Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2011/ SARK oktober 2012 CHRL

Transkript

1 BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks Arbeidstilsynet Postboks 4720 Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2011/ SARK oktober 2012 CHRL Tilbakemelding vedr. merknader med pålegg gitt Vi viser til pålegg av og , våre tilbakemeldinger , og , og til Arbeidstilsynets merknader av samt vedtak av om utsatt frist. I tråd med vedtakene gis nå en skriftlig tilbakemelding som beskriver hvordan det enkelte pålegg er etterkommet. «Pålegg 1a. Kartlegging, risikovurdering og tiltaksplaner. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt risikovurderinger på bakgrunn av kartlegginger samt en spesifikk tiltaksplan for strakstiltak/midlertidige tiltak for å sikre minst mulig eksponering for helsefare tilknyttet inneklima. Arbeidstilsynet etterlyser også en tidfestet gjennomføringsplan for når de resterende 79 skolene skal være ferdig med tilsvarende prosess. Kartlegging av helseplager relatert til inneklima ved Varden skole skal tas med i sluttrapporten.» Innledningsvis bemerkes at kartlegging av helseplager relatert til inneklima ved Varden skole ble oversendt Arbeidstilsynet i vår forsendelse av , likeledes på nytt i brev til Arbeidstilsynet av Vi forutsetter at dette er mottatt. Likeledes ble det i vår forsendelse fremlagt en tidfestet gjennomføringsplan for kartlegging av de resterende 79 skolene. For ordens skyld oversendes denne på nytt, og det vises til mailkorrespondanse mellom Knut Folkestad i Etat for eiendom og Petter Flo ved Arbeidstilsynet, der det fremgår at planen er oversendt og funnet å tilfredsstille kravet. Det vises også til møte mellom Arbeidstilsynet og Bergen kommune der dette ble bekreftet. Vedlegg 1: Plan for kartlegging Kartleggingsarbeidet er igangsatt i henhold til plan. Status er at konkurransegrunnlaget for tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak/vedlikeholdsplan for resterende skoler i

2 gruppe 1 er sendt ut på anbud. Forventes ferdig før utgangen av Oppdraget er så omfattende at Bergen kommune må konkurranseutsette oppdraget og følge de regler og den tidsplan som Lov om offentlige anskaffelser forutsetter. Nærmere om risikovurderingen: Det etterlyses fra Arbeidstilsynets side risikovurderinger på bakgrunn av de kartlegginger som er gjort. Bergen kommune har fått foretatt omfattende tilstandsvurderinger av de 11 første skolene i gruppe 1 for å kartlegge/finne bl.a. eventuelle farekilder knyttet til inneklima. Kartleggingen har vist varierende grad av risikofaktorer som fukt, mugg, støv, støy, manglende ventilasjon med mer. Samtlige skoler (inkludert de 11) er dessuten i regi av Bedriftshelsetjenesten kartlagt med tanke på helseplager knyttet til inneklima hos de ansatte. Dette har avdekket varierende grad av meldte helseplager. Bergen kommune vurderer at det er en sannsynlighet for at funn ved byggene kan knyttes til meldte helseplager. Det er igangsatt strakstiltak for umiddelbart å begrense risikoen i påvente av at mer omfattende tiltak ved bygget kan iverksettes. Det er videre vedtatt en handlingsplan av Bergen bystyre for omfattende og permanente tiltak. Det er igangsatt kartlegging av de øvrige skolebygg slik at disse også kan gjennomgå tilsvarende risikovurdering og påfølgende relevante tiltak, både på kort og lengre sikt. Nærmere om helsekartleggingen: Bedriftshelsetjenesten gjennomførte i februar 2012 en kartlegging av inneklimarelaterte helseplager hos de ansatte ved samtlige 89 skoler i Bergen kommune. Med unntak av kartleggingen av helseplager på Landås skole, Møhlenpris skole og Varden skole, som ble kartlagt ved hjelp av manuelle kartleggingsskjema, ble dette gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse ved hjelp av spørreverktøyet Corporater Surveyor. Kartleggingen bygger i all hovedsak på tilsvarende undersøkelser som er utviklet ved «Yrkesmedicinskak kliniken» ved Regionssykehuset i Ørebro, det såkalte Ørebroskjemaet. Alle ansatte ved alle skolene har således fått anledning til å delta, og det ble laget et eget word-skjema som ble sendt til alle som var sykmeldt, slik at også disse fikk anledning til å delta i kartleggingen. Kartleggingen hadde som mål å se mulige sammenhenger mellom plager og inneklimaforholdene ved den enkelte skole. Undersøkelsen rettet seg i hovedsak mot luftveisplager og symptomer. I tillegg har de ansatte blitt spurt om forekomst av mer generelle symptomer som svimmelhet, hodepine og unormal trøtthet. Dette er symptomer som også kan finnes som stressrelaterte plager, eller med andre årsaksforhold. Det er også spurt om røykevaner og forekomst av astma og allergi. Til sist er det spurt om forekomst av inneklimarelaterte faktorer. Hver skole har fått tilsendt sin rapport fra kartleggingen av helseplager, med beskrevne funn og vurderinger. Den enkelte skole må selv gå igjennom funnene og arbeide videre med lokale tiltak så langt som det lar seg gjøre. Spesielt gjelder dette innenfor støyproblematikken og støvete og skitne lokaler. I tillegg er resultatet av kartleggingen av helseplager risikovurdert. Samlet sett gir dette, basert på grad av helseplager, uttrykt som prosentvis skår, følgende risikoinndeling: Side 2 av 10

3 Gruppe 1: under 20 % grønn 22 skoler Gruppe 2: mellom 20 % og 30 % gul 29 skoler Gruppe 3: mellom 30 % og 40 % gul 16 skoler Gruppe 4: over 40 % rød 22 skoler Hva gjelder å knytte resultatene opp mot et normmateriale/ referansemateriale, fremkommer det av Ørebromodellen at det er «normalt» at % av de ansatte klager over et eller annet i innemiljøet. I tillegg er hver enkelt rektor spurt om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen som følge av inneklimarelaterte plager siste 5 år. Basert på tilbakemelding fra rektorene er det to personer som har sluttet som følge av inneklimarelaterte plager siste 5 år. Med utgangspunkt i den samlede risikovurderingen tar Bergen kommune konsekvens av grad av helseplager på den enkelte skole, og på systemnivå danner dette nå grunnlag for videre prioritering med tanke på den bygningsmessige kartleggingen og tilstandsregistreringen. Det er forekomst av fukt som vurderes til å være den faktor som det legges mest vekt på i vurdering av risiko på den enkelte skole. Vedlagt følger oversikt over resultatet av risikovurderingen og hvilke skoler som befinner seg i de ulike gruppene. For de 11 først prioriterte skolene (med utgangspunkt i allerede utført bygningsteknisk tilstandskartlegging av skolene) er gjort egen risikovurdering som fremgår av vedlegg 2. For de øvrige skolene fremgår risikovurderingen av vedlegg 3. Når disse øvrige skolene også har gjennomgått en fullstendig bygningsteknisk tilstandsvurdering (se kartleggingsplan vedlegg 1) vil det foretas en ny risikovurdering og det vil lages en tilsvarende prioritert rekkefølge for strakstiltak og for tiltak på sikt for den enkelte skole. Risikovurderingen (vedlegg 2 og 3) ble for øvrig lagt frem for Arbeidstilsynet i møte Arbeidstilsynet hadde ingen merknader til denne. Vedlegg 2: Risikovurdering av 11 skoler + Landås og Møhlenpris Vedlegg 3: Risikovurdering av de øvrige skoler Den økte oppmerksomheten og det økte fokus på mulige inneklimarelaterte helseplager, har i tillegg tydeliggjort den enkelte ansattes ansvar for å melde fra om mulige arbeidsrelaterte helseplager og ikke minst, arbeidsgivers ansvar for å bringe dette videre. Det vedlegges derfor en oversikt over de systemer Bergen kommune har for å melde fra om mulige skader, sykdom og uønskete hendelser. Vedlegg 4: Skjema for å melde om skader, sykdom og uønskede hendelser. Side 3 av 10

4 Nærmere om tilstandskartlegging videre: I gjennomføringsplanen for tilstandsvurdering av de øvrige 79 skolene (vedlegg 1) er skolene delt inn i 4 grupper, der gruppe 1 (som skal kartlegges først i løpet av 2012) korresponderer med gruppe 4 i Bedriftshelsetjenestens helsekartlegging og risikovurdering. Gruppe 2 med gruppe 3 osv. Dette innebærer at de verste skolene alltid prioriteres først, både med tanke på tilstandskartlegging og så videre for tiltak. Planen er justert i samsvar med dette. Det vil sendes ut informasjon fra Etat for eiendom og hovedverneombud i kommunen til alle skolene om hvordan kartleggingen er tenkt gjennomført og at det i den forbindelse er viktig at bl.a. rektor og verneombud medvirker i prosessen. Vedlegg 5: Informasjonsskriv om tilstandskartlegging av skolebygg Nærmere om tiltaksplan: På bakgrunn av risikovurderingene ble det laget en tiltaksplan for hver av de 11 skolene som ble lagt frem for Bergen bystyre og vedtatt Denne er oversendt Arbeidstilsynet, men vedlegges på nytt. I tillegg vedlegges her en oppdatert redegjørelse for status og fremdrift for 14 skoler, samt en oversikt over de strakstiltak som allerede er iverksatt ved de samme skolene. Vedlegg 6: Handlingsplan for 11 skoler vedtatt i Bergen bystyre Vedlegg 7: Status og fremdrift ved 11+3 skoler Vedlegg 8: Oversikt over gjennomførte strakstiltak for 11 skoler «Pålegg 1 e). Kommunen skal kartlegge og iverksette tiltak i henhold til en tidfestet plan for å sikre at lærernes kontorarbeidsplasser er tilfredsstillende. Pålegget anses som oppfylt når kommunene har utarbeidet og dokumentert en tidfestet plan for å sikre at lærernes kontorarbeidsplasser er tilfredsstillende ved at de oppfyller minstenormen på 6 m2 eller dersom dette avvikes noe, at andre viktige miljøfaktorer er ivaretatt, slik at forholdene ved arbeidsplassen etter en totalvurdering fremstår som tilfredsstillende.» Det vedlegges en kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser ved de 11 første skolene i gruppe 1, samt en oversikt over en tidfestet tiltaksplan for når arbeidsplassene kan tilpasses. De øvrige skolers arbeidsplasser skal kartlegges i forbindelse med hovedkartleggingen av de øvrige 79 skolene. (se vedlegg 1) Vedlegg 9: Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser. «Pålegg 2. Ventilasjon. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt en plan for å sikre tilstrekkelig ventilasjon, bygget på en risikovurdering, der det tas hensyn til ansattes helseplager i forhold til tidsaspektet for større ventilasjonstiltak i skolene. Der det er Side 4 av 10

5 mulig å justere ventilasjonsanlegget og risikoforholdene tilsier det, må det utarbeides innreguleringsrapporter og foretas innregulering i tråd med behovet.» Viser til beskrevet risikovurdering under svar på påleggspunkt 1. Denne viser at forhold knyttet til ventilasjon inngår som en vesentlig del av problembildet, både knyttet til de bygningstekniske mangler som er avdekket ved den enkelte skoles ventilasjon, og til det de ansatte melder i helsekartleggingen. Planen for å sikre tilstrekkelig ventilasjon for de 11 første skolene, følger av handlingsplanen (vedlegg 6). De utførte strakstiltakene (vedlegg 7 og 8) viser de tiltak som allerede er iverksatt for å avhjelpe ventilasjonen inntil hovedtiltak kan iverksettes. Den igangsatte tilstandskartleggingen av de øvrige 76 skolene vil, sammen med allerede utført helsekartlegging ved skolene, munne ut i en konkret tiltaksplan for samtlige skoler, både på kort og lang sikt. Her vil forhold knyttet til ventilasjon være sentral. Arbeidstilsynet vil motta resultat av kartlegging, risikovurdering og prioriterte tiltak på kort og lang sikt, så snart disse foreligger. Alle planer må forankres både politisk og økonomisk før de kan oversendes. På grunn av tidligere beskrevne (tidligere svar fra oss av pkt 1.3 «Rapportering ventilasjon») utfordringer knyttet til innregulering av mange av de eksisterende ventilasjonsanleggene ved skolene, har Bergen kommune valgt å støtte seg på CO2-målinger da dette viser det faktiske luftskifte i målte rom i forhold til personbelastning. Dette også etter krav fra Etat for helsetjenester som setter en øvre grense på ppm for CO2. De rommene som er målt, er valgt ut i samråd med skolene og er de som i følge tilbakemelding er mest problematiske. Vedlegg 8 beskriver de tiltak som straks er blitt iverksatt ved den enkelte av de kartlagte skolene for å avhjelpe mangler ved ventilasjonen. For de skoler som har installert desentraliserte ventilasjonsanlegg (romaggregat) foreligger tekniske data med innreguleringsrapporter. Det vurderes som lite hensiktsmessig å foreta innregulering etter behovet og utarbeide innreguleringsrapporter på gamle ventilasjonsanlegg som uansett ikke vil tilfredsstille dagens krav. Bergen kommune har imidlertid gått inn for å optimalisere eksisterende ventilasjonsanlegg og varmestyring i påvente av permanent utbedring. Her vil resultat av CO2 og temperaturmålinger være førende for hvilke tiltak som iverksetter. Strakstiltakene som er iverksatt er vurdert utfra helt opplagte behov og etter beste evne sett i relasjon til registrerte helseplager. Bergen kommunes nye rutiner for HMSforvaltning av bygg vil bedre dette ytterligere. Det vises for øvrig til Arbeidstilsynets veileder nr 444 «Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen» under kapitlet «Analyse/måling av innemiljø der det foreligger problemer» hvor det inntas «Det er sjelden man kan peke på en faktor som årsak», så også gjelder dette for de kartlegginger av helseplager som er foretatt i bergens-skolene, selv om opplevelsen av dårlig luft peker seg særlig ut blant inneklimafaktorene i undersøkelsen. Det står også videre i veilederen: «måling av CO2 i lokaler med mange mennesker vil være en god indikator på om ventilasjonen fungerer tilfredsstillende.» Basert på Bergen kommunes kartlegging av helseplager blant de ansatte og de CO2-målinger som er utført, er ventilasjon/luftkvalitet et gjennomgående problem, men ventilasjon alene løser ikke nødvendigvis dette. Nytt balansert ventilasjonsanlegg må derfor sees i sammen med øvrige Side 5 av 10

6 nødvendige tiltak. Ikke minst fordi at en nyinstallasjon i eksisterende bygg ofte genererer omfattende bygningsmessige arbeider og logistikkutfordringer. «Pålegg 3 a). Vedlikeholdsstrategi/vedlikeholdsplaner. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt kopi av kommunens skriftlige vedlikeholdsstrategi og denne viser at personell med nødvendig fagkompetanse deltar i kartleggingen og utarbeidelse av planer.» Bergen kommune har foretatt en omorganisering av tidligere Bergen kommunal bygg (BKB) til Etat for eiendom og Etat for utbygging. Etat for eiendom vil ha ansvar for drift og vedlikehold. Det foregår en omorganisering av Byggteknisk avdeling som vil påvirke kapasitet, økonomi og kompetanse. Det er et omfattende vedlikeholdsetterslep som skal tas igjen og det krever strategiske planer for å systematisere dette, både på kort og på lengre sikt. Det systematiske vedlikeholdet må være en kontinuerlig prosess i en 4-års-syklus. Samtidig må det utføres løpende tiltak ved bygget av mindre og mer ad-hoc-karakter, som avdekkes ved de årlige gjennomganger av byggene. Vedlegg 10: Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg Vedlikeholdsstrategi. Årlig gjennomgang av byggene: Forvalter av bygget (Etat for eiendom) skal årlig gjennomføre såkalt HMS-leietakermøte for bl.a. statusgjennomgang av de respektive parters plikt til internkontroll. Medvirkning sikres ved at ansatte/verneombud deltar ved denne årlige gjennomgangen (se svar på påleggspunkt 4). Basert på gjennomgang og risikovurdering av åpne saker/avvik utarbeides det en vedlikeholdsplan og nødvendige tiltak iverksettes umiddelbart. Alternativt må saken registreres som behov og medtas ved neste hovedrevisjon. Forvalter forutsettes å være fagkyndig person. De årlige gjennomgangene vil starte opp umiddelbart og samkjøres med hovedkartleggingene. Hvert 4. år: Risiko og tilstandsbasert vedlikehold. Hvert 4. år skal det gjennomføres fullstendig tilstandsvurdering av det enkelte bygg. Til dette formål er det utarbeidet egen mal for tilstandsregistrering med risikobasert tilstandsplan. Malen, som nå er forbedret på inneklima, skal nyttes i den videre kartlegging. Dette vil være et godt og standardisert verktøy for tilstands- og tiltaksvurdering på bygningsdeler, også innenfor ulike HMS- og driftsrelaterte faktorer. Tilstandskartleggingen skal utføres av bygningskyndige fagfolk og kan kalles en hovedrevisjon. Her skal alle tenkelige forhold kartlegges for å ivareta en helhetlig eiendomsforvaltning. Malen muliggjør databasehåndtering i det kommunale FDVU-systemet BkBygg. De nødvendige bygningsmessige tiltak utføres i tråd med kartlagt behov. Bruker av bygget informeres om når tiltak kan forventes gjennomført etter planen hvert 4.år. Vedlegg 11: Tilstandsregistreringsmalen med risikobasert tiltaksplan. Side 6 av 10

7 Hvordan ivareta systematikken: Kommunens FDVU-system BkBygg er under utvikling og implementering. Målet er at hver skole sammen med driftsoperatøren melder inn avvik etter hvert som de oppstår. Systemet følges opp kontinuerlig. Arbeidstilsynet kan om ønskelig få systemet nærmere dokumentert når det er ferdigstilt. Systemet forventes å være i drift i løpet av 2013 og må samtidig sees i sammenheng med den omorganisering av Byggteknisk avdeling som pågår. Kontrollmodul i BkBygg: Kontrollmodulen består av kontrollområder (brann, elektro, inneklima mv) med tilhørende prosedyrer, sjekklister, frekvenser og ansvar som må gjennomføres i det respektive bygg. Ansvarlig vil få automatisk varsel når kontroll skal gjennomføres. Summen av alle rutiner på et bygg kalles Driftsplan hvor avvik fortløpende sendes byggansvarlig for vurdering av iverksettelse av korrigerende tiltak. Alternativt blir det en åpen sak som må drøftes i det årlige HMS-leietakermøte med tanke på videre håndtering. Det som gjenstår er datafangst og implementering. Vedlikeholdsmodul i BkBygg: Vedlikeholdsmodulen består av alle de parametre som benyttes i mal for tilstandsregistrering med risikobasert plan. Formålet med vedlikeholdsmodulen er å få kartlagt og systematisert de tiltak som skal gjennomføres som periodisk vedlikehold. Det gjenstår ennå noe arbeid før vedlikeholdsmodulen er i full drift, men det forventes å være på plass innen første halvdel av «Pålegg 3 b). Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt dokumentasjon på hvilke midlertidige tiltak som skal gjennomføres for å redusere konsekvensene i påvente av permanent utbedring basert på en risikovurdering.» Det vises i denne forbindelse til det som er beskrevet under svar på påleggspunkt 1) og til vedlegg 2 og 3 for så vidt gjelder den risikovurdering som er foretatt på bakgrunn av tilstandsvurderinger og de meldte helseplager ved de enkelte skoler. Arbeidstilsynet nevner Varden skole som eksempel: For Varden skole meldes det om helseplager relatert til prosentvis skår på mellom 20% og 30% etter Ørebro-modellen hvilket plasserer skolen i gruppe 2 av 4 grupper, der gruppe 4 er de skoler med høyest skår på meldte helseplager. Varden skole er bygningsteknisk kartlagt og enkelte utbedringer og praktiske tiltak er gjort. Se vedlegg 8 over strakstiltak. Etter planen skal elevene ved bygg C (der rehabiliteringen skal starte opp) flytte ut i erstatningspaviljonger når disse etter planen skal være på plass Side 7 av 10

8 5.november Se for øvrig vedlegg 7 for status og fremdrift på Varden skole og 13 andre skoler. De øvrige skoler er alle ennå ikke tilstandsvurdert bygningsmessig og følgelig er man så langt ikke konkret kjent med hvilke tiltak som er nødvendig å iverksette ved den enkelte skole. Arbeidstilsynet vil motta kartleggingsrapport på den enkelte skole etter hvert som de ferdigstilles, og en oversikt over hvilke tiltak som skal iverksettes. Å kartlegge alle 89 skolene, samt prioritere og finansiere alle tiltak/få bukt med vedlikeholdsetterslepet er en svært omfattende oppgave. Til sammenligning har Trondheim kommune brukt 10 år på å gjennomføre dette ( for 52 skoler). «Pålegg 4. Medvirkning. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt en bekreftelse på hvordan skoleeier har utarbeidet et system som sikrer at kartlegging og utarbeiding av vedlikeholdsplaner gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.» Det vises til svar på påleggspunkt 3 om Vedlikeholdsplan/vedlikeholdsstrategi og fremlagt plan for systematisk vedlikehold: «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg Vedlikeholdsstrategi» vedlegg 10. Det fremkommer av vedlikeholdsplanen at det årlig vil bli foretatt gjennomgang av bygget. Denne skal foretas sammen med bruker (rektor og evt. tillitsvalgt) og driftspersonell ved bygget, samt verneombud ved arbeidsplassen. Dette skal sikre medvirkning gjennom utforming, planlegging, gjennomføring og oppfølging av de tiltak som skal iverksettes, både på kort og lang sikt. Se planens punkt om medvirkning. I tillegg til Etat for eiendom sitt system for kartlegging og utarbeiding av vedlikeholdsplaner, har skolene et eget HMS-system som styres av «overordnet HMS-håndbok for Bergen kommune.» Håndboken er tidligere gitt Arbeidstilsynet. I denne sammenheng vises spesielt til verneombudsordningen (s.16-17), arbeidsmiljøgruppen (s. 18), arbeidsmiljøutvalgene (s ), systematisk HMS-arbeid i praksis (kap.5) og systemrevisjon (s. 64). Disse punktene relateres direkte til brukermedvirkning. Det fremkommer her at disse ordningene omfatter brukermedvirkning både når det gjelder utforming/planlegging, gjennomføring og oppfølgning., bla gjennom regelmessige vernerunder på arbeidsplassen. I den tilstandskartlegging som er gjort av de 11 første skolene har rektor, verneombud og representanter for andre ansatte vært invitert med i prosessen. Bruker har deltatt på møter, skaffet til veie informasjon underveis og kommet med innspill knyttet til ulike avvik. For disse 11 skolene har bruker imidlertid i liten grad vært delaktig i utarbeidelsen av vedlikeholdsplaner, Bakgrunnen for dette er at Bergen kommune i første omgang har måttet konsentrere arbeidet rundt strakstiltak. For de av skolene som skal rives er det ikke laget vedlikeholdsplaner utover strakstiltakene. For de av skolene der det foreligger konkrete planer for rehabilitering/ombygging som for blant annet Minde og Lyshovden har bruker medvirket i kartleggingsfase, prosjekteringsfase og bruker vil bli oppfordret til å medvirke i gjennomføringsfasen. For de resterende skolene har det på det nåværende tidspunkt ikke blitt Side 8 av 10

9 utarbeidet langsiktig vedlikeholdsplan. Men slik det fremkommer av vedlegg 5 (Informasjonsskriv) vil bruker ved rektor, verneombud og andre systematisk bli involvert i den videre kartleggingsprosessen og de planer som legges for den enkelte skole på kort og lang sikt. Hvem som har blitt tatt med på den enkelte skole, og hvordan, har variert fra skole til skole, som oftest ut fra hvilken tilnærming rektor har hatt til saken. I kartleggingsfasen har normalt rektor, verneombud, ledende renholder og driftspersonell deltatt. I noen tilfeller har andre fra skolen deltatt, eksempelvis avdelingsleder. For de av skolene hvor det foreligger konkrete planer for rehabilitering/ombygging har skolens ledelse i tillegg informert sine ansatte samt FAU underveis i prosessen, i noen tilfeller er det også holdt informasjonsmøter for FAU underveis i prosessen. «Pålegg 6. Kartlegging av helseplager ved bruk av BHT. Pålegget anses som oppfylt når Arbeidstilsynet har mottatt en risikovurdering basert på en kartlegging som er utført av blant annet Bedriftshelsetjenesten. Viser også til påleggspunkt 1 om at BHT skal bistå arbeidsgiver med risikovurderinger og tiltak.» I brev fra Arbeidstilsynet av er Arbeidstilsynet enig med Bergen kommune i at pålegget allerede må anses oppfylt. Se for øvrig redegjørelse under påleggspunkt 1). Dette punktet besvares derfor ikke. Vedlegg: 1. Plan for kartlegging 2. Risikovurdering av 11 skoler + Landås og Møhlenpris 3. Risikovurdering av de øvrige 76 skoler 4. Skjema for å melde om skader, sykdom og uønskede hendelser 5. Informasjonsskriv om tilstandskartlegging av skolebygg 6. Handlingsplan for 11 skoler vedtatt i Bergen bystyre Status og fremdrift ved skoler 8. Oversikt over gjennomførte strakstiltak for 11 skoler a) Strakstiltak 1 b) Strakstiltak 2 9. Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser 10. Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg vedlikeholdsstrategi 11. Tilstandsregistreringsmalen med risikobasert tiltaksplan Med vennlig hilsen Anne Marit Presterud Kommunaldirektør Side 9 av 10 Cecilie Abrahamsen Hovedverneombud

10 Side 10 av 10