VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg PARADIS SKOLE

Transkript

1 VEDLEGG til sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg PARADIS SKOLE 1. Risikobasert tilstandsregistrering med kostnader og tiltak 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging CO2-temp-RF 6. Enkel Enøkvurdering 7. Aktsomhetsrapport, rapport radon, Helseverngodkjenning, inneklima rapport, dok. nødlys, dokumentasjon-rapporter vedr. brann og brannvern EFE, Enøk, rapport fukt, høringsutkast vedr trafikk-paradis, kommentarer rapport EFE, kommentarer fra skolen 8. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten 2012

2 Risikobasert tilstandsregistrering 1 Hovedbygg og Vaktmesterbolig

3 Byggnavn Etat for eiendom Tilstandsregistrering summert PARADIS SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Det fremgår av detaljregistrering anbefaling om tiltaksår Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Merkostnad TOTALT BTA Brukere TG KT risiko Score Hovedbygg < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år ENØK ekskl ENØK (0-10år) (0-10år) 1 Driftsmessige forhold (årskostnad) D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automatisering V U Andre installasjoner V U 7 Utendørs V U Dokumentasjon - rapporter - HMS V U ,9 1,2 1,6 1,3 1,2 1,0 1,0 1,3 6,3 6,8 5,7 5,9 6,0 8,0 7,5 4,8 1,00 1,88 1,95 2,00 1,25 1,00 1,00 1, Total driftskostnad årlig eks. mva (1) D Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,3 5,9 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (Store helseplager for flere brukere). Avstengning sannsynlig nødvendig. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 1

4 Byggnavn RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR EIENDOM HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko PARADIS SKOLE Hovedbygg Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = = Stor/ kritisk risiko Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 529 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: Registreringsdato: Utført av: RAMBØLL BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 1 Driftsmessige forhold (D) luftelinje mellom hver bygningsdel på 3-siffernivå 110 Løpende drift Rutiner for melding til drift fungerer bra og skolen oppfatter at det er tilstrekkelig kapasitet for driftspersonell til å utføre nødvendig ettersyn. Skolen har i tillegg til driftspersonell egen person tilsatt for drift i delt stilling. Det foreligger rutiner og serviceavtaler for slukkeutstyr og brannaalrm. Bygget er ikke hærverksutsatt. 120 Renhold Renholdet vurderes som generelt bra. Renhold utføres med maskiin og Ingen straks tiltak, forventer utskifting av mekanis utstyr innen 10 år. RS manuelt 130 Energi Energibehovet er i samsvar med normtall fra samme byggeperioder. Se post for enøk, 911 Energibehovet er omrking 35 % høyere enn for et bygge designet med dagens krav. 132 Energioppfølging Det er EOS på bygget, hvor energibehovet kan registreres ukentlig. Det er ikke rutiner for å lage ukentlige rapporter av energibehovet, men det er mulig med det systemet som er det i dag. 133 Drift av SD-anlegg SD-anlegg gir oversikt og muliggjør styring av varme og ventilasjon. SDanlegget gir oversikt på romnivå. Ikke alle anlegg er i dag tilkoblet SDanlegget. Lysstyring er manuell. Hærverk på aktuatorer og feilmelding i SD-anlegget Ingen titak Se post for enøk, 911 Generelt vedlikehold. Tiltak medtatt for 320 og 360, ved utskifting av varmeanlegg og ventilasjonsanlegg TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Sum eks. mva: Kalkyle Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) % Vann og avløp, generelt. Vannmålere er installert. Kan leses av i EOS-systemet. Rutiner for avlesning vannmåler, for å oppdage evnt. lekkasjer Avfallshåndtering Avfallshåndering vurderes som ok. Full kildesortering blir ikke gjennomført. 160 Vakthold og sikring Skolen har tilsynsvakt utenom normal åpningstid. Skolen har per i dag ikke adgangskontroll, noen problemer har oppstått i forbindelse med utlån av skolen og bruk "Brakken" (som er tilknyttet skolens alarmanlegg). Skolen har til tider vært ulåst om natten. Inngangsdører er skiftet til AL- dører og kan enkelt utstyres med adgangskontrollanlegg, anlegg vil omfatte 3 inngangsdører. 170 Utendørs Uteområder er hovedsakelig asfaltert eller grusete plasser. Lekeområdet har fallmatter i god stand. Snømåking etter avtale. Utvendig spylemuligheter er ok. Hjemmel: 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 2. Arbeidsmiljøloven 3. Eltilsynloven 4. Energiloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 6. Strålevernloven 7. Kommunehelsetjenesteloven 8. Matloven 9. Forurensningsloven 10. Granneloven 11. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. PBL 13. Kulturminneloven 14. Produktkontrolloven 15. Leiekontrakt 16. Vedtak bystyre/ byråd 17. Krav i FDVU-dok 18. Forsikringskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Ingen tiltak Installasjon av adgangskontroll på tre stk. ytterdører, anlegget kan utvides til å omfatte flere dører. Kostnader er medtatt under bygningsdel Ingen tiltak. Forventet fornying av overflater etter 10 år. RS % Snittverdi pr registrering 0,9 6,3 1,00 30 SUM DRIFTSMESSIGE FORHOLD NETTO Bygning 210 Grunn og fundamenter Det er ikke registrert skader som indikerer ustabile grunnforhold. Ingen tiltak, ny gjennomgang innen 10 år. RS Bildenummer fotoserie Hjemmel/ krav Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) Side 1 av 9

5 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 220 Bæresystemer Der er ikke registrert forhold som krever tiltak Ingen tiltak, ny gjennomgang innen 10 år. RS Yttervegger Alle fasader er rehabilitert de senere år og er i god stand. Betong/puss er behandlet for betongsyke og overflater er malerbehandlet i Generelt vedlikehold frem til ny hovedopprusting 230 Yttervegger I to områder er det avdekket mindre riss i betongvegger/puss som trolig Mindre tiltak, i pussing overflateskader har oppstått i forbindelse med påbygg fra Yttervegger På deler av yttervegger av bindingsverk med fasadeplater som er utført i 2007, ble det registrert at fasadeplatene er montert uten tettelist. Lekter er eksponert for ytre påvirkning for fukt og råte. 234 Utv. vinduer, dører, porter Alle vinduer og ytterdører er skiftet ut de senere år. Nye vindu er aluminiumsvindu med trebekeldning på innsiden. Generelt vedlikehold, forventet restlevetid 30 år. RS 234 Utv. vinduer, dører, porter Det gjenstår 6 velux takvindu som ikke ble skiftet ut trolig fordi det ikke er Anbefales utskifting av 6 stk. velux takvindu. RS synlig lekkasjer. Men takvinduene er av eldre årgang og det må forventes at levetiden er begrenset. 237 Solavskjerming Det er i dag innvendig gardiner i alle rom. Noen rom har innvendig rullegardin. I rom mot skolegård gir solvarme overtemperatur i rom. Dermed oppleves termisk inneklima som utilstrekkelig. Dette kompenseres ofte med å øke luftmengdene eller lufting med vinduer, Innvendig solskjerming er ikke tilstrekkelig for å hindre solvarmen å overføres til rommene 240 Innervegger Arealer for ansatte, som lærerarbeidsplasser, garderober og toaletter er dårlig vedlikeholdt og fremstår som slitt og med overflateskader. Overflater bør oppgraderes Det anbefales å utbedre feil. Demontering og remontering av plater med gummilist Utvendig solskjerming kan redusere solbelastningen betraktelig, og vil kunne gi et godt termisk inneklima. Utvendige screen vil redusere varmeinnslippet fra omrking 60 % til kun omkring 6 %. Overflatebehandling og vedlikehold 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Dører og låskasser fremstår som tilfredstillende, men har stor slitasje Restlevetid dører antaes å være lengre enn for låskasser. RS 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Det utarbeides egen tiltsandsregistrering av Bergen Kommune. Det er registrert manglende dør i seksjoneringsvegg, kulvert mellom fyrrom - hovedfordelingsrom og gang i kjeller er åpen gjennom hele kjelleren. 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Røykluke i branntrapp Vest, må utbedres iht. kontroll utført av Everlite den Vindu hindrer for fri rømningsbredde på tilstøtende rømningsdør. 250 Dekker Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. Bærekapasitet er ikke vurdert Branntetting av kulver begge sider av hovedfordelingsrom må prioriteres. Medtatt under 961 Røykluke/vindu må skiftes ut til utadslående vindu. Bærekapisitet må vurderes ved eventuell ombygging/bruksendring av rom. 255 Gulvoverflater Flisegulv i korridorer er godt vedlikeholdt og i god stand. Flere Generelt eldre slitte gulvbelegg bør skiftes ut. områder/arealer har fått nye gulvbelegg, men det er mange rom/arealer som har eldre belegg som er slitt og med overflateskader og 8 Andel Utviklingskostnad (U) 100 % % % % % % % % Himlinger Generelt: Systemhimlinger er i relativ god stand, men med stedvis Skadet himlingsplater bør skiftes ut. Løpende vedlikehold fuktskader eller overflateskader Himlinger Garderober og toalettareal for ansatte fremstår som eldre og med slitte Oppgradering nye himlinger overflater. Bør oppgraderes 100 % Yttertak Alle papptak er omtekket i Generelt vedlikehold. Retekke etter normal levetid % Tak med teglstein er fornyet med glassert teglstein i Generelt vedlikehold % Gesimser, takrenner og nedløp Utvendige takrenner og nedløp er fornyet ved fasaderehabilitering i Ingen tiltak Blir rutinemessig kontrollert og vedlikeholdt. 270 Fast inventar Overflater benker, skolekjøkken, kjøkken for SFO og THE-kjøkken for Ingen tiltak, restlevetid for kjøkken vurdert til 15 år ansatte er av nyere dato og i god stand. Høvlebenker i sløydsal er i funksjonell god stand. 100 % Murte piper og ildsteder Ikke relevant 273 Kjøkkeninnredning Nyere kjøkkenutstyr i arealer for SFO i bygg av i skolekjøkken er Ingen tiltak, restlevetid for utstyr er vurdert til 15 år det nyere husholdningskomfyrer/vaske og oppvaskemaskiner og kjøle/fryseskap. Utstyr er av god kvalitet og i god stand % Merkostnad ENØK (U) Side 2 av 9

6 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 275 Skap og reoler Garderobeinnredning for elever er enkelte steder feilmontert p.g.a. Det bør vurderes å skifte ut garderobeløsning, eller om det kan anvendes plassmangel. Medfører dårlig bruk, og ansatte benytter tilleggsreoler andre arealer til garderober. som medfører dårlig renhold og hindrer for rømning. Generelt er låsbare skap for oppbevaring av utstyr i god stand 100 % Sittebenker, stolrader, bord I formidlingsrom / amfi er det montert stolrader, stolrader er i god stand. Ingen titak Benker i garderober ved gymsal i god stand. Stoler og bord for elever er generellt av nyere dato og fremstår i god stand. 277 Skilt og tavler Skilting på skolen er informativt og riktigt plassert. Det benyttes i stor Ingen tiltak grad smartboard i klasserom i tillegg til kritttavler Merking og etterlysende ledesystem Medtatt under Trapper, balkonger mm Innvendige trappeløp er medtatt under 903 universel utforming. Ingen tiltak Utvendige rømningstrapper er i god stand Tribuner og amfier Betongamfi på skoleplass har usikrede kanter. Tilstøtende asfaltdekke er stedvis svært bratt for å overlappe mot omkringliggende terrenger/plasser. Dette medfører noe dårlig avrenning av overflatevann og mulig fare for fallskader. Vurderer sikring eller merking av avsatser på amfi og kanter. 286 Baldakiner og skjermtak Skjermtak(leskur) og takoverbygg ved inngang på nedre skoleplassen har råteskader. Limtrebjelker er fuktskadet og innfesting mot bærende stålkonstruksjon er korrosjonskadet og sterkt svekket. Skolen mener arealet for leskurert ikke samsvarer med antall elever, ønske om utvidles. Riving av eksisterende leskur i sin helhet og oppføring av nytt som samsvarer med antall elever. 12, 13 og Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) % Baldakiner og skjermtak Baldarkiner inngang for SFO har råteskader. Baldarkiner bør rives og bygge opp på nytt % Andre bygningsdeler Snittverdi pr registrering 1,2 6,8 1, SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Merkostnad ENØK (U) 3 VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Herunder bunnledninger, ledningsnett, armaturer, utstyr, isolasjon mv. 311 Bunnledninger Bunnledninger og spillvannsrør følger bygningenes byggeår. Det er gjort Trasesøk, kamerainspeksjon og spyl/rens av bunnledninger utføres snares, fortløpende vedlikehold på spillvansrør. Fra hovedbygning og ned til restlevetid er vurdert til 15 år. RS ballbinge er det utført rørfornying med innvendig strømpe. Der er ikke rapportert om problemer med eksisterende bunnledninger eller spillvann generelt. 312 Ledningsnett for sanitærinstallasjoner. Det er ikke rappotert om lekkasjer eller store utfordringer i forbindelse med eksisterende rørføringer for forbruksvann. Noen stengeventiler er klar for utskiftning. Dette kan gjøres i forbindelse fortløpende vedlikehold. Generelt vedlikehold. RS Ledningsnett for sanitærinstallasjoner. Det ble observert et åpent spillvansrør i jentegarderoben. Inklusiv plugging av åpent spillvannsrør Armaturer for sanitærinstallasjoner Bygget er utstyrt med flere hovedvanninntak og vannmålere med tilhørende hovedstengeventiler. Hovedstengeventiler er i tilfredsstillende stand og kan benyttes for avstengning av forbruksvann. Felles Generelt vedlikehold. RS blandeventiler for dusjer med mulighet for gjennomspyling av varmtforbruksvann for legionellasikring i dusjanlegget Utstyr for sanitærinstallasjoner Utstyr til sanitæranlegget som toaletter og servanter byttes etter behov. Det er i utgangspunktet et tilfredsstillende nivå på dagens porselensutstyr. Servantbatterier er skiftet fortløpende i henhold til nødvendig vedlikeholdsbehovet. Beredere for varmt forbruksvann er av svært gammel årgang. Beredere bør skiftes i samband med modernisering av varmeanlegget. Generelt vedlikehold. Samt utskifting av berederanlegg i hovedbygning. RS % Isolering av sanitærinsallasjoner Sanitæranlegget er delvis isolert. Generelt vedlikehold. Anlegg bør konsensisoleres. RS Side 3 av 9

7 Byggnavn BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 320 Varmeinstallasjoner Varmeanlegget er svært gammelt, med tilhørende lekkasjeproblemer og Nytt lavtemperert varmeanlegg med varmepumpe som dekker 60 % av vedlikeholdsutfordringer. Anlegget har installert El. kjel på 225 kw som brukes til hovedvarmekilde. Videre er det installert oljekjel som i dag kjøres som spisslast. Anlegget dekker gamlebygget. 322 Ledningsnett Røranlegget for distribusjon av varme i gamlebygget er gammelt og utslitt. Det er stadig smålekkasjer i anlegget. Anlegget er vanskelig å vedlikeholde. 324 Armaturer Armaturer for varmeanlegget er stort sett av gammel årgang, funksjonen av stengeventiler er begrenset. Lekkasje og rustskader på ventiler. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) varmebehovet. Varmeanlegget skal da dekke hele bygningsmassen. Total installert effekt er stipulert til 350 kw. RS Inkludert i post 320 Inkludert i post 320 Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 100 % Utstyr for varmeanlegg Radiatorer er generelt av gammel årgang. Pumper er stort sett skiftet i Inkludert i post 320 henhold til løpende vedlikeholdskrav. Det er installert Niprox renseanlegg på anlegget. Oljetank er kontrollert i henhold til pålegg Tanken er fra Gup tank Bygningsmessige arbeider for Varmeanlegg Bygningsmessige arbeider i forbindelse med nytt varmeanlegg Bygningsmessige arbeider. RS % Brannslokking Bygget er ikke sprinklet. Skolen har rutiner for kontroll av utstyr. Kontrollrapporter vedr. brannslange og håndslukkere datert 2011 Ingen tiltak utover vanlig vedlikehold Gass og trykkluft Ikke relevant 350 Prosesskjøling Ikke relevant 360 Luftbehandling Inneklima oppleves generelt som lite tilfredsstillende, spesielt i gammel bygningskropp og i oppholdsrom for personalet. Det er blitt satt inn enhetsaggregater i 14 rom, men inneklima oppleves til tider lite tilfredsstillende. Romagregatene generer en del støy. Oppdeling av rom er blitt utført uten tilpassing/ oppgradering av ventilasjonen. Byggningsmassen er delt opp i tre ventilasjonsanlegg. Det nyeste anlegget dekker nybygg i 3. etg.samt auditoriet og ny etasje. Dette anlegget fungerer tilfredstillende 360 Luftbehandling Ventilasjonsanlegg for bygg av 1916 Ventilasjon for gamlebygget er ikke tilfredstillende slik bygget fungerer i Nye ventilasjonsanlegg på gamledelen av skolen. Anleggene deles opp i to dag. Det er installert totalt 14 enhetsaggregat i forskjellige klasserom. anlegg. Et på m3/h og et på m3/h. Anleggene plasseres på tak, Dette holder CO2 nivået i relativt akseptable nivåer. Men inneklimaet med kanalføring ned gjennom gamlebygget. RS føles ikke tilfredsstillende grunnet relativ høy temperatur, og følelse av tung luft. I tillegg oppleves det som støy når aggregatene går. Lærerarbeidsplasser ventileres stort sett via avtrekksventilasjon. Dette gir ikke tilfredsstillende inneklimaopplevelser for personalet på skolen. Ved inspeksjon viser det seg at de fleste tilluftsventilene i vinduene er stengt Luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsanlegg for gymsal og bibliotek i bygg av Luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsanlegg for tilbygg Luftbehandlinganlegg Ventilasjon for nybygg 3. etg og auditorium Ventilasjonsanlegg for bibliotek og gymbygg er med batteriveksler og svært lite energieffektivt. Anlegget gir lite luft i forhold til et tilfredsstillende inneklima i den del av bygget de dekker Ventilasjon for dette bygget er snart 20 år gammelt. Anlegget går tilfredstillende i forhold til alder, men luftmengdene er nok i det minste laget. Anlegget klarer ikke å skape et tilfredsstillende innemiljø i klasserommene anlegget dekker. Anlegget bør oppdateres med nytt ventilasjonsanlegg med roterende varmeveksler og vannbårent varmebatteri Anlegget har en roterende varmeveksler med elektrisk varmebatteri. Anlegget er forholdsvis nytt og i tilfredstillende stand. Anlegget fungerer i henhold til dagens krav. Eksisterende aggregat dekker områder som krever mye luft. Forholdsvis forurensete arealer. Gymsal og Bibliotek er områder som har store krav til luftutskiftning i forhold til dagens bruk. Derfor anbefales det å erstatte eksisterende aggregat med tilhørende kanalnett med et nytt anlegg med vesentlig høyere kapasitet. Estimert luftmengde er 8500 m³/h. RS Nytt ventilasjonsanlegg på ca m3/h med roterende varmeveksler og vannbårent varmebatteri. RS Bytte varmebatteri fra el. til vannbårent anlegg. RS % % % Luftbehandlingsanlegg Punktventilering av keramikkovn Punktavtrekk til keramikkovn Ingen tiltak utover vanlig vedlikehold, som filterskifte. RS % Luftbehandlingsanlegg Kjøkkenvifte i heimkunnskap Ingen hastighetsregulering av vifte i dag. Turtallsregulering av vifte. RS Side 4 av 9

8 Byggnavn BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 360 Luftbehandlingsanlegg Kun ett takoppbygg for ventilasjon. Det er behov for flere. Bygge nye rom for å plassere nye ventilasjonsaggregat. RS Bygningsmessige kostnader i forbindelse med nye ventilasjonsanlegg. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) % Komfortkjøling Ikke relevant 380 Vannbehandling Ikke relevant 383 Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,6 5,7 1, SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft For kableføring er det montert kabelbroer synlig i underetasje og over himling i øvrige etasjer.jording av utsatte deler er utført etter gjeldende forskrifter samt tidligere forskrifter. I klasserom og arbeidsrom er det montert EL-kanaler med uttak for 230 volt. Elektraftuttak synes å dekke behovet. 420 Høyspent forsyning Trafo kiosk 21(FK) plassert i bygg plan U,forsyner kun skolen. Ytelse 500KVA med 3 stk 1x400q CU kabling til HF vegg i vegg Trafo er ca 90% belastet Tenning/slukking av lys i korridor styrer også belysning i annet rom, installasjon splittes. RS Endring av varmesystem med montering av VP og nye ventilasjonsanlegg vil dagens trafo ikke kunne levere nødvenndiog effekt og må erstattes med ny 800KVA trafo. Andel anleggsbidrag BKK 430 Lavspent forsyning Generel Termofotografering av HF/UF/ventilasjonstekniske fordelinger Termofotografering. RS 43 Hovedfordeling HF er opprinnelig installasjon med noe oppgradering. Stigekabler til UF Ved installasjon av ny trafo vil også HF skiftes. RS er av nyere dato og i tilfredstillende stand Underfordelinger Varierende alder og tilstand. Nyere fordlinger plassert i stålplateskap i Oppgradering av fordelinger med skrusikringer,opprydding og rømningsveier. Eksisterende innstøpte stålplateskap er fornyet med sikring/avdekning mot berøring. RS automatsikringer og installert etter effekttbehov på utførelsestidapunktet. En del underfordelinger med skrusikringer og 1-polig brudd. 440 Lys Belysning er i stor grad skiftet de senere år og er i god stand. i klasserom Skifte opprinnelige armaturer i klasserom 210, tavlebelysning generelt bør og korridorer er det i stor grad benyttet lysrørarmaturer, i noen rom er vurderes skiftet. RS det montert downlight. I ett klasserom er det opprinnelige armaturer, armaturer innholder ikke PCB, noe varienernde bruk av fargetemperatur på lysrør (2700K-3000K)i samme rom. Tavlebelysnig er ikke armaturer med asymetrisk og kan oppfattes som blendende. Gjelder ikke for bygg av Armaturer variere som innfelt i himling, utenpåliggende og i tilbygg av 1993 nedhengte. 443 Nødlysutstyr Desentralisert nødlysarmaturer med overvåkning av fabrikat ELTEK, anlegget fungerer tilfredstillende og har årlig service og ettersyn. 450 Elvarme I tillbygg av 1993 er det oljefylte EL ovener i god stand, i korridorer og garderobe i samme bygg er det stålevarmepanel montert ved tak, også disse i god stand. Elvarme I dusj og garderobe i forbindel med gymsal er det varmekabler. I påbygg av 2007 er det montert gejennomstrømningsovner av god kvalitet. Oppfølging iht sjekkliste av RS Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) % Ingen tiltak 30 og 31 Ingen tiltak % % % % Reservekraft Ikke aktuelt Snittverdi pr registrering 1,3 5,9 2, SUM ELEKTRO NETTO Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Anleggene som finnes vurderes som tilfredstillende ut fra brukers Ingen tiltak behov. Generelt installasjoner av nyere dato 520 Integrert kommunikasjon Generellt installasjoner av nyere dato Ingen titak 530 Telefoni og personsøking Ikke vurdert 540 Alarm- og signalsystemer Systemene vurderes generelt som tilfredstillende Ingen titak 542 Brannalarm Brannalarmanlegg type ELTEK- Delta Compact, Alarmkategori 1, sentral dekker også nødlys Gitter på detektorer i gymsal, melder feil på nødlys. RS Merkostnad ENØK (U) Side 5 av 9

9 Byggnavn BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Adgangskontrollanlegg ikke montert. Innbruddsalarm fungerer Montering av adgangskontroll på 3 stk inngangsdører. RS tilfredstillende, overføring til vaktselskap TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) % Pasientsignal ikke relevant 545 Uranlegg og tidsregistrering Skoleur fungerer tilfredstillende, benytter brannklokker til signalisering. Ingen tiltak Andre deler for alarm og signal Ikke relevant 550 Lyd- og bildesystemer AV systemer fungerer tilfredstillende Ingen tiltak Automatisering Herunder SD-anlegg, lokal automatisering, buss-systemer mv SD anlegg skiftes/oppgraderes ved installalsjon av nytt ventilasjons- og varme anlegg. RS 50 % Instrumentering Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,2 6,0 1,25 35 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Andel Utviklingskostnad (U) 620 Person og varetransport Heis installert i 1992, plasert ved hovedinngang og betjener 1 til 3 etasje. ingen tiltak utover normalt vedlikehold Årlig kontroll, ingen avvik Transportanlegg for småvarer Ikke relevant 640 Sceneteknisk utstyr Ikke relevant 650 Avfall og støvsuging Ikke relevant 660 Fastmontert spesialutrustning for Ikke relevant virksomhet(storkjøkken) 670 Løs spesialutrustning for virksomhet løfte/stellebord montert på HC WC Ingen tiltak, utskifting etter 10 år Andre tekniske installasjoner Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 4 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO Utendørs 700 Utendørs generelt Opparbeidet område med asfalt og grus. Skråning mot idrettsplass tilrettelagt med gangvei. Lekeplass nederst i skråning. Vannsamling når mye nedbør. Vurderes som generelt i god stand uten problemer Bearbeidet terreng Ikke relevant Utendørs konstruksjoner Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. oppfølging etter 10 år Støttemurer og andre murer Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. oppfølging etter 10 år Trapper og ramper i terreng Hovedtrapp mellom øvre og nedre skolplass har dårlig overflate i trinn. Skifte skifer i hovedtrapp Terreng trapp mot lekeplass ved fotballbane har stor stignig, ved store nedbørsmengder vil grus rase ut Frittstående skjermtak, leskur mv Ikke relevant Gjerder, porter og bommer Låsbar bom ved innkjøring, hovedport mangler, flettverksgjerde langs Utbedre flettverksgjerder ved Skolestien Skolestien /nedre skolplass har noen hull, flettverksgjerde på vestside er i god stand Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant Kummer og tanker for tekniske installasjoner Oljetank ny i 2004, ettersyn i henhold ti regelverk. Årlig ettersyn i henhold til regelverk Utendørs røranlegg Sandfangskummer og overvannskum langs gymsal og på skoleplass blir rutinemessig tømt. Registrert setninger i terreng ved inngang vaktmesterbolig som følge av tette rør. Ettersyn og rengjøring av rørnett og kummer Taknedløp går i bakken og fungerer tilfredstillende. Årlig vedlikehold 0 Merkostnad ENØK (U) Side 6 av 9

10 Byggnavn BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 740 Utendørs elkraft Utebelysning plassert på bygg og i leskur, belysnigsarmaturer av nyere dato. Anlegg er ikke funksjonstestet Ingen tiltak utover generellt vedlikehold. Utskifting etter 10 år. RS 750 Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke vurdert 760 Veier og plasser Parkeringsplass asfaltert, gruset gangstierl mellom skole lekepalss ved ballbinnge. Ivaretas av systemleverandør. Ingen tiltak utover generelt vedlikehold. TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) 100 % Parker og hager Benker i betong, flaggstang i stål og nyere lekeapparater med fallmatter, utstyr fremstår i god stand. Årlig ettersyn lekeapparater Utendørs infrastuktur Tilknytning offentlig nett for VA, elkraftnett, telenett mv Ivaretas av leverandør/offentlige etater Snittverdi pr registrering 1,0 7,5 1,00 30 SUM UTENDØRS NETTO Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt 901 FDV-dokumentasjon Mangelfull dokumentasjon for samtlige anlegg Oppgradering av FDV -U dokumentasjon for alle anlegg. RS % Fagrapport bygningsvern kulturminne Ikke relevant 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og Heis er motert, betjener 1 til 3 etasje. Ved høydeforskjeller i plan mellom Årlig ettersyn av heis, utover det er det ingen tiltak. RS utforming forskjellige byggetrinn er det montert ramper Hovedtrapper Innvendig hovedtrappeløp er ikke tilrettelagt med tanke på universell Ved større oppgradering av bygningsmasse må rekkverk ivaretas. RS utforming. Mangler bl.a. håndløperer i to høyder. 100 % Fleksibilitet Bygningsmassen betår av flere byggetrinn og er ikke lett å bygge om eller tilpasse arealer til annet formål. For å øke fleksibiliteten må bygningsmassen utvides for å fristille arealer til for eksempel møterom/garderobe/toalettløsninger på samme plan som administrasjonen disponerer i dag. 905 Arealbruk Areal på skolen benyttes til skole/sfo. Noen rom i underetasje er per i dag ikke tiltatt benyttet til undervisningsformål/sfo da lys/luft ikke er tilfredstillende. Det er ikke kjent at øvrig arelalbruk er i strid med forskrifter. Løsning er Ikke vurdert da bæresystem i bygg av 1960 ikke er vurdert med hensyn til påbygg. Påbygg kan være relevant i forbindelse med oppgradering av tekniske anlegg og behov for tekniske rom. RS For bedre benyttelse av rom i underetasje, kan det langs fasade tilrettelegges for dypere lysgrav og innsetting av vinduer med større areal. Bør ses i sammenheng med oppgradering av dreneiring. RS % % Arelabruk Skolen mener areal for mellomtrinnet ikke samsvarer med areal etter Oppmåling og verifisering av areal. RS standard for skoler 100 % Sertifiseringer Helseverngodkjenning Følge pålegg i godkjenning % ENØK generelt 911 Enøkrapport Foreligger enøkrapport. Viser til sluttrapport Isolering av ventiler i varmeanlegget, ca. 30 stk. Energitiltak som mer energieffektive ventilasjonsanlegg og bedre varmeanlegg er medtatt under gjeldende bygningsdel. RS Merkostnad ENØK (U) 100 % Energiattest/ Energimerking Det er krav om at alle næringsbygg over 1000m2 skal ha gyldig Energiattest utarbeides. RS energiattest. Foreligger ikke energiattest på bygget 100 % Energivurdering av tekniske anlegg Det er krav til regelmessig energivurdering av tekniske anlegg utføres iht Energivurdering må gjennomføres. RS NVE sine krav og skjema.. Energivurdering ikke gjennomført % Helsemessige forhold-generelt 921 Arbeidsmiljø Rapport vedr. inneklima vedlagt. Arbeidsrom for ansatte, toalett- og Det er anbefalt generell oppgradering av inneklima. garderobe forhold generelt for ansatteoppleves som frustrerende. Tiltak og kostnader er medtatt under bygningsdel Arbeidsmiljø Rapport lærerarbeidsplasser: Areal innenfor norm. Dårlige temperaturforhold, støy og atmosfærings miljø 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Det benyttes planer og utstyr for daglig og temporært renhold iht. kvalitetsmål for BK. 923 Inneklimaplan I henhold til helseverngodkjenning foreligger det inneklimaplan. Det er også utarbeidet rapport i forbindelse med lærerarbeidsplasser, utarbeidet Tiltak må iverksettes for å bedre forholdene. Kostnader for tiltak medtatt under relevant bygningsdel. Ingen titak Daglig lufting Side 7 av 9

11 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 924 Driftsplan Det foreligger ikke driftsplan. Løpende drift fungerer tilfredsstillende. Utarbeide driftsplan. RS % Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant 926 Separat vannforsyning ikke relevant 927 Atmosfærisk miljø 9271 CO2, CO Det er gjort målinger på tre rom. Ett av rommene ble det feilregistrering. Innstallere balansert ventilasjon. Kostnader medtatt under post 360, Vi har to gjeldende rom med målingsresultater. Her viser det at CO2 ventilasjon nivået i klasserom med romaggregat er tilfredsstillende. I personalrom som er typisk rom med lite avtrekk og til tider stor personbelastning får vi som ventet et høyt CO2 nivå etter en tid, ved lunsj og møter Mugg/sopp/råte/ fukt Betongsyke i yttervegger og muggsopp innvendige vegger er utbedret. Årlig ettersyn. RS % Skadedyr Det er rapportert om skadedyrsproblemer/maur i underetasjen SFO Ingen tiltak. Løpende vedlikehold avdeling. Dette ble behandlet kjemisk og er forholdet er foreløpig løst Legionella Ingen avvik Manuell rengjøring 9275 Asbest Asbestrapport 1999, stedvis bruk av malt bølget eternitt plater i tak, meget liten fare for støveksponering Oppfølging vedr. bølgeeternitt med synlig underside innstøpt i betong i korridorer. Denne holdes overmalt. Eternitt kanaler og vanntanker på loft er kapslet inn. Her er ikke allmen tilgang. Kanaler og vanntanker fjernes ved oppgradering av varme og ventilasjonsanlegg. Kostnader for dette er medtatt under VVS. RS 928 Termisk miljø I rom uten ventilasjon eller med avtrekksventilasjon blir temperaturen i rommet relativt høy. Vinduer blir ikke åpnet da dette skaper uorden i papirer osv. videre blir ventiler i vinduet stengt for de det fåles som trekk. Balansert ventilasjon er løsningen og kostnaden for dette er medtatt i post 360, ventilasjon Utvendig solskjerming er medtatt i punkt 237. Solinnstråling skaper høye temperaturer, og det er behov for solskjerming Andel Utviklingskostnad (U) 100 % Merkostnad ENØK (U) Rapport med termofotografering foreligger ikke 9281 Temp, RF Målinger viser RF innenfor tilfredsstillende grenseverdier Ingen tiltak Aktinisk mijø Det foreligger ikke luxmålinger. Nyere belysningsanlegg i klassrrom, korridorer og på arbeidsplasser, anlegget fungerer tilfredstillende Belysning Belysning (lux) vurderes som tilfredstillende med unntak av rom 210, hvor det er eldre lysrørarmaturer med gulnet avskjerming. Tavlebelysning oppleves som skjenerende da denne ikke er egne til formålet Radon Radonkartlegging gjennomføres av Bergen kommune. Radonmålinger viste verdier på/over tiltaksgrensen. Målingene er utført med sporfilm som gir maks, min og gjennomsnittlig verdi for rommet Elektriske og magnetiske felt Det er ikke elektriske og magnetiske felt som gir stråling utover forskriftskrav 930 Akustisk Musikkrom og datarom i gamlebygget har dårlig romakustikk og lite eller ingen akustiske absorbenter. Særlig påpekt er lydoverføring fra musikkrom til omkringliggende rom som ett problem. Ett klasserom har eldre belysning og bør oppgraderes, kostnader er medtatt under bygningsdel Tiltak er beskrevet under bygningsdel 440 Det anbefales å gjennomføre logging av radon i gjeldende rom for å vise om radonnivået er under tiltaksgrensen i driftstiden, når ventilasjonen er aktivert. Ingen titak 931 Mekanisk miljø Generell vurdering av innredning, møblering, teknisk utstyr. Spesialrom og funksjonalitet. Skadeforebygging Ikke vurdert 9311 Støvdeponi I klasserom i tilbygg av 1993 er det nedhengte belysningsarmaturer, rengjøres årlig, levetid for belysningsanlegget er 25 år, ved utskifting monteres nye armaturer i tak. Det er ikke registrert andre former for støvdeponi Inngangsparti. Inngangsparti har skifer på gulv med absorberende matter og utvendig fotskraperist, utforming vurderes som tilfredstillende og er renholdsvennlig. I datarom bør det monteres felter med lyddempende plater på vegger. For musikkrommet bør det utbedres med sekundære konstruksjoner som nedhengt lydhimling og påforingsvegger. RS Ingen titak utover gennerellt vedlikehold, belysningsanlegg skiftes etter 15 år. RS Opprettholde overflate på skifer i inngangsparti. Ingen titak utover årlig vedlikehold. RS % % Side 8 av 9

12 Byggnavn BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 9313 Innesko og garderobeløsninger Det er tilrettelagt med garderobeforhold og oppbevaring av sko i Utvide bruk av absorberende matter også til inngang korrodor fra trappehus i korridor utenfro klasserom, det medfører at skit blir transportert inn i hver etasje. bruksdelen av bygget. Dårlig tilrettelagt for inneskoløsning. Garderober er utstyrt med knagger og skohyller montert på vegg. Det er begrebsetkapasitet for oppbevaring av yttertøy med en tilgjenngelig knagg per elev. God tilkomst for renhold Innesko og garderobeløsninger Garderober for elever på 2-4 trinnet er ikke formålstjenlig, det er ikke plass til sko og tøy for elever Omorganisering og montering av arealeffektive løsninger i garderobe. RS 9314 Fallsikring Vinduer på skolen er nye og utstyrt med barnesikring, i deler av skolen Rekkverk oppgraderes i hovedtrapp og ved flaggstang utvendig. Kostnader er er åpningsvrider fjernet fra vindu. Rekkverk i hovedtrapp (2 stk i bygg av medtatt under ) tilfredstiller ikke høyde og avstand mellom spiler i henhold til dagens krav. Rekkverk ved plass for flaggstang likeså Skoldefare Varmekilder består av vannbåren radiatorer og oljefylte elektriske ovner med lav overflatetemperatur, det er skiftet til ettgrepsarmatur med skolde sperre for vasker tilgjenngelig for elever. I garderobe / korridor i bygg av 1993 er det plassert strålevarmepanel ved tak. disse har høy overflatetemperatur, men skoldefare ansees ikke som betydlig. Årlig tilsyn/vedlkehold med ettgrepsarmaturer TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) 50 % % Miljømessige forhold-generelt Det foreligger egen avfallsplan. Det foreligger aktsomhetsrapport om Utredning ved evnt. Gravearbeider ved trafo. utredning av evnt. Forurensning i grunn under /ved BKK trafo på skolplass. Ut over dette foreligger det ikke informasjon om miljøgifter i bygningskropp eller i grunn Sikkerhetsmessige forhold-generelt Branntekniske forhold Det foreligger ikke fagrapport vedr. brannteknsike forhold / tilstand for nybygg av 2007, for resterende bygningsmasse foreligger ikke Utarbeide brannkonsept for hele bygningsmassen brannkonsept Merkostnad ENØK (U) 961 Brannteknisike forhold Brannalarmanlegg kat. 1 Oppgradert anlegg til kat 2, heldekkende, direktekobling til brannvesenet. RS 961 Brannteknisike forhold Vinduer i innerhjørne av bygg, vurdere brannsmitte Oppgraderes til brannvinduer. RS 961 Brannteknisike forhold Branntetting mellom brannseller, skilting og dørpumper og låskasser Gjennomgang og utskifting av dørpumper og låskasser. RS 961 Brannteknikse forhold Kulver for føring av varmeanlegg og stigekabler mellom fyrrom og Branntettting i kulver begge sider av hovedfordelingsrom. RS hovedfordelingsrom til korridor er ikke branntettet mellom tekniske rom % % % % Elektrotekniske forhold Det foreligger ikke fagrapport vedr. elektrotekniske forhold/ tilstand, for Ingen tiltak tiltak henvises til kap 4. Avvik i Eltilsynsrapport fra BKK er lukket Tilfluktsrom Det er ikke tilfluktsrom ved skolen 964 Løfteutstyr og løfteinnretninger Det foreligger fagrapport vedr tilstand på heis Ingen tiltak utover årlig tilsyn Trafikksikringsplan Det foreligger rapport og høringssvar til områdereguleringsplan for Paradis sentrum, plan id; Skolen opplever trafikkavvikling i rushtid morgen og ettermiddag som svært problematisk. Skolen har engasjer trafikkvakt i denne perioden. Avventes kommunal behandling. Brakken er utleid for en 10 års periode. Skolen har fremmet forslag om å rive Brakken for å gi plass for trafikklomme for av/på stigning. Estimert kostnad vedr. riving og tilrettelegging for trafikklomme er medtatt her. RS 34 og % Ras- og flomsikring NGU rapport utført 2006, viser ingen tiltak ved skolen. Ingen titak % Snittverdi pr registrering 1,3 4,8 1, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,3 5,9 1, Side 9 av 9

13 Byggnavn Etat for eiendom Tilstandsregistrering summert PARADIS SKOLE Objektnr: 2144 Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Det fremgår av detaljregistrering anbefaling om tiltaksår Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Merkostnad TOTALT BTA Brukere TG KT risiko Score < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år ENØK ekskl ENØK (0-10år) (0-10år) 1 Driftsmessige forhold (årskostnad) D 0 (anbefalte forbedringer) U 2 Bygning V U 3 VVS V U Elkraft V U 5 Tele og automatisering V 0 U Andre installasjoner V 0 U 7 Utendørs V 0 U 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U ,0 1,0 1,3 1,3 1,1 1,0 1,0 1,1 6,6 6,8 6,4 6,8 6,4 8,0 8,0 6,0 1,00 1,07 1,33 1,13 1,44 1,00 1,00 1, Total driftskostnad årlig eks. mva (1) D 0 Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,1 6,4 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (Store helseplager for flere brukere). Avstengning sannsynlig nødvendig. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 1

14 Byggnavn RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR EIENDOM HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko PARADIS SKOLE Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Objektnr: 2144 Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = = Stor/ kritisk risiko Areal BTA (m 2 ): 70 Antall brukere: 529 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1916 Registreringsdato: Utført av: RAMBØLL BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 1 Driftsmessige forhold (D) luftelinje mellom hver bygningsdel på 3-siffernivå 110 Løpende drift Rutiner for melding til drift fungerer bra og skolen oppfatter at det er tilstrekkelig kapasitet for driftspersonell til å utføre nødvendig ettersyn. Skolen har i tillegg til driftspersonell egen person tilsatt for drift i delt stilling. Det foreligger rutiner og serviceavtaler for slukkeutstyr og brannaalrm. Bygget er ikke hærverksutsatt. Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg 120 Renhold Renholdet vurderes som generelt bra. Renhold utføres med maskin og manuelt Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Sum eks. mva: Kalkyle Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Energi Har mottatt samlet registrert energibehov for 2401 og Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg Energioppfølging Har EOS-system Drift av SD-anlegg Vannbåren varme er koblet til SD-anlegget. Det er ikke rutiner for lysstyring. Det er kun avtrekksventilsjon i bygget. 140 Vann og avløp, generelt. Vannmålet er installert. Det er mulig å lese av måler via EOSsystemet Tiltak for ventilasjon medtatt under 360. Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg Avfallshåndtering Avfallshåndering vurderes som ok. Full kildesortering blir ikke Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg gjennomført Vakthold og sikring Bygningen har en ytterdør uten adgangskontroll. Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg Utendørs Tilstandsbeskrivelse medtatt under hovedbygg Tiltak medtatt under opplisting hovedbygg Snittverdi pr registrering 1,0 6,6 1,00 24 SUM DRIFTSMESSIGE FORHOLD NETTO 2 Bygning 210 Grunn og fundamenter Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. Ingen tiltak Bæresystemer Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. Ingen titak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. Ingen titak Yttervegger Vegger i grunn pusset gråsteinsmur. Mindre saltutslag på innsiden i kjeller. Indikerer fuktinntregning i inntilfyllt grunnmur. Yttervegger over grunn i pusset tegl (sannsynlig, overflater er oppgradert/pusset og malt i Det er ikke registrert tilstand som krever titak. 234 Utv. vinduer, dører, porter Skiftet ved fasaderehabilitering 2010/2011. Det e rikke registrert tilstand som kreveer tiltak Hjemmel: 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 2. Arbeidsmiljøloven 3. Eltilsynloven 4. Energiloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 6. Strålevernloven 7. Kommunehelsetjenesteloven 8. Matloven 9. Forurensningsloven 10. Granneloven 11. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 12. PBL 13. Kulturminneloven 14. Produktkontrolloven 15. Leiekontrakt 16. Vedtak bystyre/ byråd 17. Krav i FDVU-dok 18. Forsikringskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Saltusslag kan behandles lokalt, med cerinol eller tilsvarende. Vedlikehold øvrige yttervegger er medtatt under hovedbygg. RS Ingen tiltak utover årlig vedlikehold. Bildenummer fotoserie Hjemmel/ krav Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) Side 1 av 6

15 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 237 Solavskjerming Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. Ingen titak Innervegger Generelt eldre slitte overflater. Det er ikke registrert tilstandd som krever tiltak 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Generelt opprinnelige dører. Det er ikke regisrert tilstand som krever tiltak 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Branncellebegrensing er beskrevet utført for hovedbygg. Bygget Ingen tiltak betraktes som en branncelle. 250 Dekker Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. Ingen tiltak 255 Gulvoverflater Arealer som har eldre belegg som er slitt og med overflateskader. Skifte belegg, male tregulv Himlinger Generelt eldre slitte overflater Ingen tiltak 260 Yttertak Yttertak, glasert takstein lagt nytt i 2011, det er også montert Ingen tiltak utover løpende vedlikehold, restlevetid vurdert til 40 år. snøfangere av god kvalitet på kortside og langside av bygg. Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak. 265 Gesimser, takrenner og nedløp Anlegg utskiftet 2011 i forbindelse med generell oppgradering av Ingen tiltak utover vanlig vedlikehold, vurdert restlevetid 25 år. RS utvendige arealer Fast inventar Ikke relevant 271 Murte piper og ildsteder Eksisterende skorsteiner, skorsteiner er pusset og malt i Det er Ingen tiltak, vedlikehold er medtatt under hovedbygg ikke ildsteder tilknyttet skorstein. Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak 273 Kjøkkeninnredning Ikke relevant 275 Skap og reoler Skap og hyller for oppbevaring er av varierende alder og utførelse, det Ingen tiltak er ikke registrert tilstand som krever tiltak 276 Sittebenker, stolrader, bord Ikke relevant 277 Skilt og tavler Ikke relevant 2771 Merking og etterlysende ledesystem Medtatt under Trapper, balkonger mm Innvendige trapper med generelt eldre slitte overflater. Tretrapp Ingen tiltak mellom kjeller og loft som rømningstrapp. Det er ikke registrert tilstand som krever tiltak 285 Tribuner og amfier Ikke relevant 286 Baldakiner og skjermtak Ikke relevant 290 Andre bygningsdeler ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,0 6,8 1,07 46 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Herunder bunnledninger, ledningsnett, armaturer, utstyr, isolasjon mv 311 Bunnledninger for sanitærinstallasjoner Bunnledninger og spillvannsrør følger byggets byggeår. Det er gjort fortløpende vedlikehold på spillvannsrør. Ingen tiltak Andel Utviklingskostnad (U) Ledningsnett for sanitærinstallasjoner Det er ikke rapportert om lekkasjer eller store utfordringer i forbindelse Generelt vedlikehold, inklusive plugging av åpent spillvannsrør med eksistrende rørføringer for forbruksvann. Noen stengeventiler er klar for utskifting,og kan gjøres i forbindelse med fortløpende vedlikehold. Det ble observert et åpent spillvannsrør i vaskerom i etg Armatur for sanitærinstallsjoner Bygget har en vannmåler Ingen tiltak Utstyr for sanitærinstallsjoner Toaletter og servanter byttes etter behov. Der er i utgangspunktet et Ingen tiltak tilfredsstillende nivå på dagens porselensutstyr Merkostnad ENØK (U) Side 2 av 6

16 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 316 Isolasjon av varmeinstallasjoner Sanitæranlegget er delvis isolert Generelt vedlikehold Varmeinstallasjoner Bygget er oppvarmet med elektriske ovner. Nytt lavtemperert varmeanlegg medtatt for bygg Ingen Inkludert i post Ingen Inkludert i post Ingen Inkludert i post Brannslokking Bygget er ikke sprinklet. Skolen har rutiner for kontroll av utstyr. Ingen tiltak Kontroll rapporter vedr. brannslange og håndslukkere datert Gass og trykkluft Ikke relevant 350 Prosesskjøling Ikke relevant 360 Luftbehandling Kun avtrekksventilasjon Anbefales å installere nytt balansert ventilasjonsystem med roterende varmegjenvinner. Luftbehandlingsanlegget plasseres på loft, ca 4500m³/h % Luftbehandling Bygningsmessige kostnader i forbindelse med nye ventilasjonsanlegg. Bygningsmessige arbeider % Komfortkjøling Ikke relevant 380 Vannbehandling Ikke relevant 383 Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,3 6,4 1,33 70 SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft Kursopplegg delvis som skult og åpent anlegg montert på bygningskonstruksjoner. Jording av utsatte deler er utført etter gjeldende forskrifter samt tidligere forskrifter. I kontor/arbeidsrom er det montert EL-kanaler med uttak for 230 volt. Elektraftuttak synes å dekke behovet. 420 Høyspent forsyning Trafo kiosk 21(FK) plassert i bygg plan U,forsyner kun skolen. Ytelse 500KVA med 3 stk 1x400q CU kabling til HF vegg i vegg Trafo er ca 90% belastet Generellt vedlikehold Tiltak medtatt under hovedbygg Andel Utviklingskostnad (U) Lavspent forsyning Generel Termofotografering av HF/UF/ventilasjonstekniske fordelinger Termofotografering Hovedfordeling Hovedfordeling er plassert i hovedbygg og medtatt her tiltak Underfordelinger Eksisterende stålplateskap er fornyet med automatsikringer og installert etter effekttbehov på utførelsestidapunktet. Oppgradering av fordelinger med skrusikringer,opprydding og sikring/avdekning mot berøring. RS Merkostnad ENØK (U) 440 Lys Belysning er i stor grad skiftet de senere år og er i god stand. i. Armaturer variere som innfelt i himling og utenpåliggende. Ingen tiltak utover vanlig vedlikehold Nødlysutstyr Desentralisert nødlysarmaturer med overvåkning av fabrikat ELTEK, anlegget fungerer tilfredstillende og har årlig service og ettersyn. Oppfølging iht sjekkliste av , tiltak og kostnader er medtatt under hovebygg 450 Elvarme El-ovner av varierende alder og stand Ovner oppgraderes til oljefylt ovner med lav overflatetemepratur. RS Reservekraft Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,3 6,8 1,13 41 SUM ELEKTRO NETTO Side 3 av 6

17 Byggnavn BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Anleggen som finnes vurderes som tilfredstillende ut fra brukers Ingen tiltak behov. Generelt installasjoner av nyere dato 520 Integrert kommunikasjon Generellt installasjoner av nyere dato Ingen titak Telefoni og personsøking Generellt installasjoner av nyere dato Ingen tiltak Alarm- og signalsystemer Systemene vurderes generelt som tilfredstillende Ingen titak Brannalarm Brannalarmanlegg type ELTEK- Delta Compact, Alarmkategori 1, Anlegg oppgraderes til kat 2, heldekkende anlegg, RS. sentral dekker også nødlys % Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Innbruddsalarm fungerer tilfredstillende, overføring til vaktselskap, Ingen titak anlegg er sammenkoblet med hovedbygg Pasientsignal ikke relevant 545 Uranlegg og tidsregistrering Skoleur fungerer tilfredstillende, benytter brannklokker til signalisering. Ingen tiltak Anlegg er sammenkoblet med hovedbygg. 549 Andre deler for alarm og signal Ikke relevant 550 Lyd- og bildesystemer AV systemer fungerer tilfredstillende Ingen tiltak Automatisering Herunder SD-anlegg, lokal automatisering, buss-systemer mv SD anlegg skiftes/oppgraderes ved installasjon av nytt ventilasjons- og varme anlegg, RS. 100 % Instrumentering Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,1 6,4 1,44 53 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner ikke relevant for denne bygning 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant 630 Transportanlegg for småvarer Ikke relevant 640 Sceneteknisk utstyr Ikke relevant 650 Avfall og støvsuging Ikke relevant 660 Fastmontert spesialutrustning for Ikke relevant virksomhet(storkjøkken) 670 Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 2 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 7 Utendørs Ikke relevant for denne bygning 700 Utendørs generelt Utendørs er omtalt i Bearbeidet terreng Utendørs er omtalt i Utendørs konstruksjoner Utendørs er omtalt i Støttemurer og andre murer Utendørs er omtalt i Trapper og ramper i terreng Utendørs er omtalt i Frittstående skjermtak, leskur mv Utendørs er omtalt i Gjerder, porter og bommer Utendørs er omtalt i Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Utendørs er omtalt i Kummer og tanker for tekniske installasjoner Utendørs er omtalt i Utendørs røranlegg Utendørs er omtalt i Utendørs er omtalt i Utendørs elkraft Utendørs er omtalt i Side 4 av 6

18 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % Andel Andel Kalkyle netto aktivering Vedlikeholdskostnad (V) kostnad (U) Utviklingstotalt (VU) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (U) Utendørs er omtalt i Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Utendørs er omtalt i Utendørs er omtalt i Veier og plasser Utendørs er omtalt i Utendørs er omtalt i Parker og hager Utendørs er omtalt i Utendørs er omtalt i Utendørs infrastuktur Utendørs er omtalt i Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 2 SUM UTENDØRS NETTO 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt 901 FDV-dokumentasjon Medtatt samlet under hovedbygg Tiltak beskreve tunder hovedbygg 902 Fagrapport bygningsvern kulturminne Ikke relevant 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Medtatt samlet under hovedbygg Tiltak beskrevet under hovedbygg 904 Fleksibilitet Bygningen vurderes som lite fleksibel. Skolen ønsker vaktmester bolig revet for å gi plass til nybygg. Her er medtatt kostnader ved riving. Plassering og tilkomst til vaktmesterbolig er kostnadsdrivende i forbindelse med riving. RS 100 % Arealbruk Areal er fult utnyttet, lite og uhensiktsmessige arealer. Oppføring av nye arealer, anslått samlet 300m², 35' per m² % Sertifiseringer Medtatt samlet under hovedbygg 910 ENØK generelt 911 Enøkrapport Hensiver til sluttrapport Ytterdør til trapperom kan skiftes. Døren består av ett-lags glass og betegles som i dårlig energimessig stand. Dette bli gi lavere varmetap til trapperommet fra omkringsliggende rom, og lavere nødvendig effekt til oppvarming av trappen. RS Merkostnad ENØK (U) Energiattest/ Energimerking Det er krav om at alle næringsbygg over 1000m2 skal ha gyldig Vaktmesterbolig er medtatt under hovedbygg energiattest. Bygg 2401 og 2402 skal energimerkes som ett bygg da det er samme gårds- og bruksnummer. 913 Energivurdering av tekniske anlegg Er koblet til anlegg i bygg Vaktmesterbolig er medtatt under hovedbygg Helsemessige forhold-generelt 921 Arbeidsmiljø Medtatt samlet under hovedbygg Tiltak beskrevert under hovedbygg 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Medtatt samlet under hovedbygg Titak beskrevet under hovedbygg 923 Inneklimaplan I henhold til helseverngodkjenning foreligger det inneklimaplan. Det er Tiltak beskrevet under hovedbygg også utarbeidet rapport i forbindelse med lærerarbeidsplasser, utarbeidet Driftsplan Medtatt samlet under hovedbygg Tiltak er beskrevet under hovedbygg Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant 926 Separat vannforsyning ikke relevant 927 Atmosfærisk miljø 9271 CO2, CO Ikke gjennomført målinger i vaktmesterbolig Tiltak beskrevet under hovedbygg 9272 Mugg/sopp/råte/ fukt Medtatt samlet under hovedbygg Tiltak beskrevet under hovedbygg 9273 Skadedyr Ikke rapportert om skadedyrsproblemer Ingen tiltak Legionella Ikke relevant 9275 Asbest Asbestrapport 1999, eternitt kanaler på loft, innkapsling av isolasjon på vanntanker, meget liten fare for støveksponering 928 Termisk miljø Bygget er lite isolert og for lite effekt til oppvarming er installert. Dermed er bygget svært kaldt, Oprativ temperatur er for lav i vintersesongen. Tiltak og kostnader er beskrevet under hovedbygg Tiltak beskrevet under Side 5 av 6

19 Byggnavn TG KT KG S R Score År Andel % aktivering (U) Kalkyle netto totalt (VU) Andel Vedlikeholdskostnad (V) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 9281 Temp, RF Ikke gjennomført målinger i vaktmesterbolig 929 Aktinisk mijø Vurdert som ok Ingen tiltak Belysning Belysning (lux) vurderes som tilfredstillende Ingen tiltak Radon Radonrapport utarbeides av Bergen kommune 9293 Elektriske og magnetiske felt Det er ikke elektriske og magnetiske felt som gir stråling utover Ingen titak forskriftskrav 930 Akustisk miljø Vurdert som normalt for et eldre trehus Mekanisk miljø ikke relevant Ingen tittak Støvdeponi Mye lagret utstyr og dokumenter i åpne hyller Generell opprydding Inngangsparti. Inngangsparti har linoleum på gulv med absorberende matter, Ingen titak utforming vurderes som tilfredstillende og er renholdsvennlig Innesko og garderobeløsninger Medtatt samlet underer hovedbygg 9314 Fallsikring Vinduer på skolen er nye og utstyrt med barnesikring. Ingen titak Skoldefare Varmekilders som panaelovner med høy overflatetemperatur. Tiltak og kostnader er medtatt under Miljømessige forhold-generelt Medtatt samlet under hovedbygg Ingen titak Sikkerhetsmessige forhold-generelt Medtatt samlet under hovvedbygg Ingen titak Branntekniske forhold Tiltak utføres i hovedbygg Opprydding i kjeller Elektrotekniske forhold Det foreligger eltilsynsrapport vedr. elektrotekniske forhold/ tilstand, Ingen tiltak for tiltak henvises til kap 4. avvik er lukket 963 Tilfluktsrom Det er ikke tilfluktsrom ved skolen 964 Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant Ingen tiltak Trafikksikringsplan Dedtatt samlet under hovedbygg Avventes kommunal behandling Ras- og flomsikring NGU rapport utført 2006, viser ingen tiltak ved skolen Ingen titak Snittverdi pr registrering 1,1 6,0 1, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,1 6,4 1, Andel Utviklingskostnad (U) Merkostnad ENØK (U) Side 6 av 6

20 Fotoserie 2

21 Bergen kommunale bygg Paradis skole Statsminister Michelsens vei 55 Side 1 av 6 Bilde nr. 1 Paradis skole. Statsminister Michelsens vei /27. Kilde: Bilde nr. 2 Tekstfelt som beskriver bildet Bilde nr Riss i grunnmur Bilde nr Fasadeplater uten tetningslist av gummi. Bilde nr Eldre Velux takvinduer Bilde nr Fasader hvor utv. solavskjerming vurderes.

22 Bergen kommunale bygg Paradis skole Statsminister Michelsens vei 55 Side 2 av 6 Bilde nr Viser datarom som bør utbedres med akustiske absorbenter Bilde nr Typisk eldre slitt gulvbelegg Bilde nr Typisk reparasjon /vedlikeholdsbehov himlinger etter overflateskader. Bilde nr Garderobe for ansatte. Generelt eldre og slitte overflater. Bilde nr Uheldig kanter /avslutning på amfi og asfaltdekke. Bilde nr Fuktskade skjermtak må rehabiliteres

23 Bergen kommunale bygg Paradis skole Statsminister Michelsens vei 55 Side 3 av 6 Bilde nr Fuktskade skjermtak må rehabiliteres. Bæresystem er svekket. Bilde nr Fuktskade skjermtak ved SFO inngang må fornyes. Bilde nr Varmtvannsberedere i svært gammel årgang. Bilde nr Radiatorer er generelt gammel årgang. Bilde nr Romaggregat som generere generelt en del støy. Bilde nr.18 Hovedfordeling i bygg

24 Bergen kommunale bygg Paradis skole Statsminister Michelsens vei 55 Side 4 av 6 Bilde nr.19 Typisk underfordeling Bilde nr.20 Kulvert i gulv i korridor, kabelbro i tak Bilde nr.21 Belysning i typisk korridor Bilde nr.22 Belysning montert i tak klasserom Bilde nr.23 Belysning montert i tak typisk klasserom Bilde nr.24 Eldre armaturer med gulnet avskjerming

25 Bergen kommunale bygg Paradis skole Statsminister Michelsens vei 55 Side 5 av 6 Bilde nr.25 Belysning innfelt i himling i bibliotek (2007) Bilde nr.26 Belysning i klasserom i tilbygg av 1993 Bilde nr.27 Belysning typisk arbeidsplass Bilde nr.28 Tavlebelysning i typisk klasserom Bilde nr.29 Tavlebelysning har ikke asymetrisk reflektor Bilde nr.30 Oljefylt el-varmeovn med lav overflatetemperatur i tilbygg av 1993

26 Bergen kommunale bygg Paradis skole Statsminister Michelsens vei 55 Side 6 av 6 Bilde nr.31 Strålevarmepanel i garderober i tilbygg av 1993 Bilde nr.32 Boss container plassert ved "Brakken" Bilde nr.33 Parkering ansatte ved "Myren" Bilde nr.34 Statsminister Michelsens vei med fortau langs skoleplass mot Paradis Bilde nr.35 Statsminister Michelsensvei med innkjøring og port fra fortau til skoleplass

27 Situasjonsplan med byggbenevnelse 3

28 2 PARADIS SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Bergen kommunale bygg Målestokk 1:1000 Gnr/Bnr/Fnr: 14/27/0 Dato: Adresse: STATSMINISTER MICHELSENS VEG 55 14/722 14/ Ny Æ" 15 Statsminister Michelsens veg 45 14/ / U U 13/260 13/ /152 14/ / /184 14/158 4/161 2 /154 14/ / /43 UU 104 /146 /121 14/59 U U 14/185 14/186 14/187 14/14 U / Æ" 14/100 13/ /99 14/ /63 /165 14/120 14/60 20 Æ" 25 Æ" Æ" 14/106 14/164 2 Æ" 13/365 13/585 Æ" 13/315 13/54 14/27 Æ" 13/380 13/54 /614 14/27 14/162 Paradis skole /945 U 14/127 U U 14/162 U 14/ /1132 /980 13/570 /981 14/11 14/2713/ Æ" 2 U U 13/569 13/ /68 50 Æ" # Æ" 13/108713/ /584 13/37 # 55.5 /757 /758 /535/571 13/ / /398 13/421 Æ" 45 13/954 13/ Æ" 50 13/583 13/473 13/ Æ" 2 /539 13/636 /86 /969 13/287 13/830 2A F 62A C5B 5A 5H5G 5I A A 64B A 70 58A 5F 5E 5D E 60A 5K5J 5M5L Ny-Paradis $ B B C E D D 60 C C B / B / B $ A 13/10 60 Æ" 13/4 13/ /1 13/1130 /367

29 Creation Date: okt 11, :26 Modification Date: okt 20, :09 W E S BlomPictometry 09 N

30 Plantegninger 4

31

32

33

34

35

36 Inneklimalogging CO2-temp-RF 5

37 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen Kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Kari Haukland LOGGING AV INNEKLIMA PARADIS SKOLE Dato I forbindelse med tilstandsanalyse, har Rambøll logget CO₂-nivå, temperatur og luftfuktighet, for å kartlegge inneklima. Loggerne er plassert i rom etter skolens eget ønske. Dette notatet gir en oppsummering av de funn som er gjort. Eventuelle tiltak for å bedre inneklima er beskrevet i sluttrapport og tilstandsregistreringen. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F Vår ref. kdhbrg 1/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av inneklima\notat.docx Rambøll Norge AS NO MVA

38 Logger 1 CO² [ppm] Logger 1 Klasserom november CO² nivå [ppm] Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 07:00 07:30 07:50 08:10 08:30 08:50 09:10 09:30 09:50 10:10 10:30 10:50 11:10 11:30 11:50 12:10 12:30 12:50 13:10 13:30 13:50 14:10 14:30 14:50 15:10 15:30 15:50 Luftfuktighet [%RF] Det har vært noen brudd i loggingen, noe som kan skyldes strøm av/på, dårlig kontakt med base etc., men en ser en klar trendlinje. Det er en litt høyere registrering rett over kl. 09:00, men ellers er dette godt innenfor normalen. 2/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av inneklima\notat.docx

39 Logger 2 CO² [ppm] Logger 2 Personalrom november CO² nivå [ppm] Luftfuktighet [%RF] Temperatur [ C] 07:00 07:30 07:50 08:10 08:30 08:50 09:10 09:30 09:50 10:10 10:30 10:50 11:10 11:30 11:50 12:10 12:30 12:50 13:10 13:30 13:50 14:10 14:30 14:50 15:10 15:30 15:50 Luftfuktighet [%RF] Her er CO₂-nivået høyt i perioden før, under og etter lunch. 3/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av inneklima\notat.docx

40 Tabell Logger 1 Logger 2 CO² nivå Luftfuktighet Temperatur CO² nivå Luftfuktighet Temperatur [ppm] [%RF] [ C] [ppm] [%RF] [ C] 07: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : /5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av inneklima\notat.docx

41 12: : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : /5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av inneklima\notat.docx

42 Enkel Enøkvurdering 6

43 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Kari Dahle Haukland VURDERING AV ENERGIBRUK OG ENERGISPAREPOTENSIALE VED PARADIS SKOLE Dato SAMMENDRAG Det er utført en enkelt energianalyse av Paradis skole. Teoretisk energisparepotensiale er beregnet, men i realiteten er det svært omfattende å klare å redusere energibehovet til dagens krav. Etterisolering av fasader og loft er vurdert i notatet, men tilbakebetalingstiden er over 20 år. For fasaden blir kostnaden høy grunnet blant annet merarbeid med flytting av vinduer til nytt isolasjonssjikt. Det er et omfattende arbeid å isolere loftet grunnet konstruksjonstypen. Derfor blir ikke disse tiltakene medtatt i kalkylen. Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T F Vår ref. kdhbrg Det er anbefalt å isolere ventiler i varmeanlegget og ventilasjonsanlegget, og dette angis å ha en tilbakebetalingstid på 2 år. Altså dersom det er mer enn to år etter tiltaket utføres til det installeres nye ventilasjonsaggregat kan dette være et lønnsomt tiltak. Det anbefales å montere utvendige persienner på fasader mot skolegård. Dette tiltaket vil trolig ha størst innvirkning på inneklima i bygningen, men kan også ha en liten energigevinst. Energigevinsten kan muliggjøres for eksempel ved å lukke persienner om vinteren og hindre himmelstråling/varmetap fra rommet om natten. Et behagelig inneklima kan også redusere luftmengdebehovet i rommet, dersom anlegget velges å kjøre med maksimal luftmengde for å forsøke å redusere overtemperatur grunnet solinnstråling. 1/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\10-paradis-2144\1-sluttrapport med vedlegg\vedlegg Paradis skole ENØK.docx Rambøll Norge AS NO MVA

44 GRUNNLAG Mottatt ENØK-underlag fra Bergen kommune angir spesifikk energibehov. Oversikt over energibruk og normtall er gitt i tabell. Registrert energibehov for Paradis skole Normtall for gitte år Spesifikk netto energibehov Spesifikk levert energibehov (har da tatt hensyn til en systemvirkningsgrad på 0,88 for vannbårne anlegg med direktevirkende energikilder) 2010 (kaldt år) kwh/m²år 2011 (mildt år) kwh/m²år Eldre enn 175 kwh/m²år 189 kwh/m²år kwh/m²år 166 kwh/m²år kwh/m²år 141 kwh/m²år kwh/m²år 126 kwh/m²år For å finne typisk forventede verdier for levert energi ut i fra ulike normtall er det tatt hensyn til at før 1997 var typisk 60 % av energibehov knyttet til oppvarmingsformål. Fra og med 1997 er det antatt at omkring 40 % av energibehovet var knyttet til oppvarmingsformål. Videre er levert energi funnet ved å ta hensyn til en typisk systemvirkningsgrad for vannbårne varmeanlegg på 0,88. ENØK-VURDERING Ut i fra mottatte energidata beregnes årlig levert energibehov til omkring kwh. Av dette beregnes kwh/år til å være knyttet til varmebehovet til bygget. Energibehovet til Paradis skole er omkring 35 % høyere enn dagens krav. Det er en rekke tiltak som kan gjennomføres for å redusere energibehovet til bygget. Med registrert energibehov som referanse kan det anslås at teoretisk energisparepotensiale for byggets varmebehov omkring 1800 kwh/år. I tillegg kan det spares energi ved å skifte til mer energieffektive vifter i ventilasjonsanlegget og lavenergi belysning. De to sistnevnte tiltakene tas ikke med i vurderingen her. Utskifting av viftene er vanskelig grunnet dårlig tilkomst, samt at vi anbefaler nye, sentraliserte ventilasjonsaggregat for store deler av skolen, gitt i sluttrapporten. Lavenergi belysning ses ikke på som et nødvendig strakstiltak ved skolen, men eksisterende belysningsanlegg er registrert som tilfredsstillende, men her kan det spares omkring 20 % av installert effekt til belysning. Varmebehovet kan reduseres ved å vurdere mulighetene for en mer energieffektiv bygningskropp, samt intern gjenvinning av varme med høyeffektive varmegjenvinnere i ventilasjonsaggregatene. Det er også flere mindre tiltak som kan utføres for å redusere energibehovet, med den tanke at alle små tiltak til sammen vil utgjøre en større energibesparelse. Det blir også vurdert hvorvidt tiltakene er lønnsomme. Det er da kun tatt hensyn til forventet tilbakebetalingstid. 2/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\10-paradis-2144\1-sluttrapport med vedlegg\vedlegg Paradis skole ENØK.docx

45 SAMMENHENG MELLOM INNEKLIMA OG ENERGIBRUK Opplevd inneklima og energibruk henger ofte sammen. Mangelfull solskjerming i solbelastede rom kan gi overtemperatur i rommet, som kan gi følelse av dårlig luftkvalitet. Dette forsøkes ofte løst ved å øke luftmengdene til maksimal kapasitet. Dette øker energibehov til drift av vifter og øker mengde tilluft som skal tempereres. Mangelfull balansert ventilasjon med varmegjenvinner kan resultere i at brukerne åpner vinduene ved arbeidsplassene. Frisk, kald luft siver inn i rommet, og radiatorene må avgi høyere effekt for å gi godt termisk inneklima. Luftens temperaturløft blir altså overført fra radiatorene istedenfor energieffektiv varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget. VURDERING AV ENERGIKVALITET, TILTAK OG KOSTNADER Fasader Fasader mot skolegård er utvendig etterisolert og antas å ha en U-verdi på omkring 0,28-0,35 W/m2K. Dette er over ti ganger bedre varmeisoleringsevne enn de uisolerte betongveggene i bygget. Tiltak Fasader mot «baksider» som består av betong og puss, og har en U-verdi på omkring 3,6 W/m². Dette tilsvarer et varmetap på omkring 1000 W/K (for et veggareal på 280 m2), som igjen tilsvarer et energiforbruk på omtrent kWh/år. Ved å utvendig isolere vegg med 200 mm isolasjon, mot bakside av bygget kan det forventes å spare opp mot kWh pr år. Med en energipris på 50 øre/kwh, tilsvarer dette en økonomisk besparelse på kr. Kostnad Vurderte tiltak gir tilbakebetalingstid over 20 år. Loft Loftet er ikke isolert i bygget er ikke isolert. Tiltak Omtrent 430 m² takflate grenser mot uoppvarmet loft. Ved å isolere gulvet på loftet med omtrent 150 mm isolasjon kan varmetapet trolig halvveres, og en besparelse på omtrent 6000 kwh/år. Tiltaket vil ha liten virkning på bygningens totale energibehov. Tiltaket kan bli svært omfattende grunnet dagens konstruksjon. Kostnad Kostnad for tiltaket gir nedbetalingstid på over 20 år. Vinduer Alle vinduer i bygningen ble skiftet omkring 2010 og holder dagens krav til U-verdi. Solskjerming Solfaktoren til glasset medfører at % av solvarmen som treffer glasset transmitteres inn i rommet. Dette kan tilsvare W/m2 glassflate når solen står vinkelrett på vinduet. Dersom det i tillegg er et e-glass på innsiden av vinduet, vil varmen som leveres til rommet i liten grad bli overført tilbake til omgivelsene og rommet vil bli oppvarmet av solen. Dette kan være gunstig for rom med mindre vindusarealer, men store vinduer vil medføre overtemperatur hvis ikke solskjerming etableres. 3/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\10-paradis-2144\1-sluttrapport med vedlegg\vedlegg Paradis skole ENØK.docx

46 Tiltak Det anbefales å etablere system for utvendig solskjerming. Utvendig solskjerming vil redusere varmetilførsel fra solen ned til kun omkring 6 %. Innvendig solskjerming vil reflektere varmen tilbake først etter at den er transmittert gjennom vindusglasset. Men e-belegg på indre glass, vil denne varmen i mindre grad bli reflektert ut av rommet, og det kan oppstår høye temperaturer mellom solskjermingsløsning og glasset. I verste fall kan glasset sprekke, men med tilstrekkelig avstand mellom solskjerming og glasset kan dette unngås, dog ved at varmen da vil overføres til rommet. Kostnad kr/vindu Ventilasjon Ventilasjonsanleggene har flere løsninger for varmegjenvinning. Ett anlegg har kryssvarmeveksler, ett har vann-glykol gjenvinner, og resten har roterende varmegjenvinner. Roterende varmegjenvinner gir betraktelig bedre varmegjenvinner enn kryss- og vann/glykolvarmevekslere. Tiltak Det anbefales i et energiperspektiv å bytte ut eldre ventilasjonsanlegg til energieffektive anlegg med roterende varmegjenvinner. De nye anleggene vil levere en større ventilasjonsluftmengde enn dagens, og det gjøres da oppmerksom på at energibehovet til drift av vifter kan økes fra i dag, dog viftene er svært mer energieffektive enn dagens, så forskjellen blir trolig ikke stor. Luften tempereres med høyeffektiv roterende varmegjenvinner, og ekstra varmetilskudd fra en kjel eller en eventuell varmepumpe. Kostnad Medtatt for VVS Varmekilde Dagens varmekilde er el.kjel, samt oljekjel som spisslast. Det anbefales å skifte hele varmeanlegget, og dette er medtatt for VVS i sluttrapporten. Ved utskifting av anlegget settes til det krav til at 60 % av varmebehovet skal dekkes av en annen energikilde enn direktevirkende elektrisitet eller fossilt brensel. Dette kravet ivaretas ved å installere en varmepumpe. Varmepumpen vil gi et betraktelig lavere behov for kjøpt energi da den produserer med varme enn det som må kjøpes. Siden dette tiltaket blir et krav ved utskifting av varmeanlegget, og blir medtatt for VVS, tas det ikke med i dette kapittelet. Energioppfølging Det er energioppfølgingssystem levert av EnergiGuiden Pluss, Fjordkraft. Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Paradis skole er ikke energimerket og det er ikke utført energivurdering av tekniske anlegg. Dette må utføres snarest. Forskrift for energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) angir krav om at alle bygninger over 1000 m2 skal har en gyldig energiattest. 4/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\10-paradis-2144\1-sluttrapport med vedlegg\vedlegg Paradis skole ENØK.docx

47 Energimerkeforskriften setter også krav til jevnlig energivurdering av tekniske anlegg. Dette omfatter ventilasjonsanlegg, kjeler og kjølemaskiner. Formålet er kravene er å synliggjøre bygningens energikvalitet og bidra til at kjeler og klimaanlegg fungerer effektivt. 5/5 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\10-paradis-2144\1-sluttrapport med vedlegg\vedlegg Paradis skole ENØK.docx

48 Andre målinger, dok/rapporter 7

49

50

51

52 Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: - Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) - Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) - Tinglyste heftelser på eiendom - Utslippstillatelser (data fra SFT, utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) - Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) - Oljetanker registrert av Brannvesenet - Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) - Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: - Relevante registreringer på naboeiendommer - Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Side 1

53 Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01: Risikoanalyse av forurenset grunn ( (for tiden under revidering). Side 2

54 Utlistet Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 14/27/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak Merknad Aktsomhetskategori Metode Trafo-stasjon/ energiforsyning Ikke alle trafo-stasjoner er utsatte 2 Bygntype-kode Forklaring aktsomhetskategori: 2 - Aktsomhet nivå 2, mulig forurensning. Tiltaksplan må vurderes. Oljetanker registrert av Brannvesenet Gatenavn Eier Installasjonsdato Status Statsminister Michelsens Vei Bergen Bygg Og Eiendom Kf Aktsomhetsbedrifter 2007 Virksomhetsnavn Bransjekode Tannklinikken Paradis Skole Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn Bransjekode Bransjebeskrivelse Antall ansatte KONSEPTBYGG AS Oppføring av bygninger 10 KONSEPTBYGG EIENDOM AS Kjøp og salg av egen fast eiendom 0 KULDESERVICE BERGEN AS VVS-arbeid 1 MILLENNIUM FRISØR HAAKONSEN STINE Frisering og annen skjønnhetspleie 0 Side 3

55 DET HVITE HUS INTERIØR AS Butikkhandel med innredningsartikler ikke nevnt an 0 FANA GYMNAS Undervisning i allmennfag 60 TANNKLINIKKEN PARADIS SKOLE Tannhelsetjenester 5 PARADIS SKOLE Grunnskoleundervisning 68 Side 4

56 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 14/27/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. h h h h h %U%U h h %U Side 5

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70 Nødlys sjekkliste Kunde Bygning: Kontrollsted: Adresse: Bergen Kommunale Bygg - BKB Paradis Skole Hovedbygg 2144 Statsminister Michelsens veg Bergen Dato: Kontaktperson: Telefon/ mobil: E-post: Avtalenr: Prosjektnummer: Kundenummer: Frank Henry Olsen frank.olsen3@bergen.kommune.no Nødlys Nr Fordeling Kurs Fabrikat Type M/L Plassering Test Kommentar 42 UF Eltek L Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: Byttet lysrør 46 UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: 110A 3 59 UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: 232A 1 69 UF Eltek Rom nr: 232A 3 69A UF Eltek Rom nr: 232A 3 70 UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: 232A 3 71A UF Eltek Rom nr: 232A 3 72 UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: UF Eltek Rom nr: Kommentar: Test. Resultat blir gitt etter følgende koder: 0 = Armaturen lyser ikke. 1 = Armaturen lyser, men ikke på batteridrift. 2 = Armaturen lyste mindre en 1 time 3 = Armaturen er OK

71

72

73

74 NOTAT Oppdrag Kunde Bergen Kommune Notat nr. 1 Til Fra Kopi Bengt Aspevik Kari Haukland Dato MÅLING AV FUKT I KONSTRUKSJONER PÅ PARADIS SKOLE Rambøll Torgny Segerstedts vei 27 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN I forbindelse med tilstandsanalyse, har Rambøll foretatt stikkprøver med hensyn på fukt i forskjellige konstruksjoner ved skolen. Prøvetakingene er stikkprøver, og ble gjort på grunnlag av visuell befaring og samtaler med representanter for skolen. Resultatene av denne prøvetakingen er ikke en kartlegging av fukt for hele bygningen. Dette notatet gir en oppsummering av de funn som er gjort. Eventuelle tiltak for å utbedre/hindre fuktskader er beskrevet i sluttrapport og tilstandsregistreringen. T F Vår ref. basbrg 1/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av fukt Paradis\Notat - Måling av fukt - Paradis skole.docx Rambøll Norge AS NO MVA

75 Byggbenevnelse Etg. Romnummer 2.etg. kott v/rektors kontor 2.etg rektors kontor 3.etg. garderobe over rektors kontor 2.etg. gang 239 Registrert fuktverdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Mur: 146 (tørt) Ingen symptom - Påforing av tre/gips: < 7% wme (tørt) Ingen symptom - Mur: 105 (tørt) Ingen symptom - Trepanel: 9,2 % wme (tørt) Rennemerker Eldre lekkasje, som er tørr Ikke for høy verdi, ingen tiltak Ikke forhøyet verdi, ingen tiltak Ikke forhøyet verdi, ingen tiltak Ikke forhøyet verdi, ingen tiltak Utstyr: Fuktmålingene er utført med Protimeter MMS. Fuktsøking i alle materialer: Fuktsøkemodus egner seg for å søke etter fukt bak overflater som er belagt men fliser, membraner eller andre belegg uten å skade disse. Søk etter fuktighet kan gjøres på alle materialer bortsett fra metall eller andre godt ledende materialer. Fukt vil gjerne opptre som gradvis økende utslag på måleren. Instrumentene er kun ment som et hjelpemiddel i søk. Instrumentet vil indikere relative verdier fra Verdier angis som tørt, som risiko for fukt og >200 som vått. Måling i tre, gips eller annet: Instrumentet angir vektprosent i tre mellom ca. 7% til 28% i tre, hvor 7% til 16,9% som tørt, og verdier fra 17% til 19,9% som tvilsområde, mens verdier fra 20% til 28% som våte. Resultatene / «kotene» fremkommer i wme (wood moisture Equivalent). Måling på betong, puss etc.: RF- metoden er den mest anerkjente metode, fordi den er uavhengig av hvilken betong type man måler på. RF - metoden går ut på å måle luftfuktigheten i et hull i betongen etter en viss ventetid. Luften i hullet kommer etter en stund i balanse med fuktigheten i betongen, og luft- fuktigheten inne i hullet regnes som et godt mål på fuktigheten i betongen. Dette gjelder for alle betongtyper, puss, etc. I arbeidet med tilstandsanalysen er ingen vegger åpnet, og det er ikke boret søkehull i noen murer. 2/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av fukt Paradis\Notat - Måling av fukt - Paradis skole.docx

76 Prøvetaking: 1. Vegg i kott bak kopirom og rektors kontor. Veggen på rektors kontor er rehabilitert i forbindelse med tidligere skade. Det er samme vegg som er inne på kottet, men denne har ikke påforing. Veggen på kottet har ikke påforing og det kan måles direkte på betongen. Instrumentet påviser verdier mellom 12 og 146. Dette er å anse som tørt. Veggen på rektors kontor var påforet og striet. Instrumentet ga ikke utslag på fukt her. 3/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av fukt Paradis\Notat - Måling av fukt - Paradis skole.docx

77 2. Vegg i garderobe 3.etg. Samme vegg som rektors kontor, men i etasje over. Høyeste verdi målt her var 105, som regnes som tørt. 3. Vegg i gang 239. Overflate av trepanel. Instrumentet angir verdier rundt 9 % wme, noe som regnes som tørr konstruksjon. 4/4 Arkiv ref.: O:\ \7-PROD\Rapport Paradis skole\måling av fukt Paradis\Notat - Måling av fukt - Paradis skole.docx

78 Brannteknisk analyse Paradis ungdomsskole COWI AS Solheimsgt. 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon Telefax Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdragsnummer: Prosjektansvarlig hos o.giver: Prosjektansvarlig hos COWI: Saksbehandler hos COWI: Kontrollør hos COWI: Bergen Bygg og Eiendom KF Brannteknisk analyse Rapportdato: Revisjon Bodil Kvalheim Frode Jørgensen Tor Helge Felle Torfinn Heier P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc

79 2 / 7 1 Innhold 1 INNHOLD INNLEDNING/SAMMENDRAG FORUTSETNINGER LOVVERK. EKSISTERENDE BEBYGGELSE LOVVERK. NYBYGG OG TILTAK SOM OMFATTES AV PBL METODE ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK ( 7-26) RØMNING AV PERSONER ( 7-27) STRÅLING MHT. RØMNING FRA 2. OG 3. ETASJE VIA TR1 TRAPPEROM: RØMNING FRA 3. ETASJE RØMNING GJENNOM GYMSAL RØMNING FRA ROM 110 OG 110A SÅRBARHETSANALYSE MHT. BRANNALARMANLEGG KONKLUSJON VEDLEGG...7 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc.

80 3 / 7 2 Innledning/sammendrag COWI har på oppdrag fra Bergen Bygg og Eiendom KF utarbeidet et brannteknisk konsept for Paradis skole. For å dokumentere tilfredsstillende sikkerhetsnivå har det blitt utarbeidet dokumentasjon basert på kvalitative og kvantitative analyser. Løsningene som er presentert i denne rapporten vil sammen med det branntekniske konseptet for Paradis ungdomsskole, datert , gi et sikkerhetsnivå som er iht. TEK. Tiltakene som er beskrevet i dette dokumentet omhandler: Stråling mot rømningsvei (Tr1 trapperom) Brannsmitte mellom skole og gammelt trebygg Rømning fra 3. etasje Rømning gjennom annen branncelle (gymsal) Rømning fra rom 110 og 110A 3 Forutsetninger 3.1 Lovverk. Eksisterende bebyggelse FOBTOT er gjeldende forskrift for eksisterende bebyggelse og sier at eksisterende bebyggelse skal oppgraderes til gjeldende regelverk innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Lovverk. Nybygg og tiltak som omfattes av PBL 87 PBL (Plan- og bygningsloven) sier i 87 følgende: Tiltak på byggverk må ikke utføres, hvis det vil føre til at byggverket kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med de nevnte bestemmelser enn det allerede er. På byggverk som er i strid med plan etter kap. VI og VII må ikke utføres arbeid som nevnt i nr. 2 a, c eller e med mindre planen følges. 3.2 Lovverk. Nybygg og tiltak som omfattes av PBL 87 PBL (Plan- og bygningsloven) sier i 87 følgende: Tiltak på byggverk må ikke utføres, hvis det vil føre til at byggverket kommer i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller fører til at byggverket kommer ytterligere i strid med de nevnte bestemmelser enn det allerede er. På byggverk som er i strid med plan etter kap. VI og VII må ikke utføres arbeid som nevnt i nr. 2 a, c eller e med mindre planen følges. 3.3 Metode Vurdering av brannsikkerhetsnivået på Paradis ungdomsskole vil bli gjennomført ved bruk av brannfaglige kvalifiserte vurderinger og kvantitative analyser. Der ikke annet er spesifisert vil analysen gjennomføres som komparativ analyse med REN som akseptkriterium. Gjennomgang gjøres med referanse til aktuell paragraf i TEK og REN der dette er relevant. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc.

81 4 / 7 4 Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk ( 7-26) Skillende konstruksjoner Avstanden til bygget som ligger ved siden av gymsalen er 4 meter. Både skolen og nabobygget er oppført på samme gnr./ bnr., og begge byggene tilhører Bergen kommune. Gymsalen har et romvolum på omtrent (190*6 + 10* 2,6 = 1166 m 3 ) 1160 m 3. Faren for overtenning i gymsalen med påfølgende smitte mot trebygningen anses som lite sannsynlig, sett i lys av rommets volum og typiske brannbelastning i denne typen arealer. Derimot er overtenning i påbygget i 3. etasje mer sannsynlig, og med påfølgende stråling mot trebygningen. Korteste avstand fra vindu i 3. etasje er 6 meter. Kravet i REN er en minimumsavstand på 8 meter, og det tillates da en uklassifisert vegg (hele veggen kan være av glass). Ved å utføre komparative beregninger (vedlagt, merket Stråling fra 3. etasje ) kan vi se at REN aksepterer en varmestråling med inntil 20,9 kw/m 2. Ved å utføre veggen til skolen i EI60 opp til vinduene vil det kunne bli en varmestråling på 19,1 kw/m 2. Denne strålingsintensiteten er innenfor kravene som REN aksepterer. Den kritisk strålingen vurderes å spre seg 45 grader ut fra vindu, som gjør at veggen i trebygningen ligger utenfor faresonen. Taket som blir utsatt for strålingen har for øvrig en overflate av vanlig takstein, noe som senker sannsynligheten for antennelse. Stråling fra flammetunger mot veggen i trebygningen som oppstår etter at vinduer er knust sammenlignes med kjølesone mellom vinduer i ulike etasjer, der vinduer kan være uklassifiserte når vindushøyden er lavere enn den vertikale avstanden mellom dem. Vinduene har en maksimal høyde på 2,7 meter, mens den vertikale avstanden mellom vinduene og veggen i trebygningen er 3,6 meter. Faren for brannsmitte fra trebygningen mot skolen er mer sannsynlig enn omvendt. På bakgrunn av dette og overnevnte, vurderes det som tilstrekkelig med oppgradering av vegg og tak i trebygningen i de områder som befinner seg innenfor 8 meter fra skolen. Bygningsdelene dimensjoneres som EI60 med utgangspunkt i ensidig brannbelasting fra trebygningen mot skolen. Det forutsettes også at trebygningen fulldetekteres med brannalarmanlegg i kategori 2, og er koblet opp som en utvidelse av skolens brannalarmanlegg. 5 Rømning av personer ( 7-27) 5.1 Stråling mht. rømning fra 2. og 3. etasje via Tr1 trapperom: Alle rømningsveier skal være tilrettelagt for sikker rømning. Rømning gjennom Tr1 trapperom fra 2. og 3. etasje ligger delvis innenfor 8-meterssone mht. stråling fra fløyen som inkluderer rom 153. Korteste avstand er 6,3 meter. Komparative beregninger viser at REN tillater 8 kw/m 2 fra en branncelle med en avstand på 8 meter, mens konseptets løsning gir en stråling på 3,7 kw/m 2. Se vedlegg merket Stråling mot Tr1 trapperom. 5.2 Rømning fra 3. etasje Analyse vedrørende rømning fra 3. etasje er utarbeidet i eget dokument. Dette er vedlagt, og merket Rømning fra 3. etasje. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc.

82 5 / 7 Det gjøres oppmerksom på at det ene trapperommet er klassifisert som Tr1, og er således et fravik fra REN som et enkeltstående punkt. Det er tatt høyde for dette i overnevnte analyse. For rømningssituasjonen totalt sett er COWI av den oppfatning at TEK er tilfredsstilt. 5.3 Rømning gjennom gymsal Branncellen som blant annet inkluderer rom 127 og 132 har rømning til korridor som fører til det fri og til Tr2 trapperom. Det er også rømning til Tr1 trapperom. Branncellen sin interne rominndeling medfører at det bør suppleres med alternative rømningsveier. Disse er lagt gjennom gymsal, og er i utgangspunktet et avvik fra REN da arealet ikke er spesielt tilrettelagt for rømning. Som kompenserende forhold er romvolumet i gymsalen stort, og det er oversiktlig. Dette gjør at det er enkelt å orientere seg om plassering av rømningsdører. Den ene av de to dørene i gymsalen leder direkte til det fri, mens den andre leder til korridor som er nevnt ovenfor. På denne bakgrunn mener COWI at det er akseptabelt å ha alternative rømningsveier gjennom gymsalen. 5.4 Rømning fra rom 110 og 110A Rømning fra rom 110 og 110A vil foregå via korridor til Tr2 trapperom. Avstanden fra dørene i branncellen sammenlignes med en blindkorridor der det tillates maksimalt 15 meter. I tilfellet ved Paradis skole er avstanden 10 meter fra døren som er lengst borte frem til trapperommet. Trapperommet kan sammenlignes med en forlengelse av korridoren som er atskilt med en røykskillende dør. Dersom det ikke lar seg gjennomføre med videre rømning ned i trapperommet, kan man benytte seg av dør inn til annen brannseksjon (sikkert sted). Elever og ansatte er godt kjent med skolen, og har i tillegg til overnevnte rømningsveier anledning til å evakuere via sløydsal (rom 112) dersom korridor (rom 109) er sperret. Rømning fra rom 110 og 110A vurderes på denne bakgrunn som tilfredsstillende iht. TEK. 6 Sårbarhetsanalyse mht. brannalarmanlegg Sannsynligheten 1 for at brannalarmsentralen virker etter hensikten er %. Påliteligheten til detektorene er 90 %. En konservativ vurdering av systemets pålitelighet er da 85,5 % (0,95*0,90 = 0,855). Det mest kritiske brannscenariet i en REN-løsning vil være dersom det oppstår brann i korridor som hindrer evakuering. En slik situasjon kan oppstå seg hvis det for eksempel foregår undervisning med lukkede dører, og brannalarmanlegget (ABA) svikter. Et branntilløp i korridor får da mulighet til å utvikle kritiske forhold i rømningsveiene. Dersom det oppstår kritiske forhold i en av rømningsveiene i tilknytning til den store branncellen i 3. etasje som følge av svikt i brannalarmanlegget, har man muligheten til evakuering via to andre uavhengige rømningsveier. Mellom temarom 324 og gang 322, samt mellom grupperom 323 og praksisrom 319, er det glassfelt i vegg og dør som gir mulighet for visuell deteksjon av brann dersom brannalarmanlegget svikter. Løsningen øker sannsynligheten for tidligere sansing av brann i forhold til en vegg uten vindusfelt. Hvis det oppstår brann inne i branncellen, vil personene som 1 PD : 2003, British Standards, Application of fire safety engineering principles to the design of buildings Part 7: Probabilistic risk assessment P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc.

83 6 / 7 oppholder seg her ha mulighet til å evakuere via 3 rømningsveier. I en REN-løsning er det akseptert med kun én utgang til rømningsvei, og denne kan være sperret som følge av brann. Risiko og konsekvens mht. personsikkerhet ved Paradis skole vurderes å være minst like god som ved en typisk REN-løsning. 7 Konklusjon Med de tiltak som er beskrevet i dette dokumentet og vedleggene, samt brannteknisk konsept (datert ), vil bygningen oppnå tilsvarende sikkerhetsnivå som REN mht. til person- og verdisikkerhet. Tiltakene som er beskrevet i dette dokumentet omhandler: Stråling mot rømningsvei (Tr1 trapperom) Brannsmitte mellom skole og gammelt trebygg Rømning fra 3. etasje Rømning gjennom annen branncelle (gymsal) Rømning fra rom 110 og 110A Sårbarhetsanalyse P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc.

84 7 / 7 8 Vedlegg Rømning fra 3. etasje Stråling fra 3. etasje Stråling mot Tr1 trapperom Tegninger som viser ombygging og tilbygg/påbygg P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\rap002 Brannteknisk analyse Paradis.doc.

85 Paradis skole Oppdraget Rømning fra 3. etasje COWI har på oppdrag fra Bergen Kommune vurdert branntekniske forhold ved planlagt utvidelse av Paradis skole. Dette notatet tar for seg personsikkerhet i planlagt baseløsning for 3. etasje. 3. etasjen utvides med ca. 400 m2, og gjennomgår noen mindre endringer på ca. 150 m2. For enkelthets skyld omtales Base 6. klasse, Base 7. klasse, Praksisrom, Gang, Teamrom og Grupperom som en base bestående av flere undervisningsrom. Garderobe skilles ut som egen branncelle. Oppsummering Kvalitativt vurderes personsikkerheten ivaretatt i følgende brannscenarier innenfor basen i 3. etasje: 1. Ved brann i undervisningsrommet det rømmes fra, uavhengig av om brannalarmanlegget (ABA) virker. 2. Ved brann utenfor undervisningsrommet det rømmes fra når ABA eller manuell varsling virker. 3. Ved brann i ubemannet undervisningsrom, når ABA virker. Kvantitativt er det konkludert med at personsikkerheten, ved brann i ubemannet undervisningsrom, tilfredsstiller TEK også når ABA svikter. F.eks. ved brann i Teamrom eller grupperom. Forutsetningene for valgte løsning er: Heldekkende ABA, med detektorer som har nominell følsomhet justert etter romvolum (iht. G-Jet eller tilsvarende). Lett tilgjengelige brannslanger som dekker alle undervisningsrom Strategisk plasserte utganger med minst 120cm fri rømningsbredde pr. utgang. Se branntegning. Personbelastningen i basen skal være maksimalt 180 personer. Alle dører internt i basen skal ha 120cm fri bredde og være tilrettelagt for rømning. Tilrettelegging for god adkomst til flere utganger fra branncellen enn angitt i REN. Organisatorisk tiltak som sikrer at ingen interne dører eller rømningsveier/kommunikasjonsveier blokkeres. Basen har tilgang til tre trapperom med fri bredde minst 120cm. Nytt trapperom Tr 1 skal ha fri bredde 130 cm. Hovedregelen er at det må være tilgang til to ulike undervisningsrom fra alle deler av basen. 324 Teamrom og 323 Grupperom kan ha en utgang, dersom rommene får glassfelt i dør og veggfelt mot tilliggende arealer samt brannslange i umiddelbar nærhet. Det er få personer i disse rommene, slik at forflytningstiden blir kort. Se også punkt a) og b) side 2. Det ble benyttet konservative inngangsdata til beregningene av brann i ubemannet undervisningsrom/klasserom: o Det ble forutsatt at uklassifiserte vegger ikke begrenser røykspredning innad i basen på Paradis skole. Dette gjør at vegger i fremtiden kan fjernes og flyttes. Basen kan brukes fleksibelt. o Det ble tatt utgangspunkt i at den bredeste nødutgang/trapp er sperret av brann (Eksisterende repos- trapp med bredde 160cm). o Det taler til fordel for REN at påliteligheten til branncellen mellom klasserom og korridor, bare avhenger av om døren står åpen eller ikke. I praksis vil branncellen med en viss sannsynlighet være utett i forbindelse med gjennomføringer. o Effekten av heldekkende ABA + brannslanger er ikke medtatt, selv om dette medfører at brann oftere vil slokkes i tidlig fase. o Tilgjengelig rømningstid i korridor utenfor REN- klasserom er satt til 8 minutter, selv om to Sintef-rapporter antyder nærmere 6 minutter. Dette fordi brannutvikling er uforutsigbar. 8 minutter er konservativt fordi det øker sikkerhetsmarginen i REN, men ikke i basen på Paradis. Kvalitativ vurdering Det er i tradisjonelle klasserom ikke satt krav i REN til spesielle risikoreduserende tiltak, med unntak av at hvert klasserom ofte er egne brannceller som skal ha pulverapparat, samt deteksjon i fellesarealer. Dagens baser har overtatt for den gamle klasseroms-inndelingen, og består ofte av flere undervisningsrom som brukes fleksibelt av mange elever. Flere klassetrinn og parallellklasser bruker et større areal sammen, og det ønskes gjerne større grad av åpenhet og kommunikasjon mellom undervisningsrommene. Side 1 av 7

86 Paradis skole En base er i prinsippet en stor branncelle bestående av flere klasserom med tilhørende rømningskorridor. Ettersom dette er en ny situasjon, har ikke myndighetene/ren rukket å ta stilling til hva som er preakseptert løsning. COWI har derfor valgt å gjøre en komparativ vurdering mellom Paradis skole og et sammenlignbart REN-bygg, for å vise at krav i TEK er innfridd. REN (3. utg.) gir 3 føringer for branncelleinndeling som er relevant å ta hensyn til her: a) Rom med samme bruk, bruker og brannbelastning kan inngå i samme branncelle b) Klasserom med tilhørende birom kan inngå i samme branncelle c) Rømningsvei skal være egen branncelle Punkt a tilsier at en base ikke behøver interne branncellebegrensende vegger/dører. Dvs. basene kan etableres uten kompenserende tiltak. Punkt b indikerer at undervisningsrom skal være egne brannceller. De to løsningsforslagene i REN representerer to forskjellige sikkerhetsnivåer. Tradisjonelt har sikkerhetsnivået i punkt b (det høyeste sikkerhetsnivået) blitt oppfylt i skoler, noe som også er målsettingen i dette prosjektet. Rømningsveier utføres dessuten iht. REN. Håndtering av fravik fra REN: Det er identifisert følgende fravik fra REN i 3. etasje: 1. Hvert undervisningsrom er ikke egen branncelle 2. Adkomst til rømningsvei fører enkelte steder gjennom andre undervisningsrom innenfor samme base 3. Mindre oversikt over hva som skjer alle steder i basen enn i et vanlig klasserom (Selv om røyk lettere oppdages pga. stor åpenhet og uklassifiserte konstruksjoner). Kompenserende tiltak: Heldekkende brannalarmanlegg (ABA), der nominell følsomhet til hver detektor er justert for romvolumet detektoren er plassert i. Lett tilgjengelige brannslanger som dekker alle undervisningsrom Strategisk plasserte utganger med større rømningsbredde enn 90cm pr. utgang. Tilrettelegging for god adkomst til flere utganger fra branncellen enn angitt i REN. Organisatorisk tiltak som sikrer at ingen interne dører eller rømningsveier blokkeres. Ved brann i et av undervisningsrommene i basen, vil sikkerheten til personer som oppholder seg i samme rom som brannen være bedre enn i vanlige klasserom, pga. flere og bredere utganger fra undervisningsrommet (minst 120cm fri bredde). Det er i tillegg god dekning av brannslanger. Brannen kan starte på et sted i undervisningsrommet som ikke er visuelt tilgjengelig for personene. F.eks. ved brann i 319 Praksisrom og kun personopphold i Base 7. klasse. Røykspredningen vil likevel sørge for at brannen sanses tidlig, fordi det er åpen forbindelse mellom disse to rommene. Rømning kan da initieres tidlig. Jo flere personer i basen, jo lengre forflytningstid, men også lavere reaksjonstid fordi personene opptar større deler av basen. Det er derfor rimelig at deteksjons- og reaksjonstiden er tilstrekkelig kort i start- brannrommet. Rømning vil flere steder måtte foregå gjennom et annet undervisningsrom for å komme til rømningsveien. Det forutsettes derfor at alle interne dører er tilrettelagt for rømning og ikke blokkeres av fast eller flyttbar møblering, skolesekker eller annet skolemateriell. Dette må sikres teknisk og organisatorisk men antas å være lett å få til, ettersom hensikten med base- konseptet er åpenhet og god kommunikasjon mellom undervisningsrom. Det er rimelig å anta at gangbanen frem til rømningsvei enkelte steder kan være vanskeligere å ta seg frem i enn i en rømningskorridor, men dette påvirker samlet forflytningstid i bare liten grad. Skolesekker, pulter, stoler, overhead og annet skolemateriell kan være plassert i gangbanen. Dette påvirker ikke sikkerheten for de som oppholder seg i rommet ved brannstart, men fører til forsinkelser for de som eventuelt må rømme gjennom rommet. Samlet forflytningstid ut av basen økes ikke dersom det raskt dannes køer ved utgangene, slik at forflytningstiden frem til køen får mindre å si. Ved 180 personer i basen er denne kødannelsen sannsynlig. Kø er positivt i den forstand at rømningskapasiteten (personer/sekund) til dørene utnyttes fullt ut først når det dannes køer. Kø er negativt dersom utgang er for smal slik at rømningstiden blir for lang. Det er dessuten ikke forflytningstiden som vanligvis er lengst ved rømning. Deteksjons- og reaksjonstiden kan ofte være vesentlig lengre. Tidsforlengelsen antas å være kortere enn 30 sekunder. Konklusjon: Sikkerheten for personer i start- brannrommet er ivaretatt minst like bra som i en REN-branncelle. Personer som oppholder seg i andre undervisningsrom enn det som brenner, vil få tidlig beskjed om brannen enten ved manuell varsling av personer fra brannrommet eller vha. brannalarmanlegget. Disse personene vil ha like god tid til å reagere og forflytte seg til rømningsvei som personer i startbrann- rommet, så lenge de varsles Side 2 av 7

87 Paradis skole tidlig. Manuell varsling vil sannsynligvis skje oftere enn i en etasje med klasserom, fordi basen er tilrettelagt for fleksibel bruk, åpenhet og samvirkning. Elever/lærere i ulike undervisningsrom vil naturlig vite om hverandre og varsle om brannen. Dersom manuell varsling svikter, vil ABA yte en ekstra sikkerhet i forhold til REN. Konklusjon: Sikkerheten for personer utenfor start- brannrommet er ivaretatt minst like bra som i en RENbranncelle. Dersom brann starter i ubemannet rom og brannalarm svikter, kan det gå en stund før brannen oppdages. Sikkerhetsmarginen vil da reduseres. Det antas likevel at sikkerheten er ivaretatt minst like bra som i REN, fordi det fra hvert undervisningsrom er minst to utganger og kontakten mellom undervisningsrommene er god. To mindre grupperom kan ha en utgang til et større undervisningsrom. Dette begrunnes med at REN aksepterer birom i samme branncelle som undervisningsrom. Med REN- løsning / klasserom kan elever tvinges til å bli værende i sitt klasserom, dersom brann starter i rømningsvei eller sprer seg udetektert til rømningsvei. Sannsynligheten for dette er større i REN enn i en fulldetektert base. Fordi det er usikkert om svikt i ABA er verre på Paradis skole enn i et sammenlignbart REN-bygg, ved brann i ubemannet areal, kompletteres den kvalitative vurderinger med noen beregninger. Dimensjonerende brannscenarie for beregningene er etablert brann i ubemannet undervisningsrom (324 Teamrom) som ikke umiddelbart oppdages av personer i basen. Beregningene må ta hensyn til de tre fravikene fra REN, som er identifisert. Fravik nr. 1 innebærer at tilgjengelig rømningstid kan være kortere. Fravik nr. 2 innebærer at forflytningstiden kan øke noe (redusert fremkommelighet) og sannsynlighet for at brann oppstår i nærheten av tiltenkt utgang kan øke (brann starter i undervisningsrom som det rømmes gjennom). Fravik nr. 3 innebærer at deteksjons- og reaksjonstiden kan øke. Se side 2. Mht. personsikkerhet er det sikkerhetsmarginen som avgjør om sikkerhetsnivået er ivaretatt eller ikke. Sikkerhetsmarginen er definert som forskjellen mellom tilgjengelig- og nødvendig rømningstid. Den kvantitative vurderingen tar hensyn til de faktorene som utgjør en forskjell mellom baser og REN- klasserom. I praksis innebærer dette at beregnet sikkerhetsmargin (SM) i en rømningskorridor utenfor REN- klasserom må sammenlignes med SM i basen utenfor det rommet som brannen starter i. Eks. På sted hvor SM beregnes T r 2 Rømningskorridor T r 2 Tr2 Tr2 Tr1 Prinsippskisse av REN-løsning. Eks. på brannrom Prinsippskisse av aktuell base løsning. Sannsynlige konsekvenser av brann Når branncelleinndelingen mellom klasserommene fjernes, kan brann og røyk lettere spre seg mellom undervisningsrommene. Dette kan medføre at tilgjengelig rømningstid reduseres. I vanlig REN- skole med klasserom, vil rømningskorridor være beskyttet mot brann- og røykspredning i en viss tid på grunn av branncellene. Dersom brann sprer seg til rømningskorridoren pga. åpen dør eller brann starter i rømningskorridoren, kan elever i naboklasserom bli tvunget til å forbli i klasserommet inntil brannvesenet eventuelt får kontroll. Sannsynligheten for at en REN- rømningsvei er tilgjengelig er iht. PD ca. 70%, dersom en forutsetter at det bare er døren som kan svikte / stå åpen. Det forutsettes dermed at alle tettinger/gjennomføringer er utført forskriftsmessig (konservativt anslag). Når dør til brannrommet er lukket, antas tilgjengelig rømningstid i korridoren (basert på sikt) å være ca minutter 2. 1 British Standards BS 7974, Published Document Sintef rapportene Etablering av krav til røyktetthet av dører og Boligsprinkling i omsorgsboliger angir at brannklassifiserte dører har utettheter som kan gjøre at sikt i rømningskorridor blir for dårlig etter bare 6 minutter. Dette er basert på en relativt rask brannutvikling, men ikke raskere enn dimensjonerende brann i moderne skolebygg med PC er, bokhyller og annet skolemateriell. Side 3 av 7

88 Paradis skole Dersom dør mellom brannrom og korridor står åpen, kan sikten bli for dårlig etter anslagsvis 3-4 minutter. Ved overtenning vil det ikke være mulig å overleve i korridor. Dersom brann starter i et rom som ikke er bemannet, vil brannen detekteres først når en del røyk har spredd seg til korridor/rømningsvei. Dersom brannalarmanlegget svikter vil ikke brannen varsles før det er kritiske forhold i korridor og brann/røyk kan sanses i naborom. Påliteligheten på detektoren er 90% og brannalarmsentralen ca. 95% iht. PD Dette gir en totalpålitelighet for varsel av brann på ca. 85,5%. I tradisjonelle skolebygg er det altså ca. 14,5% sannsynlighet for at elever blir sperret inne i klasserommet, ved brann i ubemannet rom. Ved brann I bemannet rom, er sannsynligheten stor for at naborom blir varslet. Det er likevel 20-30% sannsynlighet for at dør til brannrom står åpen, slik at en del elever likevel kan bli forhindret fra å rømme. I den planlagte basen på Paradis skole, er alle undervisningsrommene dekket av brannalarmanlegg. Dersom brann starter i ubemannet rom, er det 85,5% sannsynlighet for at brann detekteres tidlig. Detektert brann gir også ca. 50% større sannsynlighet for at brann slokkes (iht. PD 7974), enn uten ABA. Dersom ABA svikter kan brannen utvikle seg en del før den detekteres, men sannsynligvis ikke så mye som ved svikt i ABA i tradisjonelle skoler. Dette fordi base-konseptet inneholder mange åpne løsninger. Dersom brann starter i bemannet rom er det større sannsynlighet for at alle i basen varsles, fordi rømning foregår gjennom andre undervisningsrom og fordi basen har god oversikt og åpenhet. Kvantitative vurderinger De kvantitative vurderingene har til hensikt å avdekke om brann i ubemannet undervisningsrom gir lavere eller høyere sikkerhetsmargin på Paradis skole enn i et sammenlignbart REN- bygg. Nødvendig rømningsbredde internt i basen og på utgangene fra basen skal fastsettes for å oppnå samme sikkerhetsmargin som oppnås i REN. Brannscenarie I vurderingen over fremgår det at brannsikkerheten ved brann i samme rom som det oppholder seg personer i, er ivaretatt minst like bra som i REN. Personer oppdager brannen manuelt relativt raskt og varsler personer i andre undervisningsrom relativt raskt. Dette er naturlig ettersom alle undervisningsarealene i en base har en samvirkefunksjon. Det er brann som oppstår i folketomt undervisningsrom, som vurderes spesielt. Det mest kritiske scenariet i 3. etasje på Paradis skole, er brann i 324 Teamrom, og inntil 180 personer i øvrige deler av basen. Brannen oppstår nær den bredeste trappen, og kan samtidig spre røyk til begge de to andre utgangene. Sammenlignbar REN- skole har 240 elever fordelt på 8 klasserom som deler samme rømningskorridor. Det brenner i ubemannet klasserom. Utgangspunkt for beregning i baseareal: Personsikkerheten generelt i basen avgjøres for en stor del av påliteligheten og sikkerhetsytelsen til ABA. Utgangspunkt for beregning i klasserom / REN- skole: Personsikkerheten for personer i samme etasje som brannen, påvirkes av om branncellen mellom brannrom og korridor virker og om detektor i korridor virker. Beregningsmetoder: Det er gjort kvantitative beregninger av tilgjengelig rømningstid (NFPA 92b), reaksjonstid (ALLSAFE) og forflytningstid (ALLSAFE). Det finnes ikke noe godt formelgrunnlag for å beregne deteksjonstid, men det er her gjort noen konservative anslag. Det gjøres håndberegninger for å finne forflytningstiden, fordi det er snakk om enkle personstrømmer. Simuleringer ville gitt et noe mer nøyaktig bilde, men ettersom forflytningstidene skal brukes i en komparativ vurdering, har nøyaktighetsgraden mindre å si for resultatet. De forenklingene som er gjort, slår likt ut i begge beregningene. Det er bl.a. forutsatt at køen etableres når førstemann når utgangsdøren. Dette vil ikke alltid stemme, men det er rimelig å anta at købildet kommer til å se relativt likt ut i både basen og rømningskorridoren. Fordi de første som når døren ikke kommer til å danne kø umiddelbart, vil forflytningstiden i begge tilfeller er noe kortere enn beregnet. Tid fra første person ankommer døren til køen etableres vil likevel være relativt kort, og sannsynligvis lik i begge tilfellene. Det er mange personer som strømmer til utgangsdørene Side 4 av 7

89 Paradis skole i basen, og det vil være mange personer i REN- korridoren som strømmer fra de ulike tilliggende klasserommene. De verdiene for personflyt som er valgt er ikke spesielt tilpasset barn, men dette har mindre betydning fordi det er benyttet samme verdigrunnlag for både REN og Paradis skole. Det er mulig forflytningstiden i begge tilfeller er noe lengre, men dette bidrar ikke til å endre forskjellen i sikkerhetsmargin mellom løsningene. Inndata til beregningene: Tilgjengelig rømningstid i REN- skoler: Sintef rapportene Etablering av krav til røyktetthet av dører og boligsprinkling i omsorgsboliger angir at sikt i rømningskorridor kan bli for liten etter bare 6 minutter, selv om brannklassifisert dør til brannrommet er lukket. Det er konservativt tatt utgangspunkt i at sikt i korridor utenfor klasserom blir for dårlig etter 8-9 minutter. Tilgjengelig tid i rømningsveien i REN- skoler settes derfor til 8 minutter ved lukket dør. Ved åpen dør antas tilgjengelig rømningstid å være ca. 4 minutter (konservativt anslag). Tilgjengelig rømningstid i base er beregnet med formler for røykutvikling som er hentet fra NFPA 92b. Det er tatt utgangspunkt i at uklassifiserte vegger i liten grad hindrer eller reduserer røykspredning. Dette for at skolen i fremtiden skal kunne fjerne og flytte på vegger uten å ta hensyn til røykspredning. Inngangsdata til beregningene har derfor vært: Brannsted er 324 Teamrom men takarealet er satt til 430 m 2, for å finne ut når røyklagshøyden blir kritisk i basen. Takhøyde 3 meter, brannveksttid til 1MW er 225 sek, med eksponentiell brannutvikling opp til 9 MW etter ca. 11 minutter. HO-3/2000 angir at røykfri høyde i 3m høyt rom må være 1,9 meter. Tidspunkt til dette inntreffer, er beregnet til 4,5 minutter. Tilgjengelig rømningstid vil være noe lengre, ettersom interne vegger og rommenes geometri vil forsinke røykspredningen en del. Beregningsprogrammet tar utgangspunkt i et stort kvadratisk rom. Når basens geometri er litt mer komplisert vil røyken også bruke lengre tid på å spre seg til alle deler av basen. Den mest kritiske røykutviklingen dannes ved brann nær eksisterende repostrapp mot øst. Da kan røyk spre seg til størstedelen av basen. Tilgjengelig rømningstid settes på bakgrunn av dette til 5 minutter. Deteksjonstid i REN- skoler: Dersom dør mellom korridor og brannrom er lukket antas 3 minutters deteksjonstid. Dersom dør er åpen antas 2 minutters deteksjonstid. Dersom detektor svikter antas 5 minutters oppdagelsestid i naboklasserom. Deteksjonstid i base: Det forutsettes at den nominelle følsomheten til detektorer i basene justeres for det romvolumet og miljøet de befinner seg i. Dette kan gjøre ved hjelp av G-Jet e.l. Antatt deteksjonstid er 1 minutt. Ved svikt i ABA antas 1-1,5 minutters oppdagelsestid dersom det er 180 personer i basen, fordi basene brukes fleksibelt og har god oversikt. Dersom det er færre personer i basen, kan oppdagelsestiden øke, men da reduseres også forflytningstiden. En base er ikke så lukket som et REN- klasserom. Reaksjonstid i REN- skoler: Reaksjonstiden består av fortolknings- og beslutningstid. Iht. ALLSAFE vil reaksjonstiden påvirkes av Gruppetilhørighet og Redundante rømningsveier. Reaksjonstiden er beregnet til ca. 90 sekunder. Reaksjonstid i base: Iht. ALLSAFE vil reaksjonstiden i tillegg til Gruppetilhørighet og Redundante rømningsveier også påvirkes av visuell tilgjengelighet av rømningsveien. Selv om basen er oversiktlig kan gangbanen fra et gitt punkt i basen til nødutgang være noe mer komplisert enn i REN- skoler. Reaksjonstiden er beregnet til ca. 95 sekunder. Forflytningstid i REN- skole: Det tas utgangspunkt i at 30 elever rømmer gjennom dør med fri bredde 90cm, og at 240 elever (8 klasserom grenser til korridoren) rømmer til to trapperom med fri bredde 120 cm. Personflyten gjennom 10M-dør er iht. en dansk rapport 3 ca. 0,68 personer/sekund (p/s) og 1,04 p/s i trapperommet. Antatt forflytningstid frem til trapperommet er ca. 20 sekunder. Forflytningstid ut av rømningsveien er derfor 20 (s) (p) / 2,08 (p/s) = 135 s. Forflytningstid i base: Basen er dimensjonert for 180 elever. Avstand fra et gitt punkt i basen til nærmeste trapperom er aldri mer enn 30 meter, selv om en trapp er sperret av brann. Med 180 personer i basen vil det derfor alltid være kort avstand til nærmeste utgang. I ugunstig tilfelle antas maksimalt 10 sekunder frem til trappen. Iht. den danske rapporten er personflyten gjennom trapperom med bredde 120cm ca. 1,04 p/s og 1,27 p/shvis fri bredde er 130cm. I vindeltrapp antas halv personflyt, dvs. 0,5 p/s. Forflytningstid ut av basen blir 10 (s) (p) / 1,77 (p/s) = 110 s (ved rømning i ny trapp og i vindeltrapp). Forflytningstiden tar ikke hensyn til at sluse foran vindeltrapp er 120cm bred og ca. 10 m lang, slik at de elevene som rømmer her i realiteten er ute av basen tidligere enn beregnet. Det antas liten konflikt mellom personer som rømmer fra 319 praksisrom og 312 Natur- 3 Københavns brannvesen og Tryg I Danmark. Brandsikkerhed I forsamlingslokaler et fælles ansvar. Side 5 av 7

90 Paradis skole og miljø, fordi personer utenfor startbranncellen vanligvis reagerer vesentlig tregere på brann og brannalarm enn personer i startbranncellen. Beregningsresultater: For å synliggjøre godheten av de ulike tiltakene vurderes den sikkerhetsmargin som oppnås opp mot hvor ofte denne sikkerheten kan forventes. Risiko uttrykkes som produktet av sannsynlighet og konsekvens. På denne måten viser man at uønskede hendelser kan aksepteres så lenge de inntreffer sjeldent nok. Dette prinsippet kan anvendes ved sammenligning av sikkerhet i REN- skoler mot baseløsningen på paradis skole. Dersom påliteligheten til et tiltak multipliseres med den sikkerhetsmessige nytten tiltaket har, får vi et uttrykk som sier noe om hvor viktig tiltaket er for personsikkerheten I basen. Dersom god sikkerhetsmargin oppnås bare i sjeldne tilfeller, kan likevel risikoen i bygget være uakseptabel fordi sikkerhetsmarginen i de fleste tilfeller er negativ. I en komparativ vurdering kan produktene av pålitelighet og sikkerhetsytelse sammenlignes for å avgjøre hvilken løsning som gir høyest personsikkerhet. Iht. PD 7974 og SFPE Engineering Guide to Application of Risk Assessment in Fire Protection Design kan dette gjøres ved å summere produktene av sikkerhetsmargin og pålitelighet. Den statistiske sikkerhetsmarginen som da blir beregnet, er et teoretisk tall, som ikke er egnet til annet enn å sammenlignes med en statistisk sikkerhetsmargin fra en annen løsning. Se under. Hendelse ABA og dør virker dør virker, ABA svikter ABA virker, dør svikter ABA og dør svikter Sannsynlighet 0,7*0,855 = 60% 0,7*0,145 = 10% 0,3*0,855 = 25% 0,3*0,145 = 5% Tilgjengelig rømningstid Deteksjonstid Reaksjonstid Forflytningstid Sikkerhetsmargin 8 min 3 min 1,5 min 2,25 min 1,25 min 8 min 5 min 1,5 min 2,25 min - 0,75 min 4 min 2 min 1,5 min 2,25 min - 1,75 min 4 min 5 min 1,5 min 2,25 min - 4,75 min Den statistiske sikkerhetsmarginen kan beregnes på følgende måte: 60% * 1,25min + 10% * (-,075)min + 25% * (-1,75min) + 5% * (-4,75min) = ca. 0,0 minutter. Hendelse Sann- Tilgjengelig Deteksjonstid Reaksjonstid Forflytningstid Sikkerhetsmargin synlighet rømningstid ABA virker 85,5% 5 min 1 min 1,5 min 1,75 min 0,75 min ABA svikter 14,5% 5 min 1,5 min 1,5 min 2 min 0,0 min Statistisk sikkerhetsmargin: 85,5% * 0,75min + 14,85% * (0,0)min = ca. 0,6 minutter. Det at beregnet sikkerhetsmargin er noe lav, innebærer ikke nødvendigvis at sikkerhetsnivået i REN- skoler eller basen på Paradis skole er veldig dårlig. Sannsynlig grunn til resultatet er at både inngangsdataene og beregningsmodellene er konservative. Beregnet statistisk sikkerhetsmargin gir sannsynligvis ikke et godt bilde på hvordan sikkerheten er i virkeligheten. Men ettersom forskjellen mellom de to beregnede løsningene er så liten, er det rimelig å anta at sikkerheten er relativt lik. Ettersom REN tilfredsstiller TEK, vil baseløsningen derfor også tilfredsstille TEK. Konklusjon Beregningene viser at statistisk sikkerhetsmargin i base i 3. etasje på Paradis skole er relativt lik som i sammenlignbart REN-bygg. Fordi beregningene er konservative aksepteres løsningen. Effekten av ABA + brannslanger er bl.a. ikke medtatt. PD 7974 angir at det er anslagsvis 50% høyere sjanse for at brann blir slokket manuelt i tidlig fase når ABA virker. Det er også lettere å slokke en brann med brannslanger enn med håndslokkeapparater. Ved brann i basen er ALLSAFE- beregningene noe misvisende. Dette fordi reaksjonstiden vil påvirkes av brannutviklingen. Ved rask brannutvikling reduseres reduksjonstiden. Personer reagerer bl.a. raskere når de sanser brannen direkte, og ikke bare får varsel vha. ABA. Ved treg brannutvikling økes reaksjonstiden. Beregnet sikkerhetsmargin i basen vil være relativt konservativ, siden det er benyttet rask brannutvikling og treg Side 6 av 7

91 Paradis skole reaksjonstid (dvs. tilsvarende treg reaksjonstid som i REN). I gjeldende brannscenarie er det realistisk at brannen kan oppdages vesentlig raskere enn en detektor går i alarm. Det poengteres også at REN generelt aksepterer at rom med lik bruk og brannbelastning kan inngå i samme branncelle. COWI har i denne analysen sammenlignet valgte baseløsning med den strengeste REN- løsningen. Kvalitativ vurdering av beregningsresultatet: Beregningene forteller at personer som oppholder seg utenfor det undervisningsrommet som brenner, og som ikke behøver å rømme gjennom brannrommet vil ha samme personsikkerhet som i REN. Dersom elever/lærere bare har adgang til rømningsvei via brannrommet og brannalarmanlegget svikter, er personsikkerheten avhengig av at disse personene oppdager brannen tidsnok. Det er usikkert hvor ofte brann starter i ubemannet areal på baseskoler og REN- skoler. Dersom dette brannscenariet oppstår vesentlig oftere på baseskoler, kan risikoen her være høyere enn TEK aksepterer. Det er imidlertid ingenting som tilsier dette. Som nevnt på side 1 i oppsummeringen, vil dessuten sikkerheten i de fleste brannscenarier være bedre enn i REN. Side 7 av 7

92 Stråling fra 3. etasje Beregningene er hentet fra "Brannsikkerhet. Prosjektering og dokumentasjon". Av Sigur Hoelsbrekken. Ekvivalent branntid s te = qb kb wf Spesifikk brannbelastning q b 400 MJ/m² Faktor for varmeledningsevne densitet og varmeverdi til overflatermateriale k b 0,07 Ventilasjonsfaktor w f 1, m 0,3 Golvareal i branncelle A f 600 m² Areal av vinduer og dører A v 50m² Areal av åpninger i tak A h 0m² Takhøyden i branncellen H 3m α v 0, α h 0 b v 22,82986 Ekvivalent branntid t e 52,57011 min Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss s. 54 Tilsvarende ingen tvungen trekk i NS Forbrenningshastighet m' 571,6 kg/m m'' 9,53 kg/s Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss x 1,00 m Flammehøyde z 4,8 m Varmestråling s Høyde på strålende flate H v 3m Bredde på strålende flate B v 20m Avstand mellom motstående flater R 8m Avstand mellom flamme og motstående flate 7,00 m x 0,21 1, y 1,43 1, Formfaktor F 12 0, Temperatur ved brannstart T 0 20 C Temperatur i brannrommet T b 926 C Temperatur på overflate som avgir stråling T i 926 C Temperatur på overflate som mottar stråling T j 20 C Settes til 20 C Reduksjonfaktor pga vindusglass k 1 1 Stefan-Boltzmanns konstant σ 5,67E-11 kw/m²k 4 Resulterende emmisivitet for de to flatene ε r 0,96 Varmestråling q'' r 20,9 kw/m²

93 Stråling fra 3. etasje Beregningene er hentet fra "Brannsikkerhet. Prosjektering og dokumentasjon". Av Sigur Hoelsbrekken. Ekvivalent branntid s t = q k w e b b f Spesifikk brannbelastning q b 400 MJ/m² Faktor for varmeledningsevne densitet og varmeverdi til overflatermateriale k b 0,07 Ventilasjonsfaktor w f 1, m 0,3 Golvareal i branncelle A f 600 m² Areal av vinduer og dører A v 50m² Areal av åpninger i tak A h 0m² Takhøyden i branncellen H 3 m α v 0, α h 0 b v 22,82986 Ekvivalent branntid t e 52,57011 min Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss s. 54 Tilsvarende ingen tvungen trekk i NS Forbrenningshastighet m' 197,4 kg/m m'' 3,29 kg/s Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss x 0,73 m Flammehøyde z 3,5 m Varmestråling s Høyde på strålende flate H v 2,2 m Bredde på strålende flate B v 11m Avstand mellom motstående flater R 6 m Avstand mellom flamme og motstående flate 5,27 m x 0,21 1, y 1,04 1, Formfaktor F 12 0, Temperatur ved brannstart T 0 20 C Temperatur i brannrommet T b 926 C Temperatur på overflate som avgir stråling T i 926 C Temperatur på overflate som mottar stråling T j 20 C Settes til 20 C Reduksjonfaktor pga vindusglass k 1 1 Stefan-Boltzmanns konstant σ 5,67E-11 kw/m²k 4 Resulterende emmisivitet for de to flatene ε r 0,96 Varmestråling q'' r 19,1 kw/m²

94 Stråling mot Tr1 trapperom Beregningene er hentet fra "Brannsikkerhet. Prosjektering og dokumentasjon". Av Sigur Hoelsbrekken. Ekvivalent branntid s te = qb kb wf Spesifikk brannbelastning q b 400 MJ/m² Faktor for varmeledningsevne densitet og varmeverdi til overflatermateriale k b 0,07 Ventilasjonsfaktor w f 1, m 0,3 Golvareal i branncelle A f 170 m² Areal av vinduer og dører A v 17m² Areal av åpninger i tak A h 0m² Takhøyden i branncellen H 3m α v 0,1 α h 0 b v 24,875 Ekvivalent branntid t e 46,50279 min Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss s. 54 Tilsvarende ingen tvungen trekk i NS Forbrenningshastighet m' 125,7 kg/m m'' 2,10 kg/s Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss x 1,00 m Flammehøyde z 4,8 m Varmestråling s Høyde på strålende flate H v 3m Bredde på strålende flate B v 4,4 m Avstand mellom motstående flater R 8m Avstand mellom flamme og motstående flate 7,00 m x 0,21 1, y 0,31 1, Formfaktor F 12 0, Temperatur ved brannstart T 0 20 C Temperatur i brannrommet T b 907 C Temperatur på overflate som avgir stråling T i 907 C Temperatur på overflate som mottar stråling T j 20 C Settes til 20 C Reduksjonfaktor pga vindusglass k 1 1 Stefan-Boltzmanns konstant σ 5,67E-11 kw/m²k 4 Resulterende emmisivitet for de to flatene ε r 0,96 Varmestråling q'' r 8kW/m²

95 Stråling mot Tr1 trapperom Beregningene er hentet fra "Brannsikkerhet. Prosjektering og dokumentasjon". Av Sigur Hoelsbrekken. Ekvivalent branntid s t = q k w e b b f Spesifikk brannbelastning q b 400 MJ/m² Faktor for varmeledningsevne densitet og varmeverdi til overflatermateriale k b 0,07 Ventilasjonsfaktor w f 1, m 0,3 Golvareal i branncelle A f 170 m² Areal av vinduer og dører A v 17m² Areal av åpninger i tak A h 0m² Takhøyden i branncellen H 3 m α v 0,1 α h 0 b v 24,875 Ekvivalent branntid t e 46,50279 min Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss s. 54 Tilsvarende ingen tvungen trekk i NS Forbrenningshastighet m' 26,6 kg/m m'' 0,44 kg/s Avstand mellom utvendig fasade og flammespiss x 0,60 m Flammehøyde z 2,9 m Varmestråling s Høyde på strålende flate H v 1,8 m Bredde på strålende flate B v 2m Avstand mellom motstående flater R 6,3 m Avstand mellom flamme og motstående flate 5,70 m x 0,16 1, y 0,18 1, Formfaktor F 12 0, Temperatur ved brannstart T 0 20 C Temperatur i brannrommet T b 907 C Temperatur på overflate som avgir stråling T i 907 C Temperatur på overflate som mottar stråling T j 20 C Settes til 20 C Reduksjonfaktor pga vindusglass k 1 1 Stefan-Boltzmanns konstant σ 5,67E-11 kw/m²k 4 Resulterende emmisivitet for de to flatene ε r 0,96 Varmestråling q'' r 3,7 kw/m²

96

97

98

99

100

101 Bergen Bygg og Eiendom KF Brannteknisk konsept for Paradis skole COWI AS Solheimsgt. 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon Telefax Foreløpig 6. mars 2006 Prosjekt. nr Revisjonsnr. Utgivelsesdato Utarbeidet thfe Kontrollert tohe Godkjent fj

102 Oversikt brannkrav 2 / 20 Innholdsfortegnelse 1 Innledning / sammendrag 3 2 Definisjoner 4 3 Forutsetninger 5 4 Bakgrunnsinformasjon 6 5 Brannteknisk løsninger Problemstillinger Risikoklasse og brannklasse Bæreevne og stabilitet ved brann Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tilrettelegging for slokking av brann Brannspredning mellom byggverk Rømning av personer Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper 17 Referanser 19 Vedlegg 20 Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc Dokument nr. Revisjonsnr. Utgivelsesdato 9. januar 2006 Utarbeidet thfe Kontrollert tohe Godkjent

103 Oversikt brannkrav 3 / 20 1 Innledning / sammendrag COWI AS har på oppdrag fra Bergen Bygg og Eiendom KF utarbeidet et brannteknisk konsept for Paradis skole, med bakgrunn i planlagt tilbygg og påbygg. I dette tilfellet tolkes PBL 87 slik at kun arbeidersom er knyttet til tilbygg og påbygg skal utføres etter nybyggforskriftene. Øvrige arbeider som oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner omfattes ikke av tiltaket, og hovedregelen for berørte områder er at forandringene ikke medfører at bygget kommer i ytterlig strid med regelverket enn det allerede er. Intensjonen med PBL 87 og 88 er at man skal velge løsninger som har en fornuftig kost/nytteverdi. Bygningen skal oppgraderes med heldekkende brannalarmanlegg Løsningene som er skissert i dette konseptet er vurdert å gi et tilfredsstillende sikkerhetsnivå iht. TEK. Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

104 Oversikt brannkrav 4 / 20 2 Definisjoner FOBTOT - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 5, 6, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 26 og 43 bokstav b, jf. delegeringsvedtak av 26. juni 2002 nr Endret 22. august 2002 nr. 931, 6. november 2003 nr TEK - Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk av 22. januar 1997 nr. 33. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 REN - REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, utgave 3, april 2003 PBL - Plan og bygningsloven Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

105 Oversikt brannkrav 5 / 20 3 Forutsetninger TEK og REN Teknisk forskrift er en forskrift som blant annet beskriver hvilke funksjoner et byggverk skal ha i brann, for det meste formulert som funksjonskrav. Veiledningen til teknisk forskrift (REN) kvantifiserer funksjonskravene og gir dermed et sett med preaksepterte løsninger som kan anvendes direkte. Dersom en løsning fraviker det som er beskrevet i REN må den dokumenteres på annen måte, enten gjennom anerkjent litteratur, kvalitativ analyse eller ved beregninger Risikoklasse og brannklasse Risikoklasse og brannklasse er to begreper som ble introdusert da man tok i bruk Teknisk Forskrift (1997). Opprinnelig er derfor ikke Paradis skole plassert i slike klasser. Som tidligere nevnt sier FOBTOT at eksisterende bygg skal oppgraderes til gjeldene regelverk innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. For å kunne sammenlikne med preaksepterte ytelser (REN) bruker vi den risiko- og brannklasse som ville vært aktuelt dersom Paradis skole var et nybygg. Funksjonskrav TEK deler branntekniske funksjonskrav inn i 6 hovedområder (med henvisning til aktuell paragraf): 1. Bæreevne og stabilitet Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Tilrettelegging for slokking av brann Brannspredning mellom byggverk Rømning av personer Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

106 Oversikt brannkrav 6 / 20 4 Bakgrunnsinformasjon Paradis skole er i dag en eksisterende bygning som er planlagt utvidet med et tilbygg og et påbygg. Plan- og bygningslovens 87 sier at alle søknadspliktige tiltak skal oppgraderes til gjeldene regelverk. Deler av byggverk som ikke omfattes av tiltaket skal ikke komme ytterligere i strid med regelverket enn det allerede er. For å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet har vi basert konseptet på bruk av heldekkende brannalarmanlegg og flere rømningsveier som kompenserende tiltak Areal, planløsning og virksomhet Byggverket består av 4 tellende etasjer, og inneholder som følger: Etasje Areal Innhold Underetasje Ca m 2 Toalett, verksted, elevbaser, fyrrom, sfo 1. etasje Ca m 2 Gymsal, garderobe, toaletter, sfo, formidlingsrom, sløyd, elevbaser, heimkunnskap, arbeidsrom lærere 2. etasje Ca m 2 Kjøkken, kontorer, arbeidsrom lærere, skolebibliotek, lager, VVSrom, formidlingsrom, elevbaser, toaletter 3. etasje Ca.1340 m 2 Garderobe, elevbaser, grupperom, lager, temarom Tak Ca. 110 m 2 VVS-rom Brannbelastning Det er ikke identifisert områder med spesielt høy eller lav brannbelastning og ikke funnet nødvendig med særskilte beregninger av brannbelastning. Foreløpig 6. mars 2006 Dimensjonerende spesifikk brannbelastning er satt til MJ/m² Persontall Omtrent 521 elever og 62 ansatte. Elevtallet vil være noen varierende fra år til år, men oppgitt å ligge i denne størrelsesorden Brannvesen Innsatstiden for Bergen brannvesen er ca. 3-4 minutter fra Fana brannstasjon (informasjon fra Helle ved Bergen brannvesen). P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

107 Oversikt brannkrav 7 / 20 5 Brannteknisk løsninger 5.1 Problemstillinger Rømning gjennom annen branncelle Dette er en løsning som ikke er i henhold til REN, og blir derfor vurdert i analysen som er vedlagt. Avstand mellom bygninger Avstanden mellom skolen ved gymsal og eldre trebygning er mindre enn 8 meter. Denne problemstillingen løses ved å oppgradere de deler av den eldre trebygningen som ligger innenfor 8 meter. Bredere evaluering fremgår av analysen. Innvendige hjørner Trapperom (Tr1) som er en rømningsveiene fra 3. etasje ligger delvis innefor 8 meter sone med tanke på strålingsfare fra vaktmesterdel av skolen. Vedlagte analyse viser at strålingsmengden kan aksepteres Risikoklasse og brannklasse Skole: Risikoklasse 3 Bygget plasseres i brannklasse 2 på bakgrunn av risikoklasse og antall etasjer. Takets to ventilasjonsrom anses ikke som en tellende etasje Bæreevne og stabilitet ved brann Bæreevne og stabilitet TEK: Byggverk i brannklasse 1 og 2 skal bevare sin stabilitet og bæreevne i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Foreløpig 6. mars Løsning iht. REN: Ref. i TEK/REN 7-23 Beskrivelse Ytelseskrav (REN) Bæresystem R 60/A2-s1,d0 [A 60] Sekundær bærende bygningsdeler, etasjeskillere R 60/D-s2,d0 [B 60] Trappeløp R 30/D-s2,d0 [B 30] Utvendig trappeløp A2-s1,d0 (ubrennbart) I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager, kan takkonstruksjon oppføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for bygningens stabilitet i rømningsfasen, og at følgende kriterium er til stede: P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

108 Oversikt brannkrav 8 / 20 takkonstruksjon er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannbelastning Konseptets løsning Løsning iht. REN Sikkerhet ved eksplosjon Det er ikke identifisert områder i bygningen hvor det forekommer særlig fare for eksplosjon Antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk Antennelse og utvikling av brann TEK: Det skal velges materialer og overflater som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det legges vekt på tid til overtenning, varmeavgivelse, røykproduksjon og utvikling av giftige gasser Løsning iht. REN: Bygningen deles inn i hensiktsmessige brannceller som skilles fra rømningsveier (korridorer og trapperom) med branncellebegrensende konstruksjoner. Branncelleinndelingen fremgår av vedlagte tegninger. Foreløpig 6. mars 2006 Ref. i TEK/REN 7-24 Beskrivelse Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og tak i branncelle inntil 200 m 2 Overflater på vegger og tak i branncelle over 200 m 2 Overflater i sjakter og hulrom Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og tak Overflater på gulv Utvendige overflater Overflater på ytterkledning Kledninger Kledninger i brannceller inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledninger i brannceller over 200 m 2 som ikke er rømningsvei Kledning i branncelle som er rømningsvei Ytelseskrav (REN) D-s2,d0 [In2] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] B-s1,d0 [In1] D fl -s1 [G] B-s3,d0 [Ut1] K10/D-s2,d0 [K2] K10/D-s2,d0 [K2] K10/A2-s1,d0 [K1-A] P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

109 Oversikt brannkrav 9 / 20 Ref. i TEK/REN Beskrivelse Kledning i sjakter og hulrom Ytelseskrav (REN) K10/A2-s1,d0 [K1-A] Rør- og kanalisolasjon Brennbar isolasjon på rør og kanaler i bygninger beregnet for virksomhet i risikoklasse 3 og brannklasse 2 må ha egenskaper minst tilsvarende P II. Nedforet himling Nedforet himling i rømningsvei må ikke bidra til økt fare for brannspredning, Dette kan ivaretas ved at overflater og kledninger i hulrom over nedforet himling har minst like gode branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien. Vanskelig tilgjengelige hulrom bak nedforet himling bør beskyttes med kledning som tilfredsstiller K10/A2-s1,d0 [K1-A] Konseptets løsning Løsning iht. REN Brannspredning og røykutvikling i byggverk TEK: Bygningen inndeles på hensiktsmessig måte i brannceller. De skal oppdeles slik at områder med ulik risiko for personers liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skilles i brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig løsning. Brannceller skal ha slik form og innredning at rømning og slokking av brann kan skje på en rask og effektiv måte. Foreløpig 6. mars Løsning iht. REN: Bygningen deles inn i hensiktsmessige brannceller som skilles fra rømningsveier (korridorer og trapperom) med branncellebegrensende konstruksjoner. Branncelleinndelingen fremgår av vedlagte tegninger. Ref. i TEK/REN 7-24 Beskrivelse Skillende konstruksjoner (branncellevegger og dører) Branncellebegrensende konstruksjon generelt, samt tekniske rom. Bygn.del som omslutter trapperom, heis-sjakt, og installasjonssjakter over flere plan Ytelseskrav (REN) EI 60/D-s2,d0 [B 60] EI 60/A2-s1,d0 [A 60] Heismaskinrom EI 60/A2-s1,d0 [A 60] Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel EI 60/D-s2,d0 [B 60] P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

110 Oversikt brannkrav 10 / 20 Ref. i TEK/REN Beskrivelse Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for flytende og gassformig brensel. Ytelseskrav (REN) Avhengig av innfyrt effekt, P, som følger. P < 50 kw kun ytelse for kledning/overflate 50 < P < 100 P > 100 kw Dører: Branncelle trapperom Tr 1 Dører: Korridor trapperom Tr 2 K10/A2-s1,d0 [K1-A] EI 60/D-s2,d0 [B 60] EI 60/A2-s1,d0 [A 60] EI 2 30-CS m /D-s2,d0 [B 30 S med terskel] E 30-CS m /D-s2,d0 [F 30 S med terskel] Dører: Branncelle - korridor EI 2 30-S m /D-s2,d0 [B 30] I heissjakt med brannmotstand EI 60/A2-s1,d0 [A60] kan det benyttes dør E 90-C/D-s2,d0 [F90]. For å reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakten og tilliggende rom må heissjakten røykventileres. Dører i branncellebegrensende bygningsdel må være utført med terskel slik at faren for røykspredning reduseres. Dør mot trapperom må være utført med terskel, og være selvlukkende, klasse C. Sjakter til for eksempel heis og kabelføringer utføres som egne brannceller. Foreløpig 6. mars Konseptets løsning Innvendige hjørner Det eksisterer innvendig hjørneproblematikk på Paradis skole, dette gjelder for eksempel mellom rom 212 og 215. Dette er en situasjon som eksisterer i dag, og vil ikke omfattes av tiltakene som er planlagt utført ved skolen. Byggverket vil ikke komme i ytterlig strid med gjeldende regelverk enn det allerede er. Korridor i 2. etasje er omtrent 80 meter lang, og det anbefales derfor å installere en røykskilllende dør (E30) for å dele opp korridoren. Øvrige løsninger utføres iht. REN Brannseksjoner Paradis skole utføres med brannalarm i kategori 2 som gir direkte varsling til brannvesen. Det er da mulig å ha inntil 1800 m 2 useksjonert areal Konseptets løsning mht. brannseksjoner: Største useksjonerte areal er omtrent 1470 m 2. Løsning iht. REN. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

111 Oversikt brannkrav 11 / Tekniske installasjoner TEK: Tekniske installasjoner skal utføres eller utstyres slik at installasjonen ikke vesentlig øker faren for at brann oppstår eller at brann sprer seg Løsning i iht. REN: Tilfredsstillende sikkerhet i en bygning er betinget av at sentrale tekniske installasjoner opprettholder sin funksjon og brannmotstandsevne under hele eller deler av brannforløpet og minimum den tiden som skal være tilgjengelig for rømning, Samtidig må disse ikke direkte eller indirekte bidra til brann- eller røykspredning. Installasjoner som føres gjennom brannklassifiserte bygningsdeler, må ha slik utførelse at bygningsdelens brannmotstand ikke svekkes på grunn av gjennomføringen. Ventilasjonsanlegg Eventuelt ventilasjonsanlegg må utføres slik at de ikke bidrar til brann- og røykspredning, Dette innebærer: brann- og røykspredning på grunn av utettheter mellom kanal og den bygningsdelen som kanalen går gjennom brannspredning på grunn av varmeledning i kanalgodset røykspredning i kanalnettet Sikring mot spredning av brann i ventilasjonsanlegg Ventilasjonsanlegget må normalt utføres i materialer som tilfredsstiller Euroklasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. Unntak kan gjøres for filtre, lydfeller som er typegodkjent for bruken og små detaljer som tetningstape o.l. av kunststoff. I avtrekkskanaler fra kjøkken avsettes fett som lett kan bli antent. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. Foreløpig 6. mars 2006 Oppheng Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning, Gjennomføring i branncellebegrensende bygningsdel Kanal som føres gjennom brannklassifisert bygningsdel må ikke svekke konstruksjonenes brannmotstand. Utførelsen kan dokumenteres ved prøving eller ved at det benyttes anerkjente løsninger. Fyrrom Fyrrom skal være egen branncelle, Krav til branncellebegrensende bygningsdelers egenskaper fremgår av punkt , P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

112 Oversikt brannkrav 12 / 20 Der hvor det foreligger forbindelser mellom rom for kjeler og andre arbeidslokaler, må dørene slå inn i kjelrommet. Rom for lagring av brensel Beholder for lagring av fast brensel med automatisk brenselstilførsel til kjel, må enten stå i fyrrom eller i lagerrom utført som branncelle. Rom for lagring av brannfarlig væske tilknyttet fyringsanlegg skal være slik innrettet at væsken ikke kan renne ut av rommet, eller inn i fyringsanlegget, dersom tanken springer lekk. Rom for lagring av flytende brensel skal utføres som angitt i tabellen nedenfor. Rom for lagringstank Lagring av væske Klasse Maksimalt antall liter Krav til omsluttende bygningsdeler Vegger/etasjeskillere Overflater Dør Fyrrom eller rom B 1650 EI 2 30-CS m /Ds2,d0 [B30 S] for annen aktivitet Branncellebegrensende B-s1,d0 [In1] C 4000 Herunder garasje med areal inntil 50 m 2 B 4000 EI 60/A2-s1,d0 [A 60] B-s1,d0 [In1] EI 2 60-C/A2- s1,d0 [A 60] Eget tankrom EI 2 30-CS m /Ds2,d0 [B30 C 100 Branncellebegrensende B-s1,d0 [In1] S] B 100 EI 60/A2-s1,d0 [A 60] B-s1,d0 [In1] EI 2 60-C/A2- s1,d0 [A 60] Elektriske installasjoner Elektriske installasjoner representerer økt sannsynlighet for at brann kan oppstå. Kabler må derfor ikke legges bak nedforet himling eller i tilsvarende hulrom i rømningsvei med mindre: kablene representerer liten brannbelastning (ca. 50 MJ/løpemeter hulrom) kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel Foreløpig 6. mars 2006 himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel hulrommet er sprinklet Kabelgjennomføringer i konstruksjoner hvor det stilles branntekniske krav, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Strømforsyningen fra tavlerom til alarmgivere, nødlysanlegg etc. må være beskyttet mot brann. Tilfredsstillende sikring kan oppnås f.eks. ved sprinkling, ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning minst 60 minutter. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l. Installasjoner som føres gjennom branncellebegrensende konstruksjon er, må ikke svekke konstruksjonens brannmotstand. Plastrør med diameter til og med 32 mm kan likevel føres gjennom murte/støpte konstruksjoner i inntil klasse EI 90/A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettveg- P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

113 Oversikt brannkrav 13 / 20 ger i inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60], når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60/A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 mm Konseptets løsning Alle tavleskap skal være detektert, og ha sertifiserte branntettinger ved kabelgjennomføringer. For øvrig anvendes det løsninger i henhold til REN Tilrettelegging for slokking av brann TEK: I eller på alle byggverk der brann kan oppstå, skal det være brannslokkeutstyr for effektiv slokkeinnsats i brannens startfase. Brannslokkeutstyret skal være plassert slik at effektiv slokkeinnsats kan oppnås Løsning iht. REN: Hele bygningen må være innenfor dekning av brannslanger og håndslukkeapparater. Brannslanger skal ikke være lengre enn 30 meter ved fullt uttrekk. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom. Håndslukkeapparat har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser, og det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende) Konseptets løsning Løsning iht. REN. Foreløpig 6. mars Brannspredning mellom byggverk TEK: Høye byggverk skal ha minst 8 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres i minst 120 minutter Løsning iht. REN: Avstand mellom byggverk skal være minst 8 meter dersom andre tiltak ikke kompenserer for økt fare for brannsmitte. Bygning i risikoklasse 1 med bruttoareal til og med 50 m 2og liten eller middels brannbelastning, kan plasseres nærmere bygning i annen bruksenhet uten at det treffes særlige branntekniske tiltak. Er avstanden mindre enn 2 m mellom bygninger i ulike bruksenheter, må disse være skilt med branncellebegrensende bygningsdel eller bygningsdeler i hvert av byggene som til sammen gir samme brannmotstand. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

114 Oversikt brannkrav 14 / Konseptets løsning Avstanden til bygget som ligger ved siden av gymsalen er 4 meter. Både skolen og nabobygget er oppført på samme gnr./ bnr., og begge byggene tilhører Bergen kommune. I vedlagte analyse vurderes det som tilstrekkelig å oppgradere vegg og tak i trebygningen i de områder som befinner seg innenfor 8 meter fra skolen. Bygningsdelene dimensjoneres som EI60 med tanke på brann fra trebygningen mot skolen. Brannsmitte fra skolen mot trebygningen er vurdert som lite sannsynlig. 4 meter fra gymsal på nordlige side er det en uisolert redskapsbod. Denne er omtrent 50 m 2, og har liten til middels brannbelastning. Forholdet vurderes å være i henhold til REN Rømning av personer TEK: Byggverk skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. I tiden som beregnes som nødvendig for rømning, medregnes tid for oppdagelse av brann (deteksjonstid), tid for reaksjon på at brann er oppstått (reaksjonstid) og tid for mennesker til å forflytte seg til sikkert sted. Rømningsveier og atkomst til disse skal være lette å bruke og tilrettelagt for sikker rømning Løsning iht. REN: Brannceller i bygget skal lede til korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted. Korridorer og trapperom skal skilles fra øvrige rom med branncellebegrensende konstruksjon. Foreløpig 6. mars 2006 Videre skal rømningsveier i bygninger i risikoklasse 3 minst ha en bredde på 1200 mm (lysmål). Dørene i rømningsvei skal være enkle å åpne og slå ut i rømningsretningen. Bygningen skal ha installert heldekkende brannalarmanlegg (kategori 2) og lede/rømningslys. Trapperom Tr 1 og Tr 2, som er rømningsvei i bygninger med flere enn to etasjer, må røykventileres. Brannalarmanlegg Det stilles krav til brannalarmanlegg i kategori 2 iht b brannseksjoner. Ledesystem Det stilles krav til ledesystem i bygningen. Det skal være utgangsskilt og utgangslys over dører til og i rømningsveiene. Ledesystemet i brannklasse 2 må fungere i minst 60 minutter etter et eventuelt strømbrudd. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

115 Oversikt brannkrav 15 / 20 Slagretning av dør til rømningsvei Dører til rømningsvei skal slå ut i rømningsretning. Dører fra brannceller som er beregnet for mindre enn 10 personer kan slå mot rømningsretning. Bredde på dør til rømningsvei Bredden på dørene skal minimum være 0,9 meter eller mer. Bredden på dører i rømningsvei skal minst være 1,2 meter eller mer. I denne sammenheng legges det til grunn 1 cm fri bredde pr. person. Dør til rømningsvei og låsesystem Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Dører til rømningsvei må samtidig ha et låsesystem som gjør det enkelt å vende tilbake dersom rømningsveien er blokkert. Vindu som rømningsvei Rømningsvinduer bør være sidehengslet. Disse må ha høyde minimum 0,60 meter og bredde minimum 0,50 meter. Samlet høyde og bredde skal ikke være mindre enn 1,50 meter. Høyden fra den administrative delen av bygget må ikke overstig 5 meter fra underkant vindu. Rømning via vindu er kun et alternativ i de administrative delene av skolen. I elevområdene skjer rømning via dører. Fri bredde i rømningsvei I bygninger beregnet for mange mennesker må fri bredde i rømningsvei være minst 1,2 m Konseptets løsning Rømningsveier i og fra 3. etg. Branncellen som omfatter påbygget har rømning via to Tr2 og et Tr1 trapperom. Rømningsforhold knyttet til dette arealet er utdypet i vedlagte analyse. Foreløpig 6. mars 2006 Garderobe (rom 325) har rømning til et Tr2 trapperom, samt rømning via overnevnte branncelle. Garderoben vurderes som et rom uten varig opphold, det er derfor akseptabelt iht. REN med kun en rømningsvei ut fra denne branncellen. Branncellen som blant annet inkluderer Natur- og miljø (rom 312) kan evakuere via to Tr2 trapperom. Branncellen som omfatter rom 304 har rømning til to Tr2 trapperom. Rømningsveier i og fra 2. etg. Administrasjonslokaler som inkluderer personalrom 220, har rømningsvei til to Tr2 via korridor. Skolebibliotek (rom 232) har rømning til korridor med to Tr2 trapperom, samt et Tr1 trapperom direkte fra branncellen. Formidlingsrommet (rom 230) har rømning til korridor via to etasjer som hver for seg leder til to Tr2 trapperom. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

116 Oversikt brannkrav 16 / 20 Branncellen som inkluderer rom 239/240 har rømning til korridor med to Tr2 trapperom. Det samme er gjeldende for branncellene som omfatter rom 210, 211, 212 og 215. Branncellen som omfatter rom 204 har rømning til to Tr2 trapperom. Rømningsveier i og fra 1. etg. Musikkrom (121), kjøkken (120), og branncellen som inkluderer arbeidsrom (116) har rømning til korridor som leder til to Tr2 trapperom. Gymsal har evakuering via korridor til to Tr2 trapperom, samt rømning direkte til det fri. Gardrobearealene i tilknytning til gymsal har rømning via gymsal til det fri, til korridor med to Tr2 trapperom, og en rømningsdør til Tr1 trapperom. SFO har evakuering til direkte til det fri, samt til korridor med to Tr2 trapperom. Forhold knyttet til formidlingsrom er nevnt under rømningsveier i og fra 2.etg. Arbeidsrom for lærere har rømning via korridor med to Tr2 trapperom. Øvrige deler av branncellen har rømning dirkete til det fri. Tekstil/tegning (115) har rømning via korridor med to Tr2 trapperom. Sløyd har rømning til to Tr2 trapperom via uavhengige korridorer. Branncellen som inkluderer heimkunnskap (110) har rømning til korridor med et Tr2 trapperom. Fra dette trapperommet kan man også evakuere til annen brannseksjon som blir ansett som sikket sted. Det er også mulig å rømme gjennom sløyd til korridor med Tr2 trapperom. Løsningen er beskrevet i den vedlagte analysen. Branncellen som omfatter rom 104 har rømning til to Tr2 trapperom. Foreløpig 6. mars 2006 Rømningsveier i og fra underetasje Branncellene som omfatter SFO (031), toalett (025), verksted (023), og driftspersonell (021) har rømning til korridor med to Tr2 trapperom. Rommene 015 og 017 er brannceller uten varig opphold, og har evakuering til korridor med to Tr2 trapperom. Branncellen som inkluderer rom 013 har rømning til to uavhengige korridor med Tr2 trapperom. Branncellen som omfatter rom 004 har rømning til to Tr2 trapperom. Rømningsplanene for de ulike etasjene fremgår av vedlagte branntegninger. P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

117 Oversikt brannkrav 17 / Ytelseskrav Ref. i TEK/REN 7-27 Beskrivelse Ytelseskrav Merknad Rømningsveier Fri bredde minimum 1,2 m (lysmål) i rømningsvei Brannalarmanlegg Kategori 2 Se 7-24 Ledesystem Skal fungere i 60 minutter etter et eventuelt strømbrudd Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper TEK: Ethvert byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkearbeide Løsning iht. REN: Tilgjengelighet Det skal være tilstrekkelig kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Det refereres i denne sammenheng til: _brannredningsarealer.pdf Oppforede tak Oppforede tak må være tilgjengelige for brannvesenet via utvendig eller innvendig atkomst. For bygninger til og med fire etasjer, kan stigebil være slik atkomst. Foreløpig 6. mars 2006 Hulrom Brann i hulrom er ofte vanskelig å oppdage og vanskelig å slokke. Hulrom må derfor være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ikke svekke sjaktveggens brannmotstand. Vannforsyning til brannslokking Det forutsettes at vannforsyning er tilstrekkelig dimensjonert til å sørge for nok vann til hydranter og kummer rundt bygget, minst 50 liter/sekund. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Foruten den merkingen som skal gi publikum nødvendig informasjon under brann, må det være merking som gir brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. I bygninger hvor det er viktig med rask innsats fra brannvesenet, må det ved inngangen til hovedangrepsveien være en oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, brannvernleder P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

118 Oversikt brannkrav 18 / 20 og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Sikring mot nedfall av bygningsdeler Balkonger, vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler o.l. bør festes med ubrennbare festemidler, for å hindre nedfall som kan skade rednings- og slokkemannskapene og deres materiell under førsteinnsatsen Konseptets løsning Løsning iht. REN. Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

119 Oversikt brannkrav 19 / 20 Referanser [1] Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). [2] REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997, 3. utgave april 2003, Statens bygningstekniske etat. Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

120 Oversikt brannkrav 20 / 20 Vedlegg Branntegninger Analyser/beregninger Foreløpig 6. mars 2006 P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk konsept Paradis.doc.

121 Brannteknisk analyse Paradis ungdomsskole COWI AS Solheimsgt. 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon Telefax Foreløpig 6. mars 2006 Oppdragsgiver: Formell oppdragstittel: Oppdragsnummer: Prosjektansvarlig hos o.giver: Prosjektansvarlig hos COWI: Saksbehandler hos COWI: Kontrollør hos COWI: Bergen Bygg og Eiendom KF Brannteknisk analyse Rapportdato: Revisjon Bodil Kvalheim Frode Jørgensen Tor Helge Felle Torfinn Heier P:\1198\119880\03 - Rapporter, notater\paradis skole\brannteknisk konsept\brannteknisk analyse Paradis.doc