Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Alvøen Skole Alvøen Skolevei 61

Transkript

1 Prosjekt Oslo/ A i f.m. Arbeidstilsynspålegg Alvøen Skole Alvøen Skolevei 61 Februar 2012

2 Side 1 av 19 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT ALVØEN SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Tidligere påkostninger og investeringsplaner Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Målinger og resultater - enkel vurdering Kartlegging og tiltak for toalett og dusj v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak for lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 19

3 Side 2 av 19 TILSTANDSRAPPORT ALVØEN SKOLE har 550 elever, hovedbygg er oppført i Skolen har blitt utvidet med nye bygninger i 1992, 1997, 2005 og Hovedbygningen har dårligst tilstand. De øvrige bygningene har et mindre vedlikeholdsetterslep. Det er i investeringsprogrammet avsatt 11,8 millioner til rehabilitering av avstengt østfløy, i tillegg til ombygging av skolens inngangsparti. Hovedbygningen har behov for betydelige oppgraderinger. Østfløyen vurderes som i så dårlig stand at riving bør vurderes fremfor rehabilitering. Det er i forbindelse med denne kartleggingen avdekket et behov for oppgradering med et kostnadsestimat på kr. 41,1 mill. I investeringsprogrammet er det avsatt kr. 11,8 mill. til rehabilitering av deler av bygningsmassen. Det gjenstår derved et udekket behov på kr. 29,3 mill. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign /PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Ivar Alvær Mariann Andersen Alvheim Eva Grimstad Christian Pedersen Cecilie Abrahamsen

4 Side 3 av Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 135/2 Adresse: Alvøen Skolevei 61 Postnr/Sted: 5179 Godvik Byggeår: 1955/2005 BTA: Ca m 2 Antall etasjer: 1-2 Reguleringsforhold: Regulert til skole Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: Ikke oppgitt Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Grøntareal, stikkvei, idretts- og lekeplass Bygningens tidligere bruk: Skole Parkeringsforhold: Område ved idrettsplassen. Størrelse ikke kjent Større påkostninger: Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ikke framlagt Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 1 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Ja Antall elever/brukere 550 Antall ansatte 64 Andre bruksformål - antall pers

5 Side 4 av Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: Ivar Alvær, Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand OPAK AS av: en er kontrollert Bård Klepsland, en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS v/siv. Ing. John-Morten Kvam - bygg, Tilstandsregistrering med ing. Ola Thingelstad - VVS/elektro kostnadsestimater ing. Finn E. Dahl HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS v/ivar Alvær kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb Utlegging/innhenting av Jan-feb sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Eva Grimstad og teknisk personell Birger Bøe Følgende verktøy/ måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO

6 Side 5 av 19 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1-10 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) - Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

7 Side 6 av 19 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

8 Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning , , , , ,- VVS , ,- El.kraft , ,- Automasjon , ,- Andre installasjoner , ,- Utendørs , , ,- Dok-rapporter-HMS , ,- Brannteknisk , ,- Temperaturtiltak 1) Ventilasjonstiltak 2) Fuktsanering , ,- Radontiltak 3) Belysning , ,- Dusj/toaletter 4) ansatte /BBS Lærerarbeidsplasser 5) /BBS Sum eks. mva , , , , ,- Uforutsett 20% , , , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , , , ,- MVA , , , , ,- TOTALT ESTIMAT , , , , ,- Usikkerhet rundt kostnadsestimeringen og nødvendige tiltak gjør at totalestimat er multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. 1) 2) 3) 4) 5) Temperaturtiltak; temperatursenking Ventilasjonstiltak; kostnad til nytt ventilasjonsanlegg ligger i VVS-kostnad Tiltak ifbm. radon vurderes når rapport foreligger OK - standard Lærerarbeidsplasser; må vurderes ved en evt. rehabilitering. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Ansvar Skole Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Skole

9 Side 8 av 19 Bygningsmassen består av i alt fem bygg oppført i perioden 1955 til Det eldste bygget, bygg 1, også kalt østfløyen/hovedbygget, ble oppført i Deler av bygget er i dag stengt pga. dårlig innemiljø. Det ble påbygget i 1984 med en personalfløy. Bygget er oppført i pusset tegl og siporex med saltak. Innvendige flater har svært varierende og ulik utførelse og standard. Det er behov for til dels omfattende oppgraderinger/ ombygginger. Sanitæranleggene er hovedsakelig fra byggeåret 1955 samt noen nyere anlegg, trolig fra Det er et luftbehandlingsanlegg fra Kapasiteten er ikke tilstrekkelig for hele hovedbygget og tilfredsstiller heller ikke dagens krav mht. inneluft. De elektrotekniske anleggene er i det alt vesentlige fra 1984 med enkelte senere oppgraderinger. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, men må beregnes lagt om ifb. med eventuelle bygningsmessige oppgraderinger. Trolig vil det være mest hensiktsmessig, på noe sikt, å rive hele østfløyen. OPAK AS har imidlertid, i denne rapporten, tatt utgangspunkt at østfløyene skal benyttes videre i hvert fall i 10 år til, og har medtatt tiltak for at dette skal være mulig iht. dagens forskrifter. Dette innebærer også åpning av den stengte delen. Det kan dog være problematisk å tilfredsstille alle krav til universell utforming i bygget, bla. pga. ulike høyder på gulvet i fløyene. - Bygg 1/Østfløyen Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , , , ,- VVS ,- El.kraft ,- Automasjon ,- Andre installasjoner Utendørs , ,- Dok-rapporter-HMS ,- Sum eks. mva , , , ,- Uforutsett 20% , , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , , ,- MVA , , , ,- TOTALT ESTIMAT , , , ,- Vestfløyen (bygg 2) ble oppført i 1991 og er oppført over to etasjer i bindingsverk. Bygget er utvendig kledt med liggende trepanel. Taket, som har saltaksform, er tekket med betongtakstein fra byggeåret. Innvendige flater består i det alt vesentlige av linoleumsbelagte gulv og med panelte vegger og tak. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Luftbehandlingsanlegget er fra byggeåret og tilfredsstiller ikke dagens krav til inneluft. Også de elektrotekniske anleggene er fra byggeåret og framstår i generelt tilfredsstillende stand. - Bygg 2/Vestfløyen Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , ,- VVS ,- El.kraft Automasjon Andre installasjoner Utendørs Dok-rapporter-HMS ,- Sum eks. mva , ,- Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , ,- MVA , ,- TOTALT ESTIMAT , ,-

10 Side 9 av 19 Bygg 3, paviljong ble satt opp i Dette er et provisorisk bygg på 2 etasjer på en asfaltert plass, inneholdende i alt 4 klasserom. Bygget er oppført i trekonstruksjoner med flatt, membrantekket tak. Innvendige flater med linoleum på gulvene og malte platevegger og himlinger. Enkle sanitæranlegg fra byggeåret i bra stand. Det er to luftbehandlingsanlegg også fra byggeåret med tilfredsstillende kapasitet. Elektriske anlegg er forlagt åpent og framstår i tilfredsstillende stand. - Bygg 3/Paviljong Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , ,- VVS El.kraft Automasjon Andre installasjoner Utendørs Dok-rapporter-HMS Sum eks. mva , ,- Uforutsett 20% , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , ,- MVA , ,- TOTALT ESTIMAT , ,- I 1997 ble SFO-bygget (bygg 4) oppført. Dette er et to etasjers bygg oppført i bindingsverk (tre). Bygget har saltak tekket med betongtakstein fra byggeåret. Det bygningsmessige framstår i generelt tilfredsstillende stand. Kun periodisk vedlikehold nødvendig. Sanitæranleggene er fra byggeåret og vurderes å være i god stand. Luftbehandlingsanlegget er fra 1997 og fungerer ikke optimalt. Tiltak nødvendig. De elektriske anleggene er hovedsakelig fra byggeåret. Det er ikke registrert avvik. Anlegget har lang restlevetid. - Bygg 4/SFO Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , , ,- VVS ,- El.kraft Automasjon Andre installasjoner Utendørs Dok-rapporter-HMS ,- Sum eks. mva , , ,- Uforutsett 20% 2 000, , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 3 000, , ,- MVA 3 750, , ,- TOTALT ESTIMAT , , ,-

11 Side 10 av 19 I 2005 ble bygg 5 oppført inneholdende ny gymsal og klasserom. Tidligere bygg med gammel gymsal ble samtidig oppgradert innvendig og utvendig, påbygget og er i dag sammenhengende med nybygget og inngår i bygg 5. Det er hovedsakelig linoleumsbelegg på gulvene, men og noe fliser i inngangsparti og i våtrom. På vegger og i himlinger er det benyttet mye panel, men også endel malte plater. Tilstanden vurderes som generelt tilfredsstillende, men det vil være behov for periodisk vedlikehold. I store deler av østfløyen er det behov for mer omfattende oppgraderinger og ombygginger for å få lokalene opp på et akseptabelt nivå. - Bygg 5/Nybygg Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Ansvar Bygning , , ,- VVS ,- El.kraft Automasjon Andre installasjoner Utendørs Dok-rapporter-HMS Sum eks. mva , , ,- Uforutsett 20% 3 000, , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 4 500, , ,- MVA 5 625, , ,- TOTALT ESTIMAT , , ,- 1.5 Tidligere påkostninger og investeringsplaner Det er ikke gjennomført vesentlige oppgraderinger/påkostninger på noen av byggene sidene de var nye bortsett fra at administrasjonsfløyen og andre deler av østfløyen har fått nye vinduer de senere årene. Det er også gjort noen mindre utbedringer av dreneringen rundt østfløyen. Bygget inneholdende den gamle gymnastikksalen ble også totalrehabilitert ifb. med at det ble innlemmet i nybygget i 2005.

12 Side 11 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) Bortsett fra bygg 1 (Østfløyen) framstår det bygningsmessige ved skolen i tilfredsstillende teknisk stand. Ved østfløyen er det behov for omfattende oppgraderinger av murfasadene og deler av taket. Vi anbefaler at fasadene tilleggsisoleres ved en eventuell oppgradering. Vinduene er for en stor del skiftet ut, men det gjenstår fremdeles noen vinduer. Det er benyttet utvendig aluminiumskledte trevinduer ved utskiftingen. Også innvendig må det iverksettes omfattende tiltak for å bringe lokalene opp til et akseptabelt vedlikeholdt nivå. I følge skolens rektor vil østfløyen måtte brukes i ytterligere min. 10 år. Også dreneringen rundt bygget må utbedres. Hva angår universell utforming anser vi det som meget vanskelig å få til et akseptabelt nivå når det gjelder universell utforming for deler av bygget. De øvrige fløyene har kun behov for mindre oppgraderinger og periodisk vedlikehold innvendig. Disse har hovedsakelig fasader med liggende trepanel som framstår i tilfredsstillende stand. Det vil dog være behov for maling i perioden. På nybygget er det en type komposittplater, som krever minimalt med vedlikehold samt en del trepanel. Det er trevinduer. Vinduene er alle fra de ulike byggeårene. De framstår generelt i tilfredsstillende stand, men har behov for vedlikehold/maling i perioden. Takene bør kontrolleres og rengjøres regelmessig. Disse har ellers lang restlevetid. Innvendige flater består hovedsakelig av malte platevegger med og uten brystningspanel. Det er også benyttet mye oljet trepanel både på vegger og i himlingene. På gulvene er det linoleum/vinyl. Det er også noen flislagte gulv i garderober og dusjanlegg/toaletter VVS (NS3451 3) Sanitærinstallasjonene er tidstypiske for de ulike byggeårene. Det er kun bygg 1 som er i en slik tilstand at oppgraderinger er nødvendige. De øvrige byggene har kun behov for mindre oppgraderinger i tillegg til vanlig periodisk vedlikehold. Varmeanlegget er plassert i bygg 1, med oljekjele fra 2005 og elkjele fra Oljetanken ble skiftet i Det leveres vannbåren varme til radiatorer med termostat i bygg 1 og 5. Deler av anlegget i bygg 5 er fra Bygg 2,3 og 4 har elektrisk oppvarming. Slukkeutstyret for brann består av brannslanger og pulverapparater som kontrolleres årlig og framstår i bra stand. Luftbehandlingsanlegget for bygg 1 er fra 1984 og er på m3/h og må skiftes og tilpasses dagens krav. Luftbehandlingsanlegget for bygg 2 er fra 1991 med en kapasitet på m3/h. Dette må oppgraderes og tilpasses dagens krav. Luftbehandlingsanleggene for bygg 3 (2 stk) er fra 2007 og er behovsstyrte på m3/h hver. I bygg 4 er anlegget fra 1997 og på befaringen gikk dette på lav hastighet. Ved full hastighet gir dette m3/h. Tiltak for at anlegget skal gå på full kapasitet ved vanlig bruk, er viktig at blir iverksatt. Luftbehandlingsanleggene for bygg 5 er fra 2005 og er på hhv m3/h og m3/h. Det må gjøres endringer i tilluftssystemet i de klasserom hvor tilluftventilenes plassering kommer i konflikt med lydbafler, hengt opp i taket.

13 Side 12 av Elektro/automasjon (NS og 5) El anlegget i bygg 1 er hovedsakelig fra 1984 med noen senere utbygginger. Flere av anleggene har mange års restlevetid. Kabelbruer og veggkanaler, for fremføring av elektrisk kraft i alle byggene, framstår i generelt god stand og vil fortsatt kunne benyttes i mange år. Høyspenning og trafo tilhører el-leverandøren og er ikke vurdert. Hovedtavler, undersentraler og stigeledninger, med unntak av i bygg 1 som er fra 1984, er av nyere dato, dvs. de ulike byggeårene. Anleggene framstår i generelt god stand med fortsatt mange års restlevetid. Deler av belysningen i bygg 1 er gammel og bør skiftes. I bygg 3 er det flere lyskupler og plastdeksler som er ødelagt og må også skiftes. Resterende belysning vurderes å være i god stand. El-varmen i bygg 2, 3 og 4 er fra hhv. 1991, og bør vurderes skiftet til vannbåren varme ved framtidig utbygging av skolen. Ellers vil el-varmeanlegget i bygg 2 og 4 fungere i mange år framover. Med unntak av bygg 1, er det driftstekniske i relativt bra stand med flere års restlevetid. Data og telefonanleggene i alle byggene er nyere installasjoner som er i god stand og vil fungere i flere år. Det er nytt, moderne brann- og innbruddalarmanlegg i alle skolebygningene Heis/ andre installasjoner (NS3451 6) Det er kun en heis i et av de 5 byggene, nemlig i bygg 5 fra Heisen går over to plan. Det er ingen kjente pålegg ved heisen i følge omviser Utendørs (NS3451 7) Utomhusanleggene var vanskelige å vurdere pga. snø på befaringstidspunktet, men noe sprukket asfalt ble registrert. De bør avsettes et beløp for oppgradering av uteplasser/stikkveier Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) Generelt Enøk Det er ikke foretatt noen enøkanalyse av bygningsmassen. OPAK AS har fått opplyst noen nøkkeltall vedr. energibruken de to siste årene. I 2010, som var en relativ kald vinter lå det spesifikke forbruket på 195 kwh/m 2. I 2011, som var relativt mild, var forbruket nede i 167 kwh/m 2. Normtallet er 152 kwh/m 2. Hvis vi tar utgangspunkt i et gjennomsnittsforbruk på ca. 180 kwh/m 2 anser vi at skolen har energiinnsparingspotensiale på ca. 16%. Basert på de ulike byggeårene antar vi at bygg 1 har et særlig høyt energiforbruk da veggene her består av uisolerte teglfasader og siporexvegger. Det er trolig her det kan gjøres de største innsparingene. Det er også foretatt tilleggsisolering mot kaldloft og en stor andel av vinduene er skiftet ut de senere årene (etter 2010). Ved en oppgradering av fasadene anbefaler vi at det vurderes å tilleggsisolere disse. Resterende gamle vinduer bør også skiftes. På generelt grunnlag anbefaler vi at det gjennomføres en enøk-analyse av hele eiendommen. Byggene må også energimerkes. Når bygg 1 rehabiliteres bør fyranlegget vurderes skiftet til alternativt oppvarmingskilde og røranlegg og automatikk ombygges. Alternativ oppvarmingskilde vil være jordvarme, pellets eller lignende. Bygg 2 og 4 bør på lengre sikt tilknyttes varmeanlegget.

14 Side 13 av 19 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Nybygget, bygg 3, har gode løsninger med hensyn til universell utforming både innvendig og utvendig. Det er brede korridorer og dører og det er installert heis mellom 1. og 2. etasje. De øvrige byggene har tilnærmet trinnfri adkomst som enkelt kan forbedres for rullestolbrukere. Innvendig er imidlertid byggene lite tilpasset brukere med ulike bevegelseshemninger. Unntaket er SFO-bygget. Det er generelt trange korridorer, terskler i dørene og det er høydeforskjeller som kan være til hinder for bla. rullestolbrukere. Det vil kreves omfattende ombygginger for at alle byggene skal tilfredsstille kravene til universell utforming. Dette gjelder for både elever og ansatte Helse Svømme-/badeanlegg Ikke relevant. Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten Miljø Det er ingen kjente PCB-forekomster. Heller ikke asbest er avdekket ved vår befaring. Isolerglassvinduer fra perioden kan inneholde klorparafiner. Dette betyr eventuelt at vinduene fra denne perioden må behandles som spesialavfall. Det er ellers ingen mistanke om særskilte forurensinger ved eiendommen eller forekomster av andre miljøskadelige materialer. OPAK AS har imidlertid ikke foretatt noen særskilt miljøkartlegging av skolen. Ingen tiltak medtatt Sikkerhet Ikke nærmere vurdert.

15 Side 14 av 19 Brann består av 5 bygninger med ulik brannteknisk stand og en god del mangler. I første rekke er dette manglende branntettinger store brannceller, manglende klassifisering på dører og rot/lagring i rømningsvei. Loftsrommet i gymbygget er stort og uoversiktlig med uklassifiserte bygningsdeler mot andre deler av bygget. Utbedring vil kreve omfattende vurdering og en særskilt analyse. Ved er det planlagt oppgradering av brannsikkerhet sammen med inneklima-prosjekt som vil ha oppstart i 2012/2013. Brannteknisk utbedring er estimert til kr ,- (netto). De mest omfattende tiltakene vil være: Utbedring og analyse av loft Utbedring av brannceller og brannseksjonering Utbedringer/utskiftinger av dører i branncellebegrensende vegger Utvidelse/utbedring av brannalarmanlegget. Branntetting. Materialer (overflater og kledning) Bærende konstruksjoner Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et tilfluktsrom i hovedbygget. Her har det tidligere vært sopp. Dette skal være utbedret i følge omvisere. Lokalene har fremdeles en utpreget kjellerlukt, som kan skyldes mangelfull ventilasjon. 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen:

16 Side 15 av Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) v/cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: og Rom- nummer 07 Paviljong SFO 15 Brakke-rigg, 2. etg 23(210/ 214) Gym-bygget 113 (Vest-fløy) Plan 1. etg 115 Hovedbygg Plan 1. etg. 123 Hovedbygg Plan 1. etg. Personbelastning /280 (1)26 64/ Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 108/ / / / / / / / / / 198 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier CO 2 (Temp) (RF) Temp (RF) (Temp) (RF) (RF) Temp (RF) Anbefalte tiltak bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking temperatursenking (temperatursenking) temperatursenking Jevnt over akseptable CO 2-nivåer bortsett fra for rom 07. Rom 07; Registrerte CO 2-nivåer overskrider administrativ norm 3 ganger i løpet av måleperioden, overskridelsene harmonerer med den varierende grad av personbelastning som har vært i rommet gjennom måleperioden. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av fra Cytox AS. Andre observasjoner; Det er oppgitt at klasserommene ("østfløy") har vært avstengt i en tid. Rommene har derfor ikke vært med i diskusjonen om hvilke rom herværende undersøkelser skulle omfatte. Det opplyses av ansatt på skolen at rom 139 og 140 ofte er i bruk til undervisning, samt at rommene tidvis er i bruk til samme formål.

17 Side 16 av Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer 134a trapperom Plan 1. etg. "Østfløy" 134 korridor Plan 1. etg. "Østfløy" 101 gang Plan 1. etg. 114 Plan 1. etg. U101 Plan U. etg. "Østfløy" (tilfluktsrom) Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja Nei Nei Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser Kapillært opptrekk av vann fra grunn, vanninntrenging gjennom yttervegg under bakkenivå Taklekkasje Tidligere fasade og/eller taklekkasje Tidligere fasade og/eller taklekkasje Kapillært opptrekk av vann fra grunn, vanninntrenging gjennom yttervegg under bakkenivå fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, fuktsikring av yttervegg utbedring av taklekkasje, kontroll av omfang av innvendige følgeskader, innvendige tiltak/utbedringer i forhold til omfanget av følgeskadene. innvendig overflatebehandling; for å unngå tilførsel av diverse støvpartikler til inneluften, bør de flater det gjelder rengjøres og støvbindes. innvendig overflatebehandling; for å unngå tilførsel av diverse støvpartikler til inneluften, bør de flater det gjelder rengjøres og støvbindes. fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering, se ellers generell omtale av kapillært opptrekk av vann i første avsnitt under skjemaet Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. Utvendig drenering vil normalt redusere horisontal- og dels vertikal tilførsel av vann til betongkonstruksjonene. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Det som er funnet av fuktinntrenging og følger av dette, er i et for så vidt forventet omfang, og da i forhold til bygningenes alder og beskaffenhet ellers. Forholdene gir ikke et inntrykk av en skole med omfattende fuktproblemer som følge av inntrenging av vann gjennom utette grunnmurer, men indikerer lokalt typiske drenstekniske mangler samt lekkasjer som følge av slitasje gjennom mange år. Alle bygg i tilknytning til skolen er besiktiget. Utover det som er nevnt i skjema over, er det ikke gjort vesentlige fuktindikasjoner. Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS Radon Sporfilmer lagt ut i rom: 10, 7, 05 og 128. Sporfilmene må ligge minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt.

18 Side 17 av Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Klasserom: Generelt god allmennbelysning. Arbeidsrom: Arbeidsområde er generelt lav. I tillegg er det en del reoler som skygger for taklyset. Se tiltak tabell Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 15 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til ,- eks.mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift lysrør og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Estimat eks. mva 07 (2C) Sfo bygg kl. rom 9 stk à 2x36W nedhengt Bra belysning. Noe lav på tavle. Ok lysjevnhet >0,5 Vinkle tavlearmaturer ,- 15 brakke kl. rom 9 stk à 2x28W Bra belysning, bare smartboardtavle. Ok lysjevnhet>0,5 Ingen tiltak 0,- 23 base sør kl. rom 24 stk à 2x35W Bra belysning. Lav belysning på tavle Ok lysjevnhet>0,5 Montere tavlearmaturer 4 000,- 113 vest fløy kl. rom 9 stk à 3x36W 4 stk à1x36w Bra belysning Lav belysning på tavle Ok lysjevnhet>0,5 Rengjøre armaturer Flytte tavlearmatur 4 000,- 115 arb. rom 16 stk à 2x36W 4 stk à 2x Lav belysning på arbeidsplasser. Vanskelig å belyse pga bokreoler Rengjøre armaturer Montere bordlamper ,- 123 Hoved bygg kl. rom 9 stk à 2x35W Bra belysning Lav belysning på tavle Ok lysjevnhet>0,5 Montere 3 stk tavlearmaturer 6 000, Tidligere målinger/ kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/kartlegginger er: Kartlegging av asbest Det foreligger rapport fra 1999 ingen asbestforekomster funnet Mugg/sopprapporter Det foreligger ingen rapporter fra tidligere PCB Det foreligger ingen rapporter fra tidligere Annet Det gjøres oppmerksom på at deler av vinduene i bygg 1 og alle i bygg 2 kan inneholde klorparafiner. Disse må i så fall behandles som spesialavfall når de en gang byttes ut.

19 Side 18 av Kartlegging og tiltak for toalett og dusj v/skolen og BBS Toaletter og dusjanlegg framstår i tilfredsstillende stand bortsett fra i hovedbygget hvor det er gamle og utidsmessige anlegg, som er utløpt på dato. Det må påregnes omfattende oppgradering av elevtoalettene i midtfløyen her. (OPAK's vurdering) Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Alvøen (1954) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 8.0 OK kapasitet og standard. Sambruk. Omtales som trange. Kvinner/menn 52/12 Dusjer Skole Byggeår Alvøen (1954) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 32 2 dusjer. OK standard. 1.9 Kartlegging og tiltak for lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Alvøen (1954 Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 5.64 Arealstørrelse: Vurderes ved rehabilitering. Viktige miljøfaktorer: Dårlig ventilasjon Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst under. Vurdering: Miljøfaktorene må vurderes. Antall lærerarb.plasser tilfredsstillende ifh til samtidighetsfaktor. I antall m 2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m 2 til 6 m 2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b.

20 Side 19 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet Vedlegg 1. Tilstandsrapport med kostnad 2. IK-Bygg 3. Fotoserie 4. Situasjonsplan med byggbenevnelse 5. Cytoxrapport 6. P&G lysmålinger 7. Asbest 8. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten