Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. NORDNES SKOLE Nordnesparken 3

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg NORDNES SKOLE Nordnesparken

2 Side 1 av 16 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT NORDNES SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 16

3 Side 2 av 16 TILSTANDSRAPPORT NORDNES SKOLE Skolen har ca. 260 elever, og barnehagen har 26 barn, i tillegg er det ansatte på skolen. Skolen er en barneskole, og det er planer for ombygging til oppveksttun innen Skolen har gymsal, men ikke svømmebasseng, og den ble oppført i Tak og fasader ble i all hovedsak rehabilitert i 2009, inklusive nye vinduer. Hovedinntrykket er at skolen er i god stand, men den er slitt og noe utdatert innvendig, i tillegg til at den mangler tilfredsstillende ventilasjon. Det anbefales en større innvendig rehabilitering, inklusive installasjon av ventilasjonsanlegg og utskifting av store deler av elektriske anlegg, men helheten i dette må vurderes ved planlegging for Nordnes oppveksttun. Det forligger en brannrapport fra 2009 med tiltaksliste, denne må følges opp og alle avvik må lukkes. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til ca. 80 millioner kroner, hvor av 57% vedlikeholdskostnader og 43% utviklingskostnader. Restlevetid for bygningen kan ikke angis, da denne ifølge Byantikvaren blir vurdert som en bygning med høy verneverdi (riving er lite aktuelt). Det pågår et prosjekt for etablering av Nordnes oppveksttun, der skolen inngår. I økonomiplan for perioden er det satt av 49,5 millioner kroner dette formålet. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for eiendom Jan-Ove Strandheim / Morten Bjordal Rektor Sissel Karin Magnussen Verneombud Hovedverneombud for skole Peter Olsen Cecilie Abrahamsen

4 Side 3 av Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 165/439 Adresse: Nordnesparken 3 Postnr/Sted: 5005 Bergen Byggeår: 1903 BTA: 4841 m 2 Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 4 Reguleringsforhold: Uregulert Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: 4232 m 2 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: ca m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Asfalt/belegningsstein Bygningens tidligere bruk: Skole Parkeringsforhold: ca. 10 plasser Større påkostninger: 2009 Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ukjent Vannforsyning: Offentlig BKL: 2 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere ca. 260 Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers (barn i barnehage) 1.3 Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: Torgeir N. Eraker en er kontrollert Ingvild Haugen en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Sweco Norge AS RIB Torgeir N. Eraker, siv.ing RIE Geir Bruun, siv.ing RIV Gunnar Grevstad, siv.ing Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Våren 2012

5 Side 4 av 16 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Sweco Norge AS Belysning/ støy utført ved behov Sweco Norge AS (lys) Utlegging/innhenting av Utføres av Bergen kommune EFE. Dersom sporfilmer Radon rapporter foreligger vedlegges disse. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Sissel Karin Magnussen, verneombud Peter Olsen, avdelingsleder Einar Olav Holøyen, barnehageleder Lise Hoel Hermansen, teknisk drift v/nils Ivar Nilsen, vaktmester Jan Inge Mossefinn, driftsingeniør Morten Bjordal, brannvernleder Frode Synnevåg og Byantikvaren v/tone M. Takvam. Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Belysning Fukt i materialer Verktøy/måleinstrument KIMO-logger Kistock IC600 INS DX-200 Illumination Meter Protimeter Surveymaster Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper:

6 Side 5 av 16 Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype. Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg.

7 Side 6 av 16 Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1) 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av hovedbygning og barnehage (tidligere vaktmesterbolig), men behandles som én bygning fordi de henger sammen via en portal. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. -Totalt Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U 0 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt.

8 Side 7 av 16 Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Faste rutiner på utlufting i friminutter, unngå dobbeltimer, i påvente av nytt ventilasjonsanlegg. Vannmåler leses av regelmessig. Etablere fast rutine på brøyteberedskap de to dagene hver uke som vaktmester ikke er tilstede, evt. også dersom vaktmester er syk. Etablere faste rutiner på fjerning av løv fra takrenner og tømming av sandfangkummer. Nye rutiner for å unngå lagring i rømningsveier, lagret materiale må i størst mulig grad flyttes inn i rommene. Ansvar Skole Drift Skole Drift Skole Investeringsplaner: I økonomiplan for perioden er det satt av 49,5 millioner kroner til Nordnes oppveksttun og Haugeveien, og det pågår reguleringsarbeid. Samlet sett kan disse tiltakene gi 70 nye barnehageplasser, og tiltakene forventes ferdigstilt høsten For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering» Hovedbygning ble oppført i Bygningen har 3 etasjer, i tillegg til kjeller i deler av bygningsmassen, og den er all hovedsak oppført i mur. Bygningen inneholder klasserom og spesialrom, men også kontorer og lærerarbeidsplasser. Skolen er en barneskole med 1. til 7. trinn, og har også spesialundervisning for elever med nedsatte funksjonsevner. Den gamle vaktmesterboligen ble ombygget til barnehage i 1992/93, og benyttes fortsatt til dette formålet. Hele skoleanlegget ble rehabilitert utvendig i 2009; da ble skifertaket lagt på nytt og fasadene malt. Vinduer var i stor grad skiftet ut noen år tidligere, men det meste av resterende vinduer ble skiftet ut i Det er avsatt midler til ombygging til oppveksttun innen høsten 2015, med nytt tilbygg på nordsiden, der det i dag er et skur. Bygningen fremstår i dag som rimelig godt vedlikeholdt utvendig, men den er mer slitt på innsiden. Toaletter for elever er rehabilitert, men garderober ved gymsal er modne for rehabilitering. Personalgarderober og toaletter er mangelfulle, og har et sterkt behov for modernisering og utbygging. Det er ikke noe heldekkende ventilasjonsanlegg i bygningen, ut over den originale naturlige ventilasjon. Det positive er at man har store rom med stor takhøyde, noe som i noen grad kompenserer for manglende ventilasjonsanlegg. Man har utfordringer i forhold til store trær tett inn mot bygningen; disse tetter taknedløpene og forårsaker høyere fuktbelastning på fasader. Dette antas å være en medvirkende årsak til at man har fuktproblemer på innsiden av yttervegg mange steder. I tillegg er det problemer med sopp i mindre deler av bygningen i nord, inklusive gymsal. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. Det anbefales i første rekke en større innvendig rehabilitering, inklusive installasjon av ventilasjonsanlegg og utskifting av større deler av elektriske anlegg. Dette er et omfattende tiltak, og helheten må vurderes ved planlegging for Nordnes oppveksttun. Utbedring av branntekniske forhold inngår også i dette. Fasader ble oppusset i 2009, og mot slutten av kommende 10- årsperiode vil det være tid for en ny fasaderehabilitering (maling). Resterende gamle vinduer (gymsal) bør skiftes ut innen kort tid. Utendørs er det behov for tiltak mot overvannsproblemer, med montering av større sandfangkummer og rehabilitering av overvannsrør. Restlevetid for bygningen kan ikke angis, da denne ifølge Byantikvaren blir vurdert som en bygning med høy verneverdi (riving er lite aktuelt). Det medtas også kostnader til etablering av garderober for elever og ansatte i nybygg ved Nordnes oppveksttun.

9 Side 8 av 16 - hovedbygning Vurdert restlevetid : - Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U 0 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum eks. mva Uforutsett 20% Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% MVA TOTALT ESTIMAT Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,5 5,8 3,

10 Side 9 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Driftsmessige forhold (1) Hovedbygning Det er ikke avdekket vesentlige driftsmessige problemer på skolen. Vaktmestertjeneste, renhold, energioppfølging, vakthold mm. fungerer bra. Det er satt opp noen tiltak i forhold til snøbrøyting og justering av renhold Bygningsmessig (NS3451 2) Hovedbygning Bygningen er oppført i mur og tre, og den ble rehabilitert utvendig i 2009 (tak og fasade). Samtidig ble elevtoaletter rehabilitert. I dag er det problemer med fuktinntrengning i fasaden mange steder, noe som kan ha sin årsak i gamle ventiler og problemer med tilstopping/overbelastning av takrenner. Det er problemer med sopp og råte i ett rom i nordre del av bygningen, og dårlig lukt indikerer lignende problemer i gymsal og i en trappeoppgang i barnehagen. Nærmere undersøkelser anbefales. Videre er det ikke tilfredsstillende forhold for ansatte, verken på arbeidsplasser, garderober eller toaletter. Elevgarderober ved gymsal har tilsvarende standard. Arbeidsplasser og garderober må ses i sammenheng med planer for Nordnes oppveksttun, men toalettene bør utbedres snarest. Det er medtatt kostnader til en generell innvendig oppussing/rehabilitering av hele skolen, i tillegg til en del mindre tiltak utvendig. Det er også lagt inn grove kostnadsestimater for garderober plassert i nybygg, og det er medtatt langsiktige kostnader for neste rehabilitering av tak og fasader VVS (NS3451 3) Hovedbygning Tappevannssystemet er i stor grad av eldre dato, og må påregnes utskiftet i nær fremtid. Avløpssystemet fungerer tilfredsstillende. Varmeanlegget er i stor grad rehabilitert, men baseres 100% på oljefyring. Her forventes det at bygningen tilføres fjernvarme før kjelene når sin tekniske levetid, så det vurderes ikke å være behov for utskifting av oljekjeler. Ett rom i 3. etasje beskrives som for kaldt, og her medtas installasjon av flere/større radiatorer. Ventilasjonsanlegg finnes noen steder i bygningen, men det meste av arealet har kun naturlig ventilasjon kombinert med utlufting gjennom vinduer. Det medtas et komplett nytt ventilasjonsanlegg som dekker hele bygningsmassen, med unntak av de nye toalettanleggene som har egen ventilasjon. Øvrige anlegg blir da revet Elektro/automasjon (NS og 5) Hovedbygning Elektroanleggene er av grei standard med unntak av belysningsanlegget som har store avvik. Hovedtavle har også et betydelig moderniseringsbehov Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Hovedbygning Heisen tilfredsstiller ikke krav til universell utforming, men er i det øvrige av ok standard Utendørs (NS3451 7) Hovedbygning Uteanlegget består stort sett av skoleplass og deler av atkomstvei, og det meste av området har fast dekke (belegningsstein og asfalt). Anlegget er i brukbar stand, men det er problemer med overvannshåndteringen fordi sandfangkummer fylles opp og tettes. I kalkylen er det medtatt utbedring av 2 sandfangkummer, slik at disse får større kapasitet. I tillegg noen tiltak for utbedring av belegningsstein og overvannsrør Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Hovedbygning Det foreligger god dokumentasjon på nyere varme- og ventilasjonsanlegg, mens dokumentasjon for el-anlegg er mangelfull. Bygningen beskrives som bygning med høy verneverdi av Byantikvaren, og det pågår et prosjekt med kartlegging og fastsetting av

11 Side 10 av 16 verneverdi på skoler i Bergen. Skolen er Grønt Flagg sertifisert, og dette innebærer at det gjennomføres en miljøopplæring for både elever og ansatte. Universell utforming Hovedbygning Innganger er tilrettelagt med ramper, og det finnes heis og HC-toaletter i bygningen. Forholdene er langt fra å tilfredsstille krav til nybygg, men det er en viss fremkommelighet for alle i bygningen. Utfordringer i forhold til åpnekraft, terskler og bredde på enkelte dører. Universell utforming må vurderes videre i forbindelse med planer for Nordnes oppveksttun. Skolen har en base for elever med nedsatte funksjonsevner, og denne er i dag samlet i 1. etasje, i nærheten av HC-/personalinngang som er tilrettelagt med rampe. Det foreligger ingen konkrete planer om å flytte denne funksjonen høyere opp i bygningen, men det kan være aktuelt å ta den helt eller delvis inn i nybygg i forbindelse med etablering av Nordnes oppveksttun. Opplegget fungerer bra i dag, men hvis disse skal delta på aktiviteter andre steder i bygningen må det etableres organisatoriske tiltak for rømning ved brannalarm. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Hovedbygning Bygningen er laget for klasseromsundervisning, og har begrenset fleksibilitet i forhold til andre undervisningsformer. Tunge murte konstruksjoner tilsier at større ombygginger blir kompliserte og kostbare, og i tillegg kan verneverdi være et hinder for slike inngrep. Bygningen fungerer brukbart til dagens bruk, og eventuelle endringer må vurderes ved planlegging av Nordnes oppveksttun. Fleksibilitet, Arealbruk Hovedbygning Arealer benyttes i all hovedsak som tiltenkt, og ved arrangementer, utleie og overnatting har man gode rutiner i forhold til sikkerhet. Enøk Hovedbygning Det er gjort en enkel energianalyse med tanke på energitiltak ved Nordnes skole, og denne fokuserer i all hovedsak på lys og lysstyring. I sum kan disse tiltakene gi en reduksjon på inntil kwh (26%), og de har en beregnet tilbakebetalingstid på inntil 8 år. Videre er det mulig å få en ytterligere reduksjon i energibruken ved å installere balansert ventilasjon og/eller isolere gymsaltak, men disse er mer inneklimatiltak enn energitiltak. Disse er derfor ikke medtatt/kostnadsvurdert i energianalysen. Det kan søkes om støtte for energitiltak, forutsatt besparelse minst kwh/år, erfaringsmessig kan det forventes en støtte fra ENOVA på ca 80 øre pr. spart kwh/år. Om alle tiltak utføres kan det forventes ca kroner i støtte. Tiltakene er beregnet å koste ca. kr ,- eks. mva Helse Rapport fra bedriftshelsetjenesten, samt vårt møte med skolens representanter, indikerer at temperaturregulering er den største utfordringen her. For lav romtemperatur oppleves som et problem, både i enkelt rom og i korridorer. Videre er det behov for utvidelse og oppgradering av ansattes arbeidsplasser, garderobeforhold og toaletter, og sistnevnte bør prioriteres. Sopp og råte finnes i nordre del av bygningen, og ett rom er avstengt av denne grunn. Dårlig lukt i gymsal og trapperom i barnehagen tyder på at det er problemer også på disse stedene, men det er ikke meldt om helsemessige problemer som relateres til dette. Det ble i 1999 påvist noe asbest i forbindelse med varmerør i bygningen, og det er lite sannsynlig at alle slike rør er sanert. Det må derfor tas forholdsregler ved eventuelle inngrep i eldre rørinstallasjoner (varmeanlegg). Det kan også forventes asbestinnhold i stive vinylfliser på gulv diverse steder, men her er fibrene bundet i belegget og frigjøres først om belegget brennes/destrueres. Helserisiko for ansatte/elever vurderes som minimal. I kalkylen har vi medtatt tiltak i forhold til temperatur og personaltoaletter, mens arbeidsplasser og garderobeforhold må ses i sammenheng med planene for Nordnes

12 Side 11 av 16 oppveksttun. I forhold til sopp og råte har vi tatt med nærmere undersøkelser, samt noen utbedringer. Svømme-/ badeanlegg Det er ikke svømme-/badeanlegg på skolen. Separat vannforsyning Bygningen er tilknyttet offentlig vannforsyning Miljø PCB i lysarmaturer og isolerglass skal være sanert, og det forventes ikke større forekomster av PCB i bygningen i dag. Gulvbelegg inneholder sannsynligvis ftalater, og kan i tillegg inneholde tungmetaller. Det er medtatt noen kostnader knyttet til dette i forbindelse med utskifting av gulvbelegg Sikkerhet Trafikksikkerhet er i stor grad ivaretatt, da man har fått 30-sone og fartsdempere i Haugeveien forbi skolen. Behov for lommer for avsetting av elever vurderes i forbindelse med ny reguleringsplan. Skolen har innbruddsalarm og avtale med vaktselskap, og det har ikke vært problemer med innbrudd i det siste. Brannalarm er ikke koblet til verken brannvesen eller vaktselskap, så vi har medtatt dette som tiltak. Brann Rapport fra Skansen Consult påpeker mangler ved sluseløsninger mot trapperom, der dører og/eller veggfelter har for dårlig brannmotstand. Lagret materiale i rømningsveier omtales også som et stort problem, noe vi kan bekrefte etter befaring. Ut over dette omtales mangler ved brannalarm og branntetting, samt en rekke mindre mangler. Alle tiltak fra rapporten er medtatt i kalkyle, selv om noen mindre tiltak allerede er utført. Rapporten nevner også sprinkleranlegg som et mulig tiltak, da dette vil øke brannsikkerheten samtidig som behovet for bygningsmessige utbedringer reduseres. Installasjon av sprinkleranlegg er ikke medtatt i kalkyle, og medfører kostnader i størrelsesorden ca kr/m2. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er ikke tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg på skolen Arealer Det er avdekket et misforhold mellom arealbenevnelser på denne bygningen. Fra Etat for eiendom har vi fått opplyst at bruttoareal (BTA) er 4841 m 2, mens og opplysninger fra matrikkelen gir et bruksareal (BRA) som er tilnærmet likt (4840 m 2 ). Dette kan ikke stemme, da differansen mellom BTA og BRA skal tilsvare areal som opptas av yttervegger i alle etasjer, anslagsvis ca. 500 m 2. Vi legger areal fra Etat for eiendom inn i rubrikker for BTA i rapporten, men i kalkylesammenheng (gulvbelegg mm.) benyttes BRA fra matrikkelen, da dette antas å være mest korrekt. Dermed kan Etat for eiendom gjøre egne vurderinger av BTA og korrigere dette i databasen senere for å få riktige kalkyler i kr/m 2 BTA.

13 Side 12 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Byggbenevnelse Etg. Romnummer 107 (klasserom) 202 (klasserom) 305 (lærerarbeidsplasser) Personbelastnin g Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 53m 2 / 800/ 206m ,5m 2 / 800/ 208m m 2 / 800/ 210m CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp 21 22, ,5 Relativ luftfukt (%RF) % % % Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Overskridelse CO 2 nivå Overskridelse CO 2 nivå Overskridelse CO 2 nivå og temperatur Anbefalte tiltak Mekanisk ventilasjon Mekanisk ventilasjon Mekanisk ventilasjon Registreringen gjenspeiler at det ikke er mekanisk ventilasjon og at eksisterende naturlige ventilasjon til dels er satt ut av drift ved lukkede ventiler. CO 2 gjennomsnitt er for perioden som er vurdert som oppholdstid. Verdiene er langt over alle anbefalinger Fuktregistrering Byggbenevnelse Etg. Romnummer Hovedbygning, U.etg, rom 002A, 005, 007, 009 Hovedbygning, 1. etg, rom 102, 104, 111, 123, gang v/gymsal Hovedbygning, 2. etg, rom 204, 209, 215B, 228 Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja Ja Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Yttervegg Yttervegg Yttervegg Antatt fuktinntrengning på utsiden. Antatt fuktinntrengning på utsiden. Antatt fuktinntrengning på utsiden. Utredes videre av M3 Arkitekter (pågår). Utredes videre av M3 Arkitekter (pågår). Utredes videre av M3 Arkitekter (pågår). Det er målt forhøyede fuktverdier i yttervegg i en rekke rom, uten at vi har målt absolutt alle yttervegger i bygningen. At det fortsatt finnes fukt i vegger i dag, 3 år etter rehabilitering av tak og fasader, tyder på at det kommer ny fukt inn i veggene. Noen steder med saltutslag er det tørt i dag. M3 Arkitekter vurderer at fukt i yttervegg har en sammenheng med taknedløp og ventiler i fasader, og det pågår en utredning på dette. Vi minner om at fukt også kan trenge inn via de røde teglsteinsfeltene i fasaden, da disse er dårligere beskyttet enn de malte flatene.

14 Side 13 av Radon Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Utføres av EFE og legges inn her dersom målerapporter foreligger. Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Slike målinger forelå ikke da rapporten ble utarbeidet Lysmålinger Byggbenevnelse Etg. Rom 105 Undervisning Belysning Eldre m/plastskjerm Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Ok belysning, anbefalt er 300 lux. Tiltak Skiftes ut sammen med øvrige armaturer av samme type. 204 Undervisning 302 Personalrom 304 Arb. plass lærere 311 Undervisning Eldre m/plastskjerm Eldre m/plastskjerm Noe nyere, noe eldre m/plastskjerm Eldre m/plastskjerm Dårlig belysning, anbefalt er 300 lux. Dårlig belysning, anbefalt er 300 lux. Blandet belysning, noe dårlig og noe bra, anbefalt er 500 lux. Dårlig belysning, anbefalt er 300 lux. Skiftes ut. Skiftes ut. Eldre armaturer skiftes ut, kan evt. nyere beholdes. Skiftes ut. Målinger generelt utført i bordhøyde. Totalt sett er inntrykket at eldre armaturer med plastskjerm gir for lite lys i forhold til dagens norm, og bør derfor skiftes ut.

15 Side 14 av Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Det er registrert asbestforekomster i forbindelse med varmerør og kjeler i kjeller, men dette er i stor grad sanert i forbindelse med renovering av fyrrom. Det kan fortsatt forventes å finnes asbest i forbindelse med gamle varmerør i bygningen, og forholdsregler må tas ved inngrep i slike anlegg. En entreprenør har også funnet asbest på varmerør ved galleri i gymsal, og status på disse er ikke kjent. Videre finnes det sannsynligvis asbest i stive vinylfliser på gulv, men her er fibrene bundet i belegget og frigjøres først om belegget brennes/destrueres. Helserisiko for ansatte/elever vurderes som minimal Mugg/sopprapporter Det er ikke fremlagt rapporter om mugg/sopp i bygningen, men det er ikke tvil om at det finnes slike problemer i nordre del av bygningen, inklusive gymsal. Trolig også i et trappehus i barnehagen. Her anbefales en sanering av soppinfiserte bygningsdeler, samt istandsetting PCB Det er ikke fremlagt rapporter om PCB i bygningen, men det er opplyst at all PCB i lysarmaturer og vinduer er sanert. Det kan forekomme PCB i puss og maling, samt i eldre elektriske kabler, dette er ikke undersøkt nå Annet Det er rutiner i forhold til kontroll av legionella, og fremlagt rapport viser at dette er ok. 1.7 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Nordnes (1903) Antall ansatte pr. toalett 17,2 Norm: Under veiledende norm Tilstand: Slitte overflater. Vurdering: Tiltak nødvendig. Vurdering Tiltak Tidsplan Skolen skal bli oppveksttun og rehabiliteres. Ferdig 2015 Dusjer Skole Byggeår Nordnes (1903) Antall ansatte pr. dusj 23 Ligger i tilknytning til elevgarderobene. Slitte overflater og vanskelig renhold. Må moderniseres Vurdering Tiltak Tidsplan Skolen skal bli oppveksttun og rehabiliteres. Ferdig 2015

16 Side 15 av Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Nordnes (1903) Antall m² pr. lærerarbeidsplass 3,82 Arealstørrelse: Under norm fra Inkl. møterom m.m. er arealet 4 m 2 pr. ansatt Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Viktige miljøfaktorer: Middels forhold Skolen skal bli oppveksttun og rehabiliteres Ferdig 2015 Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst over. Risikovurdering:Trenger arealutvidelse og modernisering 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. I alt 46 av 73 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 63 %. Dette vurderes til å være en middels til god svarprosent. Det er symptomet tørrhet og irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett, på. Av de ansatte angir 9 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 17 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Fem vet ikke og utenfor jobb er det to som angir symptomer. Det er 12 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er 11 av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 9 av de ansatte som har påvist allergi, to har påvist astma og to har både allergi og astma. Tre personer vet ikke. Det er 30 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at så vidt jeg vet har vi ingen som har sluttet på grunn av inneklima relaterte plager ved. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende og ujevn temperatur som peker seg ut, etterfulgt av opplevelsen av innestengt og dårlig luft, for kaldt, og trekk. Det er 31 av de ansatte som angir vekslende og ujevn temperatur med samleverdi 4-6. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering.

17 Side 16 av Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging (CO 2, temp, RF) 6. Enkel enøkanalyse 7. Tilstandsrapport v/m3 arkitekter Brannteknisk tilstandsanalyse v/skansen Consult Asbestkartlegging v/ Walther Wedberg 1999 med status 10. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten