Bergen kommune, Bergen kommunale bygg. Tilstandsanalyse for Møhlenpris skole Utarbeidet av: Ingeniør Abbedissen AS

Transkript

1 Bergen kommune, Bergen kommunale bygg Tilstandsanalyse for Møhlenpris skole 2011 Utarbeidet av: Ingeniør Abbedissen AS

2 Innholdsfortegnelse Kapitel Sider 1.0 Basisinformasjon Innledning Rapportering generelt Utvendig rapportering yttervegger/fasader Taktekking Vinduer og ytterdører Innvendig rapportering Ventilasjon Radon Inneklima undersøkelse Toaletter Gulvbelegg Innvendige dører Himlinger Innvendige trapper Innvendige vegger Skolekjøkken/heimkunnskap Sanitæranlegg Varmeanlegg Elkraft og IKT Konklusjon

3 Kap. 1 Basisinformasjon Bygningens eier: Skole: Rektor: Driftansvarlig: Driftsavdeling: Bergen kommunale bygg Møhlenpris skole Kjetil Damm Bergen kommunale bygg Jan - Ove Strandheim Bygge år: 1911/12 Byggets status: Verneverdig Antall bygg, etasjer: Ett bygg i 4 etasjer + kjeller og i loft. Skole areal: 4600 m2. Antall elever: 180 Antall lærere: 21 Befaringstidspunkt: 20 november, 14 desember og 22 desember Tilstede: Frank Abbedissen, Ingeniør Abbedissen AS Morten Bjordal, Driftsavdeling i Bergen kommunale bygg Bård Klepsland og Trygve Johnsen, Bergen kommunale bygg. Møhlenpris skole, Nils Ivar Nilsen (vaktmester) Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Byrådsavdelingen for barnehage og skole: Bergen kommunale bygg, Trygve Johnsen Ingeniør Abbedissen AS Bergen rådhus, Geir Knutsen Skolen mangler godkjenning fra helsevern etaten i Bergen kommune. 3

4 Kap 2 Innledning Tilstandsanalysen omhandler Møhlenpris barneskole i Bergen, og har til hensikt å komme frem til samt konkludere vedr. hvilke tiltak som må/bør iverksettes. Tilstandsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Bergen kommunale bygg ved Trygve Johnsen. Rapporten/analysen er bestilt spesielt pga. at arbeidstilsynet har stilt krav om tilstandsanalyse med rapport, fra ekstern rådgiver På grunn av at arbeidstakere ved skolen i den senere tid har oppfattet inne miljøet (luften) som dårlig samt at det er fremkommet synlige/påfallende fukt og råteskader innvendig, er det av verneombud/skolen tatt kontaktet med arbeidstilsynet i Bergen. Denne tilstandsanalysen tar for seg hovedsakelig situasjonen mhp. inne klima som ventilasjon, sanitær, elektriske anlegg, data samt byggteknisk vurdering, innvendig og utvendig. Skolen har i dag 180 elever og ca. 21 ansatte, dette er noe mindre antall enn kapasiteten ved skolen. Arealet som skolen har tilrådighet er stort sett av samme tilstand, slik at noe omdisponering av hvor undervisningen foregår er ikke noe gevinst i å hente mhp. bedre inne miljø. Bergen kommune har planlagt en rehabilitering som er nært forestående, dvs. i 2012/2013 samt etablering av en barnehage (oppveksttun) i deler av skolebygget. Skolen mangler godkjenning i forhold til miljørettet helsevern, da mesteparten av de innvendige kvaliteter er opprinnelige og dagens krav til universell utforming ikke er mangelfull. Skolen mangler heis. Det er opplyst om at bygget er verneverdig og har høy vernestatus. Denne rapport med konklusjon, tar ikke spesielt hensyn til forhold i forbindelse med vernestatus, da vi anser dette som et forhold som må ses på i forbindelse med oppstart av prosjekteringen for den totale rehabiliteringen. 4

5 Kap 3 Rapportering generelt Denne tilstandsrapport tar utgangspunkt i egne stedlige befaringer og vurderinger samt målinger. I rapporten er det også henvist til tidligere utarbeidete rapporter for skolen som: - Rapport utarbeidet av OPAK, dat , med hovedvekt på tiltak for å oppnå helseverngodkjenning. - Rapport utarbeidet av Cytox, dat , mhp. mikrobiologiske undersøkelser. - Arbeidsnotat fra Bergen kommunale bygg, dat Brannteknisk tilstandsanalyse fra Skansen Consult, dat Diagrammer som viser CO2 målinger, utarbeidet av firma Techmentor AS, dat. 4 og 9 desember Da situasjonen ved skolen ikke er vesentlig forandret siden de ovennevnte rapporter ble utarbeidet, anses disse rapporter som fremdeles aktuelle og gjeldende. Det er derfor i denne rapport, henvist til disse ovennevnte rapporter. Kap. 4 Utvendige rapportering 4.1 Yttervegger/fasader: Skolebygget er antatt fundamentert på fjell med grunnmur av gråstein. Som yttervegger/fasader, er disse oppført av teglstein (antatt Bergens eller Trondheims hulmur). Det fasadeuttrykket som fremkommer ved et førsteinntrykk, er svært skjemmende og dårlig, dette pga. vedlikeholdet har vært manglende/fraværende i de siste årene. Ved nærmere øyesyn, kan det konstateres at betydelige mur falser over vinduer (ca stk) har store skader og sprekker, dette er mangler som fører til vannlekkasjer inn i yttervegger og vinduer. Da malingsvedlikehold har vært fraværende, har dette ført til ytterligere og betydelige sprekker samt karbonatisering av murpussen utvendig. I følge driftsavdelingen, er det for syd fasaden (i skolegården) vært påført malingsbehandling for ca. 2 år siden. I dag fremstår denne fasaden som svært malingslitt, som antatt er årsak i feil produkt/utførelse. Fasade sør (utsiden av skolegården) er den fasaden som fremkommer som helhetlig og uten synlig slitasje og skader, dette er antatt årsak i fasaden er beskyttet mot klimapåkjenning pga. nærliggende bygg. I underkant av vinduer, er det påmontert sålebenk i skifer, disse er mangelfull spesielt mhp. fuging mellom skifer og vinduer, noe som også fører til ytterligere vanninntrengning inn i konstruksjonen. 4.2 Taktekking Taktekkingen for bygget er skiftet i år 2000, det er noe usikkert vedr. tilstand på beslag og under tak, dette er noe som bør gjennomgås nøye i forbindelse med rehabilitering. Samtlige renner og nedløp må skiftes i sin helhet. 5

6 4.3 Vinduer og ytterdører I skolegården fremkommer vinduene i fasadene som original fra 1912, disse er enkle, smårutete vinduer, som er i svært dårlig tilstand og dårlig vedlikeholdt. For disse vinduene er isolasjonsevnen svært dårlig. For de øvrige fasadene, er vinduer skiftet i senere tid og fremstår med forskjellige kvaliteter og tilstand, her fremkommer det også synlige råteskader på grunn av manglende vedlikehold. Ytterdører som antatt er originale fremstår i svært dårlig tilstand. For vinduer og ytterdører i bygget, fremstår disse i så dårlig tilstand at en utskiftning i sin helhet må påregnes, dette sett ut fra en byggteknisk vurdering. Som nevnt tidligere er bygget verneverdig, der antikvaren tidligere har uttalt seg om at vinduer og dører må rehabiliteres. Hvorvidt antikvaren sine ønsker og pålegg skal/må følges, avklares i en senere og fremtidig prosjektering for rehabiliteringen. Defekt/utett tak nedløp Saltutslag og skade på mur, pga. vann inntrengning, fuktmåling viser 33 % noe som er det dobbelt av maksimalt. Bilde til vestre viser skade i fasaden pga. defekt tak nedløp, bilde til høyre viser vann inntrenging inn i underetasjen pga. det defekte tak nedløp. 6

7 Bilder viser jord som er tilfylt mot grunnmur og kan skape fuktproblemer innvendig Bilde viser sprukne mur falser over vindu Råteskader Vindu som antatt er ca. 10 år har råteskader pga. manglende vedlikehold Bilde viser dårlig tilstand for vinduer i skolegården. Bilde viser vindu som er skiftet i nyere tid, men pga. manglende vedlikehold er råteskader fremkommet. 7

8 Bilde viser en av inngangsdørene til skolen (Tro det eller ei, dette er en Bergens skole i 2011.) Skade på mur Bilde viser skade på mur pga. tak lekkasje 8

9 Kap 5 Innvendige rapportering Generelt for de innvendige kvaliteter i bygget, fremstår disse som gamle/originale og slitt. Det er utført mindre nødvendig oppgraderinger gjennom tidene, etter hvert som behov har meldt seg, uten at dette har bidratt til noe vesentlig oppgradering av bygget. For det meste innvendig, er kvalitetene så mangelfull og dårlig/slitt at en tilfredsstillende arbeidsplass og helseverngodkjenning ikke lar seg enkeltgjøre uten en full rehabilitering. 5.1 Ventilasjon Bygget har fra opprinnelig tid, ventilasjon som med mekanisk avtrekk, der 2-stk. avtrekksvifter som er plassert i loftsetasjen. Som tilluft, er det etablert ventiler i ytterveggene for de enkelte klasserommene, i praksis blir disse tillufts kanaler stengt på innsiden pga. at det oppstår kald trekk inn i klasserommene. Dette fører til dårlig luftutskiftning samt at uheldig undertrykk innvendig i bygget oppstår. Det er i desember 2009 foretatt CO2 målinger innvendig i 2 klasserom, der konsentrasjonene viser verdier helt opp i 2000 ppm, noe som er det dobbelte av helsevernetaten sin maksimal grense på 1000 ppm. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen for en undervisningstime i bygget, er noe lavere enn dette men allikevel over den maksimale grenseverdien. Møhlenpris skolen trenger nytt ventilasjonsanlegg totalt for hele bygningsmassen, dette for å oppnå dagens krav for arbeidstakere samt helsevernetaten sine krav. Et nytt ventilasjonsanlegg etter dagens krav med 80% gjenvinning, vil antatt også gi en betydelige energibesparelser for bygget. Bygget har god etasjehøyde (3500mm. høyde) noe som er tilrettelagt for føring ventilasjons kanaler over nye himlinger. Plassering av aggregat(er) kan være aktuelt i loftsetasjen, men her er det store bygningsmessige utfordringer mhp. oppnå tilstrekkelig kapasitet for gulv. Et alt. som bør vurderes nærmere, er om plassering i underetasjen kan være et mer egnet sted for aggregater. For øvrig medfører etablering av ny ventilasjon betydelige bygningsmessige arbeider som kanalkasser vertikalt og horisontalt, hulltaking og branntetting. 5.2 Radon Mhp. Radon befinner Møhlenpris skole seg i et ikke utsatt område for Radon forekomster. Det er ikke under denne analysen eller tidligere foretatt målinger for Radon. Ved etablering av nytt ventilasjonsaggregat, vil også føre til at eventuelle små Radon forekomster kunne blir ventilert bort/ut av bygget. 9

10 Tiluftsventil i yttervegg som holdes stengt 5.3 Inne klima undersøkelser I følge skole ledelsen, er det oppstått hyppige sykemeldinger fra lærere/ansatte ved skolen, dette hevdes og ha en sammenheng med inne miljøet ved skolen. Det vises til tidligere rapport fra Cytox, der luft prøver er foretatt og målingene viser lave konsentrasjoner av muggsoppsporer i de undersøkte rom, videre fremkommer det i rapporten at det er lite sannsynlig at noen vil oppleve helseplager som følge av de registrerte konsentrasjonene av muggsopp. Målinger som er gjort vedr. CO2 viser for store forekomster, om dette har en sammenheng med sykdom å gjøre er uvisst, men det at ventilasjonen i bygget ikke er tilfredsstillende spesielt ved dårlig luftutskiftning, vil antatt ha innvirkning på arbeidssituasjon for lærere og elever. 5.4 Toaletter I forkant av denne rapport, ble det foretatt befaringer der bla. toaletter ble gjennomgått og kontrollert. Inne på toalettene i plan 1 og 2 (spesielt gutte wc) fremkom en meget STERK urinlukt. Ved nærmer gjennomgang, kunne det konstateres at rommene manglet ventilasjon, kun et enkelt lite avtrekk (ventil), mens vinduene manglet ventiler. Ved at toalettrom har manglende ventilasjon, vil det forventes at det vil oppstå sterke lukter. Det fremkommer at toalettene er blitt oppusset for antatt år siden, der gulv og vegger fremstår i dag med keramiske fliser. Det bør (av rørlegger) kontrolleres om avløp fra urinaler er ført inn på gulvsluk over vannlås, hvis tilfelle er dette noe som fører til at urinlukt forsterkes ytterligere i toalettrommene. Dagen situasjon for toalettene er vurdert som uholdbart (spesielt pga. lukt) og bør utbedres omgående. Det mangler HWC for skolen, noe som må etableres hvis helseverngodkjenning skal oppnås. 10

11 5.5 Gulvbelegg For korridorer og klasserom fremstår gulvbelegg av forskjellig kvalitet/tilstand, stor sett er kvaliteten dårlig og av eldre utgave, enkelte steder i klasserommene fremkommer gulvbelegg som meget gammel og dårlig kvalitet, der skjøtene var åpne og belegget var delvis løsnet fra underlaget. I klasserommene består gulvkonstruksjonen av trevirke (bjelkelag med antatt stubbeloft og leire) Bjelkene er antatt opplagret inn i muren for yttervegger. Tidligere erfaringer med slike konstruksjoner i andre bygg, er at bjelkelag montert inn i yttervegger av mur, medfører fukt, råte og soppskader. Det anbefales derfor på det sterkeste at en nærmere byggeteknisk undersøkelse av gulvkonstruksjonene i disse områdene blir foretatt. Alle gulvbelegg i Møhlenpris skole er moden for utskiftning totalt. 5.6 Innvendige dører De innvendige dørene i bygget er antatt originale, gamle og uten brann og lyd krav. Det vises til tidligere brannrapport fra Skansen Consulting AS, der disse dørene er omtalt som ikke tilfredsstillende mhp. brann. Samtlige dører skiftes ut med nye av glatt laminat overflate. Det må også gjennomgå mhp. dør bredden er ihht. rømning. Gammel dør uten lyd og brannklasse Dør mellom korridor og klasserom Bilde viser slitt belegg i klasserom 5.7 Himlinger For korridorer og klasserom, består himlinger av perforerte plater i gips el. I klasserommene, er himlingene senket noe i forhold til himlinger i korridorene, dette pga. skjule tekniske føringsveier. Himlingsplatene er gamle og har dårlig akustikk, og bør skiftes ut til nye akustikk plater. For klasserommene som har etasje skiller av trevirke, er antatt himlingsplater ikke tilfredsstillende mhp. brannklasser, det må derfor monteres ny brannhimling av gips uten perforering. Dette må ses på i forbindelse med en rehabilitering av bygget, der det ofte er behov for føringsveier som vanligvis etableres over himling men under brannhimlinger. 11

12 5.8 Innvendige trapper Tilkomsten oppover i bygget er kun via trapper. Det er planer om etablering av heis for samtlige etasjer, noe som byr på utfordring pga. tilkomsten utvendig og inn i bygget ikke er trappefri, må tilkomst til heis etableres fra utsiden. De innvendige hovedtrappene er antatt originale, av granitt og fremstår i brukbar tilstand med normal slitasje. Mhp. brannforløp og rømning, så tilfredsstiller ikke situasjonen rundt trappeløsning de krav som stilles til skoler i dag, da nåværende situasjon er Tr1 klassifisering men dagens krav (har tilbakevirkende kraft) er Tr2, dette fører til at sluser rundt trapper må etableres. 5.9 Innvendige vegger Innvendige yttervegger som består av pusset mur er påmontert strie tapet. Enkelte steder er pussen løsnet fra mur og tapet buler. Mhp. rengjøring er tapet ikke et fullgodt overflate belegg i en skole, da skitt fester seg og vanskelig lar seg rengjøre. Et annet moment som tilsier at en tett tapet ikke er å anbefale, er at tapet på ytterveggen er årsak i at den innvendige fukt vandringen ikke vil kunne foregå som normalt utover i yttervegger. Det anbefales at tapet fjernes og at egnet maling påføres veggpuss. De øvrige innervegger er av mur og delvis trevirke, som er påmontert strie tapet, her er også renholdet et problem, slik at for disse veggeflatene må strien også fjernes og malingsbehandling påføres. Det er for yttervegg i underetasjen (synlige skader på mur ved teknisk rom) målt fukt i mur på over 33% noe som er dobbelt av det som normalt det bør være. Bilde viser skader på yttervegg innvendig ved inngangsparti. 12

13 5.10 Skolekjøkken/heimkunnskap Denne undervisningsdelen er plassert i underetasjen, der tilkomsten er vanskelig og upraktisk. Helsevernetaten har tidligere underkjent dette areal som skolekjøkken. Utstyrmessig, fremkommer skolekjøkken som lite fullgodt til en slik undervisning. Det er anbefalt at denne undervisningen flyttes til plan 1, slik at tilgang/tilkomst også blir enklere for de øvrige elever (SFO) Sanitæranlegg Her fremkommer utstyr som blandebatterier i form av to grep, noe som ikke skal forekomme på en skole, her må disse skiftes til etts grep blandebatterier med skoldesperre (ufravikelig krav fra helsevernetaten). I forbindelse med rehabilitering, er det vanlig at all sanitærutstyr fornyes i sin helhet. Bilde viser vask for elever i korridor 5.12 Varmeanlegg For Møhlenpris skole, er det etablert fjernvarmeanlegg i nyere tid, dette har ført til at de tekniske rom er blitt oppgradert samtidig og fremstår i dag i god tilstand. Mesteparten av de øvrige fordelingsrør frem i bygget, er av eldre/opprinnelig tid med usikker tilstand og bør fornyes. Noe nytt rør fordeling er av nyer tid som i gymsal, der ovner (vannboren) er montert under himlinger. 13

14 5.13 Elkraft og IKT Mesteparten av elkraft, data og SD styring i bygget er gammel og dårlig, erfaringer viser at i forbindelse med en rehabilitering, velges det å skifte anlegget ut fullstendig også hovedtavlen, noe som også må påregnes for dette bygget. Store deler av belysningen er gammel og lite tilfredsstillende etter dagen krav, flere avskjerminger er defekte og medfører en del reflekser. Det er også behov for utskiftning av SD anlegget (sentralt driftsstyring av varmeanlegget), noe som vil medføre en mer stabil temperatur under brukstiden samt at det fører til energibesparende tiltak. I anledning nye himlinger, etableres ny føringer elkraft og data over de nye himlingene, slik at ny installasjoner blir skjult. Kap. 6 KONKLUSJON Som en samlet vurdering og konklusjon av den tekniske tilstanden for skolebygget, Møhlenpris skole, er at bygget i liten grad tilfredsstiller dagens krav og utforming, som settes til skolebygg og arbeidsplasser. Spesielt innvendig i bygget, er tilstand på bygningsmassen så gammel og slitt at en fullstendig og tung rehabilitering er nødvendig. Mhp. helseverngodkjenning for elever, arbeidsmiljø for de ansatte, er det etter dagens tilstand ikke mulig å oppnå godkjenning, dette på grunn av manglende ventilasjon, universell utforming og brannsikkerhet. Tidligere erfaringer med rehabilitering av skolebygg, tilsier at det er vanskelig, dyrt, komplisert og en stor utfordring mhp. SHA (sikkerhet - helse - arbeidsmiljø), ved å utføre rehabilitering samtidig med full skoledrift i bygget. Det anbefales derfor sterkt, at skoledriften flyttes ut av bygget i den tid rehabiliteringen pågår. Dette kan muligens løses, ved å etablere skolepaviljonger på et område i nærheten. En slik tung rehabilitering, vil antatt pågå i en 2 års tid (inkl. prosjektering) Mhp. kostnadene for en slik tung rehabilitering, viser tidligere erfaringstall at kostnader pr. m2 beløper seg til ca ,- pr./m2. Siden kostnadene med en rehabilitering er relativt høye, bør det i dette tilfelle vurdere om riving av bygget og oppføring av et nytt bygg er mer hensiktsmessig. Ved å rive samt oppføring av nytt skolebygg, vil prosessen antatt ta noe mer tid, men man vil til fordel kunne oppnå og få et mer funksjonelt og modere bygg, enn det man oppnår ved en rehabilitering. 14