VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg HAUKELAND SKOLE

Transkript

1 VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg HAUKELAND SKOLE 1. Risikobasert tilstandsregistrering med kostnader og tiltak 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging CO2-temp-RF 6. Enkel Enøkvurdering 7. Div. rapporter og målinger: a. Asplan Viak 2009 brannteknisk vurdering b. Cytox 2011 fukt/mugg/ventilasjon c. Asbestkartlegging v/walther Wedberg 1999 d. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 2012

2 Haukeland skole - Hovedbygg Etat for eiendom Tilstandsregistrering summert HAUKELAND SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Det fremgår av detaljregistrering anbefaling om tiltaksår Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Merkostnad TOTALT BTA Brukere TG KT risiko Score HOVEDBYGG < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år ENØK ekskl ENØK (0-10år) (0-10år) 1 Driftsmessige forhold (årskostnad) D (anbefalte forbedringer) U 2 Bygning V U 3 VVS V U 4 Elkraft V U 5 Tele og automatisering V 0 U 6 Andre installasjoner V U 7 Utendørs V U 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 1,0 0,9 1,2 1,0 0,8 0,5 1,2 1,3 5,6 5,7 5,0 5,4 4,3 4,0 7,2 4,3 3,50 2,62 3,80 3,40 2,00 2,50 2,50 3, Total driftskostnad årlig eks. mva (1) D Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,1 5,3 2, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (Store helseplager for flere brukere). Avstengning sannsynlig nødvendig. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 1

3 Haukeland skole - Hovedbygning RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR EIENDOM HAUKELAND SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko HOVEDBYGG Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 307 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1973 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 1 Driftsmessige forhold (D) 110 Løpende drift Det foreligger skriftlige rutiner for driftingen av skolen. OPAK AS er forelagt disse. Det syntes likevel at det er noe mangelfullt renhold. Dette gjelder spesielt fjerning av støv fra vanskelig tilgjengelige steder og boning av gulvene. Sistnevnte syntes bare bli gjort i en smal gangbane. Det er ingen rutiner for periodisk vedlikehold av innvendige lokaler. Dette gjøres kun ved behov 120 Renhold Det daglige renholdet ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Det er imidlertid en del vanskelig tilgjengelige flater som sannsynligvis sjelden eller aldri blir vasket da en ikke har utstyr til å nå disse 120 Renhold Boningen av gulvene er ikke tilfredsstillende utført i mange rom, blant annet i Studiesenteret, korridorer med mer. Syntes som om løst innventar/møbler etc. ikke flyttes, men at bonemaskinenen føres utenom i en vid sirkel. Over tid blir det stor forskjell i overflaten på de områder som bones og de som ikke bones. Det må utarbeides måter å rengjøre de nevnte utilgjengelige flatene på og utarbeides rutiner for når/hvor ofte disse skal rengjøres. Tresonittplatene i himlingene i 2. etasje samler mye støv og bør støvsuges. Medtar kostnader for eventuell anskaffelse av spesialutstyr. Det må utarbeides bedre rutiner for boning av gulvene. Minst en gang i året må møbler flyttes slik at hele gulvet blir bonet. Dette er nødvendig for at forventet levetid på belegget skal oppnås og for å lette det daglige renholdet. Ingen kostnader medtatt. = Stor/ kritisk risiko TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Sum eks. mva: Kalkyle Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Energi Energiforbruket i 2010 var på 131 kwh/m2 år og i 2011 på 116 kwh/m2 åe. Normen er 152 kwh/m2 år. Energibrukeb vurderes For tiltak se de ulike fag. således å være tilfredsstillende, men det anses likevel å være mulig med ytterligerer besparelser. 132 Energioppfølging Skolen har energippfølging (EOS). Ingen tiltak medtatt. 133 Drift av SD-anlegg Det er noen klager fra brukerne på kalde lokaler om morgenen. Det bør ses på muligheten for justering av startider etc, slik at en har akseptable temperaturer når lærerne starter arbeidsdagen. Ingen kostnad medtatt. 140 Vann og avløp, generelt. Ikke vurdert. 150 Avfallshåndtering Skolen har kildesortering. Avfall kastes i utvendig plasserte containere. Det skiles mellom papir/papp og restavfall. Hjemmel: 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 2. Arbeidsmiljøloven 3. Eltilsynloven 4. Energiloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 6. Strålevernloven 7. Kommunehelsetjenesteloven 8. Matloven 9. Forurensningsloven 10. Granneloven 11. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. PBL 13. Kulturminneloven 14. Produktkontrolloven 15. Leiekontrakt 16. Vedtak bystyre/ byråd 17. Krav i FDVU-dok 18. Forsikringskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Ingen tiltak nødvendig. 160 Vakthold og sikring Bygget har innstallert innbruddsalarm fra Det er foretat noen oppgraderinger siden. Det er ikke meldt om særskilte problemer med Innbrudsalarmen har en restlevetid på ca. 10 år +. Ingen tiltak medtatt. Det bør imidlertid ses på muligheten for å hindre adgang til taket fra bakkeplan. innbrudd, men det klatrer mye ungdom opp på taket etter skoletid. Her Avsetter budsjettsum har vært utført hærverk, blant annet på overlysene. Bildenummer fotoserie Hjemmel/ krav Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) Side 1 av 8

4 Haukeland skole - Hovedbygning BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 170 Utendørs Uteområdene består av asfalterte plasser(stikkveier, grøntområder og Medtar kostnader for diverse vedlikehold og utskiftinger i perioden. lekeplasser. Det er også en ballbinge (basketball) samt en gruslagt fotball bane. Uteområdene framstår i generelt god vedlikeholdt stand, men det vil være behov for vedlikehold/utskiftinger i perioden. Blant annet bør noen kummer heves og renses. 2 Bygning 210 Grunn og fundamenter Det er ikke registrert skader på byggets betongfundamenter annet enn Den registrerte armeringskorrosjonen anses ikke å utgjøre noe problem etter noe dårlig overdekning på armeringsjern. Det er ingen tegn til skader/svikt i byggets grunn eller fundamenter. som konstruksjonenen står i et relativt tørt miljø, med god ventilering. Det anbefalea imidlertid at forholdet holdes under oppsikt og ved en forverring av tilstanden bør eventuelle tiltak vurderes. Ingen tiltak medtatt. 220 Bæresystemer Byggets bærende systemer er i plasstøpt betong i form av søyler, dekker og veggskiver. Taket bæres av limtredragere i deler av bygget. Tilstanden vurderes som god. Ingen synlige tegn til svikt eller skader som krever tiltak. Ingen tiltak medtatt. 225 Brannbeskyttelse bærende konstruksjon OPAK har ikke registrert særskilte feil/mangler ved brannbeskyttelsen Kontrollere om det er foretatt beregning av limtredrageres bæreevne i tilfelle av de bærende konstruksjoner. I rapport fra Asplan Viak framgår det at brann og brannbeskyte stålplater. Eventuelle tiltak for brannbeskytelse av store limtredragere over studiesenteret må kontrollolleres om holder limtredragere er ikke medtatt, kun kontroll. R60. Det er også noen ubehandlede stålplater ifb. med tredragerne som må brannbeskyttes. Dette syntes ikke være utført. 230 Yttervegger Ytterveggene ble oppgradert i 2009/2010 da eternittplatene ble fjernet og nye Frontex plater ble montert.. Dette er fibersement-plater som er ferdig behandlet. Fasadene ble ikke tilleggsisolert, heller ikke vindsperren ble skiftet i følge FDV-dokumenatsjonen. Forutsatt reglemssig vedlkehold har fasaden lang restlevetid (30 år +/-). TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Snittverdi pr registrering 1,0 5,6 3,50 76 SUM DRIFTSMESSIGE FORHOLD NETTO Ingen tiltak nødvendig utover regelmessig rengjøring (hvert 5 år anbefales). Dett er en driftskostnad og er ikke medtatt her. 234 Utv. vinduer, dører, porter De flest evinduene ble skiftet i 1995, mens de resterende ble skiftet ifb. Både vinduer og døre, inkl. beslag har lang restlevetid (20 år+). Ingen tiltak med fasadeprosjektet i 2009/2010 da også alle ytterdørene ble skiftet. medtatt. Det er trvinduer utvendig beslått med aluminium. Ytterdører i elksert aluminium med glassfelt. 237 Solavskjerming Bygget har ingen solavskjerming. Det er heller ikke meldt om plager pga. dette. 240 Innervegger Innervegene er av ulik standard og utførelse. Det er gjort en del nødvendig periodisk vedlkehold og noen mindre oppgraderinger/utskiftinger ved behov. Generelt holder de innvendige veggflatene en standard fra byggeåret. Det er benyttet mye systemvegger som har malt strie i overflaten. Det er også malte råbetongvegger, panelte vegger samt noen murvegger. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, men vi stiller spørsmålstegn ved systemveggenes brannskillend egenskaper. Dessuten er mange av overflatene lite tidsriktige. Stengte elevtoaletter i 2. etasje er planlagt rehabiltert. 244 Innv. vinduer, dører, foldevegger Innvendig er vinduene i malt tre. Inerdørene er laminatdører. Mange av døren emangler brannklasse og har ikke lydisolering slik dagens krav krever. Tilstanden for øvrig vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak medtatt. Det bør lages en vedlkeholdsplan som tar for seg en opgradering av alle innervegger ved skolen over noe tid. Dette for å bringe skolens lokaler opp til en standard nær dagens krav til overflater både hva angår rengjøringsvennlighet og utseende. Planen bør gjennomføres innen 5-7 år. Medtar budsjettsum for arbeidene. Det må skiftes en del dører i brannskillende konstruksjoner hvilket vil si inn til alle klasserom. OPAK anbefaler derfor at alle innerdørene skiftes for et enhetlig utseende. 244 Det må påregnes maling av innvendige vinduskarmer og dørkarmer i perioden. 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Iht. brannteknisk rapport fra Asplan Viak av er det mangler ved branntettingen av gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner, samt egenskapene til brannskiller. Sistnevnte er medtatt i post 224 over. Her medtas kostnader til forskriftsmessig branntetting av gjennomføringer. Det medtas en budsjettsum da omfanget er uklart og Side 2 av 8

5 Haukeland skole - Hovedbygning BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 250 Dekker Dekkene er utført i plasstøpt betong. Det er ikke avdekket forhold som Ingen tiltak medtatt. krever tiltak. Lang restlevetid. 255 Gulvoverflater Det er ikke registrert noen vesentlige svanker og bulinger på noen av dekkene. Dekken eer i hovedsak dekket med banebelegg (linoleum/vinyl) av ulik alder og vedlikeholdt stand. I korridorer og mange klasserom er belegget slitt og bærer tydelig preg av elde. OPAK anbefaler at det lages en plan for utskifting av alt gulvbelegg. Denne bør følge planen for oppgradering av innvendige vegger. Her medtas budsjettsum for utskifting av gulvebelegg over en 5 års periode. 11 og 12 TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Himlinger Himlingene i bygningen består for en stor del av perforerte platehimlinger fra byggeåret, noe tresonittplater og no malte betong- Ifb. med den gennerelle oppgraderingen av skolen innvendig ar det OPAKs vurdering at også himlingene skiftes ut samtidig som gulv og vegger og platehimlinger. De perforerte platene samt tresonittplatene framstår oppgraderes. Hvilke typer himling som skal benyttes vil variere avhengig av som lite tidsriktige, er dessuten store støvsamlere og er stedvis slitt. Vi romtype/bruk. Her medtas en budsjettsum for arbeidene anser disse himlingene for utgått på dato. 260 Yttertak Yttertakene består av flate papptekkede tak med innvendige nedløp. Papptekking har en forventet levetid på ca. 25 år +/- 5 år. Dette betyr at det kan Det er nye røykluker fra Alderen på tekkingen er over 10 år, men forventes å bli nødvendig med en utskifting av tekkingen innen en 10 år det er ikke opplyst nøyektig alder på takene. Det er regsitrert noe mose periode. Vi anbefaler kommunen å budsjettere med dette. Her medtas enkelte steder. budsjettsum for omtekking av takene. 265 Gesimser, takrenner og nedløp Beslag og sluk framstår i tilfredsstillende stand. Beslagene er trolig av samme alder som tekkingen. Det vil være naturlig å skifte beslagene når en legger ny tekking på taket. Også slukene, som trolig erfra byggeåret bør vurderes skifte ved neste takomlegging. Prisen er inkludert i post 260 over. 16 og Fast inventar Ikke vurdert. 271 Murte piper og ildsteder Ikke relevant. 273 Kjøkkeninnredning Det er skolekjøkken i 1. etasje. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Minikjøkken i lærerværelset vurderes også å være i Se punkt 360 under. tilfredsstillende stand, men det er ikke separate avtrekk over komfyrene i skolekjøkkenet. 275 Skap og reoler Ikke vurdert. 276 Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert. 277 Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Skolen har sentralisert ledelyssystem. Anlegget ble sist kontrollert Anlegget ble funnet å være i orden. 280 Trapper, balkonger mm Innvendige trapper er i betongutførelse, med rekkverk og håndløper. Trappene vuderes å være i tilfredsstillende stand med lang restelevetid. Det er en liten utvendig betongtrapp fra hovedbygget ned mot gymsalen. Også denne er i tilfredsstillende stand. Ingen tiltak påkrevet. Ingen tiltak medtatt, men vi forutsetter at anlegget kontrolleres årlig iht. forskriften Tribuner og amfier Ikke relevant. 286 Baldakiner og skjermtak Det er et skjermtak over inngangspartiet til hovedbygget i 1. etasje mot Begge takene bør tekkes om neste gang hovedtaket tekkes om. gymsal. Taket, som består av et papptekket betong dekke, er utkraget fra etasjeskille i hovedbygget og hviler på betongsøyler i forkant. Det er et mindre, tislvarende latak utenfor inngangspartiet i 2. etasje, i motsatt ende av bygget. Begge takene vurderes å være i tilfredsstillende stand. Tekkingen er av ukjent alder, en det er ingen tegn til lekkasjer Andre bygningsdeler Ikke vurdert. Snittverdi pr registrering 0,9 5,7 2, SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner Merkostnad ENØK (U) Side 3 av 8

6 Haukeland skole - Hovedbygning BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 310 Sanitærinstallasjoner Tidstypiske sanitæranlegg i bygget hovedsakelig fra byggeåret. Det bør planlegges en full oppgradering av alle toaletter på skolen inklusiv Toaletter og vaskerom framstår som nedslitte. Noen oppgraderinger er utskifting av sanitæranlegg. Her avsettes budjsettsum for arbeidene, som bør utført og noe er på gang. samkjøres med de øvrige oppgardeingene av de innvendige områder. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Varmeinstallasjoner Bygget har elektrisk oppvarming se kapittel Brannslokking Det vurderes å være tilfrestillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt Gass og trykkluft Ikke relevant. 350 Prosesskjøling Ikke relevant. 360 Luftbehandling Balangsert luftbehandling med gjenvinning i bygget, fra 1978, Det er Det bør etableres nye moderne ventilasjonsanlegg etter dagens krav til et aggregat på m3/h med roterende gjenvinner og to aggregat på innemiljø. Arbeidene må prosjekteres. Anbefales samkjørt med øvrige m3/h med felles roterende gjenvinner. Luftbehandlingsanleggenes tilstand vurderes generelt som ikke anbefalte oppgraderingsarbeider innvendig. Det medtas beløp for bygningsmessige arbeider samt nødvendige tilhøende installasjoner. tilfredsstillende. Anleggene har passert forventet levetid og har for lave luftmengder og for dårlige tillufts/avtrekksventiler. 360 Dett er ikke montert eget avtrekk over komfyrene i skolekjøkkenet i 1. etasje. Dette fører til spredning av matlukt i ventilasjons-anleggene Montere separate avtrekk over komfyrene i skolekjøkkenet. 21, 22, 23, Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 370 Komfortkjøling Det er innstallert DX-kjøling fra 2 nyere fancols til lærerarbeids-plasser Ingen tiltak medtatt på hemsen. Anleggene vurderes å være i god stand. 380 Vannbehandling Ikke relevant. 383 Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,2 5,0 3, SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft Fremføring av el på kabelbruer og i elkanaler på vegg. Føringsveier og jording vurderes å være i god stand. Ingen tiltak nødvendige, men ved en oppgradering av invendige flater vil det sannsynligvis medføre noen omlegginger/oppgraderinger av føringsveier og kabelstrekk. Medtar budsjettsum Høyspent forsyning Trafo plassert i hovedtvalerommet. Netteiers ansvar. Ingen tiltak medtatt. 430 Lavspent forsyning Hovedtavlen, som er plassert i eget rom i 1. etasjeer fra byggeåret. Sju stk. underfordelere er nye (2011) og 2 stk. er eldre, trolig fra byggeåret. Stigeleninger vurderes å være i god stand. 440 Lys Bygget har tidsriktige lysanlegg med kompaktarmaturer og lystoffarmaturer som er i god stand. Anlegget ble skiftet i ca. 2004/2005 i følge omvisere. Anlegget har lang restlevetid. 443 Nødlysutstyr Tidsmessig nyere nødlysanlegg i bygget som er i god stand, men er av eldre årgang. Skifte 2 gamle underfordeler samt hovedtavlen. Dette fordi de etter vanlig elevetidsbetraktninger passert forventet levetid og dermed utgjør en viss fare for brann- og personsikkerheten. Ingen tiltak nødvendig Oppgradere/skifte nødlysanlegget pga. alder. Medtar budsjettsum Elvarme Nyere oljefylte varmeovner, noen eldre gjennomstømsovner og noe strålvarme. Anleggene framstår i generelt tilfredsstillende stand, men Skifte de gamle gjennomstrømsovnene. de gamle gjenomstrømsovnene anses å være utgått på dato Reservekraft Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,0 5,4 3, SUM ELEKTRO NETTO Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand. Lang restlevetid. Ingen tiltak medtatt Side 4 av 8

7 Haukeland skole - Hovedbygning TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 520 Integrert kommunikasjon Ikke relevant. 530 Telefoni og personsøking Ikke vurdert 540 Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert. 542 Brannalarm Nytt moderne heldekkende brannalarmanlegg i bygget som er i god stand. Anlegget har lang restlevetid. Utenom regelmessig service anses ingen tiltak nødvendig. Andel Utviklingskostnad (U) Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Nyer innbruddsalarmanlegg fra 2005, med bevegelses-detektorer. Ingen tiltak nødvendig i 10 års perioden Anlegget er i god stand og har lang restlevetid. 544 Pasientsignal Ikke relevant. 545 Uranlegg og tidsregistrering Ikke relevant. 549 Andre deler for alarm og signal Ikke vurdert. 550 Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert. 560 Automatisering Nyere webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som Ingen tiltak nødvendig vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. 570 Instrumentering Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 0,8 4,3 2,00 32 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO 6 Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant. 620 Person og varetransport Bygget har en personheis ifb. med det ene trapperommet, som er fra byggeåret. Heisen har to stopp. Det er ikke meldt om særskilte problemer med heisen. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/- 10 år. Dvs. at levetiden nærmer seg gjenomsnittlig forventet levetid og må påregnes byttet ut innen for år. Medtar kostnad for utskifting av heisen. Nøyaktig tidspunkt er meget vanskelig å forutsi. Dette evhenger stekt av bruk og serviceintervallene Transportanlegg for småvarer Ikke relevant. 640 Sceneteknisk utstyr Ikke relevant. 650 Avfall og støvsuging Skolen har kildesortering i to fraksjoner. Avfall kastes i containere plassert utenfor bygget på østsiden. Ingen tiltak nødvendig Fastmontert spesialutrustning for Ikke relevant virksomhet(storkjøkken) 670 Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke vurdert. 690 Andre tekniske installasjoner Ikke vurdert. Snittverdi pr registrering 0,5 4,0 2,50 28 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO Merkostnad ENØK (U) 7 Utendørs 700 Utendørs generelt Skolen har relativt store utendørområder bestående av grøntanlegg, asfalterte områder for parkering og adkomst, grusbane for fotball, lekkeapparater med mer. 710 Bearbeidet terreng Terrenget rundt skolen er opparbeidet. Ingen tiltak nødvendig, utover vanlig vedlikehold. Ingen kostnad medtatt her Side 5 av 8

8 Haukeland skole - Hovedbygning BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 720 Utendørs konstruksjoner Det er en liten støttemur med tregjerde på mot Stemmeveien. Ellers er Kun periodisk vedlkkehold anses nødvendig i perioden. Avsetter beløp til slik det en mindre støttemur mellom hovedbygget og gymsalen samt en for perioden. betongtrapp i terrenget. Tilstanden på utendørskonstruksjonene vurderes som tilfredstsillende. Lang restlevetid. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Støttemurer og andre murer Medtatt under Trapper og ramper i terreng Medtatt under Frittstående skjermtak, leskur mv Ikke relevant. 725 Gjerder, porter og bommer Medtatt under Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant. 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner Ikke relevant. 730 Utendørs røranlegg Overvannshåndtering med kummer til offentlig nett. Brannhydranter for tilknytting av brannvesnet. Det er ikke meldt om problemer med anleggene og tilstanden vurderes som bra. Anlegget har noe restlevetid. 740 Utendørs elkraft Utvendig belysning fra flere mastarmaturer og armaturer på fasaden, styrt av moderne lysstyring. Anleggene har lang restlevetid. 750 Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke vurdert. 760 Veier og plasser Utendørsanleggen som parkering/stikkveier, lekeplass, ballbinge, fotballbane, skilter, mv. framstår i tilfredsstillende stand. Det anses ikke å være behov for tiltak pr. i dag, men det må påregnes vedlikehold i perioden samt noe utskiftinger. 770 Parker og hager Herunder gressarealer, beplantning, benker, plantekassser mv. Det er registrert noen store blomsterkasser plassert langs fasadene på gymsalen. Dette hindrer framkomst av brannbiler og hindrer vedlkehold av nedre del av fasaden. For øvrig anses anleggene å være i god stand. Anbefaler er videokontroll av røranlegget for å bestemme tilstanden nærmere. Ingen tiltak medtatt. 780 Utendørs infrastuktur Tilknytning eksternt nett for VA, fjernvarme, elkraftnett, telenett mv Ikke vurdert. 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt OPAK har fått framlagt en del HMS-dokumentasjon i form av rapporter fra årlige/kvartalsvise ettersyn, IA-arbeider ved skolen, Søppelhåndtering, HMS-handlingsplan, inneklimaraporter med mer. Skolen syntes å ha en god oppfølging av HMS-relaterte forhold, men det følges ikke godt nok opp slik at avvikene kan lukkes. 901 FDV-dokumentasjon Overlevert FDV-dokumentasjon er mangelfull. Det skal være et sporbart system, for alle fag, hvor byggets ulike bygningsdeler er beskrevet og vedlkkehldhistirikken framkommer. Vi medtar en budsjettsum for periodisk vedlikehold og utskiftinger i perioden. Anbefaler flytting av blomsterkassene. For øvrig kun driftsutgifter. Medtar kostand for fjerning/flytting av blomsterkassene. Avvik påpekt i skolen inetne kontrollrutiner bør følges bedre opp. Har avsettes ikke noe beløp, da mange av forholdene inngår i tiltakene over. Det må etableres et sporbart FDV-system for alle fag for bygget. Dette er et forskriftskrav. Ingen kostand medtatt da dette kan opprettes av driftspersonale/byggherre Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Snittverdi pr registrering 1,2 7,2 2,50 78 SUM UTENDØRS NETTO Fagrapport bygningsvern kulturminne Ikke relevant. 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Bygget er ikke spesielt tilplasset dagens krav til universell utforming. Ingen kostnader medtatt da dette bør hensyntas i de ovennevnte anberfalte Planløsningen tilsier imidlertid at en med relativt beskjedne midler kan oppgraderingstiltak og således ligger i disse beløpene. vesentlig forbdedre bygget slik at det kommer nær dagens krav til univesell utforming. Dette bør blant annet hensyntas ved gjennomføring av de ovevevnte anbefalte oppgraderingene. 904 Fleksibilitet Bygget har etter OPAKs vurdering stor fleksibilitet og kan dessuten enkelt påbygges både i høyden og utover med større grunnflate. Ingen tiltak medtas her, da OPAK ikke kjenner skolens behov for plass i årene framover Side 6 av 8

9 Haukeland skole - Hovedbygning BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 905 Arealbruk Arealer benyttes iht tiltenkt formål, men brukerne klager over at det er trange arbeidsplasser for lærerne og at det er noe begrenset med plass i spesialrommene. Dette gjelder særlig sløydsalen. I følge en kartlegging av lærernes arbeidsplass ligger arealet pr. lærer over normen fra Det er etter OPAKs vurdering gode muligheter for enkelt å utvide plassen til lærerne og få flere spesialrom for eksempel ved å bygge ut 2. etasjen. Behovet må vurderes nærmere før en eventuelt starter prosjekteringen. Her er ikke medtatt noen kostnader til tiltak. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) 906 Sertifiseringer Bygget har ikke lovpålagt energiattest. Bygget må energimerkes iht. gjeldende forskrift ENØK generelt 911 Enøkrapport OPAK har utarbeidet en egen enøkrapport for skolen som følger vedlagt.i følge denne er det ingen energibesparende tiltak som vil være lønnsomme iht. vanlige lønnsomhetsbetraktninger. OPAK har derfor valgt å ikke ta med noen energibesparende tiltak i denne omgang. Dette bør eventuelt vurderes nærmere når tiltak på utvendig klimaskjerm igjen blir aktuelle 912 Energiattest/ Energimerking Se punkt 906 over. 913 Energivurdering av tekniske anlegg Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg utføres iht NVE sine krav og skjema.. Overordnet vurdering av behov for energivurdering skrives inn her. Det må gjennomføres en energivurdering av de tekniske anlegg iht. gjeldende forskrifter. Ingen kostnad medtatt Helsemessige forhold-generelt 921 Arbeidsmiljø Det foreligger rapporter fra bla. kartlegging av helseplager i august 2012, kartlegging av toalett- og dusjforhold og lærernes kontorarbeidsplasser. Her framgår det at det er symptomer som tørrhet, irritasjon i huden, tette luftveier og trøtthet som forekommer Lærernes toalett- og dusjforhold må forbedres. Dette ligger inne i prisene for oppgerderinger i postene over. hyppigst.. Ca. halvparten av de med plager har også disse hjemme. Toalett- og dusjforholdene er ikke tilfredsstillende, mens lærernes arbeidsplasser ligger innenfor nromen av Renholdsplan/ kvalitetsnorm Det er utarbeidet gode renholdsrutiner for skolen, men det opplyses fra personalet at det er vanskelig å komme til på en del flater. Her samler det seg støv som virvles opp i inneluften. 923 Inneklimaplan Det foreligger inneklimaplan og rutiner for riktig bruk av bygget. Det kan syntes som om ikke alle er like fli8nke til å følge disse. 924 Driftsplan Det syntes ikke å foreligge noen samlet driftsplan for skolen. Problemene syntes å bli løst ved behov etter at de har oppstått i stedet for å forsøke å forhindre at de oppstår. Dette gjelder alt vedlkehold. Det må finnes løsninger slik at alle flater kan rengjøres tilfredsstillende. Det må avsettes beløp til innkjøp av nødvendig spesialutstyr Det bør innføres kontrollrutiner slik at en kan være sikker på at alle følger de gjeldende rutinene. Ingen kostnader medtatt. Det bør utarbeides driftsplaner for de ulike fag og lages vedlikeholdsplaner slik at en slipper de mange uforutsette kostnadene. Ingen kostander medtatt. Dette bør gjøres i samarbeiden med bruker og gårdeier, slik at en får en mest mulig enhetlig plan Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant. 926 Separat vannforsyning Ikke relevant. 927 Atmosfærisk miljø Det ble foretatt en kartlegging av luftkvalitetet, samt måling av støv og fukt i april Når det gjelder CO2 målinger lå disse under kravene med to unntak, nemlig i klasserom 8 og 10. Temperaturstyringen var også generelt normal, men for det mest ei øvre del av skalaen og fuktigheten lå i nedre sjikt av skalaen. Det må innføres bedre lufterutiner og støv på bøker og papir som samler støv. Dette kombinert med tørr luft kan gi en følelse av dårlig inneklima i perioder. Ingen kostnader medtatt. Endrede driftsrutiner er påkrevet CO2, CO Det er foretatt en måling av inneluften ifb. med denne rapporten, i form av CO2 målinger. Resultatene framkommer i egen, vedlagt rapport Mugg/sopp/råte/ fukt Det ble foretatt en analyse av ineluften med tanke på muggsopp i april Ingen tiltak Her er det ikke avdekket noen unormale funn Skadedyr Ingen kjente forekomster Legionella Foreligger rapporter fra vannanalyse? Kontrollrutiner? Avvik og korrigerende tiltak? 9275 Asbest Det er noen malte eternittplater i senterrom. Disse utgjør ingen fare så Må trolig fjernes dersom når en går i gang med en oppgradering av de lenge de står urørt. Må demonteres av folk med spesialkompetanse og innvendige arealene. Medtar budsjettsum. behandles som spesialavfall den dagen det skal fjernes Merkostnad ENØK (U) Side 7 av 8

10 Haukeland skole - Hovedbygning TG KT KG S R Score År Andel % Andel Andel Kalkyle netto aktivering Vedlikeholdskostnad (V) kostnad (U) Utviklingstotalt (VU) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (U) 928 Termisk miljø Ikke særskilt vurdert. Ref. rapporter om innemiljø over Temp, RF Det er foretatt enkle fuktmålinger tidligere. Disse viser alle grønt nivå, hvilket tilsier normale forhold. Ingen tiltak. 929 Aktinisk mijø Det ter ingen klager på belysningen i noen av skolen rom. OPAK har Ingen tiltak medtatt. heller ikke registrert steder med dårlig belysning Belysning Belysningen vurderes som tilfredsstillende Radon Ingen opplysninger foreligger Elektriske og magnetiske felt Ingen opplysninger foreligger. 930 Akustisk miljø Ingen særskilte problemer i følge brukerne. 931 Mekanisk miljø Ikke vurdert Støvdeponi Som nevnt over og i rapporten er det en del flater høyt oppe som ikke rengjøres fordi de er vanskelig tilgjengelig. Her blir det liggende støv. Også i lærernes arbeidsværelse er det mye hyller med bøker og papir hvor støv samles. Lærerne bør ha skap for oppbevaring av papir og bøker. For rengjøring av vanskelig tilgjengelige flater se punkt 922 over. Her medtas kostnader for innstallering av skap Inngangsparti. Inngangspartiene vurderes å ha en vanlig god utforming hva angår rengjøring Innesko og garderobeløsninger Det er ingen gode garderobeløsninger for elevene. Yttertøy tas Det anses ikke for aktuelt å iverksette tiltak for å bedre elevenes generelt med inn i klasserommene. Dette er uheldig mhp. Innemiljøet. arderobeforhold i dagens skole, men ved en eventuell oppgradering bør dette vurderes. Ingen tiltak medtatt Fallsikring Ikke aktuell problemstilling ved skolen Skoldefare Ikke relevant. 940 Miljømessige forhold-generelt Skolen har egen avfallsplan, et såkalt "grønt flagg". Her er listet opp Ingen tiltak nødvendig rutiner for avfallshåndtering. 960 Sikkerhetsmessige forhold-generelt 961 Branntekniske forhold Det ble utført en brannteknisk kontroll av skolen i mars 2009 av Asplan Avvikene avdekket i rapporten fra Asplan Viak må lukkes snarest. Flere av Viak. Her er listet opp noen feil/mangler i forhold til gjeldende disse er medtatt i de foregående punktene. Vi har ikke medtatt ytterligere lover/forskrifter. Etter det OPAK har registrert er ikke disse forholdene kostnader utbedret. 962 Elektrotekniske forhold OPAK er ikke forelagt noen rapport (Internkontroll) for de elektrotekniske anlegg. Det opplyses at kommunen selv foretar regelmessig kontroll av anleggen. Det er et forskriftskrav at det skal kunne dokumenteres å være utført regelmessig kontroll av de elektriske anleggene og at disse er i forskriftsmessig stand. Det må etableres et system hvor kontrollene loggføres og kopi oppbevares på skolen. Termografering av alle fordelere inngår som en del av inetrnkontrollen som skal utføres. Ingen kostnad medtatt da dette er en driftskostnad Tilfluktsrom Skolen har et tilfluktsrom i 1. etasje som benyttes som lekerom. Det Ingen tiltak medtatt. foreligger ingen rapporter vedr. dette. Ingen kjente feil/mangler. 964 Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant. 966 Trafikksikringsplan Det er utarbeidet er trafikksikkerhetsplan for skolen datert 19. januar Her er listet opp 5 punkter som ønskes utbedret. Det må arbeides videre med å sikre elevenes sikkerhet i nærmiljøet rundt skolen. Dette er et kommunalt ansvar. Ingen kostnad medtatt her. 967 Ras- og flomsikring Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,3 4,3 3, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,1 5,3 2, Merkostnad ENØK (U) Side 8 av 8

11 Haukeland skole - Gymbygg Etat for eiendom Tilstandsregistrering summert HAUKELAND SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Det fremgår av detaljregistrering anbefaling om tiltaksår Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Merkostnad TOTALT BTA Brukere TG KT risiko Score GYMNASTIKKBYGNING < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år ENØK ekskl ENØK (0-10år) (0-10år) 1 Driftsmessige forhold (årskostnad) D 0 (anbefalte forbedringer) U 2 Bygning V U 3 VVS V U 4 Elkraft V U 5 Tele og automatisering V 0 U 6 Andre installasjoner V 0 U 7 Utendørs V 0 U 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V 0 U 1,0 0,8 1,0 2,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 4,0 6,3 8,0 3,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 2,50 2,20 1,00 4,00 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total driftskostnad årlig eks. mva (1) D 0 Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,9 5,9 2, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (Store helseplager for flere brukere). Avstengning sannsynlig nødvendig. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 1

12 Prosjekt Oslo OPAK Haukeland skole RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR EIENDOM HAUKELAND SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko GYMNASTIKKBYGNING Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): 377 Antall brukere: 30 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1973 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 1 Driftsmessige forhold (D) Hjemmel: 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 2. Arbeidsmiljøloven 3. Eltilsynloven 4. Energiloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 6. Strålevernloven 7. Kommunehelsetjenesteloven 8. Matloven 9. Forurensningsloven 10. Granneloven 11. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. PBL 13. Kulturminneloven 14. Produktkontrolloven 15. Leiekontrakt 16. Vedtak bystyre/ byråd 17. Krav i FDVU-dok 18. Forsikringskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik = Stor/ kritisk risiko TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Sum eks. mva: Kalkyle Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Løpende drift Som for hovedbygget. 120 Renhold Renholdet i gymsalbygget vurderes som tilfredsstillende. Ingen Ingen tiltak medtatt her. Se punkt 256 under. særskilte problemer utenom at overflatene på vegger og himling i gymsalen er store støvsamlere. 130 Energi Dette omhandles i egen enøkrapport vedlagt denne rapporten. 132 Energioppfølging Som for hovedbygget. 133 Drift av SD-anlegg Som for hovedbygget. 140 Vann og avløp, generelt. Som for hovedbygget. 150 Avfallshåndtering Som for hovedbygget. Ingen tiltak medtatt 160 Vakthold og sikring Som for hovedbygget. Innbrudsalarmen har en restlevetid på ca. 10 år +. Ingen tiltak medtatt Utendørs Se hovedbygget. 0 Snittverdi pr registrering 1,0 4,0 2,50 27 SUM DRIFTSMESSIGE FORHOLD NETTO Bildenummer fotoserie Hjemmel/ krav Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) 2 Bygning 210 Grunn og fundamenter Bygget er oppført med betongplate på grunn antatt fundamentert til faste masser. Det er ingen tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Ingen tiltak medtatt. 220 Bæresystemer Byggets bærende systemer er i plasstøpt betong i form av veggskiver. Ingen tiltak påkrevet Taket, som er flatt, holdes oppe av limtredragere, og antas å være en type letttak. Tilstanden vurderes som god. Ingen synlige tegn til svikt eller skader som krever tiltak. 225 Brannbeskyttelse bærende konstruksjon OPAK har ikke registrert særskilte feil/mangler ved brannbeskyttelsen av de bærende konstruksjoner. Som for hovedbygget stiller vi spørsmål ved om de store limtredragere bør kontrollolleres om holder R60 brannklasse. Kontrollere om det er foretatt beregning av limtredrageres bæreevne i tilfelle brann. Eventuelle tiltak for brannbeskytelse av limtredragere er ikke medtatt, kun kontroll Side 1 av 6

13 Prosjekt Oslo OPAK Haukeland skole BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 230 Yttervegger Ytterveggene ble oppgradert på midten av 2000-tallet da eternittplatene ble fjernet og nye Steniplater ble montert. Dette er ferdigbehandlede kunsstoffplater. Fasadene ble ikke tilleggsisolert, heller ikke vindsperren som består av Internitt- plater ble skiftet i følge dokumentasjonen. Denne inneholder asbest. Forutsatt reglemssig vedlkehold har fasaden lang restlevetid (30 år +/-). 234 Utv. vinduer, dører, porter Vinduene ble skiftet i 1995 og i 2009/2010. Ytterdørene ble skiftet i Det er trvinduer utvendig beslått med aluminium. Ytterdører i elksert aluminium med glassfelt. 237 Solavskjerming Det er ikke solavskjerming på bygget. Det anses ikke å være behov for Ingen tiltak medtatt. dette pga. vinduenes plassering. 240 Innervegger Innerveggene består av ubehandlede råbetongvegger i selve gymsalen, mens det i garderoben er malte platevegger. I dusjanleggene er det baderomspanel. Garderober og dusjanlegg er relativt nylig oppgradert og framstår i god stand. Råbetongveggene i gymsalen er lite heldige med hensyn til støvansamling. 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Innvendig er vinduene i malt tre. Inerdørene er laminatdører. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Ikke relevant. Bygget er en branncelle. 250 Dekker Gulvet er støpt plate på grunn. Taket består trolig av en type lettak, muligens i stål. Det er ingen tegn til svikt eller skader i dekkene. 255 Gulvoverflater Gulvet i gymsalen er oppforet tregulv, mens gulvene i garderoben og i dusjen har sveiset vinylbelegg. Tisltanden på gulvene vurderes som tilfredsstillende med en restlevetid på 10 år Himlinger Himlingen i gymsalen er kledt med tresonittplater. Disse er store støvsamlere og således lite egnet til bruk i skoler. I garderobe/dusj er det malte platehimlinger. 260 Yttertak Yttertaket er flatt, antatt med innvendige nedløp. Det var ikke tilgjengelig for kontroll. Takene er tekket med papp av samme årgang som hovedbygget, dvs. 10 år +. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Ingen tiltak nødvendig utover regelmessig rengjøring (hvert 5 år anbefales). Dett er en driftskostnad og er ikke medtatt her. Vi opplyser at vindsperren som er av typen Internitt inneholder asbest. Dette har ingen betydning så lenge den får ligge urørt Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Både vinduer og døre, inkl. beslag har lang restlevetid (20 år+). Ingen tiltak medtatt OPAK anbefaler at veggene i gymsalen pusses og males for bedre støvbinding og enklere renhold. For øvrig ingen tiltak medtatt. Ingen tiltak medtatt. Ingen tiltak medtatt. Parkettgulvet i gymsalen må slipes regelmessig. OPAK anbefaler at himlingsplatene i gymsalen byttes ut til noen som er lettere å rengjøre. For øvrig er det kun behov for periodisk vedlkkehold i de øvrige anlegg. Her medtas budsjettsummer for utskifting av himlingsplater og en gangs maling av øvrige himlinger. Papptekking har en forventet levetid på ca. 25 år +/- 5 år. Dette betyr at det kan forventes å bli nødvendig med en utskifting av tekkingen innen en 10 år periode. Vi anbefaler kommunen å budsjettere med dette. Her medtas budsjettsum for omtekking av takene Gesimser, takrenner og nedløp Tilstanden antas å være som for hovedtaket. Gesimsbeslag skiftes ifb. med omlegging av taket. Kostnad medtatt i punkt Fast inventar Ikke vurdert. 271 Murte piper og ildsteder Ikke relevant. 273 Kjøkkeninnredning Ikke relevant. 275 Skap og reoler Ikke vurdert. 276 Sittebenker, stolrader, bord Ikke relevant. 277 Skilt og tavler Ikke relevant Merking og etterlysende ledesystem Sentralisert ledelyssystem - tilstand OK. Alder ukjent. Ingen tiltak medtatt. 280 Trapper, balkonger mm Ikke relevant. 285 Tribuner og amfier Ikke relevant. 286 Baldakiner og skjermtak Ikke relevant. Merkostnad ENØK (U) Side 2 av 6

14 Prosjekt Oslo OPAK Haukeland skole TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 290 Andre bygningsdeler Ikke vurdert. Snittverdi pr registrering 0,8 6,3 2,20 91 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Tidsmessig nyere sanitæranlegg i bygget som vurderes å være i god Bytte alle gamle to-greps blandebatterier stand. Noen gamle blandebatterier i toalettene Varmeinstallasjoner Elektrisk oppvarming se kapittel 45. Ingen tiltak. 330 Brannslokking Det vurderes å være tilfrestillende med brannslanger og Ingen. pulverapparater. Disse kontrolleres årlig. 340 Gass og trykkluft Ikke relevant. 350 Prosesskjøling Ikke relevant. 360 Luftbehandling Det er balansert luftbehandling uten gjenvinning i bygget fra 1978, med et aggregat på m3/h. Luftbehandlingsanleggene er i dårlig stand, har for lave luftmengder og mangler gjenvinning. Anlegget har dessuten passert forventet levetid. Etablere moderne ventilasjon iht. dagens krav til inneluft. Medtar budsjettsum inkl. bygningsmessige tilpassinger Komfortkjøling Ikke relevant. 380 Vannbehandling Ikke relevant. 383 Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 2 SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft Fremføring av el. innstallasjoner er forlagt på kabelbruer og i elkanaler Ingen tiltak. på vegg. Føringsveier og jording vurderes å være i god stand. 420 Høyspent forsyning Trafo er plassert i 1. etasje i hovedbygget. Denne er netteiers ansvar. Ingen tiltak medtatt. 430 Lavspent forsyning Hovedtavle er plassert i 1. etasje i hovedbygget. Underfordeler er av OPAK anbefaler å skifte underfordeler av person- og brannsikkerhetshensyn. eldre utførelse med skrusikringer fra byggeåret. Stigeledninger er i god stand. 440 Lys Tidsmessig lysanlegg med kompaktarmaturer og lystoffarmaturer som vurderes å være i god stand. 443 Nødlysutstyr Tidsmessig, nyere nødlysanlegg i bygget som vurderes å være i god stand og med lang restlevetid forutsatt regelmessig ettersyn/vedlikehold. Ingen tiltak medtatt. Ingen tiltak nødvendig. Andel Utviklingskostnad (U) Elvarme Bygget varmes via nyere oljefylte varmeovner, strålvarme og varme Ingen tiltak medtatt. over ventilasjonsluften. Anleggene vurderes å være i tilfredsstillende stand med lang restlevetid. 460 Reservekraft Ikke relevant. Snittverdi pr registrering 2,0 3,0 4,00 56 SUM ELEKTRO NETTO Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og Ingen. kabelbruer som er i god stand. 520 Integrert kommunikasjon Ikke relevant. 530 Telefoni og personsøking Ikke relevant. Merkostnad ENØK (U) Side 3 av 6

15 Prosjekt Oslo OPAK Haukeland skole TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 540 Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert. 542 Brannalarm Nytt moderne heldekkende brannalarmanlegg i bygget som er i god stand og med lang restlevetid (10 år +). Ingen tiltak medtatt forutsatt regelmessig service. Andel Utviklingskostnad (U) 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Nyer innbruddsalarmanlegg fra 2005 med bevegelsesdetektorer. Ingen tiltak nødvendig. Vurderes å være i god stand med lang restlevetid. 544 Pasientsignal Ikke relevant. 545 Uranlegg og tidsregistrering Ikke relevant. 549 Andre deler for alarm og signal Ikke relevant. 550 Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert. 560 Automatisering Nyere web-tilknyttet SD anlegg for varme og ventilasjonanlegg. Ingen tiltak. Anlegget vurdreres å være i tilfredsstillende stand. 570 Instrumentering Ikke relevant. Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO 6 Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant. 620 Person og varetransport Ikke relevant. 630 Transportanlegg for småvarer Ikke relevant. 640 Sceneteknisk utstyr Ikke relevant. 650 Avfall og støvsuging Ikke relevant. 660 Fastmontert spesialutrustning for Ikke relevant. virksomhet(storkjøkken) 670 Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke vurdert. 690 Andre tekniske installasjoner Ikke vurdert. Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 7 Utendørs 700 Utendørs generelt Se under hovedbygg. 710 Bearbeidet terreng Se under hovedbygg. 720 Utendørs konstruksjoner Se under hovedbygg. 721 Støttemurer og andre murer Se under hovedbygg. 722 Trapper og ramper i terreng Se under hovedbygg. 723 Frittstående skjermtak, leskur mv Se under hovedbygg. 725 Gjerder, porter og bommer Se under hovedbygg. 726 Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Se under hovedbygg. 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner Se under hovedbygg. 730 Utendørs røranlegg Overvannshåndtering med kummer til offentlig nett. Brannhydranter for tilknytting for brannvesnet. Vurdert som bra. 740 Utendørs elkraft Utvendig belysning fra flere mastarmaturer og armaturer på fasaden styrt av moderne lysstyring. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak. Ingen tiltak. Merkostnad ENØK (U) Side 4 av 6

16 Prosjekt Oslo OPAK Haukeland skole TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 750 Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke relevant. 760 Veier og plasser Se under hovedbygg. 770 Parker og hager Se under hovedbygg. 780 Utendørs infrastuktur Se under hovedbygg. Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM UTENDØRS NETTO 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt Se hovedbygg. 901 FDV-dokumentasjon Se hovedbygg. 902 Fagrapport bygningsvern kulturminne Ikke relevant. 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og Se hovedbygg. utforming 904 Fleksibilitet Se hovedbygg. 905 Arealbruk Se hovedbygg. 906 Sertifiseringer Se hovedbygg. 910 ENØK generelt 911 Enøkrapport Se hovedbygg. 912 Energiattest/ Energimerking Se hovedbygg. 913 Energivurdering av tekniske anlegg Se hovedbygg. 920 Helsemessige forhold-generelt 921 Arbeidsmiljø 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Se hovedbygg. 923 Inneklimaplan Se hovedbygg. 924 Driftsplan Se hovedbygg. 925 Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant. 926 Separat vannforsyning Ikke relevant. 927 Atmosfærisk miljø Se hovedbygg CO2, CO Se hovedbygg Mugg/sopp/råte/ fukt Se hovedbygg Skadedyr Se hovedbygg Legionella Se hovedbygg Asbest Se hovedbygg. 928 Termisk miljø Se hovedbygg Temp, RF Se hovedbygg. Se hovedbygg. 929 Aktinisk mijø Se hovedbygg Belysning Se hovedbygg Radon Se hovedbygg Elektriske og magnetiske felt Se hovedbygg. Se hovedbygg. Side 5 av 6

17 Prosjekt Oslo OPAK Haukeland skole TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 930 Akustisk miljø Se hovedbygg. Se hovedbygg. 931 Mekanisk miljø Se hovedbygg Støvdeponi Se hovedbygg Inngangsparti. Se hovedbygg Innesko og garderobeløsninger Se hovedbygg Fallsikring Se hovedbygg Skoldefare Se hovedbygg. 940 Miljømessige forhold-generelt 960 Sikkerhetsmessige forhold-generelt 961 Branntekniske forhold Se hovedbygg. 962 Elektrotekniske forhold Se hovedbygg. 963 Tilfluktsrom Ikke relevant. 964 Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant. 966 Trafikksikringsplan Se hovedbygg. 967 Ras- og flomsikring Ikke relevant. Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 0,9 5,9 2, Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Side 6 av 6

18 Bergen kommunale bygg Haukeland skole Stemmeveien 1 Side 1 av 5 Bilde nr. 1, Haukeland skole Gnr 150/ bnr. 102 Kilde: Bilde nr. 2 Fundamenter/krypkjeller hovedbygget. Bilde nr. 3 Gymsalen står på en betongplate på grunn. Bilde nr. 4 Bæresystemet i taket på hovedbygget består for en stor del av limtredragere Bilde nr. 5 Fasader gymsal er kledt med Steniplater fra ca Bilde nr. 6 Fasader hovedbygg er kledt med Frontex-plater fra 2009/2010.

19 Bergen kommunale bygg Haukeland skole Stemmeveien 1 Side 2 av 5 Bilde nr. 7 Bygget har ytterdører i aluminium fra Bilde nr. 8 Innvendige vegger i hovedbygget består for en stor del av systemvegger. Bilde nr. 9 Ytterveggene innvendig, består dels av malte råbetongvegger. Bilde nr.10 I gymsalen er det ubehandlede råbetongvegger innvendig. Bilde nr.11 Gulvene i hovedbygget består hovedsakelig av banebelegg. Mye skjolder pga. dårlig boning. Bilde nr.12 Banebelegg i hovedbygget.

20 Bergen kommunale bygg Haukeland skole Stemmeveien 1 Side 3 av 5 Bilde nr.13 I gymsalen er det lakkert tregulv. Bilde nr.14 Himlingene i hovedbygget har mye perforerte huntonittplater fra byggeåret. Bilde nr.15 I gymsalen er det malte tresonittplater i hallen. Bilde nr.16 Yttertaket på hovedbygget er tekket med papp av ukjent alder. Bilde nr.17 Overlysene er nylig skiftet pga. hærverk. Bilde nr.18 En av mange utvendige lekeplasser.

21 Bergen kommunale bygg Haukeland skole Stemmeveien 1 Side 4 av 5 Bilde nr.19 Gamle to-greps armaturer som bør skiftes. Bilde nr.20 Gamle to-greps armaturer som bør skiftes. Bilde nr.21 Tilluft og avtrekk som ikke gir tilfredsstillende luftfordeling etter dagens krav. Bilde nr.22 Som bilde 21. Bilde nr.23 Som bilde 21. Bilde nr.24 Utrangert ventilasjonsaggregater for hovedbygg gir lite luft 2 x 8000 m3/h.

22 Bergen kommunale bygg Haukeland skole Stemmeveien 1 Side 5 av 5 Bilde nr.25 Ventilasjon til gymsal uten gjenvinning med omluft fra 1978, tilfredsstiller ikke dagens krav til innemiljø. Bilde nr.26 Gammel hovedunderfordeler med skrusikringer for gymbygget må skiftes. Bilde nr.27 Gammel hovedtavle for hovedbygg fra 1978, moden for utskifting.

23 Årstadveien HAUKELAND SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bergen kommunale bygg Målestokk 1:1000 Gnr/Bnr/Fnr: 163/385/0 Dato: Adresse: STEMMEVEIEN 1 Årstadveien Æ" 22 % / / % Metodistkirkens alder /386 2 Stemmeveien % / 163/580 Æ" 163/382 Æ" 163/389 Æ" Stemmeveien Haukeland skole% 163/385 Æ" Æ" Møllendalselven 21 % 163/ / / /385 Møllendalselven Haraldsplass Diakon % 3/233 8.

24 Å HAUKELAND SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bergen kommunale bygg Målestokk 1:1000 Gnr/Bnr/Fnr: 163/385/0 Dato: Adresse: STEMMEVEIEN B Storhaugen aldershjem 5A 163/ /354 9b 9a 5C Æ" / / /351 /386 2 Metodistkirkens aldershj. Stemmeveien / /580 Æ" 163/382 Æ" 163/389 Æ" Stemmeveien Haukeland skole 163/385 Æ" Æ" 2 Møllendalselven / / / /385 Møllendalselven 8c Haraldsplass Diakonale Syk

25

26

27

28

29 1.1 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Rom Rom Rom Rom Haukeland Skole 1 og 2 etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp max/min Relativ luftfukt (%RF) max/min Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Klasserom / / ppm 22,3/20,2 43,5/35,1 - - Klasserom / / ppm 24,5/21,5 40/32,9 Ja Arbeidsrom lærere, rom 206 Klasserom 132 (ekstramåling) Ukjent 46,7/ / ppm 23,3/22,1 37,7/34,5 Ja 19 59/ / ppm 23,8/20,6 32,6/24,3 Ja Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: Anbefalte tiltak CO2-nivå; se omtalt under matrisen. Tilstrebe jevn temp. på C. Tilstrebe jevn temp. på C. Øket luftskifte, se også omtalt under matrisen. Tilstrebe jevn temp. på C. Rom 106; Rom 143; Arbeidsrom 206; Akseptabelt CO2-nivå. Romtemperatur ok. Luft fuktighet er ok. Registrerte CO2-nivåer forteller om overskridelse av anbefalt norm totalt ca. 1/2 time første del av dagen. Resten av dagen er CO2-nivået ok. En kort lufting gjennom vinduer vil sannsynligvis være nok til å senke CO2- nivået tilstekkelig i dette tilfellet. Evt. kan et noe øket luftskifte vurderes. Luftfuktighet er ok. Akseptabelt CO2-nivå. Romtemperaturen er jevnt over litt over anbefalte C. Luft fuktighet er ok. Brukere av rommet mener at ventillasjon tidvis slår seg av og på og at romtempraturen er ubehagelig høy ved sollys på glassfasaden. Det ble registrert et overtrykk i rommet. Rom 132; Luftskiftet er for dårlig i forhold til personbelastning for rommet. Det meste av dagen er CO2-nivået over anbefalt norm, og/eller like i underkant av normgitte verdier. Snittnivå for CO2 i den del av dagen hvor rommet faktisk er i bruk er over 1000 ppm.

30 Haukeland skole rom 143 Måledag CO2, ppm CO2 T H 24 T, deg C H, %rh Thu 15 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

31 Haukeland skole rom 132 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 29 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

32 Haukeland skole rom 106 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 15 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

33 Haukeland skole arbeidsrom 206 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 15 Nov :00 Date & Time 12:00 15:00

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48 KONSULENT- FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR HAUKELAND SKOLE November 2012

49 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING Yttervegger [23] Vinduer [24] Dekker [25] Yttertak [26] Dører [27] VVS Sanitær [31] Varme [ 32] Luftbehandling [36] Luftkjøling [37] ELKRAFT Lys [44] Elektrisk varme [45] AUTOMATISERING UTENDØRS DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK SAMMENLIGNET MED NORMTALL VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAKENE TILTAK 1 ETTERISOLERING TAK TILTAK 2 ETTERISOLERING VEGGER TILTAK 3 TILTAK PÅ VENTILASJONSANLEGGET I SKOLEN TILTAK 4 TILTAK PÅ VENTILASJONSANLEGG I GYMSAL Side 2

50 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. Haukeland skole har et relativt lavt energiforbruk per i dag. Det er blant annet fordi det er lave luftmengder i forhold til dagens krav til ventilasjon i skolebygninger. Det er foreslått å skifte ut ventilasjonsanleggene med nye anlegg som er mer energieffektive, men siden de nye anleggene bør ha større luftmengder, vil det totale energiforbruket ikke reduseres. Det er derfor ikke mulig å regne på lønnsomhet for dette tiltaket. Etterisolering av tak bør gjøres i forbindelse med fremtidig rehabilitering, det vil ikke være lønnsomt som et eget tiltak. Det samme gjelder for etterisolering av vegger. Ingen av disse tiltakene er lønnsomme med de forutsetninger som er lagt til grunn. Det er gjort en vurdering av alternative energikilder, men vi anser det ikke som aktuelt å skifte energibærer slik forholdene er i dag (strømpris, tilstand på eksisterende anlegg, kostnader ved konvertering) Byggeier må sørge for at bygningene får energiattest og at det blir gjort energivurderinger av ventilasjonsanleggene slik det kreves i energimerkeforskriften. Oversikt over foreslåtte tiltak Nr Tiltaksbeskrivelse Energibesparelse [kwh/år] Kostnadsbesparelse [kr/år] Redusert CO 2 - utslipp* [kg/år] Brutto investering [kr] Nåverdi [kr] Isolasjon tak Isolasjon vegger Ventilasjons anlegg gymsal Se tiltaksbeskrivelsen, 4.3 Ventilasjons anlegg skole Se tiltaksbeskrivelsen, 4.4 Inntj. tid [år] u- endelig u- endelig *) Reduksjon i klimagassutslipp pga. energieffektivisering er regnet som reduksjon i globale klimagassutslipp, målt som CO 2 -ekvivalent utslipp. Det er lagt til grunn en marginalbetraktning for forholdet mellom klimagassutslipp og energibruk, som er forutsatt lik klimagassutslippet målt i kg CO 2 knyttet til markedets sist produserte kwh. Side 3

51 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Haukeland skole er en av fem skoler som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i november 2012 med John Morten Kvam og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av senior energirådgiver Kari Ekker. Side 4

52 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Stemmeveien 1 Bygningskategori Skolebygning med gymsal Byggår 1974 Oppvarmet areal (BRA) Totalt brutto areal Ant. etg m m 2 2 Oppvarmingssystem Direkte elektrisk Varmtvannsberedning Elektriske beredere Ventilasjonssystem Balansert med roterende gjenvinner i skolen Balansert med omluft i gymsal ingen gjenvinning Annet 3.2. Bygning Yttervegger [23] Skole: Betong, isolert på innsiden med maks 10 cm isolasjon. Fasader rehabilitert i 2010, men det ble ikke etterisolert. Gymsal: vegger i betong, 5 cm. isolasjon Vinduer [24] Nye vinduer i forbindelse med fasaderehabilitering i Det er en del klager på trekk fra vinduer Dekker [25] Dekker i betong Yttertak [26] Flatt tak med isolasjon fra byggeåret. Det er behov for å rehabiliterer takene innen 10 år, og da bør man se på muligheten for å etterisolere Dører [27] Dørene er av nyere dato og i relativt god stand. Konstruksjon i aluminium/glass VVS Sanitær [31] Skolen: 2 stk elektriske varmtvannsberedere fra OSO, hver på 550 liter fra Gymsalen: en stk bereder 550 liter fra 1997 Ingen tiltak foreslått Varme [ 32] Det er direkte elektrisk oppvarming. Side 5

53 Luftbehandling [36] Det er i alt tre balanserte ventilasjonsanlegg på skolen som gir til sammen m 3 /h. De to største er dra byggeåret og har roterende gjenvinnere. Det minste er på m 3 /h, og har kryssvarmeveksler, det er av nyere dato og dekker lærerværelset. I gymsalen er det balansert ventilasjon uten varmegjenvinning, men med omluft. Luftmengdene tilfredsstiller ikke dagens krav, og omluft bør ikke benyttes av hensyn til inneklima. De eldste ventilasjonsanleggene er snart 40 år gamle, og bør skiftes ut med nye energieffektive anlegg. Krav om større luftmengder gjør at det energibesparelsen i forhold til dagens forbruk ikke Luftkjøling [37] Det er installert en luft/luft varmepumpe for kjøling på lærerrommet i sommerhalvåret Elkraft Lys [44] Det meste av armaturer ble skiftet ut for 7-8 år siden, i forbindelse med krav om sanering av PCB-holdige armaturer. Det er ikke foreslått tiltak Elektrisk varme [45] Det er elektrisk panelovner, både i skole og gymsal. De styres med termostater via SDanlegget Automatisering Automatisering [56] Det er installert SD-anlegg i bygningene. Dette styrer ventilasjon og varme 3.6. Utendørs Det er utebelysning på lyktestolper. Dette styres fra SD-anlegget i skolebygningen 3.7. Drift og oppfølging av energiforbruk Det er etablert energioppfølgingssystem (EOS) ved bruk av Min Bedrift Energiregnskap fra Fjordkraft. Side 6

54 3.8. Energiforbruk sammenlignet med normtall I tabellen under fremgår byggets energiforbruk i sammenligning med normtallet for bygget. Totalt [kwh/år] Spesifikt [kwh/m 2 år] Normtall (Ref: Enøk Normtall Enova) 152 Forbruk før enøk (snitt 2010/2011) Beregnet forbruk etter enøktiltak Beregnet besparelse Fra tabellen ser vi at de foreslåtte enøktiltakene vil redusere energiforbruket med kwh pr. år, som med de energiprisene som er lagt til grunn for beregningene tilsvarer ca kroner. Tiltak på ventilasjonsanlegg er ikke tatt med i regnestykket. Spesifikt energiforbruk i bygningene er i utgangspunktet lavt, og ligger under normtall for skolebygg. Dette har sammenheng med at ventilasjonsanleggene ikke er dimensjonert etter dagens krav til luftmengder. Mer energieffektiv ventilasjon kunne gi større luftmengder og bedre luftkvalitet uten at energikostnaden øker vesentlig Vurdering av alternative energikilder Haukeland skole dekker i dag hele sitt energibehov med elektrisitet. Det er per i dag ikke lagt til rette for å benytte andre energikilder til oppvarming eller varmt tappevann. En konvertering til andre energikilder (fjernvarme eller varmepumpe) krever at det installeres et vannbårent varmeanlegg med radiatorer til romoppvarming, og varmtvannsbatterier i ventilasjonsanlegg for oppvarming av ventilasjonsluften. En overgang til vannbåren varme gir i seg selv ingen besparelsen, men kan være interessant av tanke på globalt miljø og fremtidig fleksibilitet. Dersom det er aktuelt å skifte ut eksisterende ventilasjonsanlegg og varmeanlegg, vil vi anbefale at det gjøres en grundigere vurdering av alternative varmekilder. Dersom det er mulighet for å koble seg til fjernvarme er det den enkleste løsningen. Varmepumpe vil være et interessant alternativ. Det er stor investering, men vil gi lave energikostnader. Bioenergi og solenergi er andre alternativer som kan være interessant, eventuelt også flere av disse i kombinasjon. Side 7

55 4. Beskrivelse av tiltakene Det er foreslått 4 tiltak Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El-pris (inkludert nettleie og alle avgifter) 1 kr/kwh Gjennomsnittlig energipris 1 kr/kwh Kalkulasjonsrente 5 % Side 8

56 4.1. Tiltak 1 Etterisolering tak Dagens tilstand: Etter de opplysninger vi har fått, er taket aldri etterisolert. Basert på krav og byggeskikk i byggeåret antar vi at det er 10 cm isolasjon i taket, og at det har en U-verdi på 0,38 W/m 2 K. Beskrivelse av tiltak: Tilstanden på taket tilsier at det bør gjøres tiltak innen 10 år. Da bør man se på muligheten for å etterisolere opp til dagens standard. Kravet til nybygg i dag er U-verdi = 0,13 W/m 2 K. Det tilsvarer 30 cm isolasjon (mineralull) Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal tak A = Skolebygning: m 2 Gymsal: 377 m 2 U før = 0,38 W/m 2 K U etter = 0,13 W/m 2 K Graddagstall for Bergen: Gd Årlig besparelse: ΔE = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 ΔE = (0,38 0,13)W/m 2 K m Gd 24 h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr 0,- og 0 kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader er anslått ut fra en kvadratmeterpris. Det forutsettes at etterisoleringen gjøres i forbindelse med rehabilitering av takene. Kostnader Total kostnad for omtekking og etterisolering anslår vi til kr/m 2. Vi regner at etterisolering (isolasjon og nødvendige tilleggsarbeider) utgjør 400 kr/m 2 Sum kostnad : kroner Avgift (25% mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 9

57 4.2. Tiltak 2 Etterisolering vegger Dagens tilstand: I forbindelse med fasadeprosjekt i BKB ble fasadene i skolebygningen rehabilitert i Det ble da ikke etterisolert. Det er lite aktuelt å sette i gang ny Gymsalen ble ikke rehabilitert i Her er det betongvegger som er isolert med kun 5 cm isolasjon. Dersom det bli aktuelt å rehabilitere fasadene også her, bør det samtidig legges inn så mye isolasjon som mulig. Beskrivelse av tiltak: Det legges på isolasjonsmatter med 10 cm på alle yttervegger. Vi har også regnet på sparepotensialet for Forutsetninger for beregning av energibesparelser: ΔE = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 Gymsal: ΔE = (0,4 0,2) W/m 2 K 350 m Gd 24 h/1 000 = kwh Skole: ΔE = (0,4 0,2) W/m 2 K m Gd 24 h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr ,- og kg CO 2 ØKONOMI: Kostnader: Vi anslår at kostnaden til etterisolering i forbindelse med fasaderehabilitering til 350 kroner/m 2 Sum kostnad : kroner Avgift (25% mva) kroner Totalt : kroner Økonomisk levetid: 30 år Side 10

58 4.3. Tiltak 3 Tiltak på ventilasjonsanlegget i skolen Dagens tilstand: De to største ventilasjonsanleggene er fra byggeåret, og har roterende varmegjenvinnere. Luftmengdene i anleggene tilfredsstiller ikke dagens krav for skolebygninger. Ventilasjonen styres via skolens SD-anlegg, men det er ikke behovsstyrt ventilasjon. Beskrivelse av tiltak: De gamle ventilasjonsaggregatene i skolen skiftes ut med nye som oppfyller dagens krav til luftmengder og effektivitet. Med frekvensstyrte vifter med lav SFP (spesific fan power, kw/m 3 /s) og behovsstyring av ventilasjonen, vil man oppnå bedre luftkvalitet uten at det brukes vesentlig mer energi til ventilasjon enn i dag. Beregning av energibesparelser: Total luftmengde i dag: m 3 /h, dvs. ca. 6,5 m 3 /h. Dette er under halvparten av det som kravet i TEK 10. SFP og virkningsgrad for varmegjenvinner er ikke kjent for de eksisterende anleggene, men vi Fordi det må gjøres mange antagelser, er det vanskelig å beregne en riktig besparelse ved utskifting av ventilasjonsanleggene. Spesifikasjoner og driftstider på eksisterende anlegg er ikke kjent, og da dette ikke er et rent enøktiltak, og ikke vil gi reel besparelse i sammenlignet med dagens drift, har vi ikke regnet på dette. Mer effektive vifter, bedre varmegjenvinning og eventuelt behovsstyring av ventilasjonen vil gi et energieffektivt ventilasjonsanlegg og bidra til et godt inneklima. Side 11

59 4.4. Tiltak 4 Tiltak på ventilasjonsanlegg i gymsal Dagens tilstand: Ventilasjonsanlegget i gymsalen er gammelt og det er blant annet lagt opp til bruk av omluft. Ellers er det ikke varmegjenvinning i anlegget. Dette er ikke i tråd med dagens krav. Beskrivelse av tiltak: Det foreslås å bytte ut det gamle ventilasjonsanlegget med et nytt og moderne anlegg som tilfredsstiller dagens krav og har effektive vifter og høy gjenvinningsgrad. Et nytt anlegg vil kunne gi betydelig bedre luftkvalitet og inneklima i hallen, uten at det brukes vesentlig mer i energi. Beregning av energibesparelser: Fordi det må gjøres mange antagelser, er det vanskelig å beregne en riktig besparelse ved utskifting av ventilasjonsanleggene. Spesifikasjoner og driftstider på eksisterende anlegg er ikke kjent, og da dette ikke er et rent enøktiltak, og ikke vil gi reel besparelse i sammenlignet med dagens drift, har vi ikke regnet på dette. Side 12

60 Bergen Kommunale Byggg Brannteknisk vurdering av Haukeland skole DOKUMENTINFORMASJON Utgave: Forprosjekt Dato:

61 Oppdragsgiver: Bergen Kommunale Bygg Rapportnavn: Haukeland skole brannrapport Utgave/dato: Forprosjekt / Arkivreferanse: \\krsand\oppdrag\520701\haukeland skole\brannrapport Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Brannprosjektering Brannteknisk vurdering Arnfinn Moksnes Bygg Brannteknikk Rapport og branntegninger SLR Kvalitetskontroll: AM Asplan Viak AS Bergen Kommune Asplan Viak AS

62 Haukeland skole FORORD Asplan Viak AS har vært engasjert av Bergen Kommunale Bygg til å foreta brannteknisk vurdering av forskjellige eksisterende bygninger som Bergen Kommune eier. Haukeland skole er en av bygningene som skal vurderes. Branntegninger utarbeidet ved Bergen Kommune, befaringer og samtale med representanter for Bergen Kommunale Bygg har lagt grunnlaget for vurderingen. Arnfinn Moksnes har vært oppdragsleder og faglig ansvarlig. Stine Lang-Ree har utført den branntekniske vurderingen, mens Arnfinn Moksnes har utført sidemannskontroll. Bergen Kommune I Asplan Viak AS

63 Haukeland skole SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver de branntekniske ytelseskrav som gjelder for bygningen. I hvert kapittel blir det beskrevet observasjoner som ble gjort på befaring. I tillegg blir det angitt tiltak som er nødvendige for å bringe bygningen opp til dagens krav. Kapittel 10 er en analysedel som refereres til i resten av rapporten og som begrunner avgjørelser som er tatt i forbindelse med fravik fra VTEK. Rapporten viser at det må utføres en del utbedringer. De mest omfattende tiltakene vil være: Utbedring av brannalarmanlegget fra kategori 1 til kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet Utbedre systemvegger i 1. og 2. etasje Etablere rømningsvei gjennom sløydsal Utbedringer/utskiftinger av dører i rømningsveier Utbedringer/utskiftinger av dører som vender mot korridorer Kontroll og tetting av gjennomføringer i brannceller Fjerne brennbart materiell og rydde opp i det elektriske anlegget i studiesenteret Klær i rømningsveier flyttes inn i klasserommene evt. plasseres i garderobeskap av stål. Utbedringene er beskrevet nærmere i vedlagt tiltaksliste. I denne er også tilstandsgrad, og dermed prioritet, angitt. Det er for liten kjølesone mellom vindu i forskjellige plan. Dette vil ikke ha noen betydning for personsikkerheten, men vil medføre en viss risiko for brannspredning til etasjen over. Hvis dette skjer vil det være sannsynlig at brannen stoppes innenfor branncellen som antennes i etasjen over. Fraviket kan i.h.t. regelverket godtas da en utbedring vil være utenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Bergen Kommune II Asplan Viak AS

64 Haukeland skole INNHOLD Forord Sammendrag Innhold Figurliste Tabelliste Vedlegg Referanser... I... II... III... V... V... VI... VII Myndighetskrav... VII 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Bakgrunn Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Bygningen generelt og brannstrategi Arealer Brannvesenets innsatstid Særskilt brannobjekt Brukers ansvar Brannbelastning RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE BÆREEVNE OG STABILITET Bærende konstruksjoner ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK Overflater, kledning og isolasjon Branncelleinndeling Branncellens egenskaper og brannmotstand Brannspredning mellom brannceller Seksjonering Tekniske anlegg rør og kanaler Tekniske anlegg elektriske installasjoner TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN Bergen Kommune III Asplan Viak AS

65 Haukeland skole BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK RØMNING AV PERSONER Vurdering av rømningsveier Ledesystem Brannalarmanlegg TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP Tilgjengelighet Merking og informasjon VENTILASJONSANLEGG ANALYSE Registrerte fravik Kvalitativ analyse Kvantitativ analyse Bergen Kommune IV Asplan Viak AS

66 Haukeland skole FIGURLISTE Figur 1:Haukeland skole... 1 Figur 2: CFAST Røyksjikthøyde Scenario Figur 3: CFAST Røyksjikthøyde Scenario Figur 4: CFAST Scenario 1 Følsomhetsanalyse Figur 5: Personstrømning gjennom dør TABELLISTE Tabell 1: Nødvendig rømningstid Scenario Tabell 2: Nødvendig rømningstid Scenario Tabell 3: Følsomhetsanalyse Scenario Tabell 4: Følsomhetsanalyse Scenario Tabell 5: Sammenlikning av resultater; nødvendig/tilgjengelig rømningstid Tabell 6: Sammenlikning av resultater, Akseptkriterium Sikt Bergen Kommune V Asplan Viak AS

67 Haukeland skole VEDLEGG Vedlegg 1: Nr. Beskrivelse Datert Rev Branntegning 1.etasje fra BKB revidert av AV Branntegning 2.etasje fra BKB revidert av AV Branntegning Hems del plan 3.etasje fra BKB revidert av AV Vedlegg 2: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Tiltaksliste Haukeland skole Vedlegg 3: Nr. Beskrivelse Datert Rev. 1 Bildefremvisning Haukeland skole Bergen Kommune VI Asplan Viak AS

68 Haukeland skole REFERANSER 1. NS-EN Eurokode 1. Laster på konstruksjoner ved brann. 2. SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad Gjennomføringer i brannskiller, september SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad Brannmotstand i opphengssystemer for tekniske installasjoner, mai SINTEF Byggforsk, Byggdetaljblad Nødvendig rømningstid ved brann, april Statens bygningstekniske etat, Røykventilasjon Temaveiledning HO-3/ Lunds tekniska högskola. En modell för dimensionering av förbindelser för utrymning utifrån funktionsbaserade krav. 7. SINTEF Byggforsk, Byggforskserien Brannteknisk tilstandsanalyse 8. Babrauskas.Glass breakage in fire. MYNDIGHETSKRAV Prosjekteringen er utført med bakgrunn i følgende myndighetskrav: Plan- og bygningsloven (PBL) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven av 1997, 1. utgave (TEK 97) Veiledning til TEK 97, 4. utgave (VTEK) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med veiledning (Forebyggendeforskriften) Bergen Kommune VII Asplan Viak AS

69 Haukeland skole 1 Beskrivelse av prosjektet 1 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 1.1 Bakgrunn Skolen består av to bygg; et som brukes til vanlig undervisning og et som brukes som gymsal. Denne rapporten gir en brannteknisk vurdering av hovedsakelig hovedbygget og angir nødvendige branntekniske tiltak for at brannsikkerheten skal være ivaretatt. Haukeland skole Figur 1:Haukeland skole 1.2 Tegninger, grunnlagsdokumenter og befaring Det er foretatt en befaring av skolen (ekskl. gymsal). I tillegg er tegningene fra Bergen Kommunale Bygg og kommunikasjon med representanter fra Bergen Kommunale Bygg lagt til grunn i vurderingen. Det foreligger bilder fra befaringen. 1.3 Bygningen generelt og brannstrategi Bygningen er oppført før 1985, og regnes derfor etter Forebyggendeforskriften som en eldre bygning. Eldre bygninger skal oppgraderes til dagens nivå så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Kfr. Forebyggendeforskriften 2-1. Ved endring av bygning eller bruksendring, vil sikkerhetsnivået i Plan- og bygningsloven gjelde. Vi har til en viss grad benyttet Forebyggendeforskriftens muligheter til å sette lavere krav til brannsikkerhet enn det dagens bestemmelser legger opp til. Personsikkerheten som kreves etter dagens nivå er likevel ivaretatt. Vi dokumenterer brannsikkerheten ved å ta utgangspunkt i VTEK. På områder som fraviker fra VTEK, dokumenterer vi sikkerheten på en av følgende måter: 1. ved analyser 2. ved konsekvensvurderinger der sikkerhetsnivået ikke kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme Bergen Kommune 1 Asplan Viak AS

70 Haukeland skole 1 Beskrivelse av prosjektet 1.4 Arealer Bygningen har følgende bruttoarealer: Etasje Areal m 2 1. etasje 1785 m 2 2. etasje 1474 m 2 3. etasje 91 m 2 Gymsal 1.etasje 345 m 2 Gymsal 2.etasje 30 m 2 TOTALT m Brannvesenets innsatstid Brannvesenets innsatstid er ca 5 minutter. Det er ikke satt som forutsetning at brannvesenets innsats skal legges til grunn i analyser eller for å tillate fravik fra VTEK. 1.6 Særskilt brannobjekt Bygningenes bruk medfører at skolen er et såkalt særskilt brannobjekt. Dette medfører krav til eier og bruker om å dokumentere brannsikkerheten i driftsfasen. Eier er Bergen Kommune representert ved Bergen Kommunale Bygg. Bruker er i denne sammenheng skolen som organisasjon. 1.7 Brukers ansvar I følge Forebyggendeforskriften skal bruker av et hvert brannobjekt innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal også påse at bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Alle forhold som har betydning for brannsikkerheten skal rapporteres til eier. 1.8 Brannbelastning Observasjoner: I studiesenteret er det brannbelastning tilsvarende for et bibliotek. Resten av bygningen har ikke spesielt stor brannbelastning. Ref. /1/ angir en spesifikk mobil brannbelastning for bibliotek på ca 1824 MJ/m 2 gulvflate (80% fractile). Brannbelastning per omhyllingsflate i studiesenteret blir ca 466 MJ/m 2. Med en brannbelastning over 400 MJ/m 2, vil det være strengere krav til seksjonering. For å unngå krav om sprinkling eller seksjonering, må det gjennomføres tiltak vedrørende brannbelastningen i studiesenteret. Tiltak: Brannbelastningen i studiesenteret må reduseres, dette innebærer en opprydning i stablene av dokumenter og lignende. Det elektriske må også ryddes opp i da området er preget av mange kombinasjoner av ledninger. Bergen Kommune 2 Asplan Viak AS

71 Haukeland skole Risikoklasse og brannklasse RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE En skolebygning plasseres i risikoklasse (RKL) 3. Når bygningen er i tre etasjer, skal den være i brannklasse (BKL) 2. Gymsalen er i risikoklasse (RKL) 5. Dette bygget er i en etasje og kan derfor prosjekteres i brannklasse (BKL) 1. Videre vurdering av dette bygget er ikke gjennomført, da denne brannprosjekteringen kun gjelder skolebygningen. Bergen Kommune 3 Asplan Viak AS

72 Haukeland skole Bæreevne og stabilitet BÆREEVNE OG STABILITET 3.1 Bærende konstruksjoner VTEK: Bærende hovedsystem Sekundært bærende Trappeløp Utvendig trappeløp bygningsdeler, etasjeskillere R60 [B60] R60 [B60] R30 [B30] R30 [B30] eller A2-s1,d0 [ubrennbar] Observasjoner: Tiltak: Bærekonstruksjonene består av betong og tre. Normalt vil betong oppfylle R60, slik at ytelseskravet antas å være oppfylt. Tresøyler holder ikke R60 uten at de er spesielt beregnet og oppgradert. Det er ikke kontrollert om slik beregning er foretatt. Trappeløp består av betong og er i henhold til ytelseskravet. Store tredragere i 2.etasje holder ikke R60 uten at de er spesielt beregnet og oppgradert. Det er ikke kontrollert om slik beregning er foretatt. Det ble observert ubehandlet stålplater i forbindelse med trekonstruksjonene. Stålplatene rundt trekonstruksjonene brannmales/isoleres til R60. Det må foretas stikkprøveberegning av trekonstruksjoner. Bergen Kommune 4 Asplan Viak AS

73 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 4.1 Overflater, kledning og isolasjon VTEK: For overflater og kledninger i brannceller < 200 m 2 utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon D-s2,d0 [In2] K10/D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i brannceller > 200 m 2 utenom rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Overflate sjakter og hulrom Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/B-s1,d0 [K1] B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] PII For overflater og kledninger i rømningsvei gjelder følgende krav i VTEK: Overflate og kledning vegger og tak i branncelle Gulvbelegg Rør- og kanalisolasjon B-s1,d0 [In1] K10/A2-s1,d0 [K1-A] Dfl-s1 (G) PI (PII i nedforet himling med branncellebegrensende funksjon) For utvendige overflater gjelder følgende krav i VTEK: Utvendig overflate normalt Utvendig overflate ved liten fare for brannspredning *) Taktekking B-s3,d0 [Ut1] D-s3,d0 [Ut2] B ROOF [Ta] *)Det vil være liten fare for brannspredning i utvendig fasade når ytterveggen er utformet slik at den hindrer brannspredning i fasaden eller bygningen er i høyst 4 etasjer og det er liten fare for brannspredning til/fra bygninger Bergen Kommune 5 Asplan Viak AS

74 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk For isolasjonsmaterialer gjelder følgende krav i VTEK: Generelt krav Tilleggsisolasjon i yttervegg på underlag av A2-s1,d0 Isolasjon som er tildekt eller murt/støpt inn A2-s1,d0 (ubrennbart/begrenset brennbart) Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Isolasjon som ikke oppfyller A2-s1,d0, kan benyttes Observasjoner: I trapperom og flere andre vegger ble det observert overflater av betong. Dette er i henhold til ytelseskravet. Flere vegger er systemvegger der overflaten mot rømningsvei består av gips. Dette er i henhold til ytelseskravet for brannceller >200m 2. Yttervegg består delvis av betong og delvis av trekledning, dette er i henhold til ytelseskravet. Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. 4.2 Branncelleinndeling VTEK: Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige slik at brukerne lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha mulighet til raskt å detektere et branntilløp i en tidlig fase. Eksempler på egne brannceller er: Klasserom Rømningsvei Hulrom Sjakter Tekniske rom Tavlerom Forsamlingslokaler Etasjene skal være skilt med branncellebegrensende konstruksjon. 1.etasje: En av rømningsveiene går gjennom sløydsalen. Her har det tidligere vært en vegg som skilte ut en passasje som førte frem til ytterdøren. Denne veggen bør settes opp igjen som branncellevegg, slik at rømningsveien blir sikker og uten hinder. Dørene i rømningsveien må ha vrider, eventuelt med plastkopp over. I resten av 1.etasje er følgende egne brannceller: 1. Klasserom 106, , grupperom 104 og WC Klasserom Rommene , helsesøster 136 og rommene Trapperom med heis/heismaskin 5. Teknisk rom 6. Tilfluktsrommene, som brukes av SFO. Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. Bergen Kommune 6 Asplan Viak AS

75 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 2.etasje: Det foreslås å skille ut rømningsveien som går gjennom vindfang 215, slik at rømning ikke vil skje gjennom branncelle som tilhører personalet. Branncelleinndelingen i 2.etasje blir da følgende: 1. Klasserom Trapperommene 3. Klasserom Konferanserom 5. Studiesenter 228 inkl. korridorene rundt 6. Personaldel med rom Rommene Vindfang 215 Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. 3.etasje Denne delen brukes av personalet og er en egen branncelle. Branncelleinndelingen er tegnet inn på branntegningen. Fravik Det er foreslått en branncelleoppdeling som fraviker fra VTEK ved at veggene rundt klasserommene er systemvegger som ikke oppfyller branncellekravet. Dette fraviket betegnes som Fravik 1. Rømningsvei gjennom annen branncelle (SFO i 1.etasje) og at rømningsvei ikke er egen branncelle betegnes som Fravik 2. Det er gjennomført en analyse for å se om man kan tillate dette, se kapittel 10. Analysen viser at systemvegger oppgradert til E30 kan godtas som tilstrekkelig brannskille. Analysen viser også at rømning gjennom SFO kan godtas da hovedrømningsveien har stor nok kapasitet og dørvrider har glasslokk slik at døren kan benyttes selv om rommet er avstengt. Bergen Kommune 7 Asplan Viak AS

76 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.3 Branncellens egenskaper og brannmotstand VTEK: Skillende konstruksjoner skal generelt tilfredsstille krav som angitt VTEK 7-24 pkt. 3a og 7-24 tabell 3: Bygningsdel Brannceller generelt Heissjakt, installasjonssjakter, trapperom Heismaskinrom Brannmotstand EI60 [B60] EI60 [B60] EI60 [B60] Dører skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i. Ellers gjelder VTEK 7-24 tabell 4: Dørplassering Branncelle til korridor Korridor til trapp Tr2 Heismaskinrom, ventilasjonsrom, søppelrom, tekniske rom og sjakter Brannmotstand EI30-S [B30] E30-CS [F30S] EI60-S [B60] Observasjoner: De to nye branncellebegrensende veggene som etableres i sløydrom i 1.etasje og ved personal 2.etasje oppføres som EI60. Mange av dørene så ut til å være bygd som EI30-dører, men manglet merking. Selvlukker på dør til trapperom 137 er for svak og døren lukker seg ikke. Det er ønskelig fra brukerne (SFO) å ha åpne dører fra klasserom og ut i korridor 138. Flere dører mangler terskler. Veggene mellom rømningsvei/korridor og tilliggende rom og mellom rom, består av systemvegger. Det har ikke vært mulig å dokumentere brannmotstanden for disse systemveggene. Dersom elementskjøtene av stål ikke er gjennomgående, vil veggen ha en brannmotstand på EI30. Den kan også være en godkjent branncellevegg med brannmotstand EI30. Dersom elementskjøtene av stål er gjennomgående, vil veggen ikke være en brannklassifisert vegg. Det er gjennomført en analyse for å se om man kan unngå tiltak på veggene, se kapittel 10. Analysen viste at systemveggene ikke kan godtas med de utettheter de har. Analyse utført ved Løvås oppveksttun viser at det er tilstrekkelig å utføre tetting av systemvegg slik at de ikke sprer brannen i løpet av 30 minutter. Veggen betegnes da som E30. Veggen kan utbedres på følgende måte: alle utettheter tettes på begge side av veggen (stikkprøver ved dører og vinduer) elementskjøtene av stål brannmales til R60 på klasseromssiden. dører som er dårlige repareres eller skiftes ut Tiltak: Det må gjøres en oppgradering av systemveggene som er definert som branncelleskille slik at de tilfredsstiller E30. Dette foreslås løst ved brannmaling av stålstender og tetting alle skjøter og gjennomføringer ved platene på begge sider. Nye branncellebegrensende vegger oppføres som EI60. Hvis selvlukker på dør til trapperom 137 fortsatt ikke er reparert, må dette gjennomføres. Dører fra klasserom 142 og 143 og ut i korridor 138 settes på magnet. Dørene som ut ifra tegningen vedlagt denne rapporten står i branncellevegg må kontrolleres og evt. skiftes/repareres hvis de ikke tilfredsstiller brannkravet. Dørene må repareres dersom de ikke tetter godt. De må skiftes ut dersom reparasjon ikke er mulig. De som ikke er godkjente branndører men som fungerer bra, kan beholdes. Bergen Kommune 8 Asplan Viak AS

77 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.4 Brannspredning mellom brannceller VTEK: Slik brannspredning kan skje via fasademateriale, fra vindu i en etasje til vindu i neste etasje, ved innvendige hjørner og parallelle vinduer. For å hindre spredning gjennom vindu i motstående parallelle vegger kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer L < 3,0 Et vindu i EI60 eller begge i EI30 3,0 < L < 6,0 Et vindu i E60 [F60 ] eller begge i E30 [F30] L 6,0 Uspesifisert Tabellen gjelder kun når vindusarealet ikke utgjør mer enn 1/3 av veggarealet. For å hindre spredning gjennom vindu i innvendige hjørner kreves følgende tiltak: Avstand mellom vinduer [m] Krav til brannklasse på vinduer < 2,0 Et vindu i EI 60 eller begge i EI 30 2,0 < L < 4,0 Et vindu i E60 eller begge i E30 L > 4,0 Uspesifisert Observasjoner: Det ble hverken observert innvendige hjørner eller motstående vegger som utgjør fare for brannspredning i dette bygget. Det ble observert manglende kjølesone mellom vinduer i fasaden, se bilde 068 i vedlegg 4. Dette fraviket betegnes som Fravik 3. Analysen viser at dette ikke medfører redusert personsikkerhet. Sannsynligheten for stor verditap er små. Fraviket må derfor godtas da det vil være utenfor en økonomisk forsvarlig ramme å utbedre fraviket. Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. Bergen Kommune 9 Asplan Viak AS

78 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 4.5 Seksjonering Krav i VTEK: Største bruttoareal per etasje uten seksjonering som ikke bør overskrides, forutsatt brannbelastning MJ/m 2 : Normalt Brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til Røykventilasjon Sprinkleranlegg brannvesen 1200 m m m m 2 Observasjoner: Haukeland skole har største bruttoareal per etasje på 1785 m 2. Dette overskrider ikke anbefalt areal innenfor en brannseksjon forutsatt at bygningen har brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. Tiltak: Det må installeres brannalarmanlegg kategori 2 med direkte varsling til brannvesenet. 4.6 Tekniske anlegg rør og kanaler VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Plast-rør > 32 mm Plast-rør < 32 mm Små VA-rør i metall Støpejernsrør > 110 mm Støpejernsrør < 110 mm Tiltak Tettes og påsettes brannmansjett EI60 der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Isolasjon kan beholdes gjennom skillet dersom materialet er sertifisert for dette. Vurderes særskilt Tettes der det bryter gjennom brannceller vegg/tak eller støpes inn i konstruksjon minst 180 mm. Sikre 250 mm avstand til brennbart materiale. Kanal fra 80 cm 2 (Ø100 mm) 300 cm 2 (Ø 195 mm) Branncelle med tosidig platekledning Tettes og brannisoleres i lengde anvist av produsent eller beregnes Tettes tosidig Materialer: Kanaler skal være ubrennbare. Oppheng: Oppheng skal yte R60 slik at gjennomføringer gjennom brannceller oppfyller følgende krav: Kanal uten bruddanvisning Kanal med bruddanvisning EI60 EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Det vises ellers til ref. /3/, byggdetaljblad Bergen Kommune 10 Asplan Viak AS

79 Haukeland skole Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Kanaler fra kjøkken Kanaler fra kjøkken skal utføres i EI15 (A15) hvis det ikke ligger i egen sjakt i brannklasse EI30. Tilknytningen mellom hetten og kanalen utført i EI15 kan være en fleksibel kanal typegodkjent for denne bruk. Avtrekkssystemet fra kjøkken utstyres med fettfilter og kanalen skal kunne rengjøres i hele sin lengde. Observasjoner: Det ble registrert utettheter i forbindelse med gjennomføringer av rør og kanaler i branncellebegrensende konstruksjoner på befaring. Dette ble ikke kontrollert inngående og bør derfor undersøkes ytterligere når de andre tiltakene som angis i denne rapporten skal gjennomføres. Tiltak: Gjennomføringer av rør og kanaler i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må kontrolleres, tettes og brannisoleres. 4.7 Tekniske anlegg elektriske installasjoner VTEK og byggdetaljblad (ref./2/): Gjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner: Gjennomføring Kabler Kabler i kontinuerlige trekkrør inntil 32 mm. PS! Tillates bare horisontalt gjennom branncellevegger. Tiltak Alle gjennomføringer i brannceller med tosidig platekledning tettes tosidig. Tettes der de bryter gjennom brannceller vegg/tak med klasse EI60. Tettes rundt rør der de bryter gjennom branncellevegg. Forutsatt 100 mm mellom rørene gjennom branncellevegger. Bør tettes i minst en ende. Oppheng: Kabelbru uten bruddanvisning Kabelbru med bruddanvisning EI60 EI60 mellom bruddanvisning og gjennomføring Kabelbru skal ikke gå gjennom branncellebegrensende konstruksjoner. Det vises ellers til ref. /3/, byggdetaljblad Installasjoner som skal ha funksjon i brann Strøm til brannalarmanlegget, til styring av dører og til ledesystem, skal sikres mot brann i den tiden installasjonen skal fungere. Observasjoner: Det ble registrert enkelte utettheter i forbindelse med gjennomføringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner. Tiltak: Gjennomføringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner (vegger og etasjeskillere) må kontrolleres og tettes. Bergen Kommune 11 Asplan Viak AS

80 Haukeland skole Tilrettelegging for slokking av brann TILRETTELEGGING FOR SLOKKING AV BRANN VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 hvor det er trykkvann, må ha brannslange. Der det er krav om brannslange eller håndslokkeapparat, må antall og dekningsområde være slik at hele bygningen dekkes. For at en brannslange skal være lett å benytte, bør den ikke være lengre enn 30 m ved fullt uttrekk. Observasjoner: Det er tre brannslanger og fire håndslokkere i 1.etasje. Dette vil oppfylle ytelseskravet. Det er tre brannslanger og en håndslokker i 2.etasje. Dette vil oppfylle ytelseskravet. Det er en brannslange i 3.etasje. Dette vil oppfylle ytelseskravet. Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. Bergen Kommune 12 Asplan Viak AS

81 Haukeland skole Brannspredning mellom byggverk BRANNSPREDNING MELLOM BYGGVERK VTEK: Bygning med mønehøyde over 9 m regnes som høyt byggverk. Bygningen skal da være atskilt fra andre bygninger med brannvegg eller den skal ligge minst 8 m fra nabobygning. Brannvegg skal gå minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. Bygning med mønehøyde under 9 m regnes som lave byggverk. Avstanden mellom lave byggverk kan være mindre enn 8 m når bygningene er skilt med branncellebegrensende bygningsdel. Nabobygning skal ikke antennes ved nedfall av bygningsdeler eller ved stråling. Observasjoner: Mønehøyden er mer enn 9 m. Avstand til nabobygninger er mer enn 8 m. Ytelseskravet er oppfylt. Tiltak: Det er ikke nødvendig med tiltak. Bergen Kommune 13 Asplan Viak AS

82 Haukeland skole Rømning av personer RØMNING AV PERSONER 7.1 Vurdering av rømningsveier VTEK: 1. Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted (ute eller annen brannseksjon) eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. 2. Avstanden fra ethvert sted i branncellen til utgang skal maksimalt være 30 m. 3. Avstand i rømningsvei skal maksimalt være 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp eller hvor vindu er en av de to rømningsveiene. Avstanden skal også være maksimalt 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 4. Dør skal slå ut i rømningsretning, eller ha utførelse som gir likeverdig funksjon under rømning, for å forhindre oppstuving foran døren. 5. Dør til rømningsvei i risikoklasse 3 må ha fri bredde på minimum 0,9 m (10M). 6. I bygninger i risikoklasse 3, 5 og 6 må fri bredde i rømningsvei og på dør i rømningsvei være minst 1,2 m. 7. Fra branncelle i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 3, kan vindu som har underkant mindre enn 1,5 m over planert terreng, være en av rømningsveiene. I risikoklasse 2 kan vindu benyttes som rømningsvei hvis underkant vindu er mindre enn 5 m over planert terreng. Vindu som rømningsvei bør være sidehengslet, høyde minimum 0,6 m og bredde minimum 0,5 m. Summen av høyde og bredde bør være minimum 1,5 m. 8. I risikoklasse 3 er det krav om trapperom Tr2. Altså skal det være sluse/mellomliggende rom mellom branncelle og trapperom. 9. Stige eller trapp som benyttes til rømning utvendig må ha avstand minst 2 m fra vindu, eller være skjermet mot flammer og strålevarme. Observasjoner: 1.etasje: Utgang fra korridoren, som skal være egen branncelle, fører til sikkert sted. Korridoren gir adgang til to rømningsveier direkte ut og to rømningsveier går gjennom klasserom (SFO 110 og sløyd 147). Sløydrommet er lite egnet til rømning da rommet inneholder materialer og møbler som er festet til golvet. I korridorene er det mye klær og sko. Dette er svært ugunstig med tanke på rømning. Korridoren ved sløydrom inneholdt benker og skap som ikke var i bruk. Rømning gjennom SFO 110 er et fravik fra branncelleoppdeling og ved at det må rømmes gjennom annen branncelle (SFO). Fraviket betegnes som nevnt i kapittel 4.2 som Fravik 2. Dette kan godtas da dørvrider har glasslokk slik at døren kan benyttes selv om rommet er avstengt. Slagretning på døren må endres. Bredde på dør i rømningsvei/korridor (138) og i sløyd (147) er 0,9 m (10M) og er ikke tilfredsstillende. Ellers er krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstilt. Det ble observert et kjøleskap i trapperom (137). Bergen Kommune 14 Asplan Viak AS

83 Haukeland skole Rømning av personer 2.etasje: Rømning må foregå i samme rom som studiesenteret som brukes som bibliotek og kontor. Dette fraviket beregnes som Fravik 4. Det er gjennomført en analyse for å se om man kan tillate dette, se kapittel 10. Analysen viser at dette kan godtas da det ikke medfører redusert personsikkerhet. En innbygging av studiesenteret vil i tillegg være for omfattende til at det kan anses som innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Fra 2.etasje er det to utganger direkte til det fri i tillegg til to trapperom som fører ned i korridoren og ut. Dette er tilfredsstillende. Bredde på dørene som fører direkte ut fra 2.etasje er 0,9 m brede og ikke i henhold til ytelseskravet. Ellers er krav til rømningsveier m.h.p. bredde i og til rømningsveier, slagretning på dører, avstand internt i branncellen og avstand fra dør i branncellen til trapp/utgang, tilfredsstilt. 3.etasje: Rømning ned trapp og ut via korridor, eller direkte ut på tak og videre ned en stige på fasaden av bygningen. Dette er i henhold til ytelseskravet. Trapp opp til 3.etasje er en åpen interntrapp. Dette er ikke i henhold til ytelseskravet da trappen skal være i egen branncelle. Dette fraviket betegnes som Fravik 5. Det er gjennomført en analyse for å se om man kan tillate dette, se kapittel 10. Analysen viser at dette kan godtas fordi 3.etasje er egen branncelle med egen rømningsvei. Det medfører ikke redusert personsikkerhet. Opp til rømningsvinduet er det en liten trapp. Avstanden fra golvet og opp til trappen er stor, og et ekstra trinn bør monteres. Utvendig leider langs fasaden er for nærme et vindu i etasjen under. Dette er ikke i henhold til ytelseskrav. I risikoklasse 2 kan vindu brukes som rømningsvei hvis det er maks 5 m over planert terreng. I dette tilfellet er det kun ansatte som skal bruke denne rømningsveien og det er under 5 m til planert terreng fra taket. Personer som rømmer har mulighet til å rømme fra flere plasser hvis trappen skulle være utsatt for stråling fra underliggende branncelle. Plasseringen av leider kan dermed godtas. Skolen har problemer med at ungdommer klatrer opp på taket på kveldstid og i helger og ønsker en løsning på dette. Undertegnede ble informert om at det var sykkelskuret og/eller rekkverk ved nivåendring som gjerne brukes som et hjelpemiddel for å komme seg opp. Tiltak: 1.etasje Dører (2.stk) i korridor 138 som ikke oppfyller 1,2 m, må skiftes ut til denne bredden. Dørene gjennom sløyd og dør direkte ut ved helsesøsters kontor (136) skiftes til 13M. Klær i rømningsvei bør fjernes eller plasseres i stålskap i korridoren. Skap og benker i korridor som ikke er i bruk fjernes. Kjøleskapet i trapperommet må flyttes til branncelle som ikke er rømningsvei. Slagretningen på dør fra SFO må endres, døra skal slå innover i tilfelle denne blir brukt til rømning. Sløydrommet deles opp slik at rømningsveien blir egen branncelle EI60. Sløydbenk skrudd fast i golv flyttes inkl alt annet som står i veien. 2.etasje Dørene (4 stk) som fører direkte ut fra 2.etasje skal skiftes til dører med bredde 1,4 m (15M). 3.etasje Det monteres et ekstra trinn opp til trapp i rømningsvei fra 3.etasje. Ungdommer som oppholder seg på taket representerer en mulig brannstart ved for eksempel røyking. Det bør gjennomføres tiltak slik at ungdommene ikke kommer seg opp på taket. Følgende alternative tiltak foreslås: Sykkelskur fjernes. Rekkverk ved nivåendring bygges på slik at det blir høyere og vanskelig å bruke som tilgang til taket. Bergen Kommune 15 Asplan Viak AS

84 Haukeland skole Rømning av personer 7.2 Ledesystem VTEK: Det er krav om ledesystem i store uoversiktlige brannceller og i lokaler i risikoklasse 5. Observasjoner: Det er ikke krav i VTEK om ledesystem i skole. Det er likevel montert ledesystem i skolen, noe som vil bedre rømningssikkerheten i bygningen. Tiltak: I sammenheng med den branntekniske gjennomgangen er det nødvendig med en oppdatering av ledesystemet. Det anbefales en gjennomgang av hele systemet slik at evt. ødelagte markeringskilt eller ledelys blir reparert Brannalarmanlegg VTEK: Bygninger i risikoklasse 3 med to eller flere etasjer, må ha brannalarmanlegg når elevtallet er mer enn 150 i barneskoler, og mer enn 300 i ungdomsskoler, videregående skoler og lignende. Bruttoareal per etasje uten seksjoner kan være opptil 1800 m 2 hvis det er installert brannalarmanlegg kategori 2 som gir direkte varsling til brannvesenet. Observasjoner: På grunn av størrelsen på skolen, er det krav om brannalarmanlegg kategori 2, med direkte varsling til brannvesen. Det er behov for en gjennomgang av brannalarmanlegget, bl.a. dekning av detektorer. Tiltak: Anlegget på skolen må oppdateres slik at kravet om brannalarmanlegg i kategori 2 blir oppfylt. Det må monteres linje- eller aspirasjonsdetektor i studiesenteret. Bergen Kommune 16 Asplan Viak AS

85 Haukeland skole Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEMANNSKAP 8.1 Tilgjengelighet VTEK: Det skal være kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser for brannvesenets kjøretøy ved hovedinngang. Loft må være tilgjengelig for slokkemannskapene via utvendig eller innvendig atkomst. Hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet i sjakter kan sikres med luker i topp og bunn i sjakten. Tilgjengelighet til hulrom under nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Observasjoner: Det er kjørbar ankomst frem til bygningen og tilstrekkelig med oppstillingsplasser. Det er treullcementplater i tak. Det antas at når disse fjernes er det adgang til himlingen over. En slik løsning kan godkjennes uten at det monteres luke. Dersom det er hulrom/luftet rom over isolasjonen i yttertaket (ikke kompakttak), skal dette være oppdelt i brannceller på maksimalt 400 m 2. En bør derfor benytte anledningen ved en evt. reparasjon eller liknende, til å få undersøkt og om mulig utbedret oppdelingen av hulrommet. Ellers er tiltaket for omfattende til at det lar seg gjennomføre innenfor en praktisk og økonomisk ramme. Tiltak: Oppdeling av hulrom over isolasjonen i yttertak i flere brannceller må vurderes utført hvis anledningen byr seg ved en evt. reparasjon av taket (hvis det ikke er kompakttak). 8.2 Merking og informasjon VTEK: Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon. Det skal være oversiktsplaner ved hovedinngangen til bygningen, som inneholder nødvendig informasjon, bl.a. oversikt over branntekniske installasjoner og informasjon om særskilte farer ved brann og ulykker. Etter som skolen er et særskilt brannobjekt, skal det utarbeides branndokumentasjon (brannperm og branntegninger). Observasjoner: I korridor (212) ved personaldelen i 2.etasje, under brannalarmsentralen, var det branntegninger og informasjon til brannvesenet. Disse så ikke ut til å være oppdaterte. De branntekniske løsninger skal endres i bygningen. Dette medfører at dokumentasjon må endres. Tiltak: Branndokumentasjon må kontrolleres og oppdateres. Branntegningene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og eventuelle rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen. Bergen Kommune 17 Asplan Viak AS

86 Haukeland skole 9 - Ventilasjonsanlegg 9 VENTILASJONSANLEGG Dersom ventilasjonsanlegget er basert på omluft, eller varmegjenvinner er roterende gjenvinner av gammel type, bør ventilasjonsanlegget stoppes ved utløst brannalarm. Tiltak: Spørsmålet om ventilasjonsanlegget baserer seg på omluft eller har roterende gjenvinner, med fare for spredning av røyk, legges fram for firma/person som har kjennskap til ventilasjonsanlegget. Bergen Kommune 18 Asplan Viak AS

87 Haukeland skole 10 - Analyse 10 ANALYSE 10.1 Registrerte fravik Fravik fra VTEK må dokumenteres ved analyse og/eller beregninger. Vi har registrert følgende fravik fra ytelseskravene i VTEK: 1. Systemvegger som brannskille 2. Rømning gjennom SFO 3. Manglende kjølesone 4. Studiesenteret 5. Trapp til 3. etasje Analysen deles i en kvalitativ del med vurderinger og en kvantitativ del med beregninger Kvalitativ analyse Den kvalitative analysen gjennomføres for å avklare om det er nødvendig og/eller mulig med en kvantitativ analyse. Dessuten skal man begrunne valg av de scenarioer en ser nærmere på Fravik 1 og 3 Brannmotstand i systemvegger (fravik 1) Mange av veggene i skolen, som etter oppdaterte branntegninger skal være branncellebegrensende vegger, er oppført som systemvegger uten brannmotstand EI60. Dette fraviker fra veiledningen fordi rømningsvei da ikke vil være egen branncelle som fører videre til sikkert sted. Veggen består av 1 lag 13 mm gips på hver side. Den er sannsynligvis isolert med 75 mm mineralull. Veggelementene er skjøtet med stål. Dersom elementskjøtene av stål ikke er gjennomgående, kan veggen være en godkjent branncellevegg med brannmotstand EI30. Dersom elementskjøtene av stål er gjennomgående, vil veggen ikke være en brannklassifisert vegg. Det har ikke vært mulig å dokumentere brannmotstanden for disse systemveggene. For å kunne se på muligheten for at systemveggene kan beholdes uten tiltak, er det gjennomført en deterministisk analyse. En kvantitativ analyse er mulig da en kan finne tilgjengelig rømningstid via simuleringsprogram og beregne nødvendig rømningstid, for så å sammenlikne disse. Fraviket vil hovedsakelig påvirke rømningsvei og det er valgt et scenario der brann oppstår i klasserom ved SFO. En brann i dette området vil føre til at en av rømningsveiene blokkeres og er dermed det minst gunstige tilfellet. Dette scenarioet betegnes som scenario 1. Rømning gjennom SFO (fravik 3) Rømning skal i følge VTEK ikke skje gjennom annen branncelle. Rømning gjennom SFO er sikret ved at kopp over lås på rømningsdør og at rømningsveien er utstyrt med ledesystem. Døren må snus slik den slår i rømningsretningen. Bergen Kommune 19 Asplan Viak AS

88 Haukeland skole 10 - Analyse Scenarioet som er beskrevet ovenfor (scenario 1) vil gi svar på om rømning gjennom SFO er akseptabelt, evt. hvilke ekstra tiltak som må utføres for at løsningen kan godtas Fravik 2 Vi har registrert at det er for liten kjølesone mellom vindu i forskjellige etasjer. Flammelengde ut av vindu kan være opp til 1,5 ganger høyden av vindu. Vindushøyden er ikke målt, men en antar den maksimalt er 1,8 m og at avstanden mellom vinduene vertikalt er minimum 1,2 m. Dette betyr at opp til 1 m høyde av flammespissen vil være utenfor vinduet i etasjen over. Vurdering av brannspredning (fravik 2) En brannsimulering i CFAST viser at overtenning i klasserom skjer etter ca 9 minutter forutsatt at brannrommet får nok luft. Dette vil skje dersom brannen starter nært vindu og et eller flere vindu knuses. Dette er det stor sannsynlighet for. Dersom glasset knuses, vil flammer ut av vinduet medføre stråling mot vindu i etasjen over. Ref./8/ angir en fluks på kw/m 2 for å få dobbelglass til å knuses. En rask beregning, der vi forutsetter en temperatur i flammen utenfor vindu i etasjen over på 500 o C, viser at flammen medfører en strålingsfluks på 16 kw/m 2. Dette viser at brannspredning til etasjen over ikke er sannsynlig. Ytterveggskledningen er hovedsakelig ubrennbar, men lekter kan muligens antennes. Skjer dette er muligheten for brannspredning til etasjen over større. Tatt hensyn til resultatene overfor og innsatstiden for brannvesenet, vil en konkludere med at spredningsfaren fra en etasje til etasjen over via vindu, er liten. Dersom vil likevel skulle får en slik spredning, vil det ikke ha betydning for personsikring. Brannvesenet vil i tilfelle ha store muligheter å stoppe brannen i den branncellen brannen har sprer seg til i etasjen over. Fraviket fra VTEK vil derfor ikke forringe verdisikringen vesentlig i forhold til dagens krav. Konklusjon Analysen viser at fraviket ikke medfører redusert personsikkerhet. Sannsynligheten for stort verditap er små. Fraviket må derfor godtas da det vil være utenfor en økonomisk forsvarlig ramme å utbedre fraviket Fravik 4 og 5 Studiesenteret som rømningsvei (fravik 4) I 2.etasje er studiesenteret åpent og ligger slik plassert at rømning fra klasserommene vil gå via dette arealet. Det må gjøres en vurdering om dette arealet kan forbli åpent. I henhold til VTEK skal rømningsvei være egen branncelle. I dette tilfelle vil store deler av 2.etasje bli å betrakte som en stor branncelle. Det er grunn til å tro at tilgjengelig rømningstid kan bli tilstrekkelig på grunn av stor takhøyde. I tillegg er det fire rømningsveier fra etasjen, hvorav to fører direkte ut. Lokalet kan sammenlignes med et lokale i risikoklasse 5, for eksempel et forsamlingslokale. Antallet personer som skal rømme i forhold til sum bredde på utganger er lite i forhold til krav i VTEK for et forsamlingslokale. Det er likevel noen forhold som avviker fra et forsamlingslokale: De fleste personene oppholder seg i tilliggende klasserom. Som røykmagasin vil studiesenteret være mindre enn et tilsvarende forsamlingslokale. Det er en risiko for at brannen blir sent oppdaget hvis det er få eller ingen personer i studiesenteret. Vi kan få en større brann enn i et forsamlingslokale som følge av stor brannbelastning. Bergen Kommune 20 Asplan Viak AS

89 Haukeland skole 10 - Analyse Dette må imidlertid kontrolleres gjennom en analyse der brann starter i studiesenteret. En kvantitativ analyse er mulig da en kan finne tilgjengelig rømningstid via simuleringsprogram og beregne nødvendig rømningstid, for så å sammenlikne disse. Dette scenarioet betegnes som scenario 2. Trapp Tr2 til 3.etasje (fravik 5) Det går en liten trapp opp til 3.etasje der personalet har kontor. Denne trappen er åpen og tilhører branncellen i 2.etasje. Dette er ikke en preakseptert løsning og må vurderes nærmere. Løsningen kan vurderes uten en kvantitativ analyse da det er mulig å sammenlikne med andre preaksepterte løsninger angitt i VTEK. Det stilles følgende krav til trapperom i VTEK: Trapperom må utføres som egen branncelle selv om trapperommet ikke er en del av rømningsvei Om trapperommet ikke leder direkte til det fri eller sikkert sted må rømningsveien videre utføres som trapperommet mht. omsluttende konstruksjoner, mellomliggende rom, dører m.v. Interntrapp forbinder to eller flere plan innenfor en og samme branncelle. Branncelle over flere plan kan tillates i risikoklasse 1, 2, 4 og 5. I et kontorbygg kan trapp være utført som interntrapp mellom flere plan i samme branncelle. Det må da være tilstrekkelig rømning fra hvert plan. Den åpne trappen i Haukeland skole kan godtas med følgende begrunnelse: 3.etasje brukes kun av personalet og kan derfor anses som virksomhet i risikoklasse 2. Det er en uavhengig rømningsvei fra 3.etasje og direkte ut, slik at i et kontorbygg kunne denne løsningen vært god nok selv uten 3.etasje som egen branncelle Kvantitativ analyse Den kvantitative analysen utgjør en fordypning og kvantifisering av scenarioene som den kvalitative analysen viste at det var behov for. Dette innebærer en videre vurdering av rømningsvei i 1.etasje og studiesenteret i 2.etasje. Scenarioene kalles videre for henholdsvis scenario 1 og scenario Beskrivelse av scenariene Scenario 1 En brann i et klasserom vil kunne utgjøre fare for personer som skal rømme i den definerte rømningsveien utenfor klasserommet. Dette er tilfelle i 1.etasje. Den alternative rømningsveien i 1.etasje går gjennom klasserom (SFO). Scenariet representerer en brann i rommet som er den alternative rømningsveien. Dette betyr at rømning kun kan foregå gjennom dør i korridor. Scenario 2 Scenario 2 representerer en brann i studiesenteret. Dette anses som både sannsynlig og svært uheldig da en brann i dette rommet kan hindre rømning fra klasserommene Metode Det benyttes en deterministisk analysemetode der konsekvensene av et scenario vurderes. Analysen går ut på å sammenlikne nødvendig rømningstid med tilgjengelig rømningstid. For å finne nødvendig rømningstid blir metoden som er angitt i ref. /4/ benyttet. Nødvendig rømningstid er sammensatt av deteksjons-, reaksjons, og forflytningstid. Deteksjons- og reaksjonstid fastsettes ved vurdering av situasjonen, mens forflytningstiden beregnes ved hjelp av ganghastighet og kapasitet gjennom dører og ned trapper. Bergen Kommune 21 Asplan Viak AS

90 Haukeland skole 10 - Analyse For å finne tilgjengelig rømningstid er det her benyttet dataverktøyet CFAST. CFAST er et røyksimuleringsprogram hvor en ved å legge inn data om rommene, åpninger og brann kan få informasjon om blant annet høyde på røyksjikt, temperatur og sikt Forutsetninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn i analysen: Scenario 1, dimensjonerende branntilfelle Antall personer som skal rømme er satt til 90 personer. Personene er kjent i bygningen. Lengde på fluktvei er satt til 15 m. Rømningsdør på 0,9 m (via klasserom) og 2,0 m (utgang). Dette tilsvarer en kapasitet på henholdsvis 1 pers/s og 2,3 pers/s. Dimensjonerende brann er brann i klasserom. Det legges inn lekkasjer på 1 x 3000 mm (bxh) i alle skjøter på systemveggene, d.v.s. for hver 1,2 m. Det legges inn horisontale lekkasjer (topp og bunn systemvegg) på 5 mm. Det legges det inn 3 mm vertikal lekkasje i dør. Brannalarmanlegg Scenario 1, dimensjonerende brann Brannvekst i.h.t. ref. /1/ settes lik medium brann. Brannens effekt pr. m 2 i.h.t. ref. /1/ settes lik 250 kw/m 2. Scenario 2, dimensjonerende branntilfelle Antall personer som skal rømme er satt til 270 personer. Personene er kjent i bygningen. Lengde på fluktvei er satt til 30 m. Rømningsdør på 2 x 1,4 m (direkte ut). Dette tilsvarer en kapasitet på 1,5 pers/s per dør. Rømning ut via trapperom med effektiv bredde på 0,9 m (1,2 m- 0,3 m). Dette tilsvarer en kapasitet på 1 pers/s ned trapp. Dimensjonerende brann er brann i studiesenteret. Brannalarmanlegg Scenario 2, dimensjonerende brann Brannvekst i.h.t. ref. /1/ settes lik medium brann. Brannens effekt pr. m 2 i.h.t. ref. /1/ settes lik 250 kw/m Følsomhetsanalyse Ved følsomhetsanalyse vil en kontrollere sikkerheten ved svikt i et aktivt eller et passivt system. Følgende scenarioer vil være aktuelle: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Dør mot brannrom som ikke lukkes Sistnevnte punkt vil kun være aktuelt for Scenario 1. Bergen Kommune 22 Asplan Viak AS

91 Haukeland skole 10 - Analyse Akseptkriterier Følgende akseptkriterier ble satt før analysen: Scenario 1 Tilgjengelig rømningstid > Nødvendig rømningstid (nødvendig sikkerhet i tillegg) Akseptkriterium for røyksjikthøyde er satt til røyk i høyde 1,8 m over gulv (ref. /5/) Akseptkriterium for sikt er 10 m (OD=0,21 m -1 ) (ref. /5/). Scenario 2 Tilgjengelig rømningstid > Nødvendig rømningstid (nødvendig sikkerhet i tillegg) Akseptkriterium for røyksjikthøyde er satt til røyk i høyde 3 m over gulv i korridor (ref. /5/) Akseptkriterium for sikt i korridor er 10 m (OD=0,21 m -1 ) (ref. /5/) Tilgjengelig rømningstid Alle systemer fungerer Scenario 1 Figur 2 viser utviklingen av røyksjikthøyde i korridoren/rømningsveien. Røyksjikthøyde Korridor Scenario 1 Røyksjikthøyde [m] Røyksjikthøyde Akseptkriterium Tid [s] Figur 2: CFAST Røyksjikthøyde Scenario 1 Høyde på 1,8 m oppnås etter 250 sekunder. Scenario 2 Figur 3 viser utviklingen av røyksjikthøyde i studiesenteret. Røyksjikthøyde Studiesenter Scenario 2 Røyksjikthøyde [m] Røyksjikthøyde Akseptkriterium Tid [s] Figur 3: CFAST Røyksjikthøyde Scenario 2 Høyde på 3 m oppnås etter 290 sekunder. Bergen Kommune 23 Asplan Viak AS

92 Haukeland skole 10 - Analyse Følsomhetsanalyse Scenario 1 Ved følsomhetsanalyse vil en som tidligere nevnt, kontrollere følgende scenarioer: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Dør mot brannrom som ikke lukkes Når dør er åpen, vil vi få utvikling av røyksjikthøyde i korridoren/rømningsveien som Figur 4 viser. Akseptkriterium 1,8 m oppnås etter 160 sekunder. Røyksjikthøyde Korridor Scenario 1 Følsomhetsanalyse Røyksjikthøyde [m] Røyksjikthøyde Akseptkriterium Tid [s] Figur 4: CFAST Scenario 1 Følsomhetsanalyse Nødvendig rømningstid I vurderingen av deteksjonstid og reaksjonstid er det tatt hensyn til at personene er kjent i bygningen. I følge ref./6/ kan personstrømningen gjennom døråpning finnes ut av kurven som er vist nedenfor i Figur 5. Kurvene er fremkommet ved virkelige forsøk. Siden det i dette tilfellet forutsettes at personene er kjent, blir den sorte kurven benyttet i denne beregningen. Figur 5: Personstrømning gjennom dør Bergen Kommune 24 Asplan Viak AS

93 Haukeland skole 10 - Analyse Alle systemer fungerer Scenario 1 Deteksjonstiden er i følge simuleringen i CFAST 20 sekunder. Tabell 1 viser nødvendig rømningstid hvor brannalarmanlegget fungerer. Personene blir varslet av brannalarmen på et tidlig tidspunkt og nødvendig rømningstid blir 134 sekunder. Tabell 1: Nødvendig rømningstid Scenario 1 Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 20 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 20 m /1.3 m/s 15 Kapasitet gjennom dør Antall personer / dørkapasitet (pers/s) 90 personer / 2,3 pers/s 39 Nødvendig rømningstid 134 Scenario 2 Tabell 2 viser nødvendig rømningstid hvor brannalarmanlegget fungerer. Alle fire utganger forutsettes at er tilgjengelig for rømning. Personene blir varslet av brannalarmen på et tidlig tidspunkt og nødvendig rømningstid blir 173 sekunder. Deteksjonstiden er i følge simuleringen 180 sekunder. Det finnes imidlertid ingen beregningsmetode for responstid for røykdetektor. CFAST benytter således samme beregningsmetodikk som varmedetektor der utløsningstemperatur er satt til 34 grader. Ref. /5/ angir 90 sekunder til deteksjon ved 6 m takhøyde. I tiltaksplanen er det forutsatt at det monteres linje- eller aspirasjonsdetektor. Denne kan justeres til det triggernivå som ønskes. Med triggernivå på 20 % vil responstiden på detektoren være 20 % av responstiden for en punktdetektor. På denne bakgrunn setter vi responstiden for deteksjon lik 30 sekunder. Tabell 2: Nødvendig rømningstid Scenario 2 Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 30 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 30 m /1.3 m/s 23 Kapasitet gjennom dør/trapp Antall personer / kapasitet (pers/s) 300 personer / 5,0 pers/s 60 Nødvendig rømningstid 173 Følsomhetsanalyse Scenario 1 Ved følsomhetsanalyse vil en som tidligere nevnt, kontrollere følgende scenarioer: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Dør mot brannrom som ikke lukkes Bergen Kommune 25 Asplan Viak AS

94 Haukeland skole 10 - Analyse Deteksjonstiden settes skjønnsmessig lik 120 sekunder. Dette gjøres på bakgrunn i at en brann i SFO vil oppdages sent i de tidspunkt det foregår undervisning siden SFO vil være i mest bruk etter skoletid. Tabell 4 viser nødvendig rømningstid hvor brannalarmanlegget ikke fungerer. Nødvendig rømningstid blir da 234 sekunder. Tabell 3: Følsomhetsanalyse Scenario 1 Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 120 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 20 m /1.3 m/s 15 Kapasitet gjennom dør Antall personer / dørkapasitet (pers/s) 90 personer / 2,3 pers/s 39 Nødvendig rømningstid 234 Scenario 2 Ved følsomhetsanalyse vil en som tidligere nevnt, kontrollere følgende scenario: Brannalarmanlegg som ikke fungerer Deteksjonstiden settes skjønnsmessig lik 60 sekunder da det ikke vil gå langt tid før en brann i studiesenter blir oppdaget selv om brannalarmanlegget svikter. Det antas at det som regel vil være personer i studiesenteret. Tabell 4 viser nødvendig rømningstid hvor brannalarmanlegget ikke fungerer. Nødvendig rømningstid blir da 203 sekunder. Tabell 4: Følsomhetsanalyse Scenario 2 Hendelse Tid [sek] Deteksjonstid 60 Reaksjonstid 60 Forflytningstid Gangtid Lengde [m] / ganghastighet [m/s] 30 m /1.3 m/s 23 Kapasitet gjennom dør/trapp Antall personer / kapasitet (pers/s) 300 personer / 5,0 pers/s 60 Nødvendig rømningstid 203 Bergen Kommune 26 Asplan Viak AS

95 Haukeland skole 10 - Analyse Resultat En sammenlikning av nødvendig og tilgjengelig rømningstid viser følgende: Tabell 5: Sammenlikning av resultater; nødvendig/tilgjengelig rømningstid Nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid Sikkerhetsmargin Scenario sekunder 250 sekunder 116 sekunder Følsomhetsanalyse Svikt i brannalarmanlegg 234 sekunder 250 sekunder 16 sekunder Scenario 1 Følsomhetsanalyse Åpen dør til brannrom 134 sekunder 160 sekunder 26 sekunder Scenario 1 Scenario sekunder 290 sekunder 117 sekunder Følsomhetsanalyse Svikt i brannalarmanlegg Scenario sekunder 290 sekunder 87 sekunder Tabell 5 viser at Scenario 1 har i underkant av 2 minutter sikkerhetsmargin, mens ved svikt i et av systemene vil det ikke være mer enn 16 og 26 sekunders sikkerhetsmargin. For å kontrollere om den oppnådde sikkerhet er tilstrekkelig, d.v.s. kalibrere modellen, sammenligner vi med hvilken sikkerhet VTEK kan akseptere. Dette er gjort i en rapport om Løvås oppveksttun. Denne viser at sikkerhetsmarginen ved følsomhetsanalyse på det laveste er 52 sekunder. Dette viser at scenario 1 ikke oppfyller akseptkriteriet. Scenario 2 har god sikkerhetsmargin både med og uten svikt og i tillegg er følsomhetsanalysen en del høyere enn sikkerhetsnivået som VTEK tillater på 52 sekunder. Ved svikt i et av systemene kan man tillate å se på andre akseptkriterier som sikt. Akseptkriteriet sikt oppnås ofte litt senere slik at hvis man ser på dette som dominerende, kan tilgjengelig rømningstid økes. Tabell 6 viser tidene når akseptkriteriet sikt oppnås. Tidene for sikt 10 m er hentet fra utdataene fra CFAST-simuleringen. Tabell 6: Sammenlikning av resultater, Akseptkriterium Sikt Følsomhetsanalyse Åpen dør til brannrom Scenario 1 Følsomhetsanalyse Svikt i brannalarmanlegg Scenario 2 Nødvendig Tilgjengelig Sikkerhetsmargin rømningstid rømningstid 134 sekunder 170 sekunder 36 sekunder 203 sekunder 390 sekunder 187 sekunder Som tabellen viser vil det ha liten betydning for scenario 1 å bruke tid til akseptkriteriet sikt som tilgjengelig rømningstid. Sikkerhetsmarginen er fortsatt under sikkerhetsnivået i VTEK Konklusjon Sikkerhetsmarginen mellom tilgjengelig og nødvendig rømningstid i følsomhetsanalysen for Scenario 1 ble for lav til at systemveggene kan beholdes uten tiltak. Uformingen på systemveggene antas ikke å være tilfredsstillende som brannskille og forholdene i rømningsveien ved en evt. brann i et klasserom kan bli utålelige før alle elevene har kommet seg i trygghet. Ved normale rømningsforhold, dvs. brannalarm fungerer og alle klarer å bringe seg selv i sikkerhet, vil systemveggene gi tilstrekkelig beskyttelse. Det er derimot i situasjoner hvor brannalarmanlegget svikter, eller personer skader seg eller på annen måte blir hindret under rømning at situasjonen slik den er i dag ikke er tilstrekkelig. Det må også tas med i vurderingen at en brann skal hindres/begrenses i å spre seg til resten av bygningen. Systemveggene som benyttes må utbedres. Det er utenfor en økonomisk forsvarlig ramme å oppgradere veggene til EI60. Derimot kan systemveggene tettes og stålstenderne i veggene isoleres slik at veggene så langt det er mulig vil holde E30. Denne utbedringen av systemveggene er beskrevet i kapittel 4.3 i rapporten. Bergen Kommune 27 Asplan Viak AS

96 Haukeland skole 10 - Analyse Studiesenteret i 2.etasje kan beholdes slik det er i dag. Siden rommet har et stort volum, vil personene i denne etasje kunne komme seg i sikkerhet tidsnok. Dette er imidlertid avhengig av gode utganger fra etasjen. Dette er opprettholdt med to dører direkte ut og to trapperom. Bredden på dørene som fører direkte ut må økes til 1,4 m (15 M) slik som forutsatt i analysen. Når det gjelder systemveggene rundt klasserommene, bør disse få samme behandling som systemveggene i 1.etasje. Dette tiltaket skal gjennomføres for å hindre/begrense spredningen av en brann i et av klasserommene. Bergen Kommune 28 Asplan Viak AS

97

98

99

100 Haukeland skole Vedlegg 2 # Tiltaksliste Haukeland skole (se fotnote) Nr Sted Tiltak Bildenr. Tilstandsgrad 1.etasje Det må gjøres en oppgradering av systemveggene som er definert som branncelleskille slik at de tilfredsstiller E30. Dette foreslås løst ved brannmaling av stålstender og tetting av alle skjøter og 1.1 Systemvegger gjennomføringer ved platene på begge sider Trapperom 137 Hvis selvlukker på dør til trapperom (137) fortsatt ikke er reparert må dette gjennomføres Klasserom 143 og Dører fra klasserom 142 og 143 og ut i korridor 138 settes på magnet Korridor 138 Dører (2.stk) i korridor 138 som ikke oppfyller 1,2 m må skiftes ut til denne bredden Sløyd Dørene gjennom sløyd og dør direkte ut ved helsesøsters kontor (136) skiftes til 13M. 103, Slagretningen på dørene fra SFO må endres, døra skal slå innover i tilfelle denne blir brukt til 1.6 SFO Sløyd/ Rømningsvei rømning , 143, 144, 148, Sløydrommet deles opp slik at rømningsveien blir egen branncelle EI60. Sløydbenk skrudd fast i golv flyttes inkl alt annet som står i veien Trapperom 137 Kjøleskap i trapperom flyttes til branncelle utenom rømningsvei Korridor Skap og benker i korridor som ikke er i bruk fjernes. 108, etasje Brannbelastningen i studiesenteret må reduseres, dette innebærer en opprydning i stablene av Studiesenteret dokumenter og lignende. Det elektriske må også ryddes opp i da området er preget av mange 2.1 kombinasjoner av ledninger Trekonstruksjoner Stålplatene rundt trekonstruksjonene brannmales/isoleres til R Personal Ny branncellebegrensende vegg mot personal oppføres som EI60 med dør EI30 S Trekonstruksjoner Det må foretas stikkprøveberegning av trekonstruksjoner Systemvegger Det må gjøres en oppgradering av systemveggene som er definert som branncelleskille slik at de tilfredsstiller E30. Dette foreslås løst ved brannmaling av stålstender og tetting av alle skjøter og gjennomføringer ved platene på begge sider Utgangsdører Dørene (4 stk) som fører direkte ut fra 2.etasje skal skiftes til dører med bredde 1,4 m (15M). 181, 188, 189, Taket Det skal installeres linje eller aspirasjonsdetektor i studiesenteret Bergen Kommunale Bygg Asplan Viak AS

101 Haukeland skole Vedlegg 2 # etasje 2.1 Rømningsvei Det monteres et ekstra trinn opp til trapp i rømningsvei fra 3.etasje Tak utvendig Det bør gjennomføres tiltak slik at ungdommene ikke kommer seg opp på taket. Følgende alternative tiltak foreslås: Sykkelskur fjernes, Rekkverk ved nivåendring bygges på slik at det blir høyere og vanskelig å bruke som tilgang til taket. 215, Hele bygningen A1 Generelt Gjennomføringer av rør og kanaler i branncellebegrensende konstruksjoner må kontrolleres, tettes og brannisoleres A2 Generelt Gjennomføringer av kabler i branncellebegrensende konstruksjoner må kontrolleres, tettes og brannisoleres A3 Generelt Brannalarmanlegget må oppdateres slik at kravet om kategori 2 og direkte varsling til brannvesen blir oppfylt A4 Generelt Dørene som ut ifra tegningen vedlagt denne rapporten står i branncellevegg må kontrolleres og evt. skiftes/repareres hvis de ikke tilfredsstiller brannkravet. Dørene må repareres dersom de ikke tetter godt. De må skiftes ut dersom reparasjon ikke er mulig. De som ikke er godkjente branndører men som fungerer bra, kan beholdes A5 Generelt Klær i rømningsvei bør fjernes eller plasseres i stålskap i korridoren. 107, A6 Generelt Spørsmålet om vent.anlegget baserer seg på omluft eller har roterende gjenvinner legges fram for firma som har kjennskap til ventilasjonsanlegget A7 Generelt I sammenheng med den branntekniske gjennomgangen er det nødvendig med en oppdatering av ledesystemet. Det anbefales en gjennomgang av hele systemet slik at evt. ødelagte markeringskilt eller ledelys blir reparert A8 Generelt Oppdeling av hulrom over isolasjonen i tak må vurderes utført hvis anledningen byr seg ved en evt. reparasjon av taket (hvis det ikke er kompakttak). 1 A9 Generelt Branndokumentasjon må kontrolleres og oppdateres A10 Generelt Branntegningene, som bl.a. skal ligge i brannpermen, oversiktsplan og eventuelle rømningsplaner, må oppdateres etter denne gjennomgangen Tilstandsgrad i.h.t. Byggforskserien (ref. /7/). Tilstandsgrad 1 Utbedres innen 2 5 år Tilstandsgrad 2 Utbedres innen 0 2 år Tilstandsgrad 3 Må utbedres straks Bergen Kommunale Bygg Asplan Viak AS

102 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 139 Bilde nr. 143 Bilde nr. 144 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 107 Asplan Viak AS

103 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 148 Bilde nr. 154 Bilde nr. 149 Bergen Kommunale Bygg Asplan Viak AS

104 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 155 Bilde nr. 165 Bilde nr. 166 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 169 Asplan Viak AS

105 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 167 Bilde nr. 168 Bilde nr. 188 Bilde nr. 181 Bergen Kommunale Bygg Asplan Viak AS

106 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 171 Bilde nr. 172 Bilde nr. 170 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 173 Asplan Viak AS

107 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 174 Bilde nr. 189 Bilde nr. 190 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 193 Asplan Viak AS

108 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 193 Bilde nr. 195 Bilde nr. 201 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 202 Asplan Viak AS

109 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 207 Bilde nr. 227 Bilde nr. 132 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 134 Asplan Viak AS

110 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 221 Bilde nr. 215 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 210 Asplan Viak AS

111 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 101 Bilde nr. 102 Bilde nr. 104 Bilde nr. 103 Bergen Kommunale Bygg Asplan Viak AS

112 1 Bildefremvisning Vedlegg # Bilde nr. 108 Bilde nr. 112 Bilde nr. 109 Bergen Kommunale Bygg Bilde nr. 068 Asplan Viak AS