Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Rolland skole Åslia 13

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg Åslia

2 Side 1 av 29 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT ROLLAND SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 29

3 Side 2 av 29 TILSTANDSRAPPORT ROLLAND SKOLE er en barneskole med 199 elever og har et BTA på 1838 m². Skolen har samme administrasjon som Rollandshallen, Storåsen og Kollåsen skole. består av èn bygning oppført i Større tiltak som er utført ved skolen er maling og reparasjoner av fasader, taket er rehabilitert og vinduene er skiftet i Bygget fremstår som godt vedlikeholdt utvendig. Innvendig i bygningen bærer det preg av at det er gjort lite siden bygningen var ny i 1977, og det er mye slitte overflater. Innervegger har pernitplater som begrenser mulighetene til oppheng på vegger og ombygging. Tekniske anlegg på skolen har oversteget tekniske levetid, men fungere fortsatt grunnet godt vedlikehold. At teknisk levetid er utløpt gir anlegg som ikke fungerer etter dagens standard, mer vedlikeholdsutgifter og en risiko for at anleggene vil slutte å fungere. Det anbefales å oppgradere innvendige flater, og systematisk sanere pernitplater. Tekniske anlegg er anbefalt skiftet i sin helhet. Spesifikk energibruk for bygningen ligger innenfor normen fra byggeåret. I forbindelse med utskifting av tekniske anlegg og ventilasjonsaggregat anbefales det nytt energieffektivt utstyr. I inneklimaundersøkelse fra bedriftshelsetjenesten kom det frem at det bør settes fokus på luftkvalitet, temperaturregulering og støy. Inneklimamålinger viste CO 2 -nivåer i klasserommene over anbefalt nivå, og høye temperaturer. Skolen ligger innenfor fremtidig område for Barnas Byrom, hvor det i fremtiden vil bli utført oppgradering av Grønn etat. Det oppstår tidvis hull i asfalten på skoleplass og parkeringsareal, som krever vedlikehold. Utvendige skur har store råteskader grunnet mangelfullt vedlikehold. Skolen er på ett plan og er tilkomstvennlig for bevegelseshemmede. Alle skolens arealer er i bruk, bortsett fra tre toalettrom. Sluser og forrom brukes som gruppe- og stillerom, da det er mangel på slike rom. Bygningens arealer kan bygges om, men muligheten er begrenset. Det er avsatt i investeringsbudsjettet kr. 24,8 millioner til utvidelse av, med planlagt utførelse i Foreslåtte tiltak for de neste 10 årene summeres totalt til ca. 22 mill. inkl. mva., hvor 2 % er vedlikeholdskostnader og 98 % er utviklingskostnader. Restlevetiden til Rolland skole med normalt vedlikehold vurderes til Estimert kostnad i kommende 10 års periode utgjør kr/m² inkl. mva. Det er etter Rambølls vurdering behov for større vedlikeholdstiltak for.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Rektor Verneombud Frode Tangedahl Sandra Servoss Anne Melby 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 208/214 Adresse: Åslia 13 Postnr/Sted: 5115/Ulset Byggeår: 1977 BTA: 1838 m² Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 1 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 0 Tomtestørrelse: 7952 m² Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: 700 m² Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ca m² Bygningens tidligere bruk: Skole Ant. P-plasser: Deler parkeringsplass med flere omkringliggende bygninger. Antallet er tilfredsstillende. Større påkostninger: Prosjekt 415 Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: 1977 Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 199 Antall ansatte 36 Andre bruksformål - antall pers.

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Kari Dahle Haukland en er kontrollert Kristine Lepsøy en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Rambøll Norge AS RIB Jomar Haktorsen / Byggeleder RIE Tor Arne Flåten / Installatør Gr.L RIV Kristine Lepsøy / Ingeniør VVS Ole Døsvik / Siving Oppdragsleder Kari Dahle Haukland / Siving Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe - samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Dokumentasjon ikke fremlagt - Tilstandskartlegging Brann Brannrapport utført av Skansen Consult AS Tilsynsrapport Etat for Helsetjenester Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Kristine Lepsøy Utlegging/innhenting av Utføres av Bergen kommune EFE. Dersom sporfilmer Radon rapporter foreligger vedlegges disse. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Sandra Servoss, verneombud Anne Melby, vedlikeholdsingeniør Frode Tangedahl, teknisk drift Bjørn Eimstad og branntekniker Frode Synnevåg. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) WiSensys Wireless Sensing System Fukt Protimeter MMS

6 Side 5 av 29 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 29 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av èn bygning oppført i Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Restlevetiden er vurdert til ROLLAND SKOLE- TOTALT Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år 1-5 år 6-10 år 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V 0 0 U Elkraft V U Tele og automasjon V 0 0 U Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D 0 Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,3 5,9 1, Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner i friminutter må opprettholdes Rutiner for bruk av innesko anbefales opprettholdt Ansvar Skole Skole

9 Side 8 av 29 Investeringsplaner: Det er avsatt 24,8 millioner til utvidelse av, i perioden For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. ble oppført i Skolen har en etasje med ventilasjonsrom på loft, og består av klasserom, bibliotek, sløydrom, forming/musikkrom og kjøkken/naturfagrom og administrasjon. Skolen har felles administrasjon med Storåsen og Kollåsen skole. Bygningens hovedkonstruksjon er bindingsverkvegg og varmtak. Skolen har et BTA på 1838 m², og ligger i Åsane. Av større tiltak som er gjennomført de siste årene er prosjekt 415 hvor fasader og tak ble rehabilitert, og vinduer ble skiftet. Det er avsatt i investeringsbudsjettet kr. 24,8 millioner til utvidelse av, med planlagt utførelse i Bygningen fremstår som godt vedlikeholdt utvendig. Innvendig bærer det preg av at det er gjort lite siden bygningen var ny i 1977, og det er mye slitte overflater. Innvendige vegger er platet med malte pernitplater. Tekniske anlegg på skolen har oversteget tekniske levetid, men fungerer fortsatt grunnet godt vedlikehold. At teknisk levetid er utløpt gir anlegg som på enkelte området ikke fungerer etter dagens standard, mer vedlikeholdsutgifter og en risiko for at anleggene vil slutte å fungere. I inneklimaundersøkelse fra bedriftshelsetjenesten kom det frem at det bør settes fokus på temperaturregulering, luftkvalitet og støy. Opplevelsen av dårlig luftkvalitet kan i enkelte rom skyldes høy temperatur i rommet. Varmeovnene har av/på bryter og termostater som elevene selv kan betjene, og temperaturstyring i rommet fungerer derfor dårlig. I inneklimalogging utført av Rambøll, viser målingene at lærerarbeidsrommet har tilfredsstillende luftutskiftning, men høy temperatur i rommet. Klasserommene hadde CO 2 -nivå over anbefalte grenser, og luftskiftet i rommet vurderes som for lavt. Temperaturnivået lå i øvre sjikt for anbefalte grenser i rommene. Spesifikk energibruk for bygningen ligger innenfor normen fra byggeåret. I forbindelse med utskifting av tekniske anlegg og ventilasjonsaggregat anbefales det nytt energieffektivt utstyr. Skolen er på ett plan og er tilkomstvennlig for bevegelseshemmede. Alle skolens arealer er i bruk, bortsett fra tre toalettrom, som enkelt kan settes i stand ved behov. HWC- toalett brukes som lager, mens de to andre toalettene er avstengt grunnet hull i pernitplatene. Sluser og forrom brukes som grupperom og stillerom, da det er mangel på slike rom. Bygningens arealer kan bygges om, men mulighetene er begrenset. Skolen har høye flater, blant annet hyller, som er støvdeponi. Inngangsparti har fotskraperist og renholdsmatter. Skolen praktiserer bruk av innesko for de minste klassetrinnene. Det er skoldefare ved bruk av et flertall av vaskene. Utendørs areal består av asfaltert område, opparbeidet plen, grus rundt bygningen og naturlig vegetasjon med trær i bakkant av skolen. Skolen ligger innenfor fremtidig område for Barnas Byrom, som vil bli oppgradert av Grønn etat. Det oppstår hull i asfaltert skoleplass og parkeringsareal som krever hyppig vedlikehold. Utvendige skur er råtnet grunnet mangelfullt vedlikehold. Bygningen har gjennomgått en brannteknisk tilstandsvurdering, som enten anbefaler omfattende bygningsmessige endringer eller utførelse av ny brannanalyse for å kunne planlegge alternativt brannkonsept for bygningen. Brannvarslingsanlegg og rømningsanlegg er av eldre dato og svært dyrt å drifte.

10 Side 9 av 29 Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Det anbefales hovedsakelig å opprettholde gode rutiner for generelt vedlikehold. Det er behov for innvendig oppgradering og utskifting av slitte overflater. Innvendige vegger og tak er av pernitplater som inneholder asbest. Mulig risiko for spredning er liten, men det anbefales å skifte platene. De tekniske anleggene anbefales skifte i sin helhet. I den forbindelse anbefales det å installere et komplett SD-anlegg som styrer alle tekniske installasjoner. Anbefalte enøk- tiltak er å etablere temperaturstyring av ovner, og dette kan redusere energibehovet til oppvarming med omkring 30 %. I forbindelse med utskifting av det elektriske anlegget anbefales det også å installere lavenergibelysning. ene blir utført i forbindelse med utskifting av de tekniske anleggene, og gir mulighet for økonomisk støtte fra Enova. Asfaltert skoleplass og parkering bør planeres for å redusere behovet for løpende vedlikehold. Utvendige skur er anbefalt revet da de er råtne. Behovet for nye skur er ikke vurdert. Det anbefales å omprosjektere det branntekniske konseptet for skolen, for å kunne vurdere alternativ brannsikring. Slik det er i dag kreves det omfattende bygningsmessige endringer for å tilfredsstille konseptet. Brannvarslingsanlegg og rømningsanlegg er av eldre dato og svært dyrt å drifte. Det anbefales å ta en oppgradering av disse anleggene i sammenheng med større arbeider i de tekniske installasjonene, da dette vil "bedre" økonomien i prosjektet.

11 Side 10 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) Rutiner for melding til drift fungerer bra og skolen mener det er tilstrekkelig kapasitet for driftspersonell til å utføre nødvendig ettersyn. Skolen har vaktmester tilgjengelig tre dager i uken. Skolen er ikke hærverksutsatt i dag. Tidligere var skolen sterkt plaget, men etter utvendig rehabilitering har det vært lite hærverk. Det er rutiner for årskontroll for branntekniske forhold, og skolen har serviceavtaler for kontroll av brannutstyr. Renholdet vurderes som generelt bra. Renhold utføres manuelt, på dagtid. Skolen har slitte flater som er vanskelige å rengjøre og høye flater som samler støv. EOS-system fra Min Bedrift - Energiregnskap fra Fjordkraft. EOS kan følges opp ukentlig. Det ble i 2005 installert web-basert SD-anlegg som styrer ventilasjonen i bygningen. Skolen har vannmåler som kan avleses ukentlig. Restavfall og papir oppbevares i containere i låsbart skur. Skolen er fornøyd med avfallshåndtering. Skolen har innbruddsalarm tilknyttet vaktselskap. Det er tilsynsvakt ved skolen 5 dager. Utearealene består av asfaltert plass, grus rundt bygningen, plan og naturtomt. Arealene vurderes som betjeningsvennlig. Hydrant på skolens område brukes til spyling av overflater. Skolen har brøyteavtale via Bergen kommune og leier utstyr for vedlikehold av utearealer dersom nødvendig Bygningsmessig (NS3451 2) 20 Bygninger generelt Konstruksjonsmessige bygningstegninger har ikke vært tilgjengelig på registreringstidspunktet. Vurderinger som gjengis i denne rapporten er skrevet som symptombeskrivelser på bakgrunn av visuell befaring som ble foretatt , intervju med personalet og underlagsdokumenter som er oversendt. Skolen er oppført på ett plan. Bygningen er i god stand utvendig, med ny kledning på fasade, nye vinduer og ny taktekking. Innvendig bærer bygningen generelt preg av alder og slitasje. Av spesielle problemer nevnes slitte gulvbelegg. Asbestholdige pernitplater på vegg- og himlingsflater gir svært begrenset mulighet for ombygging og fastmontering av utstyr.

12 Side 11 av Grunn og fundamenter er fundamentert på ringmurer av betong. Ringmuren står sannsynligvis på stabil sprengsteinsfylling. De er ikke registrert setninger eller andre forhold som indikerer problemer med fundamentene. I klasserom 109, 111, 113 og 115 registreres det betydelige setninger i gulvet. Dette tyder på dårlige tilfyllingsmasser innenfor ringmurene. De er ikke avklart om setningene har stabilisert seg eller om de fortsatt pågår. Problemet er kommentert under pkt Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Problem med setninger i gulv er behandlet under punkt 250-dekker. Ingen tiltak. 220 Bæresystemer Skolebygget har bæringen basert på søyler og bjelker av limtre. Det er ikke registrert forhold som indikerer funksjonsmessige problemer med bæresystemene. Tilstand TG1: Ingen registrerte avvik. Rutinemessig ettersyn. 230 Yttervegger Ytterveggene er utført som bindingsverksvegger med pernitplater innvendig og vindtett plate utvendig. Isolasjonstykkelse 10 cm. Værhuden består i hovedsak av dobbelfalset trepanel. Veggflatene i overbyggene over korridoren har kledning av steni. Mesteparten av kledningen ble skiftet i 2010 og er i god stand. Noe eldre trepanel gjenstår på søndre gavl av bygningen. Denne delen av kledningen trenger maling. Tilstand TG1: Ingen vesentlige avvik. Rutinemessig ettersyn. Gammelt trepanel på gavl mot sør males. 234 Utvendige vinduer og dører Vinduene er av aluminium med innvendig treverk. Vinduene var nye i 2010 og er i god stand. På grunn av for liten størrelse har vinduene ikke godkjenning som rømningsvinduer. Ytterdørene er originale kompakte tredører. Dørene er funksjonsmessig i god stand. Tilstand TG1: Ingen merknader til teknisk tilstand. Utarbeide brannteknisk konsept med analyse av rømningsforhold og krav til bygningskonstruksjoner. Rutinemessig ettersyn av vinduer og dører.

13 Side 12 av Solavskjerming Skolen har i dag ingen utvendig solavskjerming. Det meldes om behov for solavskjerming på søndre klasseromsfløy mot øst, og administrasjonsfløy mot syd. Tilstand TG2: Innmeldt behov for solavskjerming. Montere solavskjerming på østfasaden på søndre klasseromsfløy og på sydfasaden på administrasjonsfløyen. 240 Innervegger Innvendige vegger er oppført som plassbygde bindingsverksvegger med tykkelse 10 cm. Veggene er i følge drift isolert med mineralull. Platene er kledd med asbestholdige permitplater som er malt. Dette gjelder også innvendige platene på yttervegger. I gang- og garderobearealene er det stedvis brystningspanel på veggene i høyde ca. 1,5 meter. Asbestholdige veggplater gjør vanlig vedlikehold og utstyrsmontering vanskelig. Skifting av pernitplatene er stedvis utført, men i følge drift gjenstår fortsatt de meste. Innvendige overflater bærer generelt preg av alder, men tilstanden er variabel. Noen steder har overflatene skjolder etter lekkasjer. På jentetoalettet, rom 120, er tilstanden spesielt dårlig. Tilstand TG2: - Karakteren er gitt på grunnlag av asbestholdige pernitplater og tilstand på overflater. Skifte asbestholdige pernitplater. Arbeidet forutsettes utført suksessivt for å unngå større ulemper og avbrudd i skolens drift. Fremdrift planlegges og koordineres med tidsrom og fremdrift for nytt ventilasjonsanlegg. Maling og oppussing av innvendige veggflater må ses i sammenheng med sanering av pernitplatene. Spesielt dårlige overflater prioriteres. 244 Innvendige vinduer, dører og foldevegger Skolen har i hovedsak originale kompaktdører med paneler av huntonitt. Dørene er funksjonsmessig og estetisk i god stand. Dørene har ikke dokumentert brannklasse Tilstand TG1: Vurdert ut fra estetisk og funksjonsmessig tilstand. Rutinemessig ettersyn. Eventuelle utskiftinger som følge av brannkrav kan bli aktuelt. Kfr. under punkt 234 Utvendige vinduer og dører.

14 Side 13 av Branncellebegrensende konstruksjoner/branntetting Skolen er i følge brannplan seksjonert med brannbegrensende skillevegger mellom klasserommene og mot korridorene. I følge brannteknisk konsept, utarbeidet av Skansen 2009, skal brannskilleveggene holde brannklasse EI30. Veggene i seg selv anses å være gode nok til å oppfylle kravene, men de fins et stort antall innkassede kanalgjennomføringer som trolig ikke holder brannklasse. Tilstand TG2: - Basert på manglende branntetting av et betydelig antall kanal- og kabelgjennomføringer. Gjennomføre fullstendig brannteknisk gjennomgang. Utarbeide og gjennomføre tiltaksliste. 250 Dekker Skolen ligger i hovedsak på bakkeplan og har betonggulv på grunn. Betonggulvet antas å være utført med 5 cm isolasjon og 5-10 cm. påstøp. I klasserom 109, 111, 113 og 115 er det registrert betydelige setninger i betonggulvet. Dette har medført åpning i størrelsesorden 2-4 cm under skillevegene mellom klasserommene. Åpningene er midlertidig tettet med byggeskum. Det er ikke avklart hvorvidt setningene har stabilisert seg eller om de fortsatt pågår. Tilstand TG2: - Basert på manglende setninger under skillevegger. Tilstanden innebærer brann- og lydtekniske avvik. Summe opp gulvene i klasserom 109, 111, 103 og 115. Bør utføres i forbindelse med legging av nye belegg. På forhånd må det avklares om setningene har stabilisert seg. 255 Gulvoverflater Gulvene i undervisningsrommene og i personalrommene har linoleumsbelegg. I ganger, korridorer og garderobeområder er der terracottafliser. På sløydsalen er det lakket tregulv. Linoleumsbeleggene i undervisningsrommene er jevnt over i dårlig stand, og modne for skifting. Tilstanden er noe bedre i personalrommene. Terracottaflisene bærer preg av alder og bruk, men er stor sett hele. Tregulvet i sløydsalen bærer preg av bruk men er formålstjenlig. Tilstand TG2: - Basert linoleumsbeleggenes tilstand. Skifte samtlige linoleumsbelegg i undervisningsrom og toaletter. På sikt; skifte linoleumsbelegg i personalrom.

15 Side 14 av Himlinger Skolebygningen har i hovedsak skrå malte platehimlinger mot undersiden av yttertaket. Himlingsplatene har stedvis en del skjolder etter gamle lekkasjer, men har i det store og hele tilfredsstillende overflater. Himlingsplatene er i følge drift av asbestholdig pernit og bør på sikt saneres. Tilstand TG2: - Basert på asbestholdige takplater. Stedvis flikking av områder med skjolder eller områder som mangler maling. På sikt: Sanere asbestholdig pernithimling. Utføres naturlig i fm. sanering av asbestholdige veggplater. 260 Yttertak Skolen har varmt yttertak med bærekonstruksjoner basert på limtresperrer åser og sekundært bjelkelag av tre. Følgende konstruksjon antas: Himling av pernit - dampsperre - 20 cm isolasjon - vindsperre- luftet sutak - lekter og tekking med betongtakstein. De flate delene av taket over korridorer etc. har tekking av asfaltmembran. Tekkingen var ny i 2009/2010 og er i god stand. Tilstand TG1: Ingen nevneverdige avvik. Rutinemessig ettersyn. 265 Gesimser takrenner og nedløp Takrenner og nedløp ble i hovedsak skiftet i Det eksisterer fortsatt 3 stk. innvendige nedløp fra flatt tak over korridor. Takrenner og nedløp er i god stand. Tilstand TG1: Ingen nevneverdige avvik. Rutinemessig ettersyn. 273 Kjøkkeninnredning Skolen har skolekjøkken med løse arbeidssøyler for elevene og fast arbeidsstasjon for lærer. Langs veggene er det over- og underskap med vaskekummer etc. Kjøkkeninnredningen er i dårlig stand og moden for utskifting. I tilknytning til personalrommet er det ett tekjøkken. Kjøkkeninnredningen er i god stand. Tilstand TG2: Kjøkkeninnredningen er moden for utskifting. Skifte innredning i skolekjøkken.

16 Side 15 av VVS (NS3451 3) 310 Sanitærinstallasjoner Det er ikke rapportert om problemer med eksisterende bunnledninger eller spillvann. Generelt er det et tilfredsstillende nivå på ledningsnett, armaturer og porselensutstyr. Det må regnes med noe utskifting av sanitærutstyr i forbindelse med arbeider for å utbedre innvendige overflate. Det er en blanding av ettgreps og to-greps servantbatterier. Temperaturen på varmtvannet fra servantbatterier er for høy. Det er en dusj plassert i rengjøringsrom. Dusj er ikke i bruk. Ekspansjonskar ved bereder er koblet fra anlegget og har ingen funksjon slik den står i dag. Det er ett hovedvanninntak inn til, med 1 stk. vannmåler. 1 stk. OSO varmtvannsbereder, 380 liter, plassert i rengjøringsrom. Produksjonsår Tilstand TG1-2 Basert på alder og fare for skolding. Skifte ut to-greps batterier til ettgreps batteri med skoldesperre. Samtlige servantbatteri må stilles inn på skåldesikker temperatur. Nytt sanitærutstyr i forbindelse med utbedring av innvendige flater. Dusj og ekspansjonskar fjernes. 320 Varmeinstallasjoner Elektrisk oppvarming. 330 Brannslokking Bygningen er ikke sprinklet. Rapport på kontroll av brannslanger foreligger. Tilstand TG1- Basert på rapport på kontroll av brannslanger. Ingen tiltak utover jevnlig kontroll.

17 Side 16 av Luftbehandling Kanaler er ført delvis synlig i korridorer og i noen underliggende rom. Ventiler er plassert i vegg inn til klasserom. Aggregatet er fra bygget var nytt i 1977 og har en kapasitet på 4040m³/h. Anlegget er godt vedlikeholdt, men teknisk levetid nærmer seg slutten. Aggregatet har roterende varmegjenvinner og elektrisk varmebatteri. Vifter er skiftet og anlegget har ny automatikk, trolig i Aggregatet er ikke optimalt i forhold til hva man kan forvente av ett moderne energieffektivt anlegg. Aggregatet leverer mindre luft enn det som anbefales i dag. CO2 målingene som er blitt gjennomført viser høye verdier av CO2, og kan tyde på at det ikke er nok luftutskiftninger. Kjøkkenavtrekkene på heimkunnskapsrommet må skiftes i forbindelse med ny kjøkkeninnredning. Tilstand TG2- Basert på alder og CO2 målinger i klasserom. Nytt Luftbehandlingsanlegg med tilhørende kanaler og utstyr. Stipulert luftmengde for nytt aggregat er m³/h. Nye kjøkkenavtrekk på heimkunnskapsrom.

18 Side 17 av Elektro/automasjon (NS og 5) 400 Elkraftanlegg Det er ikke trafo i bygget, det er ikke hentet inn data fra BKK vedr. effekter for inntak. Hovedfordeling er opprinnelig, det foreligger ikke tekniske data / FDV for fordeling. Hovedfordeling vurderes som utgått teknisk levetid. Underfordelinger er opprinnelige, med diverse suppleringer/utvidelser, her er vesentlige mangler i henhold til forskrifter og fordelingene er vurdert som utgått teknisk levetid. For fremføring av elektrotekniske anlegg i bygget er det benyttet rør i grunn/ betong for stigeledninger og åpen forlegning/rør i vegger/betong for fremføring av kursopplegg fra underfordelinger. Branntetting i/av føringsveier for elektro er svært mangelfullt utført. Stikkontakter for datamaskiner er ettermontert i klasserom som åpent anlegg. Det er ikke tilstrekkelig med strømuttak i klasserom til å dekke dagens behov for strøm til datautstyr etc. Noe som illustreres ved utstrakt bruk av skjøteledninger. Jording av el anlegg er en blanding av jordet og ujordet anlegg og tilfredsstiller ikke dagens forskrifter. Tilstand TG2- Basert på berøringsfare, alder og krav ved installasjon I forbindelse med oppgradering av tekniske anlegg for varme og ventilasjon vil økt behov for effekt tilsi at hovedfordeling skiftes. Underfordelinger må skiftes og kursopplegg oppgraderes med hensyn til kapasitetsutvidelser og jording. Total utskifting av elektrisk anlegg innen 5 år. 442 Belysningsanlegg Belysningsanlegg er fra bygget var nytt i 1977 med noen stedvise utskiftinger av armaturer i enkeltrom, det er mange armaturer med "lyspærer" i, dette illustrerer alder på anlegget. Belysningsanlegget er dyrt, lite energieffektivt og urasjonelt å drifte. Restlevetid er begrenset. Belysningsnivået på bygget oppleves som tilfredsstillende i de fleste undervisningsrom. Det er for dårlige lysforhold i rom 113 i forhold til universell utforming. I korridorer, garderober, bibliotek og formingsrom er det ikke tilstrekkelig belysning ihht Lyskulturs anbefalinger. På arbeidsrom for lærere er belysningsnivå på generell belysning i rommet "i minste laget" det anbefales å øke lysnivåer. Det ble generelt på bygget observert betydelige ujevnheter i belysningsnivåer. Tilstand TG2- Basert på alder og krav ved installasjon Utskifting av belysningsanlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg.

19 Side 18 av Nødlysutstyr Nødlysanlegget består av desentralisert anlegg i vedlikeholdt stand. Det er et eldre anlegg som er dyrt å drifte og krever en økende mengde vedlikehold. Anlegget anses som oversteget teknisk levetid og anbefales byttet. Ved utskifting av anlegg bør etterlysende ledesystemer vurderes, dette for å redusere drift- og vedlikeholdskostnader. Det bør også utarbeides oppdatert rømningsplan ifbm utskifting av rømningssystem. I forrommet til rom 103 står en nødlyssentral og en batteribank for nødlysanlegg, som tilsynelatende er demontert. Det går imidlertid kabler fra dette og ut i anlegget. Dette anlegget må vedlikeholdes, eller fjernes i sin helhet. Tilstand TG2- Basert på alder og krav ved installasjon Utskifting av nødlysanlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. Fjerne nødlyssentral og tilhørende installasjoner innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. 450 El-varme Elektrisk varmeanlegg er bygget opp av gjennomstrømningsovner med høy overflatetemperatur, stråleovner på vegg og ribberørsovner. De fleste ovnene har lokal styring med termostat på ovn og lokalt i rom. Dette fører til dårlig driftsøkonomi, og anlegget bør styres av et SD-anlegg for å få kontroll på driften av anlegget. Brukere vil også oppleve en "mer stabil" drift av anlegget med færre innrapporteringer av lave temperaturer etc. Tilstand TG2- Basert på alder og krav ved installasjon Det anbefales å oppgradere hele el-varmeanlegget til oljefylte radiatorer med sentral styring via SD-anlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering Skolen har installert strukturert datanettverk til alle rom, samt at det er supplert med trådløse aksesspunkter for bærbart datautstyr. Anlegget fungerer tilfredsstillende for brukers behov. Det er ikke etablert strukturerte føringsveier for datakabling. Installasjonskanaler er ettermontert med uttak tele/data i klasserom. Det er en del steder etablert gjennomføringer i dørkarmer, disse må legges om ved arbeider på bygget. I praksis betyr det ny/reetablering av spredenett ved ombygging. Tilstand TG1- Basert på alder og krav ved installasjon Etablere felles føringsveier med el-anlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg.

20 Side 19 av Alarm og signalsystemer Brannalarmanlegg kat. 1, anlegget fungerer, men har gammel teknologi og reservedeler er lite tilgjengelig, anlegget har begrenset levetid. Innbruddsalarmanlegg med tilknytning til vaktselskap, anlegget fungerer tilfredsstillende. Det er ikke adgangskontroll ved skolen i dag. Skolen har en eldre Alcatel ISDN telefonsentral som betjener administrasjonen. Det vil etter hvert by på utfordringer å få tak i reservedeler til denne og den vil derfor bli dyr å drifte. IPtelefoni bør vurderes, da kan analoge telefonapparater benyttes videre men ny telefonsentral må anskaffes. Tilstand TG2- Basert på alder Oppgradering av brannalarmanlegg til kat. 2, heldekkende anlegg, innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. Legge om til IP-telefon innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. 550 Lyd og bildesystemer AV- systemer er av nyere dato og funger tilfredsstillende etter brukers behov. Sentralt antenneanlegg er av eldre dato. Dette er ikke i bruk og anbefales demontert i forbindelse med oppgradering av el-anlegg. Tilstand TG1- Basert på brukers opplysninger Ingen tiltak nødvendig. Demontering av antenneanlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg. 560 Automatisering Det er ikke SD-anlegg på bygget. Ett ventilasjonsaggregat er WEB-basert etter siste oppgradering. Det er tilrådelig å etablere SD-anlegg ifbm. større arbeider i el-anlegg. Tilstand TG2- Basert på alder og krav ved installasjon Etablering av SD-anlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegg Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er ikke heis i bygningen.

21 Side 20 av Utendørs (NS3451 7) Utendørs areal består av asfaltert område, opparbeidet plen, grus rundt bygningen og naturlig vegetasjon med trær i bakkant av skolen. Skolen ligger innenfor fremtidig område for Barnas Byrom, hvor uteområdet i fremtiden vil bli oppgradert av Grønn etat. Støttemurer rundt skolen og utvendig trapp vurderes som i god stand. På skoleplassen er det 2 åpne frittstående leskur. Skurene er oppført som grindverkskonstruksjoner av tømmer med flate tak. Skurene er i dårlig stand og det ble registrert råteskader i bæresøylene og omfattende lekkasjer i takene. I og med at skurene er åpne gir de lite ly mot vær og vind. Ved inngangspartier med utvendige skjermtak og skur er det porter og gjerder i tykk stål. Dette ble satt opp i forbindelse med hyppig forekomst av hærverk med skolen for flere år siden. Taknedløp blir ført til grunn. Det er rutiner for tømming av sandfangskummer. Utendørs belysning ved innkjørsel, langs bygg og gangveier er dårlig. Det er dårlig belysning av skoleplass. Langs fundamentene på skolebygningen har terrenget stedvis hevet seg slik at torv og vegetasjon ligger tett opp under kledningen på bygningen. Dette medfører på sikt risiko for råteskader på trepanel og bunnsviller i veggene. Parkeringsforholdene er gode, men det oppstår hull i asfalten som krever vedlikehold da hull må tettes. Asfaltert plass utenfor skolen har groper hvor vann samles. VA, elkraft og telenett er tilknyttet eksternt nett. De to utvendige skurene anbefales rives da det er omfattende råteskader på bærende konstruksjoner. Behov for nye kan vurderes. Det anbefales å skifte ut utendørs el-anlegg innen 5 år, i sammenheng med utskifting av el anlegget i skolen. På utsatte områder må grunnmuren graves fri for torv og jordmasser. Jordmassene erstattes med en drenerende singelrenne, bredde cm. Terrenget senkes til min 25 cm under kledningen. Det asfalterte uteområdet bør planeres ut og asfalteres på nytt for å reduseres vedlikeholdsbehovet.

22 Side 21 av Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Det er mangelfull FDV-dokumentasjon på de tekniske anleggene, og dette må utarbeides. Skolen ble helseverngodkjent i Etat for helsetjenester gjennomførte tilsyn Tilsynet beskrev 4 avvik og 5 merknader som gjelder for, Storåsen skole og Kollåsen skole. Universell utforming, funksjonalitet, planløsninger og utforming Skolen er på ett plan og er tilkomstvennlig for bevegelseshemmede. Det er noen smale dører i bygningen, men generelt er det tilgang til alle rom. Skolen har ett HWC, som i dag brukes som lager, men kan enkelt settes i stand til tiltenkt bruk ved behov. Fleksibilitet, Arealbruk Bygningens arealer kan bygges om, men muligheten er begrenset. Skolekjøkkenet blir brukt til flere formål, for å utnytte mulighetene. Alle skolens arealer er i bruk, bortsett fra tre toalettrom. Sluser og forrom brukes som grupperom og stillerom, da det er mangel på slike rom. Det er avsatt midler i budsjettet for for utvidelse av, totalt 24,8 millioner NOK. Enøk Det er utført enkel enøkanalyse som viser at bygninger har et spesifikt energibehov som forventet ut i fra byggeåret. Bygningskroppen er rehabilitert og det vil ikke være økonomisk forsvarlig å utføre enøk-tiltak for fasader og tak. Tekniske installasjoner har dårlige energiteknisk tilstand enn nye anlegg. Det anbefales å installere lavenergi belysning i forbindelse med oppgradering av det tekniske anlegget. Temperaturstyring av varmeovnene kan redusere energibehov til oppvarming med omkring 30 %. Nytt ventilasjonsanlegg skal ha energieffektive deler.

23 Side 22 av Helse I inneklimakartlegging utført av bedriftshelsetjenesten kom det frem at skolene bør sette fokus på temperaturregulering, luftkvalitet og støy. Rapport fra vernerunde foreligger ikke. Skolen ble helseverngodkjent i Etat for helsetjenester gjennomførte tilsyn Tilsynet beskrev 4 avvik og 5 merknader som gjelder for, Storåsen skole og Kollåsen skole. Tilsynsrapporten er vedlagt. Avvikene og merknadene for er beskrevet i punkt Avvik 1: Avvik 2: Avvik 3: Rektor har ikke fått opplæring i internkontrollarbeid og var ikke kjent med forskriften før det ble opplyst om dette i forkant av tilsynet. Internkontrollsystemet har ikke fullstendig tatt hensyn til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Skolen har ikke skriftlige rutiner for å sikre krav i 5 Opplysnings- og informasjonsplikt, men dette blir ivaretatt i praksis. Skolen har gode rutiner for gjennomføring. Punkt a) Eksisterer ikke vedlikeholdsplan for skolen Punkt b) Ikke utarbeidet rutiner for jevnlig inspeksjon/ettersyn og rengjøring av ventilasjonsanleggets tilluftskanaler, og kanaler er aldri blitt renholdt Punkt c) Usikkerhet om rutiner for rengjøring av uteområde. Punkt d) Gulvbelegg er generelt slitt og vanskelig å holde rene Punkt e) Ikke fungerende rutiner for rengjøring av tillufts- og avtrekksventiler, da disse er generelt skitne Merknad 1: Ledende renholder melder om at rengjøringsutstyr ikke er hensiktsmessig, og da menes utstyr for polering av gulv. Forholdet gjør effektiv renhold utfordrende Merknad 4: Renholder opplyser at utforming av pulter og stoler gjør det utfordrende å holde effektivt renhold Avvik 4: 19 inneklima/luftkvalitet er ikke ivaretatt Punkt a) Elever og lærere klager over dårlig inneklima, herunder "tung luft" og problemer med temperaturkontroll Punkt c) Det synes ikke å være fungerende rutiner for rengjøring av tillufts-/ og avtrekksventiler. Skolen følger Bergen kommunes renholdsnorm, men har ingen egen skriftlig renholdsplan tilpasset skolens bygning. Det foreligger ikke skriftlig inneklimaplan. Skolen opplyser om at de har skriftlig driftsplan. På befaring ble det observert enkelte lukkede ventiler og "tung" luft, spesielt i biblioteket og tilhørende rom. Denne opplevelsen skyldes trolig høy temperatur i rommet. Varmeovnene har av/på bryter og termostater som elevene selv kan betjene, og temperaturstyring i rommet fungerer derfor dårlig. Det er utført inneklimamålinger i rom 118 arbeidsrom lærere, rom 115 klasserom og rom 127 forming/ musikk. Inneklimamålingene viste at relativ fuktighet i inneluften er tilfredsstillende. Temperaturene i rommene er i øvre sjikt for anbefalt nivå, og dette kan ha innvirkning på brukernes opplevelse av luftkvaliteten. CO2- nivået i

24 Side 23 av 29 arbeidsrommet til lærerne er tilfredsstillende. CO2-nivået i klasserommene er over anbefalte grenser, som antyder at luftskiftet ikke er tilfredsstillende. Det er ikke rapportert om problemstillinger angående mugg, sopp, råte, fukt eller skadedyr. Kartlegging av asbest ble utført av Wedberg i Det ble påvist asbest i gulvkledning av ubehandlet eternit på ventilasjonsloftet. Veggkledning av 12 mm, godt malt pernit har lavt asbestnivå. Wedberg anbefaler at det kan utføres moderate inngrep i veggkledning så lenge egnede forholdsregler blir tatt. Belysningen ble opplevd som dunkel i enkelte klasserom, men er ellers tilfredsstillende. Elektriske og magnetiske felt er vurdert som tilfredsstillende. Radonmålinger pågår i regi av Etat for Eiendom. De akustiske forholdene på skolen vurderes som tilfredsstillende ut i fra møte med skolen, drift, og befaring på stedet. Skolen har høye flater, blant annet hyller, som er støvdeponi. På lærerarbeidsplassene er det åpne bokhyller som samler støv. Inngangsparti har fotskraperist og renholdsmatter. Skolen praktiserer bruk av innesko for de minste klassetrinnene. Fallsikring ved skolen er tilfredsstillende. Det er skoldefare ved bruk av et flertall av vaskene. Det må utarbeides skriftlig renholds- og inneklimaplan. Det anbefales nytt ventilasjonsanlegg ved skolen for å øke friskluftmengden, tiltaket er medtatt i punkt 360. Det anbefales å installere temperaturstyring av ovnene i rommene, for å bedre temperaturforholdene. et er medtatt i punkt 450. Dersom det skal gjøres større inngrep på veggkledning må egnede forholdsregler tas. for utbedring av belysningen er medtatt i punkt 442. For lærerarbeidsplassene bør det kjøpes inn lukkede hyller for oppbevaring. To-greps blandebatterier bør skiftes, og ettgreps blandebatteri bør stilles inn på skåldesikker temperatur. Svømme-/ badeanlegg Ikke relevant Separat vannforsyning Ikke relevant

25 Side 24 av Miljø Det foreligger ikke avfallsplan for skolen, og dette bør lages dersom det skal utføres større arbeider på bygningskroppen eller utendørs. Det ble utført kontroll og sanering av PCB i Sikkerhet Skolen har innbruddsalarm tilknyttet vaktselskap. Trafikksikring ved er vurdert som tilfredsstillende etter møte og befaring på området. Skolen vurderes som ras- og flomsikker. Branntekniske forhold Det ble i 2009 utført brannteknisk tilstandsanalyse av Skansen Consult AS. I rapporten fremgår det at har en del branntekniske mangler som blant annet uklassifiserte dører og smittefare i innvendige hjørner, men fremfor alt er det store avvik vedrørende rømningssikkerheten og tilstand på branncellebegrensede konstruksjoner. Det er særlig fremføring av ventilasjonskanaler innkasset i konstruksjonen, som gjør at brannskiller ikke vil fungere som forutsatt. På grunn av de løsningene som er i dag kan det være svært omfattende å utbedre. Det ble på befaring observert at rømning skal skje via korridorer som har brennbare materialer. I tillegg er brannskillene mellom rommene ikke tilfredsstillende eller dokumentert. Dette vurderes som en ikke god løsning. I forbindelse med prosjekt 415 ble det satt inn vinduer som har for liten størrelse til å være godkjent som rømningsveier. Hadde disse vinduene vært store nok, kunne alternativ rømning vært gjennom vinduer istedenfor korridorer. Rømningsveien må tilfredsstille krav. Det anbefales å utføre omprosjektering av bygningens branntekniske konsept. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Skolen har ikke tilfluktsrom.

26 Side 25 av Arealer Opplyst totalt bruttoareal (BTA) fra Etat for eiendom er 1838 m 2. Bruksareal (BRA) hentet fra matrikkelen/ offentlig eiendomsinformasjon er 1752 m 2. Differansen er 86 m 2 som utgjør 4,7 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10 %. Arealdifferansen vurderes å være innenfor normalområde. Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDVsystem/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell videre håndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng bla for innvendige gulvflater er BRA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt. 2.2 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: februar Byggnavn Etg. Romnummer Rom 118 Arbeidsrom lærere Rom 115 Klasserom Rom 127 Forming/ musikk Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 60m²/ 240m³ 68m²/ 270m³ 124m²/ 493m³ 623/ / / 448 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp [ C] Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Nei Ingen tiltak Ja Ja Nytt ventilasjonsanlegg Nytt ventilasjonsanlegg Inneklimamålingene viste at relativ fuktighet i inneluften er tilfredsstillende. Temperaturene i rommene er i øvre sjikt for anbefalt nivå, og dette kan ha innvirkning på brukernes opplevelse av luftkvaliteten. CO2- nivået i arbeidsrommet til lærerne er tilfredsstillende. CO2-nivåeti klasserommene er over anbefalte grenser, som antyder at luftskiftet ikke er tilfredsstillende Fuktregistrering Byggnavn Etg. Romnummer 1.etg. Rom 138 Registrert forhøyede fuktverdier Ingen forhøyede verdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Fuktmerker himling i Før prosjekt 415 ble utført, og taket tekket var det lekkasje til himling Ingen tiltak Fuktmåling er fortatt på område i bygningen hvor det har vært tegn til fukt. For gjaldt dette for fuktmerker i taket i administrasjonen. Målinger viste ingen forhøyede fuktverdier, og lekkasjen vurderes som eldre og utbedret.