner og skjermtak Er medtatt under yttertak. 290 Andre bygningsdeler Ikke vurdert. Snittverdi pr registrering 1,6 6,2 2, SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Det er tidstypiske sanitæranlegg i bygget fra byggeåret. Anleggene vurderes å være i tilfredsstillende stand, alder tatt i betraktning. Mange gamle blandebatterier som to-greps armaturer. Elev-toalettene spesielt, framstår i meget dårlig stand og flere er stengt. OPAK anbefaler en full rehabilitering av alle skolens toaletter/vaskerom slik at disse får en standard nærmere dagens krav til slike. Her avsettes en sum til oppgradering/utskifting av sanitæranleggene. Nødvendige bygningsmessige tilpasninger medtas her. 10 og Varmeinstallasjoner Bygget har elektrisk oppvarming se kapittel Brannslokking Det vurderes å være tilfredstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt Gass og trykkluft Ikke relevant. 350 Prosesskjøling Ikke relevant. 360 Luftbehandling Skolen har balansert luftbehandling med gjenvinning, fra Det er et aggregat på m3/h og et aggregat på m3/h, begge med roterende gjenvinner. Det er i nyfløyen for ungdomstrinnet et luftbehandlingsanlegg på m3/h med kryssgjenvinner fra Det er utvendig kortslutning mellom avkast og inntaksrist. Luftbehandlingsanleggenes tilstand vurderes generelt som ikke tilfredsstillende. Anleggene har passert forventet levetid og har for lave luftmengder og for dårlig luftfordeling. Det bør etableres nye moderne ventilasjonsanlegg etter dagens krav til innemiljø. Arbeidene må prosjekteres. Anbefales samkjørt med øvrige anbefalte oppgraderingsarbeider innvendig. Det medtas beløp for bygningsmessige arbeider samt nødvendige tilhørende installasjoner Komfortkjøling Ikke relevant. 380 Vannbehandling Ikke relevant. 383 Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,7 5,3 3,00 63 SUM VVS NETTO Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Side 3 av 8

5 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft Fremføring av el-kabler er forlagt på kabelbruer, i elkanaler på vegg og skjult i rør i vegger og tak samt noe åpent forlagt. Føringsveier og jording vurderes å være i god stand. Anleggene er i prinsippet fra byggeåret, men det er gjort en del utskiftinger ved behov. Ingen tiltak nødvendig, men ved en oppgradering av innvendige flater vil det sannsynligvis medføre noen omlegginger/oppgraderinger av føringsveier og kabelstrekk. Medtar budsjettsum Høyspent forsyning Trafo plassert utenfor bygget. Dette er netteiers ansvar. Ingen tiltak medtatt. 430 Lavspent forsyning Hovedtavlen, som er plassert i eget rom i u. etasjen er fra byggeåret. Åtte stk. underfordelere er også av eldre årgang, trolig fra byggeåret. Stigeledninger vurderes også å være fra byggeåret, dog i god stand. Fordelerne har skrusikringer og tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet. Forventet levetid for fordelere er 30 år +/- 10 år. Anleggene har således nådd forventet levetid og bør skiftes av brann- og personsikkerhetshensyn 440 Lys Bygget har lysanlegg med kompaktarmaturer og lystoffarmaturer av ulik alder som er i tilfredsstillende stand alderen tatt i betraktning. Det ble opplyst at ca. 50 % av lysarmaturene ble skiftet i midt på 2000-tallet i følge omvisere. Deler av anlegget har således lang restlevetid. 443 Nødlysutstyr Skolen har tidsmessig nødlysanlegg fra ca som vurderes å være i god stand og md lang restlevetid. Skifte 8 gamle underfordeler, samt hovedtavlen. Dette fordi de etter vanlige levetidsbetraktninger har passert forventet levetid. 52 og 53 Skifte resterende deler av de gamle lysarmaturene. Dette bør gjøres ifm. den anbefalte oppgraderingen av de innvendige lokaler. 49 og 51 Ingen tiltak medtatt, forutsatt regelmessig ettersyn Elvarme Noen nyere oljefylte varmeovner, men for det meste eldre gjennomstrømsovner og noe strålvarme. Anleggene med de nye Skifte alle de gamle gjennomstrømsovnene. Skifte strålevarme i tak til oljefylte ovner på vegg. Medtar budsjettsum. ovnene framstår i generelt tilfredsstillende stand, men de gamle gjennomstrømsovnene anses å være utgått på dato. De gamle ovnene utgjør dessuten en viss skoldefare Reservekraft Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,4 3,0 2, SUM ELEKTRO NETTO Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatiseringsanlegg er lagt på Ingen tiltak nødvendig. brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang restlevetid. 520 Integrert kommunikasjon Ikke relevant. 530 Telefoni og personsøking Ikke vurdert. 540 Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert. 542 Brannalarm Det er installert brannalarmanlegg i bygget med 11 stk. detektorer, i fellesarealer, som er ca. 10 år gamle. Anlegget er, etter OPAKs vurdering, modent for oppgradering/fornying. Installere nytt heldekkende brannalarmanlegg Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Nyere innbruddsalarmanlegg fra ca med bevegelses-detektorer Ingen tiltak nødvendig. og kameraovervåking. Anlegget er i god stand og har lang restlevetid Pasientsignal Ikke relevant. 545 Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert. 549 Andre deler for alarm og signal Ikke vurdert. 550 Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert. 560 Automatisering Web- basert SD anlegg fra ca for styring av ventilasjon og varme. Medtar utgifter for flytting av SD-anlegget. Anlegget er plassert bak et skap, bak døren i et bøttekott. Vanskelig å betjene. Brukere ønsker det flyttet til et mer praktisk sted Instrumentering Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,3 5,5 2,50 73 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Side 4 av 8

6 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 6 Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant. 620 Person og varetransport Det er en heis i bygget med 2 stopp. Heisen er fra 1980 og opplyses å fungere tilfredsstillende. Den benyttes relativt lite. Forventet levetid på Ingen tiltak medtatt, men tilstanden må vurderes på nytt ine 10 år. heiser er 40 år +/-10 år. Heisen antas å ha en restlevetid på 10 år Transportanlegg for småvarer Ikke relevant. 640 Sceneteknisk utstyr Ikke relevant. 650 Avfall og støvsuging Ikke relevant. 660 Fastmontert spesialutrustning for Ikke relevant. virksomhet(storkjøkken) 670 Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant. 690 Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 2 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 7 Utendørs 700 Utendørs generelt Utendørsområdene er godt opparbeidet med store asfalterte plasser, lekeplasser, natursti med mer. Det er også noen grøntområder hovedsakelig på byggets nedside som ikke benyttes av elevene. Anleggene må holdes vedlike ved regelmessig ettersyn og vedlikehold. Avsetter et beløp for diverse vedlikehold og utskiftinger i perioden. Blant annet oppretting av heller, kantstein, fjerne mose fra heller etc Bearbeidet terreng Ikke vurdert. 720 Utendørs konstruksjoner Ikke relevant. 721 Støttemurer og andre murer Ikke relevant. 722 Trapper og ramper i terreng Det er en betongtrapp mellom øvre og nedre nivå ved uteområde ved Medtar sum for utbedring av skifertrapp. nybygget. Trinnene er belagt med skifer. Noen skader er registrert Frittstående skjermtak, leskur mv Det er et frittstående skjermtak i stål med betongvegger mellom skolen OPAK anbefaler at betongen beskyttes som fasadene på bygget, stålet og hallen. Det er registrert en del korrosjon på stålbjelker/søyler og rustbehandles og stålplatene skiftes ut. Medtar budsjettsum for arbeidene spesielt på de korrugerte stålplatene som har en mengde hull av denne grunn Gjerder, porter og bommer Ikke relevant. 726 Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant. 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner Ikke relevant. 730 Utendørs røranlegg Overvannshåndtering med kummer til offentlig nett. Brannhydranter for tilknytting av brannvesenet. Det er ikke meldt om problemer med anleggene og tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Ut fra vanlige levetidsbetraktninger har anleggene noe restlevetid. 740 Utendørs elkraft Utvendig belysning fra flere mastarmaturer og armaturer på fasaden, styrt av moderne lysstyring. Anleggene har lang restlevetid, men noe utskiftinger må påregnes. 750 Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke relevant. 760 Veier og plasser Det er asfalterte veier og plasser på skolens inngangsside. Det er registrert noem sprekker og svanker i asfalten. Noe vedlikehold/utskiftinger må påregnes de neste 10 årene. Anbefaler videokontroll av røranlegget for å bestemme tilstanden nærmere, før eventeuelle tiltak bestemmes. 4 stk. gamle mastarmaturer som ikke er skiftet bør fornyes. Medtar budsjettsum for diverse utbedringer av asfaltdekket. 38 og Parker og hager Medtatt i punktene over. 780 Utendørs infrastuktur Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,3 7,2 2,17 46 SUM UTENDØRS NETTO Side 5 av 8

7 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt Det er framlagt en del rapporter/informasjon vedr. diverse undersøkelser, energiforbruk, kontroll av diverse brannsikkerhetsutstyr med mer. Det er imidlertid ikke framlagt noen systematisert informasjon fra skolens side, men det ble opplyst at slike fantes. Disse er ikke kontrollert. 901 FDV-dokumentasjon Det finnes noen FDV-permer ved skolen. Disse omhandler for det meste de tekniske anlegg. Det syntes ikke som om disse brukes veldig aktivt. De var ikke oppdatert. For å få til et godt fungerende vedlikehold av bygget, er det viktig at en har et godt utarbeidet, og sporbart, FDVsystem. Det må utarbeides et bedre og mer komplett FDV-system. Dette gjelder både fra skolens side og kommunens. Det avsettes ikke noe beløp for dette da dette kan gjøres av driftspersonellet Fagrapport bygningsvern kulturminne Ikke relevant. 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Bygget er ikke særskilt tilpasset dagens krav til universell utforming. Det er imidlertid ikke meldt om noen problemer i forhold til dette i dag. Bygget har heis og dørene er generelt brede, uten terskler, noe som gjør adkomsten til bygget og de ulike rom enkel. Det er imidlertid rom for forbedringer. 904 Fleksibilitet Fleksibilitetet i bygget vurderes som tilfredsstillende. Det kan relativt enkelt gjøres ombygginger. Ifm. de anbefalte tiltak til oppgraderinger over inngår det at en hensyntar dagens krav til universell utforming. Dette må prosjekteres. Kostnader ligger i de ulike postene over Ingen tiltak nødvendig Arealbruk Arealene benyttes iht. tiltenkt formål. Det er ikke registrert forhold som anses kan være i strid med forskriftene. 906 Sertifiseringer Det er ikke framlagt noen former for sertifisering av byggene. 910 ENØK generelt 911 Enøkrapport Det er utarbeidet en forenklet enøk-rapport ifm. denne rapporten. Her anbefales noen energibesparende tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre noe fram i tid. Tiltakene vurderes ikke å være økonomisk lønnsomme. 912 Energiattest/ Energimerking Det er krav om at alle næringsbygg over 1000 m2 skal ha gyldig energiattest. Det foreligger ikke energiattest for Olsvik skole Det må utarbeides energiattest for skolen Energivurdering av tekniske anlegg Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg utført iht Ingen kostnader medtatt. NVE sine krav og skjema. Dette foreligger ikke. OPAK anbefaler at en venter med dette til anleggene er oppdatert/utskiftet Helsemessige forhold-generelt 921 Arbeidsmiljø Det foreligger rapport fra Bergen kommune med kartlegging av helseplager hos ansatte ved skolen samt en kartlegging av toalett- og dusjforholdene for de ansatte ved skolen. Svarprosenten på den første var meget lav, men det framkommer at det er endel plager med hodepine, tette luftveier og tørrhet og irritasjon i huden. Toalett- og Det er medtatt kostnader for utbedring av forholdene i de ulike tiltak over. dusjforholdene framstår som tilfredsstillende iht. kartleggingen, men dette er ikke OPAKs vurdering etter befaring. I kartlegging er hele Olsvik skole sett under ett, dvs. hallen med sine anlegg inngår. På selve Olsvik skole er forholdene mangelfulle og tilstanden er mindre god Renholdsplan/ kvalitetsnorm OPAK har ikke fått forelagt noen renholdsplan, men dette skal finnes i følge brukerne. Det er etter OPAKs vurdering mangelfullt renhold ved skolen. Rutiner må gjennomgås og innskjerpes samtidig som rengjøringspersonell for tilgang til nødvendig utstyr for å rengjøre alle flater. Gjennomgang og eventuelt utbedring av rutiner. Oppfølgingen av disse må innskjerpes (kontroll). Ingen kostnad medtatt Inneklimaplan Det er ikke framlagt noen inneklimaplan. Det er usikkert om slik finnes Driftsplan EFE opplyser at driftsplan vil etableres når kontrollmodul i BkBygg er implementert ila. få år. 925 Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant. Side 6 av 8

8 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 926 Separat vannforsyning Ikke relevant. Skolen er tilkoblet kommunal vannforsyning. 927 Atmosfærisk miljø Ikke vurdert, men det er ikke opplyst om slike plager CO2, CO Det er foretatt CO2 målinger i tre rom ved skolen. I to av rommene ble Det er anbefalt utskifting av dagens luftbehandlingsanlegg i punktene over. I det målt forhøyede verdier deler av dagen, noe som indikerer mangelfull mellomtoden før det innføres hyppigere lufting av klasserommene og en bør luftutskifting., dvs. dagens luftbehandlingsanlegg har for liten kapasistet. unngå dobbeltimer, med mindre lufting kan foretas underveis. Ingen kostnader medtatt Mugg/sopp/råte/ fukt Det er ikke meldt om problemer med verken mugg, sopp, fukt eller råte i bygget. Ifb. med CO2 målingen er luftinnholdet i luften målt. Alle ligger innenfor normen. Det er imidlertid registrert noe stående vann i krypkjeller mot øst. Ventilasjonen her syntes imidlertid god, så det syntes ikke å skape problemer. Forholdene syntes ikke å ligge til rette for mugg, sopp eller råte, men en bør hele tiden være på vakt overfor endringer i luftkvaliteten. Ingen tiltak medtatt her Andel Utviklingskostnad (U) 9273 Skadedyr Der foreligger ingen rapporter eller opplysninger om tilstedeværelse av Ingen tiltak medtatt noen skadedyr Legionella Det er ikke meldt om noen problemer relatert til legionella problematikk. Ingen tiltak medtatt. Det er ingen dusjanlegg. Ellers opplyses det at EFE utfører regelmessig kontroll av legionella vha. vannprøver og kontroll av vanntempereatur i beredere Asbest Det foreligger en rapport fra 1999 hvor det påpekes at det ikke er registrert asbestforekomster i selve bygget, men det er en asbestplate i Ingen tiltak medtatt. avtrekksskap i naturfagssalen. Det vites ikke om skapet fortsatt er i bruk. Det er imidlertid ingen risiko for asbesstøveksponering i følge samme rapport. 928 Termisk miljø Ikke vurdert Temp, RF Det er foretatt noen målinger av temperatur og relativ fuktighet i tre rom ifb. med CO2 målingene. Disse viser noe høye temperaturer deler av dagen. Hyppigere lufting vil bedre dette, inntil nytt ventilasjonsanlegg er installert. Ingen tiltak medtatt Aktinisk mijø Det er foretatt noen enkle lysmålinger i enkelte rom. Disse viser meget dårlig lys i korridorene og noe lavt i lærernes arbeidsværelse. Ingen tiltak medtatt her. Belysningen er anbefalt skiftet ut i punktene over Belysning Se over Radon Det foreligger ingen rapport med radonmålinger. Dette vil bli utført i løpet Ingen kostnad medtatt av 2013 i følge EFE Elektriske og magnetiske felt Ikke vurdert. 930 Akustisk miljø Ingen kjente problemer. OPAK har ikke særskilt vurdert dette. 931 Mekanisk miljø Ikke vurdert Støvdeponi Se punkter om rengjøring over Inngangsparti. Ikke særskilt vurdert Innesko og garderobeløsninger Ikke nærmere vurdert, men det er ingen garderobeløsning for elevene Fallsikring Det er ikke avdekket noen områder med manglende fallsikring. Vi påpeker likevel at rekkverket i trappene i den gamle delen ikke er iht. Ingen tiltak medtatt her. dagens forskrifter. Dette er medtatt under kap. 2 over, trapper Skoldefare Ikke særskilt vurdert, men det er en viss skoldefare forbundet med bruk av de gamle gjennomstrømningsovnene. Se el. 940 Miljømessige forhold-generelt OPAK har ikke fått forelagt noen opplysninger om tilstedeværelse av giftstoffer i bygget. Det er ingen nedgravde oljetanker. 960 Sikkerhetsmessige forhold-generelt 961 Branntekniske forhold Det er framlagt en brannteknisk tilstandsvurdering av eiendommen utarbeidet av Skansen Consult datert I følge denne er det Tiltak er medtatt i punktene over. diverse avvik hva angår brannsikkerheten. Dette gjelder brannceller, brannalarm, brannklassifiserte dører med mer. 962 Elektrotekniske forhold Det er ikke framlagt rapporter fra lovpålagt internkontroll av de elektriske Ingen tiltak medtatt. anlegg. I følge kommunen foretar de jevnlig slik kontroll. Rapporter skal oppbevares på skolen. 963 Tilfluktsrom Skolen har tilfluktsrom på ca. 125 m2 i underetasjen. Tilstanden er ikke Ingen tiltak medtatt nærmere vurdert. I tillegg er det tilgang til stort tilfluktsrom i Olsvikhallen. 964 Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant. 966 Trafikksikringsplan Ikke framlagt. 967 Ras- og flomsikring Eiendommen ligger ikke i et ras- eller flomutsatt område. Merkostnad ENØK (U) Side 7 av 8

9 Prosjekt Oslo OPAK Olsvik skole - Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Snittverdi pr registrering 1,5 5,3 2, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,4 5,8 2, Side 8 av 8

10 Byggnavn Etat for eiendom Tilstandsregistrering summert Olsvik skole Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Det fremgår av detaljregistrering anbefaling om tiltaksår Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Merkostnad TOTALT BTA Brukere TG KT risiko Score HOVEDBYGG < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år ENØK ekskl ENØK (0-10år) (0-10år) 1 Driftsmessige forhold (årskostnad) D 0 (anbefalte forbedringer) U 2 Bygning V U VVS V U 4 Elkraft V U 5 Tele og automatisering V U 6 Andre installasjoner V 0 U 7 Utendørs V U 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 1,1 1,6 1,7 1,4 1,3 1,0 1,3 1,5 6,4 6,2 5,3 3,0 5,5 8,0 7,2 5,3 2,25 2,72 3,00 2,80 2,50 1,00 2,17 2, Total driftskostnad årlig eks. mva (1) D 0 Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U 700 Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,4 5,8 2, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (Store helseplager for flere brukere). Avstengning sannsynlig nødvendig. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 1

11 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 1 av 9 Bilde nr. 1 Olsvik skole, Olsvikåsen 51. Gnr/ bnr. 123/315 Kilde: Bilde nr. 2 Bygget står på betongfundamenter satt på fjell. Bilde nr. 3 Som bilde nr. 2. Bilde nr. 4 Bærsystemer i pulttak med limtredragere. Bilde nr. 5 Bærende vegger i plasstøpt betong. Bilde nr. 6 Yttervegger med liggende trepanel.

12 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 2 av 9 Bilde nr. 7 Yttervegger i ubehandlet råbetong. Beslag mangler dryppkant eller ligger for tett inntil fasaden. Bilde nr. 8 Yttervegg med synlige betongsøyler. Bilde nr. 9 Det er noen mindre partier med ubehandlet tegl. En del mosevekst i fugene tyder på mye fuktoppsug. Bilde nr.10 Toalettene framstår som gamle og slitte. Bilde nr.11 Skadet branndør i korridor. Bilde nr.12 Ekspansjonsfuge i fasaden sprekker.

13 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 3 av 9 Bilde nr.13 Ufullstendig utformet sålebenkbeslag. Bilde nr.14 Malte platevegger innvendig her med skade. Bilde nr.15 I korridorene er det ubehandlede teglvegger på den ene siden. Vanskelige å rengjøre. Bilde nr.16 Skolekjøkkenet er nylig oppgradert. Bilde nr.17 Typisk klasserom med gamle, slitte flater. Bilde nr.18 Perforerte stålplater i himlingen i fellesarealer.

14 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 4 av 9 Bilde nr. 19 Fra lærernes arbeidsværelse. Bilde nr. 20 Klasserom med nyere systemhimling. Bilde nr. 21 Malte tresonittplater i korridor. Bilde nr. 22 Ulike, slitte og eldre gulvbelegg. Bilde nr. 23 Skjøter i gulvbelegget samler støv og skitt. Bilde nr. 24 Eldre skjoldet gulvbelegg. Skyldes delvis dårlig boning.

15 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 5 av 9 Bilde nr. 25 Eldre, stygt tregulv i sløydsalen. Bør slipes og lakkes. Bilde nr. 26 Trapp i den eldste delen har åpne opptrinn. Rekkverket er ikke iht. dagens forskrifter. Bilde nr. 27 Trapp i nybygget i betong. Mangler håndløper på vegg. Bilde nr. 28 Yttertak med papptekking og ballastsingel, trolig far byggeåret.. Bilde nr. 29 Papptekkingen er lappet på flere steder. Bilde nr. 30 Det er mye dårlige beslag å pulttakene.

16 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 6 av 9 Bilde nr. 31 Korrugerte stålplater på pulttakene er malt i løpet av de siste 10 årene. Bilde nr. 32 Mange overlys er skiftet pga. hærverk. Bilde nr. 33 Tak på nybygg har også papptekking, men uten ballastsingel. Bilde nr. 34 Et mindre område er tekket om med PVCmembran. Bilde nr. 35 Gammel oppsprukket takpapp rundt overlyset. Bilde nr. 36 Dårlig utbedret beslag på pulttak.

17 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 7 av 9 Bilde nr.37 Frittstående skjermskur i stål og betong. Bilde nr.38 Det er registrert noe rust på søyler og dragere. Bilde nr.39 Det er mye rust på takplatene, noe som har medført at det er veldig mange hull i platene. Bilde nr.40 Utvendig asfaltert plass på inngangssiden. Bilde nr.41 Natursti. Bilde nr.42 Drensrør i kjelleren har løsnet. Må festes for å unngå at drensvann renner inn i kjelleren.

18 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 8 av 9 Bilde nr.43 Gamle to-greps blandebatterier bør skiftes. Bilde nr.44 Dårlig luftfordeling fra bakantinnnblåsning og firkantrister. Bilde nr.45 Lave luftmengder fra takdiffusorer. Bilde nr.46 Ventilasjonssystemer fra 1978 med lave luftmengder og levetiden er oppbrukt. Bilde nr.47 Ventilasjonssystem fra 1993 med utvendig «kortslutning» mellom inntak og avkast. Bilde nr.48 Ventilasjonssystemer fra 1978 med lave luftmengder og levetiden oppbrukt.

19 Bergen kommunale bygg Olsvik skole Olsvikåsen 51 Side 9 av 9 Bilde nr.49 Belysningsutstyr gir dårlig lys enkelte steder og bør av dene grunn samt alder, skiftes. Bilde nr.50 Gamle panelovner bør skiftes til nye oljefylte ovner for å unngå skoldefare. Bilde nr.51 Gammelt belysningsutstyr bør skiftes. Bilde nr.52 Gamle underfordelere med skrusikringer fra 1978 bør oppgraderes/skiftes. Bilde nr.53 Gammel hovedtavle fra 1978 bør oppgraderes/skiftes. Bilde nr.60

20

21

22

23

24

25

26 1.1 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Rom Rom Arbeidsrom Olsvik Skole Hovedbygg Rom nummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp max/min Relativ luftfukt (%RF) max/min Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Klasserom / / ppm 21,4/19,1 30,0/24,5 Ja Klasserom / / ppm 23,1/19 36,5/25,3 Ja Arbeidsrom lærere / / ppm 23,6/21,6 30,1/23 Ja Anbefalte tiltak CO2-nivå; se omtale under matrisen. Tilstrebe jevn temp. på C. CO2-nivå; se omtale under matrisen. Tilstrebe jevn temp. på C. Tilstrebe jevn temp. på C. Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: Klasserom 2; Klasserom 12; Arbeidsrom 3; Registrerte CO2-nivåer forteller om overskridelse av anbefalt norm for store deler av dagen. Slik resultatene viser anbefales et bedret luftskifte. Det bør ikke gjennomføres dobbelttimer med mange elever slik ventilasjonssituasjonen er pr. måletidspunkt, det bør luftes mellom skoletimene. Luftfuktigheten er ok. Registrerte CO2-nivåer forteller om overskridelse av anbefalt norm for store deler av den del av dagen hvor rommet er i bruk. Slik resultatene viser anbefales et bedret luftskifte. Det bør ikke gjennomføres dobbelttimer med mange elever slik ventilasjonssituasjonen er pr. måletidspunkt, det bør luftes mellom skoletimene. Luftfuktigheten er ok. CO2-nivået overskrider ikke anbefalt norm. Luftfuktigheten er ok.

27 Olsvik Skole Hovedbygg Rom 12 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Tue 27 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

28 Olsvik Skole Hovedbygg Rom 02 måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Tue 27 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

29 Olsvik Skole Hovedbygg Arbeidsrom 3 måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Tue 27 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

30

31

32

33

34

35

36 KONSULENT- FIRMA_LOGO ENØKRAPPORT FOR OLSVIKHALLEN OG OLSVIK SKOLE Desember 2012

37 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING Yttervegger [23] Vinduer [24] Dekker [25] Yttertak [26] Dører [27] VVS Sanitær [31] Varme [ 32] Luftbehandling [36] Kjøling [37] ELKRAFT Lys [44] Elektrisk varme [45] AUTOMATISERING DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER ENERGIATTEST OG ENERGIVURDERING AV TEKNISKE ANLEGG BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK 1 ETTERISOLERING TAK TILTAK 2 TILTAK BELYSNING TILTAK 3 NYE VENTILASJONSANLEGG TILTAK 4 OPPVARMINGSSYSTEM Side 2

38 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Vi har laget felles rapport for Olsvik skole og Olsvikhalle. Dette er fordi de har felles måler for strøm. Sett under ett er energiforbruket lavt både i skolen og hallen, sammenlignet med normtall for tilsvarende bygninger. Det er ikke avdekket lønnsomme enøktiltak i denne rapporten, men det er flere tiltak som allikevel vi gjøre bygningene og driften mer energieffektiv samtidig som inneklima og komfort blir bedre. Det anbefales å etterisolere takene på skolen i forbindelse med rehabilitering av disse. I tillegg vil oppgradering av ventilasjon, belysning og varmeanlegg gjøre driften mer energieffektiv og forbedre inneklimaet i bygningene. I forbindelse med utskifting av ventilasjonsanlegg og oppgradering av varmeanlegg er det interessant å utrede muligheter vannbårne systemer og alternative energikilder. Bygningene er har ikke energiattest slik det er pålagt i følge Energimerkeforskriften. Oversikt over foreslåtte tiltak Nr. 1 a Tiltaksbeskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Kostnadsbesparelse [kr/år] Redusert CO 2 - utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Etterisolering av tak skole Tiltak belysning Ikke beregnet besparelse se Tiltak ventilasjon Ikke beregnet besparelse - se Tiltak varmeanlegg Ikke beregnet besparelse se 4.4 Inntj. tid [år] u- ende lig *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 -ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Side 3

39 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandskartlegging av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og beregne lønnsomhet for disse. Olsvik skole og Olsvikhallen er to av fem bygninger som OPAK har gjennomgått. Denne rapporten beskriver energibruk i bygningene og ser på aktuelle enøktiltak. Denne rapporten omfatter både Olsvikhallen og Olsvik skole da disse har felles måler for energiforbruk Rapportens formål og omfang Formålet med denne rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomheten. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring november 2012 med John Morten Kvam og Ola Thingelstad fra OPAK og representanter fra skolen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Side 4

40 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Olsvik skole er oppført i 1978 og er på to etasjer. Det er bygget et mindre tilbygg i Olsvikhallen, er en flerbrukshall der Olsvik skole pr. i dag er leietaker. Hallen er oppført i 1986 og omfatter kjeller med idrettshall over samt 2-etasjerundervisningsbygg i vestre del/fløy. Byggets adresse Olsvikåsen 51 Bygningskategori Skolebygg + idrettsbygg Byggeår Skole: 1978 og 1995 Hall: 1986 Oppvarmingssystem: Direkte elektrisk med panelovner og noe strålevarme Varmtvannsberedning: Elektriske beredere Oppvarmet areal (BRA) Skole m 2 Hall: m 2 Totalt brutto areal Ant. etg m 2 2 (1) Ventilasjonssystem: Balansert ventilasjon med gjenvinning og totalt 8 anlegg, mulighet for omluft i hallen. Annet: Bygningene har ikke energiattest, og det er ikke gjort energivurdering av ventilasjonsanleggene. Dette er et krav i Energimerkeforskriften 3.2. Bygning Yttervegger [23] Skole: Veggene er i betong og bindingsverk. Betongen er isolert innvendig med maks 10 cm isolasjon. Vi antar at det er 10 cm isolasjon også der det er bindingsverk, disse ble rehabilitert i forbindelse med fasadeprosjekt i Betongfasadene bør rehabiliteres innen 5 år. Dersom det er 10 cm isolasjon på innsiden tilsvarer det en U-verdi på ca 0,22 W/m 2 K. Det vil ikke være mye å spare på å etterisolere på utsiden, og vi anbefaler derfor ikke enøktiltak på ytterveggene. Dersom det er mindre isolasjon på innsiden, bør man se på muligheten for å legge på isolasjon på utsiden i forbindelse med rehabilitering. Hall: Vegger i bindingsverk, maks 10 cm isolasjon. Fasaden ble rehabilitert i 2009, men det ble da ikke etterisolert. Ingen tiltak er anbefalt Vinduer [24] Skole: Alle vinduene er av nyere dato <10 år, og en del ble skiftet i forbindelse med fasadeprosjektet i Hall: Vinduene er fra byggeåret (1986) ulike konstruksjoner, trekarmer og aluminiumsrammer, tilstand varierer noe. Dersom det er aktuelt å skifte ut vinduer vil det medføre energibesparelser, dagens standard vinduer er mye bedre enn de som ble installert på 80-tallet. Utskifting av vinduer vil ikke være et lønnsomt som enøktiltak alene. Side 5

41 Dekker [25] Skole: Dekker i betong. Hall: Gulv på grunn støpt plate. Ingen tiltak er foreslått Yttertak [26] Skole: Det er det både flate tak tekket med takpapp og singel oppå, og skråtak (pulltak) tekket med stålplater. Tilstanden er til dels dårlig og flere steder er det problem med lekkasjer. Takene anbefales rehabilitert innen 3 år. Det antas å være 10 cm isolasjon i takene. I dag er det krav om 30 cm isolasjon i tak. I forbindelse med omtekking av tak, kan det være aktuelt å legge inn ekstra isolasjon. For at det skal være lønnsomt forutsettes det at det ikke krever for store og kostbare bygningsmessige inngrep. Hall: Hallen har stor, buet takflate som er tekket med stålplater, disse er i dårlig stand og anbefales skiftet ut. I den forbindelse bør det leggs inn ekstra isolasjon i taket, dersom det er mulig uten for store bygningsmessige inngrep. Ut fra tegninger anslår vi at det er ca. 20 cm isolasjon i taket. Det er ikke foreslått tiltak Dører [27] Skole: Ytterdørene ble skiftet i forbindelse med fasadeprosjektet i 2009, og er i relativt god stand. Hall: Dørene er fra byggeåret (1986), og utskifting bør vurderes. Nye dører med lavere U- verdi og bedre tetting vil redusere varmetap gjennom dørene VVS Sanitær [31] Skole: det er to stk. varmtvannsberedere a 400 liter fra Det er sirkulasjonspumpe til tappestedene. Skolen har ikke egen gymsal, så behovet for varmt tappevann er lite. Ingen tiltak er foreslått. Hall: Det er to beredere, hver på 2650 liter og 50 kw. Berederne er fra bygget var nytt, og det kan være behov for utskifting av vedlikeholdsmessige hensyn, men det anses ikke som et enøktiltak Varme [ 32] Det er kun elektrisk oppvarming av både skolen og hallen. (se 3.4.2) Termostatstyring via SDanlegget Luftbehandling [36] Skole: to aggregater fra 1979 (Byggeåret) med roterende gjenvinnere. Kapasitet hhv og m 3 /h. Ett nyere aggregat (1993) dekker ny fløy med en kapasitet på m 3 /h med kryssvarmeveksler. Luftmengdene i skolen er betydelig lavere enn det som er krav og anbefaling for nybygg i dag. Side 6

42 Hall: 3 anlegg a m 3 /h med roterende gjenvinnere og omluft. ett anlegg på m 3 /h i underetasjen med kryssvarmeveksler og omluft. Et eget anlegg på m 3 /h med roterende gjenvinner for klasserommene. Luftmengdene er for lave etter dagnes standard, og løsningene er heller ikke optimale. Det anbefales utskifting av ventilasjon og oppgradering av luftmengder både på skolen i og i hallen. I forbindelse med skifte av anlegg bør det også legges opp til behovsstyring av ventilasjon Kjøling [37] Det er installert lokale fancoils for kjøling på to steder. Ingen tiltak foreslått Elkraft Lys [44] Skole: Det er en blanding av nyere og eldre lysarmaturer. (ca. 50/50) Det er ikke sentral styring av lyset. Det anbefales å skifte ut eldre armaturer og samtidig installere av styringssystem for lys. Hall: Det er eldre lysarmaturer, unntatt inne i hallen, der de er skiftet i senere tid. Lyset kan styres sentralt fra tavle i hallen, men ikke tidsstyring. Det anbefales å skifte ut eldre armaturer, og installere system for styring av lys Elektrisk varme [45] Skole: Elektriske panelovner + noe strålevarme. Utskifting anbefales. Hall: elektrisk panelovner i garderober og klasserom, noe strålevarme, oppvarming av hall via ventilasjonsanlegget. Det anbefales utskifting av panelovner og oppgradering av oppvarmingssystemet i hallen. Dette vil ikke føre til store energibesparelser, men nye systemer kan gi bedre styring og løsninger. Se også avsnitt 3.8 om alternative energikilder Automatisering Automatisering [56] Skolen: WEB-basert SD- anlegg styrer varme og ventilasjon. Det er ikke SD-anlegg for hallen. Side 7

43 Varme, lys og ventilasjon i hallen bør også knyttes til SD-anlegg Drift og oppfølging av energiforbruk Det er etablert energioppfølgingssystem (EOS) ved bruk av Min Bedrift Energiregnskap fra Fjordkraft. og det er fulgt opp med statistikk for årlig energiforbruk fra Det er felles måler for hallen og skolen, og det gjør at man ikke kjenner energibehovet til For å få bedre oversikt og kontroll over energiforbruket, anbefales det å installere målere slik at energiforbruket i hallen og ved skolen kan måles hver for seg. Det kan også være interessant med egne målere for ventilasjon og varme for å få en god oversikt over hva energien brukes til Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt [kwh/år] Spesifikt [kwh/m 2 år] Normtall (Ref:Enøk Normtall Enova) skole: 152 hall: 137 Forbruk før enøk (snitt 2010/2011) skole og hall 128 Beregnet forbruk etter enøktiltak Beregnet besparelse Fra tabellen ser vi at de foreslåtte enøktiltakene vil redusere energiforbruket med kwh pr. år, som med de energiprisene som er lagt til grunn for beregningene tilsvarer ca kroner. Besparelsen omfatter kun tiltaket med etterisolering av takene. De øvrige besparelsene er vanskelig å beregne nøyaktig. Spesifikt energiforbruk i bygningene er relativt lavt, og er ligger under normtall for eldre skolebygninger. Det er ikke noe stort potensiale for lavere energiforbruk, men det er mulig å bedre komfort gjennom oppgradering av ventilasjon og belysning. Ved valg av energieffektive løsninger kan dette gjøres uten at energiforbruket øker nevneverdig Vurdering av alternative energikilder Olsvik skole og Olsvikhallen dekker i dag hele sitt energibehov med elektrisitet. Det er per i dag ikke lagt til rette for å benytte andre energikilder til oppvarming eller varmt tappevann. En konvertering til andre energikilder (fjernvarme eller varmepumpe) krever at det installeres et vannbårent varmeanlegg med radiatorer til romoppvarming, og varmtvannsbatterier i ventilasjonsanlegg for oppvarming av ventilasjonsluften. Side 8

44 En overgang til vannbåren varme gir i seg selv ingen energibesparelse, men kan være interessant i et lengre perspektiv og av globale miljøhensyn. I dagens forskrifter (TEK 10) er det krav om at «minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.» Det er unntak dersom «det dokumenteres at naturforhold gjøre det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. Dersom det blir aktuelt å skifte ut eksisterende ventilasjonsanlegg og varmeanlegg, vil vi anbefale at det gjøres en grundigere vurdering av hvilke alternative energikilder som kan være aktuelle og om det kan være fornuftig med omlegging til vannbåren varme Energiattest og energivurdering av tekniske anlegg Energimerkeforskriften krever at alle bygninger over 1000 m 2 skal ha energiattest. For skolebygninger betyr dette at det må gjøres en dynamisk beregning iht NS 3031, denne lastes inn i Energimerkesystemet og bygningen en energikarakter og energiattest. Energiattesten eller et sammendrag av denne skal være synlig oppslått for brukerne av bygningen. Forskriften stiller også krav til at alle klima anlegg med nominell effekt på mer enn 12 kw eller anlegget betjener et oppvarmet bruksareal på over 500 m 2. Norge vassdrags og energidirektorat har ansvar for energimerkeordningen og mer informasjon finnes på Energiattesten sier noe om bygningenes energitilstand, og den skal også inneholde en tiltaksliste som skal gi oversikt over kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak på bygningskroppen eller bygningens tekniske anlegg. Målt energibruk skal også oppgis i energiattesten. 4. Beskrivelse av tiltakene I denne rapporten er det foreslått 4 tiltak Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris 1 kr/kwh Gjennomsnittlig energipris 1 kr/kwh Kalkulasjonsrente 5 % Side 9

45 4.1. Tiltak 1 Etterisolering tak Dagens tilstand: Skole: Det antas å være 10 cm isolasjon i tak, tilstand til takene er til dels dårlig med en del lekkasjer. Vi antar at det er 10 cm isolasjon Hall: Bratt tak med stålplater det er til dels dårlig vedlikeholdt. Det er ikke kjent hvor mye isolasjon det er i taket, men vi antar 10 cm. Beskrivelse av tiltak: Takene etterisoleres slik at de tilfredsstiller dagens krav til isolasjon. U-verdi skal være mindre enn eller lik 0,13 W/m 2 K, som tilsvarer 30 cm mineralull. Det må legges 20 cm tilleggsisolasjon dersom vår antakelse om 10 cm isolasjon stemmer. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Skolebygning: Areal tak: A = m 2 U før = W/m 2 K U etter = 0,13 W/m 2 K Hall: m 2 Graddagstall for Bergen: Gd U før = W/m 2 K U etter = 0,13 W/m 2 K Årlig besparelse: ΔE = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 ΔE skole = (0,38 0,13)W/m 2 K m Gd 24 h/1 000 = kwh ΔE hall = (0,38 0,13)W/m 2 K m Gd 24 h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Det er vanskelig å anslå nøyaktig kostnader for gjennomføring av tiltaket. Etterisolering vil medføre behov for større bygningsmessige inngrep. Vi har anslått en kvadratmeterpris på kr. 500 eks mva for merkostnaden. Det forutsettes at etterisoleringen gjøres i forbindelse med rehabilitering av takene. Kostnader Sum kostnad : kroner Avgift (25% mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 10

46 4.2. Tiltak 2 Tiltak belysning Dagens tilstand: Skole: en del eldre lysarmaturer som er modne for utskifting Hall: Noe er skiftet i senere år men det er også en del gammelt utstyr. Beskrivelse av tiltak: 1. utskifting av gamle lysarmaturer 2. styring med bevegelsesfølere + evt. dagslys Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Vi kjenner ikke driftstider eller bruksmønster for belysning i bygningene, og heller ikke hva som er elforbruk til belysning per i dag. Det er derfor ikke mulig å beregne nøyaktig besparelse. Nye, energieffektive armaturer med et godt styringssystem vil gi betydelig besparelsen, og det vil også gi bedre lysforhold i lokalene. Side 11

47 4.3. Tiltak 3 Nye ventilasjonsanlegg Dagens tilstand: Skole: Ventilasjonsanlegg fra byggeåret med roterende gjenvinnere og ett nyere i tilbygg fra 1995 med kryssvarmeveksler. Luftmengdene er for lave i forhold til dagens krav og de eldsteanleggene nærmer seg slutten av sin levetid. Hall: Her der det 3 anlegg a m 3 /h med roterende gjenvinnere og omluft. Ett anlegg på m 3 /h i underetasjen med kryssvarmeveksler og omluft. Et eget anlegg på m 3 /h med roterende gjenvinner for klasserommene. Luftmengdene er for lave etter dagnes standard, og løsningene er heller ikke optimale. Det anbefales utskifting av ventilasjon og oppgradering av luftmengder både på skolen i og i hallen. I forbindelse med skifte av anlegg bør det også legges opp til behovsstyring av ventilasjon. Beskrivelse av tiltak: Ventilasjonsanleggene skiftes ut til nye moderne anlegg med effektive vifter og varmegjenvinnere og mulighet for behovsstyring. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Vi har ikke beregnet noen besparelse for dette tiltaket. Når luftmengdene økes, vil det totale energiforbruket ikke reduseres, men man får bedre inneklima og vil bruke mindre energi per luftmengde. Bedre styring vil gjøre at man unngår at lokaler der det ikke er folk blir ventilert med store luftmengder. Side 12

48 4.4. Tiltak 4 Oppvarmingssystem Dagens tilstand: Skole: Eldre panelovner en del nærmer seg slutten av levetiden og Hall: Panelovner i klasserom og garderober, ingen sentral styring. Hallen varmes opp av ventilasjonsanlegget. Beskrivelse av tiltak: Oppgradering av varmeanlegget ved utskifting av eldre panelovner og stråleovner med nye, og installering av et tilpasset styringssystem. Det bør i denne sammenheng vurderes om det er aktuelt å ta i bruk alternative energikilder. (fjernvarme, varmepumpe, bioenergi) Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Vi kjenner ikke dagens driftstider og kan ikke beregne besparelsen for dette tiltaket heller. Side 13

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63 Bilderapport vedlegg til tilstandsanalyse Foretaksnr: Oppdrag: Brannteknisk tilstandsanalyse Eiendom/Byggested: Olsvik skole Dato: Bilde 1: Smittefare utkraging (overskjerm) Bilde 2: Smittefare vertikal fasade Bilde 3: Vinduer blendes Bilde 4: Vindue skiftes til brannklasse EI Olsvik skole fotovedlegg.odt Bergen: Edvard Griegs vei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim Side 1 av 4

64 Bilde 5: Mangelfull dokumentasjon av branntetting Bilde 6: Montere nødåpner ved døren Bilde 7: Selvlukker ute av funksjon Bilde 8: Bruk av rømningsveier som garderober Olsvik skole fotovedlegg.odt Bergen: Edvard Griegs vei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim Side 2 av 4

65 Bilde 9: Lagring i trapperom/rømningsvei Bilde 10: Lagring i korridor (WC) Bilde 11: Mangelfull branntetting i rom El-skap Bilde 12: Høy brannbelastning i lagerrom Olsvik skole fotovedlegg.odt Bergen: Edvard Griegs vei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim Side 3 av 4

66 Bilde 13: Åpen luftventil mot korridor Bilde 14: Lagring av diverse i korridor Bilde 15: Melkeskap lagres i korridor Bilde 16: Uklassifisert dører til klasserom samt mangelfull dørkarm Olsvik skole fotovedlegg.odt Bergen: Edvard Griegs vei 3A, 5059 Bergen, Tlf , Faks Oslo Bergen Stavanger Haugesund Trondheim Side 4 av 4